Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Transkript

1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det oppstår et brudd at smertene kommer. Rundt knoklene våre er det en benhinne som er rik på nervefibre. Ved brudd vil denne benhinnen påvirkes og sende smerteimpulser til hjernen som registrerer og tolker smerteopplevelsen. De mest vanlige osteopootiske brudd finnes i håndledd, lårhals og ryggvirvler. Ved brudd i armer eller ben settes bruddet på plass og gipses eller opereres. Det holdes i ro mens det gror, og smertene forsvinner ofte raskt. Ryggbrudd kan ikke settes på plass og gror derfor feil sammen. Virvlene i ryggen er feste for muskulatur og står i forbindelse med hverandre gjennom flere småledd. Når det skjer et brudd i ryggen vil belastningen på muskelfester og ledd forandre seg. Dette fører til vedvarende gal belastning på ryggsøylen, og dermed spenninger i muskulatur og leddbånd som kan gi kroniske smerter og tretthetsfølelse. I noen tilfeller med flere sammenfallsbrudd i ryggen og tapt høyde, kan ribbena synke så langt ned som til hoftekammen. Dette kan bli både ubehagelig og smertefullt. Smerte kan mestres Kroniske smerter er smerter som varer lengre enn tre måneder og påvirker hele vår livssituasjon. Disse kan forklares som en kjedereaksjon eller som en smertespiral. 1. Kroniske smerter og muskelspenninger fører til tretthetsfølelse og utmattelse. 2. Utmattelse svekker vår evne til å håndtere daglige gjøremål og stress.

2 3. Stressnivået øker og humørforandringer oppstår (f. eks. sinne, håpløshet, frustrasjon og depresjon). 4. Depresjon vil påvirke fysisk og sosial aktivitet. 5. Sosial tilbakeholdenhet og mangel på aktivitet resulterer i økt depresjon og passivitet, som igjen fører til økte smerter. Denne kjedereaksjonen viser hvordan våre egne følelsesmessige reaksjoner kan påvirke hvordan vi reagerer på smerte. Det finnes råd som kan være til hjelp for å bryte kjedereaksjonen eller smertespiralen. Smertemestring bør omfatte både psykiske og fysiske hjelpetiltak. Fysiske hjelpetiltak Fysiske hjelpetiltak er f. eks. varmepakninger, støttebelte, massasje, øvelser og trening. Norsk Osteoporoseforening har forskjellige temaark som omhandler disse hjelpetiltakene. Dette temaarket skal fokusere på psykiske hjelpetiltak og hvordan osteoporoserammende kan takle sine egne følelsesmessige reaksjoner i smertespiralen. Psykiske hjelpetiltak En del av din smertemestring er først og fremst å ta eget ansvar, delta aktivt, samt tilpasse dine aktiviteter slik at du får en følelse av at smerte kan overvinnes og mestres. Det motarbeider håpløshet, depressive følelser og isoleringstendens som lett kan oppstå ved kronisk smerte. Når du leser dette temaarket må du love deg selv at du vurderer alle forslag nøye før du sier at dette ikke er noe for deg. 1. Godta smerten din Smertene vil være en del av hverdagen, og det er lettere å forholde seg til dem hvis du aksepterer at de er der. Selv om det er vanskelig, må du kanskje godta noe smerter, men ikke la smertene styre hverdagen din. Det finnes ingen vidunderbehandling som kan gi full helbredelse. Bruk heller positive krefter til å legge om daglige gjøremål om nødvendig. 2. Positiv holdning Prøv å ta fram og bygg på det positive i deg og rundt deg. Pass på at dagen har noen positive innslag. Det kan være å lese en god bok, ringe en venn, arbeide med et håndarbeid, hobby eller lignende. Aktivisering og positive opplevelser avleder oppmerksomheten fra smertene og over på noe positivt. Humør er også en viktig del av smertemestring. Latter frigjør endorfiner, et naturlig smertestillende hormon fra hjernen vår. Prøv

3 å få en god latter i hverdagen eller skap en situasjon som gir deg et nytt og positivt perspektiv. 3. Støtte fra andre Støttegruppe eller lokalforening: Det kan være deprimerende å føle at ingen rundt deg har forståelse for smertene du opplever. Men det finnes faktisk mange mennesker som vet nøyaktig hva du opplever, nettopp fordi de selv lider av det samme. I en støttegruppe/lokalforening kan du møte mennesker i samme situasjon og utveksle ideer/erfaringer om hvordan problemer kan løses. En støttegruppe/lokalforening vil hjelpe deg til å forstå at du ikke er alene! Ta kontakt med kommunen og forhør deg om det finnes et slikt tilbud der du bor. Familie og venner: Familie og venner kan også gi deg støtte og forståelse. Selv om de ikke fullt ut forstår hva du opplever, har de mulighet til å hjelpe deg med daglige gjøremål som du selv finner vanskelig (f.eks. støvsuging og klesvask). Her er det viktig å forklare dine nærmeste hva du kan og ikke kan gjøre selv. Andre: Hvis det finnes en frivillighetssentral i din kommune eller bydel, kan det være en idé å be om hjelp med matvareinnkjøp. Du kan også be butikkpersonell å hjelpe deg med å bære matvarer til bilen din eller spørre butikken om det er mulighet for å få levert matvarer hjem til deg. Om du alltid har vært uavhengig, kan det tenkes at du oppfatter det som et svakhetstegn å be andre om hjelp til dine gjøremål. Denne følelsen er viktig å komme over! 4. Sett deg realistiske mål Hvis du legger listen for høyt, blir du lett deprimert. Legger du listen for lavt, blir du stakkarslig. Så tenk eller skriv opp hva som er realistisk å få til på ulike områder som f.eks i forhold til husarbeid, fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter. Lag gjerne en plan over husarbeidet og fordel arbeidet jevnt utover uken. 5. Pass på ditt tempo De fleste er mest opplagte om formiddagen. Legg de arbeidsoppgavene du synes er mest slitsomme til denne tiden og ta regelmessige pauser. Når du kjenner at du begynner å bli sliten skal du avslutte. Sett av tid til avslapning og avkobling.

4 6. Avslapnings- og avspenningsmetoder Ryggbrudd kan føre til både muskulære og følelsemessige spenninger. Disse spenningene kan bli mindre plagsomme ved å bruke forskjellige avslapnings- og avspenningsmetoder (f. eks. avspenningsmusikk og pusteteknikk). Dette gir deg mulighet til å styre din egen smertemestring og motarbeide håpløsheten. En fysioterapeut kan lære deg dette. Det finnes også CD er med avspenningsprogram med veiledning som kan benyttes. Avspenning kan i de fleste tilfeller øke effekten av annen medisinsk/fysikalsk behandling. 7. Bruk smertestillende medisiner riktig Legg merke til at smertestillende medisiner kommer langt ned på listen ved smertemestring. Smertestillende bør være bare en del av din smertemestring. Bruk av sterke smertestillende (f.eks. Paralgin Forte eller morfin) kan være nødvendig og nyttig i korte perioder, men ikke over lange perioder. Smertestillende kan også brukes forebyggende. Hvis du skal ha besøk, gå i teater, ut å handle eller lignende hvor du vet du vil få smerter i ryggen, kan du ta smertestillende før du går. Det er viktig at du ikke isolerer deg selv om du har smerte. Isolasjon vil ofte forsterke opplevelsen av smertene og følelsen av håpløshet. Tenk på at sosial kontakt gir deg positive opplevelser og avleder smerten. Noen smertestillende medisiner har dessverre uheldige bivirkninger som det er viktig å vite om. De vanligste er svimmelhet som kan føre til fall, og forstoppelse som kan gi smerte og ubehag fra mage og tarm. 8. Søk hjelp hos helsepersonell Samarbeid med helsepersonell er svært viktig. De kan råde deg, men du er selv ansvarlig for din egen smertemestring. Oppsøk fagfolk som du kan snakke med og som ikke bagatelliserer dine smerter. Lær deg å be om det du føler du har behov for. Hjelp fra helsepersonell kan være: Lege: Ønsker du smertestillende behandling skal du diskutere valgmulighetene med legen. Få opplysning om bivirkninger og hvordan smertestillende midler reagerer sammen med andre medikamenter du tar. Din lege kan også henvise deg til andre profesjonelle helsearbeidere som kan hjelpe deg.

5 Fysioterapeut: Fysikalsk behandling kan øke styrke, bevegelighet og redusere smerte. Øvelser og trening hjelper ikke bare mot smerte, men det kan også redusere søvnløshet, depresjon og gi selvtillit. Råd og veiledning fra fysioterapeut kan være nyttig for å unngå feilbelastning av ryggen. I noen tilfeller kan fysioterapeuten også komme hjem til deg. Hvis du har vansker med å fortelle om problemene dine, kan du på forhånd notere på et ark det du gjerne vil ta opp. Ergoterapeut: Når det gjelder sikkerhet i hjemmet og vanskeligheter med daglige gjøremål, kan ergoterapeuten hjelpe deg. Ta kontakt med bydelen eller kommunen din om du vil ha ergoterapeuten hjem til deg. Apotekpersonell: Spør på apoteket etter reseptfrie smertestillende medisiner. Det finnes gel som og også kremer med kjølende effekt (f.eks. mentol og tigerbalsam) som kanskje kan dempe smertene dine. De åtte hjelpetiltakene som er nevnt her kan spille en sentral rolle i smertemestring og er en hjelp til å bryte «smertespiralen». Du får bedre kontroll over livet ditt og hverdagen blir bedre. Ivaretagelse av ryggen din må være et prioritert mål!