Tte,Tema. Tema: Pasienter med ryggbrudd. Sykepleietiltak i akutt fase. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Transkript

1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Pasienter med ryggbrudd. Sykepleietiltak i akutt fase Skjelettet er bygget opp av knokler. Det finnes to typer knokkelvev: Det ytre knokkelskallet som består av kompakt benvev og det mer porøse, svampete benvevet som går inn mot knokkelens hulrom. Det svampete benvevet består av et fint nettverk, og dette er mest utsatt for utvikling av osteoporose. Senere blir også de kompakte knoklene affisert. Ryggradens og ryggvirvlenes styrke er avhengig av det fine nettverket i svampete benvev. Ryggbrudd eller sammenfallsbrudd i ryggraden, oppstår ofte ved at pasienten løfter tunge ting, spesielt når overkroppen er i foroverbøyd eller vridd stilling. Bruddene fører til at en eller flere ryggvirvler blir presset sammen. Dette fører med seg høydetap, i enkelte tilfeller så uttalt som cm. Ofte ser man også en krumning av ryggraden. I de tilfellene der sammenfallet er stort, vil de indre organene bli presset sammen slik at magen buler ut. Ryggbrudd kan føre til akutt og kronisk smerte og nedsatt funksjonsevne. Dette temaarket skal ta for seg sykepleie til pasienter i de første tre månedene etter oppstått brudd. Problem Mål Tiltak Ryggsmerter Smertefri i hvile - Medikamentell smertelindring - Godt leie/skånsom forflytning - God sittestilling - Varme/kuldebehandling - Fysikalsk behandling (massasje/øvelser) - Informasjon Nedsatt appetitt som Opprettholde god - Små, hyppige måltider, rik på energi, følge av smerter/angst ernæringsstatus protein, kalsium og D-vitamin. - Kalsiumtilskudd og tran - Ved mistanke om dårlig ernæringsstatus må vekten kontrolleres jevnlig

2 Nedsatt væskeinntak pga Opprettholde væskebalanse l drikke/døgn Føre drikkeliste smerter og problemer med - Hjelpemidler, f.eks. dostol, toalettforå komme på toalettet høyer eller spissbekken. Obstipasjon pga. Forebygge obstipasjon - Fiberrik kost/regelmessige måltider immobilitet/nedsatt væske- - Tilstrekkelig væske (1-2 l/dag) inntak og smertestillende - Rask mobilisering medikamenter - Laksantia Nedsatt aktivitetsnivå pga. Forebygge nye brudd - Rask mobilisering smerter og redsel for nye brudd God balanse og muskelstyrke. - Øvelser Isolasjon Opprettholde sosialt nettverk - God smertelindring - Rask mobilisering Utrygghet/angst i forhold Trygghet - Informasjon til sykdom/fremtiden Tid til å svare på spørsmål I tillegg til de rent sykepleiefaglige oppgavene, har sykepleier ansvar for å identifisere pasientens behov for bistand fra annet helsepersonell, f.eks. lege, fysioterapeut og ergoterapeut, og å koordinere disse tverrfaglige tiltakene. PROBLEM: RYGGSMERTER Smerten fra bruddstedet beskrives ofte som dyp og intens. Den kan være intermitterende eller vedvarende, og forverres ved bevegelse og belastning av ryggen. I noen tilfeller opplever pasienten at smerten stråler frem mot magen. Denne akutte smerten kan vare i opptil åtte uker. Effektiv lindring av akutt smerte kan forhindre at den blir kronisk, og målet for smertelindringen i denne fasen er at pasienten er smertefri i hvile. Medikamentell smertelindring Man starter alltid forsøksvis med ikke-opioide analgetika, fortrinnsvis paracetamol eller salicylater, mg x 3 (maks. døgndose er 3000 mg). Dersom god effekt uteblir, forsøker man svakere eller middels sterke kombinasjonspreparater, f.eks. Paralgin Forte, Pinex Forte, Aporex eller Temgesic. (OBS De to sistnevnte er A-preparater). Vær oppmerksom på bivirkninger som døsighet og obstipasjon.

3 En del pasienter vil i akutt fase være avhengig av sterke opioider; morfin eller morfinlignende preparater, for å oppnå god smertelindring. Observer bivirkninger som kvalme, døsighet og obstipasjon. For alle preparatene gjelder at doseringen i akuttfasen er fast og ikke etter behov. Godt leie/skånsom forflytning Det er hensiktsmessig at pasienten holder sengen de første 1-3 døgnene etter bruddet. Forsøk å oppnå et leie hvor ryggsøylen ligger rett for å motvirke større feilstilling. Kroppen kan eventuelt støttes med puter under knær og flanke. Unngå brå bevegelser ved forflytning og bruk samme teknikk hver gang. (Se temaark om fysioterapitiltak til osteoporosepasienter i akuttfasen.) God sittestilling Dersom pasienten skal sitte, bør stolen gi god støtte i ryggen. Den må ikke være for lav. Det er viktig med en støttende pute i korsryggen. Kontakt eventuelt ergoterapeut for veiledning. Varme/kuldebehandling I tillegg til medikamentell smertebehandling, bør man forsøke alternative hjelpemidler. Noen pasienter finner mild varmebehandling ved varmeflaske eller varmepute lindrende. Andre kan ha god effekt av kuldepakninger. Hvis pasienten ligger hjemme kan en pose frosne erter inntullet i et kjøkkenhåndkle brukes til dette. Fysikalsk behandling Lett massasje kan redusere og lindre smertefulle muskelspasmer/- spenninger. Det kan også være hensiktsmessig å få veiledning av fysioterapeut for å innarbeide et øvelsesprogram. Fysioterapeut kan eventuelt ha nytte av temaark om fysioterapitiltak i akuttfasen. Alle pasienter med ryggbrudd, som er påvist ved røntgen, har krav på full dekning av fysikalsk behandling i inntil seks måneder etter mulig oppstart av slik behandling. Informasjon Informasjon om sykdommen er viktig for å forebygge angst og spenninger som kan føre til økt smerte og problemer med mobilisering i akuttfasen og kronisk smerte på sikt. Se forøvrig avsnitt vedr. utrygghet

4 PROBLEM: NEDSATT APPETITT Smerter gir nedsatt appetitt og vanskeliggjør tilbereding av mat for hjemmeboende pasienter. I tillegg kan ryggsøylen ha falt så mye sammen at det blir et press på indre organer, med liten magekapasitet og raskere metthetsfølelse som konsekvens. Det er viktig med hyppige, næringsrike og små måltider. Proteiner gjennom kjøtt, fisk, egg og melk fremmer bruddtilhelingen. Grovt brød, frukt og grønnsaker gir fiber og god tarmfunksjon. Inntak av tilstrekkelig kalsium og vitamin D styrker skjelettet. Gode kalsiumkilder er melk, gjerne i form av cultura eller kefir, yoghurt og gul ost. For kvinner etter overgangsalder anbefales et inntak på mg kalsium/dag. En del av dette dekkes gjennom kosten, men dersom du spiser lite kalsiumrik mat må du ta kalktilskudd som finnes som dosepulver/granulat, tyggetabletter, brusetabletter eller drasjerte tabletter. Vitamin-D-status hos eldre, spesielt de som bor på institusjon, er ofte dårlig. Det anbefales at alle eldre tar en barneskje tran daglig. Vitamin D finnes også i margarin og fet fisk. (For utfyllende informasjon, se egne temaark om kosthold, kalsium og vitamin D.) Ved dårlig ernæringsstatus må vekten kontrolleres jevnlig. Dersom personen er unvervektig bør det tilbys beriking av maten, ønskekost eller energidrikk. PROBLEM: NEDSATT VÆSKEINNTAK Pasienten bør oppmuntres til å drikke 1-2 l/døgn. Ønsket om å unngå smertefulle toalettbesøk kan føre til at pasienten drikker minimalt. Det er viktig med god og riktig hjelp ved forflytning. Toalettforhøyer, dostol eller spissbekken kan være til hjelp. Dersom pasienten skal trilles på toalettet, unngå brå bevegelser over dørterskler! Før drikkeliste ved behov. PROBLEM: OBSTIPASJON Nedsatt væskeinntak, immobilitet og smertestillende medikamenter er faktorer som hver for seg kan føre til obstipasjon. Det bør derfor igangsettes obstipasjons-profylakse på alle pasienter med kompresjonsfrakturer i akutt fase. I tillegg til fiberrik kost, tilstrekkelig væske og rask mobilisering, anbefales laksantia i form av et romoppfyllende middel (f.eks. linfrø rørt ut i yoghurt eller laktulose). Dersom dette ikke har tilstrekkelig effekt, kan midler med sekretorisk stimulerende effekt, f.eks. Pursennid, Senokot, Dulcolax eller Toilax, benyttes i en begrenset periode, eventuelt i kombinasjon med romoppfyllende medikament.

5 PROBLEM: NEDSATT AKTIVITETSNIVÅ Smerter og redsel for nye brudd kan føre til nedsatt aktivitetsnivå. Det er viktig å oppmuntre til aktivitet og å opplyse om viktigheten av å vedlikeholde muskelstyrke, balanse og koordinasjon og forhindre økt tap av knokkelvev. Et smertestillende medikament profylaktisk før opptrening kan være til hjelp. I de første ukene etter et ryggbrudd kan pasienten være svært smertepreget. Etter 6-8 uker er bruddet grodd, og opptreningen går som regel lettere. Etterhvert vil spaserturer være en god form for trening, og opplevelsen ved å komme ut kan ta tankene bort fra smertene. Mange finner at et støttebelte gir trygghet og lindring når man er i aktivitet. Det finnes en rekke enkle øvelser man kan gjøre hjemme (se temaark om fysioterapitiltak i akuttfasen samt Øvelser ). Pasienten kan finne fram til de øvelsene hun liker best og gjøre 4-5 av disse hver dag. PROBLEM: ISOLASJON Det er viktig at pasienten opprettholder sitt sosiale nettverk. God smertelindring og opptrening kan medvirke til at pasienten blir trygg på og får overskudd til å ta opp tidligere aktiviteter. I tillegg vil mange ha god nytte av pårørende, naboer eller frivillige som kan tre støttende til. Mange synes det er vanskelig å be om hjelp. Det er viktig at pårørende er informert om sykdommen, og det anbefales at sykepleier innkaller til en samtale hvor det blir gitt informasjon om sykdommen, behandling og konsekvenser for pasientens hverdag. PROBLEM: UTRYGGHET For pasienter som opplever sitt første ryggbrudd, kommer ofte sykdommen som et sjokk. Det er ikke uvanlig at noen kan ha forestillinger om at skjelettet kommer til å smuldre bort. Det er viktig å gi god og saklig informasjon om hva som har skjedd med ryggsøylen, og hva som bør gjøres for å forebygge nye brudd. Sykepleier må sette av tid til samtale med pasienten tidlig i sykdomsforløpet og gjøre avtale om oppfølgingssamtale etter en tid. Det er lurt å be pasienten skrive ned spørsmål etterhvert som de dukker opp. Norsk Osteoporoseforbund har utarbeidet en rekke temaark med informasjon om aktuelle temaer som kan være nyttig i forbindelse med slike samtaler.