Vurdering av gjennomføring av tiltak for å oppnå universell utforming

Transkript

1 Bjørgvin fengsel gjennomføring av universell utforming Side 1 Bjørgvin fengsel Vurdering av gjennomføring av tiltak for å oppnå universell utforming NB! Omarbeidet rapport

2 Bjørgvin fengsel gjennomføring av universell utforming Side 2 Innhold 1 Utgangspunkt og bruk av denne rapporten Førstegangsregistrering er gjennomført Denne rapporten: Vurdere hva som bør gjennomføres Oppfølging av denne rapporten Universell utforming i et fengsel Typer arealer i et fengsel og arealenes krav til universell utforming De viktigste kravene Forhold som kan gjøre at det er aktuelt med dispensasjon Generelt Noen typiske situasjoner hvor dispensasjon er aktuelt Hovedtrekk i dagens utforming og igangsatte planer Hovedtrekk Dagens situasjon for funksjonshemmede Planer Vurdering av tiltak i de enkelte bygg Generelt om vurderingene Utendørs Bygg D Bygg J Bygg K Bygg L Samlet vurdering Oppsummering Vurderinger innspill til videre arbeid Utførelse av løsningene Prioritering av tiltak... 18

3 Bjørgvin fengsel gjennomføring av universell utforming Side 3 1 Utgangspunkt og bruk av denne rapporten 1.1 Førstegangsregistrering er gjennomført Det er gjennomført registrering av universell utforming i fengslet ved bruk av Bygg for alle (BFA). Alle bygningselementer og utearealer som brukes til ferdsel er registrert. Det er videre registrert en rekke forslag til tiltak for å oppnå universell utforming der hvor det er registrert et avvik mellom dagens situasjon og krav til universell utforming slik krav til nybygging er formulert i TEK Prosedyren ved førstegangsregistrering med BFA er slik at alle mulige tiltak skal identifiseres og tiltakene skal registreres. Eventuelle problemer knyttet til gjennomføring skal drøftes senere. Det vises til rapport av 15. september 2011 fra Asplan Viak. 1.2 Denne rapporten: Vurdere hva som bør gjennomføres Arbeidet videre nå er å vurdere om alle tiltakene bør gjennomføres, eller om en skal velge å dispensere fra kravene. Årsaker til ikke å gjennomføre kan for eksempel være at utformingen er så nær opptil kravene at brukbarheten kan anses som tilfredsstillende, eller at det er forhold knyttet til kostnader, sikkerhet, bruk av bygget eller antikvariske verdier som gjør det vanskelig å gjennomføre tiltakene fullt ut. Dersom et foreslått tiltak blir kvittert ut med dispensasjon, skal det gå fram av registreringen i BFA hva som er lagt til grunn for at dette skal være etterprøvbart. Det må videre vurderes hvilke tiltak som haster mest. Det vil si at det bør angis en prioritering av tiltakene som skal gjennomføres. 1.3 Oppfølging av denne rapporten Forslag til hvilke tiltak som ikke bør gjennomføres (dispensasjon) drøftes med Statsbygg på grunnlag av denne rapporten og begrunnelsen for ikke å gjennomføre lastes inn i feltet for Dispensasjon i det enkelte tiltak som er registrert i Bygg for alle. Det vil si at tiltakene som da står igjen i Bygg for alle er de som er anbefalt gjennomført for at byggene skal oppnå universell utforming. Rapporten gir videre innspill til arbeidet med å prosjektere tiltakene og til mulig prioritering dersom ikke alle tiltakene kan gjennomføres samtidig.

4 Bjørgvin fengsel gjennomføring av universell utforming Side 4 2 Universell utforming i et fengsel 2.1 Typer arealer i et fengsel og arealenes krav til universell utforming Når en skal vurdere universell utforming i et fengsel er det hensiktsmessig å skille mellom fire kategorier: Publikumsarealer Fellesfunksjoner for innsatte Arealer for ansatte Celler Dette er besøksfunksjoner for publikum, som besøksrom, kapell og vaktrom samt forbindelser til disse funksjonene fra parkering eller offentlig vei utenfor området. For disse arealene er kravene som for andre publikumsareal i TEK Det må presiseres at publikumsareal her er knyttet til funksjonen disse arealene har i et fengsel. Dette er ikke det samme som publikumsareal i TEK, som omfatter mer (bla arealer for innsatte som også er publikum ). Dette er rom som kantine/kafe, bibliotek, undervisningsrom, helsetjeneste, verksted, treningsrom og gymsal samt forbindelsene til disse, både utendørs og innendørs. I utgangspunktet vurderer en disse arealene også med utgangspunkt i kravene til publikumsarealer i TEK 2010, men i et fengsel kan det være aktuelt å akseptere en utforming som kan kreve assistanse, siden det alltid vil være fengselsbetjenter til stede som kan assistere. Dette er arealer som benyttes av administrasjonen i fengselet og av fengselsbetjentene. Arealene for administrasjonen vurderes etter TEK 2010, men ved vurdering v oppgradering av eksisterende arealer som bare benyttes av fengselsbetjeningen kan legge til grunn at alle har god funksjonsevne siden dette er et krav som stilles til de som skal arbeide her. (ved nybygging legges TEK 2010 til grunn). Dersom en vurderer funksjoner det er mange av (for eksempel kontorer) er det tilstrekkelig at 10 % har universell utforming. Ikke alle celler behøver å ha universell utforming. Men det er behov for noen celler tilpasset mennesker med redusert bevegelsesevne, redusert syn og redusert hørsel. De førstnevnte må ha tilstrekkelig plass for bruk av rullestol med tilhørende WC og dusj. For mennesker med nedsatt syn er tydelig merking, skilting med taktile skilt og punktskrift samt god belysning og gode kontraster i omgivelsene viktig. For mennesker med nedsatt hørsel er det nødvendig med utstyr for å bli varslet med lyssignal/vibrering ved brannalarm. 2.2 De viktigste kravene Det vises til TEK 2010 og kravene gjentas ikke her. Det er i utgangspunktet tre hovedgrupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne: Mennesker med nedsatt bevegelsesevne Dette er mennesker som har gangproblemer, som bruker rullestol eller andre hjelpemidler, eller som har andre former for redusert bevegelsesevne. Rullestol er i hovedsak dimensjonerende for behovene, som består i behov for plass til bevegelse, rekkehøyde tilpasset personer i rullestol, kortest mulig avstander og heis eller ramper for å klare høydeforskjeller.

5 Bjørgvin fengsel gjennomføring av universell utforming Side 5 Mennesker med nedsatt orienteringsevne Dette omfatter redusert syn, hørsel og forståelsesevne. Gode belysning og god skilting, taktile skilt og følbare forbindelseslinjer er sentralt i utforming for mennesker med nedsatt syn. For mennesker med nedsatt hørsel er blant annet utstyr som forsterker lyd sentralt. Her er det viktig å nevne at i et fengsel vil det være mange rom hvor det skal føres samtaler som utenforstående ikke skal kunne høre. Da kan en ikke bruke teleslynge, som kan avlyttes utenfor rommet. En må bruke IR-anlegg eller lignende løsninger. For mennesker med redusert forståelsesevne er god og enkel skilting, systematisk fargesetting av funksjoner og bruk av symboler i stedet for tekst ved skilting viktig. Det sistnevnte er også hensiktsmessig for de som ikke har norsk som morsmål. Mennesker med allergier Dette er mennesker med redusert toleranse for stoffer i miljøet. Det forutsettes at alle celler og fellesarealer er utformet uten allergifremkallende tepper, planter eller annen materialbruk. Utendørs er det en del planter og treslag som bør unngås der hvor mennesker oppholder seg. 2.3 Forhold som kan gjøre at det er aktuelt med dispensasjon Generelt Utgangspunktet er som nevnt TEK Men det er aktuelt å foreslå ikke å gjennomføre tiltak for å oppnå kravene etter TEK 2010 i noen situasjoner: Når avvikene er små og en kan dokumentere at brukbarheten vil være tilfredsstillende. Dette gjelder krav til rekkehøyde, plass i dører osv. hvor det kan være litt å gå på i TEK 2010 kravene. Det kan bli trangt og kanskje upraktisk for enkelte, men ikke så trangt at noen stenges ute. Når det er sannsynlig at det er enkelt å få assistanse. Når tiltak som gir full likestilling i bruk er betydelig mer kostbare og omfattende enn tiltak for å sikre tilgjengelighet, dog ikke på en likestilt måte. Å akseptere bruk av en sideinngang er et typisk eksempel. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å gjennomføre enkle tiltak først, mens en venter til senere med de optimale (og ofte mer kostbare) tiltakene Noen typiske situasjoner hvor dispensasjon er aktuelt En del av avvikene er ansett som små, og tiltakene anbefales ikke gjennomført med mindre det likevel skal gjennomføres andre tiltak som er slik at endringen kan inngå i disse. Dette gjelder: Plassering av brytere og stikkontakter som er nesten riktig plassert. Vi vet at rekkevidde fra rullestol er fra ca. 500 cm til ca mm over gulvet. Plasseringer som er innenfor dette, men utenfor kravet i TEK på mm over gulvet. Slike tiltak anbefales derfor ikke gjennomført med mindre bryterne likevel skal flyttes. Brytere som bare forutsettes betjent av ansatte forutsettes heller ikke flyttet, heller ikke om de er utenfor de målene som er angitt over. Behov for dørpumper i arealer for innsatte trenger en bare å dekke der hvor innsatte skal bevege seg alene. I fellesarealene vil det være betjenter som kan assistere.(i arealene for publikum må kravene tilfredsstilles). Bredder i dører vurderes i hvert enkelt tilfelle. Hvis det bare mangler 3 4 cm på kravet på 86 cm, vil utformingen kunne brukes av alle også i rullestol, og den kan opprettholdes hvis det ikke er mye gangtrafikk.

6 Bjørgvin fengsel gjennomføring av universell utforming Side 6 Behov for visuell brannalarm er i tidligere rapport foreslått ved bruk av blinkende lyspunkter, men kan tenkes løst med en varsler som den hørselshemmede har med seg. Statsbygg har tiltak under utprøving. 3 Hovedtrekk i dagens utforming og igangsatte planer 3.1 Hovedtrekk Eiendommen består av fem bygninger med interne forbindelser og parkeringsplasser som er utenfor porten. Deler av J-bygget leies ut til kommunen (svømmehall). Denne delen av bygget er ikke med i registreringen av universell utforming. Bygg E er heller ikke registrert, siden det skal totalrenoveres i et eget prosjekt. D bygget er administrasjonsbygningen og inneholder bl.a. administrasjon, mottak, helsestasjon, bibliotek og undervisningsrom. Førstnevnte er areal for ansatte, mens de andre funksjonene er fellesfunksjoner for innsatte. Den delen av J bygget som disponeres av Kriminalomsorgen inneholder gymsal og besøksrom. Førstnevnte er fellesareal for innsatte, mens sistnevnte er publikumsareal. K bygget er fengselets hovedbygg og inneholder celler for innsatte, kapell i underetasjen, kantine, kiosk, garderober for ansatte og vaktrom. Kapell og kiosk(?) er publikumsarealer, mens kantine er fellesrom for innsatte. L bygget inneholder celler for innsatte, stue, kantine og verksted og treningsrom for innsatte i kjelleretasjen. Stue, kantine, treningsrom og verksted er fellesrom for innsatte. Bygget har ikke publikumsarealer. 3.2 Dagens situasjon for funksjonshemmede Bjørgvin fengsel er dårlig tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Viktige punkter som er felles for byggene er følgende: Det mangler oppmerkede HC-parkeringsplasser. Det mangler sammenhengende skiltsystem/informasjon både utendørs og i de enkelte bygg. Veiene mellom byggene har tilfredsstillende stigning og bredde, men det er lange avstander mellom byggene. Ingen av byggene har heis, og en del brukere får således ikke tilgang til de funksjonene som er i 2. etasje. Bare ett av byggene har HC-toalett (bygg K). Ingen av byggene har tiltak for syns- eller hørselshemmede. Det ble klaget på dårlig inneklima ved befaringen (rapport Asplan ). D bygget har mange av tilbudene i 2 etasje (blant annet undervisning). Disse tilbudene er ikke tilgjengelige for bevegelseshemmede. K bygget har ikke heis og underetasjen (blant annet kapell) har kun atkomst utvendig via terreng for rullestolbrukere. Dette gir ikke likeverdige forhold for alle brukere, bevegelseshemmede må ta lang

7 Bjørgvin fengsel gjennomføring av universell utforming Side 7 omvei utendørs. Det er under planlegging to celler med universell utforming i K bygget med hovedvekt på rullestolbrukere. L bygget har celler i 2. etasje (ikke heis). Det er ikke tenkt etablert celler med universell utforming i dette bygget i følge kriminalomsorgen. Fellesarealene i første etasje er tilgjengelige med unntak av at bygget ikke har HC-WC (vanskelig å komme inn med rullestol via eksisterende rampe- repos utenfor inngangsdør for lite) Det er treningsrom og verksteder (fellesarealer for innsatte) i underetasje av L bygget- tilgang er via utvendig inngang med noe bratt atkomst. J bygget er kun i en etasje og det er enkel og trinnfri atkomst fra terreng utenfor. 3.3 Planer D bygget er i dårligst bygningsmessig tilstand av byggene. Det er i gang en kartlegging på tilstand og kostnadskalkyle vil vise om en eventuelt vil rive bygget og bygge nytt eller rehabilitere det eksisterende bygget. Dette vil påvirke tiltak og en må avvente denne avgjørelsen før større tiltak blir gjort. K-bygget planlegges oppgradert med to celler med universell utforming.

8 Bjørgvin fengsel gjennomføring av universell utforming Side 8 4 Vurdering av tiltak i de enkelte bygg 4.1 Generelt om vurderingene For hvert bygg er foreslåtte tiltak fra registreringen listet opp og kommentert stikkordsmessig. Kostnadene er fordelt på publikumsarealer, arealer for ansatte og fellesarealer for innsatte. Kostnader til å etablere celler med universell utforming er ikke med i registreringene (det vil si at dette ikke er tatt med som tiltak ved førstegangsregistrering med BFA). Inndelingen av arealene i de tre kategoriene (+ celler som er med i tabellen) gir føringer for vurdering av eventuell dispensasjon ut fra begrunnelsene som er omtalt i avsnitt Utendørs Dette omfatter gangveier mellom bygget og fra porten, samt parkeringsplasser. Det er felles parkeringsplass utenfor fengselsporten. Det er i dag ingen oppmerkede HC parkeringsplasser på fengselets parkeringsplass. Det er krav om minst 2 oppmerkede HC parkeringsplasser. Det er dårlig og mangelfull skilting i hele området utendørs, på/til bygg og inne i alle byggene. Dette gir vanskelig orientering for alle brukere, men spesielt for syns- og orienteringshemmede. Det bør lages ett felles nytt skiltsystem for anlegget (utendørs og innendørs i alle byggene) med tydelig tekst, gode kontraster og taktile markeringer. Tiltak Det er behov for å merke opp 2 HC-parkeringsplasser. Kostnaden er beregnet til kroner (tiltak 21599). Det er videre anslått til utendørs skiltsystem (tiltak 22033). Disse tiltakene var i utgangspunktet registrert i tilknytning til bygg D, men er tatt ut her, siden de gjelder hele området. Tiltakene utendørs beløper seg altså til kroner.

9 Bjørgvin fengsel gjennomføring av universell utforming Side Bygg D Bygget har arealer for innsatte og ansatte i begge etasjer. Det er her ikke forsøkt å skille tiltakene mellom disse funksjonene. Alle tiltak er ført opp under innsatte. Tiltak Kostnader Tiltak gjelder ID Kort beskrivelse Kommentar Reg. i BFA Disp. Publikum Innsatte Ansatte Fjerne askebegre 0 0 Etablere 2 HC toaletter Ommøblering ved dør Dørterskel Dørterskel Markering av glassdører Gjelder alle glassdører Etablere heis Visuell brannalarm - Statsbygg vurderer/prøver ut varsling via punkter feks mobiltelefon. Avventes Kontrast 16 dører Prioritere dører i kommunikasjonsveier og til fellesrom Flytte 16 lysbrytere Vurderes som ikke nødvendig, se punkt Automatisk Prioritere dører i kommunikasjonveier og til fellesrom. NB- skal alle ha tilgang til disse døråpner - 6 dører rommene? Mobilt teleslyngeanlegg Nytt skiltsystem Flytte stikkontakter Teleslynge i skranke, rom D1122 Ommøblering ved skranke, rom D Teleslynge i skranke, rom D1136 Automatisk døråpner - dør til mottakelsesrom Flytte brannslukkingsutstyr Automatisk døråpner - dør til HCWC, rom D1117 Automatisk døråpner - dør til møterom D2131 Automatisk døråpner - dør til terapirom, D 1134 Ny rampe til inngangen Belysning inngang til mottaksavdelingen Ny dør i korridor til adm.fløy D2137 Blende vindu motlys i D2137 Vurderes som ikke nødvendig, se punkt Har doblet anslaget pga. av antatt behov for IR-anlegg. Nødvendig? Blir alltid fulgt av politi til dette rommet? Det er registrert at det ikke finnes tilfredsstillende HC WC i dette huset.., derfor ikke nødvendig med aut døråpner til dette rommet- heller til nytt HC WC? Nødvendig? En blir fulgt til terapirom? Tiltaket gjentas under-fjernes her

10 Bjørgvin fengsel gjennomføring av universell utforming Side 10 Tiltak Kostnader Tiltak gjelder ID Kort beskrivelse Kommentar Reg. i BFA Disp. Publikum Innsatte Ansatte Håndlist til rampe i Håndlister på begge sider av rampe i hovedinngang høyder Vurdert at eksisterende rampe er god nok. Ny rampe til Holder nesten kravene. Beholdes, men det hovedinngang trengs håndlister på begge sider i 2 høyder Ommøblere undervisningsrom 0 0 Håndlist i hovedtrapp Merking av trappeneser Hovedtrapp - tette rekkverk Utvide eller etablere ny gangatkomst Tabell 1 Oppsummering og vurdering bygg D Denne ble på befaring vurdert som tilfredsstillende både i bredde, stigning og møteplasser Sum Det er altså foreslått tiltak for ca. 1,5 millioner kroner. De dispensasjoner som foreslås reduserer omfanget med kroner. De mest kostnadskrevende tiltakene er heis, HC-toaletter, dørpumper og skilting. Ved vurdering av tiltakene har vi notert følgende: Dagens rampe er noe for bratt og den mangler håndlister i to høyder på begge sider. Stigningen på rampen er på 8,6 % og lengden 3,5 meter. (8,3 % og lengde 3 m hadde vært i samsvar med TEK). Dette vurderes som så tett opptil kravene i TEK at det ikke trengs å lage ny rampe med slakere stigning. Men rampen bør få håndlist i to høyder på begge sider av rampen. Reposet utenfor døren er stort nok etter TEK. Dør er for tung og bør få automatisk døråpner. Det er noe dårlig kontrast mellom inngangsdør og omliggende vegg. Derfor bør inngangspartiet markeres bedre ved å male lister rundt dør eller dørblad. Mange av tilbudene er i 2 etasje (bla undervisning), som kun kan nås via trapp, så heis er spesielt viktig i dette bygget. Bygget inneholder viktige fellesarealer for innsatte og HC toaletter i hver etasje bør etableres og prioriteres. Det er foreslått å fjerne/eliminere 5 dørterskler, markere 6 glassdører og forslag om 6 automatiske døråpnere. Teleslyngeanlegg er spesielt viktig i D bygget der det foregår undervisning, ved skranke i bibliotek og i vaktskranke. (besøksrom, stue, kantine?)

11 Bjørgvin fengsel gjennomføring av universell utforming Side Bygg J Kriminalomsorgen benytter bare deler av bygg J. Bygget har viktige publikumsarealer ved at det har besøksrom som er en sentral funksjon både for besøkende og innsatte. Tiltak Bygg J Kostnader Tiltak gjelder Reg. i ID Kort beskrivelse Kommentar BFA Disp. Publikum Innsatte Ansatte Bare en inngang bruk av fengslet så kun en avskrapningslist. NB dagens avskrapingsrist en del av dagens rampe som anbefales laget på nytt- så ikke eget tiltak-en del av den nye rampen nye avskrapningsrister Nytt HC-toalett Fjerne 4 dørterskler Visuell brannalarm, 6 Statsbygg vurderer/prøver ut varsling via punkter feks mobiltelefon. avventes ? Vurderes som ikke nødvendig, se punkt Flytte 5 lysbrytere dørpumper prioritere inngangsdør og dører i kommunikasjonsveier i del av bygget som brukes av fengselet Nytt skiltsystem bare en del av bygget i bruk av fengslet - anslås til mindre sum Flytte 5 stikkontakter Vurderes som ikke nødvendig, se punkt Dørpumpe - dør til gymsal Automatisk døråpner Rampe til inngang Ny rampe kan være uten rekkverk og håndlister, er kun mindre høydeforskjell mellom terreng og inngang. Men ny skrårampe med flatt repos foran inngangsdør bør etableres Dørpumpe til korridor Etablere rampe til korridor, rom 142 Pga høy terskel? Etablere lav knaggrekke og omlakkere innredning. Prioritere knaggrekke Ommøblere og montere garderobeskap for rullestolbruker Fjerne aksebebegre ved hovedinngang. 0 0 Tiltaket ikke nødvendig. Det er allerede Bygge overdekning stort tak-overdekning over den inngangen som viser fengselet bruker (inngang til inngangspartiet. besøksrom/gymsal) Sum Tabell 2 Oppsummering og vurdering bygg J. Her er det mest publikumsareal. Nytt HC-toalett er det mest kostnadskrevende tiltaket. Følgende er notert om tiltakene: Det er trinnfri atkomst direkte fra terreng til lokalene. Det er ett skråplan fra terreng til inngangsdør med slak stigning men det er ikke flatt repos foran inngangsdør. Dette kan gjøre det vanskelig for en rullestolbruker å åpne døren ved egen hjelp. Derfor bør døren få automatisk døråpner. Det er viktig at bryter til denne plasseres lett tilgjengelig.

12 Bjørgvin fengsel gjennomføring av universell utforming Side 12 Det må etableres HC toalett i lokalene som disponeres av fengselet i J bygget og i nærheten av besøksrom.

13 Bjørgvin fengsel gjennomføring av universell utforming Side Bygg K Bygg K er fengselet hovedbygg med celler, kapell, kantine, kiosk, garderober for ansatte og vaktrom. Tiltak Bygg K Kostnader Tiltak gjelder Reg. i ID Kort beskrivelse Kommentar BFA Disp. Publikum Innsatte Ansatte Ominnredning HCtoalett Det er kun snakk om å flytte utstyr - for høy kostnad satt? ? Kontrast til korridor K Kontrast til korridor K Kontrast til korridor k Kontrast til korridor k Fjerne askebegre (3) nye HC-toalett Er det nødvendig med 2 nye HC toaletter når det allerede finnes ett OK HC toalett i 1 etg? Krav om ett HC toalett i hver etasje- derfor kun behov for 1 stk nytt i underetg. Eller er avstandene i bygget for lange? Oppgradere belysning punkter Flytte 12 lysbrytere Vurderes som ikke nødvendig, se punkt Flytte 8 stikkontakter Vurderes som ikke nødvendig, se punkt Fjerne 6 terskler Fjerne 4 terskler Installere heis Visuell brannalarm punkter Statsbygg vurderer/prøver ut varsling via feks mobiltelefon. Avventes Male 10 dørblader med økt kontrast Ommøblering for å få sideplass til dør Nytt skiltsystem Kostnadene er knyttet til publikumsarealene Mobilt teleslyngeanlegg belysningspunkter over benk for servering K Ny benk for servering Høyden på den eksisterende disken ble på siste befaring målt til 87 cm. Dette er innenfor akseptabel grense og derfor ikke nødvendig med tiltak Bygge om skranke til kiosk i K1016 Disken har høyde på 1000 mm. Dette er ikke ideelt, men anses tilstrekkelig lavt for å kunne brukes for de fleste i rullestol Ny dør til herregarderobe K eksisterende dør er 710 mm. Ny dør til K0142. Eksisterende dør er mm. Garderoben er ikke stor nok for rullestol og derfor ikke noe poeng i å skifte til bredere dør-ny tilgjengelig garderobe anbefales førstvurderes annet sted? Utsettes til evnt ansatt i rullestol? Usikker om kontor egnet for rullestolbruker Ny dør til hovedtrapp K 1161, bredde nå er 800 mm, tersker er mm ikke behov for bred dør inn til trapp-rullestol skal ikke inn til trapp Døråpner til korridor k Dør i korridor K Bredde er 800 mm Dør til vindfang k1101, bredde er 900 Hvorfor satt så høyt for en ny dør? andre steder

14 Bjørgvin fengsel gjennomføring av universell utforming Side 14 Tiltak Bygg K Kostnader Tiltak gjelder Reg. i ID Kort beskrivelse Kommentar BFA Disp. Publikum Innsatte Ansatte mm, høyde er 1900 mm. Utvide herregarderobe med tilhørende HC WC Vurderes flyttet annet sted? Fjerne askebegre (3) Flytte ringeklokke høyde er 1500mm Eksisterende rampe har ikke nødvendig flatt repos utenfor inngangsdør- Stigning ok. Men Etablere kontrastmarkering i rampe til inngang? ny rampe anbefales slik at repos etableres. Automatisk døråpner anbefales da området utenfor dør en trangt. NYE tiltak? Fjerne blending i korridor K Fjerne blending i korridor K Nye bord og omorganisering av møblering i matsal Nødvendig med alle bord nye? Høyde på luke ble målt til 90 cm høyde- Bygge om/senke luke innenfor det akseptable og derfor ikke til vaktrom anbefalt tiltak Ommølblere kapell rom K Ommøbler elunsjrom, K Ommøblere stue, K nye lyspunkter i hovedtrapp K1161 Nødvendig? Håndlist i hovedtrapp Håndlister I to høyder på begge sider av trapp Markering i hovedtrapp tiltak står dobbelt opp/x Fjerne vegetasjon i forbindelse til bygg K tiltak står dobbelt opp/x Tabell 3 Oppsummering og vurdering bygg K. Det er beregnet et behov på ca. 1,6 millioner kroner til tiltakene, hvorav nesten halvparten er knyttet til publikumsarealer. Følgende er notert om tiltakene: Dagens rampe har slak stigning, men den mangler horisontalt repos foran inngang. Derfor er det vanskelig/ikke mulig for rullestolbruker å åpne inngangsdøren ved egen hjelp. Rampen må derfor lages på nytt med tilfredsstillende repos foran dør. Døren har god kontrast til omliggende vegg og er lett å få øye på ved nytt takoverbygg. Ringeklokke ved dør er for høyt plassert og bør flyttes lavere. K bygget er planlagt med UU celler og det blir derfor viktig med heis for lik deltakelse/bruk av bygget. I tillegg er det kapell i underetasjen som skal kunne brukes av alle, også besøkende. Det er også garderober for ansatte i kjelleretasjen. Underetasje er tilgjengelig via inngang utenfra, men dette gir ikke likeverdige forhold for alle. Heis vil gi likeverdige forhold for alle. 10 stk dørterskler fjernes/elimineres, 2 nye bredere dører Det er dårlig belysning som bør utbedres (tiltak 22006). Noen steder kan det skiftes til bedre pærer/lysstoffrør, mens andre steder må det inn ny armatur.

15 Bjørgvin fengsel gjennomføring av universell utforming Side Bygg L Bygget har celler, stue, kantine, verksted og trimrom. Bygget er ikke tenkt brukt for rullestolbrukere ifølge Kriminalomsorgen. Det er treningsrom og verksteder i underetasje av L bygget- tilgang er via utvendig inngang (denne må gjøres slakere for å bli lettere tilgjengelig for rullestolbrukere). Tiltak Bygg L Kostnader Tiltak gjelder ID Kort beskrivelse Kommentar Reg. i BFA Disp. Publikum Innsatte Ansatte nye toaletter TEK krever bare 2 stk HC WC - en i hver etasje Flytte 12 lysbrytere Vurderes som ikke nødvendig, se punkt Flytte 9 stikkontakter Vurderes som ikke nødvendig, se punkt Dette bygget er ikke planlagt brukt av rullestolbrukere (dvs 1 etasje med celler) Men i underetasje skal verksteder og treningsrom være brukbare for alle,- så smale dører i kommunikasjons arealer og fellesrom anbefales Sette inn 17 brede dører skiftet ut Fjerne 6 dørterskler Anbefales ikke prioritert i første omgang dette bygget, grunnet bruk av bygget. Men inngang i Installere heis underetasje må gjøres tilgjengelig Merke trapp - farefelt og oppmerksomhetsfelt Visuell brannalarm, punkter Statsbygg vurderer/prøver ut varsling via feks mobiltelefon. Avventes Økt kontrast rundt dører dører i kommunikasjonsareaer og fellesarealer prioriteres ? Ommøblering av 4 rom Etablering av dørpumper Prioriteres i fellesarealer/kom.veier i underetasje Tette åpninger i hovedtrapp Nytt skiltsystem Ommøblering av vaktrom Dør har fri bredde på 820 mm. Dette er Ny dør til korridor L1138 tilstrekkelig Glassmarkering på dør til korridor L Flytte askebegre i inngang til kooridor L Flytte askebegre hovedinngang 1. etasje Avskrapningsris før ny rampe Nytt inngangsparti til hovedinngang horisontalt. Tiltaket anbefales, men bygg D og K prioriteres foran pga bruk av bygget Fjerne busksa for å fremheve inngangsparti Utvide korridor - bredde Anses ikke som nødvendig etter ny befaring da er 135 cm møteplasser anses å finnes Solavskjerming i vestre korridor Nye møbler i matsal - ny møbleringsplan Håndlist på rampe Bygge om skranke i vaktrom L etasje Håndlist i hovedtrapp Trengs alle møbler å erstattes? Ikke Statsbyggs ansvar- Kriminalomsorgen styrer møbler Håndlister i to høyder på begge sider av rampen Eksisterende skranke er kun en løs reol-kan erstattes av lavere reol/bord -lavere kostnad enn angitt Håndlister i to høyder på begge sider av trappeløpet

16 Bjørgvin fengsel gjennomføring av universell utforming Side 16 Fjerne vegetasjon utendørs Sum Tabell 4 Oppsummering og vurdering bygg L. Det er beregnet et behov på litt over 1,3 millioner kroner til tiltak. Følgende ble notert om tiltakene: Dagens rampe har relativt slak stigning, men mangler håndlister i to høyder på begge sider. Repos foran inngangsdør er for lite i forhold til krav og gjør at en ikke kan åpne inngangsdør fra rullestol. Inngangsdøren har god kontrast mot omliggende vegg, men har en passasjeåpning på kun 74 cm og er derfor for trang for rullestol. Tilliggende dørfelt kan ved behov også åpnes men da vil dette dørbladet sperre for rampe. På møte med brukere (Kriminalomsorgen) ble det nevnt at bygg L ikke er tenkt brukt for innsatte i rullestol og bygget har ingen publikumsfunksjoner. Derfor kan det vurderes slik at ny rampe til bygg D og K prioriteres før /foran bygg L. Men tiltak som håndlist i to høyder kan enkelt gjennomføres på dagens rampe. L bygget har ingen publikumsarealer. L bygget er ikke tenkt brukt for rullestolbrukere (ifølge Kriminalomsorgen). Det er treningsrom og verksteder i underetasje av L bygget- tilgang er via utvendig inngang (denne må gjøres slakere for å bli lettere tilgjengelig for rullestolbrukere) Heis i L bygget får derfor lavere prioritet enn i de andre byggene. Det bør det være HC toalett i nærheten av treningsrommet i underetasjen i L bygget.

17 Bjørgvin fengsel gjennomføring av universell utforming Side 17 5 Samlet vurdering 5.1 Oppsummering Gjennomgangen foran er oppsummert i tabellen nedenfor. Område/bygg Reg. i BFA Dispensasjon Publikum Innsatte Ansatte Utendørs, HC-parkering og informasjon Bygg D Bygg J Bygg K Bygg L Sum Tabell 5 Oppsummering av kostnader til universell utforming. Det var altså i utgangspunktet beregnet behov for omkring 6 millioner kroner. Dette er redusert med ca. 1 million ved å fjerne tiltak som anses å gi liten økt tilgjengelighet. 5.2 Vurderinger innspill til videre arbeid Utførelse av løsningene Informasjon/veifinning ute og inne Det er beregnet et behov på kroner til skilting i fire bygg pluss utendørs arealer. Det er videre beregnet behov for en del maling av dører/karmer for å få bedre kontrast. I tillegg er det angitt at inngangene ikke er godt synlige til en del av byggene. Disse forholdene bør ses under ett ved at en Etablerer et felles skiltsystem som dekker både utendørs og innendørs i alle bygg. Vurdere informativt fargesystem når det skal etableres økt kontrast i dører og korridorer. Bruke mest mulig symboler og minst mulig tekst basert informasjon i skiltsystemet. Hørselstekniske hjelpemidler Behovene bør vurderes nærmere med sikte på å kartlegge hvor en trenger avlyttingssikkert utstyr og hvor det kan brukes enkle teleslynger. I tillegg til skranker og møterom hvor det foregår samtaler, er det behov også i undervisningsrom. Dører Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke, Dør skal være synlig i forhold til omliggende vegger. Dører i byggene har i dag generelt for dårlige kontraster mot omgivelsene. Dører i kommunikasjonsveier og til fellesrom bør prioriteres for kontrastmarkering av dørblad/lister rundt dør. Det bør lages en fargeplan for dørene/byggene Dører trenger også bedre og tydeligere nummerering og skilting/merking Det bør lages en plan for skilting/nummerering av dører Noen dører har for smal passasjeåpning og noen dører har for høy terskel. Dører som bør prioriteres utskiftet er dører i kommunikasjonsveier og til fellesrom. Dører med terskler over 2 cm bør få skrålist/avfases.

18 Bjørgvin fengsel gjennomføring av universell utforming Side 18 Belysning Det er generelt dårlig belysning i byggene. Kommunikasjonsveier (korridorer og trapper) og fellesrom bør prioriteres for å tilfredsstille belysnings krav. Det er også viktig at det er god belysning ved innganger slik at disse er lette å finne. Ved skranker/ disker (kafe/kantine, bibliotek, vaktrom etc.) er det viktig med god belysning. Noen steder kan det skiftes til bedre pærer/lysstoffrør, mens andre steder må det inn ny armatur. Krav til lysstyrke i trapper er 250 lux mens det er krav til 150 lux i korridorer. Optisk brannvarsling Det er ikke optisk brannvarsling/varsling ved lyssignal i noen av byggene. Dette er et behov for at hørselshemmede skal bli varslet. Sentrale kommunikasjonsveier, fellesrom og noen celler bør få varsling ved lyssignaler. Behov for visuell brannalarm kan tenkes løst med utstyr som den hørselshemmede har med seg (mobiltelefon eller lignende). Statsbygg har tiltak under utprøving. Kontrastmarkering av glassdører/glassvegger: Det er viktig at glassdører/glassfelt der det er fare for kollisjon er markert. Dette bør gjøres ved kontrastmarkering/horisontale striper av glassfelt i 2 høyder (90 og 150 cm høyde). Spesielt viktig i glassdører/glassfelt i kommunikasjonsveier/innganger Prioritering av tiltak Det skal gjennomføres en betydelig oppgradering av byggene, og i utgangspunktet er det både ønskelig og rasjonelt i forhold til gjennomføring å få ta med flest mulig tiltak når en er i gang. Vi har derfor sett på hvilke tiltak som eventuelt kan utsettes dersom en ikke klarer å få gjennomført alle med en gang. Grunnlaget for en slik eventuell prioritering bør være at en søker å få etablert tilfredsstillende forhold i publikumsarealene, slik at en kan ta i mot besøk til de innsatte. Videre før tilgang til fellesfunksjoner for innsatte prioriteres. En kan også velge å opprettholde dårlige men tilgjengelige løsninger. Ut fra dette kan en peke på følgende tiltak: Tiltak for bruk av rullestol i bygg L kan utsettes. Her er det ingen publikumsarealer og bygget er i følge kriminalomsorgen ikke planlagt for rullestolbrukere. Kapellet i bygg K har trinnfri tilgang via utvendig forbindelse. Dette er ikke ideelt, men gir alle tilgjengelighet. (det må etableres dørpumpe på inngangsdør i underetasje). Generelt er de sentrale tiltakene i bygg D og bygg K viktigst. Det gjelder i første rekke heis og toaletter i begge byggene.