Et velfungerende forskningssystem

Transkript

1 Et velfungerende forskningssystem hva er de største utfordringene i dag? Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Fagerbergutvalgets dialogmøte 31. mai 2010 John-Arne Røttingen, direktør og professor II

2 1. juni

3 Hva jeg vil si Noen prinsipper og verdier Hva bør måles? Sektordepartementenes rolle Tanker om ledelse og finansierings- og Tanker om ledelse og finansierings- og styringssystemer

4 Hva jeg vil si Noen prinsipper og verdier Åpenhet og kunnskapsformidling Hva bør måles? Impact Sektordepartementenes rolle Aktiv kunnskapshåndteringsstrategi Tanker om ledelse og finansierings- og styringssystemer Unngå tellekanter på individnivå

5 Hvorfor forske? Kulturargumentet Kunnskap for kunnskapens skyld Kunnskapens kritiske perspektiv Kunnskapens kulturelle funksjon Nytteargumentet det instrumentelle perspektiv p Kunnskapen skal anvendes Kunnskapen skal gi verdiskaping

6 UoH-institusjonenes funksjoner The Knowledge cycle : Production of knowledge through research; Re-production of knowledge through educating students; Translation of fknowledge so that it can be understood and acted upon by the public, practitioners, and policy makers (the 3 Ps ); (Implementation of knowledge as programs) Fra Dean Julio Frenk Internal strategy paper, April 2010 Harvard School of Public Health

7 Formidling den 3. oppgaven (1) Begrunnelser (fra kronikk av Johannes Løvhaug) å bidra til opplysning i samfunnet (kulturargumentet) å bidra til utvikling og forbedring av samfunnet (nytteargumentet) å synliggjøre og markedsføre forskningsmiljøene Forutsetter Formidling til fagfeller er ikke nok Åpenhet om forskningsresultater og åpen tilgang til forskningsartikler En balansert kunnskapsformidling og ikke en skjev forskningsformidling av egen forskning

8 Formidling den 3. oppgaven (2) Formidling er ikke nødvendigvis popularisering av egen forskning Kunnskapsformidling vs forskningsformidling Systematisk oppsummering av all forskning om ett forskningsspørsmål vs Formidling av et enkelt forskningsfunn (en artikkel) eller en forskningsgruppe gg sin forskning Kunnskapsformidling har som mål å bidra til informerte beslutninger og valg Forskningsformidling har ofte som mål å selge forskningen Kunnskapsformidling er nødvendig for å oppnå de indirekte effektene av forskning (å dra nytte av internasjonal forskning)

9 Formidling den 3. oppgaven (3) Utfordringer tellekantsystemet premierer ikke kunnskapsformidling Økte krav om kommersialisering av forskning gjennom patentering og eierskap vil gi interessekonflikter Vil kunne true uavhengig kunnskapsformidling og dermed UoHinstitusjonenes samfunnsrolle Konsekvenser Sats institusjonelt på kunnskapsformidling til beslutningstakere Sats på åpen innovasjon, åpen lisensiering og public domain som alternativ til eksklusive patenter og kommersialisering Legg kunnskapsformidling inn i insentivstrukturene

10 Hva bør måles? Output er ikke nok! Må måle impact Kunnskapsdepartementets p perspektiv p (?) Impact på/i forskningen Eks. siteringsanalyser Sektordepartementenes perspektivp Impact i sektoren om forskningen brukes og skaper resultater

11 Eksempel: HTA impact framework (Gerhardhus, Røttingen et al) Research Synthesis Appraisal Decision Dissemination Utilization Evaluation Outcome Practice Policy decision Policy process Acceptance Awareness June 1,

12 Eksempel: Impact of health research Buxton Hanney - Payback model 1. Knowledge production 2. Research targeting and capacity building 3. Informing policy 4. Health and health sector benefits 5. Economic benefits

13 Alle sektordepartementene bør ha en kunnskapshåndteringsstrategi for sin sektor Kvalitets- strategi Forskningsstrategi Kunnskapshåndterings- strategi Handler om hvordan kunnskap skapes (forskning og innovasjon) organiseres og systematiseres formidles og gjøres tilgjengelig etterspørres og brukes i beslutningsprosesser

14 Ledelse og styring av kunnskapsorganisasjoner Styringsvirkemidler Insentiver Informasjon Verdier/egenmotivasjon Forskere er i utgangspunktet svært selvmotiverte Unngå demotivering Unngå detaljerte insentivsystemer Resultatbasert finansiering av profesjonelle er sjelden vellykket Stimuler eventuelt til konkurranse

15 Konsekvenser for mål- og resultatstyring Resultatbasert finansiering bør kun benyttes på tilstrekkelig aggregert nivå (institusjoner) Resultater må omfatte både output-mål og impact-mål Individene (forskerne) kan styres/finansieres gjennom Ledelse Søknadsprosesser og fagfellevurdering Automatisk forskningsbevilgning for faste vitenskapelige som er aktive (eks. stipendiat- og driftsmidler) Kan vurdere å stimulere til økt konkurranse gjennom åpenhet om forskningsproduksjon og impact på enkeltforskernivå Men det har bivirkninger

16 God kunnskap former helsetjenesten