Innspill til forskningsmeldingen

Transkript

1 Vår ref.: 2012/ Dato: 23/ KWB Mottaker: Kunnskapsdepartementet Innspill til forskningsmeldingen 1

2 Om CRIStin FAKTABOKS Organisasjonen ble ved etableringen i 2011 tildelt nasjonalt ansvar på tre hovedområder: Etablere og videreutvikle forskningsinformasjonssystemet CRIStin, inkludert Norsk Vitenskapsindeks (NVI). Forvalte og videreutvikle best mulige avtaler for tilgang til lisensbelagte elektroniske informasjonsressurser, på vegne av og i samarbeid med konsortier av forskningsinstitusjoner i Norge. Drive frem og koordinere arbeidet med åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner, såkalt Open Access. CRIStins skal på lang sikt bidra til å nå følgende tre mål: Norske forskningsinstitusjoner har tilgang til relevante elektroniske informasjonsressurser som grunnlag for sitt arbeid Informasjon om og resultater av offentlig finansiert norsk forskning er åpent tilgjengelig En forenklet hverdag for forskere og forskningsinstitusjoner Noen viktige tiltak er å etablere en infrastruktur for å lette arbeidet med å fylle de institusjonelle vitenarkivene, å arbeide nasjonalt og internasjonalt for etablering av policies knyttet til åpen tilgang til forskning, å samarbeide nært med forskningsinstitusjonene om etablering av gode lisensavtaler for tilgang til elektroniske informasjonsressurser og ikke minst å videreutvikle CRIStin-systemet for å tilby nye tjenester som skal forenkle det forskningsadministrative arbeidet for forskere og forskningsinstitusjoner, levere statistikk og beslutningsgrunnlag til institusjonene og myndigheter, samt gi media og allmenheten tilgang til informasjon om norsk forskning. Data fra CRIStin skal kunne utnyttes som analyse- og statistikkgrunnlag for bedre og mer effektiv forvaltning av forskning og dermed også forbedret forskning. Data i CRIStin skal gjøres tilgjengelige for andre med mindre det er uforenlig med hensynet til taushetsplikt, personvern eller juridisk eierskap til dataene. Dagens system står foran en omfattende videreutvikling og omskriving, og i den forbindelse har man ambisjoner om å gjøre kildekoden åpent tilgjengelig. Det er stor internasjonal interesse for CRIStinsystemet, og på sikt kan det vokse frem en spennende delingskultur rundt videreutvikling av forskningsinformasjonssystemer basert på hva Norge har gjort. Effektiv utnyttelse og forvaltning av forskningsressurser Effektiv utnyttelse og forvaltning av forskningsressurser er en av hovedforutsetningene for styrking av norsk forskning nasjonalt og internasjonalt. Det er et område med betydelig utviklingspotensial for norske forskningsintensive institusjoner og samtidig, i lys av sektorens velutviklete målstruktur, også en utfordring. Dagens målstruktur gir institusjonene forutsigbarhet i tildeling av midler over tid. I tillegg gir den sammenlignbare data over resultatutviklingen som igjen sikrer god styringsinformasjon for institusjonene og departementet. Det bør derfor være et mål å holde målstrukturen fast over tid. Mål og resultatstyring har som kjent stor oppmerksomhet og sterk ledelsesforankring ved institusjonene. Den direkte koblingen mellom resultatrapportering og ressurstildeling på utvalgte virksomhetsmål fører til økt fokus på de kvantitative indikatorene. Verdien av en indikator må imidlertid kunne måles opp mot datakvalitet og institusjonenes kostnader ved innsamling av data. 2

3 Styringsparametere og utvalget av indikatorer bør derfor kunne videreutvikles slik at resultatrapportering ikke oppleves som uhensiktsmessig omfattende og ressurskrevende for institusjonene og den enkelte forsker. Forskningsinformasjonsystemet CRIStin ble etablert med formål å gi forskningen økt samfunnsmessig verdi ved å legge til rette for at forskning i flere sektorer sees i sammenheng. Systemet skal innhente og sammenstille informasjon for forskningsinstitusjonene ut fra prinsippet om åpen tilgang for alle. CRIStin skal også gi kvalitetssikrede data om vitenskapelig publisering. CRIStin videreutvikles løpende etter følgende hovedprinsipper: Innsamlede data må ha god kvalitet Arbeidsprosessene skal være minst mulig ressurskrevende Det skal legges til rette for gjenbruk av registrerte data Departementet og institusjonene vil kunne bruke data fra CRIStin-systemet for å belyse sammenhengen mellom mål, ressurser og resultater i norsk forskning, for å dokumentere resultater og å utforme virkemidler for å fremme kvalitet og styrke norsk forskning nasjonalt og internasjonalt. 1 CRIStin-systemet samler allerede i dag en rekke data innen FoU-området for alle forskningsintensive institusjoner som inngår i den nasjonale finansieringsmodellen. I løpet av de neste to årene vil statistikk- og rapporteringsmodulen i CRIStin videreutvikles for enklere å kunne levere relevante data blant annet på følgende områder: - Vitenskapelig publisering belyst gjennom norske og internasjonale databaser - Bruk av forskning gjennom siteringer i fagtidsskrifter - Internasjonalisering av forskning belyst gjennom samforfatterskap - Samarbeid om publisering på tvers av sektorer Kunnskapsdepartementet lanserte sitt forskningsbarometer i 2011, og et lignende barometer ble foreslått av Fagerbergutvalget. Dersom en slik ordning videreføres kan et slikt barometer inngå som en del av CRIStin som en parallell modul til NVI. Forskningsformidling Formidling er universitetenes og høgskolenes tredje oppgave i tillegg til oppgavene forskning og utdanning. Den ivaretar samfunnets rett til informasjon om resultater fra norsk forskning, samtidig som den bidrar til å sikre at institusjonene har nødvendig grad av samfunnskontakt. Regjeringen signaliserte i Klima for forskning 2 behov for insentiver for økt formidling enten ved å innføre en formidlingskomponent i finansieringssystemet eller ved å be institusjonene sette egne mål for sin formidlingsaktivitet. Data om forskningsformidling kan registreres i CRIStin-systemet, og flere institusjoner bruker i dag denne informasjonen som grunnlag for intern styring og incentivordninger. Uansett hvilken av de to retningene Kunnskapsdepartementet velger for å styrke forskningsformidling, vil tjenestene i CRIStin kunne videreutvikles for å støtte formålet. 1 Se også anbefalingene i Fagerbergutvalgets utredning, NOU 2011: 6 «Et åpnere forskningssystem». 2 Stortingsmelding nummer 30 ( ), «Klima for forsking». 3

4 Fri tilgang til forskningsresultater - Open Access FAKTABOKS Begrepet Open Access brukes først og fremst om fri og åpen tilgang til vitenskapelige, fagfellevurderte artikler der forfatter/opphavsmann har opphavsretten til publikasjonen, men gir brukere tillatelse til å lese, laste ned, kopiere, distribuere, skrive ut, søke i eller lenke til fullteksten uten å forlange vederlag. Under en konferanse om Open Access i Berlin i 2003, arrangert av Max Planck Instituttet, ble det kunngjort en internasjonal avtale om Open Access, den såkalte Berlin Declaration on Open Access to Knowledge in the Sciences and Humanities. Per oktober 2011 har 324 organisasjoner undertegnet avtalen. I Klima for forskning fastslås det: «Prinsipielt mener regjeringen at alle vitenskapelige artikler som er resultat av offentlig finansiert forskning, skal være åpent tilgjengelige.». Grønn Open Access (Tilgjengeliggjøring i arkiver) Åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner nås via to spor. Det grønne sporet kalles ofte for egenarkivering, der forskeren tillates å legge en kopi av sin artikkel i institusjonens vitenarkiv. Noen forlag tillater at forlagets PDF tilgjengeliggjøres, mange tillater kun at siste aksepterte versjon av artikkelen legges ut. Det er alltid knyttet en embargoperiode til tilgjengeliggjøringen, som regel på 6-24 måneder, avhengig av fagområde og forlagets generelle policy eller klausuler i kontrakter med forfatter. Klima for forskning: Åpen tilgang kan redusere kostnadene ved vitenskapelig formidling, men dette er av langt mindre betydning enn de samfunnsøkonomiske gevinstene av større spredning og bedre tilgang. Gull Open Access (Tilgangsåpne tidsskrifter) I Gull Open Access-publisering er lesetilgang gratis, men de samme redaksjonelle betingelsene for vitenskapelig forfatterskap består, med fagfellevurdering og vitenskapelige redaksjoner. Det har de siste årene vært en sterk vekst i tilgangsåpne tidsskrifter. Noen av disse får dekket publiseringsutgiftene av for eksempel et institutt ved et universitet eller stiftelse, mens mange også tar forfatterbetaling, der forfatter eller dennes institusjon betaler en avgift for å dekke kostnadene ved publisering. Directory of Open Access Journals (DOAJ) lister i 2012 opp 7500 tidsskrifter som er tilgangsåpne. Av disse finnes 2800 i NSDs kanalregister over tellende tidsskrifter. De fleste er på nivå 1, men 30 er på nivå 2. Det er over tidsskrifter i NSDs register, så andelen Open Access tidsskrifter ligger på rundt 12% for nivå 1 mens bare 1,4 % av tidsskriftene på nivå 2 er tilgangsåpne. Open Access CRIStin har fått det nasjonale ansvaret som pådriver og koordinator for Open Access i Norge, et grep som ble varslet i Klima for forskning. CRIStin har fokusert på målene i forrige stortingsmelding rundt det å etablere en teknisk infrastruktur og et administrativt apparat som gjør det enkelt å avklare rettigheter og legge ut artiklene. Konkret har tiltakene vært å strømlinjeforme opplasting av fulltekst i CRIStin og overføring av fulltekst til vitenarkivene, samt å utstyre institusjonenes vitenarkiv med verktøy for å identifisere det store urealiserte potensialet av vitenskapelige artikler som kan tilgjengeliggjøres. Søketjenesten Norwegian Open Research Archive (NORA) er betegnet som som et viktig virkemiddel for åpen tilgang i Norge 3. Denne er nå en del av CRIStins tjenesteportefølje og planlegges fullintegrert i CRIStin-systemet. I forbindelse med dette er det ønskelig å 3 «Klima for Forsking», kapittel

5 etablere en Open Access-policy på nasjonalt nivå, der det gis tydelige føringer for å sikre at godkjente versjoner av en publisert artikkel tilgjengeliggjøres i et vitenarkiv. Andre tiltak som er iverksatt er å prosjektere vitenarkiv for forskningsinstitusjoner som ikke har dette per i dag, utarbeide veiledere og informasjonsmateriell for de ulike Open Access-interessentene, samt tilstandsrapporter rundt Open Access-forhold i Norge. Tiltakspakken som CRIStin har satt sammen oppfyller departementets mål om en handlingsplan på Open Access-feltet, slik varslet i Klima for Forsking, men først og fremst innen det grønne Open Access-sporet. Grønn Open Access er et klart steg i riktig retning, men det varierer hvilke rettigheter de ulike forlagene og tidsskriftene gir for tilgjengeliggjøring. Dette må avklares for hver enkelt artikkel, og prosessen blir dermed svært arbeidskrevende. Det bør framover fokuseres mer også på Gull Open Access og tiltak for å fremme fri lesetilgang. Gull Open Access er i vekst, men utvalget av tidsskrifter er fortsatt begrenset, og forfatterbetalingen er en utfordring. For forskerne er det avgjørende at det ikke legges begrensninger på hvilke tidsskrifter de kan publisere i, eller at valg av kanal medfører ekstra kostnader eller administrativt ekstraarbeid. Siden forfatterbetaling ofte belastes den enkelte forskers budsjett, bør det (slik foreslått i Klima for forskning) utarbeides ordninger som retter opp skjevheten med det økonomisk ufordelaktige å publisere i Open Access-tidsskrift. En slik ordning kan være et fond på nasjonalt eller institusjonelt plan. Fondet vil kunne utligne den økonomiske ulempen det er for forskeren å publisere i et Open Access-tidsskrift. Videre vil det i arbeidet for å fremme og implementere Gull Open Access i Norge, være nyttig å utarbeide en handlingsplan for hvordan dette skal gjøres. Handlingsplanen bør i tilfelle utarbeides av en bredt sammensatt gruppe, som også inkluderer næringslivsinteressene. I fortsettelsen av forrige stortingsmelding, Klima for forskning, kan arbeidet med Open Access styrkes ved å etablere to indikatorer; én basert på tilgjengeliggjøring av forskningsresultater i institusjonelle arkiv; en annen basert på Open Access-publisering av norske forskningspublikasjoner. Dette vil gi en bedre oversikt over hva som er blitt gjort, og hva som bør gjøres på Open Access-feltet i Norge. Infrastruktur og forskningsdata Infrastruktur kan forstås på flere måter. Begrepet brukes ofte om oversikter over kostbart utstyr i forskningsinstitusjonene som det kan og bør samarbeides om. I Klima for forskning er dette definert som «utstyr av nasjonal eller internasjonal karakter». CRIStin-systemet vil på sikt inneholde oversikter over kostbart forskningsutstyr i institusjonene. Infrastruktur dreier seg også om tilgang til datasettene som ligger til grunn for forskningen, ikke minst de data som anvendes som grunnlagsmateriale for produksjon av vitenskapelige artikler. I Klima for forskning er disse datasettene definert som «vitenskapelige databaser og samlinger». Det stilles stadig sterkere krav om at datasett skal tilgjengeliggjøres, delvis for å oppfylle prinsippet om etterprøvbarhet av vitenskapelige artikler, men også for å kunne forske frem ny kunnskap på eksisterende materiale. De vitenskapelige artiklene og datasettene disse er basert på, er uløselig knyttet sammen og må sees i sammenheng. Datasettene er registrert flere steder, og ulike institusjoner har delt ansvaret for registrering og bevaring, men det bør etableres et system for innhenting og sammenstilling av de ulike datakildene. CRIStin fungerer i dag som en oversikt over norske forskere og deres publikasjoner, og inneholder også lenker videre til annen relatert informasjon. Tilsvarende kunne man, som et ledd i arbeidet med tilgjengeliggjøring av forskningsdata, legge inn informasjon i CRIStin om at det finnes forskningsdata knyttet til de samme publikasjonene og lenke til hvor dataene kan hentes. Fra Klima for forskning (12.3) Økt tilgjengeliggjøring av forskningsdata, både i Norge og i våre samarbeidsland, bidrar til å forenkle forskningssamarbeid og spre kunnskap på tvers av landegrenser. Dette er fundamentalt for forskningens kvalitet og noe regjeringen ønsker å legge til rette for. 5

6 Lisens- og konsortieavtaler Norske forskere har et stort behov for tilgang til databaser og tidsskrifter i elektronisk format, heretter omtalt som e-ressurser. Selv om Open Access er på frammarsj, vil det fortsatt i mange år være behov for lisensiert tilgang til slike ressurser. Institusjonene inngår enten egne lisensavtaler eller slutter seg til konsortieavtaler der flere institusjoner går sammen om å forhandle pris og vilkår, og så deler på kostnadene. CRIStin har nasjonalt ansvar for etablering av slike konsortieavtaler på tvers av forskningssektorene. Arbeidet gjøres i nært samarbeid med institusjonene og med nordiske og internasjonale søsterorganisasjoner. Helsebiblioteket forhandler lignende avtaler på flere områder innen medisin og helse. På samme måte som at ikke alle bibliotek har råd til å kjøpe inn alle bøker, har de heller ikke råd til å abonnere på alle elektroniske ressurser. Markedet er preget av manglende konkurranse blant tilbyderne, og de årlige prisjusteringene ligger normalt godt over bibliotekenes budsjettøkning. En viktig kostnadsfaktor er at et trykt tidsskrift ikke er pålagt merverdiavgift, mens den elektroniske utgaven av samme tidsskrift får merverdiavgift. Andelen av budsjettene som går til e-ressurser har dermed økt jevnt, og både nasjonalt og internasjonalt kan det nå synes som om smertegrensen nærmer seg. De store institusjonene vurderer å kutte tilgang til viktige ressurser, og de færreste små institusjoner har råd til å abonnere på det de mener de har behov for. Mangelen på tilgang til relevant forskningslitteratur er åpenbart et problem for kvaliteten på forskningen. Selv om det i stor grad må sees som et ansvar for den enkelte institusjon å prioritere disse utgiftene i forhold til andre, er det flere tiltak som kan og bør gjennomføres på nasjonalt nivå for å bedre situasjonen. Konsortiearbeidet lå tidligere under Kulturdepartementet, og problemstillingene knyttet til arbeidet er utførlig beskrevet i bibliotekmeldingen. 4 Når ansvarsområdet nå er flyttet over til Kunnskapsdepartementet er det naturlig å omtale arbeidet som del av forskningsmeldingen. Videreutviklingsarbeid på dette området må skje i samarbeid mellom CRIStin, Helsebiblioteket og forskningsinstitusjonene både på ledelsesnivå og på operativt nivå. Forskningsrådet er også en viktig samarbeidspartner. Etablering av nasjonale lisenser (tilgang enten for alle forskningsinstitusjoner eller for hele befolkningen) har vært mye omtalt som et viktig virkemiddel. Helsebiblioteket har oppnådd mye på dette området, og temaet har vært utredet i regi av UHR og ABM-utvikling. Nasjonale avtaler vil sannsynligvis også kunne gi gode resultater på andre områder enn helse, men er neppe den beste løsningen for alle e-ressurser. Et samarbeid som beskrevet over bør etablere et sett av ulike typer avtaler for ulike behov. Dette må også sees i sammenheng med framveksten av Open Access-tidsskrifter. Det bør vurderes å etablere et sett av modeller for lisensavtaler med utgivere og agenter som gjør at avtalene ved de store institusjonene gir åpning for at andre institusjoner/personer enn egne ansatte og studenter inkluderes i avtalene. Målet er å stabilisere lisenskostnadene og å gi små institusjoner tilgang til et bredere utvalg e-ressurser. UH-nett Vest har tatt initiativ til et regionalt prosjekt med dette som mål. Et slikt prosjekt vil gi verdifull erfaring som eventuelt kan skaleres opp til nasjonalt nivå. 4 Stortingsmelding nummer 23 ( ), Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid. 6