Arkivkode: FU sak: 03/09 Sak nr.: Møte:

Transkript

1 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak: 03/09 Sak nr.: Møte: ØKT TILGANG TIL NORSKE FORSKNINGSRESULTATER 1 INNLEDNING Internett åpnet nye muligheter for global spredning og tilgang til nytt vitenskapelig materiale. Dette ga støtet til en Open Access bevegelse blant forskere og universiteter, der formålet var å legge til rette for åpen elektronisk publisering av forskning. Flere deklarasjoner ble utformet og undertegnet av forskningsinstitusjoner og universiteter. Blant de viktigste er Berlin deklarasjon som ble undertegnet av UiB i Open Access initiativene ble fulgt opp på politisk nivå i Norge. Regjeringens melding Vilje til Forskning (St. meld nr ) drøftet spørsmålet om bedre tilgang til forskningsbasert kunnskap, og viste til at mange forskere og forskningsinstitusjoner hadde utviklet nye formidlingsløsninger i form av tidskrifter som ble publisert på internett med kostnadsfri brukertilgang (Open Access). Meldingen pekte også på institusjonelle publikasjonsarkiver, der artikler blir gjort tilgjengelige i forståelse med utgiverne (forlagene). Meldingen konkluderte bl.a. med at Utdannings og forskningsdepartementet mener at utviklingen av åpent tilgjengelige tidsskrifter og publikasjonsarkiver er en positiv utvikling som vil bidra til økt formidling og bruk av forskningsresultater. Spørsmålet om bedre og åpen tilgang til forskningsresultater er også knyttet til forholdet mellom rike og fattige land. I Norge ble det gjennom NOU nr Samstemt for utvikling, tatt til orde for at norske myndigheter bør pålegge offentlige forskningsinstitusjoner og mottakere av offentlige forskningsmidler å gjøre forskningsresultat offentlig tilgjengelig ved å egge ut publiserte artikler og resultater i fritt tilgjengelige elektroniske databaser (Open Access), tilsvarende det som nå gjøres i EU, USA og en rekke andre steder. Internasjonalt er institusjonelle og nasjonale initiativ fulgt opp bl.a. av foreningen for ledere av forskningsråd i Europa som har anbefalt sine medlemsland å undertegne Berlindeklarasjonen. European University Association (EUA) vedtok i mars 2008 retningslinjer og anbefalinger relatert til Open Access med hovedfokus på institusjonelle arkiver og egenarkivering. Open Access har nylig blitt utredet på flere hold. Kunnskapsdepartementet har bedt Universitets og høgskolerådet (UHR) og Forskningsrådet om å komme med råd om hvilke tiltak departementet bør prioritere for å stimulere til økt bruk av Open Access publisering av fagfellevurderte vitenskapelige artikler. UHR avla sin rapport Økt tilgang til norske

2 - 2 - forskningsresultater med anbefalinger 30. januar. Rapporten følger vedlagt. NFR behandlet spørsmålet på sitt styremøte 28. januar og vedtok Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskapelig publisering. Vedtaket følger vedlagt. Ved Universitetet i Bergen er spørsmål i tilknytning til Open Access tidligere lagt frem for Forskningsutvalget i forbindelse med en orientering om BORA Bergen Research Archive. BORA er UiBs institusjonelle arkiv som inneholder forskningspublikasjoner fra fulltekstversjoner av vitenskapelige publikasjoner. Det anslås at ca 43 % er fagfellevurderte publikasjoner (inkludert doktoravhandlinger) og ca 57 % er annet vitenskapelig materiale fra Universitetet i Bergen. Det er behov for å øke synligheten av forskning utført av vitenskapelige ansatte ved UiB og for å følge opp nasjonale og internasjonale initiativ. Universitetsledelsen har derfor bestemt at Open Access skal behandles i universitetets styre. Prorektor leder forberedelsen til styrebehandling. Som et ledd i arbeidet har Universitetsbiblioteket tidligere utarbeidet et internt drøftingsnotat med en grundig og oversiktlig innføring i bakgrunn og status for Open Acess, internasjonal, nasjonalt og lokalt. Notatet ble lagt frem for Forskningsutvalget i møtet 6. november 2009 (SAK 8/08). 2 UHR RAPPORTEN: ØKT TILGANG TIL NORSKE FORSKNINGSRESULTATER 1 Dette kapitlet gir først en kort oppsummering av UHR rapporten, dernest en gjennomgang av rapportens omtale av forfatterbetaling, versjoner og versjonsklarering av artikler forhandling av nasjonale lisenser med utgivere, både som et virkemiddel for å redusere lisenskostnader og for å oppnå Open Access. UHR rapporten slår innledningsvis fast at tilgang til vitenskapelige publikasjoner er en forutsetning for god og effektiv forskning og at alle former for begrensning hemmer utvikling av ny innsikt og innovasjon. Fri tilgang gjør forskernes vitenskapelige produksjon mer synlig, og forskerne vil selv ha lettere tilgang til andre forskeres arbeider. Institusjonene vil gjennom åpne institusjonelle arkiver kunne profilere seg på nye måter og bevare vitenskapelige arbeider for ettertiden. Fri tilgang er også i samsvar med demokratiske verdier. Internasjonalt har det de siste årene det blitt utviklet nye modeller for fri spredning av forskningsresultater, med særlig vekt på publiserte artikler. Spørsmålet er i hvilken grad og med hvilken fart og retning vi ønsker å støtte opp om denne utviklingen fra norsk side. UHRs arbeidsgruppe mener at tilgang til vitenskapelige resultater er et viktig forskningspolitisk spørsmål. En positiv holdning til Open Access initiativet fra Kunnskapsdepartementet vil få stor betydning for utviklingen ved institusjonene. Kunnskapsdepartementet bør derfor støtte åpen tilgang i politikkutformingen og i oppfølgingen av universiteter og høyskoler. Arbeidsgruppen mener at Kunnskapsdepartementet bør oppfordre institusjonene til å utarbeide strategier og retningslinjer som bidrar til åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner i sine strategier for forskning. 1 Fremstillingen er bygger på UHR-rapporten Økt tilgang til norske forskningsresultater

3 - 3 - Det langsiktige målet bør være at alle vitenskapelige artikler som er resultat av offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig, med mindre det foreligger særlige grunner for å begrense tilgangen. Målet på kort sikt bør være at 50 prosent av alle publiserte tidsskriftartikler er åpent tilgjengelige innen For å nå målet må forskerne selv se fordelene med åpen tilgang og være villige til å ta i bruk mulighetene som ny teknologi gir. Kunnskapsdepartementet bør prioritere å støtte videreutviklingen og bruken av de institusjonelle arkivene. Dette bør ikke utelukke støtte publisering i Open Access tidsskrifter. For å lykkes må institusjonene ha et bevisst forhold til kvalitet og hva de vil bruke sine institusjonelle arkiver til. Arbeidsgruppen skiller mellom selve innleveringen og den offentlige tilgjengeliggjøringen av publiserte artikler. Dette er en presisering av begrepet Open Access. Gruppen mener at institusjonene kan kreve innlevering av vitenskapelige publikasjoner ut fra behovet for innsyn, etterprøvbarhet og institusjonelt minne. Innlevering og tilgjengeliggjøring krever imidlertid samtykke a fra forskeren og fra tidsskriftet der artikkelen er publisert. Det er derfor viktig at forholdene legges til rette, både teknisk og juridisk for at innlevering og tilgjengeliggjøringen kan gjøres enkelt og effektivt for den enkelte forsker. Gruppen finner det sannsynlig at de fleste som blir spurt om å tilgjengeliggjøre sin publikasjon vil gi samtykke til det, forutsatt at de er godt informert, at rettighetsspørsmålet er ivaretatt og at infrastrukturen er på plass. God infrastruktur handler om tilrettelagte arkiver som er enkle i bruk. Det er en stor fordel om fulltekstarkivene er direkte koplet til forskningsdokumentasjonssystemet. Arbeidsgruppen påpeker at institusjonene bør legge til rette for administrativ oppfølging i forhold til innlevering, rettighetsklarering og tilgjengeliggjøring og ha en kommunikasjonsplan som tydeliggjør fordelene ved åpen tilgang. De bør også oppfordre forskerne til å beholde retten til å tilgjengeliggjøre sine arbeider i eget arkiv, fagarkiv eller institusjonsarkiv ved publisering. UHRs arbeidsgruppe peker på at det er vesentlige kostnader knyttet til publisering i Open Acess. Gruppen viser bl.a. til erfaringer fra Universitetet i Bergen der mange forskere er interessert i å publisere direkte Open Access tidsskrifter. Med en gjennomsnittskostnad på USD 3000 per artikkel vil imidlertid Open Access publisering fremstå som en merkostnad, i hvert fall i en overgangsfase. Mange institusjoner har av den grunn vært tilbakeholdne med å støtte forfatterbetaling. Arbeidsgruppen viser videre til at det er behov for kompetanseutvikling rundt bruk av systemet og kvalitetssikring av informasjon i forhold til standarder. Dette har også en kostnadsside. Universitetsbiblioteket ved UiB har selv påpekt at det er behov for kompetanseutvikling og en økt profesjonalisering i forbindelse med de mange nye arbeidsoppgaver som knytter seg til elektronisk arkivering og tilgjengeliggjøring. Dette vil også kreve økte ressurser. Avslutningsvis i sine anbefalinger peker UHR arbeidsgruppen på at Kunnskapsdepartementet bør prioritere følgende tiltak på nasjonalt nivå om organisering av åpne arkiv opprette Norsk vitenskapsindeks (NVI) med koplinger til institusjonelle arkiver

4 - 4 - ta initiativ til forhandlinger med forlagene om nasjonale abonnements og lisensbetingelser videreføre NORA (Norwegian Open Research Archive), i første omgang for inneværende år. UHR anbefaler at Kunnskapsdepartementet bør vurdere tiltak for å dekke kostnader til publisering i Open Access tidsskrifter. En sammenstilling av UHR rapportens anbefalinger følger som vedlegg til dette notatet. 2.1 Forfatterbetaling Diskusjonen om Open Access har aktualisert spørsmålet om forfatterbetaling for publisering. Problematikken drøftes i UHR rapporten. Arbeidsgruppen avviser ikke forfatterbetaling og anbefaler Kunnskapsdepartementet å vurdere tiltak for å finansiere publisering i Open Access tidsskrifter for å gi mer kunnskap og erfaring om denne forretningsmodellen. UHRgruppen viser bl.a. til erfaringer fra UiB som viser at mange forskere er interessert i å publisere direkte Open Access tidsskrifter. Rapporten påpeker at Open Access publisering fremstår som en merkostnad, i hvert fall i en overgangsfase, og at mange institusjoner av den grunn har vært tilbakeholdne med å støtte forfatterbetaling. Arbeidsgruppen mener det burde være mulig for norske forskere å publisere i Open Access tidsskrifter dersom de ønsker det, men at betaling for publisering ikke bør belastes den enkelte forsker eller forskningsgruppe. Forskningsrådet påpeker at Open Access publisering som finansieres ved forfatterbetaling kan innebære nye økonomiske og administrative begrensninger. Det kan for eksempel være uheldig dersom forskningsmiljøene får beslutningsmyndighet over hvem som skal motta midler til å publisere og dermed faktisk får publisert. Det påpekes at Forskningsrådet bør være forsiktig med å etablere insentiver som bidrar til å endre grunnleggende publiseringsmønstre, før det foreligger tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene av forfatterfinansiert publisering. 2.2 Versjoner og versjonsklarering Innen Open Access er det ulik praksis mht til hvilken versjon som klarereres for elektronisk tilgjengeliggjøring. Normalt er det forfatters fagfellevurderte post print versjon som legges ut fra elektroniske arkiv, ikke utgivers pdf versjon. Versjonen som legges ut kan imidlertid være forskjellig fra forlagenes pdf versjon og den versjonen som publiseres, men det er også praksis for tilgjengeliggjøring av andre artikkelversjoner, såkalte pre print. For å ivareta kravet om kvalitet må det derfor arbeides for at versjonen som gjøres tilgjengelig i det institusjonelle arkivet er innholdsmessig mest mulig lik den publiserte versjonen. UHRgruppen peker på at den beste løsningen på sikt vil være å lagre og tilgjengeliggjøre forlagets pdf versjon. Det bør også nevnes at mens det i mange fagmiljøer er ønskelig at artiklene fort blir tilgjengelig som Open Access, gjerne som pre print, er det i andre miljøer stor motstand mot å legge ut andre versjoner enn forlagets endelige pdf. Tilgjengeliggjøring skjer etter klarering fra forfatter og forlag. Klarering kan kreve omfattende saksbehandling. Rapporten påpeker at det ofte kan være nødvendig å erstatte versjoner av artikler, trekke filer tilbake og redigere metadata i ettertid. For institusjonene

5 - 5 - kan det være hensiktsmessig å samle kompetanse og ressurser på institusjonsnivå (institusjonell publiseringstjeneste) fordi de samme utfordringene m.h.t. for eksempel klarering av rettigheter vil være aktuelle ved flere systemer. Det vises i denne sammenheng til UiB der Universitetsbiblioteket klarerer rettigheter på vegne av forfatter. 2.3 Norske forlag. Arbeidsgruppen drøfter norske forlag spesielt, og peker på at ved en eventuell overgang til Open Access der bortfall av inntekter er mindre enn reduksjon i kostnader, vil overgangen til Open Access kunne styrke norsk som fagspråk og til en viss grad også norsk språk og kultur som fagområde ved utenlandske universiteter. Arbeidsgruppen ser imidlertid at iverksetting av generelle tiltak uten en dypere analyse vil kunne få utilsiktede konsekvenser og ønsker ikke en løsning som svekker forlagenes rolle i norsk akademisk publisering. En svekket forlagsbransje vil i verste fall kunne gå ut over forskernes muligheter til valg av publiseringskanaler og utfordre prinsippet om akademisk frihet. Arbeidsgruppen stiller seg derfor skeptisk til eventuelle løsninger der beslutning om et tidsskrifts fremtidige utvikling vil måtte underlegges andre sett av kriterier enn de faglitterære i kombinasjon med etterspørsel, som i dag gjenspeiles i salgstall. Arbeidsgruppen konkluderer med at Kunnskapsdepartementet bør følge utviklingen innen det norske forlagsmarkedet nøye. Når det gjelder de norske forlagene er forskernes rettigheter langt på vei ivaretatt. De fleste norske forlagene benytter standardkontraktene til NFF (Norsk faglitterær forfatterforening), og gis i henhold til disse tillatelse til å lagre og tilgjengeliggjøre kopi av artikkelen i det institusjonelle arkivet. Problemstillingene knyttet til rettigheter har derfor begrenset betydning for norske forlag. 2.4 Nasjonale lisenser ABM utvikling, som er Statens senter for Arkiv Bibliotek og Museum, har anslått at fag og forskningsbibliotekene i dag bruker om lag 163 millioner for å få tilgang til digitale kilder (2007). Lite har vært gjort for å se forhandlingene om tilgang til lisensierte tidsskrifter i sammenheng med Open Access, og da særlig lagring og tilgjengeliggjøring i institusjonelle arkiver. ABM utvikling har nylig fått utarbeidet en rapport om nasjonale lisenser og rapporten slår fast at diskusjonen om nasjonale lisenser har et grensesnitt mot Open Access diskusjonen. Arbeidsgruppen mener at man bør se både kjøp av abonnement på tidsskrifter og Open Access i sammenheng, og utforske muligheten av å innarbeide rettigheter i kontraktene som muliggjør gjør lagring og tilgjengeliggjøring i institusjonelle arkiver. Arbeidsgruppen mener at forhandlinger om hvilken versjon som kan arkiveres bør vurderes. Det føres allerede store og tunge forhandlinger med forlagene i regi av ABM utvikling. Fordi tilgang til informasjon har stor forsknings og kunnskapspolitisk betydning, mener arbeidsgruppen at Kunnskapsdepartementet bør engasjere seg i forhandlingene for å oppnå gode nasjonale lisensavtaler for UH institusjonene.

6 - 6-3 VEDTAK I FORSKNINGSRÅDET Norges Forskningsråd behandlet spørsmålet om Open Access på sitt styremøte 28. januar Styret vedtok Forskningsrådet prinsipper for åpen tilgang til vitenskapelig publisering. Forskningsrådets har funnet det hensiktsmessig å avgrense sine Open Access prinsipper til å gjelde tidsskiftartikler. Målsettingen en er at Forskningsrådet bidrar til at det potensialet for formidling og kvalitetssikring av forskningsresultater som ligger i digitale medier og infrastruktur blir utnyttet til fulle. Forskningsrådet peker i den sammenheng på at internasjonal erfaring tyder også på at oppfordring til egenarkivering gir få resultater, mens krav fører til stor oppslutning blant forskere. Det heter i vedtakets pkt. 2: Forskningsrådet vil [ ] stille krav om at fagfellevurderte vitenskapelige artikler som bygger på forskning helt eller delvis finansiert av Forskningsrådet skal egenarkiveres i egnede arkiv der hvor slike finnes. Krav om slik arkivering må likevel ikke komme i konflikt med forfatters akademiske og juridiske rettigheter. Forskningsrådet har videre vedtatt at: Vitenskapelige tidsskriftsartikler som faller innenfor kravene i punkt 2 skal arkiveres i et åpent elektronisk arkiv (repository), enten ved den institusjonen forskeren er tilknyttet eller i et fagspesifikt arkiv. Normalt skal en post print versjon av artikkelen arkiveres. Dersom forfatteren publiserer i et tidsskrift som ikke tillater slik arkivering og ikke har mottatt slik tillatelse fra utgiver etter å ha forespurt om dette, kan vedkommende få fritak fra krav om egenarkivering. Forskningsrådet peker i sitt vedtak avslutningsvis på at Open Access og nye publiseringsformer er et felt i kontinuerlig og utvikling. NFR vil derfor ha en god dialog om prinsippene med relevante institusjoner og samarbeidspartnere, slik at prinsippene bidrar til målsettingen om åpen publisering. Forskingsrådets vedtak følger vedlagt. 4 FORSKNINGSDIREKTØRENS KOMMENTARER Open Access bidrar til å gjøre universitets forskning synlig og tilgjengelig. Dette er i samsvar med universitets samfunnsoppdrag og reflekteres både i UHR gruppens anbefalinger og vedtaket i Forskningsrådet. For UiB er det naturlig å slutte seg til de samme synspunkt, men samtidig legge vekt på at Open Access og økt tilgang til forskningsresultater må knyttes til institusjonens målsettinger om å være et internasjonalt forskningsuniversitet der den akademiske frihet brukes til å skape forskning og utdanning av høy kvalitet. Open Acess omfatter både publisering og tilgjengeliggjøring i åpne arkiver. I UiBs strategiske plan heter det at publisering av kvalitetssikret kunnskap til forskersamfunnet og formidling av forskningsresultater og av kunstnerisk virksomhet til allmennheten er en av universitetets hovedoppgaver. Dette må legges til grunn for det

7 - 7 - elektroniske arkivet (repositiory), slik at det ikke hersker tvil om at det som gjøres tilgjengelig er av høy vitenskapelig kvalitet. Ønsket praksis ved UiB har vært å legge vekt på å bygge opp arkiv som kjennetegnes av høy faglig kvalitet. Det er imidlertid et behov for en gjennomgang og revisjon av både innhold og brukergrensesnitt. I en fremtidsrettet politikk må kravet om høy faglig kvalitet føres videre ved at tilgjengelighet og synliggjøring konsentreres om publikasjoner som er kvalitetssikret gjennom fagfellevurdering slik at det er forlagets publiserte pdf versjon, som blir tilgjengelig i det åpne arkivet. En slik praksis må opprettholdes og videreutvikles. Tidsskriftartikler som gjøres elektronisk tilgjengelig ved UiB er post print eller særtrykk. Annet vitenskapelig materiale bør fortsatt arkiveres og tilgjengeliggjøres, men skilles tydelig fra det fagfellevurderte materialet, noe som ikke er tilfelle i dag. For å skille kvalitetssikrede publikasjoner fra annet materiale, bør de ulike kategoriene gjøres søkbare hver for seg. Forlagets endelige pdf versjon er som oftest den forskeren ønsker å gjøre tilgjengelig og som er mest interessant for leseren. De fleste tidsskrifter tillater imidlertid ikke at denne versjonen tilgjengeliggjøres. Mange tidsskrift har i tillegg en embargo (utsettelse) for tidspunkt for åpen tilgjengeliggjøring, andre ikke. Embargoen kan være fra 6 til i 24 måneder etter publisering av tidsskriftet. UiBs ønske om å synliggjøre kvalitet tilsier at det er pdfversjonen eller særtrykkversjonen som gjøres tilgjengelig, men siden dette tillates av så få utgivere kan UiB ha innlevering og tilgjengeliggjøring av forfatters fagfellevurderte post print slik, som UHR foreslår i sin rapport. Når det gjelder doktoravhandlinger vil versjonen som er innlevert og danner grunnlag for disputas, nødvendigvis karakteriseres som et pre print. Avhandlinger slik de er innlevert må likevel gjøres tilgjengelige i institusjonsarkivet i egen kategori. Forskningsrådet stiller krav om innlevering av fagfellevurderte tidskriftartikler som helt eller delvis bygger på forskning finansiering av NFR. Forskningsrådet har lagt seg på en linje av mild tvang som ikke kommer i konflikt med den akademiske friheten. UHR gruppen skiller mellom selve innleveringen og den offentlige tilgjengeliggjøringen av publiserte artikler, Dette kan legges til grunn for UiBs politikk på området, og vil innebære at det kan stilles krav om obligatorisk innlevering av en elektronisk versjon av særtrykket av publiserte vitenskapelige tidskriftartikler fra forskere ved UiB, men at spørsmålet om tilgjengeliggjøring skilles fra innleveringen. Forskningsdirektøren finner det naturlig at UiB slutter seg til og tar utgangspunkt i de klare anbefalinger fra UHR og Forskningsrådet om at tilgjengliggjøring kun kan skje etter samtykke fra forlag og forfatter, og at forfattere som ikke får samtykke fra sitt forlag, kan få fritak fra krav om tilgjengeliggjøring. Elektronisk publisering kan innebære en omlegging av faste publiseringsmønstre, bl.a. fordi forfatterbetaling blir aktualisert. Dette tas opp både av UHR gruppen og av Forskningsrådet som begge påpeker at spørsmålet vil ha behov for en nærmere vurdering. Det er behov for å utvikle en hensiktsmessig finansiering av forfatterbetaling. En mulig løsning kan være å opprette sentrale finansieringsfond, både på nasjonalt og institusjonelt nivå, for støtte til forfatterbetaling. I mange forskningsmiljøer er det større interesse for denne veien til Open Access, enn egenarkivering.

8 - 8 - Tilrettelegging av åpne arkiver vil kreve en ressursinnsats knyttet til kompetanseutvikling og ytterligere profesjonalisering i alle ledd i den tjeneste som institusjonene skal tilby sine forskere, og det er nødvendig å vurdere de ulike kostnader i denne sammenheng. Universitetenes elektroniske arkiv vil omfatte ulike typer vitenskapelig litteratur, og inkludere studentarbeider. Det er derfor av særlig betydning å utvikle et tjenlig brukergrensesnitt der materialet i arkivet er sortert etter kategori, og der en kan søke separat på ulike kategorier. Det må komme tydelig fram hva som er doktorgradsavhandlinger, fagfellevurderte vitenskapelige artikler samt, mastergradsoppgaver, og annet materiale som ikke er fagfellevurdert. Det bør videre fastsettes kriterier for hva og hvordan, innlevert materiale skal tilgjengeliggjøres. Det er avgjørende at de tekniske forhold legges godt til rette for en enkeltforsker når det gjelder både innlevering (egenarkivering) og tilgjengliggjøring. Det er essensielt at det etableres en kobling til FRIDA. For UiB bør det legges vekt på å utvikle en sentral tjeneste som på vegne av forskerne sørger for klarering av fagfellevurderte publikasjoner for arkivering og tilgjengeliggjøring. Universitetsbiblioteket er innstilt på å tå hand om klareringsarbeidet. Dette er mest effektivt med hensyn til kostnader og tidsbruk. Universitetsbiblioteket har en sentral plass i UiBs politikk for Open Acess. Det er utviklet ordninger som knytter FRIDA til egenarkivering i BORA. Disse ordningene må videreutvikles og sees i sammenheng med andre rettighetsklareringer, bl.a. i forbindelse med studentarbeider, læringsmateriell, patenter og intellektuelle rettigheter. Dette er et område med krevende problemstillinger som vil få mye oppmerksomhet fremover. Kravet om nasjonale lisenser har bred støtte ved norske universitet og høyskoler. Forhandlinger på nasjonalt nivå vil som oftest gi de beste resultater både på kort og lang sikt og være et effektivt vern mot en fragmentering av lisenser og tilhørende vanskeligheter med å kontrollere og å styre kostnadene ved elektronisk tilgjengliggjøring ved den enkelte institusjon. UHR gruppen peker på at ABM utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum), som sorterer under Kulturdepartementet, er en viktig forhandlingspart i spørsmålet om nasjonale lisenser. ABM utvikling er imidlertid ikke en sentral instans for formidling av vitenskaplige publikasjoner eller i universitetenes formidlingsarbeid. ABMutvikling har heller ingen egne budsjetter for dette, og har dermed liten reell påvirkning i en forhandlingssituasjon. For UHR sektoren synes det derfor mer nærliggende at forhandling om nasjonale lisenser blir knyttet nærmere Kunnskapsdepartementet og eventuelt ses i sammenheng med opprettelsen av Norsk Vitenskapsindeks. Nasjonale forhandlinger om lisenser kan føre til at flere tidsskrifter vil tillate at den publiserte versjonen kan legges i åpne arkiv, eventuelt etter en embargoperiode. Det kan styrke kvalitetene i arkivene, gjøre dem mer oversiktlig samt effektivisere arbeidet med å vedlikeholde og tilrettelegging av arkivenes materiale.

9 - 9 - Saken legges med dette frem for utvalget med følgende forslag til vedtak: 1. Universitetet i Bergens åpne elektroniske arkiv skal holde høy vitenskapelig kvalitet. Universitetet i Bergen har som mål at resultatene av forskningen ved institusjonen skal være offentlig tilgjengelige og vil legge forholdene til rette for økt og åpen tilgang til forskningsresultater gjennom elektroniske arkiver for fagfellevurderte tidskriftartikler. 2. Fra skal innlevering av vitenskapelige artikler være obligatorisk ved publisering av fagfellevurderte artikler for forskere ved UiB. 3. Fagfellevurderte tidskriftartikler legges ut etter samtykke fra forfatter og utgiver. Versjonen som tilgjengeliggjøres bør være lik den publiserte versjonen. 4. Dersom forfatteren publiserer i et tidsskrift som ikke tillater slik arkivering og tilgjengeliggjøring og ikke har mottatt slik tillatelse fra utgiver etter å ha forespurt om dette, kan vedkommende få fritak fra krav om egenarkivering. 5. Universitetsbiblioteket skal tilby en tjeneste for forhandling og avklaring av rettigheter for tilgjengeliggjøring av innleverte fagfellevurderte tidskriftartikler. 6. Universitet i Bergen vil arbeide for at Kunnskapsdepartementet sikres en fremtredene rolle i forhandlingene om nasjonale lisenser. 7. UiB skal igangsette et arbeid for å fastsette kriterier for hva, og hvordan, innlevert materiale skal tilgjengeliggjøres. 8. UiB vil arbeide for å utvikle ordninger som kan sikre en hensiktsmessig finansiering av forfatterbetaling i tilknytning til Open Access. 9. UiB vil utrede kostnadsmessige sider ved kompetanseheving, økt profesjonalisering og teknisk tilrettelegging ved innlevering og tilgjengeliggjøring av materiale i UiBs elektroniske arkiver. 10. UiBs prosedyrer, rutiner, tiltak og arbeid for økt tilgang til forskningsresultater gjennom egenarkivering og tilhørende tilgjengeliggjøring, gis en løpende vurdering og legges på nytt frem for Forskningsutvalget senest innen utgangen av bjaa/rt/ic/

10 VEDLEGG 5.1 UHRs anbefalinger til kunnskapsdepartementet Kap 2 Strategi og retningslinjer Kunnskapsdepartementet bør uttykke støtte til Open Access i politikkutformingen og den videre oppfølging av universiteter og høyskoler. Kunnskapsdepartementet bør oppfordre institusjonene til å utarbeide strategier og retningslinjer som bidrar til åpen tilgang til forskningsresultater. Kommunikasjon og opplæring bør inngå i dette, og arbeidet bør forankres i institusjonenes strategier for forskning. Kunnskapsdepartementet bør prioritere videreutvikling og bruk av institusjonelle arkiver. En slik satsing utelukker ikke publisering i Open Access tidsskrifter. Kap 3 Akademisk frihet og opphavsrett Kunnskapsdepartementet bør anbefale norske institusjoner å styrke de ansattes bevissthet om egne rettigheter slik at de i større grad beholder retten til tilgjengeliggjøring i eget arkiv, fagarkiv eller institusjonsarkiv. Arbeidsgruppen skiller mellom innlevering og tilgjengeliggjøring. Arbeidsgruppen mener det er grunnlag for å stille krav om innlevering av vitenskapelige artikler i institusjonenes arkiver. Institusjonene bør selv vurdere om de vil innarbeide slike krav i sine retningslinjer. Kopier av publiserte vitenskapelige artikler gjøres tilgjengelige og søkbare via det institusjonelle arkivet, etter forfatterens valg. Sherpa/Romeo bør oppfordres til å utvide til også å omfatte de norske og nordiske tidsskriftene som norske forskere publiserer i. Det kan eventuelt gjøres av NORA, i samarbeid de andre nordiske landene. Kap 4 Infrastruktur De institusjonelle arkivene bør videreutvikles slik at de gir en merverdi for forskeren. Både ut fra et brukersynspunkt og for at forskere skal finne det attraktivt å tilgjengeliggjøre sine vitenskapelige arbeider, anbefaler arbeidsgruppen at pliktig innlevering iverksettes først når infrastrukturen og støtteapparat er på plass. Arbeidsgruppen støtter opprettelsen av Norsk Vitenskapsindeks. En lenking til fulltekst via et forskningsdokumentasjonssystem vil representere et verdifullt tillegg til tjenesten, enten

11 fullteksten gjøres tilgjengelig i et åpent arkiv eller gjennom en lisensavtale med begrenset tilgang for eksterne, eventuelt begge slik at brukeren kan velge. NORA bør videreføres for Den videre nasjonale funksjonen som NORA har utført bør utredes og ses i lys av opprettelsen av Norsk vitenskapsindeks i forhold til videre samspill og kvalitetssikring. Kap 5. Publiseringstradisjoner, forretningsmodeller og forlagsvirksomhet Kunnskapsdepartementet bør vurdere tiltak for å finansiere publisering i Open Accesstidsskrifter for å gi mer kunnskap og erfaring om denne forretningsmodellen. Betaling for publisering bør ikke belastes den enkelte forsker eller forskningsgruppe. En ordning med betaling for publisering må bygge på automatisk utløsning av midler for å unngå disse mulige problemstillingene. Kunnskapsdepartementet bør ta initiativ til nasjonale lisensavtaler for tilgang til vitenskapelige tidsskrifter. UHR bør trekkes inn i dette arbeidet sammen med ABM utvikling. Kunnskapsdepartementet bør følge utviklingen innen det norske forlagsmarkedet nøye. Det bør innledes til dialog med forlagene for en mulig overgang til Open Access og kartlegging av eventuelle kostnader. Det norske markedet er lite og sårbart og man bør også være oppmerksom på konsekvenser av tiltak som omfatter lagring og tilgjengeliggjøring av artikler i institusjonelle arkiver.