Arbeidsgiverforeningen Spekter. muligheten til å komme med innspill på ekspertgruppens forslag. med løpende innspilltil utvalgets arbeid.

Transkript

1 Arbeids- og sosialdepa rtementet Postboks 8019 Dep 0030 oslo Os1o, Vår ref /H52s Deres ref. Ls/1.4s8 Et NAV med muligheter - høringssvar til ekspertgruppens rapport fra Arbeidsgiverforeningen Spekter Vi viser til høringsbrev med sluttrapport fra ekspertgruppen av , og vi takker for muligheten til å komme med innspill på ekspertgruppens forslag. Som deltaker i referansegruppen til ekspertutvalget har Spekter hatt anledning til å komme med løpende innspilltil utvalgets arbeid. Det er særlig noen områder som det er vesentlig for oss å fremheve: a o a Erkjennelsen i NAV om at arbeidsgivere også er brukere av etatens tjenester må økes Dette innebærer en forståelse av virksomhetenes behov og muligheter for å hjelpe til med å få flere i arbeid. Arbeidsgiverne må møte et koordinert og forutsigbart NAV. Spekter representerer mange store virksomheter som har enheter over hele landet. I våre innspill vektlegger vi derfor hvilke utfordringer disse virksomhetene møter kontakt med NAV. For virksomhetene er det vesentlig at de møter et NAV som behandler like saker likt på tvers av geografiske skillelinjer og et NAV som fremstår effektivt og lite byråkratisk. Arbeidslivssentrene er NAVs spydspiss mot arbeidsgivere og mange steder fungerer dette svært godt. Utvalget foreslår å overføre Arbeidslivssentrene til NAV-kontorene. Etter vår mening og basert på tidligere erfaringer er dette en dårlig løsning. En mer hensiktsmessig fremgangsmåte for å etablere et tettere samarbeid med virksomhetene kan være å flytte deler av markedsteamene fra NAV- kontorene til Arbeidslivssentrene. Da kan lokale NAV kontor dra bedre n$te av Arbeidslivssentrenes relasjoner og arbeidsmetoder mot lokalt arbeidsliv. Språk og kommunikasjon. NAV er en etat som kommuniserer med ulike målgrupper. Det er derfor svært viktig at etaten utvikler et språk og en kommunikasjon som når ARßHIÞSGIVTRFORHNINGHN 5PãKTER pb7052 Majorstuen,0306Oslo // Besøksadr: Sørkedalsveien 6 il T:t+47)476570û0 // : post@spekter.no // ll Org.nr.:87t287602

2 2 frem til alle brukere på en effektiv måte. Vi ser ikke at dette er innarbeidet i utvalgets forslag til tiltak. Vi ber derfor om at dette tas med i det videre forbedringsarbeidet. I all hovedsak slutter vi oss ellers til de fem strategiske hovedpunkter som utvalget foreslår I vårt høringssvar konsentrer vi oss om de av ekspertgruppens forslag vi mener er de viktigste i kapitlene 7-9: KAPITTEI 7; NAVS ROLLE I ARBEIDSMARKEDET L. NAV- kontorene må få en tettere kontokt med arbeidsgiverne og i større grad kontakte orbeidsgiverne for å tilby tjenester knyttet til orbeid. God orbeidsma rkedskompeto nse utvikles i møte med a rbeidsgivere, primært på arbeidsplossen. NAV må utnytte møte med ørbeidsgiverne til relosions- og kunnskopsbygging. Møter mellom ørbeidsgivere og NAV er den viktigste kilde for NAV til å styrke og vedlikeholde sin kunnskop om arbeidslivet. Spekter støtter forslaget i sin helhet. For at arbeidsgivere skal få dekket sine behov for arbeidskraft er det svært viktig at NAV kjenner arbeidsgivers behov, og på samme måte hvis arbeidsgivere skal stille praksisplasser o.l. til disposisjon må de kjenne NAV og enkeltbrukerne sine behov. NAV må også holde tett kontakt og være tilgjengelig i utprøvings- og praksisplassituasjoner. NAV må være beredt til på kort varsel å overta ansvaret for kandidater som ikke fungerer i slike situasjoner. NAV må på en enkel og ubyråkratisk måte gjøre seg tilgjengelig for arbeidsgiver og ha god kompetanse om lokalt arbeidsliv både mht. ordinær formidling av arbeidskraft og i samarbeidssituasjoner rundt arbeidssøkere som trenger mer støtte og bistand. NAV bør videre søke å etablere faste samarbeidsrelasjoner og -arenaer med større arbeidsgivere. 2. Arbeidslivssentrene (ALS) må overføres til NAV- kontoret for å styrke NAVs samlede morkedsarbeid ut mot orbeidsgivere og sikre bedre koordinerte og mer helhetlige tj e neste r ti I o rbeidsg ive r. Vi mener dette forslaget er svakt fundert. En slik overføring/samlokalisering er forsøkt tidligere med dårlig resultat. Arbeidslivssentrene ble i disse tilfellene i for stor grad integrert og underlagt de lokale NAV- kontorenes driftsoppgaver. Etter vår mening bør man tenke omvendt; Arbeidslivssentrene er NAVs spydspiss mot arbeidsgivere og mange steder fungerer dette svært godt. Det vil etter vår mening derfor være mer hensiktsmessig å etablere tettere samarbeid, eventuelt flytte deler av markedsteam fra NAV- kontorene til Arbeidslivssentrene slik at lokale NAV kontor kan dra nytte av Arbeidslivssentrenes relasjoner og arbeidsmetoder mot lokalt arbeidsliv. På denne måten vil en større del av NAV være tilgiengelige for lokalt ARBEIDSGIVERFÛRHNINGHN 5PñKTf; R PB7A52Majorstuen,0306Oslo //Besøksadr: Sørkedalsveien6lll:$a7)47657AOû //E:post@spekter.no // // Org.nr.: T6t2

3 -') arbeidsliv og man kan samarbeide på flere områder uten at man reduserer ALS slagkraft overfor lokalt næringsliv. 3. NAV bør i større grod gjennomføre en oktiv formidlingsinnsats knyttet til arbeidssøkerne. Formidlingsinnsatsen må understøttes ov rekrutteringsinnsots ut mot orbeidsgiverne. 4. Det må utvikles et verktøy for kortlegging av brukernes ferdigheter og egenskoper utover formalkompetanse og arbeidserforing, såkolt profilering. Arbeidsgiver vil do kunne søke etter arbeidskroft (lyse ut stillinger) hos NAV med korresponderende krov til ferdigheter og egenskoper slik at jobbmotcher kan gjøres på bokgrunn ov langt mer informasjon enn tidligere. Spekters kommentarer til forslagene: Disse to forslagene henger tett sammen. For en del mennesker som står registrert som arbeidssøkere hos NAV er det behov for utholdenhet for å finne den rette plassen for disse i arbeidslivet. Utholdenheten kreves både hos NAV, søker og arbeidsgiver. Jo mer man vet om kandidaten og hva lokalt næringsliv kan tilby jo bedre matching av søkere og arbeidsplass er mulig. Mange søkere vil ha behov for ekstra støtte i begynnelsen da vi vet at mange sliter med <overgangene)) mellom ulike situasjoner. Sintefs forskning rundt NAV registrerte i Sør- Trøndelag bekrefter blant annet dette. For at denne jobben kan bli utført så effektiv og målrettet som mulig støtter vi fullt ut at det utvikles hensiktsmessige verktøy for profilering. KAPITTEI 8; OPPFØLG NGSARBEIDET I NAV 5. NAV må selv gjennomføre en vesentlig del av tiltakene som innebærer oppfølging ov bruker/arbeidsgiver i ordinært arbeidsliv - arbeidsinkludering. NAV bør fortsott kjøpe tiltak som krever spesiellfagkompetonse eller tilrettelogt produksjonsmiljøer. Det må utarbeides en konkret plon for hvorledes NAV- kontoret kon øke egenproduksjonen ov oppfølging i ordinært o rbeidsliv. Myndighetene ønsker økt bruk av ordinært arbeidsliv i arbeidet med arbeidsinkludering. I dag er situasjonen slik at arbeidsgivere (gjelder særlig store arbeidsgivere) blir kontaktet av en rekke tiltaksleverandører. For arbeidsgiverne vil det lette arbeidet med å ta i mot praksiskandidater om det er færre tiltaksleverandører å forholde seg til. Ekspertutvalget mener at NAV-kontorene må få tettere kontakt med arbeidsgiverne. At NAV selv gjennomfører det vesentligste av tiltakene når det gjelder oppfølging av bruker/arbeidsgiver i ordinært arbeidsliv, kan bidra til å øke NAVs arbeidsmarkedskompetanse. Spekter mener likevel at det viktigste er at det tilbys tjenester som er effektive og av god kvalitet, og at det er mindre vesentl g hvem som tilbyr tjenestene, men at det bør legges opp til et færre antall ARBFIDSGIVERFORHNINGHI\ SPTKTTR PB7052Mäjorstuen,0306Osto //Besøksadr: Sørkedalsveien6l/T:t+47)47657AûA //E:pnst@spekter.rro // // Or8.nr.: T602

4 4 enn i dag. NAV bør i større grad utvikle bestiller- og oppfølgerkompetansen til aktuelle tjenester heller enn å utføre tjenestene selv. 6. Brukermedvirkningen og orbeidsperspektivet i ø rbeidsevnevurderi ngen må styrkes Arbeidsevnevurderingen skol primært rettes mot muligheter og begrensninger for arbeid, og ikke domineres av begrensninger og helseploger. Profilering bør inngå i o rbe i d sev nev u rd e ri n g e n. 7. Krov om aktiv orbeidssøking, dokumentasjon og evt. avstengning må formidles klorere måte. på en 8. NAV-kontoret må få mulighet til å benytte flere og mildere reaksjonsformer i en opptropping ov sanksjoner overfor brukere som ikke følger sine forpliktelser. Det må utvikles felles regler for øvstengning av stønad. 9. GjennomfØre forsøk med sikte på å finne frem til mer kostnods- og formålseffektive måter å være i kontakt med arbeidssøkere slik at kontakten mellom veileder og den e n ke lte ka n forste rke s. Spekters kommentarer til forslagene: Disse forslagene henger sammen og alle stiller de større krav til den enkelte og kontakten mellom NAV og den enkelte. Vi mener det er mye å hente her. Fremover vil det være behov for å mobilisere all arbeidskraftreserve som er tilgjengelig. Det er således helt rimelig at det stilles krav til så vel den enkeltes aktivitet som NAVs kostnads og formålseffektivitet. Samtidig er det viktig med relativt sett hyppig kontakt mellom NAV og arbeidssøker slik at det holdes trykk mot målsetningene. Mange arbeidssøkere trenger hyppig og tett oppfølging for å være aktive, og vi opplever i en del tilfeller at kontakten mellom den enkelte og NAV er blitt l tt for lite frekvent og for tilfeldig. Dette henger også sammen med antall arbeidssøkere den enkelte ansatte ved NAV kontoret har ansvar for, og det er derfor naturlig at dette også ses på. Samtidig er det også helt rimelig at det kan benyttes milde reaksjonsformertil arbeidssøkere som er passive eller ikke gjpr det som forventes for å komme i arbeidsrettet aktivitet. L0. NAV må komme tidligere i kontokt med orbeidsgivere og sykmeldte der det er sonnsynlig at den sykmeldte ikke vil kunne komme tilbake til orbeidsgivere igjen. I slike tilfeller bør NAV, arbeidsgiver og orbeidstaker sammen med sykmelder vurdere be h ov et f o r o rbe i d s rettet o ppfø I g i ng. ARßHIÞSGIVçRFÛRHN NGHN 5PñKTTR PB7052Majorstuen,0306Oslo //Besøksadr: Sørkedalsveìen6 //f:$47j47657a0a lle:post@spekter.no // // Org.nr.: A2.'ja:-::::

5 5 ARBEI DSGIVERFORENINGEN Dette forslaget svarer ut det som vi har etterlyst i de gjennomførte la-avtaleforhandlingene; tidligere innsats fra NAV. Arbeidsgiver besitter relativt få muligheter utover egen virksomhet, og er således prisgitt kontakt og oppfølging fra NAV av ansatte man ikke kan tilby tilrettelagte arbeidsoppgaver t. Vårt inntrykk er at seriøse arbeidsgivere strekker seg langt i lang tid for å tilrettelegge for egne ansatte som ikke kan utføre sitt opprinnelige arbeid. NAV utfordrer ofte på at de skal strekke seg enda lenger, men etter vår mening burde NAV vært mer offensive med å formidle slike kandidater til andre arbeidsgivere eller andre aktive tiltak. En tidligere kontakt med et videre perspektiv på arbeidssøkers mulighetsrom er derfor ønskelig. 77. NAV må raskest mulig sikre konsekvent håndheving av krovet om arbeidsrelotert oktivitet innen I ukers sykefravær. Dette er en regulering som ligger i Folketrygdloven, men som i varierende grad er håndhevet fra NAVs side frem til nå. Når man nå skal endre praksis er det viktig at alle involverte parter er godt informert slik at man gjør de aktiviteter som er nødvendig. Primært er jo aktivitetskravet et krav i aksen mellom fastlege og arbeidstaker. Det må derfor sikres at arbeidsgiver ikke blir økonomisk belastet dersom en aktivitetsvurdering ikke finner sted. 72. ljngdom bør være i utdanning, ikke på orbeidsmorkedet! Opplæringstilbudet må videreutvikles slik ot en større del ov elevene blir værende i skolen og ikke søker til NAV. Hovedbudskapet fra OECD i Skills Strategy l2ol4l er at Norge ikke greier å utnytte befolkningens kompetanse godt nok, og at vi ikke er gode nok på å utvikle den kompetansen som arbeidslivet har behov for. En av hovedanbefalingene fra OECD er å utvikle et helhetlig system for livslang karriereveiledning. Karriereveiledning fremholdes som et viktig virkemiddel for å møte flere kompetansepolitiske utfordringer. Kunnskapsministeren valgte i mars 20L5 å nedsette et ekspertutvalg om karriereveiledning. Formålet med arbeidet er å utrede hvordan <livslang karriereveiledning> kan styrkes. Et viktig element vil være å legge til rette for at alle (uavhengig av alder og livssituasjon) kan ha tilgang til offentlig ka rrierevei ledn i n gstjenester. Med et arbeidsmarked i kontinuerlig endring og en pensjonsreform som forutsetter at man skal jobbe lenger, vil det være behov for økt mobilitet mellom jobber og sektorer fremover. Det er viktig at NAV bidrar til at folk rekvalifiserer seg slik at de kan jobbe i sektorer der det er behov for arbeidskraft. ARBEIDSGIVFRFORHNINçf; N 5PñKTËR PB7A52M.rjorstuen,0306Oslo //Besøksadr: sørkedalsveien6 ilt:{+47)476570o0 f/e:pr:st@spekter.rro // //Or8.nr.jB71 28'I 6A2

6 -6- I en diskusjon om hvilken rolle NAV skal ha som karriereveileder er det viktig å ha en helhetlig tilnærming med en felles forståelse om hva målet er. Med det som utgangspunkt bør de ulike aktørene definere hvilken rolle de kan ha. Noe av utfordringen i dag, er at statlige virkemidler ikke nødvendigvis understøtter en utvikling mot et felles må1. Spekter støtter at ungdom primært bør være i utdanning. En utfordring her er ungdom som har gjennomførtvideregående opplæring, men som ikke har bestått ett eller flere fag. De har verken oppnådd studiekompetanse eller fag- eller yrkeskompetanse. Hvis de i tillegg er under 25 år har ikke <voksenretten)) til utdanning slått inn. Dette er en utsatt gruppe som trenger spesiell oppmerksomhet. NAV bør derfor sammen med andre relevante aktører (arbeidsgivere og utdanningsmyndigheter m.fl.) ta et hovedansvar for å bidra til gode, målrettede t ltak for denne gruppen. 73. En stor øndel av brukerne med nedsott orbeidsevne onses i dag ikke å ha behov for orbeidsrettede tiltok. For noen vil medisinsk behandling være tilstrekkelig. Andre hør behov for orbeidsrettede tiltok for å komme tilbake i arbeid. Ekspertgruppen mener NAV i større grod må sikre parollellitet mellom behøndling og arbeidsrettede tiltok. Det er behov for en somlet gjennomgøng ov dnsvor, roller og gråsoner på orbeid/helseområdet for å sikre et godt og konsistent tilbud til brukerne. Spekter støtter forslaget om en gjennomgang av ansvar, roller og gråsoner på arbeids- /helseområdet for å sikre og forbedre tilbudet til brukere med sammensatte behov. Det vil trolig være avgjørende at samarbeidet mellom helse/arbeid starter tidlig. Vi tenker her spesielt på unge brukere. I Sintefs rapport <Utfordringer med ungdomssatsingen isør- Trøndelag, kommer det fram at så mange som 60 prosent av de unge brukeren, som har deltatt i kartleggingen, har helseproblemer, for det meste lettere psykiske lidelser. For denne gruppen tror vi det vil være hensiktsmessig med et tett samarbeid mellom behandling og utprøving i arbeidslivet, tilpasset den enkeltes behov. KAPITTEI 9; STYRING, LEDEISE, ORGANISERING - MYNDIGE NAV KONTOR Dette kapitelet omhandler i stor grad den interne organiseringen av NAV-kontorene. Vi skal derfor være forsiktig med å gi bastante råd på de ulike forslagene. Vi forutsetter imidlertid at NAV besitter og utvikler den kompetansen hos egne ansatte som er nødvendig for en best mulig måloppnåelse. Dette sammen med utviklingen av en kultur som støtter dette arbeidet er vesentlig for å lykkes. Som en av hovedorganisasjonene på arbeidsgiversiden er imidlertid noen forhold viktige for oss: ARBEIDSGIVERFORËNiNGEN PB7}szMajorstuen,03û6Osto //Besøksadr: Sørkedalsveien6l/T:{+47)476570û0 lle:post@spekter.no // ll Org.nr.: 87128I602 i,, 1.,

7 ARBEIDSGIVËRFORENINOEN Mobilisering av arbeidskraft Å b dra til mobilisering av arbeidskraft er etter vår mening en av NAVs viktigste oppgaver. Det er selvfølgelig viktig med ytelse til livsopphold også, men gjennom mobilisering av enkeltpersoner til arbeid gjennom NAV-systemet bidrar man til at både enkeltpersoner, NAV og arbeidslivet lykkes. Fremover er det behov for all tilgjengelig arbeidskraft, og ved at NAV leverer gode resultater og har en god organisering kan man bidra til å nå denne målsettingen. Det er viktig at man for de grupper med størst bistandsbehov etablerer aksept for en utholdenhetsstrategi som tilsier at man ikke må gi seg før disse er i arbeid. For de gruppene med mindre behov for hjelp til å få egnet arbeid bør man således sette på færre ressurser. Dette betyr at NAV i større grad må prioritere og være utholdende og tett på de som trenger bistand. Et tellekantsystem kan bli for rigid i en slik sammenheng. Kompetanse hos ansatte NAV For at ansatte i NAV skal kunne levere det eiere og brukere forventer må de ha riktig og oppdatert kompetanse. Vi støtter derfor den opprustningen av kompetanse som fremgår av forslagene i kapitel f. ikke minst er det viktig at ansatte NAV har god kunnskap om lokalt arbeidsliv og hvilke behov arbeidsgivere har for å bidra til at enkeltbrukere blir i stand til å tilpasse seg og delta i lokalt arbeids-/næringsliv. En tettere regulær kontakt med lokalt arbeidsliv må etableres! Med vennlig hilsen Arbeidsgiverforeningen Spekter? cu^ Bratten Ad ministrerende direktør -1- 'b\ffi- ARBHIDSGIVHRFORHNINGEN pb7052majorstuen,0306oslo //Besøksadr: Sørkedalsveien6 //T:{+47)47657û0A //E:post(Ospekler.no // // Org.nr.: 87t28I602