Innspill til Høring 7. september 2015

Transkript

1 Innspill til Høring 7. september 2015 Høring - "Et NAV med muligheter. Bedre brukermøter, større handlingsrom og tettere på arbeidsmarkedet" Generell kommentar Ekspertgruppens forslag og anbefalinger går svært langt i forhold til å definere et svært omfattende (og utvidet) ansvars- og arbeidsområde for NAV. Det synes som NAV skal ha ansvar for stillingbaser, rekrutteringsbistand, samt oppfølging og bistand til både arbeidssøkere, arbeidsgivere og andre aktører i arbeidsmarkedet. Med bakgrunn i at NAV synes å slite med å håndtere alle sine ansvarsområder og oppgaver i dag finner vi det noe underlig at en går så langt i å foreslå nye og utvidede ansvarsområder for NAV. Dersom NAV skal ha mulighet til å innfri i forhold til de forslagene som ligger i sluttrapporten fra ekspertgruppen må NAV styrkes med forholdsvis betydelige bemanningsressurser! Vi vil også peke på at flere av forslagene vil medføre at arbeidsmarkedspolitikken kan bli mer lokal og at en i noen grad mister den overordnede nasjonale strategien på bruk av arbeidsmarkedstiltak. Vi reagerer sterkt på at en omtaler personer i VTA/VTO å stå langt unna arbeid, og at det derfor bør utredes en overføring av disse tiltakene til kommunene. Arbeidstakere i VTA/VTO er i arbeid og står for en stor verdiskapning i samfunnet! Kommentarer til de ulike punktene i sluttrapporten Strategisk retning (kapittel 1) fem hovedpunkter 1. Rykke nærmere arbeidsmarkedet og arbeidsgiver NAVs rolle i arbeidsmarkedet Hovedrollen til NAV bør være i forhold til oppfølging av sykmeldte og arbeidsledige for å hindre at disse faller ut av arbeid. NAV må nødvendigvis ha god kunnskap om arbeidsgiver for å kunne føre dialog med arbeidsgiver og arbeidstaker om forhold rundt arbeidsforholdet. NAV lokal bør være sentral i denne dialogen, og en innfasing av ressursene i Arbeidslivssentrene inn i NAV lokal synes derfor hensiktsmessig og fornuftig. En base for samling av opplysninger om arbeidsgivere og deling av denne kompetansen synes også fornuftig, og en deling av opplysninger om ledige stillinger og kandidater synes fornuftig for å få et mest mulig transparent arbeidsmarked. 2. Større lokal frihet til å tilpasse tjenester til brukerens behov

2 Oppfølgingsarbeidet i NAV Oppfølging av abeidssøkere, sykmeldte, mottakere av arbeidsavklaringspenger og andre personer med oppfølging/bistandsbehov (brukere) ligger i dag hos NAV lokal. I den grad NAV i dag ikke har tilstrekkelig ressurs til dette bør NAV styrkes slik at nødvendig oppfølging kan håndteres. I den grad bruker trenger arbeidsmarkedstiltak (avklaring, oppfølging, arbeidspraksis o.l) mener vi dette fortsatt bør skje gjennom eksterne tilbydere. En sammenblanding av roller (også budsjettmidler) mener vi i denne sammenheng vil være uheldig og kan føre til unødig overforbruk. NAV vil gjennom sitt oppfølgingsarbeid av sykmeldte få god kunnskap om ordinært arbeidsliv og kan bruke denne i forhold til sitt øvrige oppfølgingsarbeide, utfordringen er å systematisere og bruke denne kunnskapen. Det må utarbeides en sental plan for hvordan NAV-kontoret kan øke egenproduksjonen av oppfølging i ordinært arbeidsliv. Det bør ikke være opp til den enkelte leder/nav kontor å definere dette. Vi er enige i at kvaliteten på NAV s oppfølging kommer til syne i møter med bruker. Det er derfor viktig med kompetente medarbeidere som har tilstrekkelig handlingsrom til å gi brukerne den bistand disse har behov for. Det må likevel være en viss skriftlighet i saksbehandlingen, og både i vurderingen av bistandsbehov og behov for tiltak bør det fattes vedtak som bruker kan påklage. Dette for å ivaretatt brukers rett til likebehandling og mulighet for å få prøvd det lokale skjønnet av overordnet organ. Vi er enige i at brukermedvirkningen og arbeidsperspektivet i arbeidsevnevurderingen må styrkes. Vi er enige i at NAV må komme tidligere i kontakt med arbeidsgiver og sykmeldte der det er sannsynlig at den sykmeldte ikke vil kunne komme tilbake til arbeidsgiver igjen. Også i saker der sykmeldt arbeidstaker uten arbeidsforhold ikke vil kunne vende tilbake til samme type arbeid må NAV tidligere på banen. I slike tilfeller bør behovet for arbeidsrettet oppfølging vurderes snarest. 3. Mindre styring og mer ledelse Styring, ledelse, organisering myndige NAV-kontor Vi er enige i at styring og rapportering i større grad må legge vekt på resultater for brukerne og mindre på telling av gjennomførte aktiviteter. I forhold til antall NAV-kontor mener vi dette er et tema som må behandles etter at en ser resultatet av kommunereformen. Vi mener det er viktig med ett NAV-kontor i hver kommune. Ledelse i NAV er viktig. Utvikling av lederne bør ha fokus. Det er lett å være enig i at NAV må utvikles som lærende organisasjon i samarbeid mellom stat og kommune, samt at det må utvikles informasjons- og læringssløyfer for formidling og implementering av kunnskap fra forsøks- og utviklingsarbeid, både mellom NAV-kontor, og mellom nivåer i NAV. 4. Økt oppmerksomhet på brukeren, ikke på system NAV skal følge opp brukerne med mål om å gi nødvendig bistand utfra brukers behov NAV må legge til rette for at brukerne skal beholde den jobben de har, samt bistå brukerne som står uten jobb med nødvendige tiltak for å komme i jobb NAV må kvalitetssikre de tiltakene de kjøper inn, slik at leveransene er i tråd med kravspesifikasjonene, samt at tiltakene tilpasses brukerne ikke omvendt

3 5. Sikre kunnskapsbaserte tjenester og kompetanse i møte med brukerne - Beskriving/kartlegging (kapittel 3 til 6) Kapittel 3 Bistand til arbeidsgiver NAV må ha en oppdatert stillingsbase (det bør vurderes et krav til utlysing av stillinger på nav.no) og oppdaterte arbeidssøkerbaser, for å gjøre arbeidsmarkedet mest mulig transparent Arbeidsgivere og arbeidstakere som i utgangspunktet klarer seg selv bør i utgangspunktet ikke ha prioritet NAV s kontakt med arbeidsgivere bør ha fokus på å hindre utstøting (sykdom/alder) og øke måloppnåelsen i IA-avtalens del to (inkludere yrkeshemmede) Rekruteringsbistand i tradisjonell forstand bør håndteres av bedriftene selv eller gjennom kjøpte tjenester fra kommersielle aktører Arbeidslivssentrene (ALS) kan med fordel slås sammen med NAV lokal for å øke arbeidsgiverkontakten og kompetansen, samt styrke kjerneoppgavene i NAV lokal Kapittel 4 Brukere av arbeidsrettede tjenester Eksperrtgruppen peker både i delrapporten og sluttrapporten på at brukerne har svært ulike behov, at forventningene og ambisjonene til NAV er høye. Videre peker ekspertgruppen på at NAV skaper sine egne brukere gjennom uklar kommunikasjon, uklare forventninger til brukerne, uklare signaler om hva NAV kan bidra med og uklar praksis. I noen grad støtter vi dette bildet, men vil samtidig peke på at noen av forventningene til NAV er skapt av andre (politikerne) ved å framstille NAV som løsningen på mange utfordringer i forhold til inntektssikring og jobb. Vi tror mange i NAV har kompetanse på å veilede bruker slik at disse bedrer mestrer den situasjonen de er i, har og deler kunnskap om det regionale arbeidsmarkedet og hva arbeidsgiver vektlegger i ansettelser, kjenner regler, virkemidler og samarbeidsparter slik at bruker får den bistanden disse har behov for. Vi tror også ansatte i NAV bidrar til at det blir et sammenfall mellom personens kompetanse og arbeidsgivers behov og stiller krav og gir støtte. Selvsagt kan slik kompetanse utvikles ytterligere, praksisen kan forbedres og samordnes, men hovedutfordringen til NAV lokalt synes å være tilstrekkelig fokus på brukers behov for bistand og tilstrekkelig tid til å gjøre dette. Vi er enige i at økte ambisjoner i mer krevende omgivelser stiller betydelig krav til NAVkontoret, og at bistanden brukerne mottar fra NAV-kontoret i dag er relativt begrenset. Et høyt antall brukere per NAV-veileder, gir klare begrensninger i hvilken bistand de kan gi til den enkelte og hvilken innsikt og forståelse de får i den enkeltes ressurser, utfordringer og muligheter. Vi forventer likevel at lokal ledelse er i stand til å organisere eget kontor slik at brukeren får riktig bistand og sikre en samlet god prioritering av knappe ressurser. Vi stiller oss undrende til påstanden om at NAV-kontoret langt på vei er blitt et avklarings- og bestillingskontor. NAV-veileder skal være i tett kontakt med bruker og skal avklare både bistandsbehov og tiltaksbehov, samt finne fram til hensiktsmessige tiltak. I den grad NAV mangler hensikt messige tiltak/virkemidler til ulike grupper (ungdom, innvandrere, etc.) må det

4 være NAV fylke/tiltaksenhet oppgave å avklare behovet og evt. utvikle/kjøpe inn nødvendige tiltak/virkemidler. Det tar slik ekspertgruppen oppsummerer for lang tid før brukere får en aktivitetsplan, og for brukere med redusert arbeidsevne alt for lang tid før de er i gang med første tiltak. Det er synes også å være for få tiltaksplasser ( betydelig avstand mellom antall brukere med redusert arbeidsevne og nivået på arbeidsrettede tiltak ). Det kan også synes som det er usikkerhet om personer er riktig registrert i forhold til tiltaksbehov, samt om de får tilstrekkelig oppfølging fra helsevesenet og derfor ikke trenger tiltak. Av ekspertgruppens rapport kan det synes som om NAV har mangelfull oversikt over behovet for oppfølging og arbeidsrettede tiltak, samt om avgangen til arbeid er tilfredstillende. Med bakgrunn i dette blir det viktig at NAV lokal styrkes, samt at det tydeliggjøres at kartlegging av brukers bistandsbehov og behov for tiltak/behandling/oppfølging, samt finne fram til riktig virkemiddel for å få bruker i arbeid, er hovedoppgaven til veileder lokalt. 5. NAV-kontoret og samarbeid med andre enheter Vi konstaterer at ekspertgruppen ser at det er store ulikheter i hvilke kommunaletjenester som ligger i NAV-kontorene, at det er ulike styringssystemer og samarbeidsmodeller. I og med at en i stor grad har etablert NAV-kontor i de fleste kommuner er det naturlig at det er stor ulikhet i størrelsen. At tjenestespekteret i NAV-kontoret er stort og differensiert er ikke overraskende. Det er imidlertid overraskende at en sier at det er stor forskjell på stat og kommune når det gjelder i hvilken grad det er egenproduksjon eller kjøpe av arbeidsrettede tiltak. Kommunene produserer i liten grad arbeidsrettede tiltak, de fleste av deres egenproduserte tiltak er aktivtets- og motivasjonstiltak. Dersom kommunale brukere er klare for arbeidsrettede tiltak søkes de i stor grad inn på statlige tiltak. Når det gjelder ulik mål- og styringskultur, leder utfordringer og prioriteringer, og at partnerskapmodellen skaper utfordringer, merker vi oss at ekspertgruppen også ser disse. Ekspertgruppen peker også på at ulike prioriteringer fra overordnet organ (NAV og kommunen) påvirker NAV-kontorets faktiske rammer. Et bredt samarbeid (ulike enheter i NAV, pensjonsenhen, helsetjenesten, kriminalomsorgen, kommunene, skolesektoren, tiltaksleverandører, etc..) stiller store krav til både kompetanse og samhandling i NAV. Videre vil organisering og ledelse ha betydning for hvor gode tjenester brukerne får. Vi kan kun slutte oss til at NAV har mange utfordringer i sin samhandling både med brukerne, men ikke minst med andre enheter rundt bruker. 6 Organisatoriske spenninger og dilemmaer i NAV I forhold til ulike prioriteringer og spenning i NAV viser vi til kap. 5 hvor vi i noen grad har kommentert prioriteringer, styringsmodeller, parnerskapsutfordringene og andre organisatoriske utfordringer. 6.3 Sentralisering vs delegering Når det gjelder kommunale oppgaver vil det i stor grad være lokale prioriteringer som er styrende.

5 I forhold til arbeidsmarkedspolitikk og utforming og tilbud om arbeidsmarkedstiltak mener vi dette fortsatt må være et statlig ansvar, og i stor grad bør styres gjennom sentrale prioriteringer. Både tiltakssammensetning og prioritering av ulike grupper/bransjer utfra endringer i arbeidsmarkedet vil det være viktig å ta hensyn til. For stor grad av lokal styring er vi bekymret for vil medføre at en mister det nasjonale og regionale fokuset på arbeidsmarkedspolitikken. Vi mener det er viktig at en har en nasjonal arbeidsmarkedspolitikk, og vil fastholde dagens modell for utforming av denne. Vi tror i liten grad selv store kommuner vil evne å ha det nasjonale perspektivet, og anser derfor ikke dette området for egnet for lokal styring og prioritering. 6.4 Partnerskapsmodellen En bør vurdere om den valgte modellen er hensiktsmessig. Vi er imidlertid usikre på om den pågående kommunereformen har særlig betydning i forhold til dette. Vi kan ikke se at store NAV-kontor i noen grad fungerer bedre enn små og mellomstore. 6.5 Standardisering/skreddersøm I forhold til den enkelte må tilbud og tiltak skreddersys. Vi vil likevel fastholde at det må ligge et lov/regelverk i bunnen for hvilket tilbud den enkelte kan få. Vi vil gå så langt som til å si at det bør være en rett til tiltak (selvsagt med en vurdering opp mot behov), og at det skal være klageadgang på vedtak/avslag om tiltak. 6.6 Enhetlig vs mangfoldig kultur I alle organisasjonen er det viktig med en felles kultur og kulturforståelse. Dersom en har negative (som ikke støtter opp under hovedkulturen) subkulturer i organisasjonen vil dette kunne gi uheldige utslag både i forhold til måloppnåelse og arbeidsmiljø. Det er derfor lett å være enige i at det bør utvikles felles kulturer i NAV, men samtidig vil dette være utfordrende med så mange enheter og organisasjonsledd med tildels motstridende målsetninger (hjelpe, bistå, brukerforkuset kontra forvalter og portvokter rollen). 6.7 Egenproduksjon vs eksterne kjøp NAV har i dag noe markedskontakt gjennom ALS og oppfølging av sykmeldte (dialogmøter). Videre har NAV markedskontakt gjennom bruk av arbeidspraksis i ordinær virksomhet, kortvarige og langvarige lønnstilskudd, samt gjennom varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet. Med bakgrunn i dette synes ekspertgruppen å hatt litt lite kompetanse på området i sin beskrivelse av dagens situasjon. I tillegg kjøper NAV oppfølging og Arbeid med bistand eksternt (slås sammen med oppfølging i løpet av 2016) der eksterne leverandører skal hjelpe og følge opp personer med behov for dette ute hos ekstern arbeidsgiver. Dagens situasjon er at NAV i begrenset grad følger opp de personene de selv har ute hos arbeidsgivere, og i liten grad er ute på arbeidsplassene ved oppfølging av sykmeldte. 6.8 Myndighetsutøvelse vs tjenesteproduksjon

6 I dagens situasjon er det NAV som sanksjonerer (stopper utbetaling, avslår videre tiltak etc) med bakgrunn i tilbakemeldinger fra ekstern tiltaksleverandør i de tilfeller deltager følges opp av ekstern leverandør. I mange tilfeller (forutsetter god samhandling mellom NAV og tiltaksleverandør) er det en fordel for samarbeidet og videre samhandling med bruker at en annen (enn tiltaksarrangør) vurderer og iverksetter sanksjoner. Vi er også bekymret for at en innfasing av tiltaksmidler i NAV kontorene vil medføre at en mindre del brukes til arbeidsmarkedstiltak og at andre områder (saksbehandling) prioriteres i en presset arbeidssituasjon. 6.9 Demokrati/byråkrati Viser til kommentarene over om et statlig ansvar for arbeidsmarkedspolitikken. 7. NAVs rolle i arbeidsmarkedet Vi støtter at NAV styrker sin innsats i arbeidsmarkedet gjennom å gjør ledige stillinger synlig for flest mulig (krav til at stillinger utlyses på nav.no), samt bedrer kvaliteten på CV-basen og gjøre denne tilgjengelig for arbeidsgiverne. Vi mener i størst mulig grad at arbeidsgiverne og arbeidssøkerne skal være selvhjulpne i dette arbeidet. Vi tror arbeidsmarkedet vil bli mer transparent med et slikt grep. Når det gjelder bruk av offentlige midler (økte ressurser til NAV) mener vi dette i stor grad må rettes mot brukere som trenger utvidet bistand. Hovedoppgaven til NAV bør i denne sammenheng være avklaring av bistandsbehov, vurdere behov for videre medisinsk behandling, vurdere behov for arbeidsmarkedstiltak (utdanning, arbeidtrening, avklaring, langvarig oppfølging, etc.) og finne fram til rett behandling/tiltak i samhandling med bruker. Når det gjelder ekspertgruppens forslag under dette punktet har vi følgende kommentarer: Målet om større kontakt med arbeidsgivere for å øke kunnskapen om hva som skal til for å komme i jobb er god, men utfordringen er å få brukt denne kunnskapen i forhold til de grupper som trenger utvidet bistand for å komme i jobb. Arbeidsdelingen i de fleste NAV-kontorer er ofte slik at det ikke er så lett å nyttiggjøre seg slik kunnskap. Målet med at veilederne i NAV tilegner seg slik kunnskap bør være at de i sin veiledning bedre kan hjelpe de brukerne som trenger mest/tilrettelagt bistand over i en jobb de kan mestre. En overføring av ressursene i Arbeidslivssenteret (ALS) til NAV-kontorene for å styrke NAVs samlede markedsarbeid ut mot arbeidsgivere og sikre bedre koordinerte og mer helhetlige tjenester til arbeidsgiver og arbeidstaker/bruker synes fomålstjenlig. Også forslaget om en nasjonal base med grunnlagsdata for stillingsmarkedet synes fornuftig. Vi mener imidlertid at NAV ikke i større grad bør gjennomføre en aktiv formidlingsinnsats knyttet til arbeidssøkerne som kan klare seg selv. Formidlingsinnsats bør prioriteres brukere som anses å ha behov for slik innsats. 8. Oppfølgingsarbeidet i NAV NAV bør selvsagt ha som mål at flest mulig kommer ut i et arbeid de kan klare, og veilede brukerne i forhold til hvordan dette målet skal nås. Økt fokus på jobb og muligheter synes også svært fornuftig. Måloppnåelse for både bruker, NAV og tiltaksarrngører bør selvsagt være jobb. Det kan ikke være et mål i seg selv at NAV har brukt opp tiltaksressursene (plasser eller kroner) dersom de

7 brukerne som hadde bistandsbehov ikke er kommet nærmere jobb. Jobb (helt eller delvis) må alltid være førstevalget dersom dette er mulig. Likevel må ikke veien til uføretrygd for de som har redusert arbeidsevne bli så vanskelig at de gir opp avklaringen mot dette. Mange opplever at iverksatte arbeidutprøvinger er en ny strafferunde som det er vanskelig å komme gjennom. De som vurderer slike saker bør ha god kunnskap om arbeidsmarkedet og ha et realistisk bilde på muligheten for å bruke en begrenset arbeidsevne i ordinært arbeid. Vi ser at ekspertgruppen er opptatt av å fjerne trygdespørmål fra NAV kontorene. I denne sammenheng vil vi peke på at mange brukere sliter med nettopp dette og vil trenge bistand og forklaring i et personlig møte på en del slike forhold (både økonomi og inngangsvilkår). Vi mener derfor at noe slik kompetanse må være i lokalt NAV-kontor. Vi er enige i at de arbeidsrettede trygdeområdene ikke kan fjernes fra NAV-kontoret. Vi er opptatt av at det for bruker skal være forutsigbart hva en kan forvente av bistand fra NAV, men samtidig må muligheten for individuelle tilpasningen og loaklt skjønn være slik at brukerne får nødvendig bistand. Samfunnsøkonomisk er det svært lønnsom å satse på tiltak som fører brukerne til jobb. Tjenester til brukere langt fra arbeidsmarkedet Dagens ressurssituasjon gir NAV-veileder 7,5 timer pr bruker pr år synes for lite i forhold til å kunne følge opp og veilede bruker. Det synes også som ressursene er for små til å kunne gjøre en skikkelig arbeidsevnevurdering sammen med bruker og finne fram til veien videre mot arbeid. I denne sammenheng vil vi ogs NAV-veiledere strekker rutiner, prosesser og regler for å finne hensiktsmessige løsninger for bruker. Det er nødvendig å redusere summen av ulike styringsmekanismer som definerer NAV-veileders oppgaver og oppgaveløsning. Tjenestekvaliteten bør sikres gjennom krav til kompetanse, særlig veiledning, arbeidsmarked og kontakt med arbeidsgivere. Det er avdekket mangler i kvalifiseringsprogrammet ved mange NAV-kontor. Kommunene må sikre at NAV-kontoret har tilstrekkelig ressurser til å ivareta lovpålagte oppgaver. NAVkontorene må bedre den individuelle tilpasning av kvalifiseringsprogrammet. Ekspertgruppen er bekymret over tilbudet til de som ikke kan nyttegjøre seg kvalifiseringsprogrammet, og anbefaler at kommunen skal gi de svakeste NAV-kontorbrukerne aktivtetstiltak. Avstengning og sanksjoner i folketrygden Vi støtter at vedtak om avstengning bør fattes i NAV-kontoret, samt at sanksjonene bør være umiddelbare og milde fremfor sjeldne og alvorlige. Dette betinger imidlertid økte ressurser til NAV kontorene. Hva NAV bør utføre selv Vi støtter at strategiske oppgaver bør organisasjoner utføre selv. Vi er enige i at oppfølging og bistand til bruker, samt bistand til arbeidsgiver i forhold til sykmeldte er to sentrale oppgaver. Ordinært arbeidsliv som arena for arbeidsrettede tiltak er viktig for å få brukere over i ordinært arbeid. Vi mener imidlertid det er for tidlig å konkludere med at behovet for egne tiltaksarrangører med tilrettelagt arbeidstrening er unødvendig, og at NAV selv bør gjennomføre en vesentlig del av tiltakene som innebærer oppfølging av bruker/arbeidsgiver i ordinært arbeidsliv - arbeidsinkludering.

8 Før NAV har kontroll over de oppgavene de i dag er satt til å utføre (oppfølging av sykmeldte, oppfølging av ledige og avklaring av bistandsbehov og vurdering av tiltaksbehov) mener vi det er vanskelig å tilføre flere oppgaver med et enda større kontroll spenn. Vi mener tiltak som krever spesiell fagkompetanse eller tilrettelagte produksjonsmiljøer fortsatt bør kjøpes hos forhåndsgodkjente tiltaksleverandører. Ekspertgruppen s forslag under dette punktet: Vi har valgt å ikke kommentere det enkelte forslag, og mener hele dette området må utredes videre, både med tanke på hva NAV kan utføre selv, hvilke ressurser som må til, samt i hvilken grad sanksjoner og forutsigbarhet er viktig for å lykkes med å inkludere flere i arbeid. Mange av forslgene under dette punktet er svært detaljerte, og bør etter vår vurdering underlegges en mye grundigere analyse før de eventuelt vedtas. 9. Styring, ledelse, organisering - myndige NAV-kontor Vi mener det må være en nasjonal arbeidsmarkedspolitikk, og noen rammer ( rettigheter) for hvilken bistand og tiltak som kan innvilges den enkelte bruker. Vi er også opptatt av at den enkelte bruker skal bli møtt i forhold til eget ståsted og egne behov, og at virkemidlene må tilpasses den enkeltes behov, og ar NAV-veileder skal ha tilstrejkkelige fullmakter. Vi er også opptatt av at bruker skal ha medvirkning og ha mulighet til å påklage vedtak og sanksjoner denne finner urimelig. Allerede i dag har lokalt NAV-kontor faglig handlingsrom som innebærer at mye av ansvaret for kompetanse- og kunnskapsutvikling ligger lokalt. Debatten om et nytt regionalt mellomledd (i stedet for fylket) mener vi må komme i etterkant av en debatt om større og færre NAV-kontor (noe vi mener må komme som en frivillig prosess i kommunene), og en endring av fylkeskommunene til regioner. Så lenge fylkeskommunene består bør også NAV være organisert med et fylkesledd. Vi er usikre på forslaget om å flytte fylkesmannens veiledningsfunksjon overfor NAV-kontorene til et nytt regionnivå i Arbeids- og velferdsetaten. Vi reagerer sterkt på at en definerer arbeidstakere i VTA/VTO som står langt unna arbeid og har få muligheter på arbeidsmarkedet. Disse arbeidstakerne står for en stor verdiskapning og det bør fortsatt være et statlig ansvar å finansiere disse arbeidsplassene, selv om målsetningen for disse ikke er overgang til arbeid i ordinær bedrift på ordinære lønnsvilkår. Dersom NAV-kontorene utvikles slik at de er attraktive arbeidsplasser vil det ikke være vanskelig å rekruttere kompetente medarbeidere i dagens arbeidsmarked. Kommentarer til ekspertgruppens forslag: NAV-kontorene har i utgangspunktet store fullmakter til å gjøre individuelle tilpasninger. Å gi brukerne individuelt tilpassede tjenester og en viss grad av frihet til prioritering av tiltaksmidler ligger allerede lokalt. Brukerne bør ha en klage adgang på vedtak om tiltak. Det må da være sentrale retningslinjer for tiltaksbruk på individnivå.

9 Overordnet arbeidsmarkedspolitikk bør fastsettes nasjonalt, og styringen av tiltaksmidlene (prioritering av grupper etc.) bør også skje sentralt. Vi er enige i at både styring og rapportering i større grad må legge vekt på resultater for brukerne og mindre på telling av gjennomførte aktiviteter. Vi er også enige i kvalitetssikring og kontroll av møtene med bruker og resultatene av møtene er viktigere enn prosedyrestyring og etterlevelse av dokumentasjonskrav. Når det gjelder lønns- og avtalevilkårene til ansatte i NAV-kontorene ville det vært nyttig om disse var sammenfallende for alle medarbeiderne. Likevel er vi i tvil om dette er mulig, da vi mener dette betinger at ansvaret for NAV-kontorene overføres enten totalt til stat eller kommune. To likestilte leder i samme enhet er vanskelig. Vi støtter derfor forslaget om at NAV fylke og de aktuelle kommunene bør jobbe for at alle NAV-kontor på sikt ledes av én leder. Det er viktig med ett NAV-kontor i hver kommune. For å kunne ha et NAV-kontor med et fullverdig tjenestetilbud mener vi at kontoret må ha et minimum av ansatte fra stat og kommune. Sårbarheten i små kontorer er stor. Med dagens kommunestruktur mener vi derfor minimumsgarantien for NAV-kontor med færre enn 3 ansatte fra statlig side må beholdes. Vi mener det er viktig med et NAV kontor i hver kommune. Vi mener små kontorer ofte har en vel så god kontakt mot lokalt næringsliv som store. I forhold til kompetanse er det ofte vanskelig å ha tvillingkompetanse i små kontorer, men i forhold til utvikling av kompetanse kan dette løses med f.eks. nettverkgrupper på tvers av kontorgrensene. Vi mener debatten om regioner kontra fylkeskommuner må gå uavhengig av denne meldingen. Organiseringen av fylkes-/reginnivået er en egen prosess, men vi støtter tanken om at mest mulig ressurs må ut i møtepunktene med bruker. Fylkesmannens ansvar for faglig råd og veiledning har hatt en annen karakter enn NAVfylke. En endring av ansvaret for rådgivning bør underlegges en større vurdering med konsekvensutredning før dette eventuelt vedtas. Vi mener fortsatt det staten må være ansvarlig for arbeidsmarkedspolitikken, og at dette også må gjelde for personer som trenger varig tilpassede arbeidsplasser. Vi mener derfor ikke det er behov for noen utredning av ansvarsforholdet for disse tiltakene. o Vi reagerer sterkt på uttalelsen i rapporten fra ekspertgruppen der en definerer personer i VTA/VTO å stå langt unna arbeid. Disse arbeidstakerne står for en stor verdiskapning i samfunnet, men trenger tilrettelagte arbeidsplasser for å ha mulighet for å bruke sin arbeidsevne. Kompetansebygging gjennom rekruttering og videreutdanning er viktig i alle organisasjoner også på ledernivå. Dersom dette ikke i dag er satt i system i NAV synes det på tide at dette skjer. Det synes fornuftig å gjøre dette i samarbeid med universitetsog høyskolesektoren. NAV kan her bli tydeligere på hvilken kompetanse en etterspør og gjennom dette påvirke innholdet i utdanningene fra universitet og høyskoler. Forskning på områdene NAV har ansvaret for er viktig, og vi støtter at det settes økt fokus på slik forskning. Dette gjelder både forksning på hva som gir resultater (økt integrering i arbeid) og utvikling av tjenester både på statlig og kommunalt nivå.