Byrådssak 290/15. Høringsuttalelse til rapporten «Et NAV med muligheter» ESARK

Transkript

1 Byrådssak 290/15 Høringsuttalelse til rapporten «Et NAV med muligheter» KJMD ESARK Hva saken gjelder: Arbeids- og sosialdepartementet har sendt ut rapporten «Et NAV med muligheter. Bedre brukermøter, større handlingsrom og tettere på arbeidsmarkedet» på høring. Arbeids- og sosialdepartementet satte i mars 2014 ned en ekspertgruppe for å få en helhetlig undersøkning av NAV. Ekspertgruppen har lagt frem to rapporter. En delrapport i september 2014 og en sluttrapport i april Det er denne sluttrapporten som det nå skal avgis høring på. Høringsfrist er 7. september Ekspertgruppen anbefaler at det arbeides for å få en mer lik forståelse av utøvelsen av mål- og resultatstyringen mellom de to eierne av NAV-kontoret. Ekspertgruppen foreslår i denne rapporten mer myndige NAV-kontor. Det øker betydningen av lederskap ved kontorene. Det er en kompleks, krevende og svært viktig oppgave å lede et NAV-kontor. Samfunnsoppdraget gitt til NAV-kontoret er stort. Kommende endringer i kommunestruktur peker i retning av at NAV på sikt vil ha færre og større NAV-kontor. Større NAV-kontor tillagt større myndighet, vil stille større og annerledes krav til ledelse. Ekspertgruppen mener det er vesentlig at NAV-lederen kan bruke minst mulig tid på administrasjon og mest mulig tid på å sikre gode tjenester til brukerne. Ekspertgruppen mener at en framtidig kommunereform også gjør det naturlig å se nærmere på arbeidsdelingen mellom stat og kommune. Tiltaksinnsats som blant annet må styrkes ved økt ledighet bør etter ekspertgruppens vurdering staten ha ansvaret for. Når det gjelder innsats knyttet til brukergrupper som står langt unna arbeid og har få muligheter på arbeidsmarkedet, mener ekspertgruppen at kommunenes ansvar bør utvides. Prinsipielt mener Bergen kommune at ekspertutvalget ikke går langt nok i sine tilrådninger. Bergen kommune mener at det samlete ansvaret og eierskapet for de lokale NAV-kontorene bør overføres til kommunene. Begrunnelse for fremleggelse for Komité for helse og sosial: Forretningsutvalget har i møte 5. mai 2015 fattet følgende vedtak vedrørende høringer som de ønsker avgitt av komite eller bystyret: 2. Høring - Rapport om NAV "Et NAV med muligheter." Komité for helse og sosial avgir høringsuttalelse. Byrådet innstiller til Komité for helse og sosial å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse i samsvar med saksutredningen. Dato: 18. august 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Vedlegg: Høring NAV-rapport Et NAV av muligheter E-Postmelding Silje Hjemdal byråd for sosial, bolig og områdesatsing 1

2 Saksutredning: Ekspertgruppens forslag for utvikling av NAV-kontoret kan oppsummeres i fem hovedpunkter: 1. Rykke nærmere arbeidsmarkedet og arbeidsgiver Ekspertgruppen mener NAV i sin samhandling med brukere legger for lite vekt på muligheter i arbeidslivet og for stor vekt på begrensninger i forbindelse med sykdom. Dette springer blant annet ut av for lite kunnskap om det regionale arbeidsmarkedet og for lite kontakt med arbeidsgivere. Uten mer kunnskap om disse områdene, vil det være vanskelig for NAV-veilederne å styrke arbeidsrettingen i oppfølging av brukerne. Ekspertgruppen foreslår derfor at NAV selv skal gjennomføre en vesentlig del av oppfølgingstiltakene i ordinært arbeidsliv. Økt egenproduksjon vil gi NAV en vesentlig større kontaktflate med arbeidsgiverne. Gjennom oppfølging av bruker i virksomheten vil NAV-veiledere øke sin kunnskap om arbeidslivet og krav i ulike yrker. Det vil også bygge tettere relasjoner mellom arbeidsgiver og NAV, og NAV vil få muligheten til å vise arbeidsgiver hva de kan få til. Dette vil over tid øke samhandlingen mellom NAV og arbeidsgiver på flere områder, for eksempel når arbeidsgiver har behov for bistand til rekruttering. Ekspertgruppen vil understreke at dersom NAV ikke kommer nærmere arbeidsmarkedet og arbeidsgiverne og dersom NAV-kontoret ikke har en bred kontaktflate mot arbeidslivet, vil NAV-reformens mål om flere i arbeid neppe la seg realisere. 2. Større lokal frihet til å tilpasse tjenester til brukerens behov NAV-kontorets oppgave beveger seg i retning av å bestille mer omfattende oppfølgings- og avklaringstjenester levert av eksterne arrangører. Brukeren vil i dagens system ofte forholde seg til mange roller og kontaktpersoner hos NAV, tiltaksarrangører, arbeidsgiver og eventuelt også ulike andre kommunale tjenester. Dette medfører at mange brukere ikke opplever en helhetlig og integrert tjeneste med klare ansvarslinjer. Ekspert-gruppen konstaterer videre at det er svært ulik strategi for tjenestekjøp og egenproduksjon i stat og kommune. Der Arbeids- og velferdsetaten stort sett kjøper arbeidsrettede tiltak, produserer kommunene i stor grad tjenester til brukerne selv, enten som en del av NAV-kontoret eller gjennom egne kommunale tiltaksenheter. Evalueringer både nasjonalt og internasjonalt indikerer at en større andel arbeidsrettede tiltak bør gjennomføres i ordinært arbeidsliv uten forutgående avklaring eller opplæring (place-train). Økt bruk av ordinært arbeidsliv reduserer behovet for egne tiltaksarrangører med tilrettelagt arbeidstrening. Ekspertgruppen anbefaler at NAV selv bør gjennomføre en vesentlig del av tiltakene som innebærer oppfølging av bruker/arbeidsgiver i ordinært arbeidsliv - arbeidsinkludering. Større egenproduksjon og mindre andel anskaffelser vil gjøre det mulig for NAV-kontoret å gi brukerne mer sammenhengende, samtidige og bedre koordinerte tjenester. NAV bør fortsatt kjøpe tiltak som krever spesialisert fagkompetanse eller tilrettelagte produksjonsmiljøer. 3. Mindre styring og mer ledelse Styring ovenfra setter klare rammer og begrenser handlingsrommet for ledelse i NAV-kontoret. Mye styring reduserer betydningen og omfanget av ledelse. Summen av mål- og resultatstyring, budsjettstyring, kvalitetsstyring, lover og forskrifter og prosedyrestyring gjennom veiledninger, standarder og IKT-system gir i dag NAV-veileder og NAV-kontorleder for lite handlingsrom. Ekspertgruppen ser det som helt nødvendige med noen landsdekkende indikatorer for aktivitetene i NAV-kontorene. Disse bør dekke både statlig og kommunal aktivitet. De utvalgte indikatorene knyttet til produksjon og aktivitet skal ikke være selvstendige mål, men må være indikatorer som kan gi grunnlag for justeringer av kursen underveis. Ekspertgruppen foreslår derfor å revurdere dagens innhold og bruk av målekortet gjennom en utviklingsprosess hvor NAVkontorene er sentrale i å finne frem til gode indikatorer og hvordan disse kan brukes for å sikre tjenestene til brukerne. 4. Økt oppmerksomhet på brukeren, ikke på system Hvert møte mellom bruker og NAV-kontoret skal hjelpe bruker å komme nærmere arbeids-markedet, øke muligheten for at bruker går fra å være NAV-bruker til å klare seg selv og være selvforsørget. NAV sine tjenester skal ta utgangspunkt i brukers avstand til arbeidsmarkedet, jo lengre avstand fra arbeidsmarkedet, jo mer bistand. Inndeling i servicegrupper skal bidra til å avklare hva brukerne kan forvente av bistand fra NAV og hvilke forpliktelser bruker har selv. Noen arbeidssøkere, blant annet blant ungdom og innvandrere, opplever at bistanden de mottar fra NAV ikke hjelper dem i retning av arbeid. Deres avstand til arbeidsmarkedet kan tilsi at de vil ha nytte av de mest omfattende av NAV sine arbeidsrettede tiltak, mens 2

3 servicegruppen de er plassert i, åpner i liten grad for det. Ekspertgruppen mener dette ofte forårsakes av at NAV legger for stor vekt på brukers helseutfordringer. NAV må legge mer vekt på faktorer som kompetanse, evner og ferdigheter, språk, sosial mestring, motivasjon og etterspørsel på det regionale arbeidsmarkedet når de vurderer brukers avstand til arbeidsmarkedet ved innplassering i servicegruppe og hvilke tjenester bruker har behov for. NAV må sikre at kontakten med brukere med nedsatt arbeidsevne er god nok til at nødvendig arbeidsrettet bistand gis så tidlig og treffsikkert som mulig. 5. Sikre kunnskapsbaserte tjenester og kompetanse i møte med brukerne Med økt lokalt handlingsrom og økt ansvar for tjenesteproduksjonen får NAV-kontorene også en viktigere rolle i innovasjon og læring. Ekspertgruppens forslag om tettere og mer arbeidsrettet oppfølging av brukerne, en mer framtredende rolle i arbeidsmarkedet for NAV-kontorene og et myndig NAV-kontor, vil medføre økt kompetansebehov på de samme områdene. Ekspertgruppen mener NAV-kontorene har behov for et bredt spekter av kompetanse og erfaring hos medarbeiderne. For en realisering av myndige NAV-kontor, er det nødvendig å sette av tilstrekkelig med ressurser til å prioritere læring og innovasjon. Det må etableres en struktur som koordinerer og prioriterer kunnskapsutviklingen i samarbeid med forskningsmiljøene, høgskoler og universiteter. Det anbefales å flytte fylkesmannens ansvar for utviklings- og kompetansetiltak for kommunale tjenester i NAV-kontorene til fylke/region-nivå i Arbeids- og velferdsetaten. Fylkesmannens tilsynsfunksjon blir klarere ved at de ikke skal føre tilsyn med enheter de tidligere har bistått i utvikling og kompetansebygging. Fylkesmannen vil fortsatt ha ansvar for råd og veiledning knyttet til klagesaksbehandling for sosiale tjenester i NAV og i forbindelse med tilsyn. Bergen kommune ser seg enig i de konklusjoner som ekspertgruppen har kommet frem til i disse 5 hovedpunktene om strategisk retning og ser viktigheten av at NAV utvikles i trå med disse. NAV vil bli en fremtidsrettet og sterk organisasjon med brukeren i fokus og lokale myndiggjorte NAV kontor. Beskrivning/ kartlegging (kapittel 3 til 6) Rekrutteringsbistand til arbeidsgivere og formidlingsbistand til arbeidssøkere fra NAV er de virkemidlene NAV har for å bidra til målet om flere i arbeid og færre på stønad. En liten del av NAV sine ressurser benyttes til dette arbeidet, Rekrutteringstjenester til arbeidsgivere gis til et synkende og beskjedent antall arbeidsgivere. Arbeidsgivere må prioriteres langt høyere som en målgruppe i arbeids- og velferdsforvaltningen, på lik linje med personbrukere som har behov for arbeidsrettet bistand fra NAV. NAV har i dag ikke tilstrekkelige rekrutteringstjenester ut mot arbeidsgivere. Dette handler om oversikt over ledige stillinger, hensiktsmessig IKT, kompetanse og aktuelle kandidater som kan gå inn i ledige stillinger. Med et høyt antall brukere per NAV-veileder, er det klare begrensninger i hvilken bistand de kan gi til den enkelte og hvilke innsikt og forståelse de får i den enkeltes ressurser, utfordringer og muligheter. En fordeling av bruker ut fra behov øker muligheten for å gi bruker riktig bistand og sikre en samlet god prioritering av knappe ressurser. Det er tiltaksarrangørene som gir de mest omfattende tjenestene til brukerne. Dette understreker hvor viktig det er å få rett bruker på rett tiltak og sikre god kvalitet i tiltakene. Det er derfor viktig at informasjon om brukerne kommer fra tiltaksarrangør til NAV-kontoret, slik at NAV og bruker sammen kan planlegge veien videre. Samtidig reiser det spørsmål om NAV-kontoret langt på vei er blitt et avklarings- og bestillingskontor. NAV-veileder fordeler brukere på servicegrupper, følger opp jobbsøking og vurderer behov for tiltak og bytte av servicegruppe. I sum avviker likevel dette fra den langt mer omfattende tjenesteytingen fra NAV-kontoret som var beskrevet før NAV-reformen. Mange ungdommer på NAV-kontoret mangler yrkeskompetanse og til en viss grad grunnleggende kompetanse, som arbeidsgiver i økende grad etterspør. Mange innvandrere som bruker NAV har utfordringer med grunn-leggende ferdigheter og norsk. I sum mangler en betydelig del av arbeidsstyrken basis-kompetanse i arbeidslivet. Det kan synes som om NAV sine virkemidler ikke dekker behovene til disse gruppene. Gjennomgangen av NAV sin organisering har vist at et flertall av NAV-lederne mener at samarbeidet mellom den statlige og den kommunale deler av kontoret alt i alt fungerer godt, men at det er et potensial for å utnytte ressursene bedre på tvers av statlige og kommunale skiller og at statlige og kommunale styringssystemer er lite integrert og enhetlig. Der fremkommer også at det er stor variasjon i størrelse på NAV-kontorene, og at man mange steder har valgt ulike typer samarbeidsmodeller for kunne tilby gode tjenester til brukerne. 3

4 Det er to ulike styringsformer som møtes i NAV-kontoret. Den ene er Arbeids- og sosialdepartementets styring via Arbeids- og velferdsetaten, og det andre prinsippet er kommunens selvstendige ansvar for å styre og sikre kvalitet i sine tjenester i NAV-kontoret innenfor de rammer Stortinget har trukket opp gjennom lov. I tillegg har Arbeids- og velferdsdirektoratet en lov fortolkende og veiledende rolle overfor kommunene når det gjelder Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen. Særutfordringen for ledere i NAV-kontoret er å håndtere både kommunens og statens forventninger om hvordan NAV-kontoret skal bidra til å nå målene og å balansere mellom både statlige og kommunale oppgaver og interesser. NAV-kontorets ledelse skal rapportere i to styringslinjer, forholde seg til to tariffområder og lede en organisasjon med et bredt spekter av oppgaver som krever ett personell med høy kompetanse på forskjellige områder. Ekspertutvalget registrerer at dagens partnerskapsmodell legger til grunn at beslutning om ledermodell ved NAV-kontorene skal tas i partnerskapet, men at hver av partene på selvstendig grunnlag kan bestemme om de ønsker egen leder kun for sitt område kommune/stat. En mer balansert styring av NAV-kontoret kan tilsi mindre rigid politisk styring på statlig side som også vil kunne tilsi mindre rigid administrativ statlig styring. Avhengig av hvordan IKT løsningene benyttes lokalt, og den datatekniske kompetansen blant veilederne, kan det tenkes at systemene i noen tilfeller kan innskrenke handlingsrommet og bruken av skjønn på en slik måte at det ikke gagner de overordnede målene til NAV. Dette henger dessuten sammen med diskusjonen om detaljeringsgraden i mål- og resultatstyringen av NAV da grunnlaget for rapportering oppover i systemet ofte ligger i registreringer i IKT-systemene. Det har også vært pekt på at manglende koordinering mellom statlige og kommunale systemer skaper dobbeltarbeid og utgjør arbeidsbelastninger der stat og kommune arbeider tett sammen. I tillegg er det noen steder knyttet misnøye til en statlig dominans på IKT-siden i NAV. Bergen kommune kjenner til viss del igjen seg i de beskrivelser som ekspertgruppen tar opp i disse kapitlene. Fremfor alt så er ungdommer og innvandrere et viktig tema når NAV sine samlede virkemidler diskuteres. En annen og lokalisert bruk av tiltaksmidler og ressurser vil kunne styrke arbeidet med disse gruppene. Drøftinger og enkeltforslag Ekspertgruppen anbefaler en styrking av NAV sin innsats i arbeidsmarkedet. Det er behov for en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. NAV må bidra til å gjøre ledige stillinger synlig for flest mulig, og gi bistand til jobbsøkere som er registrert hos NAV. NAV sin innsats mot arbeidsgivere må etter ekspertgruppens mening baseres på god tilgjengelighet og service. NAV sine rekrutteringstjenester til arbeidsgiver må i større grad tilpasses arbeidsgivernes behov. Ekspertgruppen mener NAV må ha tettere kontakt med arbeidsgivere. Ekspertgruppen foreslår: - kontorene må få en tettere kontakt med arbeidsgiver og i større grad kontakte arbeidsgiverne for å tilby tjenester knyttet til arbeid. God arbeidsmarkedskompetanse utvikles i møte med arbeidsgivere, primært på arbeidsplassen. NAV må utnytte møter med arbeidsgiver til relasjons- og kunnskapsbygging. Møter mellom arbeidsgivere og NAV er den viktigste kilde for NAV til å styrke og vedlikeholde sin kunnskap om arbeidslivet. -kontoret for å styrke NAV sin samlede markedsarbeid ut mot arbeidsgivere og sikre bedre koordinerte og mer helhetlige tjenester til arbeidsgiver. stillingsmarkedet. Grunndataene skal, som andre statlige grunnlagsdata, være tilgjengelig for offentlige og private foretak. NAV skal ikke konkurrere med private tjenestetilbydere i utvikling av arbeidsmarkedstjenester på nett. il arbeidssøkerne. Formidlingsinnsatsen må understøttes av rekrutteringsinnsats ut mot arbeidsgivere. og arbeidserfaring såkalt profilering. Arbeidsgiver vil da kunne søke etter arbeidskraft (lyse ut stillinger) hos NAV med korresponderende krav til ferdigheter og egenskaper slik at jobbmatcher kan gjøres på bakgrunn av langt mer informasjon enn tidligere. Det er en klar nedgang i antallet jobber med lave krav til formell kompetanse, og mange arbeidssøkerne har en svakere tilknytning til arbeidslivet enn tidligere. Ungdom bør være i utdanning og ikke på arbeidsmarkedet før 4

5 de har avsluttet en arbeidsrelevant utdanning. Ekspertgruppen mener det er viktig at opplæringstilbudet videreutvikles slik at en større del av elevene blir værende i skolen og ikke søker seg til NAV. For noen unge er livsoppholdsytelse fra NAV et trekkplaster. Regjeringen bør vurdere livsoppholdsytelsene til ungdom i kommende stortingsmeldinger om livslang læring og om velferdsordningene. Det er tegn på at kvantitet veier tyngre enn kvalitet i noen av NAV sine arbeidsrettede tiltak til ungdom. Kvaliteten i tiltakene til unge må økes. NAV har også mange gode prosjekter for ungdom. For ofte forsvinner de når prosjektperioden er over. NAV må omgjøre gode prosjekter for ungdom til ordinær drift. Noen av NAV sine brukere er i kontakt med eller under omsorg av barnevernet. Disse har ofte krevende liv og behov for støtte og forutsigbare rammer. Det må etablere faste rutiner og tydeliggjøring av ansvarsfordeling som grunnlag for samarbeid om overgang fra barnevern til NAV, og samarbeidet må starte i god tid før de fyller 18 år. Mange innvandrere har behov for mer bistand enn hva NAV-kontoret kan gi, for å kunne få realistiske muligheter på arbeidsmarkedet. Ved mange NAV-kontor er innvandrere en brukergruppe med betydelige behov. NAV må sikre kompetanse i NAV-kontorene til gi bistand som hjelper dem i retning av arbeid. NAV Intro bør integreres i NAV-kontorene. Kommune må ta sitt ansvar for å sikre innbyggerne grunnleggende kompetanse på alvor, også overfor innvandrere uten utdanning. Introduksjonsprogrammet må rettes mer inn mot arbeidsrelevant kompetanse. NAV må bistå introduksjonsprogrammet og innvandrer med å legge en plan for arbeidsrettede aktiviteter ved oppstart. Realkompetansevurdering og godkjenning av utenlandsk utdanning må gjennomføres som del av introduksjonsprogrammet. NAV-kontoret får i dag svært ulike rammebetingelser fra sine to eiere når det gjelder graden av egenproduksjon/ eksterne kjøp av tjenester og sentralisering/delegering av myndighet. Et myndig NAV-kontor forutsetter at den statlige og kommunale delen av NAV-kontoret kommer nærmere hverandre, slik at de kan levere bedre tjenester til brukerne. Mer samordnede styringssignaler mot NAV-kontoret gir større faglig handlingsrom. Det gjør at lederrollen blir viktigere for å sikre gode tjenester til brukerne. NAV-kontor lederen kan i mindre grad basere seg på å følge opp detaljerte styringssignaler, men må ta et helhetlig ansvar for hvordan kontoret jobber for å få flere brukere til å forbli/komme i jobb. Ekspertgruppen mener også at lederne i større grad, enn i dag må benytte det handlingsrommet som allerede ligger i partnerskapet. Bergen kommune mener at drøftingene og de fleste enkeltforslagene er gode, men er bekymret for om avvikling av arbeidslivssentrene over tid vil svekke spisskompetansen på sykefraværsoppfølging for mye. Prinsipielt mener Bergen kommune at ekspertutvalget ikke går langt nok i sine tilrådninger. Bergen kommune mener at det samlete ansvaret og eierskapet for de lokale NAV-kontorene bør overføres til kommunene, slik dette også ble gjort i Danmark i 2009, etter kommunereformen der. En kommunal modell for NAV ble drøftet i St.meld. nr. 46 ( ). I dag eier og driver de norske kommunene og staten 455 NAV-kontorer i felleskap. En oppgaveoverføring kan eventuelt gjennomføres gradvis med overføring av arbeidsmarkedstiltakene (ca. 7,5 mrd. årlig) som en første fase, eller begrenses til arbeidsmarkeds-tiltakene. Et kommunalt ansvar for virkemidlene for gjennomføring av arbeidslinjen, også de som i dag er et statlig ansvar, vil sikre at alle virkemidler er i en kommunal ansvar- og styringslinje og dermed legge til rette for et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Kommunene har god kontakt mot næringslivet og overtakelse av arbeidsmarkedstiltakene vil ha en positiv effekt knyttet mot lokal næringsutvikling. Bruk av arbeidsmarkedstiltak har alltid vært en kombinasjon av individrettet tiltak, kombinert med å støtte opp under næringslivet. Dette kan kommunen ut fra sin lokalkunnskap utføre på en svært god måte. Et kommunalt ansvar vil også gi bedre muligheter til å se innvandring/integrering og arbeids- og velferdspolitikken i mer helhetlig sammenheng. Jobcentrene i Danmark var frem til 2009 drevet av stat og kommune i fellesskap, men ble fra da en ren kommunal oppgave. Kommunaliseringen har styrket kontakten mot næringslivet, og gitt bedre samspill mellom kommunal arbeidsmarked- og næringspolitikk. Kommunaliseringen har dessuten medført en overgang fra regel- og prosesstyring til resultatstyring, og en nødvendig avbyråkratisering har funnet sted. Bergen kommune ønsker en tilsvarende utvikling i Norge, og at forsøksvirksomhet kan starte på dette området med utgangspunkt i de store byene. Sekundært støtter Bergen kommune i stor grad de vurderinger og forslag som ligger i ekspertutvalgets tilrådning. Bergen kommune vil særlig understreke viktigheten at den lokale frihet i valg av oppgaveportefølje og styringsmodell for også å løse kommunenes og Bergen som storby sine velferdsoppgaver. 5

6 Ekspertgruppen bak rapporten Et NAV med muligheter gir uttrykk for at de støtter forslaget i Meld. St. 14 ( ) om å utrede nærmere om kommunenes ansvar, når det gjelder tiltaksinnsats knyttet til brukergrupper som står langt unna arbeid og har få muligheter på arbeidsmarkedet, bør utvides til å gjelde varig tilrettelagt arbeid (VTA) og varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift (VTO). (Rapportens s. 243) I Meld. St 14 vurderes det at disse tiltakene kan egne seg for overføring til større kommuner, men at det er behov for ytterligere utredning av fordeler og ulemper ved eventuelt å overføre avgrensede deler av arbeidsmarkedstiltakene til kommunene. Departementet mener at det kan være hensiktsmessig å gi kommunene et helhetlig ansvar for brukergruppen og at dette taler for at VTA og VTO kan overføres til større og mer robuste kommuner. Ved behandling av Meld St. 14 viste kommunal- og forvaltningskomiteens flertall til at ansvaret for hjelpemidler og varig tilrettelagte arbeidsplasser allerede delvis er et kommunalt ansvar, og at brukerne trenger et helhetlig tilbud. Målet er gjennom videre utredning å finne en naturlig balanse mellom statlig ansvar og kommunalt ansvar. Hensynet til brukerne skal stå i fokus for den løsningen som blir valgt. Bergen kommune er enig i at hensynet til brukerne må stå i fokus når en vurderer disse tiltakene, og vil peke på at det er behov for forutsigbarhet og trygge rammer for VTA og VTO. Brukere i VTA-tiltaket har tradisjonelt vært mennesker med utviklingshemming, men nye brukergrupper er kommet til de senere årene. Dette dreier seg f.eks. om personer med psykisk sykdom, trafikkskadde, voldsofre - brukere som er innvilget uførepensjon og har en arbeidsevne som ikke er forenlig med ordinær jobb (NOU 2012:6 s 301). I høringsuttalelse til NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak (byrådssak 1308/12) viste Bergen kommune til at det er et udekket behov for VTA-plasser og at det er brukere i dagsenter som heller burde vært gitt tilbud i arbeidsmarkedsbedriftene i tiltaket VTA. Med en overføring av ansvaret for VTA/VTO fra stat til kommune frykter arbeidsmarkeds-bedriftene at VTA-plasser, der ansatte produserer varer og tjenester for et reelt marked, kan bli lagt ned eller gjort om til omsorgs- og aktivitetstilbud. Som eier i arbeidsmarkedsbedrifter er Bergen kommune opptatt av at vekst- og attføringsbedriftene skal ha nødvendige driftsvilkår for den viktige samfunnsoppgaven de utfører. Bergen kommune støtter ikke forslag som medfører risiko for at antall VTA-/VTO-plasser blir redusert, eller at tiltaket gjøres om fra statlig arbeidsmarkedstiltak til kommunalt omsorgstilbud. Bergen kommune legger vekt på at VTA og VTO plassene er viktige arbeidsplasser og ser også behovet for å øke antallet plasser også om det skulle komme i kommunal regi. Det blir viktig å opprettholde arbeidsmarkedsprofilen på disse plassene og sikre at det ikke blir kommunale omsorgsplasser. 6