Vedlegg. A Virkemidler, statlige planer og utredninger

Transkript

1 Vedlegg A Virkemidler, statlige planer og utredninger Avgifter De viktigste og mest effektive virkemidlene på kort sikt, ligger på nasjonalt og internasjonalt nivå gjennom avgifter på energibruk og klimagassutslipp ( også kalt grønne skatter ). CO 2 avgiften sammen med klimakvote systemet er nok Norges hovedvirkemiddel i klimapolitikken. En oversikt over dagens grønne skatter kan du lese mer om på hjemmesidene til finansdepartementet: Energiloven I henhold til energilovens 5-1- kreves det generelt konsesjon for fjernvarmeanlegg. Fjernvarmeanlegg med en effekt på over 10MW kan ikke bygges eller drives uten konsesjon. Det samme gjelder ombygging og utvidelse av fjernvarmeanlegg. Departementet fastsetter hvor stor ytelse eller hvor mange abonnenter et fjernvarmeanlegg skal ha for at loven kommer til anvendelse. Det er derimot adgang til å søke konsesjon også for mindre anlegg dersom dette er ønskelig med tanke på å få adgang til tilknytningsplikt for anlegget. Den som får innvilget konsesjon, får enerett på leveranse av fjernvarme i det aktuelle området. Energiloven har ingen bestemmelser om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, denne plikten er gitt i plan- og bygningsloven. Plan og bygningsloven I følge 66 a Fjernvarmeanlegg: Etter at konsesjon i h.h.t lov om produksjon, omforming, overføring og fordeling av energi m.m. er gitt, kan det ved kommunal vedtekt bestemmes at bygninger som oppføres innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme må tilknyttes fjernvarmesystemet og være utstyrt med et funksjonsdyktig varmeanlegg. Slik vedtekt er gyldig uten departementets stadfesting. Tilknytningsplikt til fjernvarme vedtas av kommunestyret i den enkelte kommune der konsesjon er gitt for anlegg på over kw. Kommunen vil avgjøre hvilket omfang deres vedtak vil få ved å bestemme områder for tilknytningsplikt. Det er altså ikke konsesjonhaveren - som oftest det lokale energiverk som kan pålegge tilknytningsplikt. Det skal foreligge en varmeplan før vedtak gjøres. Dette innebærer at alle nye bygg og virksomheter samt rehabilitering eksisterende bygg, innenfor konsesjonsområde kan pålegges å knytte seg til anlegget. Ifølge energiloven skal tilknytningsavgift og årlig grunnavgift betales selv om fjernvarme ikke benyttes; det er ikke bruksplikt eller plikt til å kjøpe energi fra fjernvarme anlegget, men det vil i praksis nok alltid skje. I henhold til energilovens 5-5 skal pris på fjernvarme ikke overstige prisen for elektrisk oppvarming i vedkommende forsyningsområde. Dersom kunden er pålagt å koble seg til anlegget gis det adgang til å klage til NVE over priser og andre leveringsvilkår. Fjernvarme er et produkt som konkurrerer med olje og elektrisitet i eksisterende bygg, samt direkte elektrisk oppvarming for nye bygg. Kostnader og priser knyttet til disse alternativene vil derfor være avgjørende for om et fjernvarmeprosjekt blir realisert eller ikke. For bygg som har tilknytningsplikt vil prisen være begrenset av energilovens 5-5. Det er ikke mulig for kommunen ut fra dagens plan og bygningslov å pålegge utbygger å legge inn vannbåren varme hvis det finnes gode oppvarmingsløsninger i byggeplanene for de enkelte prosjektene. Dette gjelder der det ikke er konsesjon for fjernvarme.

2 Offentlig støtte Det er i dag mulig å få offentlig støtte fra Bioenergiprogrammet til Innovasjon Norge, ENOVAs støtteprogram innen klima og energiplaner, Bygg, Bolig og Anlegg, og varme og Husbanken for pilotprosjekter med fokus på miljø innen bygg og boligsektoren. Bioenergiprogrammet (Innovasjon Norge): Programmet har som hovedmålsetning å videreutvikle bioenergi som forretningsområde for jord- og skogbruksnæringen. Se for øvrig ENOVA støtter Bygg, Bolig og Anlegg, varme prosjekter og Energi og klimaplaner. Detaljer om programmene finnes på ENOVAs hjemmesider Støtte programmet Bygg, Bolig og Anlegg er et felles støtteprogram for - Energibruk i eksisterende bygninger - Energibruk i nye bygg og boliger - Anlegg Tilskuddet fra Enova skal være utløsende for prosjektet dvs at de ikke er lønnsomme uten støtten, dermed kan ikke allerede igangsatte prosjekter få støtte. Og støtten vil normalt ikke overstige 30 % av investeringen. Støtte nivået vil normalt ligge mellom 0,2-0,5 kr/kwh. Energireduksjon og eller energiomlegging må kontraktfestes. Støtte programmet varme støtter fjernvarme infrastruktur, fjernvarme nyetablering, og lokale energisentraler. Støtteprogrammet lokale energisentraler er åpent for alle virksomheter som ønsker å konvertere til fornybare energikilder. Det er ingen nedre grense for energisentralenes størrelse og alle virksomheter i offentlig og privat sektor kan søke om støtte. Husbanken skal være en drivkraft og en innovativ veiviser for å realisere nasjonale miljømål i bolig- og byggesektoren. Forsøks- og pilotprosjekter med ekstra høyt ambisjonsnivå har mulighet for tilskudd og lån på inntil % av kostnadene. Mer informasjon finnes på husbankens hjemmesider, Forurensingsloven Denne loven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensing og å redusere eksisterende forurensing, å redusere mengde avfall og fremme en bedre behandling av avfall. Lov om forurensninger og om avfall (forurensningsloven) gjelder for de fleste forurensningskildene, bortsett fra transportsektoren. Hovedregelen er at forurensende virksomhet må ha konsesjon (individuell tillatelse) fra forurensningsmyndighetene (Statens forurensingstilsyn, SFT). Dette betyr at en må søke om utslippstillatelse til luft, vann og støy før en etablerer større biobrenselanlegg. Det er noe uklart hvor stort anleggene må være før det er nødvendig med utslippstillatelse. Det er blant annet avhengig av hvor anlegget er tenkt plassert i forhold til befolkningsmengden, en bør ta kontakt med SFT for å avklare slike spørsmål.

3 Klimameldingen (St.meld. nr. 34) - Nye tiltak for kommunalt klimaarbeid I klimameldingen foreslår regjeringen en rekke tiltak for å redusere utslippene av klimagasser i Norge. Følgene er relevant for kommunene: Fra 2009 blir det forbud mot å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Forbud mot installering av oljekjeler i nye bygninger fra Det etableres en ny støtteordning til konvertering av oljekjeler til fornybar varme. Øke kapitalen i Grunnfondet for energieffektivisering og fornybar energi med inntil 10 milliarder kroner innen Målrettet og koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh. Fortsette arbeidet for bedre kollektivtilbudet, blant annet gjennom å fortsette styrkingen av jernbanen. Utrede om hele eller deler av transportsektoren bør omfattes av et kvotesystem Arbeide for at internasjonal flytrafikk og skipsfart innlemmes i framtidige klimaavtaler. Regjeringen vil invitere de største byene til samarbeid for å redusere de lokale klimagassutslippene, spesielt fra veitrafikk, oppvarming og avfallsbehandling. Klimaforliket Klimaforliket er betegnelsen på et politisk kompross i 2008 om Norges miljø- og klimapolitikk mellom regjeringspartiene Sosialistisk venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet og opposisjonspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Grunnlaget for forhandlingene var regjeringens klimamelding og opposisjonens kravliste på 61 punkter. Ett av de viktigste punktene i forliket er at Norge skal satse på å bli karbonnøytralt i 2030 i stedet for Andre viktige punkter: 2/3 av utslippsreduksjonene skal skje nasjonalt Statlige avgifter på autodiesel og bensin ville bli satt opp Forskning på fornybar energi skulle trappes kraftig opp med 70 millioner kroner i 2008, 300 millioner i 2009 og til minimum 600 millioner kroner i 2010, og skal opp på samme nivå som offentlige tilskudd til oljeforskningen Det norske bidraget til å å stoppe avskoging i utviklingsland ble økt med ca 3 milliarder kroner hvert år. Norge skal gjenoppta forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater. Jernbanen skulle få økte bevilgninger øke mer enn veksten i veiinvesteringene i millioner friske kroner kommer allerede i Belønningsordningen for storbyer som satser på kollektivtransport blir fordoblet under forutsetning av at det inngås bindende avtaler om tiltak for å redusere biltrafikken. Det settes av 150 millioner kroner til et demonstrasjonsprogram for utvikling av havvindmøller og andre umodne energiteknologier. Den offentlige bilparken skal være klimanøytral innen Hydrogenbiler skal få slippe gratis gjennom bomringen og ha gratis offentlig parkering. Oljefyring til oppvarming av bygg skal fases ut gjennom støtteordninger og lovforbud, og energibruken i bygg skal ned.

4 Nye Plan og bygningsloven Plan og bygningsloven er et av de mest langsiktige klimavirkemidlene vi har i Norge i dag. Plan og bygningsloven gir kommunene ansvar for arealplanlegging og tilrettelegging av transportsystem. Areal planlegging etter plan og bygningsloven vil først og fremst kunne bidra til å redusere utslipp fra transport gjennom å se lokalisering av boliger, arbeidsplasser og ulike tjenester i sammenheng med tilbudet fra kollektivtrafikk og fra stasjonær energibruk ved å legge til rette for fjernvarme. Regjeringen vil sikre at kommunale virkemidler i større grad bidrar til å redusere utslippene av klimagasser i Norge. Samtidig skal det kommunale virkemiddelapparatet styrkes slik at kommunene kan stille krav til andre aktører om bestemte energi- og transportløsninger. Det vil bli lagt fram en lovproposisjon om ny plandel av plan- og bygningsloven med sikte på behandling i Stortinget i I forslag til ny plandel i plan og bygningsloven tar en nå altså sikte på å styrke hjemlene til planlegging rundt klimarelaterte spørsmål, ved at kommunene kan kreve bla annet nærmere angitte løsninger for energiforsyning og transport i et område som skal utbygges. Hva som konkret ligger i dette nye planforslaget vil først være klart etter behandling i stortinget. Nye Tekniske forskrifter (TEK) Nye energikrav i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK) er på plass fra 1. februar 2007, med en overgangsperiode frem til 1. august 2009 hvor man kan velge det nye eller det tidligere regelverket. De nye kravene vil redusere det totale energibehovet i nye bygninger med gjennomsnittlig 25 prosent. Fremtidens bygninger skal isoleres bedre i yttervegg, tak og gulv, og utstyres med langt bedre vinduer enn i dag. Å unngå kuldebroer og å oppnå god lufttetthet blir viktige energitiltak. De nye kravene fordrer stor nøyaktighet for å få til god nok utførelse. De nye reglene tar også utgangspunkt i at 70 % av varmen i ventilasjonsluften kan gjenvinnes og brukes til oppvarming. En viktig del av forskriften er krav om at alle bygninger skal lages slik at cirka halvparten, og minimum 40 prosent, av varmebehovet kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler. Dette gjelder både varme til luft og til varmtvann. Typiske løsninger for å oppfylle kravet kan være varmepumper, nær- og fjernvarme, solfangere, biokjel, pelletskaminer og vedovner. Det gis unntak for bygninger med særlig lavt varmebehov eller i tilfeller der kravet gir merkostnader for forbruker over hele byggets levetid. I konsesjonsområder for fjernvarme, der kommunen har fattet vedtak om tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a, skal bygget tilrettelegges slik at fjernvarme kan nyttes.

5 Energimerking av bygninger Bygningsenergidirektivet er et EU-initiativ, og har som mål å bidra til økt energieffektivitet i bygningsmassen. I Norge, som i mange andre europeiske land, utgjør energibruken i bygg en stor del av landets totale energibruk. Her hjemme utgjør dette 40 prosent og myndighetene mener det finnes et betydelig effektiviseringspotensial. Hensikten med å energimerke bygg er å bidra til økt energieffektivitet i bygningsmassen. Dette skal gjøres ved å: synliggjøre byggets energibehov og ev. reelle energibruk overfor brukere av bygget gi anbefalinger om tiltak for å redusere energibruken Studier tyder på at byggebransjen har lite fokus på energieffektive bygg. Ved oppføring av nybygg fokuseres det på attraktivitet i markedet (beliggenhet, utsikt og lignende), investeringskostnad og forskriftskrav. Erfaring viser at næringsbygg og boliger kan bygges betydelig mer energieffektive ved hjelp av moderate tilleggsinvesteringer. Lovforslag på offentlig høring I juni 2007 ble endringer i energiloven og et høringsnotat sendt ut på høring. Notatet beskriver hvordan ordningen foreslås gjennomført. Endelig utforming av ordningene vil først være klar etter at Stortinget har vedtatt lovendringen og dernest at forskrifter er vedtatt. Forskrifter I tilknytning til loven vil det utarbeides forskrifter. Forskriftene gir nærmere føringer for praktisk gjennomføring av loven. Dette gjelder både energimerking og inspeksjoner, samt opplæring av konsulentene som skal utføre merking og energivurdering. Teknisk potensial og kostnader for klimagassreduksjoner i 2020 Tabell 1 viser en sammenfatning av tiltak, klassifisert ut fra kostnader og gjennomførbarhet. Tabellen gir også en pekepinn på reduksjonspotensialet (effekt) for de ulike tiltakene, klassifisert som høy, middels og lav. Tabellen er et utdrag av det som er relevant for Knutepunkt Sørlandet fra SFT (Statensforurensingtilsyn) publikasjon; Reduksjon av klimagasser i Norge, en tiltaksanalyse for Gjennom- Under 200 kr/tonn Over 200 kr/tonn Effekt førbarhet Høy 25% mindre energibehov i nye bygg Middels Tiltak (ensidig) for bedret kollektivtrafikk Lav 50% mindre energibehov i nye bygg Middels Utfasing av olje gjennom fornybar energi nivå 1* Høy Middels Lav Kompakt byutvikling Tiltak for økt andel gående/syklende Tiltak for redusert bilbruk Bedre organsiering av personreiser Redusert drivstoff forbruk ved privatkjøring Middels Nullutslippskjøretøy- el og hydrogen i Lav personbiler og kollektivtrafikk. (Middels) Middels Lav Utfasing av olje gjennom fornybar Utfasing av olje gjennom fornybar energi, nivå 2* energi, nivå 3* Tabell 1 Middels Høy

6 B Utslipp- status og historisk utvikling for de enkelte kommunene Figurene og tabellene presentert i dette vedlegget viser kildefordelt utslipp for 2006 og utvikling av klimagassutslipp for de syv kommunene i Knutepunkt Sørlandet i perioden 1991 til Kristiansand I Kristiansand har de totale utslippene gått ned ca 23 prosent fra 1991 til 2006, til tross for at befolkningen har vokst med 17 prosent i perioden 1991 til Utslippet per person er i dag på 3,6 tonn CO 2 ekvivalenter/år/innbygger hvis industri inkluderes. Holdes utslipp fra industri utenfor er utslippet i underkant av 3 tonn CO 2 ekvivalenter/år/innbygger. og prosessindustrien er de største bidragsyterne i Kristiansand til klimagassutslipp (53 og 13 prosent). De totale utslippene fra Kristiansand utgjør hele 46 prosent av Knutepunkt Sørlandet utslipp. Tabell 2 viser utviklingen av klimagassutslipp fordelt på de ulike sektorene i perioden 1991 til Endring Kristiansand kommune Stasjonær forbr.: Industri og ,1 13,7-2,14 % husholdninger, andre næringer og forb.avfall 38 33, ,3 27,9-26,58 % Prosessutslipp: Industri og ,2-70,24 % Prosessutslipp: Landbruk, avfall og annet 49,7 53, ,7 29,6-40,50 % 114, ,16 % Skip, fly og motorredskap ,7 13,50 % Totale utslipp 361, ,40 % Tabell 2, Utviklingen av klimagassutslipp fordelt på sektorer Utslippene fra private husholdninger har hatt en nedgang på ca 27 prosent i perioden 1991 til Nedgang i bruk av oljeprodukter til oppvarming har nok bremset veksten. Forbruk av fyringsolje, gass og andre brensler til oppvarming av boliger, annen næring og i stasjonær forbrenning i industri vil bl.a. være avhengig av prisutvikling på elektrisitet og olje og på den generelle økonomiske aktiviteten. Størst nedgang på 70 prosent har det vært fra prosessindustrien. Ved Elkem ble de to største ovnene satt varig ut av drift sommeren/høsten Dette førte til en reduksjon av klimautslippene fra Elkem på ca. 60 % i forhold til I 2006 ble ytterligere to smelteovner satt ut av drift, dvs at alle 4 ovnene er nede som medfører en reduksjon i klimautslipp på nesten 100 %. Men vår 2008 vil en av de minste ovnene starte opp igjen og føre til at ca 20 % av tidligere utslipp (2004) vil komme tilbake igjen. Muligens så starter de opp enda en smelteovn i 2010, som vil føre til at ytterligere 20 % av tidligere klimagass utslippene kommer igjen. En nedgang på 40 prosent har det vært fra utslipp fra avfall og landbruk. Dette skyldes blant annet på grunn av utslippsreduserende tiltak på avfallsanlegg. To avfallsdeponier ble stengt og det ble opprettet to anlegg for oppsamling og brenning av deponigass. Sterkest vekst i utslippene har det vært fra transport. alene har vokst med ca. 27 prosent og fly, skip og arbeidsmaskiner med 14 prosent. Utfordringen blir å holde på denne positive trenden med ytterligere reduksjoner fra prosessutslipp og stasjonær forbrenning men ikke minst snu utviklingen av utslipp fra transport.

7 Utkast Klimagassutslipp i Kr.sand, Kildefordelt 2006 Stasjonær forbr.: Industri og 8 % 5 % 10 % 13 % husholdninger, andre næringer og forb.avfall Prosessutslipp: Industri og Prosessutslipp: Landbruk, avfall og annet 53 % 11 % Skip, fly og motorredskap Figur 1 Kildefordelt utslipp 2006, Kr.sand Indeks (1991=1) Utvikling av klimagassutslipp Kr.sand fra 1991 til 2006 Kildefordelt indeks 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 Stasjonær forbr.: Industri og husholdninger, andre næringer og forb.avfall Prosessutslipp: Industri og Prosessutslipp: Landbruk, avfall og annet Skip, fly og motorredskap 0,20 0, Totale utslipp Figur 2, Utvikling av klimagassutslipp for Kristiansand 1991 til 2005

8 Lillesand I Lillesand har de totale utslippene gått ned med ca 9 prosent fra 1991 til 2006, til tross for at befolkningen har vokst med 10 prosent i perioden 1991 til Utslippet per person er i dag på 10,8 tonn CO 2 ekvivalenter/år/innbygger hvis industri inkluderes. Holdes utslipp fra industri utenfor er utslippet på ca 4,9 tonn CO 2 ekvivalenter/år/innbygger. Prosess industrien og veitrafikken er de største bidragsyterne i Lillesand på henholdvis 49 og 29 prosent. De totale utslippene for Lillesand utgjør 16 prosent av Knutepunkt Sørlandet total utslipp. Tabell 3 viser utviklingen av klimagassutslipp i de ulike sektorene i perioden 1991 til Tonn CO2 ekv. Lillesand kommune Vekst Stasjonær forbr.: Industri og ,00 % husholdninger, andre næringer og forb.avfall ,00 % Prosessutslipp: Industri og ,3 47,5-20,83 % Prosessutslipp: Landbruk, avfall og annet ,22 % ,33 % Skip, fly og motorredskap ,00 % Totale utslipp ,3 97,5-8,88 % Tabell 3, Utviklingen av klimagassutslipp fordelt på sektorer Utslippene fra både stasjonær forbrenning industri og private husholdninger har hatt en nedgang på 25 prosent i perioden 1991 til Nedgang i bruk av oljeprodukter til oppvarming har nok bremset veksten. Forbruk av fyringsolje, gass og andre brensler til oppvarming av boliger og annen næring vil bl.a. avhenge av prisutvikling på elektrisitet og olje og på den generelle økonomiske aktiviteten. Også innen landbruk og avfall har det vært en nedgang på 22 prosent. Lillesand kommune har faktisk hatt en nedgang på samtlige områder bortsett fra veitrafikk og skip, fly og motorredskap som har hatt en økning på henholdsvis 33 prosent og 20 prosent i perioden. Utfordringen blir å holde på denne positive trenden med ytterligere reduksjoner fra prosess, stasjonær forbrenning og avfall men ikke minst snu utviklingen av utslipp fra transport. Klimagassutslipp i Lillesand Kildefordelt, 2006 Stasjonær forbr.: Industri og 29 % 6 % 6 % 3 % husholdninger, andre næringer og forb.avfall Prosessutslipp: Industri og Prosessutslipp: Landbruk, avfall og annet 7 % 49 % Skip, fly, annet og motorredskap Figur 3, Kildefordelt utslipp 2006, Lillesand 8

9 Indeks (1991=1) 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Utvikling av klimagassutslipp fra 1991 til 2006 Kildefordelt indeks Stasjonær forbr.: Industri og husholdninger, andre næringer og forb.avfall Prosessutslipp: Industri og Prosessutslipp: Landbruk, avfall og annet Skip, fly, annet og motorredskap Totale utslipp Figur 4, Utvikling av klimagassutslipp for Lillesand 1991 til 2006 Birkenes I Birkenes kommune har de totale utslippene økt med ca 28 prosent fra 1991 til 2006, mens befolkningen har vokst med 9 prosent i perioden 1991 til Utslippet per person er i dag på ca 7,3 tonn CO 2 ekvivalenter/år/innbygger hvis industri inkluderes. Holdes utslipp fra industri utenfor er utslippet på ca 4,3 tonn CO 2 ekvivalenter/år/innbygger. Stasjonær forbrenning fra industrien og veitrafikk er de største bidragsyterene til klimagassutslipp i Birkenes på henholdsvis 41 og 37 prosent. De totale utslippene for Birkenes utgjorde 5 prosent av Knutepunkt Sørlandet total utslipp i Tabell 4 viser utviklingen av klimagassutslipp fordelt på de ulike sektorene i perioden 1991 til Tonn CO2 ekv. Birkenes kommune Vekst Stasjonær forbr.: Industri og 6,90 10,80 10,99 13,30 13,00 88,41 % husholdninger, andre næringer og forb.avfall 1,60 1,49 1,12 1,17 1,15-28,32 % Prosessutslipp: Industri og 0,03 0,03 0,05 0,06 0,05 62,07 % Prosessutslipp: Landbruk, avfall og annet 4,59 4,51 4,35 3,70 3,77-17,71 % 9,83 10,56 11,36 11,30 11,53 17,27 % Skip, fly og motorredskap 1,68 2,68 2,35 2,25 2,10 25,07 % Totale utslipp 24,63 30,06 30,21 31,77 31,60 28,31 % Tabell 4, Utviklingen av klimagassutslipp fordelt på sektorer Utslippene fra stasjonær forbrenning industri har hatt en økning på hele 88 prosent i perioden, mens utslipp fra stasjonær forbrenning fra den private husholdningen og annen næring har hatt en nedgang på ca 28 prosent i samme periode. Owens-Corning Fiberglass AS er etablert i Birkenes og er den største bidragsyteren til utslipp fra stasjonær forbrenning industri. Nedgang i bruk av oljeprodukter til oppvarming har nok bremset veksten i husholdningen og annen næring. Forbruk av fyringsolje, gass og andre brensler til bruk i industri og oppvarming av boliger og annen næring vil bl.a. avhenge av prisutvikling på elektrisitet og olje og på den generelle økonomiske aktiviteten. Innen 9

10 landbruk og avfall har det vært en nedgang på 18 prosent i perioden 1991 til en har økt med 17 prosent i perioden, mens skip, fly, annet og motorredskap har økt med 25 prosent i samme periode. Utfordringen blir å holde på denne positive trenden med ytterligere reduksjoner fra prosess landbruk og avfall, stasjonær forbr. fra husholdning, annen næring men ikke minst snu utviklingen av utslipp fra transport og industri. Klimagassutslipp Birkenes, Kildefordelt 2006 Stasjonær forbr.: Industri og 36,5 % 6,6 % 41,1 % husholdninger, andre næringer og forb.avfall Prosessutslipp: Industri og Prosessutslipp: Landbruk, avfall og annet 11,9 % 3,6 % 0,1 % Skip, fly og motorredskap Figur 5, Kildefordelt utslipp 2006, Birkenes Utviklingen av klimagassutslipp Birkenes fra 1991 til 2006 Kildefordelt indeks Stasjonær forbr.: Industri og Indeks (1991=1) 2,50 2,00 1,50 1,00 husholdninger, andre næringer og forb.avfall Prosessutslipp: Industri og Prosessutslipp: Landbruk, avfall og annet 0,50 Skip, fly og motorredskap 0, Totale utslipp Figur 6, Utvikling av klimagassutslipp for Birkenes 1991 til

11 Iveland I Iveland kommune har de totale utslippene økt med ca 60 prosent fra 1991 til 2006, mens befolkningen har vokst med 4,5 prosent i perioden 1991 til Utslippet per person er i dag på ca 5,1 tonn CO 2 ekvivalenter/år/innbygger hvis industri inkluderes. Holdes utslipp fra industri utenfor er utslippet på ca 5 tonn CO 2 ekvivalenter/år/innbygger. og prosess utslipp fra landbruk og avfall er de største bidragsyterne til klimagassutslipp i Iveland kommune på henholdsvis 36 og 31 prosent. De totale utslippene for Iveland utgjorde 1 prosent av Knutepunkt Sørlandet total utslipp i Tabell 5 viser utviklingen av klimagassutslipp fordelt på de ulike sektorene i perioden 1991 til Tonn CO2 ekv Vekst Stasjonær forbr.: Industri og 0,02 0,03 0,04 0,06 0,12 544,44 % husholdninger, andre næringer og forb.avfall 0,28 0,39 0,21 0,32 0,29 1,06 % Prosessutslipp: Industri og 0,01 0,01 0,01 0,02 0,02 125,00 % Prosessutslipp: Landbruk, avfall og annet 1,72 1,68 1,73 1,74 1,85 7,98 % 1,21 1,40 2,05 2,13 2,18 79,98 % Skip, fly og motorredskap 0,54 0,83 0,95 1,30 1,57 190,76 % Totale utslipp 3,78 4,33 4,99 5,55 6,03 59,55 % Tabell 5, Utviklingen av klimagassutslipp Iveland 1991 til Iveland kommune har som tabell 5 viser svært lite industri, og dermed får desimaltall store utslag i prosent for veksten fra 1991 til Men generelt har det vært en økning i utslipp fra samtlige sektorer i Iveland kommune. 26,1 % Klimagassutslipp Iveland, Kildefordelt ,9 % 4,7 % 0,3 % 30,8 % Stasjonær forbr.: Industri og husholdninger, andre næringer og forb.avfall Prosessutslipp: Industri og Prosessutslipp: Landbruk, avfall og annet 36,2 % Skip, fly og motorredskap Figur 7, Kildefordelt klimagassutslipp 2006, Iveland 11

12 Indeks (1991=1) 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 Utvikling av klimagassutslipp Iveland fra 1991 til 2006 Kildefordelt indeks Stasjonær forbr.: Industri og husholdninger, andre næringer og forb.avfall Prosessutslipp: Industri og Prosessutslipp: Landbruk, avfall og annet Skip, fly og motorredskap 0, Totale utslipp Figur 8, Utvikling av klimagassutslipp for Iveland 1991 til 2006 Songdalen I Songdalen kommune har de totale utslippene økt med ca 46 prosent fra 1991 til 2006, mens befolkningen har vokst med 9 prosent i perioden 1991 til Utslippet per person er i dag på ca 5,3 tonn CO 2 ekvivalenter/år/innbygger hvis industri inkluderes. Holdes utslipp fra industri utenfor er utslippet på ca 4,7 tonn CO 2 ekvivalenter/år/innbygger. og prosessutslipp fra avfall og landbruk var de største bidragsyterne til klimagassutslipp på henholdvis 51 og 17 prosent i De totale utslippene for Songdalen utgjorde 5 prosent av Knutepunkt Sørlandet total utslipp i Tabell 6 viser utviklingen av klimagassutslipp fordelt på de ulike sektorene i perioden 1991 til Tonn CO2 ekv. Songdalen kommune Vekst Stasjonær forbr.: Industri og 0,47 0,79 1,86 3,16 3,50 652,69 % husholdninger, andre næringer og forb.avfall 1,55 1,73 1,51 1,58 1,52-2,06 % Prosessutslipp: Industri og 0,04 0,04 0,06 0,08 0,09 129,73 % Prosessutslipp: Landbruk, avfall og annet 5,58 5,71 5,77 5,30 5,15-7,74 % 11,37 12,39 13,13 14,47 14,81 30,32 % Skip, fly og motorredskap 1,20 1,46 1,35 2,47 4,37 264,42 % Totale utslipp 20,20 22,12 23,67 27,05 29,44 45,73 % Tabell 6, Utviklingen av klimagassutslipp fordelt på sektorer 1991 til Utslippene fra stasjonærforbrenning fra industri har hatt en økning på hele 653 prosent i perioden 1991 til Og skyldes antakeligvis en sterk vekst i industrien i Songdalen. Prosess utslippene fra landbruk og avfall som er den nest største bidragsyteren til utslipp har hatt en nedgang i perioden på 8 prosent. derimot har hatt en økning på 30 prosent. Figurene 11 og 12 viser resultatene fra en reisevaneundersøkelse gjort i regi av areal og transport prosjektet. Figurene viser at Songdalen kommune er den kommunen i 12

13 knutepunktet som bruker bilen mest i og til og fra jobb. Noe som kan forklare den relativt store økningen i klimagassutslipp fra veitrafikk i Songdalen. Klimagassutslipp Songdalen, Kildefordelt 2006 Stasjonær forbr.: Industri og 15 % 51 % 12 % 5 % 0 % 17 % husholdninger, andre næringer og forb.avfall Prosessutslipp: Industri og Prosessutslipp: Landbruk, avfall og annet Skip, fly og motorredskap Figur 9, Kildefordelt klimagassutslipp 2006, Songdalen Utvikling av klimagassutslipp for Songdalen fra 1991 til 2006 Kildefordelt indeks Indeks (1991=1) 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 Stasjonær forbr.: Industri og husholdninger, andre næringer og forb.avfall Prosessutslipp: Industri og Prosessutslipp: Landbruk, avfall og annet Skip, fly og motorredskap 0, Totale utslipp Figur 10, Utvikling av klimagassutslipp for Songdalen 1991 til

14 Reisemiddelfordeling Kristiansandsregionen - reiser til jobb 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Til fots Sykkel Buss Bil 30 % 20 % Figur 11, Reiser til/fra jobb Kr.sand regionen 10 % 0 % Lillesand Birkenes Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Figur 11, Reisemiddelfordeling for Kristiansandsregionen, reiser til jobb Reisemiddelfordeling Kristiansandsregionen 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Til fots Sykkel Buss Bil 30 % Figur 12, Reiser i Kr.sand regionen 20 % 10 % 0 % Lillesand Birkenes Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Figur 12, Reisemiddelfordeling for Kristiansandsregionen 14

15 Søgne I Søgne kommune har de totale utslippene økt med ca 30 prosent fra 1991 til 2006, mens befolkningen har vokst med 27 prosent i perioden 1991 til Utslippet per person er i dag på ca 3,4 tonn CO 2 ekvivalenter/år/innbygger både med og uten industri., skip, fly og motorredskap var de største bidragsyterne til klimagassutslipp på henholdvis 64 og 14 prosent. De totale utslippene for Søgne utgjorde 6 prosent av Knutepunkt Sørlandet total utslipp i Tabell 7 viser utviklingen av klimagassutslipp fordelt på de ulike sektorene i perioden 1991 til Tonn CO2 ekv. Søgne kommune Vekst Stasjonær forbr.: Industri og 0,35 0,52 0,79 0,38 1,02 188,4 % husholdninger, andre næringer og forb.avfall 2,42 2,80 2,26 2,83 2,90 19,8 % Prosessutslipp: Industri og 0,05 0,06 0,10 0,13 0,15 170,4 % Prosessutslipp: Landbruk, avfall og annet 3,56 3,21 2,97 2,88 2,93-17,6 % 15,83 17,85 19,11 20,62 21,13 33,5 % Skip, fly og motorredskap 2,95 3,07 3,50 4,58 4,74 60,9 % Totale utslipp 25,16 27,52 28,72 31,41 32,86 30,6 % Tabell 7, Utviklingen av klimagassutslipp for Søgne fordelt på sektorer, 1991 til ,4 % Klimagassutslipp Søgne, Kildefordelt ,1 % 8,8 % 0,4 % 8,9 % Stasjonær forbr.: Industri og husholdninger, andre næringer og forb.avfall Prosessutslipp: Industri og Prosessutslipp: Landbruk, avfall og annet 64,3 % Skip, fly, og motorredskap Figur 13, Kildefordelt klimagassutslipp 2006, Søgne Det har vært en økning i utslipp fra samtlige sektorer bortsett fra prosessutslipp fra avfall og landbruk som har hatt en nedgang på ca 18 prosent. Det er svært lite prosessutslipp fra industri i Søgne. Størst økning i utslipp har det vært fra veitrafikk og skip, fly og motorredskap. Utfordringen blir å holde på den positive trenden med nedgang fra prosessutslipp, og snu utviklingen fra veitrafikk, skip, fly og motorredskap og stasjonær forbrenning. 15

16 Utvikling av klimagassutslipp Søgne fra 1991 til 2006 Kildefordelt indeks Indeks (1991=1) 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 Stasjonær forbr.: Industri og husholdninger, andre næringer og forb.avfall Prosessutslipp: Industri og Prosessutslipp: Landbruk, avfall og annet Skip, fly, og motorredskap 0, Totale utslipp Figur 14, Utvikling av klimagassutslipp for Søgne 1991 til

17 Vennesla I Vennesla kommune har de totale utslippene økt med ca 138 prosent fra 1991 til 2006, mens befolkningen har vokst med 8 prosent i perioden 1991 til Utslippet per person er i dag på ca 9,8 tonn CO 2 ekvivalenter/år/innbygger inkludert industri. Ser en bort fra industrien var utslippet per person i 2006 på 4,2 tonn CO 2 ekvivalenter/år/innbygger. Stasjonær forbrenning industri og veitrafikk var de største bidragsyterne til klimagassutslipp på henholdvis 56 og 19 prosent av de totale utslippene. De totale utslippene for Vennesla utgjorde 21 prosent av Knutepunkt Sørlandet total utslipp i Tabell 8 viser utviklingen av klimagassutslipp fordelt på de ulike sektorene i perioden 1991 til Tonn CO2 ekv. Vennesla Kommune Vekst Stasjonær forbr.: Industri og 13,60 73,80 25,50 64,56 68,88 406,47 % husholdninger, andre næringer og forb.avfall 3,30 3,58 2,96 3,33 3,58 8,43 % Prosessutslipp: Industri og 0,08 0,09 0,14 0,17 0,19 131,71 % Prosessutslipp: Landbruk, avfall og annet 15,20 15,40 20,45 19,89 22,73 49,53 % 17,15 19,02 20,54 23,19 23,71 38,25 % Skip, fly og motorredskap 2,20 3,00 4,20 3,20 3,72 69,09 % Totalt utslipp 51,53 114,89 73,78 114,34 122,80 138,32 % Tabell 8, Utviklingen av klimagassutslipp for Vennesla i perioden 1991 til Det har vært store svingninger i utslippene fra industrien i Vennesla kommune. Huntonit AS er den største bidragsyteren til klimagassutslippene fra industrien i Vennesla. Vi vet at industri er svært konjunktur avhengig og avhengig av strøm og oljepriser noe som kan forklare noen av årsakene til de store svingningene i utslippene. Generelt har det vært en økning av klimagassutslipp innenfor alle sektorene. Klimagassutslipp Vennesla, Kildefordelt 2006 Stasjonær forbr.: Industri og 19,3 % 3,0 % husholdninger, andre næringer og forb.avfall Prosessutslipp: Industri og 18,5 % 0,2 % 2,9 % 56,1 % Prosessutslipp: Landbruk, avfall og annet Skip, fly og motorredskap Figur 15, Kildefordelt utslipp per innbygger 2006, Vennesla 17

18 Utvikling av klimagassutslipp Vennesla fra 1991 til 2006 kildefordelt indeks Indeks (1991=1) 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 Stasjonær forbr.: Industri og husholdninger, andre næringer og forb.avfall Prosessutslipp: Industri og Prosessutslipp: Landbruk, avfall og annet 1,00 Skip, fly og motorredskap 0, Totalt utslipp Figur 16, Utvikling av klimagassutslipp for Vennesla 1991 til

19 C Forutsetninger scenarier Kapitel 3 i klimaplanen beskriver klimagass scenariene for de ulike sektorene. Vedlegg C viser de antatte prosentvise årlige endringene i i klimagassutslipp fra 2005 til 2020 som ligger til grunn i de ulike scenariene. Forutsetninger transport Alternative scenarier årlig endringer i klimagassutslipp transport. Passivt Scenarie Årlig endring klimautslipp % Økt utslipp per km Trafikkvekst Figur 17, viser årlig antatt % endring i klimagassutslipp i perioden 2005 til 2020 passivt scenarium. Aktivt scenarie Årlig endring klimautslipp Økt utslipp per km Trafikkvekst Figur 18, viser årlig antatt % endring i klimagassutslipp i perioden 2005 til 2020 aktivt scenarium. 19

20 Forutsetninger stasjonær forbr. hushold. og annen næring Alternative scenarier antatt årlig endring i klimagassutslipp oppvarming og kjøling i husholdning og annen næring. Passivt Scenarie Årlig endring klimautslipp % 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, Endring klimagassutslipp Figur 19, Antatt årlig endring i klimagassutslipp for oppvarming/kjøling innen husholdning og næring i perioden 2005 til 2020 passivt scenarium. Aktivt scenarie Årlig endring klimautslipp Endring klimagassutslipp Figur 20, Antatt årlig endring i klimagassutslipp for oppvarming/kjøling innen husholdning og næring i perioden 2005 til 2020 aktivt scenarium. 20

21 Forutsetninger avfall Alternative scenarier antatt årlig endringer i klimagassutslipp avfall. Passivt Scenarie Årlig endring klimautslipp % Endring klimagassutslipp Figur 21, Antatt årlig endring i klimagassutslipp fra avfall i perioden passivt scenarium. Aktivt scenarie Årlig endring klimautslipp Endring klimagassutslipp Figur 22, Antatt årlig endring i klimagassutslipp fra avfall i perioden passivt scenarium. 21