Klima som utfordring for transport i byområder i

Transkript

1 Klima som utfordring for transport i byområder i Norge med fokus på mellomstore byregioner Arvid Strand Transportøkonomisk institutt Side 1

2 Utslipp i Norge i dag (2005) Klimagassutslipp i norske storbyer i 2005, kildefordelt I overkant av 6 prosent av nasjonalt utslipp Norske klimagassutslipp i 2005, kildefordelt Mobil forbrenning skip, fly og motorredskap 13 % Skip, fly og motorredskap 8 % Veitrafikk 19 % Stasjonær forbrenning 37 % Oppvarming/ kjøling 27 % Prosessutslipp 31 % Veitrafikk 51 % Prosessutslipp 14 % Side 2

3 Kyoto Bærekraftig nivå Kilde: Lavutslippsutvalget, Side 3 Lavutslippsutvalget: Norske utslipp bør reduseres med ca 2/3 innen 2050.

4 Side 4

5 Utslippsutvikling Utslippsutvikling i storbyene fra 1991 til 2005, kildefordelt indeks 1,50 1,45 1,40 1,35 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0, ,04 Skip, fly og motorredskap Veitrafikk Storbyene i alt Indeks (1991=1) Oppvarming/ kjøling Prosessutslipp Side 5

6 Hva må til for å redusere i Norge? Mulig å redusere betydelig i Norge (20%), men betydelig utfordring vi trenger tiltak i alle sektorer Elektrifisering av norsk sokkel med kraft fra land Betydelig tiltak innen transport inklusive syntetisk biodiesel og energieffektive biler Redusere (veksten av) transportomfanget Utfasing av olje til oppvarmingsformål CO 2 -håndtering fra store industrikilder Reduksjon av utslipp fra prosessindustrien Side 6

7 Hva kan kommunene og byregionene gjøre i dette store bildet? 4-6 mill. tonn CO 2 -ekv. kan reduseres i kommunene (SFT, 2006) Veitrafikktiltak den største kilden og nødvendig tiltaksområde Stasjonær energi en stor kilde og nødvendig tiltaksområde Kommunene og Fylkeskommunene med krav til egne virksomheter Private næringsaktører tar samfunnsansvar miljø som omdømmefaktor er viktig Husholdningene etterspør og bidrar Samarbeid og integrerte løsninger i skjæringsfeltet mellom teknologi, arealplanlegging og atferd Side 7

8 Sentrale dimensjoner å ta tak i for å påvirke utslipp fra trafikken/transporten Transportmengden (eksempelvis målt i personkilometer) Transportmiddelfordelingen (mulig å være mobil uten bil) Teknologiske endringer Side 8

9 Utslipp fra veitrafikk relatert til folketall Side 9

10 Utslipp fra veitrafikk 2007 (tonn CO2-ekvivalenter pr person) Byområde utslipp/person Agder 2.1 Grenland 1.9 Vestfold 2.0 Drammen 2.4 Bergen 1.6 Trondheim 1.2 Stavanger/Sandnes Side 10

11 Reduksjoner i klimagassutslipp som følge av endringer i andelen som reiser kollektivt For hver av de fire byregionene vil reduksjonene dreie seg om i størrelsesorden 2-4 prosent av utslippene fra vegtrafikken ved 100 prosent økning i kollektivtransportens andel 4 9 prosent av utslippene fra vegtrafikken ved 200 prosent økning i kollektivtransportens andel Side 11

12 Forutsetningene som ligger til grunn for beregningene SFTs tall i Klimakalkulatoren 2005 framskrevet til 2007 og til 2030 SSB legger til grunn en bef.vekst på 0.5 prosent per år Nasjonal utslippsprognose : 40 % vekst fra kilden vegtrafikk i perioden. Fra ingen vekst utover bef.vekst. CO2-utslipp fra nye personbiler reduseres fra 173 gram/km i 2004 til 133 gram/km i Side 12

13 Sentrale data om transportbetingelser og - transportatferd for byregionene i Region sør Side 13

14 Transportmiddelfordeling og reiselengder 2005 Bilturlengde Bilturandel Gåturlengde Gåturandel Sykkellengde Sykkelandel Kolllengde Koll-andel Agder Grenland Vestfold Drammen Side 14

15 transportmiddelfordeling - siste 20 år (kilde: rvu) %-andeler til fots sykkel bilfører bilpassasjer kollektivt MC/annet Side 15

16 Ca 30 prosent av bilturene er kortere enn 3 km Agderbyen 29 prosent Vestfoldbyen 31 prosent Drammensomr. 29 prosent Grenlandsbyen 30 prosent Side 16

17 Å få halvparten av bilturene som er kortere enn 3 km til å foregå til fots eller med sykkel, gir knapt 3 prosent reduksjon i det totale transportarbeidet med bil Totalt antall bilturer i de fire byregionene: Gjennomsnittlig lengde på bilturene: 11 km Totalt transportarbeid ved bilturer: 9.9 mill. Km 30 prosent av bilturene kortere enn 3 km Anta at halvparten av bilturene <3km utføres til fots eller som syklist og at gjennomsnittslengden på disse bilturene er 2 km Det betyr at km bilreise overtas av gang/sykkel km er knapt 3 prosent av det totale transportarbeidet med bil Side 17

18 Konsekvenser av ulike handlingsalternativer Like mye å hente klimagassmessig ved å få folk til å erstatte halvparten av de korte bilturene (<3 km) med gang- og sykkelturer, som ved å forsøke å doble kollektivtransportandelen Side 18

19 Hva er farbar strategi? Økte kollektivandeler? Flere bilturer som gang- og sykkelturer? Hva må til for å endre transportmiddelfordelingen Side 19

20 Kollektivandelenes utvikling 1997/-98 til / Agder Grenland Vestfold Drammen Side 20

21 Sentrale rammebetingelser for atferd Område Andel med førerkort Biler per hushold Andel hushold med 2+ biler Tilgang til bil hele dagen Eier sykkel Koll med fire avg/time Agder Grenland Vestfold Drammen Side 21

22 Hvorfor reiser ikke folk kollektivt til arbeid i byregionene i region sør? Begrunnelse Agder Grenland Vestfold Drammen Tar for lang tid Tungvint Går for sjelden Er for dyrt Frihet ved bil Trengte bilen i arbeid Andre grunner Side 22

23 Hva må til for å endre transportmiddelfordelingen i en by ganske mye? Side 23

24 Side 24

25 Side 25

26 Teori overført til modell Eksempel Bergen Bred enighet om at målet om en effektiv og miljøvennlig bytransport fordrer at kollektivtransporten prioriteres Men hva må til for å øke dagens andel kollektivreisende (11%)? Svar: Ganske mye Side 26

27 Bergen (2) Å fortsette med dagens politikk i Bergen innenfor: Vegbygging Kollektivtransport Parkering Gang- og sykkeltrafikk Bompenger Arealplanlegging Resultat: Reduksjon av kollektivandelen fra 11 til 9 prosent Side 27

28 Bergen (3) 20% frekvensøkning i kollektivtransporten 20% økning i flatedekning (tilgjengelighet) Takstfrys i 10 år Fullført bybane Åsane Flesland Vegprising 10 prosent reduksjon i antall parkeringsplasser i sentrum Moderat vegutbygging Resultat: Kollektivandelen øker fra 11 til 14 prosent Side 28

29 Hittil i foredraget har vi vært opptatt av transportmiddelfordelingen, men stort sett uten å skjele til forhold som kan påvirke transportmengden og den er jo minst like viktig (om ikke viktigere) enn transportmiddelfordelingen Side 29

30 Byplanfaktorer som bidrar til lav energibruk til transport Høy tetthet for byen som helhet Høy tetthet for hvert enkelt bolig- eller næringsområde Sentralisert bosettingsmønster innenfor tettstedsarealet (dvs høyere tetthet i indre enn i ytre bydeler) Desentralisert konsentrasjon på regionalt nivå Arbeidsplasslokalisering i knutepunkter for kollektivtrafikken Unngå monofunksjonelle bolig-, nærings- eller kjøpesenter-satelittutbygginger Lav veg- og parkeringskapasitet Side 30

31 Økende energibruk til transport ved økende by-/tettstedsareal pr innbygger Side 31

32 Boligens avstand fra sentrum viktig for reiseomfanget Side 32

33 Energiforbruk ved arbeidsreise og arbeidsplassens avstand til sentrum Energiforbruk pr person (kwh/dag) avhengig av arbeidsplassens avstand til sentrum (km) Arbeidsplassens avstand til Oslo sentrum (km) Side 33 Energibruk pr person (kwh/dag)

34 Endring av reiseatferd ved endring av arbeidsplassens lokalisering eksempel bankflytting fra Trondheim sentrum til Heimdal Gjennomsnittlig reiselengde bolig arbeid + 1 km Antall gang-/sykkelreiser - 67 % Antall kollektivtrafikanter - 69 % Antall bilpassasjerer - 21 % Totalt transportarbeid + 19 % Biltransport % Gjennomsnittlig reisetid - 22 % Side 34

35 Tekniske tiltak for kjøretøy SFT-notat som inngår som underlag til klimameldingen Nullutslippskjøretøyet lar vente på seg Viktigste utfordringene er: 1. Hvordan få faset inn drivstoffgjerrige biler? 2. Hvordan få til produksjon av miljøvennlig biodrivstoff? 3. Skal vi satse på mer enn 5% av førstegenerasjons biodiesel og etanol? 4. Er det riktig å satse på E85? Mellomsenario 1. Hybridbiler og syntetisk biodiesel for 2020? 2. Planleggingsutfordringen: Mobil uten bil! Side 35

36 Tekniske tiltak for kjøretøy SFT-notat som inngår som underlag til klimameldingen Nullutslippskjøretøyet lar vente på seg Viktigste utfordringene er: 1. Hvordan få faset inn drivstoffgjerrige biler? 2. Hvordan få til produksjon av miljøvennlig biodrivstoff? 3. Skal vi satse på mer enn 5% av førstegenerasjons biodiesel og etanol? 4. Er det riktig å satse på E85? Mellomsenario 1. Hybridbiler og syntetisk biodiesel for 2020? 2. Planleggingsutfordringen: Mobil uten bil! Side 36

37 Veitrafikk og tiltak i byregioner Areal- og transportplanlegging (en sekkepost) Atferd Drivstoff Kjøretøyteknologi Side 37

38 Viktige tiltak og virkemidler en kommune/byregion kan iverksette: En aktiv målrettet ATP-politikk langsiktighet. Det innebærer blant annet: Redusert kjøretid for kollektivtrafikken, økt frekvens og dermed redusert reisetid for kollektivreisende Høye satser og tidsdifferensiert veiprising inkl. parkeringspris Gang- sykkel for å ta de korte reisene < 3 km Kommunale krav ved kjøp av transporttjenester og kjøretøy Biodrivstoff, hybridløsninger, mv. (statlige virkemidler er nødvendig) Side 38

39 ATP-tiltak som er vurdert i klimapakken for Osloregionen Tidsdifferensiert veiprising kr. 30/15 Streng og harmonisert parkeringspolitikk i Oslo, Akershus og nedre Buskerud Redusert kjøretid for kollektivtrafikken og økt frekvens og dekning gir redusert reisetid for kollektivtrafikanter Fortetting i knutepunkter Bedret tilrettelegging for syklende og gående tar flere av de korte reisene Kun mindre økninger i kapasiteten på veinettet. Økt vedlikehold og drift av eksisterende veier Kilde: Civitas, Side 39

40 Seks viktige spørsmål å besvare før lokaliserings- og andre beslutninger Reduseres energiforbruket og beveger vi oss i retning av større bruk av fornybare energikilder? Økes biodiversiteten og naturens ressursskapende evne? Skapes helhetlige økologiske kretsløp? Holder vi oss innenfor de grenser som mennesket og naturen kan tåle? Løses flere problemer enn de som skapes? Ligger føre-var-prinsippet til grunn? Side 40

41 Tettstedspolitikken Fortetting transportmengden kan bli mindre Flere kan gå og sykle Flere kan forflytte seg kollektivt Tilrettelegging for mer gåing og sykling Tilrettelegging for kollektivtransport (både investering i infrastruktur og driftsmidler) Politikkområdene arealbruk vegbygging kollektivtransport parkering må ses i sammenheng (balanseres) Side 41

42 Transportpolitikken Restriksjoner på bilbruk ved bompenger/rushtidsavgifter Balansert kapasitetsutvikling i vegsystemet Økt systemtilrettelegging for kollektivtransport for å bedre framkommeligheten Økte driftsmidler for å sikre større frekvens og bedre flatedekning Økt tilrettelegging for gang- og sykkeltrafikken Side 42