Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg LYNGHAUG SKOLE DAG HAMMARSKJÖLDS VEI 7

Transkript

1 Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg LYNGHAUG SKOLE DAG HAMMARSKJÖLDS VEI

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Energirapport med energimerking og -attest 5. Andre målinger og dokumentasjon/ rapporter som har relevans for kartleggingen - Radonrapport - Sluttrapport fra etterkontroll av tiltak mot radon - Aktsomhetsrapport - Eiendomsopplysninger 6. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/ mottatt. - Brannteknisk rapport - Brannforebyggende tiltak - Vernerunde 7. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten Merknader fra høringsrunde 10. Kildeopplysninger

3 1. Følgebrev fra rådgiver

4 Bergen Kommune Att.: Knut Folkestad Etat for Bygg og Eiendom DERES REF: Knut Folkestad VÅR REF: Hanne Liland Bottolfsen Bergen, DOKUMENTKODE: L-RIB-BREV-001 TILGJENGELIGHET: Åpen LYNGHAUG SKOLE Tilstandsbeskrivelse Lynghaug skole - Følgebrev fra rådgiver Rapporten ble sendt på høring Merknader mottatt fra EBE Disse merknadene er innarbeidet i rapporten. Tilbakemelding fra rektor ble mottatt og inneholdt ingen ytterligere merknader til rapporten. Med vennlig hilsen Hanne Liland Bottolfsen Multiconsult MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10 3. Inneklimalogging CO 2 -temp-rf

11 NOTAT OPPDRAG Lynghaug skole DOKUMENTKODE L-RIBFY-NOT-002 EMNE Luftkvalitetsmåling TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEHANDLER Ragnhild Soldal Sjøholt KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. 1 Sammendrag Det er foretatt målinger i tre ulike rom på Lynghaug skole og tabell 1 vises et kortfattet sammendrag for resultatene: Tabell 1 Sammendrag for målinger utført på Lynghaug skole Byggnavn Etg. Romnr. Person- belastning Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min CO 2 gj. snitt i måleperioden Temp Relativ luftfukt (%RF) Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier Anbefalte tiltak Lynghaug 3 etasje m m / 357 ppm 504 ppm 21,8 C 42,7 % For høye CO 2- verdier. Øke tilluftstemp. Lynghaug 2 etasje m / 150 m ppm 457 ppm 21,3 C 44,8 % For høye CO 2- verdier. Øke tilluftstemp. Lynghaug 3 etasje m 2 970/ 150 m ppm 536 ppm 22,7 C 39,8 % Ingen Målingene viser at CO 2 -verdiene er over anbefalte nivå i klasserom 305 og 216. Tiltak for å redusere CO 2 -konsentrasjonen er å øke tilluftsmengden fra ventilasjonsanlegget. Innetemperaturen er i perioder over 22 C, men gjennomsnittlig temperatur er under 22 C. Det er ikke behov for tiltak for temperatur. Relativ fuktighet ligger innenfor anbefalte nivå Luftkvalitetsmåling Ragnhild S. Sjøholt Olav Aga Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

12 Lynghaug skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 2 Kort om målingen Benyttet utstyr er to stk. TSI Q Track 8550, kalibrert i hhv. oktober 2013 (gyldig til oktober 2014) og januar 2014 (gyldig til januar 2015) og 1 stk. Swema LogSo kalibrert (Gyldig til ). Det er alltid noe usikkerhet knyttet til målerene og verdier som blir logget. Apparatene måler og logger luftkvaliteten over tid (CO 2, temperatur og relativ fuktighet). Utstyret ble plassert i samme høyde som elevene sitter, ca. 0,6-0,9 m over gulvet. Avstanden fra måleren til omkringliggende vegger var minst 0,6 m. Apparatene ble plassert i avstand fra tillufts- og avtrekksventiler, og i skygge for direkte sollys. Helst i midten av rommet. Resultatet av målingene er grafisk fremstilt. Kalibreringsbevis er lagt ved til slutt i dette notatet L-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 11

13 Lynghaug skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3 Målinger og resultat 3.1 Måling Skjema fylt ut av RIBFy Bygg/Rom: 305 Måler: Q-trak Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 4 åpne Ventiler avtrekk: 4 åpne Antall åpningsvinduer: 5 Varmeanlegg: Elektriske panelover Er rommet knyttet til SD-anlegg: Ja Areal: ca. 50 m 2 Volum: ca. 150 m 3 Solskjerming: Gardiner Værforhold/ute-temp. under logging: Lettskyet/sol og 15 grader Skjema fylt ut av skolen Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble luftet etter 1. time med tre vinduer. I tillegg stod vinduer åpen på gløtt i undervisningstiden. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble luftet før 1. time med ett vindu. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Elevene har ikke oppholdt seg i klasserommet eller i korridor i friminuttene og døren ut til korridor er lukket i undervisningstiden. Dette gjelder for alle dagene L-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 11

14 Lynghaug skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat Figur 1 Resultat for CO 2, temperatur og relativ fuktighet. CO 2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks mg/m3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 1 viser at CO 2 -nivået er over anbefalt nivå i undervisningsperioden. Tiltak kan være å øke luftmengdene. Temperatur Operativ temperatur bør ligge mellom C, men det anbefales at temperaturen så langt som mulig holdes under 22 C, særlig i fyringssesongen. Overskridelser av den høyeste verdien kan godtas i varme sommerperioder, men bør ikke utgjøre mer enn to uker i et normalår. Målingen i figur 1 viser at verdiene er mellom ca. 21 C og 24 C i måleperioden. Anbefalte tiltak er å redusere tilluftstemperaturen på ventilasjonsanlegget eller bruke solskjerming mer aktivt. Kontroller i tillegg at varmeovner ikke står på når det ikke er behov. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er % sommerstid og % vinterstid. Målingen i figur 1 viser at verdiene er innenfor anbefalt nivå L-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 11

15 Lynghaug skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3.2 Måling Skjema fylt ut av RIBFy Bygg/Rom: Rom 216 Måler: LogSo Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 4 åpne Ventiler avtrekk: 4 åpne Antall åpningsvinduer: 5 Varmeanlegg: Elektriske panelover Er rommet knyttet til SD-anlegg: Ja Areal: ca. 40 m 2 Volum: ca. 120 m 3 Solskjerming: Gardiner Værforhold/ute-temp. under logging: Lettskyet/sol og 15 grader Skjema fylt ut av skolen Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble luftet med tre vindu etter 2. time. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble ikke luftet etter timene. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Mangler skjema for denne dagen. Elevene har ikke oppholdt seg i klasserommet eller i korridor i friminuttene og døren ut til korridor er lukket i undervisningstiden. Dette gjelder for alle dagene L-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 11

16 Lynghaug skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat CO2 Figur 2 Resultat CO 2 -måling Kommentar: Anbefalt nivå for CO 2 er maks mg/m3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 2 viser at CO 2 -nivået er over anbefalt nivå i to ulike perioder. Dette kan være på grunn av høy aktivitet rett ved måleren. Generelt viser målingen at det er under anbefalte nivå. Tiltak for å redusere CO 2 -nivået er å øke tilluftsmengden på ventilasjonsanlegget L-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 11

17 Lynghaug skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat RF Figur 3 Resultat for relativ fuktighet Kommentar: Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er % sommerstid og % vinterstid. Målingen i figur 3 viser at verdiene er innenfor anbefalt nivå L-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 7 av 11

18 Lynghaug skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat Temperatur Figur 4 Resultat for temperatur Kommentar: Operativ temperatur bør ligge mellom C, men det anbefales at temperaturen så langt som mulig holdes under 22 C, særlig i fyringssesongen. Overskridelser av den høyeste verdien kan godtas i varme sommerperioder, men bør ikke utgjøre mer enn to uker i et normalår. Målingene i figur 4 viser at verdiene i perioder er mellom ca. 20 C og ca. 24 C. Det er ikke behov for tiltak i dette rommet L-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 8 av 11

19 Lynghaug skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3.3 Måling Skjema fylt ut av RIBFy Utfylt skjema Bygg/Rom: Kontorrom 309 Måler: Q-trak Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 4 åpne Ventiler avtrekk: 4 åpne Antall åpningsvinduer: 5 Varmeanlegg: Elektriske panelover Er rommet knyttet til SD-anlegg: Ja Areal: ca. 40 m 2 Volum: ca. 120 m 3 Solskjerming: Gardiner Værforhold/ute-temp. under logging: Lettskyet/sol og 15 grader Skjema fylt ut av skolen Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall lærer Kommentar: Kontorplass for lærere. Det ble ikke fylt ut skjema, men det antas at kontorplassene er i bruk i løpet av dagen L-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 9 av 11

20 Lynghaug skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat Figur 5 Resultat for CO 2, temperatur og relativ fuktighet. Kommentar: CO2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks mg/m3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 5 viser at nivået er under anbefalt nivå. Temperatur Operativ temperatur bør ligge mellom C, men det anbefales at temperaturen så langt som mulig holdes under 22 C, særlig i fyringssesongen. Overskridelser av den høyeste verdien kan godtas i varme sommerperioder, men bør ikke utgjøre mer enn to uker i et normalår. Målingen i figur 5 viser at verdiene er mellom ca. 22 C og 24 C i måleperioden og at den i hovedsak er ca. 23 C i gjennomsnitt. Det er ikke behov for tiltak i dette rommet. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er % sommerstid og % vinterstid. Målingen i figur 5 viser at verdiene er innenfor anbefalt nivå L-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 10 av 11

21 Lynghaug skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 4 Kalibreringsbevis L-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 11 av 11

22

23

24

25

26

27

28

29 4. Energirapport med energimerking og energiattest

30 Rapport_ Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAG L Lynghaug Skole EMNE Energimerking og energianalyse DOKUMENTKODE L-RIBfy-RAP-001

31 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult L-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 24

32 RAPPORT OPPDRAG L Lynghaug Skole DOKUMENTKODE L-RIBfy-RAP-001 EMNE Energimerking og energianalyse TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad UTARBEIDET AV Olga Zakharova KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk, Bergen SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet energimerket til Lynghaug skole i Dag Hammarskjölds vei 7 i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 214 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakter E. Oppvarmingsbehovet dekkes hovedsakelig av elektrisitet og delvis av varmepumpe, noe som gir rød oppvarmingskarakter. Det er foreslått fem tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Ingen av tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig ikke lønnsomme. Da forutsatt forhåndsdefinerte verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Tiltaket utskifting/utvidelse av ventilasjonsanlegg er vurdert som et viktig tiltak med tanke på inneklima. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må imidlertid også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor omfanget av denne rapporten. Tiltakene etterisolering av tak og etterisolering av yttervegger i betong over terrengnivå, utskifting av vinduer, utskifting/utvidelse av ventilasjonsanlegg i gymnastikkdelen og installering av luft-vann varmepumpe vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 112 kwh/m 2 år. Dette gir energimerket gul C Utsendt Olga Zakharova Christian Lønøy Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

33 L Lynghaug Skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 1 Om bygget INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om bygget Energimerkeordningen Energimerking av Lynghaug Skole Faktorer som påvirker energimerket... 7 Energiforsyning... 7 Varmetap... 7 Varmekapasitet... 9 Solskjerming... 9 Kjøling... 9 Ventilasjon Beregning med reelle verdier Reelle verdier Sammenligning med målt energi Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Etterisolering av tak Etterisolering av yttervegger i betong over terrengnivå Utskifting av vinduer Utskifting/utvidelse av ventilasjonsanlegg i gymnastikkdelen Installering av luft-vann varmepumpe Øvrige tiltak Lønnsomhetsanalyse Tiltakenes innvirkning på energimerket Konklusjon L-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 24

34 L Lynghaug Skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 1 Om bygget 1 Om bygget Lynghaug skole ble oppført i 1971 og består av en undervisningsdel og en gymnastikkdel, bundet sammen av et mindre mellombygg. Bygget faller inn under bygningskategorien Skolebygning, og får ett energimerke. Samlet oppvarmet BRA er fra plantegninger beregnet til m 2 og det er til sammen seks ventilasjonsanlegg som betjener bygget. Arealer hvor ventilasjonsaggregatene er plassert er ikke bevisst tilført verken varme eller kjøling. Disse arealene holdes derfor utenfor i beregning av totalt oppvarmet BRA. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori. Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier. Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter L-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 24

35 L Lynghaug Skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Lynghaug Skole 3 Energimerking av Lynghaug Skole For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN I dette programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger, arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende U- verdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For Lynghaug skole har det foreligget målsatte plan-, fasade- og snitt-tegninger. U-verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert basert på diverse byggforskblad, byggeår, byggeskikk og befaring, inkl. enkelte oppmålinger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring den 9. september Figur 1 - Energimerket for Lynghaug skole Figur 1 er hentet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at eiendommen får energimerket rød E. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 214 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakteren E. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For skolebygg er grensen 175 kwh/m 2 år for å oppnå energikarakteren D. Lynghaug skole benytter seg av elektrisitet og luft-luft varmepumpe for å dekke energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Som vist i figur 1 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 98,1 %, noe som gir rød oppvarmingskarakter L-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 24

36 L Lynghaug Skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Lynghaug Skole 3.1 Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS Tillegget foreskriver en systemvirkningsgrad på 0,98 for oppvarming med elektrisitet og panelovner og stråleovner som varmeavgivere og en systemvirkningsgrad på 2,16 for oppvarming med luft-luft varmepumpe. Systemeffektfaktor for fiktiv kjøling er satt til 2,4 iht. NS 3031, noe som tilsvarer verdien for en typisk luft-luft kjølemaskin større aggregat. Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet. Tabell 2 - Inndata energiforsyning SIMIEN Varmetap Tabell 3 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Lynghaug skole, sammenlignet med dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov. Tabell 3 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen Bygningsdel, Lynghaug Skole U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 0,75 0,18 Tak 0,33 0,13 Gulv mot grunn 0,14 0,15 Vinduer og ytterdører 1,67 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) 0,12 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 1,63 1, L-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 7 av 24

37 L Lynghaug Skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Lynghaug Skole U-verdier U-verdi for vinduer og dører med glassfelt er beregnet med programmet Pilkington Spectrum. U-verdier for de resterende bygningsdelene er beregnet etter NBI-blad , og eller hentet fra ulike NBI-blad. Bygget har i hovedsak trevinduer fra 1996, men også enkelte vinduer fra 2006 i gymsalen og mellombygget. For vinduer med 2-lags ruter med ett energispareglass, argonfylling, karm og ramme i tre, samt 15 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 1,4 W/m 2 K i rutens senterpunkt. Vinduer med soldempende belegg har samme U-verdi som vinduer med energisparebelegg. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 1,3 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,51 til 1,60 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. For vinduer med 2-lags ruter uten belegg, karm og ramme i tre, samt 15 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 2,6 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 1,3 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 2,47 til 2,56 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. De fleste ytterdører har høy glassandel og er følgelig modellert som vinduer. For ytterdører med høy glassandel varierer U-verdi mellom 1,67 og 1,71 W/m 2 K. Ytterdører i metall og tre har U-verdi lik henholdsvis 1,20 og 1,90 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 1,67 W/m 2 K. Yttervegger i undervisningsdel er oppført som søyle-dekkekonstruksjon. Fasadene har kontinuerlige vindusbånd med høydevariasjoner, brystning i pusset leca i første etasje og platet bindingsverk i øvrige etasjer. Betongsøyler har dimensjon mm og er isolert med 100 mm mineralull. Basert på tegninger er oppbyggingen av yttervegg følgende: utvendig luftet kledning, gipsplate, 150 mm isolert bindingsverk, dampsperre (0,2mm PE-folie) og innvendig gipsplate. U-verdi for ytterveggene i undervisningsdelen er 0,51 W/m 2 K, beregnet etter NBI-blad Yttervegger i gymnastikkdel og mellombygg er bærende. Basert på normal byggeskikk er antatt oppbygging 15 mm puss, 100 mm porebetong, 200 mm armert betong og 15 mm puss. U-verdi for ytterveggene i gymnastikkdelen og mellombygget er 1,01 W/m 2 K, beregnet etter NBI-blad Vegger under terrengnivå er bygget opp med antatt kapillærbrytende yttersjikt og 300 mm betong. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 3,33 W/m 2 K, noe som gir ekvivalent U-verdi lik 0,87 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 0,75 W/m 2 K. Yttertak i bygget er primært flatt, luftet tak. Basert på observasjoner på befaring er taket bygget opp av 190 mm betong-dekke, dampsperre, 100 mm isolasjon og oppforet tretak med tekning av asfaltpapp. U-verdi er beregnet til 0,33 W/m 2 K iht. NBI-blad Gulv på grunn er antatt fundamentert på sprengstein over fjell. Avrettet med pukk og grus. For øvrig er gulvets oppbygning ukjent. Det forutsettes derfor at gulvets U-verdi oppfyller kravet i byggeforskriften fra 1969, dvs. 0,30 W/m 2 K. Dette gir en ekvivalent U-verdi mellom 0,13 og 0,14 W/m 2 K, beregnet iht. NS-EN ISO Gjennomsnittlig U-verdi for gulv mot grunn er 0,14 W/m 2 K. Kuldebroer og tetthet Bygningens tetthet kommer bl.a. an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum. Det er grunnlag for å anta at det kan være mindre utettheter i konstruksjonen, og da spesielt i tilknytning til vinduer, vestibyle og gymnastikksal. Byggets tetthet er satt til 1,5 h -1 for undervisningsdel og 2,0 h -1 for gymnastikkdel og mellombygg, basert på anbefalte verdier i NS For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS-EN ISO eller beregnes etter NS-EN Basert på tilgjengelig informasjon og befaring av Lynghaug skole er det benyttet ca. 50 mm kuldebrobryter i fasadene. Bygget har bæresystem av betong, med bærende søyler i fasadene. For L-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 8 av 24

38 L Lynghaug Skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Lynghaug Skole øvrig består fasader av isolert bindingsverk. Normalisert kuldebroverdi på 0,12 W/m 2 K er derfor valgt, iht. NS Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007. Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for Lynghaug skole er 15,3 % og dermed under energitiltakskravet i TEK 10. Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Etasjeskillere i bygget består av betong. Innvendige vertikale overflater er i hovedsak av gips. Himling består av ulike typer lette plater. Overflater på gulv er banebelegg. Normalisert varmekapasitet for bygget er 96 Wh/m 2 K. Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. Lynghaug skole har solskjerming i form av innvendige mørke gardiner. Vinduer mot sør og øst har soldempende belegg og vinduer mot nord har energisparebelegg. Solfaktor for rutene er beregnet i programmet Pilkington Spectrum. Verdien for denne variabelen er 0,49 for ruter med soldempende belegg, 0,63 for ruter med energisparebelegg og 0,78 for ruter uten belegg. Total solfaktor for vindu med soldempende belegg og solskjerming er beregnet til 0,39. Total solfaktor for vindu med energisparebelegg og solskjerming er beregnet til 0,50, og verdien for denne variabelen for vindu uten belegg og solskjerming er beregnet til 0,62. Gjennomsnittlig total solfaktor for vindu og solskjerming for hele Lynghaug skole er 0,49. Kjøling Ingen av de ventilasjonsanleggene som betjener bygningsmassen er utstyrt med kjølebatterier. Det finnes heller ingen lokal kjøling. I henhold til 10 i veiledningen til energimerkeforskriften er det derfor lagt inn tilstrekkelig kapasitet mht. ventilasjonskjøling og lokal kjøling for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Ventilasjon Lynghaug skole har totalt seks ventilasjonsanlegg. Anleggene er energivurdert av GK i 2014, og i tabell 4 nedenfor er de mest relevante verdiene oppsummert. Tabell 4 - Ventilasjonsanlegg System Luftmengde Varmegjenvinning Vifteeffekt Tilluft [m³/h] Avtrekk [m³/h] Type Virkningsgrad [%] SFP [kw/(m 3 /s)] Roterende Roterende WC Roterende WC Ingen Ingen Avtrekksvifte Avtrekksvifte L-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 9 av 24

39 L Lynghaug Skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Lynghaug Skole Anleggene 36.01, 36.02, WC, og avtrekksvifte har en driftstid på timer fra mandag til fredag. Anlegg er i drift fra mandag til fredag fra klokken 03:00- til 22:00. Utenfor denne tiden er anleggene av. Mangelfull dokumentasjon på ventilasjonsanleggene på skolen medfører stor usikkerhet vedrørende fordeling av tillufts- og avtrekksluftmengde. Aggregat har omluft som varmegjenvinning. Der blandes friskluft med varm avkastluft, og det er usikkerhet vedrørende mengde tilført friskluft. Gjennomsnittlig luftmengde i driftstiden er 4,4 m 3 /hm 2. Iht. veiledningen til energimerkeforskriften, hvor det står at det skal brukes prosjekterte luftmengder ved beregning av energimerke, er det derfor lagt inn luftmengder iht. tabell B1 i NS For skolebygg innebærer dette luftmengder lik 16,0 m 3 /hm 2 i driftstiden. Utenfor driftstid og i helger/ferie er det ved beregning av energimerke lagt inn minimumsverdier iht. tabell A6 i NS For skolebygg innebærer dette luftmengder lik 2,0 m 3 /hm 2. Ved beregning av energimerke skal det benyttes årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for aggregatets varmegjenvinner. Primært ønsker man å benytte verdier fra SD-anlegget, som da vil kunne gi et eksakt estimat på virkningsgraden. Der hvor slik data ikke foreligger ønsker man sekundært å benytte verdier fra FDV-dokumentasjon, eventuelt justert noe for alder. Hvis slike data heller ikke foreligger vil man tertiært vurdere hvorvidt man skal benytte erfaringstall for den gitte type gjenvinner eller hvorvidt man skal benytte målte momentanverdier som et estimat på den årsgjennomsnittlige temperaturvirkningsgraden. GK har i forbindelse med energivurderingen av de tekniske anleggene på Lynghaug skole målt momentanverdier mht. temperaturvirkningsgrader for ventilasjonsaggregatene, se tabell 4. Disse momentanverdiene for virkningsgradene er utført basert på tilluftmetoden, og benyttes i denne rapporten som et estimat for årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad L-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 10 av 24

40 L Lynghaug Skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 4 Beregning med reelle verdier 4 Beregning med reelle verdier Ved beregning av energimerke er det lovpålagt å benytte normative verdier fra NS Dette angår driftstider, interne laster (belysning, teknisk utstyr, persontetthet og varmtvann), minimumsluftmengder, Osloklima og soldata. Når man skal beregne reelt energibruk vil man for disse variablene bruke mer realistiske verdier der det foreligger annen data. Hensikten med å utføre en reell beregning er å gi et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser, og samtidig påvise avvik mellom energimerke og reell energibruk. 4.1 Reelle verdier Ventilasjonsanleggene er ved beregning av energimerke lagt inn med verdier i og utenfor driftstiden iht. tabell B1 og tabell A6 i NS Ved beregning med reelle verdier er disse verdiene endret til de reelle verdiene for anleggene. Ved beregning med reelle verdier er driftstidene for de ulike ventilasjonsanleggene endret fra standardiserte driftstider til reelle driftstider. Luftmengder er endret til de reelle verdiene, se tabell 4. Ved beregning av energimerke er det lagt inn tilstrekkelig kjølekapasitet for å tilfredsstille HMS-krav til innetemperatur. Ved beregning med reelle verdier er dette fjernet, da bygget ikke har installert noen form for kjøling. Installert effekt til belysning er overslagsmessig vurdert til å være 16 W/m 2. Dette er tall som det knyttes noe usikkerhet til, men den installerte effekten i bygget til belysning vurderes å ligge over de standardiserte verdiene. Tilsvarende tall for teknisk utstyr er estimert til 4,4 W/m 2. Det tekniske utstyret varierte stort i mengde og type for ulike deler av bygget. Det er vurdert at standard verdier fra NS 3031 er et brukbart estimat for teknisk utstyr i bygget. Klimadataene endres fra Osloklima til Bergensklima. Tabell 5 nedenfor viser beregnet energibehov til de ulike forbrukspostene for bygget. Romoppvarming, belysning, ventilasjonsvarme, varmtvann og teknisk utstyr utgjør de største delene av totalt netto energibehov. Tabell 5 - Totalt netto energibehov Varmetap fra vinduer og dører, yttervegger, og ventilasjon er moderat, noe som kommer tydeligere frem ved å se på varmetapsbudsjettet i figur 2 på neste side. Varmetapet gjennom vinduer skyldes at vinduer har lav varmemotstand, særlig vinduer mot vest. Varmetapet gjennom yttervegger skyldes lav varmemotstand for bygningsdelene. Årsaken til det store varmetapet fra ventilasjon skyldes at anleggene og er gamle, at både de og avtrekksventilasjonen er uten varmegjenvinning og at anlegget har lav gjenvinningsgrad L-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 11 av 24

41 L Lynghaug Skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 4 Beregning med reelle verdier Figur 2 - Bygningens varmetapstall Figur 3 viser beregnet månedlig netto energibehov. Det er forutsatt at bygget ikke er i bruk i fellesferie og at driftstid er 5-dagers uke, med 8 uker ferie. Det er vintermånedene som har det største energibehovet. Også denne figuren viser at det er et betydelig sparepotensial knyttet til romoppvarming, belysning og ventilasjonsvarme. Figur 3 - Månedlig netto energibehov L-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 12 av 24

42 L Lynghaug Skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 4 Beregning med reelle verdier Figur 4 nedenfor viser effektvarighetskurver for bygget. Det er verdt å merke seg den svært lange driftstiden for oppvarmingsanlegget og varmebatteriene. Dette skyldes primært at ventilasjonsanlegg har varmegjenvinner med dårlig temperaturvirkningsgrad, at varmegjenvinning ikke er til stede for ventilasjonsanleggene 36.05, og avtrekksventilasjonen, samt den lave varmemotstanden for ytterveggene og vinduene. Figur 4 Effektvarighetskurver L-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 13 av 24

43 L Lynghaug Skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 5 Sammenligning med målt energi 5 Sammenligning med målt energi Tabell 6 nedenfor viser beregnet levert energi til bygningen med reelle verdier. Dette er tall som kan sammenlignes med faktisk målt energibruk. Tabell 6 - Totalt levert energi Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking, og i energiattesten fremstilles energibruken per energibærer. Basert på Bergen kommunes egne energirapporter fra 2011 til 2013 har Lynghaug skole hatt en gjennomsnittlig energibruk på ca kwh/år (elektrisitet). Med et samlet oppvarmet BRA for bygget på m 2, tilsvarer dette 103,5 kwh/m 2 år. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 214 kwh/m 2 år, mens beregnet levert energi etter lokalt klima er 185 kwh/m 2 år. Dette er tall som er høyere enn målt energi. Simulerer man med mer realistiske verdier for ventilasjonsluftmengder, belysning og kjølekapasitet blir beregnet levert energi med reelle verdier og lokalt klima lik 111,2 kwh/m 2 år. Forklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima og beregnet levert energi med lokalt klima og reelle verdier for ventilasjonsluftmengder, belysning og kjølekapasitet er nærmere beskrevet under avsnitt 4.1. Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima (214 kwh/m 2 år) og reelle verdier (111,2 kwh/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes krav til bruk av standardverdier for ventilasjon, forbruksposter som er brukeravhengige (internlaster) iht. NS 3031, krav om tilstrekkelig kapasitet mht. kjøling, samt klimaforskjeller mellom Oslo og Bergen. Beregnet levert energi med reelle verdier (111,2 kwh/m 2 år) og målt energi (103,5 kwh/m 2 år) ligger nær hverandre, men det er fortsatt usikkerhet knyttet til faktisk luftmengde for ventilasjonsanleggene, samt usikkerhet knyttet til bygningsmodellen som lages i SIMIEN. I tillegg er det en viss usikkerhet til hvorvidt momentanverdiene som er målt av GK mht. varmegjenvinnernes temperaturvirkningsgrader er representative som årsgjennomsnittlige temperaturvirkningsgrader L-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 14 av 24

44 L Lynghaug Skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Det er i beregningene benyttet energipris på 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet og varmepumpe. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 7 nedenfor. Investeringskostnader er oppgitt eks. mva. Tabell 7 - Tekniske levetider Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år L-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 15 av 24

45 L Lynghaug Skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget 6.1 Etterisolering av tak Dagens tilstand: Yttertak i bygget er primært flatt, luftet tak. Taket er bygget opp av 190 mm betong-dekke, dampsperre, 100 mm isolasjon og oppforet tretak med tekning av asfaltpapp. Beskrivelse av tiltak: Gammel isolasjon og dampsperre fjernes fra yttertak over undervisningsdel og gymnastikkdel. Ny dampsperre og ny isolasjon i form av 300 mm mineralullsplater legges på eksisterende betong-dekke. Tekniske data: U-verdi før enøk: U før = 0,33 [W/m 2 K] U-verdi etter enøk: U etter = 0,12 [W/m 2 K] Areal yttertak: A = 2187 [m 2 ] Energibesparelse: ΔE (Simien) = = [kwh/år] [kwh/år] N = 30 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Etterisolering: kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 30 år L-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 16 av 24

46 L Lynghaug Skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget 6.2 Etterisolering av yttervegger i betong over terrengnivå Dagens tilstand: U-verdi for yttervegger av betong over terrengnivå er 1,01 W/m 2 K. Beskrivelse av tiltak: Eksisterende yttervegger av betong (gymnastikkdelen og mellombygget) etterisoleres utvendig med 200 mm mineralull i påforing av tre c/c 600 mm, vindsperre og luftet kledning. Dette vil redusere U-verdien til 0,19 W/m 2 K. Generelt er alltid utvendig etterisolering å foretrekke fremfor innvendig etterisolering. Tiltaket bør for øvrig sees i sammenheng med tiltak 1, da gjennomføring av disse tiltakene samlet vil kunne gjøres til en lavere kostnad enn hva tilfellet vil være hvis de gjennomføres separat. Tekniske data: U-verdi yttervegger før enøk: U før = 1,10 [W/m 2 K] U-verdi yttervegger etter enøk: U etter = 0,19 [W/m 2 K] Areal av yttervegger: A vegg = 764,2 [m 2 ] Energibesparelse: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 30 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Etterisolering: kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 30 år L-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 17 av 24

47 L Lynghaug Skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget 6.3 Utskifting av vinduer Dagens tilstand: Bygningsmassen har i hovedsak trevinduer fra 1996, de fleste har enten soldempendebelegg eller energisparebelegg. Vinduer mot vest har verken belegg eller gassfylling. Beregnet U-verdi for vinduer mot vest er lik 2,47 til 2,56 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. Gjennomsnittlig U-verdi for de vinduene er 2,50 W/m 2 K. Moderat U-verdi og lav til moderat arealandel vinduer fører samlet sett til et moderat varmetap. Beskrivelse av tiltak: Veiledende levetider for godt vedlikeholdte vinduer er i utgangspunktet 40 år. Tilsvarende levetid for normalt og dårlig vedlikeholdte vinduer er hhv. 30 og 20 år. Basert på vinduenes alder er det dermed ut i fra et rehabiliteringsperspektiv ennå ikke tid for utskifting. Fra et ENØK-perspektiv vil det være hensiktsmessig å foreta en oppgradering en gang i løpet av de neste 10 årene. Eksisterende vinduer mot vest skiftes ut. Øvrige vinduer beholdes. Vinduene mot vest skiftes til fordel for nye tre- og aluminiumsvinduer. Eksempelvis tre-lags isolerglass med to energisparebelegg, argonfylling og varmkant. Beregnet ny gjennomsnittlig U-verdi for disse vinduene er 0,70 W/m 2 K. Tekniske data: U-verdi vinduer før enøk: U før = 2,60 [W/m 2 K] U-verdi vinduer etter enøk: U etter = 0,70 [W/m 2 K] Areal av vinduer: A vindu = 134,64 [m 2 ] Energibesparelse: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 30 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Utskifting av vinduer: kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 30 år L-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 18 av 24

48 L Lynghaug Skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget 6.4 Utskifting/utvidelse av ventilasjonsanlegg i gymnastikkdelen Dagens tilstand: Gymsalen og underetasje har tre ventilasjonsanlegg. Aggregat og tilluftssystem er fra årene og har omluft som eneste varmegjenvinning. Målt SFP-faktor for tilluftssystem er 5,0 kw/(m 3 /s), og gjennomsnittlig SFP-faktor for hele gymnastikkdelen er 1,93 kw/(m 3 /s). Avtrekksvifte gjenvinner heller ikke varmen. Aggregat har reimdrevne vifter og luftfilteret er liggende. Dette er over teknisk levetid, og er i tillegg lite driftsøkonomisk. Verdier for tillufts- og avtrekksmengder er betydelig lavere enn anbefalte luftmengder i NS Beskrivelse av tiltak: De eksisterende ventilasjonsanleggene erstattes med ett nytt ventilasjonsanlegg av type VAV, som forsyner hele gymnastikkdelen, inklusiv underetasje. Aggregatet utstyres med roterende varmegjenvinner og direktedrevne kammervifter. Antatt ny SFP-faktor er 1,5 kw/(m 3 /s). Antatt virkningsgrad for varmegjenvinner er 85 %. Luftmengde reguleres for å holde CO 2 -nivået under 800 PPM. Energioppfølgingssystem (EOS) anbefales opprettet og integrert i eksisterende SD-anlegg. Luftmengder økes. I vurdering av dette tiltaket bør det ikke bare fokuseres på lønnsomhet. Dette fordi eksisterende luftmengder er for små i henhold til dagens krav. Tiltaket bør derfor vurderes som et inneklimatiltak. Tekniske data: Eks. luftmengde: L før = [m 3 /h] Ny luftmengde: L etter = [m 3 /h] Virkningsgrad eks. varmegjenvinner: η før = 0 [%] Virkningsgrad ny varmegjenvinner: η etter = 85 [%] SFP-faktor før: η før = 1,93 [kw/(m 3 /s)] SFP-faktor etter: η etter = 1,5 [kw/(m 3 /s)] Energibesparelse: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 20 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner 6 000,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner 6 000,- ANSLÅTT INVESTERING: Komplett luftbehandlingssystem: kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 20 år L-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 19 av 24

49 L Lynghaug Skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget 6.5 Installering av luft-vann varmepumpe Dagens tilstand: Lynghaug skole benytter seg av elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming (panelovner og stråleovner), ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Eksisterende luft-luft varmepumpe har liten kapasitet, brukes til delvis oppvarming av gymsalen og dekker kun 8 % av totalt energibehov for bygget som helhet. Beskrivelse av tiltak: Omlegging til vannbåren varme, med radiatorer som varmeavgivere. For å varme opp vannet benyttes en luft/vann varmepumpe for grunnlasten og en elektrokjel for spisslasten. Eksisterende varmebatterier i ventilasjonsanleggene erstattes med vannbårne varmebatterier. Tekniske data: Systemvirkningsgrad før: η el = 0,98 (panelovner og stråleovner) Systemvirkningsgrad før: η luft-luft vp = 2,16 [m 3 /h] Systemvirkningsgrad etter: η luft-vann vp = 2,08 [m 3 /h] Avgitt varmeeffekt VP: Q k = 60 [kw] Energibesparelse:ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 20 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Varmebatterier 3 stk: kroner Varmepumpe kroner Bygningsmessige arb kroner Oppvarmingsanlegg inkl.elkjel kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 20 år L-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 20 av 24

50 L Lynghaug Skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget 6.6 Øvrige tiltak Termografering og tetthetsprøving Bygningskroppen kan undersøkes ved å gjennomføre termografering og eventuelt tetthetsprøving. Det kan da tas stikkprøver av utvalgte rom i forskjellige etasjer. Dette vil kunne avdekke og dokumentere luftlekkasjer, isolasjonsavvik, kuldebroer og i noen tilfeller fuktskader. Termografering vil kunne identifisere områder med avvik, slik at tiltak kan gjennomføres før det får utviklet seg problemer, eksempelvis knyttet til fukt. Ved termografering kan også luftlekkasjer fra ventilasjon, varmetap fra tekniske installasjoner, etc. avdekkes. Alle slike mangler medfører unødvendig varmetap og kan medføre dårlig inneklima for brukerne L-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 21 av 24

51 L Lynghaug Skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 7 Lønnsomhetsanalyse 7 Lønnsomhetsanalyse Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av bygg og tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige rehabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov. En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til denne rapporten. Dette er verdt å ha et bevisst forhold til når man vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i denne rapporten eller rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget. Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i tabell 8. Tiltak som i tabellen har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme. Det er i beregningene benyttet energipris (eks. mva.) på 0,80 kr/kwh for elektrisitet og varmepumpe og kalkulasjonsrente på 3,5 %. Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Tiltak 1-5 er vurdert uavhengig av de andre tiltakene. Dersom tiltakene 1-5 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de fem tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-5 simulert i programmet SIMIEN. Samlet investeringskostnad for de fem tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 25 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tabell 8 - Netto nåverdi Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] 0 Dagens tilstand 1 Etterisolering av tak ,9 1,22 2 Etterisolering av yttervegger i betong over terrengnivå ,9 0,93 3 Utskifting av vinduer Eks. ikke 1,33 4 Utskifting/utvidelse av ventilasjonsanlegg Eks. ikke 14,17 5 Luft-vann varmepumpe Eks. ikke 2, Alle Eks. ikke 2,39 Ingen av tiltakene er vurdert som lønnsomme, da netto nåverdi er negativ for samtlige tiltak. Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre lønnsomheten til tiltakene. Dette retter seg da generelt til forhold som investeringskostnader og energipriser, og spesielt til kalkulasjonsrenten. Generelt forteller energispareprisen hvor mye det koster å spare 1 kwh. Hvis eksisterende energipris er høyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt L-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 22 av 24

52 L Lynghaug Skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 8 Tiltakenes innvirkning på energimerket 8 Tiltakenes innvirkning på energimerket For tiltakene 1-5 er innvirkningen på energimerket beregnet uavhengig av de andre tiltakene, se tabell 9. Dersom tiltakene 1-5 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total innvirkning på energimerket er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» vurderer imidlertid den samlede innvirkningen for energimerket ved å gjennomføre tiltakene samtidig. Tabell 9 - Tiltakenes innvirkning på energimerket Tiltak nr. Tiltak Energibruk normalisert klima [kwh/m2] Energikarakter Oppvarmingskarakter Energimerke 0 Dagens tilstand 214 E Rød 1 Etterisolering av tak 205 E Rød 2 Etterisolering av yttervegger i betong over terrengnivå 201 E Rød 3 Utskifting av vinduer 210 E Rød 4 Utskifting/utvidelse av ventilasjonsanlegg 168 D Rød 5 Luft-vann varmepumpe 159 D Gul 1-5 Alle 112 C Gul Etterisolering av tak, etterisolering av yttervegger i betong over terrengnivå og utskifting av vinduer vil ikke endre energimerket. Utskifting/utvidelse av ventilasjonsanlegg vil endre energimerket fra rød E til rød D. Installering av luft-vann varmepumpe vil endre energimerket til gul D. Gjennomføres samtlige fem tiltak vil energimerket endres fra rød E til en sterk gul C L-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 23 av 24