Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Åstveithallen Tertnesveien 31

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport Åstveithallen Tertnesveien

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energirapport med energimerking og energiattest 4. Andre målinger og dokumentasjon/ rapporter som har relevans for kartleggingen - Energivurderinger av ventilasjonsanlegg , GK Aktsomhetsrapport - Radon måleresultat rapport, MRM Sverige PCB rapport, Bergen kommune 2013 og Hole glass NGU-rapport Tertnes, Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/ mottatt. F. eks ulike tilstandsrapporter, tilsynsrapporter, vernerunderapport mv. - Tilstandsrapport renseanlegg basseng, Processing Kontroller brannalarm, slukkeutstyr mm. 6. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg, 2000

3 1. Følgebrev fra Rådgiver

4 Bergen Kommune Att.: Knut Folkestad Etat for Bygg og Eiendom DERES REF: Knut Folkestad VÅR REF: Amund Mikalsen Bergen, 09. desember 2013 DUMENTKODE: F-RIB-BREV-001 TILGJENGELIGHET: Åpen ÅSTVEITHALLEN Tilstandsbeskrivelse Åstveithallen - Følgebrev fra rådgiver Rapporten ble sendt på høringsutkast Merknader ble mottatt fra EBE Det ble ikke mottatt noen tilbakemelding fra byggforvalter eller teknisk drift i Åstveithallen innen høringsfristen. Merknader fra EBE er innarbeidet i rapporten. Med vennlig hilsen Multiconsult MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10 3. Energirapport med energimerking og energiattest

11 NOTAT OPPDRAG F Åstveithallen DUMENTKODE F-RIEN-NOT-001 EMNE Energimerking TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEH Olav Aga KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet energimerket til Åstveithallen i Tertnesveien 31 i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Beregnet levert energi etter normalisert klima, i henhold til NS 3031, er 437 h/m 2 år, og bygget får energikarakter F. Oppvarmingsbehovet dekkes av elektrisitet og olje, noe som gir rød oppvarmingskarakter. Det er foreslått fem tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Alle tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig lønnsomme. Det er da benyttet verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid som nevnt under kapittel 5. Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid også utenfor omfanget av denne rapporten. Tiltakene etterisolering av yttervegger, etterisolering av yttertak, utskifting av vinduer, installering av luft-vann varmepumpe og utskifting av ventilasjonsanlegg vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 121 h/m 2 år. Dette gir energimerket gul B Utsendt Olav Aga Bjarne Høstmark Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

12 F Åstveithallen multiconsult.no Energimerking INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om bygget Energimerkeordningen Energimerking av Åstveithallen Faktorer som påvirker energimerket... 5 Energiforsyning... 5 Varmetap... 5 Varmekapasitet... 7 Solskjerming... 7 Kjøling Ventilasjon Sammenligning med målt energi Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 1 Etterisolering av yttervegger Tiltak 2 Etterisolering av tak Tiltak 3 Utskifting av vinduer og dører Tiltak 4 Luft-vann varmepumpe Tiltak 5 Utskifting av ventilasjonsanlegg Samlet gjennomføring av de fem tiltakene Forenklet lønnsomhetsanalyse Konklusjon F-RIEN-NOT november 2013 / Revisjon 00 Side 2 av 13

13 F Åstveithallen multiconsult.no Energimerking 1 Om bygget Åstveithallen i Bergen er en idrettshall med svømmebasseng fra Samlet oppvarmet BRA er m 2. Idrettshall og svømmehall betjenes av hvert sitt balanserte ventilasjonsanlegg, øvrige arealer har tilluftsaggregater. Vindusfelt i svømmehall og hovedinngangsparti er skiftet ut i Utover dette er det ikke gjennomført tiltak på bygget. Arealene hvor ventilasjonsanlegg til idrettshall og svømmehall er plassert er ikke tatt med i oppvarmet BRA. Øvrig ventilasjonsanlegg er tilluftsaggregater plassert over tak. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori. Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier. Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier i henhold til NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter F-RIEN-NOT november 2013 / Revisjon 00 Side 3 av 13

14 F Åstveithallen multiconsult.no Energimerking 3 Energimerking av Åstveithallen For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN I dette programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger, arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende U-verdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For bygget har det kun forelagt plan-, snitt-, og noen detaljtegninger. U-verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert basert på diverse byggforskblad, byggeår, byggeskikk og forskrift fra gjeldende tidsperiode, inkl. enkelte oppmålinger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring. Figur 1 - Energimerket for Åstveithallen Figur 1 er hentet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at eiendommen får energimerket rød F. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 437 h/m 2 år, og bygget får energikarakteren F. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet F-RIEN-NOT november 2013 / Revisjon 00 Side 4 av 13

15 F Åstveithallen multiconsult.no Energimerking 3.1 Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS Åstveithallen varmes opp ved hjelp av elektrisitet og olje, hvor man benytter elektrisk gulvvarme, radiatorer og varmebatteri i ventilasjonsanlegg som varmeavgivere. For oppvarming av tappevann med oljekjel foreskrives en systemvirkningsgrad på 0,77. For elektrisk oppvarming foreskrives en systemvirkningsgrad på 0,88 både for elektrisk gulvvarme og vannbåren distribusjon til radiatorer og varmebatteri. Det er installert biokjel i bygget, men denne er koblet fra. Andel romoppvarming dekket av oljekjel er ca. 15 %. Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet. Tabell 2 - Inndata energiforsyning SIMIEN Beskrivelse Varmetap Tabell 3 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Åstveithallen, sammenlignet mot dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov. Tabell 3 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen Bygningsdel, Olvikvegen 50 U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 0,55 0,18 Tak 0,71 0,13 Gulv på grunn 0,19 0,15 Vinduer og ytterdører 1,88 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) Inndata energiforsyning 1a Direkte el. Systemvirkningsgrad: 0,88 Kjølefaktor: 2,50 Energipris: 0,80 kr/h CO2-utslipp: 395 g/h Andel romoppvarming: 85,0% Andel oppv, tappevann: 0,0% Andel varmebatteri: 100,0 % Andel kjølebatteri: 100,0 % Andel romkjøling: 100,0 % Andel el, spesifikt: 100,0 % 2 Olje Systemvirkningsgrad: 0,77 Kjølefaktor: 2,50 Energipris: 0,85 kr/h CO2-utslipp: 284 g/h Andel romoppvarming: 15,0% Andel oppv, tappevann: 100,0% Andel varmebatteri: 0,0 % Andel kjølebatteri: 0,0 % Andel romkjøling: 0,0 % Andel el, spesifikt: 0,0 % Verdi 0,12 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 3,50 1, F-RIEN-NOT november 2013 / Revisjon 00 Side 5 av 13

16 F Åstveithallen multiconsult.no Energimerking U-verdier Bygget har opprinnelig to-lags isolerruter med avstandslist av aluminium og trekarm. U-verdi i senterpunkt vindusrute er beregnet til 2,8 W/m 2 K i Pilkington Spectrum. Karm er lagt inn som trekarm med aluminiumsspacer med en U-verdi på 1,50 W/m 2 K og en kuldebroverdi i randsone på 0,05 W/mK. Total U-verdi for disse vinduene er 2,8-2,9 W/m 2 K. Vindusfelt i svømmehall og hovedinngangsparti er skiftet ut i Vindusrutene er lagt inn som to-lags glass med argongass og 1 lavemisjonsbelegg med U-verdi 1,10 W/m 2 K. Karm er lagt inn som aluminiumskarm med kuldebrobryter og aluminiumsspacer med U- verdi 2,00 W/m 2 K og en kuldebroverdi i randsone på 0,05 W/mK.Total U-verdi for disse vinduene varierer fra 1,44 W/m 2 K til 1,66 W/m 2 K avhengig av vindusstørrelse. Hallen har tre-, aluminium- og ståldører av varierende tilstand og alder. U-verdi varierer fra 1,20 W/m 2 K til 2,40 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 1,88 W/m 2 K. Byggets yttervegg under terrengnivå er bygget opp med mm betong og stedvis innvendig isolasjon av lettklinkerblokker. Yttervegger under terreng har en ekvivalent U-verdi inkludert grunnens varmemotstand lik 0,89 W/m 2 K. Fasader er bygget opp av forskjellige typer yttervegger. Østre gavlvegg i idrettshall består av 200 mm betongvegg, innvendig isolert med 40 mm EPS og innvendig trepanel. U-verdi lik 0,67 W/m 2 K. Vestre gavlvegg har i tillegg 40 mm sydde matter som gir U-verdi lik 0,47 W/m 2 K. Gavlvegger i svømmehall består av 200 mm betong med utvendige fasadeelementer med 150 mm mineralull, U-verdi er lik 0,29 W/m 2 K. Sør- og nordfasader idretts- og svømmehall består av bindingsverksvegger med mm mineralull. U-verdi varierer fra 0,37 W/m 2 K til 0,47 W/m 2 K. Nordfasade garderobebygg har bindingsverksvegger isolert med 70 mm mineralull og utvendig teglforblending. U-verdi lik 0,53 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger er 0,55 W/m 2 K. Yttertak idrettshall og garderober er kompakttak med bærende stålplater, 40 mm EPS og taktekning av asfaltbelegg. U-verdi lik 0,87 W/m 2 K. Hovedtak svømmehall er isolert med 150 mm mineralull innvendig med himling av trepanel. U-verdi lik 0,30 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi yttertak er 0,71 W/m 2 K. Alle U-verdier for yttervegger og tak er beregnet etter NBI-blad Gulv på grunn er antatt betonggulv isolert med 50 mm EPS. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 0,66 W/m 2 K, noe som gir ekvivalent U-verdi medtatt grunnens varmemotstand lik 0,19 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Kuldebroer og tetthet Bygningens tetthet kommer bl.a. an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum. Det er grunnlag for å anta at det kan være mindre utettheter i konstruksjonen, og da spesielt i tilknytning til vindusutsparinger. Byggets tetthet er satt til 3,5 h -1. For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS-EN ISO eller beregnes etter NS-EN Basert på tilgjengelige snitt- og detaljtegninger av Åstveithallen eksisterer det i liten grad kuldebrobrytere. Bygget er en kombinasjon av betong og andre konstruksjoner med mange dårlige F-RIEN-NOT november 2013 / Revisjon 00 Side 6 av 13

17 F Åstveithallen multiconsult.no Energimerking kuldebroløsninger. Normalisert kuldebroverdi på 0,12 W/m 2 K er derfor valgt. Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007. Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel vinduer, eller vinduer har dårlig U-verdi, er det stort varmetap gjennom vinduer. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for Åstveithallen er 8 % og dermed under energitiltakskravet i TEK 10. Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Etasjeskillere i bygget består av betong. Innvendige vegger er stort sett kledd med trepanel. Himling består av trepanel eller stålplater. Normalisert varmekapasitet for bygget er 97 Wh/m 2 K. Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. For vinduer i solutsatt fasade i Åstveithallen er det ikke solskjerming. Solskjerming i bygget for øvrig begrenser seg til gardiner i helsestasjon. Solfaktor for rutene er beregnet i programmet Pilkington Spectrum. Total solfaktor for vindu og solskjerming er 0,65. Kjøling. Det er ikke installert kjøling på bygget. I henhold til 10 i veiledningen til energimerkeforskriften er det derfor lagt inn tilstrekkelig kapasitet for kjøling for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Ventilasjon Åstveithallen har totalt 6 ventilasjonsanlegg. Anleggene er energivurdert av GK i De fleste ventilasjonsanleggene er gamle og i generelt dårlig stand. Det har derfor vært vanskelig å få sikre måleverdier på luftmengder. Relevante verdier er oppsummert i tabell 4. Tabell 4 - Ventilasjonsanlegg Åstveithallen System Plassering Luftmengde Vifteeffekt Varmegjenvinning Driftstid År Tilluft [m³/h] Avtrekk [m³/h] Tilluft [] Avtrekk [] SFP [/(m 3 /s)] Type Virkningsgrad [%] [t/år] Idrettshall ,35 2,10 0,9 Omluft Gard. id.hall ,92-0,6 Ingen Kjeller ,42-1,8 Ingen Helsestasjon ,13-1,1 Ingen Svømmehall ,60 3,07 2,5 Kryss/plate Gard. sv.hall ,57-1,3 Ingen Ved beregning av energimerke skal det benyttes årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for aggregatets varmegjenvinner. Primært ønsker man å benytte verdier fra SD-anlegget, som da vil kunne gi et eksakt estimat på virkningsgraden. Der hvor slik data ikke foreligger ønsker man da sekundært å benytte verdier fra FDV-dokumentasjon, eventuelt justert noe for alder. Hvis slike data heller ikke foreligger vil man tertiært vurdere hvorvidt man skal benytte erfaringstall for den gitte type gjenvinner eller hvorvidt man skal benytte målte momentanverdier som et estimat på den årsgjennomsnittlige temperaturvirkningsgraden F-RIEN-NOT november 2013 / Revisjon 00 Side 7 av 13

18 F Åstveithallen multiconsult.no Energimerking GK har i forbindelse med energivurderingen av de tekniske anleggene i Åstveithallen målt momentanverdier mht. temperaturvirkningsgrader for ventilasjonsaggregatene, se tabell 4. Disse momentanverdiene for virkningsgradene er utført basert på tilluftmetoden, og benyttes i denne rapporten som et estimat for årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad. 4 Sammenligning med målt energi Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking og i energiattesten fremstilles energibruken per energibærer. Det foreligger faktisk energibruk fra EOS-loggen for Åstveithallen for årene Forbrukstallene er svært varierende, blant annet fordi hallen enkelte år har delt varmesentral med Åstveit skole. Det er derfor kun forbruket fra år 2012 som regnes som representativt, med dagens fordeling av olje og elektrisitet. Faktisk målt energiforbruk er h, fordelt på h elektrisitet og h olje. Fordelt på angitt oppvarmet BRA gir det 321 h/m 2 år. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 437 h/m 2 år. Beregnet levert energi etter lokalt klima er 381 h/m 2 år. Dette er tall som er betydelig høyere enn målt energibruk. Simulerer man uten kjøling og med mer realistiske verdier for ventilasjonsluftmengder, driftstider, belysning og teknisk utstyr blir beregnet levert energi med reelle verdier og lokalt klima lik 322,1 h/m 2 år. Dette er tall som kan sammenlignes med faktisk målt energi, se tabell 5. Tabell 5 - Totalt levert energi Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el h 272,5 h/m² 1b El. Varmepumpe 0 h 0,0 h/m² 1c El. solenergi 0 h 0,0 h/m² 2 Olje h 49,7 h/m² 3 Gass 0 h 0,0 h/m² 4 Fjernvarme 0 h 0,0 h/m² 5 Biobrensel 0 h 0,0 h/m² Annen energikilde 0 h 0,0 h/m² Totalt levert energi, sum h 322,1 h/m² Forklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima (437 h/m 2 år) og reelle verdier (322,1 h/m 2 år) ligger delvis i klimaforskjeller mellom Oslo og Bergen, men vurderes i hovedsak å skyldes krav til bruk av standardverdier for ventilasjon og forbruksposter som er brukeravhengige (internlaster) i henhold til NS Ved beregning etter normalisert klima er det installert fiktiv sentral og lokal kjøling og brukt driftstider, settpunkttemperaturer for oppvarming og ventilasjon og ventilasjonsluftmengder som skiller seg fra reelle verdier. Det knyttes også noe usikkerhet til bygningsmodellen som lages i Simien. Det er ikke mulig å angi arealer, U-verdier og lignende fullstendig nøyaktig. Spesielt i de tilfeller hvor det foreligger lite tegningsunderlag. I utgangspunktet har arealer en nøyaktighet på +/- 15 %. Avviket mellom beregnet levert energi med relle verdier (322,1 h/m 2 år) og faktisk målt forbruk (321 h/m 2 år) tilskrives i hovedsak usikkerhet knyttet til måling av arealer samt reelle verdier på driftstider, settpunkttemperaturer, luftmengde og lignende F-RIEN-NOT november 2013 / Revisjon 00 Side 8 av 13

19 F Åstveithallen multiconsult.no Energimerking 5 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Multiconsult foretok befaring for energimerking 22. oktober Under befaring ble det avdekket fem mulige tiltak for å forbedre byggets energiytelse. Det er i beregningene tatt utgangspunkt i beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Energipris lik 0,80 kr/h eks. mva. for elektrisitet og lik 0,85 kr/h eks. mva. for olje er benyttet i beregningene. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 6 nedenfor. Tabell 6 - Tekniske levetider Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år 5.1 Tiltak 1 Etterisolering av yttervegger Åstveithallen har yttervegger bestående av flere forskjellige konstruksjoner og isolasjonstykkelser. Foreslåtte tiltak på yttervegger blir derfor en kombinasjon av innvendig og utvendig etterisolering. På generell basis er imidlertid utvendig isolering alltid å foretrekke der hvor det er mulig. Østfasade idrettshall og byggets nordlige fasade i hovedetasjen etterisoleres innvendig. Dette gjøres for å unngå en uforholdsmessig stor kuldebro i byggets nordøstre hjørne, og fordi nordfasadens teglforblending med tilhørende ventilert sjikt ikke er hensiktsmessig å isolere utvendig. Eksisterende panel og dampsperre tas ned, vertikale spikerslag monters og hulrommet etterisoleres med 100 mm mineralull. Innvendig monteres ny dampsperre med taping og klemming i skjøter og overganger. Deretter monteres ny innvendig platekledning eller trepanel. U-verdien reduseres fra 0,67 W/m 2 K til 0,28 W/m 2 K for østfasaden og fra 0,53 W/m 2 K til 0,22 W/m 2 K for nordfasaden. Det presiseres at i forkant av dette tiltaket bør det gjennomføres en detaljert fuktberegning med hensyn til konveksjon og diffusjon. Resterende yttervegger etterisoleres utvendig. Unntaket er for gavlvegger svømmehall. Disse består av fasadeelementer med 150 mm mineralull som ikke er egnet for utvendig etterisolering. Innvendig etterisolering vurderes ikke som hensiktsmessig grunnet svømmehallens utforming og arealer. Eventuell eksisterende kledning tas ned, spikerslag monteres vertikalt og hulrommet etterisoleres med 150 mm mineralull. Utenfor mineralullen monteres vindsperre av rullprodukt med klemte skjøter eller vindtette plater. Deretter lektes det ut og luftet kledning monteres. Dette vil redusere U-verdien fra 0,37-0,47 W/m 2 K til 0,19-0,21 W/m 2 K. Tiltak på kjellervegg vurderes ikke ettersom kjellerarealene i realiteten har korte driftstider med hensyn til oppvarming og lavere settpunkttemperatur enn resten av bygget. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 21 h/m 2 år, dvs. ca h/år, noe som gir energimerke rød F F-RIEN-NOT november 2013 / Revisjon 00 Side 9 av 13

20 F Åstveithallen multiconsult.no Energimerking 5.2 Tiltak 2 Etterisolering av yttertak Det er problemer med lekkasjer flere steder på taket, og taktekningen bør skiftes uavhengig av energitiltak. Eksisterende taktekning fjernes og det legges ned 150 mm med trykkfast isolasjon på eksisterende takkonstruksjon. Ny taktekning legges med klemming bak vindsperre på vegg over tak. Taktekning føres også over parapet ved takutstikk. U-verdien for takkonstruksjon reduseres fra 0,30 W/m 2 K til 0,13 W/m 2 K for svømmehall og fra 0,87 W/m 2 K til 0,18 W/m 2 K for idrettshall og garderober. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Isolert sett vil dette kunne gi en årlig besparelse på 46 h/m 2 år, dvs. ca h/år, noe som gir energimerke rød F. 5.3 Tiltak 3 Utskifting av vinduer og dører Bygget har opprinnelig trevinduer med to-lags isolerruter. U-verdi for disse vinduene er 2,8-2,9 W/m 2 K, avhengig av størrelse. Vinduene er 40 år gamle og tiden er moden for utskifting. De store vindusflatene i svømmehall og inngangsparti er skiftet ut i U-verdi for disse vinduene er 1,3-1,4 W/m 2 K. Disse vinduene anbefales ikke skiftet ut. Eksisterende vinduer skiftes ut til fordel for nye trevinduer. Dersom det settes inn vinduer med eksempelvis tre-lags isolerglass med to energisparebelegg, argonfylling og varmkant, vil U-verdien i vinduets senterpunkt reduseres til 0,7 W/m 2 K. Avhengig av vindusstørrelsen vil da total U-verdi for vinduene variere mellom 0,85 W/m 2 K og 0,94 W/m 2 K. Utføres utskiftningen på en skikkelig måte vil man også kunne oppleve at lekkasjetallet reduseres. Eksisterende ytterdører bør skiftes ut samtidig som man skifter vinduene. Dersom ytterdører skiftes ut til fordel for nye godt isolerte dører, vil U-verdien reduseres fra 1,9-2,4 W/m 2 K til 1,2 W/m 2 K. Overlys i garderober, inngangsparti og helsestasjon har store lekkasjeproblemer og skiftes ut. U-verdi reduseres fra 3,0 W/m 2 K til 1,5 W/m 2 K. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Innsetting av nye vinduer og dører, samt forbedret tetthet, vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse på 22 h/m 2 år, dvs. ca h/år, noe som gir energimerke rød F. 5.4 Tiltak 4 Luft-vann varmepumpe Bygget varmes i dag opp med elektrisitet og olje, hvor radiatorer og varmebatterier med vannbåren varme samt elektriske varmekabler i gulv benyttes som varmeavgivere. Det anbefales å installere en luft-vann varmepumpe for å dekke grunnlasten. Oljekjel kan da fases ut og elektrokjel dekker oppvarming av tappevann og spisslaster romoppvarming og ventilasjonsvarme. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Innstallering av en luft-vann varmepumpe vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse på 138 h/m 2 år, dvs. ca h/år, noe som gir energimerke oransje E F-RIEN-NOT november 2013 / Revisjon 00 Side 10 av 13

21 F Åstveithallen multiconsult.no Energimerking 5.5 Tiltak 5 Utskifting av ventilasjonsanlegg Foruten svømmehall som har et nyere ventilasjonsanlegg med tilfredsstillende temperaturvirkningsgrad har ikke Åstveithallen ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning. Det anbefales å installere nytt balansert ventilasjonsanlegg for omluftsanlegget i idrettshallen. Tilluftsanleggene 36.02, 36.03, og i garderober, helsestasjon og kjeller slåes sammen til ett balansert ventilasjonsanlegg. Det anbefales å bruke roterende varmegjenvinnere med en temperaturvirkningsgrad på 85 %. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Innstallering av nye balanserte ventilasjonsanlegg vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse på 152 h/m 2 år, dvs. ca h/år, noe som gir energimerke rød E. 5.6 Samlet gjennomføring av de fem tiltakene Gjennomføres disse fem tiltakene samlet vil dette kunne gi en årlig besparelse på 316 h/m 2 år, dvs. ca h/år, noe som gir energimerke gul B. Samlet investeringskostnad for å gjennomføre disse fem tiltakene er 14,15 MN eks. mva F-RIEN-NOT november 2013 / Revisjon 00 Side 11 av 13

22 F Åstveithallen multiconsult.no Energimerking 6 Forenklet lønnsomhetsanalyse Tiltak nr. Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av bygg og tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige rehabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov. En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til denne rapporten. Dette er verdt å ha et bevisst forhold til når man vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i denne rapporten eller rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget. Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i tabell 7. Tiltak som i tabellen har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme. Det er i beregningene benyttet energipris (eks. mva.) på 0,80 kr/h eks. mva. for elektrisitet og 0,85 kr/h eks. mva. for olje, samt kalkulasjonsrente på 3.5 %. Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Tiltak 1-5 er vurdert uavhengig av de andre tiltakene. Dersom tiltakene 1-5 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de fem tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-5 simulert i programmet SIMIEN. Samlet investeringskostnad for de 5 tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tabell 7 - Netto nåverdi 0 Dagens tilstand Tiltak Besparelse Energi [h/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/h] 1 Etterisolering av yttervegger ,4 0,61 2 Etterisolering av tak ,6 0,22 3 Utskifting av vinduer og dører ,4 0,39 4 Luft-vann varmepumpe ,0 0,53 5 Utskifting ventilasjonsanlegg ,2 0, Alle ,1 0,63 Alle tiltakene vurderes som lønnsomme etter nåverdiberegningen. Alle tiltakene har positiv netto nåverdi og tilbakebetalingstid innenfor tiltakenes forutsatte levetid. Etterisolering av yttertak peker seg ut som det mest lønnsomme tiltaket. Ny taktekning bør gjennomføres uavhengig av lønnsomhetsvurdering. Den reelle kostnaden for dette tiltaket er derfor lavere enn estimert i denne analysen. Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre lønnsomheten til tiltakene. Dette retter seg da generelt til forhold som investeringskostnader og energipriser, og spesielt til kalkulasjonsrenten, som er noe høy i dagens økonomiske klima, samt det F-RIEN-NOT november 2013 / Revisjon 00 Side 12 av 13

23 F Åstveithallen multiconsult.no Energimerking faktum at det er benyttet beregnet levert energi med normalisert klima som utgangspunkt og ikke reelle verdier med lokalt klima. Generelt forteller energispareprisen hvor mye det koster å spare 1 h. Hvis eksisterende energipris er høyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt. Energispareprisene som er beregnet i tabell 7 er en vektet samlet energisparepris for de energivarene som benyttes før tiltak iverksettes. Således bør disse verdiene benyttes med varsomhet. 7 Konklusjon Åstveithallen har et beregnet levert energibehov etter normalisert klima på 437 h/m 2 år og benytter elektrisitet og olje for å dekke energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming og tappevannsoppvarming. Dette medfører at bygget får energimerket rød F. Til sammenligning vil bygg som prosjekteres etter dagens energikrav (TEK 10), og som har energiforsyning med moderate systemvirkningsgrader, få energikarakter C. Det har på befaring blitt avdekket fem tiltak som kan bedre byggets energiytelse, hvor alle seks kan påvirke og/eller bedre energimerket. Samlet investeringskostnad for tiltakene er 14,15 MN eks. mva. Gjennomføres disse fem tiltakene vil dette kunne medføre årlige energibesparelser på h, noe som tilsvarer 1,29 MN/år eks. mva. Av de fem tiltakene som er avdekket vurderes alle som lønnsomme. Da basert på de forhåndsdefinerte forutsetningene mht. kalkulasjonsrente, energipris og levetid, samt utgangspunktet for energibesparelsene, som da er beregnet levert energi med normalisert klima. Tiltakene 1, 2 og 3, som alle er tiltak på bygningskroppen, reduserer byggets energibruk, men er ikke tilstrekkelig til å forbedre energimerket fra rød F. Gjennomføres bare tiltak 4 Luftvann varmepumpe vil dette endre energimerket til oransje E. Hvis bare tiltak 5 Utskifting av ventilasjonsanlegg gjennomføres vil energimerket endres til rød E. Gjennomføres samtlige fem tiltak vil beregnet levert energi etter normalisert klima reduseres til 121 h/m 2 år, noe som gir energimerket gul B F-RIEN-NOT november 2013 / Revisjon 00 Side 13 av 13

24 Adresse Tertnesveien 31 Postnr 5113 Sted TERTNES Leilighetsnr. Gnr. 209 Bnr. 184 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Multiconsult AS v/ Olav Aga Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: h pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: h elektrisitet 0 h fjernvarme liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 h annen energivare

25 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Eksperten har ikke angitt tips til brukervaner Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

26 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: IDRETTSBYGG Bygningstype: IDRETTSHALL MED SVØMMEANLEGG Byggeår: 1971 BRA: 5025,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

27 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

28 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Tertnesveien 31 Gnr: 209 Postnr/Sted: 5113 TERTNES Bnr: 184 Dato: :14:49 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Olav Aga Bygningsmessige tiltak Tiltak 1: Isolering av yttervegg Tiltak 2: Isolering av yttertak/mot kaldt loft Tiltak 3: Utskifting av vinduer/dører/porter Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 4: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Tiltak på varmeanlegg Tiltak 5: Varmepumpe Generell informasjon For beskrivelse av tiltakene se Multiconsults notat F-RIEN-NOT-001

29 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Tertnesveien 31 Gnr: 209 Postnr/Sted: 5113 TERTNES Bnr: 184 Dato: :14:49 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Olav Aga Enhet Inngangsverdi Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Bygningskategori IDRETTSBYGG Bygningskategori-Id (NVE-Id) 10 Bygningstype IDRETTSHALL MED SVØMMEANLEGG Byggeår 1971 Areal yttervegger 2110 m² Areal tak 3814 m² Areal gulv 1870 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 402 m² Oppvarmet BRA 5025 m² Totalt BRA 5025 m² Oppvarmet luftvolum m³ U-verdi for yttervegger 0,55 W/(m² K) U-verdi for tak 0,71 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,19 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,88 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 8,0 % Normalisert kuldebroverdi 0,12 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 96,5 Wh/(m² K) Lekkasjetall 3,50 1/h Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 17 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 17 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 1,40 /(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,09 /(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 14,7 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 86 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 225 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 19,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 %

30 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 72 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,55 /(l/s) Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 12 h 12 h 24 h 12 h 12 h 12 h 12 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 1,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 1,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 18,90 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 10,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,60 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,10 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,47 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Olje; Varmefordelingssystem Vannbåren oppvarming; Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,95 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,88 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje

31 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,05 dekkes av et oljebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 1,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,77 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,018 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Navn person Multiconsult AS Olav Aga

32 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt h/år 437,0 h/(m² år) h/år 380,9 h/(m² år) h/år h/år liter/år 0,0 Sm³/år 0 h/år 0 kg/år 0 h/år h/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt h/år h/år 0 h/år 0 h/år 0 h/år 0 h/år h/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %

33 4. Andre målinger

34 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

35 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maren Olsen Firma GK Norge AS Gateadresse, postnr, poststed Wallemslien 18, 5848 Bergen Anleggsinformasjon Anleggsadresse Tertnesveien 31 Gnr.: / Bruksnr.: 209/184 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Bergen Kommune Kontaktperson Arild Tveberg Telefon E-post Org.nummer Klikk her og tast inn kommunenummeret Kommune: Kommunenr.: Fylke: GD Bergen 1201 Hordaland 3531 Org.nummer Telefonnr.: E-post: maren.olsen@gk.no arild.tveberg@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Idrettsanlegg Antall pers.: 0 Byggeår: Hovedhall og idrettshall 1973 Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 15 Døgn/uke 7 Volum (m3): 5460 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Sjekklistekontroll #DIV/0! Energibruk viftedrift Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Sommernattkjøling #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 0,9 #DIV/0! Andre forbedringspunkter for anlegget Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år /m 3 /s /m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF % h -1 Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget Kommentarer er et gammelt omluftsaggregat som er modent for utskiftning. Her anbefales det å bytte dette ut med et balansert vent. anlegg med roterende gjenvinner. Dette vil være svært besparende både energimessig og økonomisk. Det er heller ikke montert filter på avtrekksviften, dette bør gjøres snarest. Vi anbefaler også å installere energimålere på vifter og varme,-kjølebatteriene. Energivurdering utført av Øyvind Norum og Maren Olsen 8-9. oktober 2013 SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller