Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport RÅDALSLIEN UNGDOMSSKOLE RÅDALSLIEN 95

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport RÅDALSLIEN UNGDOMSSKOLE RÅDALSLIEN

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging Co 2 -temp-rf 4. Energimerkenotat og energiattest 5. Energivurdering av tekniske anlegg 6. Andre målinger og dokumentasjon/ rapporter som har relevans for kartleggingen - Aktsomhetsrapport - Radonmålinger - Rassikringsvurdering NGU 7. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/ mottatt - Renholdsplan - Tilsynsrapport brann - Forhåndsvarsel om registrering av særskilt brannobjekt, etter brann- og eksplosjonsloven 13 - Vedtak om registrering av særskilt brannobjekt, etter brann- og eksplosjonsloven 13 - Kontroll av avtrekkskap i naturfagsrom 8. Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten 2012

3 1. Følgebrev fra Rådgiver

4

5 2. Plantegninger

6 vfs/gvs vfs gvs vfs gvs vfs gvs vfs insp. luke

7 gvs vfs vfs brannsk gvs vfs PLASS FOR SERVICE gvs vfs gvs gvs gvs vfs/gvs gvs

8

9

10

11 57,18 61,78 61,78 61, TEKNISK ROM 202 LAGER 57,03 57, NÆRMILJØ 104 LAGER/ NÆRMILJØ 108 LAGER 107 BARFOT 110 GARDEROBE 111 WC 112 SKO 118 WC 117 GARDEROBE 119 BARFOT 125 VASKE- SENTRAL 127 TRAPP 120 B DUSJ

12 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF

13 NOTAT OPPDRAG Rådalslien skole DOKUMENTKODE E-RIBFY-NOT-002 EMNE Luftkvalitetsmåling TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEHANDLER Ragnhild Soldal Sjøholt KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. 1 Sammendrag Det er foretatt målinger i tre ulike klasserom på Rådalslien skole og tabell 1 vises et kortfattet sammendrag for resultatene: Tabell 1 Sammendrag for målinger utført på Rådalslien skole Byggnavn Etg. Romnr. Person- belastning Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min CO 2 gj. snitt i måleperioden Temp Relativ luftfukt (%RF) Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier Anbefalte tiltak Hovedbygg 2 etasje Base a m 2 530/ 210 m ppm 215 ppm 23 C 45,2 % For høy temp. Senke tilluftstemp. Hovedbygg 1 etasje Base b m 2 590/ 210 m ppm 416 ppm 23,2 C 44 % For høy temp. Senke tilluftstemp. Hovedbygg 1 etasje Base c m m / 452ppm 539 ppm 21,9 C 50,2 % Ingen CO 2 verdier i alle rom er under anbefalt nivå. Årsaken til at den ene verdien er lik ppm i rom C1 er mest sannsynlig at noen har stått like ved måleren i en kort periode. Generelt viser målingene at det til tider er litt høye innetemperaturer. Anbefalte tiltak er å senke tilluftstemperaturen på ventilasjonsanlegget Luftkvalitetsmåling Ragnhild S. Sjøholt Olav Aga Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

14 Rådalslien skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 2 Kort om målingen Benyttet utstyr er to stk. TSI Q Track 8550, kalibrert i hhv. oktober 2013 (gyldig til oktober 2014) og januar 2014 (gyldig til januar 2015) og 1 stk. Swema LogSo kalibrert (Gyldig til ). Det er alltid noe usikkerhet knyttet til målerene og verdier som blir logget. Apparatene måler og logger luftkvaliteten over tid (CO 2, temperatur og relativ fuktighet). Utstyret ble plassert i samme høyde som elevene sitter, ca. 0,6-0,9 m over gulvet. Avstanden fra måleren til omkringliggende vegger var minst 0,6 m. Apparatene ble plassert i avstand fra tillufts- og avtrekksventiler, og i skygge for direkte sollys. Helst i midten av rommet. Resultatet av målingene er grafisk fremstilt. Kalibreringsbevis er lagt ved til slutt i dette notatet E-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 11

15 Rådalslien skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3 Målinger og resultat 3.1 Måling Skjema fylt ut av RIBFy Bygg/Rom: Base a2 Måler: Q-trak Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 15 åpne Ventiler avtrekk: 15 åpne Antall åpningsvinduer: 10 Varmeanlegg: Vannbåren gulvvarme Er rommet knyttet til SD-anlegg: Ja Areal: ca. 60 m 2 Volum: ca. 180 m 3 Solskjerming: Gardiner og innvendig screen Værforhold/ute-temp. under logging: Lettskyet/sol og 15 grader Skjema fylt ut av skolen Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble luftet etter timen med fem vinduer. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble luftet etter 1. time med fire vinduer. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble ikke luftet etter timene. Elevene har oppholdt seg i klasserommet og i korridor i friminuttene. Døren ut til korridor er lukket i undervisningstiden. Dette gjelder for alle dagene E-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 11

16 Rådalslien skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat Figur 1 Resultat for CO 2, temperatur og relativ fuktighet. CO 2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks mg/m3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 1 viser at CO 2 -nivået er under anbefalt nivå i undervisningsperioden. Temperatur Operativ temperatur bør ligge mellom C, men det anbefales at temperaturen så langt som mulig holdes under 22 C, særlig i fyringssesongen. Overskridelser av den høyeste verdien kan godtas i varme sommerperioder, men bør ikke utgjøre mer enn to uker i et normalår. Målingen i figur 1 viser at verdiene er mellom ca. 22 C og 25 C i måleperioden. Anbefalte tiltak er å redusere tilluftstemperaturen på ventilasjonsanlegget eller bruke solskjerming mer aktivt. Kontroller i tillegg at varmeovner ikke står på når det ikke er behov. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er % sommerstid og % vinterstid. Målingen i figur 1 viser at verdiene er innenfor anbefalt nivå E-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 11

17 Rådalslien skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3.2 Måling Skjema fylt ut av RIBFy Bygg/Rom: Base c1 Måler: Q-trak Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 20 åpne Ventiler avtrekk: 20 åpne Antall åpningsvinduer: 14 Varmeanlegg: Vannbåren gulvvarme Er rommet knyttet til SD-anlegg: Ja Areal: ca. 70 m 2 Volum: ca. 210 m 3 Solskjerming: Gardiner og innvendig screen Værforhold/ute-temp. under logging: Lettskyet/sol og 15 grader Skjema fylt ut av skolen Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble luftet med flere vindu etter alle timene. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble luftet med flere vindu etter alle timene. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer E-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 11

18 Rådalslien skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Kommentar: Det ble luftet med flere vindu etter alle timene. Elevene har oppholdt seg i klasserommet og i korridor i friminuttene. Døren ut til korridor er lukket i undervisningstiden. Dette gjelder for alle dagene Resultat Figur 2 Resultat for CO 2, temperatur og relativ fuktighet. Kommentar: CO2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks mg/m3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 2 viser at nivået er under anbefalt nivå. Temperatur Operativ temperatur bør ligge mellom C, men det anbefales at temperaturen så langt som mulig holdes under 22 C, særlig i fyringssesongen. Overskridelser av den høyeste verdien kan godtas i varme sommerperioder, men bør ikke utgjøre mer enn to uker i et normalår. Målingen i figur 2 viser at verdiene er mellom ca. 22 C og 25 C måleperioden. Anbefalte tiltak er å redusere tilluftstemperaturen på ventilasjonsanlegget eller bruke solskjerming mer aktivt. Kontroller i tillegg at varmeovner ikke står på når det ikke er behov. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er % sommerstid og % vinterstid. Målingen i figur 2 viser at verdiene er innenfor anbefalt nivå E-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 11

19 Rådalslien skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3.3 Måling Skjema fylt ut av RIBFy Bygg/Rom: Base b1 Måler: LogSo Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 20 åpne Ventiler avtrekk: 20 åpne Antall åpningsvinduer: 12 Varmeanlegg: Vannbåren gulvvarme Er rommet knyttet til SD-anlegg: Ja Areal: ca. 70 m 2 Volum: ca. 210 m 3 Solskjerming: Gardiner og innvendig screen Værforhold/ute-temp. under logging: Lettskyet/sol og 15 grader Skjema fylt ut av skolen Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Lufting Kommentar: Det ble luftet med flere vindu etter alle timene. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Lufting Kommentar: Det ble luftet med flere vindu etter alle timene. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Lufting Kommentar: Det ble luftet med flere vindu etter alle timene. Elevene har oppholdt seg i klasserommet og i korridor i friminuttene. Døren ut til korridor er lukket i undervisningstiden. Dette gjelder alle dagene E-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 7 av 11

20 Rådalslien skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat CO2 Figur 3 Resultat CO 2 Kommentar: Anbefalt nivå for CO 2 er maks mg/m3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 3 viser at nivået i hovedsak er under anbefalt nivå. Maksverdiene på ca ppm viser tydelig at noen har stått rett ved måleren i en kort periode E-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 8 av 11

21 Rådalslien skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat RF Figur 4 Resultat for relativ fuktighet Kommentar: Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er % sommerstid og % vinterstid. Målingen i figur 4 viser at verdiene er innenfor anbefalt nivå med tilnærmet normal elevbelastning E-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 9 av 11

22 Rådalslien skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat Temperatur Figur 5 Resultat for temperatur Kommentar: Operativ temperatur bør ligge mellom C, men det anbefales at temperaturen så langt som mulig holdes under 22 C, særlig i fyringssesongen. Overskridelser av den høyeste verdien kan godtas i varme sommerperioder, men bør ikke utgjøre mer enn to uker i et normalår. Målingene i figur 5 viser at verdiene er mellom ca. 20 C og 23 C i måleperioden. Dette er tilfredsstillende verdier. Det er ikke behov for tiltak i dette rommet E-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 10 av 11

23 Rådalslien skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 4 Kalibreringsbevis E-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 11 av 11

24

25

26

27

28

29

30

31 4. Energimerkenotat og energiattest

32 NOTAT OPPDRAG E Rådalslien Skole DOKUMENTKODE E-RIBfy-NOT-001 EMNE Energimerking TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEH Runar W. Hjønnevåg KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet energimerket til Rådalslien skole i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 135 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakter C. Oppvarmingsbehovet dekkes av fjernvarme, noe som gir lysegrønn oppvarmingskarakter. Det er foreslått to tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Ingen av tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig ikke lønnsomme. Da forutsatt forhåndsdefinerte verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid også utenfor omfanget av dette notatet. Tiltaket utskifting av vinduer vil kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 123 kwh/m 2 år. Dette gir energimerket lysegrønn C Utsendt Christian Lønøy Bjarne Høstmark Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

33 E Rådalslien skole multiconsult.no Energimerking INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om bygget Energimerkeordningen Energimerking av Rådalslien skole Faktorer som påvirker energimerket... 5 Energiforsyning... 5 Varmetap... 5 Varmekapasitet... 6 Solskjerming... 7 Kjøling Ventilasjon Sammenligning med målt energi Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 1 Utskifting av vinduer Tiltak 2 Installasjon av energimålere Øvrige tiltak Forenklet lønnsomhetsanalyse Konklusjon E-RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 12

34 E Rådalslien skole multiconsult.no Energimerking 1 Om bygget Rådalslien Skole består av to bygninger som ble oppført i år Skolebygget faller inn under bygningskategorien Skolebygg og får ett energimerke, Volleyballhallen er under 1000 m 2 og faller derfor utenfor energimerkeordningen. Denne rapporten omhandler kun skolebygningen. Samlet oppvarmet BRA er fra plantegninger beregnet til m 2 og det er til sammen fire ventilasjonsanlegg som betjener bygget. Arealer hvor ventilasjonsaggregatene er plassert er ikke bevisst tilført verken varme eller kjøling. Disse arealene holdes derfor utenfor i beregning av totalt oppvarmet BRA. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori. Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier. Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter E-RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 12

35 E Rådalslien skole multiconsult.no Energimerking 3 Energimerking av Rådalslien skole For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN I dette programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger, arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende U-verdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For Rådalslien Skole har det foreligget målsatte plantegninger, samt noen detaljtegninger. U-verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert basert på diverse byggforskblad, byggeår, byggeskikk og befaring, inkl. enkelte oppmålinger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring, som ble gjennomført 19. August Energikarakter ENERGIMERKE A <= kwh/m² B <= kwh/m² C <= kwh/m² C D <= kwh/m² E <= kwh/m² F <= kwh/m² G > kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 30.0 % Figur 1 - Energimerket for Rådalslien skole Figur 1 er hentet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at eiendommen får energimerket lysegrønn C. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 135 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakteren C. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For skolebygg er grensen 135 kwh/m 2 år for å oppnå energikarakteren C. Rådalslien skole benytter seg av fjernvarme for å dekke energibehovet til romoppvarming (vannbåren oppvarming), ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Som vist i figur 1 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 30 %, noe som gir lysegrønn oppvarmingskarakter E-RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 00 Side 4 av 12

36 E Rådalslien skole multiconsult.no Energimerking 3.1 Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS På Rådalslien skole benyttes i hovedsak fjernvarme med vannbårent distribusjonssystem og radiatorer. Tillegg B foreskriver da en systemvirkningsgrad på 0,88 for radiatorer. Ved arealvekting har en total systemvirkningsgrad på 0,88 blitt beregnet for Rådalslien skole. Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet. Tabell 2 - Inndata energiforsyning SIMIEN Beskrivelse Varmetap Tabell 3 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for skolen, sammenlignet mot dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov. Tabell 3 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen Bygningsdel U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 0,23 0,18 Tak 0,18 0,13 Gulv mot grunn 0,14 0,15 Vinduer og ytterdører 1,4 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) Inndata energiforsyning 1a Direkte el. Systemvirkningsgrad: 0,88 Kjølefaktor: 2,50 Energipris: 0,80 kr/kwh CO2-utslipp: 395 g/kwh Andel romoppvarming: 0,0% Andel oppv, tappevann: 0,0% Andel varmebatteri: 0,0 % Andel kjølebatteri: 100,0 % Andel romkjøling: 100,0 % Andel el, spesifikt: 100,0 % 4 Fjernvarme Systemvirkningsgrad: 0,88 Kjølefaktor: 2,50 Energipris: 0,75 kr/kwh CO2-utslipp: 231 g/kwh Andel romoppvarming: 100,0% Andel oppv, tappevann: 100,0% Andel varmebatteri: 100,0 % Andel kjølebatteri: 0,0 % Andel romkjøling: 0,0 % Andel el, spesifikt: 0,0 % Verdi 0,09 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 1,50 1, E-RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 00 Side 5 av 12

37 E Rådalslien skole multiconsult.no Energimerking U-verdier U-verdi for vinduer er beregnet med programmet Pilkington Spectrum, mens U-verdier for dører er hentet fra datablader fra produsenter. U-verdier for de resterende bygningsdelene er beregnet etter NBI-blad , og Bygget har originale vinduer fra byggeår. For vinduer med 2-lags ruter med ett energisparebelegg, argonfylling, karm og ramme i tre, samt 15 mm avstandslist av aluminium, er beregnet U-verdi lik 1,1 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi i randsone er henholdsvis 1,30 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,21 til 1,55 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. Ytterdører med høy glassandel og er følgelig modellert som vinduer. For resterende ytterdører er U- verdi estimert til 1,90 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 1,40 W/m 2 K. Yttervegger over terreng er 200 mm bindingsverk av tre med mineralull og innvendige plater av gips. Utvendig er det luftet kledning delvis med sementfiberplater og delvis ubehandlet malmfuru. Disse veggene har U-verdi på 0,23 W/m 2 K. Yttervegger under terreng er av betong med utvendig isolasjon. Veggene er antatt å ha en ekvivalent U-verdi som samsvarer med energikravene som var gjeldende da bygget var nytt og er 0,22 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 0,23 W/m 2 K. Yttertak er av betong utvendig isolert 250 mm og tekket med folie. Dette gir en U-verdi for taket på 0,16 W/m 2 K. Det er i tillegg tre ventilasjonsrom på taket som er regnet som ikke oppvarmet, rommene er imidlertid isolert og er simulert med en varmetapsfaktor på 0,22. Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttertak er 0,18 W/m 2 K. Bygget er fundamentert på sprengstein over fjell, avrettet med pukk og grus. Gulvet er antatt bygget opp med 150 mm isolasjon for å tilfredsstille energikravene som var gjeldende da bygget var nytt. Dette gir for dette bygget en ekvivalent U-verdi for gulvet på 0,14 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for gulv mot grunn er 0,14 W/m 2 K. Kuldebroer og tetthet Bygningens tetthet kommer blant annet an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum. Basert på observasjoner på befaring er det grunnlag for å anta at det kan være mindre utettheter i konstruksjonen, og da spesielt i tilknytning til vinduer og dører. Byggets tetthet er satt til 1,50 h -1. For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS-EN ISO eller beregnes etter NS- EN Basert på tilgjengelig informasjon, samt observasjoner ved befaring av Rådalslien, er det benyttet 100 mm kuldebrobryter i fasadene. Bygget har bæresystem av betong, med fasader av isolert bindingsverk. Normalisert kuldebroverdi på 0,09 W/m 2 K er derfor valgt iht. NS Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007. Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for Rådalslien er 15,8 % og dermed under energitiltakskravet i TEK 10. Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Innvendige vertikale overflater er i hovedsak av gipsplater eller OSB. Himling består hovedsakelig av lette himlingsplater. Overflater på gulv er slipt betong, gulvbelegg eller fliser. Normalisert varmekapasitet for bygget er 71 Wh/m 2 K E-RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 00 Side 6 av 12

38 E Rådalslien skole multiconsult.no Energimerking Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. På Rådalslien Skole er det på de solutsatte fasadene benyttet vinduer med lav solfaktor og innvendig skjerming i form av gardiner. Solfaktor for rutene er beregnet i programmet Pilkington Spectrum. Verdien for denne variabelen er 0,36. Total solfaktor for vindu og solskjerming er beregnet til 0,24. Gjennomsnittlig total solfaktor for vindu og solskjerming for hele skolen er 0,27. Kjøling. Det er verken lokal kjøling eller ventilasjonskjøling på skolen. I henhold til 10 i veiledningen til energimerkeforskriften er det derfor benyttet fiktiv ventilasjonskjøling i alle soner for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Ventilasjon Rådalslien skole har totalt fire ventilasjonsanlegg som betjener bygningsmassen. Anleggene er energivurdert av Gunnar Karlsen AS i 2014, og tabell 4 nedenfor oppsummerer de mest relevante verdiene. Tabell 4 - Ventilasjonsanlegg System Luftmengde Vifteeffekt Varmegjenvinning Driftstid År Tilluft Avtrekk Tilluft Avtrekk SFP Type Virkningsgrad [m³/h] [m³/h] [kw] [kw] [kw/(m 3 /s)] [%] [t/år] ,09 4,89 2,1 Roterende ,33 5,18 2,7 Roterende ,48 5,43 2,7 Roterende ,55 2,55 2,4 Kryss/plate Ved beregning av energimerke skal det benyttes årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for aggregatenes varmegjenvinnere. Primært ønsker man å benytte verdier fra SD-anlegget, som da vil kunne gi et eksakt estimat på virkningsgraden. Der hvor slik data ikke foreligger ønsker man sekundært å benytte verdier fra FDV-dokumentasjon, eventuelt justert noe for alder. Hvis slike data heller ikke foreligger vil man tertiært vurdere hvorvidt man skal benytte erfaringstall for den gitte type gjenvinner eller hvorvidt man skal benytte målte momentanverdier som et estimat på den årsgjennomsnittlige temperaturvirkningsgraden. GK har i forbindelse med energivurderingen av de tekniske anleggene på skolen målt momentanverdier mht. temperaturvirkningsgrader for ventilasjonsaggregatene, se tabell 4. Disse momentanverdiene for virkningsgradene er utført basert på tilluftmetoden, og benyttes i denne rapporten som et estimat for årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad. Anlegget er såkalt VAV. Dette har variable luftmengder tilpasset personbelastning i bygget. Ved beregning av energimerket er det i driftstid benyttet luftmengder på maks 14 m 3 /hm 2 og min 10 m 3 /hm 2 iht. tabell B.1 i NS 3031, da eksisterende luftmengder er mindre enn veiledende verdier i denne tabellen. Utenfor driftstid og i helger/ferie er det benyttet minimumsverdier iht. tabell A.6 i NS 3031 på 2,0 m 3 /hm E-RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 00 Side 7 av 12

39 E Rådalslien skole multiconsult.no Energimerking 4 Sammenligning med målt energi Tabell 5 nedenfor viser beregnet levert energi til bygningen med normalisert klima og standardverdier (iht. NS 3031) for driftstider, ventilasjon og forbruksposter/internlaster som er brukeravhengige. Tabell 5 - Totalt levert energi Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el kwh 58,4 kwh/m² 1b El. Varmepumpe 0 kwh 0,0 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme kwh 76,4 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum kwh 134,8 kwh/m² Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking, og i energiattesten fremstilles energibruken per energibærer. Basert på Bergen kommunes opplysninger fra 2011 til 2013 har Rådalslien skole hatt en gjennomsnittlig energibruk på ca kwh/år (elektrisitet) og kwh/år (fjernvarme). Til sammen er dette kwh/år. Disse tallene inkluderer også volleyballhallen som ikke er med i beregningene i denne rapporten. Samlet oppvarmet BRA for Rådalslien skole er m m 2 volleyballhall. Dette tilsvarer 161 kwh/m 2 år. Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima (135 kwh/m 2 år) og målte verdier (161 kwh/m 2 år) er at volleyballhallen har et større energiforbruk per kvadratmeter og at byggene dermed ikke er direkte sammenlignbare og at de reelle luftmengdene ofte er større enn beregnet ved simuleringer med VAV-anlegg. Andre årsaker til avviket er bruk av standardverdier iht. NS 3031 for driftstider og forbruksposter som er brukeravhengige/internlaster, samt usikkerhet knyttet til arealer og U-verdier E-RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 00 Side 8 av 12

40 E Rådalslien skole multiconsult.no Energimerking 5 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Multiconsult foretok befaring for energimerking 24. mars Under befaring ble det avdekket to mulige tiltak for å forbedre byggets energiytelse. Det er i beregningene tatt utgangspunkt i beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Energipris lik 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet og 0,75 kr/kwh eks. mva. for fjernvarme er benyttet i beregningene. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 6 nedenfor. Tabell 6 - Tekniske levetider Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år 5.1 Tiltak 1 Utskifting av vinduer Bygget har i dag vinduer som er i øvre grense for det som er forskriftskrav. Moderne energisparevinduer i dag har et mindre varmetap og vil bidra til å redusere energiforbruket. Dersom vinduene byttes ut med nye 3-lags vinduer med argonfylling og to energisparebelegg og superisolert karm og varmkant vil U-verdien i vinduets senterpunkt reduseres til 0,6 W/m 2 K og total gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører reduseres fra 1,4 W/m 2 K til 0,77 W/m 2 K. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. De nye vinduene vil isolert sett kunne gi en besparelse på 11,0 kwh/m 2 år, dvs ca kwh/år, noe som vil gi uendret energimerke lysegrønn C. 5.2 Tiltak 2 Installasjon av energimålere Per dags dato er det ingen oversikt over hva elektrisiteten går til i bygget. For Rådalslien skole foreslås det å montere måler i hovedinntaket for å måle det totale forbruket, både alminnelige og tekniske laster. For å skille de tekniske lastene monteres minusmålere i hovedtavle hvor dette er fornuftig. I ventilasjonsanlegget skilles vifter og varmebatteri. Forutsetninger for beregning av energibesparelse: Energibesparelse ved energioppfølging er vanligvis 2-10 % av levert energi før ENØK, avhengig av initiell tilstand. Hovedårsaken til dette er at tiltaket genererer andre tiltak som blir avdekket som en indirekte årsak av måling. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Energibesparelse: E * 0,03 = * 0,03 = kwh/år. Isolert sett vil dette kunne gi en årlig besparelse på ca kwh/år E-RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 00 Side 9 av 12

41 E Rådalslien skole multiconsult.no Energimerking 5.3 Øvrige tiltak Termografering og tetthetsprøving Bygningskroppen kan undersøkes ved å gjennomføre termografering og eventuelt tetthetsprøving. Det kan da tas stikkprøver av utvalgte rom. Dette vil kunne avdekke og dokumentere luftlekkasjer, isolasjonsavvik, kuldebroer og i noen tilfeller fuktskader. Termografering vil kunne identifisere områder med avvik, slik at tiltak kan gjennomføres før det får utviklet seg problemer, eksempelvis knyttet til fukt. Ved termografering kan også luftlekkasjer fra ventilasjon, varmetap fra tekniske installasjoner, etc. avdekkes. Alle slike mangler medfører unødvendig varmetap og kan medføre dårlig inneklima for brukerne. Utvendig solskjerming Ved å montere utvendig, automatisk styrt solskjerming vil man redusere kjølebehovet for bygget på sommerstid. Selv om det ikke er kjøling på skolent per dags dato, kan tiltaket likevel påvirke byggets energimerke, da det ved energimerking benyttes fiktiv kjøling for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Tiltaket må i hovedsak vurderes som et inneklimatiltak, da det vil redusere innetemperaturen betraktelig på de varmeste dagene. Solceller Bygget har store flate tak med skygge hovedsakelig fra østsiden. Det antas at det er mulig å installere frittstående solceller på store deler av de tilgjengelige flatene. Utbytte fra et eventuelt anlegg er ikke beregnet til denne rapporten, men en mulighetsstudie kan avdekke dette med god nøyaktighet E-RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 00 Side 10 av 12

42 E Rådalslien skole multiconsult.no Energimerking 6 Forenklet lønnsomhetsanalyse Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av bygg og tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige rehabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov. En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til dette notatet. Dette er verdt å ha et bevisst forhold til når man vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i dette notatet eller rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget. Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i tabell 7. Tiltak som i tabellen har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme. Det er i beregningene benyttet energipris (eks. mva.) på 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet og en kalkulasjonsrente på 3.5 %. Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Tiltak 1-2 er vurdert uavhengig av hverandre. Tiltak 2 baserer seg på å avdekke utilsiktede kostnader og besparelsen er beregnet ut fra målt energibruk, tiltak 1 er derimot beregnet basert på en ideell bruk av bygget. Det er derfor ikke mulig å beregne den samlede effekten av tiltakene. Tabell 7 - Netto nåverdi Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] 0 Dagens tilstand 1 Utskifting av vinduer og dører Eks. ikke 3,53 2 Installering av energimålere ,4 1,60 Ingen av tiltakene er vurdert som lønnsomme. Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre lønnsomheten til tiltakene. Dette retter seg da generelt til forhold som investeringskostnader og energipriser, og spesielt til kalkulasjonsrenten, samt det faktum at det er benyttet beregnet levert energi med normalisert klima som utgangspunkt og ikke reelle verdier med lokalt klima. Generelt forteller energispareprisen hvor mye det koster å spare 1 kwh. Hvis eksisterende energipris er høyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt E-RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 00 Side 11 av 12

43 E Rådalslien skole multiconsult.no Energimerking 7 Konklusjon Rådalslien skole har et beregnet levert energibehov etter normalisert klima på 135 kwh/m 2 år og benytter fjernvarme for å dekke energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Dette medfører at bygget får energimerket lysegrønn C. Til sammenligning vil bygg som prosjekteres etter dagens energikrav (TEK 10), og som har energiforsyning med moderate systemvirkningsgrader, også få energikarakter C. Det har på befaring blitt avdekket to tiltak som kan bedre byggets energiytelse, hvor det ene kan påvirke og/eller bedre energimerket. Samlet investeringskostnad for tiltakene er 4,06 MNOK. Av de to tiltakene som er avdekket er ingen vurdert som lønnsomme. Da basert på de forhåndsdefinerte forutsetningene mht. kalkulasjonsrente, energipris og levetid, samt utgangspunktet for energibesparelsene, som da er beregnet levert energi med normalisert klima. Gjennomføres tiltak 1 Utskifting av vinduer, vil dette ikke endre energimerket. Men beregnet levert energi etter normalisert klima reduseres til 123 kwh/m 2 år E-RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 00 Side 12 av 12

44 Adresse Rådalslien 95 Postnr 5239 Sted RÅDAL Leilighetsnr. Gnr. 119 Bnr. 866 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Multiconsult AS v/ Flerbruker Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kwh elektrisitet kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

45 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Eksperten har ikke angitt tips til brukervaner Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

46 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SKOLEBYGG Bygningstype: UNDERVISNINGSLOKALER Byggeår: 2008 BRA: 4968,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

47 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

48 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Rådalslien 95 Gnr: 119 Postnr/Sted: 5239 RÅDAL Bnr: 866 Dato: :49:38 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Flerbruker Generelle tiltak Tiltak 1: Individuell energimåling Per dags dato er det ingen oversikt over hva elektrisiteten går til i bygget. For Rådalslien skole foreslås det å montere måler i hovedinntaket for å måle det totale forbruket, både alminnelige og tekniske laster. For å skille de tekniske lastene monteres minusmålere i hovedtavle hvor dette er fornuftig. I ventilasjonsanlegget skilles vifter og varmebatteri Bygningsmessige tiltak Tiltak 2: Utskifting av vinduer/dører/porter Bygget har i dag vinduer som er i øvre grense for det som er forskriftskrav. Moderne energisparevinduer i dag har et mindre varmetap og vil bidra til å redusere energiforbruket. Dersom vinduene byttes ut med nye 3-lags vinduer med argonfylling og to energisparebelegg og superisolert karm og varmkant vil U-verdien i vinduets senterpunkt reduseres til 0,6 W/m2K og total gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører reduseres fra 1,4 W/m2K til 0,77 W/m2K.

49 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Rådalslien 95 Gnr: 119 Postnr/Sted: 5239 RÅDAL Bnr: 866 Dato: :49:38 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Flerbruker Enhet Inngangsverdi Bygningskategori SKOLEBYGG Bygningskategori-Id (NVE-Id) 5 Bygningstype UNDERVISNINGSLOKALER Byggeår 2008 Areal yttervegger 2641 m² Areal tak 2481 m² Areal gulv 1481 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 785 m² Oppvarmet BRA 4968 m² Totalt BRA 4968 m² Oppvarmet luftvolum m³ U-verdi for yttervegger 0,23 W/(m² K) U-verdi for tak 0,18 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,14 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,40 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 15,8 % Normalisert kuldebroverdi 0,09 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 71,1 Wh/(m² K) Lekkasjetall 1,50 1/h Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 76 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 76 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 1,73 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,17 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 10,12 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 88 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 111 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 % Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 90 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,57 kw/(l/s)

50 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 10 h 10 h 24 h 10 h 10 h 10 h 10 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 4,50 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 12,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,26 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,19 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,77 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Fjernvarme; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,88 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av et oljebasert varmesystem 0,00

51 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 1,000 1,00 0,88 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,500 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Multiconsult AS

52 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Navn person Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt Flerbruker kwh/år 134,76 kwh/(m² år) kwh/år 113,09 kwh/(m² år) kwh/år kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 30 %

53 NOTAT OPPDRAG E Rådalslien skole DOKUMENTKODE E-RIBfy-NOT-002 EMNE Energivurdering volleyballhall TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEH Runar W. Hjønnevåg KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har foretatt en forenklet enøk-analyse av volleyballhallen på Rådalslien Skole Det er foreslått to tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Det er da benyttet verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid som nevnt under kapittel 2. Den forenklede lønnsomhetsanalysen er basert på beregnet levert energi etter lokalt klima. Tiltakene 1 Termografering ogtetting av luftlekkasjer og 2 Energimålere har negativ nåverdi over levetiden og vurderes ikke som lønnsomme. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor omfanget av denne rapporten Utsendt Runar W. Hjønnevåg Bjarne Høstmark Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

54 E Rådalslien Volleyballhall multiconsult.no Energivurdering INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Beregningsforutsetninger Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 1 Termografering Tiltak 2 Energimålere Forenklet lønnsomhetsanalyse E-RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 5

55 E Rådalslien Volleyballhall multiconsult.no Energivurdering 1 Beregningsforutsetninger Volleyballhallen på Rådalslien skole er et bygg fra år Samlet oppvarmet BRA er 766,9 m2. Arealene hvor ventilasjonsanlegg er plassert er ikke tatt med i oppvarmet BRA. Det gjøres oppmerksom på at notatet beskriver en forenklet enøk-analyse på overordnet nivå. Arealer er beregnet fra forelagte tegninger. U-verdier og andre nøkkeltall er basert på gjeldende forskriftskrav fra byggeår kombinert med justeringer der det foreligger opplysninger om gjennomførte tiltak. Tall fra enøk-analysen må brukes med varsomhet. Tabell 1 viser inndata brukt i beregningene i Simien. Tabell 1 Inndata Simien Dokumentasjon av sentrale inndata (1) Beskrivelse Verdi Dokumentasjon Areal yttervegger [m²]: 683 Areal tak [m²]: 767 Areal gulv [m²]: 767 Areal vinduer og ytterdører [m²]: 35 Oppvarmet bruksareal (BRA) [m²]: 767 Oppvarmet luftvolum [m³]: 4358 U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,18 U-verdi tak [W/m²K] 0,21 U-verdi gulv [W/m²K] 0,16 U-verdi vinduer og ytterdører [W/m²K] 1,66 Areal vinduer og dører delt på bruksareal [%] 4,6 Normalisert kuldebroverdi [W/m²K]: 0,09 Normalisert varmekapasitet [Wh/m²K] 75 Lekkasjetall (n50) [1/h]: 1,50 Temperaturvirkningsgr. varmegjenvinner [%]: 84 Tabell 2 viser beregnet levert energi etter normalisert klima. Tabell 2 Beregnet levert energi Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el kwh 34,4 kwh/m² 1b El. Varmepumpe 0 kwh 0,0 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme kwh 138,1 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum kwh 172,5 kwh/m² E-RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 5

56 E Rådalslien Volleyballhall multiconsult.no Energivurdering 2 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Det er ikke avdekket praktiske tiltak for å senke energibruken til bygget nevneverdig uten stor bygningsmessige inngrep. Dette vil ikke være hensiktsmessig i denne fasen av byggets levetid på grunn av store investeringer. Senere i byggets levetid når yttervegger og kledning når sin tekniske levetid og utskiftning planlegges vil det kunne være regningssvarende å etterisolere noe. Det foreslås derfor kun tiltak som det har vist seg i praksis kan ha en effekt, men det er vanskelig å gjøre beregninger av denne effekten. 2.1 Tiltak 1 Termografering Ved å termografere bygget vil en kunne avdekke luftlekkasjer og eventuelle partier med dårlig isolasjon. Typisk vil det for bindingsverksveggen kunne forekomme partier der isolasjonen ikke ligger som forutsatt og for elementveggene vil det kunne forekomme luftlekkasjer i elementskjøtene. Innfesting av dører og vinduer er også utsatt for luftlekkasjer. Kostnad for termografering og utløste tiltak vil kunne ligge på rundt kr eks.mva. Reduserte luftlekkasjer vil kunne redusere energiforbruket med ca 5-10 %, og vil føre til en besparelse på til kr i året. 2.2 Tiltak 2 Energimålere Ved å benytte seg av energimålere på de forskjellige uttakene vil en kunne avdekke poster som trekker uforholdsmessig mye energi. Det installeres da energimålere på samtlige uttak fra hovedtavle. Samtidig installeres det energimålere for hver underfordeler, slik at man får skilt mellom forbruk til belysning, utstyr, vanlig stikk, vifter, oppvarming og ventilasjon. Ved montering av energimålere må som regel tavlene ombygges. Antatt investering er ca kr eks. mva. Enova opplyser at tiltak som avdekkes av energimålere kan føre til en energibesparelse på 3-10 %, for bygget vil dette tilsvare en besparelse på til kr i året E-RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 00 Side 4 av 5

57 E Rådalslien Volleyballhall multiconsult.no Energivurdering 3 Forenklet lønnsomhetsanalyse Investeringer er angitt eks. mva. Kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Det er vanskelig å måle effekten av disse tiltakene sammen. Begge tiltakene er basert på å redusere utilsiktede kostnader og besparelsene er dermed usikre. I tabellen under er det gitt en opplisting av generelle data som kan forventes for bygget. Tabell 3 Lønnsomhetsanalyse Tiltak nr. 0 Dagens tilstand 1 Tiltak Termografering og tetting av luftlekkasjer Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] Eks. ikke 1,84 2 Installering av energimålere Eks. ikke 6,16 Ingen av tiltakene har positiv netto nåverdi og regnes ikke som lønnsomme E-RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 00 Side 5 av 5

58 5. Energivurdering av tekniske anlegg

59 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

60 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Remi Jakobsen Firma GK Norge AS Wallemslien 18 Pb Ytre Laksevåg Gateadresse, postnr, poststed Bergen Anleggsinformasjon Anleggsadresse Rådalslien RÅDAL Gnr.: / Bruksnr.: 119/866 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson Bergen kommune Izet Bajrektarevic Telefon E-post Org.nummer / maria.korsgren@gk.no / remi.jakobsen@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: izet.bajrektarevic@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Skolebygg Antall pers.: 0 Byggeår: C-fløyen Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 12 Døgn/uke 5 Volum (m3): 3120 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift #VALUE! Spes. vifteenergi #VALUE! Energibruk vent. totalt #VALUE! Spes. vent. energi totalt #VALUE! SFP-faktor i driftstiden 2,1 SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 82,6 varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Sjekkliste 1 gjennomgått Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Sommernattkjøling Andre forbedringspunkter for anlegget Sjekkliste 2 gjennomgått m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått % h -1 BØR VURDERES Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES BØR VURDERES Kommentarer Anlegg fungerer som det skal. For å sikre en mer energieffektiv drift anbefalles det å installere energioppfølgingssystem og energimålere på vifter og varmebatteri. Filter er skitne, disse bør skiftes. Driftstider: man-fre kl Energivurdering utført av Maria Korsgren og Remi Jakobsen. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

61 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 400 Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert VAV (trykkstyrt) V System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt Frekvens: 59 Hz. Proj m3/h Frekvens: 49 Hz. Proj m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Frekvensstyrt vifte Totaltrykkheving vifte tilluft 470 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk 450 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Skive motor Skive motor Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall motor Turtall vifte Turtall vifte O/min O/min Direktedrevne vifter Turtall Turtall 970 til.vifte avtr.vifte 970 O/min Avlest Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 9,2 9,3 9,2 cosφ 5,09 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 8,7 9,0 8,9 cosφ 4,89 kw Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid cosφ kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. cosφ kw Filter tilluft type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 55 Pa Målt Flter avtrekk type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 59 Pa Målt Statisk trykk Statisk trykk Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet 7,5 kw Stemplet 7,5 kw Stemplet kw Stemplet kw Camfil F7, 4 stk. Skitne filter Camfil F7, 4 stk. Skitne filter Set-punkt tilluft 19 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Avlest 0 C 0 C 0 C SD-anlegg Utemperaturkorrigering Ja / nei: Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Utekompensert tilluft Vannbårent batteri - Fjernvarme FDV Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat 84 kw Nominell Varmebatteri El, effekt totalt Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw Sum kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Gjenvinner type Roterende gjenvinner Virkningsgrad gjenvinner Temp Temp Temp tilluft avtr. ute Gjenvinningsgr ved hjelp av temp. etter gjenv. 21,8 22, % Virkningsgrad gjenvinner Utregning Temp avtr. Temp avk. Temp ute Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 83 % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Nominell effekt 84 kw avlest fra FDV, 0,5l/s DT 40C Ikke relevant Avkast temp: 20 C. Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

62 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Spesifisert liste over tekniske installasjoner Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk 2008 FDV på bygget FDV på bygget FDV på bygget FDV på bygget FDV på bygget. Områdedekning for hvert system FDV på bygget. Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter 2014 FDV på bygget. Oversikt over driftstider SD-anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp FDV på bygget. Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

63 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Avlest Type DV 60N Avlest Fabrikat / serienr. System air Avlest Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK OK OK Ingenting å bermerke Ingenting å bermerke Ingenting å bermerke Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK OK OK OK Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

64 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker FUNGERER OK OK FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT SD-anlegg Integret i anlegget Interret i anlegget Ikke relevant Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet FUNGERER FÅR IKKE KONTROLLERT Swema % Anlegget stopper ikke da sirkulasjonspumpen slås av. Plassert ca 6 m over bakken. Direktedrevne vifter Frekvensstyrt Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt m 3 /h Frekvens: 59 Hz Frekvens: 49 Hz Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Ikke relevant 2008 Ikke relevant SD-anlegg Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

65 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

66 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Remi Jakobsen Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Anleggsadresse Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson GK Norge AS Wallemslien 18 Pb Ytre Laksevåg Bergen Rådalslien RÅDAL 119/866 Bergen kommune Izet Bajrektarevic Telefon E-post Org.nummer / maria.korsgren@gk.no / remi.jakobsen@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: izet.bajrektarevic@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Skolebygg Antall pers.: 0 Byggeår: B-fløyen Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 12 Døgn/uke 5 Volum (m3): 3120 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig #VALUE! #VALUE! #VALUE! #VALUE! 2,7 m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner 81,1 % Luftskifte (i og / utenfor driftstid) h -1 Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte BØR VURDERES Sommernattkjøling Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES BØR VURDERES Kommentarer Anlegg fungerer som det skal. Det anbefalles å installere energioppfølgingssystem og energimålere for vifter og varmebatteri, for å sikre en mer energieffektiv drift. Filter er skitne, disse bør skiftes. Driftstid: Man-fre kl Energivurdering utført av Maria Korsgren og Remi Jakobsen. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

67 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 400 Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert VAV (trykkstyrt) V System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt Frekvens: 60Hz. Proj m3/h Frekvens: 50Hz. Proj m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Frekvensstyrt vifte Totaltrykkheving vifte tilluft 450 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk 520 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Skive motor Skive motor Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall motor Turtall vifte Turtall vifte O/min O/min Direktedrevne vifter Turtall Turtall 965 til.vifte avtr.vifte 965 O/min Avlest Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 9,0 9,4 9,2 cosφ 5,33 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 8,9 9,0 8,9 cosφ 5,18 kw Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid cosφ kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. cosφ kw Filter tilluft type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 49 Pa Målt Flter avtrekk type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 72 Pa Målt Statisk trykk Statisk trykk Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet 7,5 kw Stemplet 7,5 kw Stemplet kw Stemplet kw Camfil F7, 4 stk. Skitne filter Camfil F7, 4 stk. Skitne filter Set-punkt tilluft 19 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Avlest 0 C 0 C 0 C SD-anlegg Utemperaturkorrigering Ja / nei: Annet prinsipp temp. regulering Utekompensert tilluft Avlest FDV Varmebatteri, type / brensel Vannbårent batteri - Fjernvarme Avlest Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat 84 kw Nominell Varmebatteri El, effekt totalt Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Gjenvinner type Roterende gjenvinner Avlest Temp Temp Temp Virkningsgrad gjenvinner Gjenvinningsgr tilluft avtr. ute ved hjelp av temp. etter gjenv. 21,4 22,1 18,4 81 % Målt Virkningsgrad gjenvinner Utregning Temp avtr. Temp avk. Temp ute Gjenvinningsgr Sum kw ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 81 % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Nominell effekt 84kW, avlest fra fdv 0,5l/s DT=40 C Ikke relevant Avkast temp. 19,3 C. Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

68 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Spesifisert liste over tekniske installasjoner Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter 2008 FDV på bygget FDV på bygget FDV på bygget FDV på bygget FDV på bygget FDV på bygget FDV på bygget Oversikt over driftstider SD-anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer 2008 FDV på bygget. Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

69 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Avlest Type DV 60N Avlest Fabrikat / serienr. System air Avlest Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK OK OK Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK OK OK OK Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

70 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker FUNGERER OK OK FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT Integrert i anlegg Integrert i anlegg Ikke relevant Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet FUNGERER FÅR IKKE KONTROLLERT Swema % Anlegget stopper ikke da sirkulasjonspumpen slås av. Er plassert ca 6 m over bakken i vegg. Direktedrevne vifter Frekvensstyrt Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Ikke relevant 2008 Ikke relevant SD-anlegg Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

71 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

72 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Remi Jakobsen Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Anleggsadresse Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson GK Norge AS Wallemslien 18 Pb Ytre Laksevåg Bergen Rådalslien RÅDAL 119/866 Bergen kommune Izet Bajrektarevic Telefon E-post Org.nummer / maria.korsgren@gk.no / remi.jakobsen@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: izet.bajrektarevic@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Skolebygg Antall pers.: 0 Byggeår: A-fløyen Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 12 Døgn/uke 5 Volum (m3): 3120 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig #VALUE! #VALUE! #VALUE! #VALUE! 2,7 m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner 74,6 % Luftskifte (i og / utenfor driftstid) h -1 Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte BØR VURDERES Sommernattkjøling Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES BØR VURDERES Kommentarer Anlegg fungerer som det skal. Det anbefalles å installere energioppfølgingssystem og energimålere for vifter og varmebatteri for å sikkre en mer energieffektiv drift. Filtrene er skitne, disse bør skiftes. Driftstider: Man- fre kl Energivurdering utført av Maria Korsgren og Remi Jakobsen SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

73 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr Spenning 400 V Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi / status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel / kommentar Type ventilasjonsanlegg Ballansert VAV (trykkstyrt) Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt Frekvens: 60 Hz. Proj m3/h Frekvens: 60Hz. Proj m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Frekvensstyrt vifte Totaltrykkheving vifte tilluft 530 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk 505 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Skive motor Skive motor Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall motor Turtall vifte Turtall vifte O/min O/min Direktedrevne vifter Turtall Turtall 965 til.vifte avtr.vifte 965 O/min Avlest Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 9,6 9,4 9,4 cosφ 5,48 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 9,5 9,2 9,4 cosφ 5,43 kw Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid cosφ kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. cosφ kw Filter tilluft type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 56 Pa Målt Flter avtrekk type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 72 Pa Målt Statisk trykk Statisk trykk Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet 7,5 kw Stemplet 7,5 kw Stemplet kw Stemplet kw Camfil F7 4 stk. Skitne filter Camfil F7 4 stk. Skitne filter Set-punkt tilluft 19 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C 0 C 0 C 0 C SD-anlegg Utemperaturkorrigering Ja / nei: FDV Annet prinsipp temp. regulering Utekompensert tilluft Varmebatteri, type / brensel Vannbårent batteri - Fjernvarme Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat 84 kw Nominell Varmebatteri El, effekt totalt Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw Sum kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Gjenvinner type Roterende gjenvinner Virkningsgrad gjenvinner Temp Temp Temp tilluft avtr. ute Gjenvinningsgr ved hjelp av temp. etter gjenv. 20,3 22, % Målt Virkningsgrad gjenvinner Utregning Temp avtr. Temp avk. Temp ute Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 75 % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Nominell effekt. 84kW. Avlest i FDV, 0,5l/s, DT 40C Ikke relevant Avkast temp. 18,3 C. Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

74 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Spesifisert liste over tekniske installasjoner Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter 2008 FDV på bygget FDV på bygget FDV på bygget FDV på bygget FDV på bygget FDV på bygget FDV på bygget Oversikt over driftstider SD-anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp FDV på bygget. Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

75 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Avlest Type DV 60 N Avlest Fabrikat / serienr. System air Avlest Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK OK OK Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK OK OK OK Ingeting å bemerke Ingeting å bemerke Ingeting å bemerke Ingeting å bemerke Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

76 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker FUNGERER OK OK FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT Integrert i anlegg Integrert i anlegg Ikke relevant Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet FUNGERER FÅR IKKE KONTROLLERT Swema % Anlegget stopper ikke da sirkulasjonspumpe slås av. Plassert ca 6 m over bakken i vegg. Direktedrevne vifter Frekvensstyrt Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Ikke relevant 2008 Ikke relevant SD-anlegg Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

77 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

78 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Remi Jakobsen Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Anleggsadresse Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson GK Norge AS Wallemslien 18 Pb Ytre Laksevåg Bergen Rådalslien RÅDAL 119/866 Bergen kommune Izet Bajrektarevic Telefon E-post Org.nummer / maria.korsgren@gk.no / remi.jakobsen@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: izet.bajrektarevic@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Skolebygg Antall pers.: 0 Byggeår: Kjøkken og kantine Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 12 Døgn/uke 5 Volum (m3): 3120 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig #VALUE! #VALUE! #VALUE! #VALUE! 2,4 m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner 55,1 % Luftskifte (i og / utenfor driftstid) h -1 Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte BØR VURDERES Sommernattkjøling Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES BØR VURDERES Kommentarer Anlegg fungerer som det skal. Det anbefalles å installere energioppfølgignssystem og energimålere på vifter og varmebatteri for å sikre en mer energieffektiv drift. Filtrene er skitne, disse bør skiftes. Driftstider: Man- fre kl Energivurdering utført av Maria Korsgren og Remi Jakobsen SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

79 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 400 Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert VAV (trykkstyrt) V System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Både CAV og VAV Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt Frekvens: 50 Hz. Proj m3/h Frekvens: 49 Hz. Proj m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Frekvensstyrt vifte Totaltrykkheving vifte tilluft 505 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk 450 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Skive motor Skive motor Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall motor Turtall vifte Turtall vifte O/min O/min Direktedrevne vifter Turtall Turtall 1440 til.vifte avtr.vifte 1440 O/min Avlest Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 4,3 4,2 4,7 cosφ 2,55 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 4,4 4,5 4,3 cosφ 2,55 kw Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid cosφ kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. cosφ kw Filter tilluft type/kvalitet Camfil F7, 1 stk. Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 70 Pa Målt Statisk trykk Statisk trykk Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet 4 kw Stemplet 4 kw Stemplet kw Stemplet kw Camfil F7, 2stk. Skitne filter Flter avtrekk type/kvalitet Camfil F7, 1 stk. Camfil F7, 2stk. Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 82 Pa Målt Skitne filter Set-punkt tilluft 19 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Avlest 0 C 0 C 0 C SD-anlegg Utemperaturkorrigering Ja / nei: Annet prinsipp temp. regulering Utekompensert tilluft Avlest FDV Varmebatteri, type / brensel Vannbårent batteri - Fjernvarme Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat 50 kw Nominell Varmebatteri El, effekt totalt Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw Sum kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Gjenvinner type Kryss / plate gjenvinner Virkningsgrad gjenvinner Temp Temp Temp tilluft avtr. ute Gjenvinningsgr ved hjelp av temp. etter gjenv. 20,3 23,4 16,5 55 % Målt Virkningsgrad gjenvinner Utregning Temp avtr. Temp avk. Temp ute Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 55 % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Nominell effekt 50 kw, fra FDV, 0,3l/s DT 40 C ikke relevant Avkast temp. 19,8 C Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

80 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Spesifisert liste over tekniske installasjoner Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter 2008 FDV på bygget FDV på bygget FDV på bygget FDV på bygget FDV på bygget FDV på bygget Oversikt over driftstider SD-anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer 2008 FDV på bygget. Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

81 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Avlest Type DV 30N Avlest Fabrikat / serienr. System air Avlest Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK OK OK Ingeting å bemerke Ingeting å bemerke Ingeting å bemerke Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK OK OK OK Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

82 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker FUNGERER OK OK FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT Integrert i anlegget Finnes ej Ikke relevant Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet FUNGERER Swema % Anlegget stopper ikke når sirkulasjonspumpe slås av. Direktedrevne vifter Frekvensstyrt Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 7786 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt 6775 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Ikke relevant Ikke relevant SD-anlegg Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

83 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

84 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Remi Jakobsen Firma GK Norge AS Wallemslien 18 Pb Ytre Laksevåg Gateadresse, postnr, poststed Bergen Anleggsinformasjon Anleggsadresse Rådalslien RÅDAL Gnr.: / Bruksnr.: 119/866 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson Bergen kommune Izet Bajrektarevic Telefon E-post Org.nummer / maria.korsgren@gk.no / remi.jakobsen@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: izet.bajrektarevic@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Skolebygg Antall pers.: 0 Byggeår: Volleyballhall Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 14 Døgn/uke 5 Volum (m3): 3640 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift #VALUE! Spes. vifteenergi #VALUE! Energibruk vent. totalt #VALUE! Spes. vent. energi totalt #VALUE! SFP-faktor i driftstiden 2,0 SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 83,5 varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Sjekkliste 1 gjennomgått Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Sommernattkjøling Andre forbedringspunkter for anlegget Sjekkliste 2 gjennomgått m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått % h -1 BØR VURDERES Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES BØR VURDERES Kommentarer Anlegg i volleyballhall fungerer som det skal. Filtrene er skitne, disse bør skiftes. For å sikre en mer energieffektiv drift anbefales det å installere energioppfølgingssystem og energimålere på vifter og varmebatteri. Driftstider: man- fre kl Energivurdering utført av Maria Korsgren og Remi Jakobsen. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

85 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr Spenning 400 V Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi / status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel / kommentar Type ventilasjonsanlegg Ballansert VAV (trykkstyrt) Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt Proj m3/h Proj m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Frekvensstyrt vifte Totaltrykkheving vifte tilluft 552 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk 552 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Skive motor Skive motor Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall motor Turtall vifte Turtall vifte O/min O/min Direktedrevne vifter Turtall Turtall 1465 til.vifte avtr.vifte 1465 O/min Avlest Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 4,5 4,2 4,1 cosφ 2,53 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 4,1 4,1 4,3 cosφ 2,47 kw Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid cosφ kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. cosφ kw Filter tilluft type/kvalitet Camfil F7 3 stk. Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 73 Pa Målt Statisk trykk Statisk trykk Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet 5,5 kw Stemplet 5,5 kw Stemplet kw Stemplet kw Camfil F7 2 stk. Skitne filter Flter avtrekk type/kvalitet Camfil F7 3 stk. Camfil F7 2 stk. Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 48 Pa Målt Skitne filter Set-punkt tilluft 19 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Avlest 0 C 0 C 0 C Handkontroll Utemperaturkorrigering Ja / nei: Annet prinsipp temp. regulering Konstant tilluft Avlest Handkontroll Varmebatteri, type / brensel Vannbårent batteri - Fjernvarme Opplysninger mangler for varmebatteri! Varmebatteri vann, effekt totalt Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Utregning Gr.1/ kw Gr.2/k W Skriv inn resultat Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 kw Sum kw Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Gjenvinner type Roterende gjenvinner Temp Temp Temp Virkningsgrad gjenvinner Gjenvinningsgr tilluft avtr. ute ved hjelp av temp. etter gjenv. 19, ,5 84 % Målt Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Temp ute Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 84 % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Avkast temp. 14,7 C. Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

86 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Spesifisert liste over tekniske installasjoner Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter 2008 FDV på bygget FDV på bygget FDV på bygget FDV på bygget FDV på bygget FDV på bygget FDV på bygget Oversikt over driftstider SD-anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp Tilluftsregulering Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

87 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Type Gold 40 Fabrikat / serienr. G Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle OK Ingenting å bemerke Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer OK Ingenting å bemerke Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK Ingenting å bemerke Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Ingenting å bemerke Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Ingenting å bemerke Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr OK Ingenting å bemerke Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK Ingenting å bemerke Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

88 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker FUNGERER OK OK FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT Intergrert i anlegget Intergrert i anlegget Ikke relevant Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet FUNGERER Swema % Anlegg stopper ikke når sirkulasjonspumpen slås av. Direktedrevne vifter Frekvensstyrt Total tilluftsmengde: Prosjektert 8500 m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 8800 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert 8512 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt 8700 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Ikke relevant 2008 Ikke relevant SD-anlegg Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

89 6. Andre målinger og dokumentasjon/rapporter

90 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

91 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 119/866/0 Miljørapporter Oppdragsnr Oppdragsnavn Kunde Rapportnr Rapportdato Emne Sted Utførende konsulent 0 Prosjekt ren barnehagejord Bergen kommune, Helsevernetaten Jordundersøkelse div. barnehager RÅDALSLIEN BARNEHAGE NIVA Side 2

92 Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 119/866/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. h #þ h h Side 3

93

94

95

96 Side 1 av 1 65 Rådalen Generellområdebeskrivelse: Rådalen er rettet omtrent nord syd. Mot øst sees en bratt dalside med flere fjellhamre (Stendafjellet 232 m høyt), og velutviklete vifter med skredblokker langs fjellfoten. Disse utfallsviftene når helt ut på oppdyrket mark. Bergartene her er vesentlig granittiske, syenittiske og monzonorittiske dypbergarter. Disse forvitrer lett og har gitt området et rikt vegetasjonsdekke. Fanaveien 186, 188 og 190 Beskrivelse: Disse husene ligger i ytre og delvis inn i nedre deler av skredvifter med utfall fra dalsiden. Flere friske steinblokker sees på viftene. Bak hus 186 og 188 er det høye berghammere med oppsprukket fjell. I dette fjellområdet foregår det anleggsarbeider i tilknytning til underjordisk pukkproduksjon. Eierne har utalte at når salvene gikk hørte de at blokker falle ut oppe i fjellsiden noe lengre nord for hus 186. Typeskråning: 1 og 3 Konklusjon: Bør vurderes med tanke på utfall av store blokker fra de øvre deler av fjellsiden og dannelse av mindre jordskred. Foto: Fjellskråning med sterkt oppsprukket fjell m oppe i fjellsiden bak Fanaveien 186 og 188. Fanaveien Beskrivelse: I den bakenforliggende dalsiden sees det flere fjellhamre med løse blokker. Steiner har her falt ned mot bebyggelse. Typeskråning: 2 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

97 7. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/ mottatt

98 Skolen Vollyballhallen SKOLE : RÅDALSLIEN SKOLE NORM : 200 m²/time 200 m²/time ADR: RÅDALSLIEN TIMER : 21,00 3,00 RÅDAL Toalt : 24,00 TLF: FAX: LEDENDE RENHOLDER : t/dag t/uke Årsverk Renhold 24, Adm.tid 0,50 t/dag 0,5 2,5 122,5 3,27 Budsjettramme 3,39 RENHOLDSPLAN ETASJE ROM NR. BESKRIVELSE AR/M2 FRKV SNITT 1.ETG. 101 ALLMENNING 362, , HC-TOALETT 6,00 5 6, TOALETT 2,00 5 2, TOALETT 2,00 5 2, TOALETT 2,00 5 2, TOALETT 2,00 5 2, SKT 0,00 0, RENHOLDSROM 3,00 1 0, GANG 18,00 2 7, ARBEIDSPLASS LÆRER 38, , TRAPPEROM 18, , GANG 7,00 5 7, GRUPPEROM 18, , PRAKSISROM 74, , STILLEROM 20, , BASE 168, , GRUPPEROM 18, , LAGER 11,00 1 2, ELEVRÅD 20,00 2 8, TOALETT 2,00 5 2,00 120A TOALETT 2,00 5 2,00 120B TOALETT 2,00 5 2, TOALETT 2,00 5 2,00 121A TOALETT 2,00 5 2,00 121B TOALETT 2,00 5 2, SKT 0,00 0, LAGER 3,00 1 0, RENHOLDSROM 3,00 1 0, GANG 15, , ARBEIDSROM LÆRER 38, , TRAPPEROM 18, , GANG 7,00 5 7, GRUPPEROM 16,00 3 9,60

99 130 PRAKSISROM 130, , BASE 20, , BASE 168, , LAGER 14,00 1 2, KULTURSKOLE 38, , HC-TOALETT 6,00 5 6, TOALETT 2,00 5 2, TOALETT 2,00 5 2, TOALETT 2,00 5 2, TOALETT 2,00 5 2, SKT 0,00 0 0, RENHOLDSROM 3,00 1 0, GANG 15, , GROVGARDEOBE 38, , TRAPPEROM 18, , GANG 7,00 5 7, STILLEROM 16, , LEKEROM/KJØKKEN 74, , STILLEROM 20, , LEKEROM 121, ,00 149A STILLEROM/GRUPPEROM 35, , LAGER 7,00 5 7, NATUR LAB. 46, , D VINDFANG 6,00 5 6, ETG. TRAPP 19, , KERAMIKK 44, ,00 152A LAGER 9,00 1 1, VERKSTED/MASK/LAGER 28, , LAKK 32, , FORMING HARD 74, , MUSIKK/DRAMA 100, , ØVINGSROM 7,00 5 7, ØVINGSROM 6,00 5 6, LAGER 16,00 1 3, GARDEROBE 65, , LAGER (V/169) 16,00 1 3, LAGER 27, , AMFI NEDE 5 0, VENTEROM 66, , RENGJØRINGSSENTRAL 14,00 1 2, HEIS 4,00 5 4, DATA 11,00 0 0, HOVEDTALE 11,00 0 0, LAGER 12,00 1 2, GARDEROBE 58, , GARDEROBE 57, ,00 0,00 SKOLELEGE 0, VENTEROM 10,00 2 4, TOALETT 2,00 2 0, HELSESØSTER 19,00 2 7, LEGE 21,00 2 8,40 0, DRIFTSPERSONELL 10,00 1 2,00 0,00 2. ETG. 0, ALLMENNING 233, , HC-TOALETT 6,00 5 6, TOALETT 2,00 5 2,00

100 204 TOALETT 2,00 5 2, TOALETT 2,00 5 2, TOALETT 2,00 5 2, SKT 0,00 0, RENHOLDSROM 3,00 1 0, GANG 14, , GARDEROBER 6,00 5 6, TOALETT 1,00 5 1, TOALETT 1,00 5 1, ARBEIDSPLASS LÆRER , TRAPPEROM 18, , GRUPPEROM 16, , PRAKSISROM 72, , STILLEROM 20, , BASE 115, , LAGER 6,00 1 1, SKT 0,00 0, STILLEROM 18, , TRAPPEROM 4,00 5 4, FORMIDLINGSROM 75, , HC-TOALETT 2,00 5 2,00 224A TOALETT 2,00 5 2,00 224B TOALETT 2,00 5 2, TOALETT 2,00 5 2,00 225A TOALETT 2,00 5 2,00 225B TOALETT 2,00 5 2, SKT 0,00 0, LAGER 3,00 1 0, RENHOLDSROM 3,00 1 0, GANG 14, , GARDEROBER 6,00 5 6, TOALETT 1,00 5 1, TOALETT 1,00 5 1, ARBEIDSPLASS LÆRER 36, , TRAPPEROM 18,00 1 3, GRUPPEROM 16, , PRAKSISROM 72, , STILLEROM 20, , BASE 115, , LAGER 6,00 1 1, SKT 0,00 0, STILLEROM 18, , TRAPPEROM 4,00 5 4, FORMIDLINGSROM 75, , HC-TOALETT 6,00 5 6, TOALETT 2,00 5 2, TOALETT 2,00 5 2, TOALETT 2,00 5 2, TOALETT 2,00 5 2, SKT 0,00 0, RENHOLDSROM 3,00 1 0, GANG 14, , STELLEPLASSER 6,00 5 6, TOALETT 1,00 5 1, TOALETT 1,00 5 1, FINGARDEROBE 36, , TRAPPEGANG 18, , PERSONALROM 16, , LEKEROM/KJØKKEN 72, ,00

101 259 STILLEROM 20, , LEKEROM 75, ,00 260A GRUPPEROM 39, , LAGER 6,00 5 6, SKT 0,00 5 0, STILLEROM 19, , TRAPPEROM 5,00 5 5, ALLROM/HVILROM 75, , FORMING/ MYK 102, , LAGER 8,00 1 1, LAGER 8,00 1 1, NATURFAG 44, , MEDIATEK 109, ,00 270A BIBLIOTEKAR 6,00 2 2, , HEIMKUNSKAP 77, ,00 273A KONTOR HEIMKUNNSKAP 4,00 2 1,60 273B VASKEROM HEIMKUNSK. 6,00 5 6, KANTINE 132, , FORKONTOR 29, , ARKIV 19,00 1 3, GANG 27, , KONTOR REKTOR 20,00 2 8, KONTOR P 9,00 2 3, KONTOR P 9,00 2 3, KONTOR I 9,00 2 3, KONTOR I 9,00 2 3, MØTEEROM 31, , PERSONALROM 78, ,80 285A TOALETT 1,00 5 1,00 285B TOALETT 1,00 5 1, KOPIROM 18,00 2 7,20 VOLLYBALLHALL 1.ETG. 101 VESTIBYLE 47, , VAKTROM 6,10 5 6, NÆRMILJØ 53, , LAGER 6,80 5 6,80 105B DUSJ 10, , GARDEROBE 21, , HC-TOALETT (2) 9,00 5 9, BARFOTGANG 5,40 5 5, LAGER 14, , GARDEROBE 20, ,70 110B DUSJ 10, , TOALETT 1,60 5 1, SKOGANG 12, , LÆRERGARDEROBE 6,20 5 6, , LÆRERGARDEROBE 62, , TOALETT 1,60 5 1, GARDEROBE 20, ,20 117B DUSJ 10, , HC-TOALETT 4,50 5 4, BARFOTGANG 5,30 5 5, GARDEROE 22, ,10 120B DUSJ 9,70 5 9, HC-TOALETT 4,30 5 4,30

102 122 TOALETT 2,20 5 2, TOALETT 2,20 5 2, TOALETT 8,10 5 8, RENHOLDSROM 7,60 5 7, LAGER 12, , , LAGER 10, ,00 SUM 5084, , BANE/HALL 392, ,60 Rengjøres med maskin 5477, ,80

103

104

105

106

107

108

109

110 8. Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten 2012

111 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Rådalslien skole 2012 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til inneklimaforhold ved bergenskolene. Derfor er det sendt ut en elektronisk spørreundersøkelse for å kartlegge eventuelle helseplager hos ansatte ved alle skoler i Bergen kommune. Undersøkelsen kartlegger også forekomst av inneklimarelaterte faktorer som kan ha sammenheng med inneklimaforholdene ved skolen. Metode Spørreskjemaet er utviklet av Bedriftshelsetjenesten i Bergen kommune basert på tidligere erfaringer med inneklimaforhold. Undersøkelsen bygger på tilsvarende undersøkelser som er utviklet ved «Yrkesmedicinska kliniken» ved Regionssykehuset i Örebro, det såkalte Ørebroskjemaet. Kartleggingen har som mål å se mulige sammenhenger mellom plager og inneklimaforholdene på skolen, og det er derfor presisert at kun evt. symptomer som den ansatte tror har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen, skal angis. Undersøkelsen retter seg i hovedsak mot luftveisplager og symptomer. I tillegg har de ansatte også blitt spurt om forekomst av mer generelle symptomer som svimmelhet, hodepine og unormal trøtthet. Sistnevnte symptomer kan man også finne som stressrelaterte plager, eller med andre årsaksforhold. Videre er det spurt om røykevaner og forekomst av astma og allergi. Dette fordi det er viktig å kjenne til når noen har plager fra luftveiene siden det kan gjøre en mer disponert for slike symptomer. Til sist er det spurt om forekomst av inneklimarelaterte faktorer på skolen. Dette er spørsmål omkring temperaturforhold, opplevelsen av kvaliteten på luften, statisk elektrisitet, støy, belysning og skitne / støvete lokaler. Funn Det er opplyst at det er 24 ansatte ved skolen. Av de ansatte ved skolen har 22 besvart spørreskjemaet. Det utgjør en svarprosent på 92 %. Yrkesfordeling Alle ansatte ved skolen har fått anledning til å besvare kartleggingen. Bedriftshelsetjenesten

112 Aldersfordeling Gjennomsnittsalder på de som har besvart undersøkelsen er 34 år med en aldersspredning på de ansatte fra 21 år til 57 år. Kjønn Det er 10 kvinner og 12 menn som har besvart undersøkelsen Helseplager / symptomer fra luftveiene De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke helseplager / symptomer vedkommende har som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen. Verdien 1 angir ingen symptomer og 6 angir svært sterke symptomer på de følgende helseplagene: 25 Fordeling av helseplager/symptomer ved Rådalslien skole Antall ansatte Rektor har ikke oppgitt om ansatte har sluttet på grunn av helseproblemer relatert til inneklimaproblematikk de siste 5 år. Bedriftshelsetjenesten

113 Ved å dele svaralternativene inn i to grupper, 1-3 med ingen eller mindre grad av symptomer, og 4-6 moderate til svært sterke symptomer er det følgende funn: 25 Fordeling av helseplager/symptomer ved Rådalslien skole Antall ansatte verdi 1-3 verdi 4-6 Forekomst av symptomer De ansatte ble spurt om når symptomene forekommer, på jobb, hjemme eller begge deler. Fordeling av når eventuelle helseplager/ symptomer opptrer ved Rådalslien skole Begge deler; 4 På jobb; 2 Ingen symptomer; 15 Røykevaner Det ble spurt om den ansatte røyker (ja/nei). Av de som har svart oppgir en at de røyker. Bedriftshelsetjenesten

114 Påvist astma og allergi Det ble spurt om de ansatte har påvist astma, allergi eller begge deler. Påvist begge deler; 1 Fordeling av påvist allergi/astma ved Rådalslien skole Påvist allergi; 6 Har ikke allergi/astma; 15 Forekomst av inneklimarelaterte faktorer på skolen De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke inneklimarelaterte faktorer vedkommende opplever som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen. Verdien 1 angir ingen forekomst og 6 angir svært stor forekomst på de følgende faktorene: 25 Fordeling av opplevelse av inneklimafaktorer ved Rådalslien skole Antall ansatte Bedriftshelsetjenesten