Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport MATHOPEN SKOLE KONGSMYRVEIEN 1

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport MATHOPEN SKOLE KONGSMYRVEIEN

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Energirapport med energimerking og -attest 5. Andre målinger og dokumentasjon - Radonrapport Landauer Nordic - Aktsomhetsrapport - Rasvurderingsrapport NGU Andre aktuelle vedlegg som er utlevert - Brannteknisk tilstandsanalyse Skansen Consult Kontrollrapport heis Årsplan HMS 2014/ Rutiner for inneklima og luftkvalitet 7. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten Merknader fra høringsrunde

3 1. Følgebrev fra rådgiver

4

5 2. Plantegninger

6 vaskerenne BTA=262m2 G G 1 2 A 3 B

7 A B G F F BYGG 2 HILLERENVEIEN BYGG 1 C D A B E C G E KONGSMYRVEIEN BYGG A F E D C C B B A BYGG B F E D BYGG 3 D Bygg-B BTA=332m2 Bygg-3 BTA=229m2 (eks.gymsal) A B

8 A B

9 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF

10 NOTAT OPPDRAG Mathopen skole DUMENTKODE J-RIBFY-NOT-002 EMNE Luftkvalitetsmåling TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEHANDLER Ragnhild Soldal Sjøholt KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. 1 Sammendrag Det er foretatt målinger i tre ulike rom på Mathopen skole og tabell 1 vises et kortfattet sammendrag for resultatene: Tabell 1 Sammendrag for målinger utført på Mathopen skole Byggnavn Etg. Romnr. Person- belastning Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min CO 2 gj. snitt i måleperioden Temp Relativ luftfukt (%RF) Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier Anbefalte tiltak Gammel del 1 etasje Kl m 2 818/ 120 m ppm 475 ppm 19,4 C 40,2 % Ingen Gammel del 1 etasje Kl m 2 848/ 120 m ppm 456 ppm 20,7 C 38,5 % Ingen Ny del 1 etasje Base m m / 374 ppm 564 ppm 21,5 C 37,7 % For høye CO 2- verdier. Øke tilluftsmengden Målingene viser at CO 2 -verdiene er over anbefalte nivå i base i ny del. Tiltak for å redusere CO 2- konsentrasjonen er å øke tilluftsmengden fra ventilasjonsanlegget. Innetemperaturen er gjennomsnittlig under 22 C. Relativ fuktighet ligger innen for normalen Luftkvalitetsmåling Ragnhild S. Sjøholt Olav Aga Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

11 Mathopen skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 2 Kort om målingen Benyttet utstyr er to stk. TSI Q Track 8550, kalibrert hh. oktober 2013 (gyldig til oktober 2014) og januar 2014 (gyldig til januar 2015) og 1 stk. Swema LogSo kalibrert (gyldig til ). Det er alltid noe usikkerhet knyttet til målerene og verdier som blir logget. Apparatene måler og logger luftkvaliteten over tid (CO 2, temperatur og relativ fuktighet). Utstyret ble plassert i samme høyde som elevene sitter, ca. 0,6-0,9 m over gulvet. Avstanden fra måleren til omkringliggende vegger var minst 0,6 m. Apparatene ble plassert i avstand fra tillufts- og avtrekksventiler, og i skygge for direkte sollys. Helst i midten av rommet. Resultatet av målingene er grafisk fremstilt. Kalibreringsbevis er lagt ved til slutt i dette notatet J-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 11

12 Mathopen skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3 Målinger og resultat 3.1 Måling Skjema fylt ut av RIBFy Bygg/Rom: Gammel del/klasserom 5 Måler: Q-trak Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 5 åpne Ventiler avtrekk: 5 åpne Antall åpningsvinduer: 4 Varmeanlegg: Elektriske panelover Er rommet knyttet til SD-anlegg: Ja Areal: ca. 50 m 2 Volum: ca. 150 m 3 Solskjerming: Gardiner Værforhold/ute-temp. under logging: Sol og 11 grader Skjema fylt ut av skolen Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble ikke luftet etter timene. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble luftet etter 1. time med fire vindu. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer J-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 11

13 Mathopen skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Kommentar: Det ble luftet etter 3. time og resten av dagen med tre vindu. Elevene har ikke oppholdt seg i klasserommet eller i korridor i friminuttene og døren ut til korridor er lukket i undervisningstiden. Dette gjelder for alle dagene Resultat Figur 1 Resultat for CO 2, temperatur og relativ fuktighet. CO 2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks mg/m3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 1 viser at CO 2 -nivået er under anbefalt nivå i måleperioden. Temperatur Operativ temperatur bør ligge mellom C, men det anbefales at temperaturen så langt som mulig holdes under 22 C, særlig i fyringssesongen. Overskridelser av den høyeste verdien kan godtas i varme sommerperioder, men bør ikke utgjøre mer enn to uker i et normalår. Målingen i figur 1 viser at verdiene er mellom ca. 18 C og 22 C i måleperioden. Det er ikke behov for tiltak. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er % sommerstid og % vinterstid. Målingen i figur 1 viser at verdiene er innenfor anbefalt nivå J-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 11

14 Mathopen skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3.2 Måling Skjema fylt ut av RIBFy Bygg/Rom: Gammel del/klasserom 8 Måler: Logso Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 4 åpne Ventiler avtrekk: 4 åpne Antall åpningsvinduer: 12 Varmeanlegg: Elektriske panelover Er rommet knyttet til SD-anlegg: Ja Areal: ca. 50 m 2 Volum: ca. 150 m 3 Solskjerming: Gardiner Værforhold/ute-temp. under logging: Sol og 11 grader Skjema fylt ut av skolen Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble ikke luftet etter timene. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble luftet etter 3. time. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble ikke luftet etter timene. Elevene har ikke oppholdt seg i klasserommet eller i korridor i friminuttene og døren ut til korridor er lukket i undervisningstiden. Dette gjelder for alle dagene J-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 11

15 Mathopen skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat CO2 Figur 2 Resultat CO 2 Kommentar: Anbefalt nivå for CO 2 er maks mg/m3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 2 viser at nivået i under anbefalt nivå J-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 11

16 Mathopen skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat RF Figur 3 Resultat for relativ fuktighet Kommentar: Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er % sommerstid og % vinterstid. Målingen i figur 3 viser at verdiene er innenfor anbefalt nivå J-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 7 av 11

17 Mathopen skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat Temperatur Figur 4 Resultat for temperatur Kommentar: Operativ temperatur bør ligge mellom C, men det anbefales at temperaturen så langt som mulig holdes under 22 C, særlig i fyringssesongen. Overskridelser av den høyeste verdien kan godtas i varme sommerperioder, men bør ikke utgjøre mer enn to uker i et normalår. Målingen i figur 4 viser at verdiene er mellom ca. 18 C og ca. 24 C. Det er ikke behov for tiltak i dette rommet J-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 8 av 11

18 Mathopen skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3.3 Måling Skjema fylt ut av RIBFy Bygg/Rom: Ny del/base rød sone Måler: Q-trak Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: ca. 12 åpne Ventiler avtrekk: ca. 12 åpne Antall åpningsvinduer: en dør Varmeanlegg: Elektriske panelover Er rommet knyttet til SD-anlegg: Ja Areal: ca. 200m 2 Volum: ca. 600 m 3 Solskjerming: Gardiner Skjema fylt ut av skolen Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall lærer Kommentar: Det ble ikke luftet etter timene. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall lærer Kommentar: Det ble ikke luftet etter timene. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall lærer Kommentar: Det ble ikke luftet etter timene. Elevene har ikke oppholdt seg i klasserommet eller i korridor i friminuttene og døren ut til korridor er lukket i undervisningstiden. Dette gjelder for alle dagene J-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 9 av 11

19 Mathopen skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat Figur 5 Resultat for CO 2, temperatur og relativ fuktighet. Kommentar: CO2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks mg/m3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 5 viser at nivået er over anbefalt nivå. Det kan se ut som maksimumsverdiene er registrert utenfor undervisningstiden. Uansett er et av tiltakene for å senke CO 2 -nivået, å øke tilluftsmengden. Temperatur Operativ temperatur bør ligge mellom C, men det anbefales at temperaturen så langt som mulig holdes under 22 C, særlig i fyringssesongen. Overskridelser av den høyeste verdien kan godtas i varme sommerperioder, men bør ikke utgjøre mer enn to uker i et normalår. Målingen i figur 5 viser at verdiene er mellom 20 C og 26 C i måleperioden. Gjennomsnittlig er temperaturen ca. 22 C. Det er ikke behov for tiltak. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er % sommerstid og % vinterstid. Målingen i figur 5 viser at verdiene er innenfor anbefalt nivå J-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 10 av 11

20 Mathopen skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 4 Kalibreringsbevis J-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 11 av 11

21

22

23

24

25

26

27

28 4. Energirapport med energimerking og energiattest

29 NOTAT OPPDRAG J Mathopen Skole DUMENTKODE J-RIBfy-NOT-001 EMNE Energimerking TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEH Olga Zakharova KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet energimerket til Mathopen Skole i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 296 h/m 2 år, og bygget får energikarakter G. Oppvarmingsbehovet dekkes av elektrisitet, noe som gir rød oppvarmingskarakter. Det er foreslått fem tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Fire av de fem tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig lønnsomme. Da forutsatt forhåndsdefinerte verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid også utenfor omfanget av dette notatet. Tiltakene utskifting av ventilasjonsanlegg i bygg 1, utskifting av ventilasjonsaggregat i bygg 3, utskifting av vifter i ventilasjonsaggregater i bygg A og B, etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft i bygg 1 og installasjon av luft/vann varmepumpe vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 172 h/m 2 år. Dette gir energimerket gul D Utsendt Olga Zakharova Olav Aga Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

30 J Mathopen Skole multiconsult.no Energimerking INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om bygget Energimerkeordningen Energimerking av Mathopen Skole Faktorer som påvirker energimerket... 5 Energiforsyning... 5 Varmetap... 5 Varmekapasitet... 7 Solskjerming... 7 Kjøling Ventilasjon Sammenligning med målt energi Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 1 Utskifting av ventilasjonsanlegg i bygg Tiltak 2 Utskifting av ventilasjonsaggregat i bygg Tiltak 3 Utskifting av vifter i to ventilasjonsaggregater i bygg A og B Tiltak 4 Etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft i bygg Tiltak 5 Installasjon av luft/vann varmepumpe Samlet gjennomføring av de fem tiltakene Øvrige tiltak Forenklet lønnsomhetsanalyse Konklusjon J-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 14

31 J Mathopen Skole multiconsult.no Energimerking 1 Om bygget Mathopen Skole ble oppført i 3 byggetrinn i henholdsvis 1957, 1963 og 2004, og ble bygget sammen til en sammenhengende bygningsmasse i siste byggetrinn. Bygget faller inn under bygningskategorien Skolebygning, og får ett energimerke. Samlet oppvarmet BRA er fra plantegninger beregnet til m 2 og det er til sammen elleve ventilasjonsanlegg som betjener bygget. Arealer hvor ventilasjonsaggregater er plassert er ikke bevisst tilført verken varme eller kjøling. Disse arealene holdes derfor utenfor i beregning av totalt oppvarmet BRA. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori. Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier. Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter J-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 14

32 J Mathopen Skole multiconsult.no Energimerking 3 Energimerking av Mathopen Skole For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN I dette programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger, arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende U-verdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For Mathopen Skole har det foreligget målsatte plantegninger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring. U-verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert basert på diverse byggforskblad, byggeår, byggeskikk og befaring, inkl. enkelte oppmålinger. Figur 1 - Energimerket for Mathopen Skole Figur 1 er hentet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at eiendommen får energimerket rød G. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 296 h/m 2 år, og bygget får energikarakteren G. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For skolebygg er grensen 280 h/m 2 år for å oppnå energikarakteren F. Mathopen skole benytter seg av elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Som vist i figur 1 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 100 %, noe som gir rød oppvarmingskarakter J-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 14

33 J Mathopen Skole multiconsult.no Energimerking 3.1 Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS For oppvarming med elektrisitet og panelovner og stråleovner som varmeavgivere foreskriver tillegget en systemvirkningsgrad på 0,98. Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet. Tabell 2 - Inndata energiforsyning SIMIEN Varmetap Tabell 3 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Mathopen Skole, sammenlignet med dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov. Tabell 3 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen Bygningsdel, Mathopen Skole U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 0,70 0,18 Tak 0,24 0,13 Gulv mot grunn og mot uoppvarmet sone 0,45 0,15 Vinduer og ytterdører 1,52 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) 0,12 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 3,00 1, J-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 14

34 J Mathopen Skole multiconsult.no Energimerking U-verdier U-verdi for vinduer og dører med glassfelt er beregnet med programmet Pilkington Spectrum. U-verdier for de resterende bygningsdelene er beregnet etter NBI-blad , og eller hentet fra ulike NBI-blad og byggeforskrifter om krav til byggverk og produkter til byggverk. Bygget har vinduer fra 2004 og For vinduer med 2-lags ruter med ett energispareglass, argonfylling, samt 15 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 1,1 W/m 2 K i rutens senterpunkt. Vinduer med soldempendebelegg har samme U-verdi som vinduer med energisparebelegg. U-verdi for aluminiumskarm og -ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 2,0 W/m 2 K og 0,11 W/m 2 K. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,39 til 1,79 W/m 2 K. For vinduer med 1 koblet glass og 2-lags ruter med ett energispareglass, argonfylling, samt 15 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 0,9 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for aluminiums- karm og ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 2,0 W/m 2 K og 0,11 W/m 2 K. Total U- verdi for vinduene med 1 koblet glass og 2-lags ruter varierer fra 1,39 til 1,97 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. De fleste ytterdører har høy glassandel og er følgelig modellert som vinduer. For ytterdører med høy glassandel varierer U-verdi mellom 1,45 og 1,56 W/m 2 K. For ytterdører i tre antas en U-verdi lik 2,40 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 1,52 W/m 2 K. På grunn av manglende dokumentasjon har oppbygningen av yttervegger blitt kartlagt basert på observasjoner og målinger utført ved befaring. Skolebygget (bygg 1 fra 1957) og gymnastikkbygget (bygg 3 fra 1963) har pussede betongvegger, med brysningsfelt i pusset mur. Yttervegger i betong og kjellervegger mot terreng er antatt bygget opp av 15 mm innvendig puss, 100 mm porebetong, 200 mm armert betong og 15 mm utvendig puss. U-verdi for betongytterveggene og kjellervegger mot terreng er hentet fra NBI-blad tabell 312 og er lik 1,0 W/m 2 K. Dette gir en ekvivalent U-verdi for kjellervegger mot terreng lik 0,72 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Klasseromsfløyens (bygg 2 fra 1963) langfasader mot øst og vest har eksponerte søyler 250 mm brede og isolert med 100 mm porebetong som danner et rastegrid med krysspostvinduer og brystningsfelt. Antatt oppbygning av brystningsfelt er utvendig luftet kledning, gipsplate, 150 mm isolert bindingsverk, dampsperre (0,2mm PE-folie) og innvendig gipsplate. Endeveggen mot sør består av pusset betong med tre vertikale partier med bindingsverk og vinduer. U-verdi for bindingsverk er beregnet etter NBI-blad til 0,27 W/m 2 K. U-verdi for yttervegger i betong og betongsøyler er hentet fra NBI-blad tabell 312 og er lik 1,0 W/m 2 K. U-verdiene for ytterveggene i bygg 2 er arealvektet og varierer fra 0,34 til 0,82 W/m 2 K. Ny fløy A (2004) er oppført i bindingsverk. Antatt oppbygging er innvendig gipsplate, dampsperre (0,2mm PE-folie), 150 mm isolert bindingsverk, gipsplate og utvendig luftet trekledning. U-verdi for ytterveggene i tilbygg er 0,27 W/m 2 K og verdien er beregnet etter NBI-blad Yttervegger i bygg B er antatt bygget opp av isolasjonsblokker av lettklinker med dimensjon 250 mm som er pusset på begge sider. U-verdi er oppgitt av produsent og er lik 0,29 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 0,70 W/m 2 K. Bygg 1, 2 og 3 har tak med kaldt loft. Oppbygning av etasjeskillere mot kaldt loft er basert på observasjoner på befaring. Etasjeskillere mot kaldt loft i bygg 1, 2 og 3 er bygget opp av 200 mm betongdekke og 80 mm mineralullsisolasjon. U-verdi er beregnet til 0,41 W/m 2 K iht. NBI-blad Bygg A og B har isolerte skråtak. Oppbygning er ukjent, dokumentasjon og tegninger mangler. U-verdi er hentet fra byggeforskriften om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) U-verdien er lik 0,15 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttertak er 0,24 W/m 2 K J-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 14

35 J Mathopen Skole multiconsult.no Energimerking Bygget er antatt fundamentert på sprengstein over fjell, avrettet med pukk og grus. Det forutsettes at gulvets U-verdi oppfyller krav i gjeldende byggeforskrifter ved oppføring. Antatt oppbygning av gulv på grunn i bygg 1-3 er 150 mm armert betong med avretting og banebelegg på oversiden. U-verdi er hentet fra byggeforskriften 1949 og er lik 1,69 W/m 2 K. For kjellergulv i bygg 1 og bygg 2 gir dette ekvivalent U-verdi lik henholdsvis 0,36 W/m 2 K og 0,24 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Tilsvarende gir dette ekvivalent U-verdi lik 0,38 W/m 2 K, 0,57 W/m 2 K og 0,34 W/m 2 K for gulv på grunn i henholdsvis bygg 1, 2 og 3. Det antas at gulvets U-verdi for bygg A og B oppfyller krav i byggeforskrift fra 1997, dvs. 0,15 W/m 2 K. Dette gir ekvivalent U-verdi for gulv på grunn i bygg A og B lik henholdsvis 0,13 W/m 2 K og 0,10 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Antatt oppbygning av gulv mot uoppvarmet sone i bygg 2 er 150 mm armert betong med avretting og banebelegg på oversiden med U-verdi lik 1,59 W/m 2 K, inkludert varmemotstand for uoppvarmet sone. U-verdi for gulv mot uoppvarmet sone i bygg A er lik 0,14 W/m 2 K, inkludert varmemotstand for uoppvarmet sone. Gjennomsnittlig U-verdi for gulv mot grunn og mot uoppvarmet sone er 0,45 W/m 2 K. Kuldebroer og tetthet Bygningens tetthet kommer bl.a. an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum. Basert på observasjoner på befaring er det grunnlag for å anta at det kan være mindre utettheter i konstruksjonen, og da spesielt i tilknytning til vinduer og dører. Basert på anbefalte verdier i NS 3031 er byggets tetthet satt til 3,00 h -1. For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS- EN ISO eller beregnes etter NS-EN Basert på tilgjengelig informasjon og befaring av Mathopen skole eksisterer det ikke kuldebrobryter i fasadene. Bygget har bæresystem av betong, med fasader av betong og isolert bindingsverk. Normalisert kuldebroverdi på 0,12 W/m 2 K er derfor valgt, iht. NS Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007. Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for Mathopen skole er 14,4 % og dermed under energitiltakskravet i TEK 10. Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Etasjeskillere i bygget består av betong. Innvendige vertikale overflater er i hovedsak av gips og noen er i betong og i tegl. Himling består av ulike typer lette plater. Overflater på gulv er banebelegg. Normalisert varmekapasitet for bygget er 160 Wh/m 2 K. Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. Mathopen skole har solskjerming i form av gardiner, samt stedvis innvendige persienner. Solfaktor for rutene er beregnet i programmet Pilkington Spectrum. Verdien for denne variabelen er 0,63 for ruter med energisparebelegg og 0,40 for ruter med soldempende belegg. Total solfaktor for vindu med energisparebelegg og solskjerming er beregnet til 0,33 for innvendige persienner og 0,42 for lyse gardiner. Total solfaktor for vindu med soldempende belegg og solskjerming er beregnet til 0,21 for innvendige persienner og 0,27 for lyse gardiner. Gjennomsnittlig total solfaktor for vindu og solskjerming for hele Mathopen skole er 0, J-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 7 av 14

36 J Mathopen Skole multiconsult.no Energimerking Kjøling. Det er verken lokal kjøling eller ventilasjonskjøling på Mathopen Skole. I henhold til 10 i veiledningen til energimerkeforskriften er det derfor benyttet fiktiv ventilasjonskjøling og lokal kjøling i alle soner for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Ventilasjon Mathopen skole har totalt elleve ventilasjonsanlegg som betjener bygningsmassen. Anleggene er energivurdert av GK i 2014, og i tabell 4 nedenfor er de mest relevante verdiene oppsummert. Tabell 4 Ventilasjonsanlegg System Luftmengde Varmegjenvinning Vifteeffekt Tilluft Avtrekk Type Virkningsgrad SFP [m³/h] [m³/h] [%] [/(m 3 /s)] Bygg 1 Kontorer Kryss/plate 37,8 1, Bygg 1 Avtrekk kontorer Bygg 1, Aggregat Kryss/plate 55,1 4,4 står i kjeller Bygg 1, Datasal Kryss/plate - 1, Bygg 1, Kryss/plate - 0,4 Utviklingssamtaler Bygg 1, Sløydsal Kryss/plate - 1, Bygg 1, Kryss/plate - 1,5 Laboratorium Bygg Roterende 82,6 1, Bygg Kryss/plate 38,9 1, Bygg A Roterende 44,0 3, Bygg B Roterende 81,1 1,0 Anlegg som betjener kontorer i bygg 1 og alle fire romaggregater har kontinuerlig driftstid. Anleggene i bygg 3 og B, avtrekkssystem i bygg 1 og ventilasjonsanlegg som står i kjeller i bygg 1 er i drift i 8-10 timer per døgn fra mandag til fredag. Driftstid for anlegg i bygg 2 er 14 timer per døgn fra mandag til fredag. Anlegget i bygg A er i drift i 9,5 timer mandag-fredag, i 2 timer på lørdag og i 1 time på søndag. Ved beregning av energimerke er det benyttet standardiserte verdier iht. NS 3031 hva driftstider angår. Ved beregning av energimerke skal det benyttes årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for aggregatets varmegjenvinner. Primært ønsker man å benytte verdier fra SD-anlegget, som da vil kunne gi et eksakt estimat på virkningsgraden. Der hvor slik data ikke foreligger ønsker man da sekundært å benytte verdier fra FDV-dokumentasjon, eventuelt justert noe for alder. Hvis slike data heller ikke foreligger vil man tertiært vurdere hvorvidt man skal benytte erfaringstall for den gitte type gjenvinner eller hvorvidt man skal benytte målte momentanverdier som et estimat på den årsgjennomsnittlige temperaturvirkningsgraden. Ved beregning av energimerket er det i driftstid benyttet luftmengder på 16 m 3 /hm 2 iht. tabell B.1 i NS 3031, da eksisterende luftmengder er mindre enn veiledende verdier i denne tabellen. Utenfor driftstid og i helger/ferie er det benyttet minimumsverdier iht. tabell A.6 i NS 3031 på 2,0 m 3 /hm J-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 8 av 14

37 J Mathopen Skole multiconsult.no Energimerking 4 Sammenligning med målt energi Tabell 5 nedenfor viser beregnet levert energi til bygningen med normalisert klima og standardverdier (iht. NS 3031) for driftstider, ventilasjon og forbruksposter/internlaster som er brukeravhengige. Tabell 5 - Totalt levert energi Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking, og i energiattesten fremstilles energibruken per energibærer. Basert på Bergen kommunes opplysninger fra 2011 til 2013 har Mathopen Skole hatt en gjennomsnittlig energibruk på ca h/år (elektrisitet). Med et samlet oppvarmet BRA for bygget på m 2, tilsvarer dette 181 h/m 2 år. Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima (296 h/m 2 år) og målte verdier (181 h/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes klimaforskjeller mellom Oslo og Bergen, samt at reelle luftmengder på Mathopen Skole er betydelig lavere enn de anbefalte luftmengdene som er hentet fra NS 3031 tab. B.1, og som er benyttet i denne energianalysen. Andre årsaker til avviket er bruk av standardverdier iht. NS 3031 for driftstider og forbruksposter som er brukeravhengige/internlaster, samt usikkerhet knyttet til arealer og U-verdier J-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 9 av 14

38 J Mathopen Skole multiconsult.no Energimerking 5 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Multiconsult foretok befaring for energimerking 4. september Under befaring ble det avdekket fem mulige tiltak for å forbedre byggets energiytelse. Det er i beregningene tatt utgangspunkt i beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Energipris lik 0,80 kr/h eks. mva. for elektrisitet er benyttet i beregningene. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 6 nedenfor. Tabell 6 - Tekniske levetider Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år 5.1 Tiltak 1 Utskifting av ventilasjonsanlegg i bygg 1 Sju ventilasjonsaggregater betjener bygg 1. Aggregat som betjener kontorer i bygg 1, er fra 1989 og forventet levetid er dermed oversteget. Dette er utstyrt med kryss/plateveksler med lav gjenvinningsgrad. Det er koblet en avtrekksvifte til samme bygningsdel. Aggregat i kjeller er gammelt og har ødelagte komponenter. Dette aggregatet i kjelleren er utstyrt med kryss/plateveksler med lav gjenvinningsgrad, reimdrevne vifter som gir høy SFP-faktor og elektriske varmebatteri. Romaggregatene i datasal og i rom for utviklingssamtaler er i kontinuerlig drift. I noen rom er det kun naturlig ventilasjon. Tillufts- og avtrekksmengder for hele bygg 1 er betydelig lavere enn anbefalte luftmengder i NS Da anlegget er gammelt anbefales det å skifte ut hele anlegget i stedet for enkelte komponenter. For å gjenvinne mest mulig varme bør ventilasjonsaggregatet og avtrekksviften som betjener kontorer, skiftes sammen ut til et nytt anlegg. Romaggregatene i sløydsal og laboratorium med kryss/plate vekslere bør bevares pga. romforbruk. Tiltaket innebærer at fem av sju eksisterende ventilasjonsanlegg erstattes med et nytt ventilasjonsanlegg som forsyner hele bygg 1, unntatt sløydsal og laboratorium i underetasje. Anlegget skal reguleres av temperatursensorer på kontorer, samt reguleres av CO 2 og temperatur på klasserom. Aggregatet utstyres med direktedrevne kammervifter og roterende varmegjenvinner. Antatt ny SFP-faktor er 1,5 /(m 3 /s). Antatt ny virkningsgrad for varmegjenvinner er 85 %. EOS anbefales opprettet og integrert i eksisterende SD-anlegg. Driftstid for nytt anlegg forutsettes å tilsvare standard verdier for drift i beregningen. Det nye anlegget kan eksempelvis plasseres på loftet. Varmebatterier til ventilasjonsanleggene bør være vannbårne i forbindelse med tiltak 2. Anslått investeringskostnad, inkludert ombygning av kanalnett for tiltaket er kr eks. mva. Det forutsettes at eksisterende kanalnett kan benyttes. Det nye anlegget kan eksempelvis plasseres på loftet. Dette tiltaket, som inkluderer økte luftmengder og kjølebatterier, bør primært sees på som et inneklimatiltak og ikke som et ENØK-tiltak. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 31,8 h/m 2 år, dvs. ca h/år, noe som gir energimerke rød F J-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 10 av 14

39 J Mathopen Skole multiconsult.no Energimerking 5.2 Tiltak 2 Utskifting av ventilasjonsaggregat i bygg 3 Ventilasjonsaggregat i bygg 3 har kryss/plate-gjenvinner med målt virkningsgrad lik 38,9 % og gamle reimdrevne vifter med elektrisk varmebatteri. Tiltaket innebærer å installere nytt anlegg med roterende varmegjenvinner med virkningsgrad på 85 % og med direkte drevne vifter med SFP-faktor på 1,5 /(m 3 /s). Anslått investeringskostnad for å bytte ett aggregat er kr eks. mva. Det forutsettes da at det er praktisk gjennomførbart å transportere roterende varmegjenvinnere inn i eksisterende ventilasjonsrom. Dette har ikke blitt vurdert her, men må vurderes i forbindelse med en detaljprosjektering av tiltaket. Det forutsettes at eksisterende kanalnett kan benyttes. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 15,9 h/m 2 år, dvs. ca h/år, noe som gir energimerke rød F. 5.3 Tiltak 3 Utskifting av vifter i to ventilasjonsaggregater i bygg A og B To ventilasjonsaggregater i A og B har reimdrevne vifter med elektrisk varmebatteri. Volumvektet SFP-faktor for aggregatet i bygg A er 3,2 /(m 3 /s). Tiltaket innebærer å erstatte de reimdrevne viftene med direktedrevne kammervifter med EC-motor. Forventet ny SFP-faktor er 1,5 /(m 3 /s). Anslått investeringskostnad for ett aggregat er kr eks. mva. Det forutsettes da at det er praktisk gjennomførbart å installere direktedrevne vifter inn i eksisterende ventilasjonsanlegg. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 1,8 h/m 2 år, dvs. ca h/år, noe som ikke endrer energimerket. 5.4 Tiltak 4 Etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft i bygg 1 Etasjeskiller mot kaldt loft i bygg 1 er i dag isolert med 80 mm mineralull og har U-verdi lik 0,41 W/m 2 K. Tiltaket innebærer å fjerne gammel isolasjon fra etasjeskiller mot kaldt loft over gammel kubisk del av bygg 1. Ny isolasjon i form av 300 mm mineralullsplater legges på eksisterende betongdekke. U-verdi etter tiltak vil være lik 0,12 W/m 2 K. Anslått investeringskostnad for etterisolering er kr eks. mva. Det forutsettes da at det er praktisk gjennomførbart å etterisolere etasjeskiller slik at det er tilstrekkelig med naturlig lufting ved overgang yttervegg og tak. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 2,7 h/m 2 år, dvs. ca h/år, noe som ikke endrer energimerket. 5.5 Tiltak 5 Installasjon av luft/vann varmepumpe Bygget benytter seg av elektrisitet med systemvirkningsgrad 0,98 for å dekke behovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming og tappevannsoppvarming. Foreslått tiltak er å omlegge til vannbåren varme, med lavtemperatur radiatorer som varmeavgivere. For å varme opp vannet kan man benytte ulike energivarer, eksempelvis luft/vann varmepumpe. Denne vil da benyttes for grunnlasten, mens en elektrokjel benyttes for spisslasten. Det må etableres en varmesentral, hvor elektrokjelen og innedelen til varmepumpen plasseres. Denne varmesentralen kan eksempelvis plasseres i underetasjen/kjelleren i fløy A. Eksisterende varmebatterier til ventilasjonsanleggene erstattes med vannbårne varmebatterier. Tiltaket vil gjelde hele bygningsmassen, dvs. bygg A, 1, 2, B og 3. Besparelsen vil følgelig også være for den samlede bygningsmassen. Varmepumpen kan også utformes slik at den kan benyttes til en meget effektiv frikjøling om sommeren. Dette er imidlertid ikke kostnadsberegnet her. Tiltaket er kun et estimat basert på tilgjengelig informasjon. For å sikre en mest mulig effektiv varmepumpe må systemet detaljprosjekteres. Det forutsettes her at varmepumpen dekker 70 % av energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming og tappevannsoppvarming. En varmefaktor J-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 11 av 14

40 J Mathopen Skole multiconsult.no Energimerking for varmepumpen på 2,08 er benyttet iht. til veiledende verdier fra tab. B.9 i NS Det reelle tallet for en luft/vann-varmepumpe er trolig høyere. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Installasjon av varmepumpen vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse på 88,1 h/m 2 år, dvs. ca h/år, noe som gir energimerke gul E. 5.6 Samlet gjennomføring av de fem tiltakene Gjennomføres disse fem tiltakene samlet vil dette kunne gi en årlig besparelse på 124 h/m 2 år, dvs. ca h/år, noe som gir energimerke gul D. Samlet investeringskostnad for å gjennomføre disse fem tiltakene er kr eks. mva. 5.7 Øvrige tiltak Termografering og tetthetsprøving Bygningskroppen kan undersøkes ved å gjennomføre termografering og eventuelt tetthetsprøving. Det kan da tas stikkprøver av utvalgte rom. Dette vil kunne avdekke og dokumentere luftlekkasjer, isolasjonsavvik, kuldebroer og i noen tilfeller fuktskader. Termografering vil kunne identifisere områder med avvik, slik at tiltak kan gjennomføres før det får utviklet seg problemer, eksempelvis knyttet til fukt. Ved termografering kan også luftlekkasjer fra ventilasjon, varmetap fra tekniske installasjoner, etc. avdekkes. Alle slike mangler medfører unødvendig varmetap og kan medføre dårlig inneklima for brukerne. Behovsstyring av lys Eksisterende lyskilder styres med manuell bryter. Ved å installere bevegelsessensorer på kontorer og fellesarealer, vil man redusere strømforbruket til belysning. Som en del av tiltaket kan det vurderes å installere nye, mer effektive lavenergiarmaturer J-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 12 av 14

41 J Mathopen Skole multiconsult.no Energimerking 6 Forenklet lønnsomhetsanalyse Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av bygg og tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige rehabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov. En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til dette notatet. Dette er verdt å ha et bevisst forhold til når man vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i dette notatet eller rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget. Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i tabell 7. Tiltak som i tabellen har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme. Det er i beregningene benyttet energipris (eks. mva.) på 0,80 kr/h eks. mva. for elektrisitet og varmepumpe og en kalkulasjonsrente på 3.5 %. Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Tiltak 1-5 er vurdert uavhengig av hverandre. Dersom tiltakene 1-5 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de to tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-5 simulert i programmet SIMIEN. Samlet investeringskostnad for de to tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tabell 7 - Netto nåverdi Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [h/år] Investerin gskostnad [kr] Årlig besparel se [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalings -tid [år] Energisparepris [kr/h] 0 Dagens tilstand 1 Utskifting av ventilasjonsanlegg i bygg ,5 0,49 2 Utskifting av ventilasjonsaggregat i bygg ,9 0,58 3 Utskifting av vifter i to ventilasjonsaggregater i bygg A og B ,3 0,92 4 Etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft i bygg ,7 0,56 5 Installasjon av luft/vann varmepumpe ,9 0, Alle ,6 0,64 Tiltak 1, 2, 4 og 5 er vurdert som lønnsomme, da netto nåverdi er positiv. Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre lønnsomheten til tiltakene. Dette retter seg da generelt til forhold som investeringskostnader og energipriser, og spesielt til kalkulasjonsrenten, samt det faktum at det er benyttet beregnet levert energi med normalisert klima som utgangspunkt og ikke reelle verdier med lokalt klima. Generelt forteller energispareprisen hvor mye det koster å spare 1 h. Hvis eksisterende energipris er høyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt. Energispareprisene som er beregnet i tabell 7 gjelder for elektrisitet, da dette er den eneste energivaren som benyttes på Mathopen skole J-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 13 av 14

42 J Mathopen Skole multiconsult.no Energimerking 7 Konklusjon Mathopen Skole har et beregnet levert energibehov etter normalisert klima på 296 h/m 2 år og benytter elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Dette medfører at bygget får energimerket rød G. Til sammenligning vil bygg som prosjekteres etter dagens energikrav (TEK 10), og som har energiforsyning med moderate systemvirkningsgrader, få energikarakter C. Det har på befaring blitt avdekket fem tiltak som kan bedre byggets energiytelse, hvor tre av dem kan påvirke og/eller bedre energimerket. Samlet investeringskostnad for tiltakene er 4,065 MN. Gjennomføres disse fem tiltakene vil dette kunne medføre årlige energibesparelser på 0,45 GWh, noe som tilsvarer 0,36 MN/år. Av de fem tiltakene som er avdekket er fire vurdert som lønnsomme. Da basert på de forhåndsdefinerte forutsetningene mht. kalkulasjonsrente, energipris og levetid, samt utgangspunktet for energibesparelsene, som da er beregnet levert energi med normalisert klima. Gjennomføres bare tiltak 1 Utskifting av ventilasjonsanlegg i bygg 1, vil dette endre energimerket fra rød G til rød F. Gjennomføres bare tiltak 2 Utskifting av ventilasjonsaggregat i bygg 3, vil dette endre energimerket fra rød G til rød F. Gjennomføres bare tiltak 5 Installasjon av varmepumpe, vil dette endre energimerket fra rød G til gul E. Gjennomføres alle tiltakene vil beregnet levert energi etter normalisert klima reduseres til 172 h/m 2 år, noe som gir energimerket gul D J-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 14 av 14

43 Adresse Kongsmyrveien 1 Postnr 5174 Sted MATHOPEN Leilighetsnr. Gnr. 127 Bnr. 109 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Multiconsult AS v/ Olga Zakharova Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: h pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: h elektrisitet 0 h fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 h annen energivare

44 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Eksperten har ikke angitt tips til brukervaner Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

45 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SKOLEBYGG Bygningstype: UNDERVISNINGSLALER Byggeår: 2004 BRA: 3627,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

46 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

47 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Kongsmyrveien 1 Gnr: 127 Postnr/Sted: 5174 MATHOPEN Bnr: 109 Dato: :03:00 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Olga Zakharova Bygningsmessige tiltak Tiltak 1: Isolering av yttertak/mot kaldt loft Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 2: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Tiltak på varmeanlegg Tiltak 3: Varmepumpe Generell informasjon For mer informasjon om de ulike tiltakene se Multiconsult notat J-RIBfy-NOT-001, datert

48 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Kongsmyrveien 1 Gnr: 127 Postnr/Sted: 5174 MATHOPEN Bnr: 109 Dato: :03:00 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Olga Zakharova Enhet Inngangsverdi Bygningskategori SKOLEBYGG Bygningskategori-Id (NVE-Id) 5 Bygningstype UNDERVISNINGSLALER Byggeår 2004 Areal yttervegger 2882 m² Areal tak 2082 m² Areal gulv 2769 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 522 m² Oppvarmet BRA 3627 m² Totalt BRA 3627 m² Oppvarmet luftvolum m³ U-verdi for yttervegger 0,70 W/(m² K) U-verdi for tak 0,24 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,45 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,52 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 14,4 % Normalisert kuldebroverdi 0,12 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 160,0 Wh/(m² K) Lekkasjetall 3,00 1/h Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 51 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 51 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 1,79 /(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,18 /(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 12,6 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 98 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 160 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 240 % Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 69 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,60 /(l/s)

49 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 10 h 10 h 24 h 10 h 10 h 10 h 10 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 4,50 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 12,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,42 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,20 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,66 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 1,00 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,98 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av et oljebasert varmesystem 0,00

50 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,022 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Multiconsult AS

51 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Navn person Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt Olga Zakharova h/år 296,0 h/(m² år) h/år 261,8 h/(m² år) h/år h/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 h/år 0 kg/år 0 h/år h/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt h/år 0 h/år 0 h/år 0 h/år 0 h/år 0 h/år h/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %

52 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

53 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Remi Jakobsen Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Anleggsadresse Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson GK Norge AS Wallemslien 18 Pb Ytre Laksevåg Bergen Kongsmyrveien MATHOPEN 127/109 Bergen kommune Kåre Hilleren Telefon E-post Org.nummer / maria.korsgren@gk.no / remi.jakobsen@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: kare.hilleren@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Skolebygg Antall pers.: 0 Byggeår: Bygg 1 Kontorer Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 24 Døgn/uke 5 Volum (m3): 6240 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift #VALUE! Spes. vifteenergi #VALUE! Energibruk vent. totalt #VALUE! Spes. vent. energi totalt #VALUE! SFP-faktor i driftstiden 1,8 SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 37,8 varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Sjekkliste 1 gjennomgått Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Sommernattkjøling Andre forbedringspunkter for anlegget Sjekkliste 2 gjennomgått m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år /m 3 /s /m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått % h -1 BØR VURDERES Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES BØR VURDERES Kommentarer Dette anlegget er veldig gammelt og bør skiftes ut til et nytt aggregat med roterende gjenvinnere. Det er koblet en avtrekksvifte til samme bygningsdel. For å gjenvinne mest mulig varme bør disse to sammen skiftes ut til et nytt anlegg. For å sikre en mer energieffektiv drift anbefales det å installere energioppfølgingssystem og energimålere på vifter og varmebatteri. Driftstider: man-søn Dette er ikke koblet til SD-anlegg Energivurdering utført av Maria Korsgren og Remi Jakobsen. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

54 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 230 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h Luftmengde avtrekk utenfor drift Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft Totaltrykkheving vifte avtrekk Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall motor Turtall vifte Turtall vifte m³/h Pa Pa O/min O/min Direktedrevne vifter Turtall Turtall 1150 til.vifte avtr.vifte 1150 O/min Avlest Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 1,1 1,0 1,1 cosφ 0,42 Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 1,0 1,0 1,1 cosφ 0,41 Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid cosφ Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. cosφ Filter tilluft type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Skive motor Skive motor 0 Starttrykk nytt filter Pa Statisk trykk Statisk trykk Kan reguleres manuellt på anlegget. (potmeter) Fikk ikke målt fikk ikke målt Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet 0,93 Stemplet 0,93 Stemplet Stemplet Fikk ikke målt Flter avtrekk type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter Pa fikk ikke målt Set-punkt tilluft 19 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Avlest 0 C 0 C 0 C Instillt min. inblås temp 14 C, romtemp instillt på 19 C. Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Ja / nei: Elektrisk batteri Varmebatteri vann, effekt totalt Varmebatteri El, effekt totalt Kjølebatteri, effekt Utregning Utregning Gr.1/ Gr.2/k W Skriv inn resultat Gr.3/ Gr.4/ Gr.5/ Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avlest Utregning Skriv inn resultat Nominell effekt: 3 / 3 / 3 Ikke relevant Gjenvinner type Kryss / plate gjenvinner Temp Temp Temp Virkningsgrad gjenvinner Gjenvinningsgr tilluft avtr. ute ved hjelp av temp. etter gjenv. 19,2 23,8 16,4 38 % Målt Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Temp ute Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 38 % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Avkast temp. 21,4 C. Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

55 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Spesifisert liste over tekniske installasjoner Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter 2014 Oversikt over driftstider Virker som omd et står på hele tiden Temperaturregulering, type og prinsipp Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Står på anlegget når filter er skiftet. Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DUMENT) Side 4

56 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Type 15BP-2B Fabrikat / serienr. LUBI Lubi ventilation equipment Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Fungerer ikke, ingen av lampene lyser Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Kontaktor K3 og K4 må byttes. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

57 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker FUNGERER Finns ikke Ikke relevant Finns ikke Ikke relevant Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder FUNGERER FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT Ikke relevant Direktedrevne Finns mulighet for regulering men er ikke specielt tillgjengelig Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet Swema % Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 1713 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Mangler dokumentasjon Mangler dokumentasjon Total avtrekksluftmengde: Målt 1635 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Ikke relevant Vet ikke, mangler dokumentasjon Ikke relevant Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

58 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

59 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Espen Syversen Almelid Firma GK Norge AS Wallemslien 18 Pb Ytre Laksevåg Gateadresse, postnr, poststed Bergen Anleggsinformasjon Anleggsadresse Kongsmyrveien MATHOPEN Gnr.: / Bruksnr.: 127/109 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson Bergen kommune Kåre Hilleren Telefon E-post Org.nummer / maria.korsgren@gk.no / espen.syversen@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: kare.hilleren@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Skolebygg Antall pers.: 0 Byggeår: Bygg 1 Datasal Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 24 Døgn/uke 7 Volum (m3): 8736 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming #NUM! Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift 788 Spes. vifteenergi #DIV/0! Energibruk vent. totalt #NUM! Spes. vent. energi totalt #DIV/0! SFP-faktor i driftstiden 1,4 SFP-faktor utenfor driftstiden 1,5 Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Sjekkliste 1 gjennomgått Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Sommernattkjøling Andre forbedringspunkter for anlegget Sjekkliste 2 gjennomgått m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år /m 3 /s /m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått % h -1 BØR VURDERES Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES Kommentarer Anlegget fungerer som det skal, men driftstiden bør ses over. Det virker som anlegget går døgnet rundt. Dette bør kobles til sd-anlegg slik at det blir mulig å styre etter behov. For å sikre en mer energieffektiv drift anbefales det å installere energioppfølgingssystem og energimålere på vifter og varmebatteri. Driftstider: man-søn kl Energivurdering utført av Maria Korsgren og Espen Syversen Almelid. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

60 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 230 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning 225 m³/h Beregnet 4 trinn, maks kapasitet 900 m3/h, står på trinn 1 Luftmengde avtrekk i driftstid 225 m³/h Beregnet Luftmengde tilluft utenfor drift 225 m³/h Beregnet Luftmengde avtrekk utenfor drift 225 m³/h Beregnet Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft Pa Totaltrykkheving vifte avtrekk Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Direktedrevne vifter Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall motor Turtall avtr.vifte Turtall vifte Turtall vifte Pa O/min O/min O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 0,1 0,1 0,1 cosφ 0,05 Beregnet Vifteeffekt avtrekk i driftstid 0,1 0,1 0,1 cosφ 0,05 Beregnet Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,1 0,1 0,1 cosφ 0,05 Beregnet Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,1 0,1 0,1 cosφ 0,05 Beregnet Filter tilluft type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Skive motor Skive motor Turtall til.vifte Starttrykk nytt filter Pa Statisk trykk Statisk trykk Går ikke å måle Går ikke å måle Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet 0,3 Beregnet ut i fra belasting Stemplet 0,3 Stemplet Stemplet Gikk ikke å måle Flter avtrekk type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter Pa Gikk ikke å måle Set-punkt tilluft 20 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Avlest 0 C 0 C 0 C Avlest på display Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Ja / nei: Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/ Gr.2/k W Gr.3/ Gr.4/ Gr.5/ 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Nominell effekt: 2,67 avlest fra datablad Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Temp ute ved hjelp av temp. etter gjenv. % Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Kryss / plate gjenvinner Temp ute Gjenvinningsgr Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Gikk ikke å måle. Enligt datablad: η < 70 % Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

61 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner FDV mangler Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene FDV mangler FDV mangler Anleggsbeskrivelse FDV mangler Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk FDV mangler Områdedekning for hvert system FDV mangler Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Oversikt over driftstider Temperaturregulering, type og prinsipp 2014 FDV mangler Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DUMENT) Side 4

62 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Type TX 900 Fabrikat / serienr. Turbovex Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle FÅR IKKE KONTROLLERT Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer FÅR IKKE KONTROLLERT Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle FÅR IKKE KONTROLLERT Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

63 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker FUNGERER Ikke relevant finnes ikke Ikke relevant Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT Ikke relevant Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 225 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt 225 m 3 /h Beregnet ut ifra hvilket trinn som var innstilt Beregnet ut ifra hvilket trinn som var innstilt Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Ikke relevant vet ikke Ikke relevant er ikke koblet til sd-anlegg Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

64 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

65 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Espen Syversen Almelid Firma GK Norge AS Wallemslien 18 Pb Ytre Laksevåg Gateadresse, postnr, poststed Bergen Anleggsinformasjon Anleggsadresse Kongsmyrveien MATHOPEN Gnr.: / Bruksnr.: 127/109 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson Bergen kommune Kåre Hilleren Telefon E-post Org.nummer / maria.korsgren@gk.no / espen.syversen@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: kare.hilleren@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Skolebygg Antall pers.: 0 Byggeår: Bygg 1 Laboratorium Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 24 Døgn/uke 7 Volum (m3): 8736 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming #NUM! Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift 834 Spes. vifteenergi #DIV/0! Energibruk vent. totalt #NUM! Spes. vent. energi totalt #DIV/0! SFP-faktor i driftstiden 1,5 SFP-faktor utenfor driftstiden 1,5 Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Sjekkliste 1 gjennomgått Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Sommernattkjøling Andre forbedringspunkter for anlegget Sjekkliste 2 gjennomgått m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år /m 3 /s /m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått % h -1 BØR VURDERES Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES Kommentarer Anlegget fungerer som det skal, men driftstiden bør ses over. Det virker som anlegget går døgnet rundt. Dette bør kobles til sd-anlegg slik at det blir mulig å styre etter behov. For å sikre en mer energieffektiv drift anbefales det å installere energioppfølgingssystem og energimålere på vifter og varmebatteri. Driftstider: man-søn kl Energivurdering utført av Maria Korsgren og Espen Syversen Almelid. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

66 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 230 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning 225 m³/h Beregnet 4 trinn, maks kapasitet 900m3/h, står på trinn 1 Luftmengde avtrekk i driftstid 225 m³/h Beregnet Luftmengde tilluft utenfor drift 225 m³/h Beregnet Luftmengde avtrekk utenfor drift 225 m³/h Beregnet Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft Pa Totaltrykkheving vifte avtrekk Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Direktedrevne vifter Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall motor Turtall avtr.vifte Turtall vifte Turtall vifte Pa O/min O/min O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 0,1 0,1 0,1 cosφ 0,05 Beregnet Vifteeffekt avtrekk i driftstid 0,1 0,1 0,1 cosφ 0,05 Beregnet Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,1 0,1 0,1 cosφ 0,05 Beregnet Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,1 0,1 0,1 cosφ 0,05 Beregnet Filter tilluft type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Skive motor Skive motor Turtall til.vifte Starttrykk nytt filter Pa Statisk trykk Statisk trykk Går ikke å måle Går ikke å måle Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet 0,3 Beregnet ut i fra belasting Stemplet 0,3 Stemplet Stemplet Gikk ikke å måle Flter avtrekk type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter Pa Gikk ikke å måle Set-punkt tilluft 21 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Avlest 0 C 0 C 0 C Avlest på display Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Ja / nei: Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/ Gr.2/k W Gr.3/ Gr.4/ Gr.5/ 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Nominell effekt: 2,67 avlest fra datablad Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Temp ute ved hjelp av temp. etter gjenv. % Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Kryss / plate gjenvinner Temp ute Gjenvinningsgr Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Gikk ikke å måle. Enligt datablad: η < 70 % Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

67 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner FDV mangler Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene FDV mangler FDV mangler Anleggsbeskrivelse FDV mangler Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk FDV mangler Områdedekning for hvert system FDV mangler Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Oversikt over driftstider Temperaturregulering, type og prinsipp 2014 FDV mangler Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DUMENT) Side 4

68 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Type TX 900 Fabrikat / serienr. Turbovex Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle FÅR IKKE KONTROLLERT Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer FÅR IKKE KONTROLLERT Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle FÅR IKKE KONTROLLERT Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

69 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker FUNGERER Ikke relevant finnes ikke Ikke relevant Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT Ikke relevant Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 225 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt 225 m 3 /h Beregnet ut ifra hvilket trinn som var innstilt Beregnet ut ifra hvilket trinn som var innstilt Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Ikke relevant vet ikke Ikke relevant er ikke koblet til sd-anlegg Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

70 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

71 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Espen Syversen Almelid Firma GK Norge AS Wallemslien 18 Pb Ytre Laksevåg Gateadresse, postnr, poststed Bergen Anleggsinformasjon Anleggsadresse Kongsmyrveien MATHOPEN Gnr.: / Bruksnr.: 127/109 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson Bergen kommune Kåre Hilleren Telefon E-post Org.nummer / maria.korsgren@gk.no / espen.syversen@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: kare.hilleren@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Skolebygg Antall pers.: 0 Byggeår: Bygg 1 Sløydsal Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 24 Døgn/uke 7 Volum (m3): 8736 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming #NUM! Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift 834 Spes. vifteenergi #DIV/0! Energibruk vent. totalt #NUM! Spes. vent. energi totalt #DIV/0! SFP-faktor i driftstiden 1,5 SFP-faktor utenfor driftstiden 1,5 Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Sjekkliste 1 gjennomgått Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Sommernattkjøling Andre forbedringspunkter for anlegget Sjekkliste 2 gjennomgått m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år /m 3 /s /m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått % h -1 BØR VURDERES Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES Kommentarer Anlegget fungerer som det skal, men driftstiden bør ses over. Det virker som anlegget går døgnet rundt. Dette bør kobles til sd-anlegg slik at det blir mulig å styre etter behov. For å sikre en mer energieffektiv drift anbefales det å installere energioppfølgingssystem og energimålere på vifter og varmebatteri. Driftstider: man-søn kl Energivurdering utført av Maria Korsgren og Espen Syversen Almelid. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

72 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 230 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning 225 m³/h Beregnet 4 trinn, maks kapasitet 900 m3/h, står på trinn 1 Luftmengde avtrekk i driftstid 225 m³/h Beregnet Luftmengde tilluft utenfor drift 225 m³/h Beregnet Luftmengde avtrekk utenfor drift 225 m³/h Beregnet Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft Pa Totaltrykkheving vifte avtrekk Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Direktedrevne vifter Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall motor Turtall avtr.vifte Turtall vifte Turtall vifte Pa O/min O/min O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 0,1 0,1 0,1 cosφ 0,05 Beregnet Vifteeffekt avtrekk i driftstid 0,1 0,1 0,1 cosφ 0,05 Beregnet Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,1 0,1 0,1 cosφ 0,05 Beregnet Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,1 0,1 0,1 cosφ 0,05 Beregnet Filter tilluft type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Skive motor Skive motor Turtall til.vifte Starttrykk nytt filter Pa Statisk trykk Statisk trykk Går ikke å måle Går ikke å måle Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet 0,3 Beregnet ut i fra belasting Stemplet 0,3 Stemplet Stemplet Gikk ikke å måle Flter avtrekk type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter Pa Gikk ikke å måle Set-punkt tilluft 22 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Avlest 0 C 0 C 0 C Avlest på display Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Ja / nei: Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/ Gr.2/k W Gr.3/ Gr.4/ Gr.5/ 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Nominell effekt: 2,67 avlest fra datablad Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Temp ute ved hjelp av temp. etter gjenv. % Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Kryss / plate gjenvinner Temp ute Gjenvinningsgr Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Gikk ikke å måle. Enligt datablad: η < 70 % Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

73 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner FDV mangler Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene FDV mangler FDV mangler Anleggsbeskrivelse FDV mangler Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk FDV mangler Områdedekning for hvert system FDV mangler Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Oversikt over driftstider Temperaturregulering, type og prinsipp 2014 FDV mangler Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DUMENT) Side 4

74 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Type TX 900 Fabrikat / serienr. Turbovex Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle FÅR IKKE KONTROLLERT Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer FÅR IKKE KONTROLLERT Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle FÅR IKKE KONTROLLERT Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

75 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker FUNGERER Ikke relevant finnes ikke Ikke relevant Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT Ikke relevant Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 225 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt 225 m 3 /h Beregnet ut ifra hvilket trinn som var innstilt Beregnet ut ifra hvilket trinn som var innstilt Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Ikke relevant vet ikke Ikke relevant er ikke koblet til sd-anlegg Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

76 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

77 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Espen Syversen Almelid Firma GK Norge AS Wallemslien 18 Pb Ytre Laksevåg Gateadresse, postnr, poststed Bergen Anleggsinformasjon Anleggsadresse Kongsmyrveien MATHOPEN Gnr.: / Bruksnr.: 127/109 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson Bergen kommune Kåre Hilleren Telefon E-post Org.nummer / maria.korsgren@gk.no / espen.syversen@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: kare.hilleren@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Skolebygg Antall pers.: 0 Byggeår: Bygg 1 Utviklingssamtal Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 8 Døgn/uke 5 Volum (m3): 2080 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming #NUM! Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift 248 Spes. vifteenergi #DIV/0! Energibruk vent. totalt #NUM! Spes. vent. energi totalt #DIV/0! SFP-faktor i driftstiden 0,4 SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Sjekkliste 1 gjennomgått Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Sommernattkjøling Andre forbedringspunkter for anlegget Sjekkliste 2 gjennomgått m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år /m 3 /s /m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått % h -1 BØR VURDERES Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES Kommentarer Anlegget fungerer ikke som det skal. Spjeld til tilluft må ses over, er ikke montert riktig. Driftstiden bør ses over. Anlegget var ikke i drift da vi var der og det er uklart om den slåes på da rommet er i bruk. Anlegget bør kobles til sd-anlegg sånn at det går å styre etter behov. For å sikre en mer energieffektiv drift anbefales det å installere energioppfølgingssystem og energimålere på vifter og varmebatteri. Driftstider: man-søn kl Energivurdering utført av Maria Korsgren og Espen Syversen Almelid. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

78 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 230 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning 325 m³/h Beregnet 4 trinn, maks kapasitet 650 m3/h, står på trinn 2 Luftmengde avtrekk i driftstid 325 m³/h Beregnet Luftmengde tilluft utenfor drift m³/h Beregnet Luftmengde avtrekk utenfor drift m³/h Beregnet Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft Totaltrykkheving vifte avtrekk Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Direktedrevne vifter Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall motor Turtall avtr.vifte Turtall vifte Turtall vifte Pa Pa O/min O/min O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 0,1 0,1 0,1 cosφ 0,02 Beregnet Vifteeffekt avtrekk i driftstid 0,1 0,1 0,1 cosφ 0,02 Beregnet Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,1 0,1 0,1 cosφ 0,02 Beregnet Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,1 0,1 0,1 cosφ 0,02 Beregnet Filter tilluft type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Skive motor Skive motor Turtall til.vifte Starttrykk nytt filter Pa Statisk trykk Statisk trykk 4 trinn Går ikke å måle Går ikke å måle Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet 0,16 Beregnet ut i fra belasting Stemplet 0,16 Stemplet Stemplet Gikk ikke å måle Flter avtrekk type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter Pa Gikk ikke å måle Set-punkt tilluft 20 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Avlest 0 C 0 C 0 C Avlest på display Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Ja / nei: Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/ Gr.2/k W Gr.3/ Gr.4/ Gr.5/ 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Nominell effekt: 2,67 avlest fra datablad Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Temp ute ved hjelp av temp. etter gjenv. % Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Kryss / plate gjenvinner Temp ute Gjenvinningsgr Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Gikk ikke å måle. Enligt datablad: η < 70 % Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

79 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Spesifisert liste over tekniske installasjoner Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Oversikt over driftstider Temperaturregulering, type og prinsipp 2014 Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DUMENT) Side 4

80 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Type TX 650 Fabrikat / serienr. Turbovex Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle FÅR IKKE KONTROLLERT Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer FÅR IKKE KONTROLLERT Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle FÅR IKKE KONTROLLERT Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Spjeld på tilluft er stengt, spjeldmotoren er feilmontert sånn at spjeldet ikke går å åpne. Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

81 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker FUNGERER Ikke relevant finnes ikke Ikke relevant Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT Ikke relevant Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 225 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt 225 m 3 /h Beregnet ut ifra hvilket trinn som var innstilt Beregnet ut ifra hvilket trinn som var innstilt Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Ikke relevant vet ikke Ikke relevant er ikke koblet til sd-anlegg Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

82 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

83 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Remi Jakobsen Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Anleggsadresse Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson GK Norge AS Wallemslien 18 Pb Ytre Laksevåg Bergen Kongsmyrveien MATHOPEN 127/109 Bergen kommune Kåre Hilleren Telefon E-post Org.nummer / maria.korsgren@gk.no / remi.jakobsen@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: kare.hilleren@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid tallet Timer/døgn Timer Type lokale: Skolebygg Antall pers.: 0 Byggeår: Påbygg gamle skolen Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 8 Døgn/uke 5 Volum (m3): 2080 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift #VALUE! Spes. vifteenergi #VALUE! Energibruk vent. totalt #VALUE! Spes. vent. energi totalt #VALUE! SFP-faktor i driftstiden 4,4 SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 55,1 varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Sjekkliste 1 gjennomgått Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Sommernattkjøling Sjekkliste 2 gjennomgått m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år /m 3 /s /m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått % h -1 BØR VURDERES Andre forbedringspunkter for anlegget Spjeld til gjenvinner er ødelagt. Dette må undersøkes videre. Kontaktor K03 må skiftes. Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES BØR VURDERES Kommentarer Anlegg er gammelt og har ødelagte komponenter. Da anlegget er gammel anbefales det å skifte ut hele anlegget i stedet for enkelte komponenter. Det anbefales å skiftes ut til et anlegg med direktedrevne vifter og roterende gjenvinner. I tillegg, for å sikre en mer energieffektiv drift anbefales det å installere energioppfølgingssystem og energimålere på vifter og varmebatteri. Driftstider: man-fre kl Energivurdering utført av Maria Korsgren og Remi Jakobsen. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

84 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 230 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Kun én hastighet Totaltrykkheving vifte tilluft 172 Pa Målt Statisk trykk Totaltrykkheving vifte avtrekk 189 Pa Målt Statisk trykk Turtall tilluftsvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte O/min Avlest XPZ stk. Turtall avtrekksvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte O/min Avlest XPZ stk. Direktedrevne vifter Turtall Turtall til.vifte avtr.vifte O/min Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 5,0 4,9 4,6 cosφ 1,67 Målt Stemplet 1,5 Vifteeffekt avtrekk i driftstid 5,0 5,3 5,5 cosφ 1,82 Målt Stemplet 1,5 Stemplet Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid cosφ Stemplet Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. cosφ Filter tilluft type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 80 Pa Målt Dinair F7 2 stk Nye filter Flter avtrekk type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 89 Pa Målt Dinair F7 2 stk Nye filter Set-punkt tilluft 20 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Avlest 0 C 0 C 0 C SD-anlegg Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Ja / nei: Utekompensert tilluft Elektrisk batteri Varmebatteri vann, effekt totalt Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Utregning Gr.1/ Gr.2/k W Skriv inn resultat Gr.3/ Gr.4/ Gr.5/ Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Nominell Nominell effekt. 12 en grupp. Avlest fra tavlen. Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat Gjenvinner type Kryss / plate gjenvinner Temp Temp Temp Virkningsgrad gjenvinner Gjenvinningsgr tilluft avtr. ute ved hjelp av temp. etter gjenv. 19,7 22,8 15,9 55 % Målt Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Temp ute Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 55 % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Avkast temp. 20,7 C. Feltmålt momentanverdi Kommentarer Motor til spjeld for varme veksleren er ødelagt. Både spjeld og motor må skiftes. Er helt stengt men sd-anlegg indikerer på at spjeldet er 100% åpent. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

85 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner FDV mangler Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene FDV mangler FDV mangler Anleggsbeskrivelse FDV mangler Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk FDV mangler Områdedekning for hvert system FDV mangler Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter 2014 FDV mangler Oversikt over driftstider SD-anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp SD-anlegg Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Reim- og filterskifte står på anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger FDV mangler SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DUMENT) Side 4

86 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Type mangler info Fabrikat / serienr. Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer K03 (til urfunktion) må skiftes. Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

87 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker FUNGERER Ikke relevant Ikke relevant Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet FUNGERER FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT Swema % Ikke relevant Reimdrevne vifter Kun en hastighet Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 2382 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt 2858 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Ikke relevant Vet ikke, protokoll mangler Ikke relevant SD-anlegg Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

88 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

89 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Remi Jakobsen Firma GK Norge AS Wallemslien 18 Pb Ytre Laksevåg Gateadresse, postnr, poststed Bergen Anleggsinformasjon Anleggsadresse Kongsmyrveien MATHOPEN Gnr.: / Bruksnr.: 127/109 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson Bergen kommune Kåre Hilleren Telefon E-post Org.nummer / maria.korsgren@gk.no / remi.jakobsen@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: kare.hilleren@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Skolebygg Antall pers.: 0 Byggeår: Bygg 2 Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 14 Døgn/uke 5 Volum (m3): 3640 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift #VALUE! Spes. vifteenergi #VALUE! Energibruk vent. totalt #VALUE! Spes. vent. energi totalt #VALUE! SFP-faktor i driftstiden 1,4 SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 82,6 varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Sjekkliste 1 gjennomgått Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Sommernattkjøling Andre forbedringspunkter for anlegget Sjekkliste 2 gjennomgått m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år /m 3 /s /m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått % h -1 BØR VURDERES Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES BØR VURDERES Kommentarer Anlegg fungerer som det skal. FDV mangler. For å sikre en mer energieffektiv drift anbefales det å installere energioppfølgingssystem og energimålere på vifter og varmebatteri. Driftstider: man-fre kl , enligt SD-anlegg, enligt handkontroll. Energivurdering utført av Maria Korsgren og Remi Jakobsen. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

90 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr Spenning 400 V Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi / status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel / kommentar Type ventilasjonsanlegg Ballansert VAV (trykkstyrt) Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt Børverdi: 7920 m3/h Børverdi: 7920 m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Frekvensstyrt vifte Totaltrykkheving vifte tilluft 457 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk 470 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Skive motor Skive motor Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall motor Turtall vifte Turtall vifte O/min O/min Direktedrevne vifter Turtall Turtall 3000 til.vifte avtr.vifte 3000 O/min Avlest Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 2,3 2,4 2,3 cosφ 1,63 Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 2,3 2,3 2,4 cosφ 1,63 Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid cosφ Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. cosφ Filter tilluft type/kvalitet Nye filter Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 85 Pa Målt Statisk trykk Statisk trykk Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet 4 Stemplet 4 Stemplet Stemplet Dinair F7 1 stk Dinair F7 2 stk Flter avtrekk type/kvalitet Nye filter Dinair F7 1 stk Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 70 Pa Målt Dinair F7 2 stk Set-punkt tilluft 21 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C 0 C 0 C 0 C Handkontroll Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Ja / nei: Elektrisk batteri Varmebatteri vann, effekt totalt Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Utregning Gr.1/ Gr.2/k W Skriv inn resultat Gr.3/ Gr.4/ Gr.5/ Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avlest Nominell effekt: 14 avlest fra batteri. Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat Gjenvinner type Roterende gjenvinner Temp Temp Temp Virkningsgrad gjenvinner Gjenvinningsgr tilluft avtr. ute ved hjelp av temp. etter gjenv. 20,3 21,1 16,5 83 % Målt Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Temp ute Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 83 % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Avkast temp. 18,4 C. Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

91 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner FDV mangler Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene FDV mangler FDV mangler Anleggsbeskrivelse FDV mangler Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Instillt på handkontroll Områdedekning for hvert system FDV mangler Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter 2014 FDV mangler Oversikt over driftstider SD-anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Sitter skjema på anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DUMENT) Side 4

92 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Type ETAS Fabrikat / serienr. Fläktwood C Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

93 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker FUNGERER SD-anlegg Ikke relevant Ikke relevant Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder FUNGERER FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT Ikke relevant Kan være luftveksling mellom inntak og avkast. Ved temperaturmåling på inntak skiftet temperaturen mye mellom grader. Umulig å sjekke utvendig. direktedrevne vifter Frekvensstyrt Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet Total tilluftsmengde: Prosjektert Swema % 7920 m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 7359 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert 7920 m 3 /h Børverdi avlest på handkontroll Børverdi avlest på handkontroll Total avtrekksluftmengde: Målt 8672 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Ikke relevant Vet ikke, mangler protokoll. Ikke relevant SD-anlegg Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

94 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

95 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Remi Jakobsen Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Anleggsadresse Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson GK Norge AS Wallemslien 18 Pb Ytre Laksevåg Bergen Kongsmyrveien MATHOPEN 127/109 Bergen kommune Kåre Hilleren Telefon E-post Org.nummer / maria.korsgren@gk.no / remi.jakobsen@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: kare.hilleren@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Skolebygg Antall pers.: 0 Byggeår: Bygg 3 Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 10 Døgn/uke 5 Volum (m3): 2600 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig #VALUE! #VALUE! #VALUE! #VALUE! 1,6 m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år /m 3 /s /m 3 /s temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner 38,9 % Luftskifte (i og / utenfor driftstid) h -1 Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Sommernattkjøling Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF BØR VURDERES Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES BØR VURDERES Andre forbedringspunkter for anlegget Må feilsøkes. Tavlen lyser rødt og anlegget går med lav hastighet. I følge SD-anlegget skulle anlegget gå med hel hastighet. Ved stenging av anlegget går anlegget til hel hastighet, og slås ikke av. Dette må undersøkes vidare. Kommentarer Anlegg for byggdel 3 fungerer ikke som det skal. Se kommentarer over. SD-anlegget viser også at inntakstemp. er 120 C, anlegget prøver å kjøle luften (litt luft går i bypass forbi varmevekslaren), deretter varmes luften opp av el. batteri. Dette må undersøkes vidare. Det anbefales og skifte ut kryssveksleren til en roterende gjenvinner. Det bør vurderes å skifte de gamle reimdrevne viftene til mer energieffektive direkte drevne vifter. For å sikre en mer energieffektiv drift anbefales det å installere energioppfølgingssystem og energimålerer på vifter og varmebatteri. Driftstider: man-fre kl Energivurdering utført av Maria Korsgren og Remi Jakobsen. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

96 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 230 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt Målt ved halv hastighet. Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt Dårlig målepunkt. Målt ved halv hastighet. Luftmengde tilluft utenfor drift m³/h Luftmengde avtrekk utenfor drift m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 Hel og halv hastighet kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft 107 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk 109 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte 9 12, O/min Avlest Turtall avtrekksvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte 9 12, O/min Avlest Direktedrevne vifter Turtall Turtall til.vifte avtr.vifte O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 3,1 3,3 3,6 cosφ 1,03 Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 2,9 3,1 2,9 cosφ 0,93 Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid cosφ Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. cosφ Filter tilluft type/kvalitet Statisk trykk Statisk trykk Reim: XPZ stk. Lager lyder, må skifte reimer Reim: XPZ stk. Lager lyder, må skifte reimer Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet 2,8 Stemplet 2,3 Stemplet Stemplet Dinair F7 2 stk. Nye filter, men et litt skadet filter Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 40 Pa Målt Flter avtrekk type/kvalitet Dinair F7 2 stk. Nye filter. Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 27 Pa Målt Set-punkt tilluft 19 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Avlest 0 C 0 C 0 C SD-anlegg Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Ja / nei: Utekompensert tilluft Elektrisk batteri Varmebatteri vann, effekt totalt Varmebatteri El, effekt totalt Kjølebatteri, effekt Utregning Utregning Gr.1/ Gr.2/k W Skriv inn resultat Gr.3/ Gr.4/ Gr.5/ Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Nominell Utregning Skriv inn resultat Nominell effekt: 2,3 / 4,6 / 9,2 / 18,4, avlest fra tavle beskrivning. Ikke relevant Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Kryss / plate gjenvinner Temp ute Gjenvinningsgr ved hjelp av temp. etter gjenv. % Virkningsgrad gjenvinner Temp Temp Temp avtr. avk. ute Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. 22,4 19,6 16,7 39 % Målt Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 39 % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Tilluftstemp. 18,4 C Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

97 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Spesifisert liste over tekniske installasjoner Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter 2014 Oversikt over driftstider SD-anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Reim- og filterskifte står på el-tavle. Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DUMENT) Side 4

98 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Type ABY Fabrikat / serienr. ABB Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle KONTROLLERT KONTROLLERT Alle lamper lyser, noe som er gale Relé K06 fungerer ikke, må skiftes. Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Inntakstemperatur viser 120 grader og anlegget vill prøve og kjøle. Kommentarer/meldinger Må feilsøkes, hele tavlen lyser røtt og anlegget går i lavhastighet. Når vi skal slå av anlegget går det opp i helt hastighet. Rele K06 (sumrele) bråker og må skiftes. Inntakstemperaturen viser 120 C på sd-anlegg. Dette gjør at anlegget prøver og kjøle ned luften (litt av luften går via bypass forbi gjenvinner), etter på varmes luften opp av el. batteri. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

99 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker FUNGERER Ikke relevant Ikke relevant Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT Ikke relevant Reimdrevne vifter 1/1 og 1/2 hastighet men står i 1/2. Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet Swema % Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 4304 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Mangler mangler Total avtrekksluftmengde: Målt 2512 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Ikke relevant vet ikke, mangler protokoll Ikke relevant Må feilsøkes Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

100 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

101 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Remi Jakobsen Firma GK Norge AS Wallemslien 18 Pb Ytre Laksevåg Gateadresse, postnr, poststed Bergen Anleggsinformasjon Anleggsadresse Kongsmyrveien MATHOPEN Gnr.: / Bruksnr.: 127/109 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson Bergen kommune Kåre Hilleren Telefon E-post Org.nummer / maria.korsgren@gk.no / remi.jakobsen@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: kare.hilleren@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Skolebygg Antall pers.: 0 Byggeår: A-bygg Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 9,5 Døgn/uke 5 Volum (m3): 2470 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift #VALUE! Spes. vifteenergi #VALUE! Energibruk vent. totalt #VALUE! Spes. vent. energi totalt #VALUE! SFP-faktor i driftstiden 3,2 SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 44,0 varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Sjekkliste 1 gjennomgått Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Sommernattkjøling Sjekkliste 2 gjennomgått m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år /m 3 /s /m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått % h -1 BØR VURDERES Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES BØR VURDERES Andre forbedringspunkter for anlegget Dårlig målepunkt for filtervakt for tilluftsfilter. Står og skifter mellom Pa på SD-anlegg. Dette bør sjekkes. Kommentarer Anlegg fungerer som det skal. Det anbefales å skifte ut reimdrevne vifter med mer energieffektive direktedrevne vifter. Gjenvinner viser litt dårlig virkningsgrad med dette beror nok på at vi ikke fikk endret tilluftstemperaturen sånn at gjenvinner gikk på maks. Pådraget var på 35 %. For å sikre en mer energieffektiv drift anbefales det å installere energioppfølgingssytem og energimålere på vifter og varmebatteri. Driftstider: man-fre kl , lør kl: , søn kl: Energivurdering utført av Maria Korsgren og Remi Jakobsen. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

102 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr Spenning 230 V Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi / status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel / kommentar Type ventilasjonsanlegg Ballansert VAV (trykkstyrt) Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt 44 Hz. Proj. max: m3/h Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Frekvensstyrt vifte Totaltrykkheving vifte tilluft 580 Pa Målt Statisk trykk Totaltrykkheving vifte avtrekk 480 Pa Målt Statisk trykk Turtall tilluftsvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte 9, O/min Avlest XPZ stk. Turtall avtrekksvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte 10,6 11, O/min Avlest XPZ stk. Direktedrevne vifter Turtall Turtall til.vifte avtr.vifte O/min Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 12,3 13,0 13,1 cosφ 4,48 Målt Stemplet 5,5 Vifteeffekt avtrekk i driftstid 11,3 12,4 12,1 cosφ 4,18 Målt Stemplet 5,5 Stemplet Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid cosφ Stemplet Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. cosφ Filter tilluft type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 94 Pa Målt Dinair F7, 6 stk. Filter på inntak og filter på tilluft. Flter avtrekk type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 23 Pa Dinair F7 3 stk. Alle filter er nye. Set-punkt tilluft 19 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Avlest 0 C 0 C 0 C SD-anlegg Utemperaturkorrigering Ja / nei: Annet prinsipp temp. regulering Utekompensert tilluft Avlest FDV Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri vann, effekt totalt Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Utregning Gr.1/ Gr.2/k W Elektrisk batteri Skriv inn resultat Gr.3/ Gr.4/ Gr.5/ Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Nominell Nominell effekt: 3 / 6 / 12 / 24 Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Roterende gjenvinner Temp ute Gjenvinningsgr ved hjelp av temp. etter gjenv. % Virkningsgrad gjenvinner Temp Temp Temp avtr. avk. ute Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. 20,8 18,1 13,6 44 % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 44 % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Tilluft: 18,7 C. Fikk ikke overstyrt setpunkt temp eller gjenvinner, gikk kun på 35 %. Oppgitt i fdv max gj.virkn. 81% Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

103 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Spesifisert liste over tekniske installasjoner Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter 2004 FDV på bygget 2004 FDV på bygget 2004 FDV på bygget 2004 FDV på bygget 2004 FDV på bygget 2004 FDV på bygget 2014 Oversikt over driftstider Handkontroll Temperaturregulering, type og prinsipp Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget 2004 FDV på bygget 2014 På anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DUMENT) Side 4

104 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Type ZCN 18/12 R Fabrikat / serienr. York Novenco Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

105 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker FUNGERER SD-anlegg Ikke relevant Ikke relevant Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder FUNGERER Ikke relevant Reimdrevne vifter Frekvensstyrt Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet Total tilluftsmengde: Prosjektert Swema % m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 9700 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Maxverdi Maxverdi Total avtrekksluftmengde: Målt 7225 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Ikke relevant 2004 Ikke relevant SD-anlegg Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

106 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

107 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Remi Jakobsen Firma GK Norge AS Wallemslien 18 Pb Ytre Laksevåg Gateadresse, postnr, poststed Bergen Anleggsinformasjon Anleggsadresse Kongsmyrveien MATHOPEN Gnr.: / Bruksnr.: 127/109 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson Bergen kommune Kåre Hilleren Telefon E-post Org.nummer / maria.korsgren@gk.no / remi.jakobsen@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: kare.hilleren@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Skolebygg Antall pers.: 0 Byggeår: B-bygg Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 8 Døgn/uke 5 Volum (m3): 2080 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift #VALUE! Spes. vifteenergi #VALUE! Energibruk vent. totalt #VALUE! Spes. vent. energi totalt #VALUE! SFP-faktor i driftstiden 1,0 SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 81,1 varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Sommernattkjøling Sjekkliste 2 gjennomgått Andre forbedringspunkter for anlegget Kontaktor K44 bør skiftes. Har sagt i fra til vaktmester at alle reimene må skiftes, de er på vei å ryke. m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år /m 3 /s /m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått % h -1 BØR VURDERES Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES BØR VURDERES Kommentarer Anlegg i byggdel B fungerer som det skal bortsett fra at gjenvinner ikke går ved normal drift, her må det være noe gale med instillingene. Blåser in med 15 C i tilluft men settpunkttemp. er 19 C. Dette må undersøkes. 2 av filtrene på tilluft/inntak er tette, disse bør skiftes. Det anbefales å skifte ut de gamle reimdrevne viftene til mer energieffektive direktedrevne vifter. For å sikre en mer energieffektiv drift anbefales det å installere energioppfølgingssystem og energimålerer på vifter og varmebatteri. Driftstider: man-fre kl Energivurdering utført av Maria Korsgren og Remi Jakobsen. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

108 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr Spenning 230 V Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi / status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel / kommentar Type ventilasjonsanlegg Ballansert VAV (trykkstyrt) Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt 42 Hz. Proj. maks 5047 m3/h 34 Hz. Proj. maks 5047 m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Frekvensstyrt vifte Totaltrykkheving vifte tilluft 409 Pa Målt Statisk trykk Totaltrykkheving vifte avtrekk 306 Pa Målt Statisk trykk Turtall tilluftsvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte O/min Avlest XPZ stk. Bør skiftes! Turtall avtrekksvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte O/min Avlest XPZ stk. Bør skiftes! Direktedrevne vifter Turtall Turtall til.vifte avtr.vifte O/min Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 2,9 3,0 2,9 cosφ 1,00 Målt Stemplet 1,8 Målt ved 34 Hz Vifteeffekt avtrekk i driftstid 1,4 1,3 1,5 cosφ 0,45 Målt Stemplet 1,5 Målt ved 34 Hz Stemplet Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid cosφ Stemplet Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. cosφ Filter tilluft type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 63 Pa Målt Eco flow F7 2 stk. Skitne Dinair F7 2 stk. Nye Flter avtrekk type/kvalitet Dinair F7 2 stk Nye Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 27 Pa Målt Set-punkt tilluft Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C 0 C 0 C 0 C Utemperaturkorrigering Ja / nei: Avlest Handkontroll Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Utekompensert tilluft Elektrisk batteri Nominell Varmebatteri vann, effekt totalt Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Utregning Gr.1/ Gr.2/k W Skriv inn resultat Gr.3/ Gr.4/ Gr.5/ Sum 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Nominell Nominell effekt: 1 / 2 / 4 / 8 Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp Temp Temp tilluft avtr. ute Gjenvinningsgr ved hjelp av temp. etter gjenv ,7 81 % Målt Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Temp ute Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 81 % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Avkast temp: 16,2 C. Feltmålt momentanverdi Kommentarer Frekvensen for tilluft drev å justere seg litt av og til, der av at målingene varierer litt og kan gi litt feil verdier for luftmengd og strømtrekk. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

109 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Spesifisert liste over tekniske installasjoner Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter 2004 FDV på bygget 2004 FDV på bygget 2004 FDV på bygget 2005 FDV på bygget 2004 FDV på bygget 2005 FDV på bygget 2014 Oversikt over driftstider SD-anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp SD-anlegg Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget På anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DUMENT) Side 4

110 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Type ZCN -13/8 Fabrikat / serienr. York Novenco Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

111 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker FUNGERER Ikke relevant Ikke relevant Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder FUNGERER FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT Ikke relevant Reimdrevne vifter Frekvensstyrt Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet Total tilluftsmengde: Prosjektert Swema % 5047 m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 5396 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert 5047 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt 3700 m 3 /h Maks proj. ved 42 Hz Maks proj. ved 34 Hz Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Ikke relevant 2005 Ikke relevant SD-anlegg Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

112 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

113 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Remi Jakobsen Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Anleggsadresse Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson GK Norge AS Wallemslien 18 Pb Ytre Laksevåg Bergen Kongsmyrveien MATHOPEN 127/109 Bergen kommune Kåre Hilleren Telefon E-post Org.nummer / maria.korsgren@gk.no / remi.jakobsen@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: kare.hilleren@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Skolebygg Antall pers.: 0 Byggeår: Avtrekk kontorer Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 9 Døgn/uke 5 Volum (m3): 2340 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig #NUM! #NUM! m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år h/år h/m 2 *år /m 3 /s /m 3 /s temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner % Luftskifte (i og / utenfor driftstid) h -1 Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Sommernattkjøling Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget BØR VURDERES Kommentarer Beregnet: 1,64 /m3/s Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES BØR VURDERES Kommentarer Avtrekksanlegg for kontorer, fungerer som det skal. Dette, sammen med det gamle aggregatet til kontorer 36.--, bør vurderes å skiftes ut til et nytt aggregat med roterende gjenvinner. Dette for å kunne gjenvinne mer av varmen i avtrekksluften til tilluften. For å sikre en mer energieffektiv drift anbefales det å installere energioppfølgingssystem og energimålere på vifte. Driftstider: man-fre kl Energivurdering utført av Maria Korsgren og Remi Jakobsen. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

114 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr Spenning 230 V Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi / status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel / kommentar Type ventilasjonsanlegg Avtrekkssystem Luftmengde tilluft i driftstid Beregning 0 m³/h ikke relevant Luftmengde avtrekk i driftstid 702 m³/h Målt Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h Luftmengde avtrekk utenfor drift Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft Totaltrykkheving vifte avtrekk Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Direktedrevne vifter Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall motor Turtall avtr.vifte Turtall vifte Turtall vifte m³/h Pa Pa O/min O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) cosφ 1230 O/min Avlest Vifteeffekt avtrekk i driftstid 0,8 0,8 0,8 cosφ 0,32 Beregnet Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid cosφ Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. cosφ Filter tilluft type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Skive motor Skive motor Turtall til.vifte 0 Starttrykk nytt filter Pa Statisk trykk Statisk trykk Ikke relevant Ikke mulig å måle Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet Stemplet 0,78 Ikke mulig å måle strømtrekk Stemplet Beregnet ut i fra datablad å reell luftmengd Stemplet ikke relevant Flter avtrekk type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter Pa Inget filter Set-punkt tilluft 0 C Ikke relevant Romtemperatur vinter 0 C DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C 0 C Utemperaturkorrigering Ja / nei: ikke relevant Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat Ikke relevant Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/ Gr.2/k W Gr.3/ Gr.4/ Gr.5/ 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Ikke relevant Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat Ikke relevant Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Temp ute ved hjelp av temp. etter gjenv. % Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Temp ute Gjenvinningsgr Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Ikke relevant ikke relevant Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

115 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner Mangler FDV Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Mangler FDV Mangler FDV Anleggsbeskrivelse Mangler FDV Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Mangler FDV Områdedekning for hvert system Mangler FDV Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter 2014 Mangler FDV Oversikt over driftstider SD-anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DUMENT) Side 4

116 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Type KE SWO avtrekksvifte Fabrikat / serienr. Systemair Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle FÅR IKKE KONTROLLERT Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer FÅR IKKE KONTROLLERT Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Ingenting å bemerke Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Ingenting å bemerke Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Ingenting å bemerke Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Ingenting å bemerke Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

117 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger FÅR IKKE KONTROLLERT Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet FÅR IKKE KONTROLLERT Swema % Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Direkte dreven vifte Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert _ m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt 702 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? FDV mangler Bør vurderes å skiftes ut til et anlegg sammen med det gamle anlegget som står på samme loft. (36.--) Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Ikke relevant vet ikke, mangler protokoll Ikke relevant SD-anlegg Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

118 5. Andre målinger

119

120

121

122

123

124

125

126

127

128 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

129 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 127/109/0 Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte MATHOPEN SKOLE Grunnskoleundervisning 41 Side 2

130 Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 127/109/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. %U%U h h h h h h h h h h h h h Side 3

131 Side 1 av 1 54 Mathopen Generellområdebeskrivelse: Berggrunnen består av rødlig granittisk gneis. Det er sparsomt med løsmasser, men mindre felt med morenemateriale forekommer i midtre og nordre del av området. Skareveien 3B Beskrivelse: m høy bergskrent med noe oppsprekking. Ugunstig steiltstående sprekkeretning mot huset. Type skråning: 1. Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Skareveien 40 Beskrivelse: En 7-8 m høy bergskrent med noe oppsprekking øverst. Type skråning: 2. Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Haakonsvernveien 171 Beskrivelse: 8-10 m høy skrent som er oppsprukket i 4-5 m høyde. En tilsynelatende løs blokk ca. 1,5 m 3 står på høykant rett ovenfor det nordvestlig hjørnet på huset. Type skråning: 2. Konklusjon: Bør vurdere faren for steinsprang og spesielt den antatt løse blokken. Mathopveien 41 Beskrivelse: Mer enn 10 m høy, bratt bergskrent bak huset. I ca. 4-6 m høyde er det en del kryssende sprekker med enkelte mulige løse blokker. Noen sprekker synes å ha åpnet seg. Spesielleforhold: En opparbeidet gangsti med en gammel støttemur på nedsiden krysser bergveggen på skrå oppover, men ligger over det omtalte oppsprukkete området. Type skråning: 1. Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Mathopsveien 91 Beskrivelse: En 8-10 m høy bergskrent med mye oppsprekking, tett ved husvegg. Type skråning: 2. Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Arealer avsatt til boligområde med tilhørende anlegg på åsen vest for Haakonsvern, fra store Kongshaugen i sør til Høghaugen i nord Beskrivelse: Det er få bratte fjellskrenter i området. Bergartene er en rødlig, granittisk gneis som ikke forvitrer nevneverdig. Svært lite løsmasser, mest bare et tynt torvdekke eller bart fjell. Lengst i sør forekommer litt tynt dekke av morenemateriale. Type skråning: 2. Konklusjon: Det er ingen fare for jordskred. Ved eventuell bygging inntil bergskrenter bør faren for steinsprang vurderes noen få steder. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

132 6. Andre aktuelle vedlegg

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145

146

147

148 Sikkerhetskontrollskjema mhtml:file://\\filadm07\felles3\bbe-kf\dv-avd\02) Tilstandskartleg... Side 1 av Min side - Bergen Kommunale Bygg Hjem Anlegg Min:info Planlagte:kontroller Tilbakemeldinger Logg:ut Periodisk kontroll av anlegg: NINR.: G.nr.: 127 B.nr.: 109 Ref nr.: Navn: Mathopen Skole Adresse: Kongsmyrveien MATHOPEN Eier: Bergen Kommunale Bygg T: F: Leverandør: ThyssenKrupp Elevator Løfteplattform Byggeår: 2004 Fabrikasjonsnr.: 1010 Ombygget av: 0 år:0 Servicefirma: ThyssenKrupp Elevator Bergen (HK) ENDRE Norsk Heiskontroll foretok periodisk kontroll av Løfteplattform. Kontrollen ble utført i samsvar med bestemmelsene i NS 3810:2011, og med hjemmel i plan- og bygningslovens samt Teknisk forskrift og i det omfang myndighetene har bestemt. Utført av: Tom Sandanger (TSA ), Mob.: , E-post: mailto:tsa@nhk.no? subject=vedr.%20l%c3%b8fteinnretning%20nhknr: &body=Mathopen Skole,%20Kontrolldato: %0D%0D TILBAKEMELDT: Ved ovennevnte kontroll og prøving ble det registrert følgende feil og mangler: 1.0 APPARATSKAP Ingen feil eller mangler ble registrert. 2.0 SKT Ingen feil eller mangler ble registrert. 3.0 ETASJEDØRER OG DØRLÅSER Ingen feil eller mangler ble registrert. 4.0 PLATTFORM Ingen feil eller mangler ble registrert. 5.0 ALARM Ingen feil eller mangler ble registrert. 6.0 BÆREMIDLER Ingen feil eller mangler ble registrert. 7.0 ANNET Ingen feil eller mangler ble registrert.

149 ÅRSPLAN HELSE-MILJØ-SIKKERHET VED MATHOPEN SKOLE 14/15 Når Hva Ansvar Dokumentasjon Gjennomgå inspeksjonsrutiner Ledelsen/personalet Alle kvitterer Kartlegge mobbeområder ute og inne Ledelsen/personalet Alle kvitterer Kartlegge det fysiske utemiljøet med sikte på forbedringer/tilsynsområder Ledelsen/personalet Alle kvitterer August Repetere handlingsplanen mot mobbing og antisosial atferd Gjennomgå kriseplan Gjennomgå rutiner for renhold/lufting/sikkerhet/ brann-beredskap Ledelsen/personalet Ledelsen/personalet Lærere /elever Alle kvitterer Alle kvitterer Alle kvitterer Gjennomgå fadderordning Lærere/elever Alle kvitterer Oppdateringskurs i svømme- og livredning Ledelse/personalet Alle kvitterer September Førstehjelp Skolemiljøundersøkelsen Brannøvelse Vernerunde med sjekk av inneklima AMG Elevundersøkelsen Ledelsen/personalet Ledelsen/kontakt-lærere Ledelse/personalet Ledelse/verneombud/vak tmester Ledelsen Ledelsen/k.lærer Alle kvitterer Resultater Alle kvitterer Resultater Referat Resultater Oktober Gjennomført oppfølgingssamtaler med elever etter skolemiljøundersøkelsen Kontaktlærere Resultater Medarbeidertilfredsundersøkelsen Ledelsen Resultater

150 AMG Ledelsen Referat November Personalmøte alle medarbeidere Januar Ledelsen Resultater AMG Satsingsområder etter medarbeider-undersøkelsen Ledelsen Evaluering av tiltak Februar Brannøvelse Personalmøte HMS alle medarbeidere Ledelsen/personalet Ledelsen/Verneombud Alle kvitterer Referat Mars Vernerunde HMS, deltakere; rektor, verneombud, FAU, ATV, vaktmester Rektor, verneombud Referat AMG Ledelsen Referat Mai April Kontroll av utstyr ute og inne Ledelsen/vaktmester Resultater Evaluering av rutiner og aktiviteter i inneværende skoleår Ledelsen/personalet Referat Juni Redigering av HMS håndboken Ledelsen/verneombud Revidert HMS håndbok

151 RUTINER FOR INNEKLIMA OG LUFTKVALITET VED MATHOPEN SKOLE Revideres ved skolestart hver høst. Formål Rutiner for 19 Inneklima og luftkvalitet Skolen skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet. Temperaturregulering og ventilasjon skal være tilpasset bruksområdet og årstidsvariasjoner. Beskrivelse Skolen skal daglig lufte alle arealer som er i bruk. Eksempler på forhold det skal informeres om Ansvar Avvik Vinduer åpnes og undervisningsarealer luftes i friminutt. Uteklær og sko oppbevares i elevgarderober i gangarealene. Løst liggende skiftetøy tas med hjem hver fredag. Det brukes innesko i alle klasse- og oppholdsrom. Alle undervisningsarealer skal ryddes etter bruk. Gulvene kostes. Røyking på skolens område er ikke tillatt. Skolen skal ikke ha tepper på gulv. Metallrister ved inngangspartier samt matter på gulvet på innsiden. Alle løsemidler i spesialrom skal plasseres i låsbart lukket brannskap. Arbeidsplasser og kontorer holdes ryddig slik at alminnelig renhold kan gjennomføres. Arbeidsplasser må klargjøres for nedvask før sommerferien. Datamaskiner, tavler og prosjektorer slås av hver dag. Gangarealer og garderober holdes fri for unødvendig utstyr. Fukt- eller muggskader, mugglukt. For høy eller for lav temperatur, temperatursvingninger. Trekk. Tung luft. Høy luftfuktighet. Luktproblemer. Driftsansvarlig, vaktmester, rektor Føres opp i avviksskjema og meldes til rektor. Alle feil og mangler rettes opp fortløpende. Med hilsen Gjermund Sulen, august 2014

152 7. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999

153 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf Asbestkartlegging av kommunale bygg Hovedrapport for skoler og barnehager Oppdragsgiver: Bergen kommune Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen Bergen, 20. august 1999.

154 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR SKOLER OG BARNEHAGER Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen 20. august 1999 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av kartleggingsprosjektet frem til ovennevnte dato. Prosjektet har til nå omfattet kommunens skoler og barnehager, totalt 165 bygg. (En skole, Christi Krybbe, ble utelatt pga. av pågående rehabilitering). En oversikt over de aktuelle skoler og barnehager følger bak, rangert etter kommunens nummerkode for kostnadssted. Kartleggingen har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av de enkelte bygg har jeg hatt hjelp av en lokalkjent person utpekt av kommunens driftsavdeling. Navnet på denne ledsageren er tatt med under beskrivelsen av de respektive bygg. Ved mange av byggene er det tatt prøver av bygningsmaterialer med usikker sammensetning. Disse prøvene har jeg analysert for asbest ved lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi/røntgenspektrometri. Prøvene fra de respektive bygg er gitt et prøvenummer og blir i rapporten beskrevet under rubrikkene med asbest eller uten asbest, alt etter analyseresultatet. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert og klassifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Også velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (trepanel, sponplater, strietapet, mineralullisolasjon, betong, murpuss, osv.) er i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante asbestfrie materialer er bare summarisk beskrevet i rapporten.

155 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette er et forhold som bør påaktes hvis det f.eks. skal foretas arbeider som innebærer inngrep i en bygningskonstruksjon. Skulle det ved slike anledninger avdekkes materialer av usikker sammensetning, og som ikke finnes beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere med tilhørende behov for tiltak. Resultatene av disse vurderinger er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak nødvendig. Meget liten - Rutinemessig utskifting/sanering av asbestholdige materialer. Liten - Begrensete sanerings- eller nøytraliseringstiltak anbefales. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Stor - Sanering eller nøytralisering nødvendig. Bruk av bygg bør begrenses. Verneutstyr bør benyttes i utsatte områder. For mange bygg er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. Alt arbeid med asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. De enkelte byggs asbeststatus, slik den presenteres i denne rapporten, var gjeldende på det aktuelle befaringstidspunktet (siste angitte befaringsdato). For mange bygg kommer det etterhvert til å bli gjennomført saneringstiltak som vil endre deres status. Disse endringene tas det sikte på å få registrert i tiden fremover, slikt at de aktuelle byggenes tilstandsbeskrivelse og risikogradering kan bli behørig justert.

156 3 BYGGOVERSIKT SKOLER (side 5-62) Kostnads- Befarings- Kostnads- Befaringssted dato Skole sted dato Skole Alvøen Slettebakken Bønes Smørås 0003 (rehab.) Chr. Krybbe Bjørndalsskog Damsgård Sælen Eidsvåg b Søreide Fridalen Tertnes Garnes b Trengereid Haugland Tunes Haukedalen Ulsetskogen Haukeland Ullsmåg Haukås Vadmyra Heldal Flaktveit Hellen Varden Hjellestad Ytre Arna Holen Ådnamarka Hordvik Seljedalen Indre Arna Rolland Kaland Olsvik Kalvatræet Brønndalen Kirkevoll Kollåsen Krohnengen Liakroken Krokeide Skinstø Kronstad Skjenlia Kyrkjekrinsen Storåsen Landås Blokkhaugen Liland Eidsvåg u Loddefjord Garnes u Lone Gimle Lyshovden Gimle Li Hop Løvås Håstein Mathopen Håstein Midtun Lyderhorn Minde Lynghaug Mjølkeråen Nygård Møhlenpris Nygård Møhlenpris Ortun Nattland Ortun Nattland Ortun Nordnes Ortun Nordvik Rothaugen Nybø Rå Nygårdslien Sandgotna Ny Krohnborg Slåtthaug Paradis Slåtthaug Riple Storetveit Salhus Ytrebygda Samdal Åstveit Skeie Marikollen Skjold Søråshøgda

157 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr SKOLER (forts.) Kostnads- Befarings- Kostnads- Befaringssted dato Skole sted dato Skole Årstad Olsvikhallen Tveiterås Aurdalslia Godvik Kringlebotn Solhaug Fjellsdalen Rollandshallen Skranevatnet BARNEHAGER (side 63-83) Kostnads- Befarings- Kostnads- Befaringssted dato Barnehage sted dato Barnehage Aurdalslia Ulsmåg Minde Bekkjarkroken Gyldenpris Domkirken Hellebakken Salhus Løvåsen Søreide Mannsverk Ulsetåsen Skjold Iristunet Sletten Øvstun Solbakken Ervik Vadmyra Ladegården Myrholtet Marken Laksevåg Morvikbotn Laksevåg Nattlandsfjel Storhammeren Sandalsbotn Nebbestølen Brinken Ytre Arna Fredriksberg Løvåsen Kloppedalsvn Lyngfaret Ny Krohnborg Sæterdalen Ulvhøyen Kalfarveien Ulvedalen S. Skogvei Kalmargaten Granebo Rolland Arna familiebhg Gullstølbotn Grøntulien Seljedalen Liakroken Bjørgedalen Langerinden Øvrebø Norheim Vallalia Nordås Idavollen Petedalsheia Blokkhaugen Haugatun Bogane Solhaug Eldsbakkane Bønes Klosteret Arnatveit Fredlundveien

158 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr Yttervegg: Asbestfri, 3 mm Eternit (prøve 1) brukt som forhudning bak ytterpanel av tre. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr Løvås skole. Byggeår: 1972 (noe ombyg. 1996). Befaringsdato: Ledsager ved befaring: S. Ringø. Tre materialprøver hvorav to med påvist asbest. Materialer med asbest: - Ytterpanel av Eternit (prøve 3). - Forhudningsplater av fibersement (Internit) med lavt asbestinnhold (prøve 2) bak ytterpanel. - Lærergarderobe og garderobe D v/svømmehall: Himling under betongtak av malt Eternit. - Ventilasjonshus på tak: Asbestforing i ståldør ut mot tak. Materialer uten asbest: - Betong innertak i stor grad kledd med kvadratiske "Hiller-plater" uten asbest (prøve 1). - Div. bruksarealer, inkl. klasserom, korridorer, adm.avd., svømmehall, dusjrom, heimkunnskap, sløyd/keramikk, tilfl.rom, tavlerom, gym.-sal, gym.-garderobe, garderobe B, toalett/uteplass: Asbestfrie materialer i tak, vegger og gulv (mur/betong, tre/trepanel; plater av gips, hard trefiber, spon, steinull, presset mineralull og laminat; linoleum på gulv). - Ventilasjonsanlegg: Kledning og innerisolasjon av mineralull. - Rørisolasjon av mineralull og Isopor. Risiko for asbeststøveksponering: Meget liten. Anbefalte tiltak: Eternit-himlinger i garderober påaktes ved takarbeider og overmales ved tegn til slitasje. Eternit-fasade overmales eller skiftes ut ved tegn til forvitring eller slitasje. Asbestholdig forhudning påaktes ved eventuelle fasadearbeider. Bygg nr Mathopen skole. Byggeår: 1956 (trinn A og B) og 1963 (tidl. gym., ombygget 1995). Befaringsdato: Ledsager ved befaring: J. S. Johnsen. En materialprøve med påvist asbest. Materialer med asbest: Byggetrinn A. - Ventilasjon: Avtrekk via kanaler av pusset Eternit. Byggetrinn B. - Ytterfasade: Eternit-felt på langsider.

159 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr Avlukke for avtrekksvifte på loft kledd innvendig med umalt, asbestholdig plate (prøve 1). Materialer uten asbest: Byggetrinn A og B. - Div. bruksarealer, inkl. klasserom, korridorer, underetasjer m/sløydsal, helseavd., blindkjeller, verksted, vaskestasjon, keramikk-arb.plass, tavlerom, loft m/lagerrom: Asbestfrie materialer i tak, vegger, gulv og innredning (mur/tegl/betong, tre/trepanel, porøs og hard trefiberplate, noe himling med m/eswa-varme, presset mineralull akustikkplate). - Rørisolasjon av lerretsdekket mineralull og moderne skumgummi. Ombygget trinn. - Rehabilitert med moderne materialer. Tidligere asbestforekomster på loft sanert i anledning installasjon av nytt ventilasjonsanlegg. Risiko for asbeststøveksponering: I asbestholdig vifterom på loft - urovekkende. (Gjelder driftspersonell.) Ellers i bygg - meget liten. Anbefalte tiltak: Inngang til asbestholdig vifterom på loft asbestmerkes; vernemaske bør benyttes og egnete tiltak mot spredning av støv iverksettes ved eventuelle arbeidsoperasjoner i vifterommet. Eternit avtrekkskanaler påaktes ved inngrep i bygningskroppen og ved arbeid på loftet. Bygg nr Midtun skole. Byggeår: 1926 (3 bygninger) og Befaringsdato: Ledsager ved befaring: S. Ringaas Fem materialprøver hvorav tre med påvist asbest. Materialer med asbest: Hovedbygg. - Kjeller (fyrrom, blindkjeller, rørgater, m.m.): Atskillige løpemetre med vannrør isolert med eldre type lerretsdekket filt med asbestpapp innerst mot rør (prøve 3). Ved keramikkovn er utplassert to asbest vernehansker (prøve 2). Rester av asbestholdige bygningsmaterialer sies å være deponert i gjenmurt kjellerrom (ikke avklart). - Kaldloft: Vanntank og muligens enkelte vannrør isolert med filt og innenforliggende pappsjikt med lavt asbestinnhold (prøve 5). Materialer uten asbest: Hovedbygg. - Spesiell, fiberforsterket gipsplate brukt som veggkledning noen steder i sløydsal i kjeller (prøve 1) og i korridor i 2.etg. (prøve 4). - Klasserom, admin.lokaler, kjeller- og loftsrom, musikkrom, helsesøster, korridor, trappegang: Asbestfrie materialer i tak, vegger og gulv (mur/- betong, tre/trepanel, kledningsplater av gips, spon og hard trefiber, akustikkplater i presset mineralull, m.m.). - Ventilasjonsanlegg: Moderne, asbestfri kledning i maskinrom og innvendig i aggregater.

160 8. Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten 2012

161 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Mathopen skole 2012 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til inneklimaforhold ved bergenskolene. Derfor er det sendt ut en elektronisk spørreundersøkelse for å kartlegge eventuelle helseplager hos ansatte ved alle skoler i Bergen kommune. Undersøkelsen kartlegger også forekomst av inneklimarelaterte faktorer som kan ha sammenheng med inneklimaforholdene ved skolen. Metode Spørreskjemaet er utviklet av Bedriftshelsetjenesten i Bergen kommune basert på tidligere erfaringer med inneklimaforhold. Undersøkelsen bygger på tilsvarende undersøkelser som er utviklet ved «Yrkesmedicinska kliniken» ved Regionssykehuset i Örebro, det såkalte Ørebroskjemaet. Kartleggingen har som mål å se mulige sammenhenger mellom plager og inneklimaforholdene på skolen, og det er derfor presisert at kun evt. symptomer som den ansatte tror har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen, skal angis. Undersøkelsen retter seg i hovedsak mot luftveisplager og symptomer. I tillegg har de ansatte også blitt spurt om forekomst av mer generelle symptomer som svimmelhet, hodepine og unormal trøtthet. Sistnevnte symptomer kan man også finne som stressrelaterte plager, eller med andre årsaksforhold. Videre er det spurt om røykevaner og forekomst av astma og allergi. Dette fordi det er viktig å kjenne til når noen har plager fra luftveiene siden det kan gjøre en mer disponert for slike symptomer. Til sist er det spurt om forekomst av inneklimarelaterte faktorer på skolen. Dette er spørsmål omkring temperaturforhold, opplevelsen av kvaliteten på luften, statisk elektrisitet, støy, belysning og skitne / støvete lokaler. Funn Det er opplyst at det er 37 ansatte ved skolen. Av de ansatte ved skolen har 27 besvart spørreskjemaet. Det utgjør en svarprosent på 73 %. Yrkesfordeling Alle ansatte ved skolen har fått anledning til å besvare kartleggingen. Bedriftshelsetjenesten

162 Aldersfordeling Gjennomsnittsalder på de som har besvart undersøkelsen er 44 år med en aldersspredning på de ansatte fra 25 år til 70 år. Kjønn Det er 21 kvinner og 6 menn som har besvart undersøkelsen Helseplager / symptomer fra luftveiene De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke helseplager / symptomer vedkommende har som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen. Verdien 1 angir ingen symptomer og 6 angir svært sterke symptomer på de følgende helseplagene: Antall ansatte Fordeling av helseplager/symptomer ved Mathopen skole Rektor oppgir at det er ingen ansatte som har sluttet ved skolen de siste fem år på grunn av helseproblemer relatert til inneklimaproblematikk. Bedriftshelsetjenesten

163 Ved å dele svaralternativene inn i to grupper, 1-3 med ingen eller mindre grad av symptomer, og 4-6 moderate til svært sterke symptomer er det følgende funn: 30 Fordeling av helseplager/symptomer ved Mathopen skole Antall ansatte verdi 1-3 verdi 4-6 Forekomst av symptomer De ansatte ble spurt om når symptomene forekommer, på jobb, hjemme eller begge deler. Fordeling av når eventuelle helseplager/ symptomer opptrer ved Mathopen skole Vet ikke; 1 Begge deler; 12 Ingen symptomer; 8 På jobb; 6 Røykevaner Det ble spurt om den ansatte røyker (ja/nei). Av de som har svart oppgir 7 at de røyker. Bedriftshelsetjenesten

164 Påvist astma og allergi Det ble spurt om de ansatte har påvist astma, allergi eller begge deler. Fordeling av påvist allergi/astma ved Mathopen skole Påvist astma; Påvist 2 begge deler; 1 Påvist allergi; 1 Har ikke allergi/astma; 23 Forekomst av inneklimarelaterte faktorer på skolen De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke inneklimarelaterte faktorer vedkommende opplever som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen. Verdien 1 angir ingen forekomst og 6 angir svært stor forekomst på de følgende faktorene: 25 Fordeling av opplevelse av inneklimafaktorer ved Mathopen skole Antall ansatte Bedriftshelsetjenesten

165 Ved å dele svaralternativene inn i to grupper, 1-3 med ingen eller mindre grad av forekomst, og 4-6 moderate til svært stor forekomst, er det følgende funn: Fordeling av opplevelse av inneklimafaktorer ved Mathopen skole Antall ansatte verdi 1-3 verdi 4-6 Vurdering I alt 27 av 37 ansatte har besvart skjemaet. Dette utgjør en svarprosent på 73 %. Dette vurderes til å være en høy svarprosent. Det er symptomene tetthet i luftveiene og unormal trøtthet som har høyest forekomst samlet sett, på Mathopen skole. Av de ansatte angir 6 av de som svarte at symptomene forekommer på jobb, og 12 av de som svarte angir at symptomene forekommer både på jobb og hjemme. En vet ikke. Det er 8 som oppgir at de ikke har symptomer. Det er 7 av de som har besvart undersøkelsen som oppgir at de røyker. Av de som svarte er det en av de ansatte som har påvist allergi, to har påvist astma og en har både allergi og astma. Det er 23 av de som svarte som oppgir at de ikke har hverken allergi eller astma. På spørsmål om hvor mange ansatte som har sluttet ved skolen på grunn av inneklimarelaterte helseproblemer, oppgir rektor at det er ingen ansatte som har sluttet ved skolen de siste fem år på grunn av helseproblemer relatert til inneklimaproblematikk. Bedriftshelsetjenesten

166 Når det gjelder de inneklimarelaterte faktorene er det opplevelsen av vekslende og ujevn temperatur som peker seg ut, etterfulgt av opplevelsen av for kaldt. Det er 8 av de ansatte som angir vekslende og ujevn temperatur med samleverdi 4-6. Det anbefales at skolen setter fokus på temperaturregulering. Videre oppfølging Dersom de ansatte opplever forverrelse av allergisk luftveissykdom, økt hyppighet av luftveisinfeksjoner og irritasjonsplager i luftveiene, bør terskelen for å melde fra om dette, være lav. Meldingen om helseplager bør følges opp med tilretteleggende tiltak. Foruten sykmelding kan dette f. eks være midlertidig omplassering slik at en eksponering avbrytes. Dette bør i tilfellet vurderes individuelt fra person til person. Bedriftshelsetjenesten bistår gjerne i vurderingen av den ansattes helseplager. Bedriftshelsetjenesten

167 9. Merknader fra høringsrunde

168