Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Midtbygda sjukeheim Åsane senter 1

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport Midtbygda sjukeheim Åsane senter

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energirapport med energimerking og energiattest 4. Andre målinger og dokumentasjon/ rapporter som har relevans for kartleggingen - Energivurderinger av ventilasjonsanlegg , GK Aktsomhetsrapport - Radon måleresultat rapport, MRM Sverige PCB rapport, Bergen kommune 2013 og Hole glass Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/ mottatt. F. eks ulike tilstandsrapporter, tilsynsrapporter, vernerunderapport mv. - Brannteknisk rapport, Sweco Kontroller brannalarm, slukkeutstyr mm. - Heiskontroll 6. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg, Merknader fra høringsrunde

3 1. Følgebrev fra rådgiver

4 Bergen Kommune Att.: Knut Folkestad Etat for Bygg og Eiendom DERES REF: Knut Folkestad VÅR REF: Amund Mikalsen Bergen, DOKUMENTKODE: RIB-BREV-001 TILGJENGELIGHET: Åpen MIDTBYGDA SJUKEHEIM Tilstandsbeskrivelse Midtbygda sjukeheim - Følgebrev fra rådgiver Rapporten ble sendt på høringsutkast Merknader ble mottatt fra EBE og fra bestyrer Kjerstin Munkvold på Midtbygda sjukeheim Merknadene er innarbeidet i rapporten. 1. Merknad angående antall årsverk, ansatte, sengeposter og senger er rettet opp. 2. Merknad om at byggetrinn 1 ble tatt i bruk i 1975 er tatt med i rapporten, men byggeår i 1972 beholdes da dette iht. alle offentlige skriv og tegninger er byggeår. 3. Merknad ang. kommentarer om driftsprobemer på samtlige heiser er tatt med i rapporten. 4. Vedrørende tilføyelse ang. eget varemottak er Multiconsult sitt syn at sykehjemmet pr. i dag har eget varemottak i kjeller mellom bygg 1 og 2. Rampe vurderes ikke som for bratt for vareleveranse, og at denne vil benyttes hvis det settes opp forbud mot å benytte hovedinngang som vareleveranse. Med vennlig hilsen Multiconsult MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21 3. Energirapport med energimerking og energiattest

22 Rapport_ Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAG Midtbygda Sjukeheim EMNE Energimerking og energianalyse DOKUMENTKODE RIEN-RAP-001

23 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult RIEN-RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 2 av 26

24 RAPPORT OPPDRAG Midtbygda Sjukeheim DOKUMENTKODE RIEN-RAP-001 EMNE Energimerking og energianalyse TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom KONTAKTPERSON Knut Folkestad ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet energimerket til Midtbygda Sjukeheim, Åsane, i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 384 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakter F. Oppvarmingsbehovet dekkes av elektrisitet og olje, noe som gir rød oppvarmingskarakter. Det er foreslått seks tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Ingen av tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig ikke lønnsomme. Da forutsatt markedets verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må imidlertid også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor omfanget av denne rapporten. Tiltakene utskifting av ventilasjonsanlegg og 36.02, etterisolering av yttervegger (Bygg 3), utskiftning av vinduer og balkongdører (Bygg 1 og 2), etterisolering av etasjeskillere mot kaldt loft (alle bygg) og installering av luft-vann varmepumpe vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 184 kwh/m 2 år. Dette gir energimerket gul B Utsendt Ragnhild S. Sjøholt Bjarne Høstmark Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

25 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 1 Om bygget INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om bygget Energimerkeordningen Energimerking av Midtbygda Sjukeheim Faktorer som påvirker energimerket... 7 Energiforsyning... 7 Varmetap... 7 Varmekapasitet Solskjerming Kjøling Ventilasjon Beregning med reelle verdier Reelle verdier Sammenligning med målt energi Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 1 Utskifting av ventilasjonsanlegg: Tiltak 2 Utskifting av ventilasjonsaggregat: Tiltak 3 Etterisolering av yttervegger, Bygg Tiltak 4 Utskiftning av vinduer og balkongdører, Bygg 1 og Tiltak 5 Etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft, alle bygg Tiltak 6 Installering av luft-vann varmepumpe (VP) Øvrige tiltak Lønnsomhetsanalyse Tiltakenes innvirkning på energimerket Konklusjon RIEN-RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 4 av 26

26 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 1 Om bygget 1 Om bygget Midtbygda Sjukeheim ble bygget i tre ulike byggetrinn; Bygg 1 i 1972, Bygg 2 i 1982 og Bygg 3 i Bygg 1 er lokalisert i midten med Bygg 2 og Bygg 3 på hver sin side. Det er gjennomgang fra Bygg 2, gjennom Bygg 1 og til Bygg 3. Bygg 1 består av uoppvarmet kjeller og 3 etasjer, med oppvarmet BRA lik m 2. Bygg 2 består av 3 etasjer med oppvarmet BRA lik m 2 og Bygg 3 består av 4 etasjer med oppvarmet BRA lik m 2. Bygningsmassen benyttes som sykehjem og bygningskategorien blir følgelig Sykehjem. Bygget får ett energimerke. Samlet oppvarmet BRA er m 2 og det er til sammen fire ventilasjonsanlegg som betjener bygget. For Bygg 1 og 2 er det ett ventilasjonsanlegg for hvert bygg, mens det for Bygg 3 er to ventilasjonsanlegg, som forsyner hhv. ca m 2 og m 2. Arealer hvor ventilasjonsaggregater er plassert er ikke bevisst tilført verken varme eller kjøling. Disse arealene holdes derfor utenfor i beregning av totalt oppvarmet BRA. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori. Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier. Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter RIEN-RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 5 av 26

27 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Midtbygda Sjukeheim 3 Energimerking av Midtbygda Sjukeheim For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN I dette programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger, arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende U-verdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For Midtbygda sjukeheim har det foreligget diverse målsatte plan- og fasadetegninger. U-verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert, basert på diverse byggforskblad, byggeår, byggeskikk og befaring, inkl. enkelte oppmålinger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring. Energikarakter ENERGIMERKE A <= 140 kwh/m² B <= 190 kwh/m² C <= 240 kwh/m² D <= 295 kwh/m² E <= 355 kwh/m² F <= 440 kwh/m² F G > 440 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 384 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: % Figur 1 - Energimerket for Midtbygda Sjukeheim Figur 1 er hentet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at eiendommen får energimerket rød F. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 384 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakteren F. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For Sykehjem er grensen 355 kwh/m 2 år for å oppnå energikarakteren E. Midtbygda Sjukeheim benytter seg av elektrisitet og olje for å dekke energibehovet til romoppvarming (radiatorer), ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Som vist i figur 1 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 100 %, noe som gir rød oppvarmingskarakter RIEN-RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 6 av 26

28 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Midtbygda Sjukeheim 3.1 Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS For oppvarming med elektrisitet og radiatorer som varmeavgivere foreskriver tillegget en systemvirkningsgrad på 0,88, mens med olje og radiatorer som varmeavgivere, så forskriver tillegget en systemvirkningsgrad på 0,77. Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet. Tabell 2 - Inndata energiforsyning SIMIEN Beskrivelse Varmetap Inndata energiforsyning 1a Direkte el. Systemvirkningsgrad: 0,88 Kjølefaktor: 2,40 Energipris: 0,80 kr/kwh CO2-utslipp: 395 g/kwh Andel romoppvarming: 90,0% Andel oppv, tappevann: 90,0% Andel varmebatteri: 90,0 % Andel kjølebatteri: 100,0 % Andel romkjøling: 100,0 % Andel el, spesifikt: 100,0 % 2 Olje Systemvirkningsgrad: 0,77 Kjølefaktor: 2,40 Energipris: 0,85 kr/kwh CO2-utslipp: 284 g/kwh Andel romoppvarming: 10,0% Andel oppv, tappevann: 10,0% Andel varmebatteri: 10,0 % Andel kjølebatteri: 0,0 % Andel romkjøling: 0,0 % Andel el, spesifikt: 0,0 % Tabell 3 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Midtbygda Sjukeheim, sammenlignet mot dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov. Verdi Tabell 3 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen Bygningsdel, Midtbygda Sjukeheim U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 0,60 0,18 Tak 0,22 0,13 Gulv 0,17 0,15 Vinduer og ytterdører 2,16 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) 0,12 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 3,0 1, RIEN-RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 7 av 26

29 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Midtbygda Sjukeheim U-verdier Bygg 1: Vinduer/dører Bygg 1 har trevinduer fra byggeår og fra Generelt, for alle byggene, er det slik at alle balkongdører/ytterdører med store vindusfelt blir lagt inn i Simien som vindu. For trevinduer og balkongdører fra byggeår, med 2-lags isolerruter, trekarm og ramme, samt 12 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 2,7 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 1,3 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene og balkongdører varierer fra 2,60 til 2,76 W/m 2 K, avhengig av størrelsen. For trevinduer og balkongdører fra 1995 med 2-lags isolerruter, hvorav ett energisparebelegg, trekarm og ramme, samt 12 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 1,9 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 1,3 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,84 til 2,23 W/m 2 K, avhengig av størrelsen. For balkongdør fra byggeår, med 1-lags rute og aluminiumskarm og ramme, er beregnet U-verdi lik 5,8 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 2,0 W/m 2 K og 0,11 W/mK. Total U-verdi for døren er 5,35 W/m 2 K. For skyvedør, med 2-lags isolerrute, aluminiumskarm og ramme, samt 12 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 1,1 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 2,0 W/m 2 K og 0,11 W/mK. Total U-verdi for døren er 1,42 W/m 2 K. Bygg 2: Vinduer/dører Bygg 2 har i hovedsak trevinduer fra byggeår og 2008, og tredører fra byggeår med unntak av noen dører fra 2005 med aluminiumskarm. For trevinduer og balkongdører fra byggeår, med 2-lags isolerruter, trekarm og ramme, samt 12 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 2,7 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 1,3 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 2,53 til 2,98 W/m 2 K, avhengig av størrelsen. For trevinduer fra 2008 med 2-lags isolerruter, hvorav ett energisparebelegg, trekarm og ramme, samt 16 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 1,0 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 1,3 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,37 til 1,43 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. For balkongdører fra 2008, med 2-lags isolerruter, aluminiumskarm og ramme, samt 16 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 1,0 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 2,0 W/m 2 K og 0,11 W/mK. Total U-verdi for dørene varierer fra 1,32 til 1,37 til W/m 2 K, avhengig av dørstørrelsen og brystningshøyden. Bygg 3: Vinduer/dører Bygg 3 har både vinduer og dører i tre fra byggeår, med unntak av hoveddøren som er i aluminium. For trevinduer, med 2-lags isolerruter, trekarm og ramme, samt 12 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 1,9 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 1,3 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,96 til 2,14 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. For balkongdører fra byggeår, med 2-lags isolerruter, trekarm og ramme, samt 12 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 1,9 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 1,3 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for dørene varierer fra 1,84 til 1,93 W/m 2 K, avhengig av dørstørrelsen og brystningshøyden. For skyvedør, med 2-lags isolerrute, aluminiumskarm og ramme, samt 12 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 1,9 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 2,0 W/m 2 K og 0,11 W/mK. Total U-verdi for døren er 1,85 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for alle vinduer og dører samlet er 2,16 W/m 2 K. Bygg 1: Yttervegger Bygg 1 har yttervegger bestående av isolert bindingsverk eller isolert betongvegger og vekselvis fasadeplater og liggende trekledning. Under terrengnivå er det betongvegger RIEN-RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 8 av 26

30 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Midtbygda Sjukeheim Vegger med bindingsverk er bygget opp med utvendige fasadeplater/trekledning, lufting, 9 mm vindsperre, 100 mm isolert bindingsverk, dampsperre og innvendig kledning. U-verdi for bygningsdelen er 0,37 W/m 2 K. Vegger av betong er bygget opp med utvendig fasadeplater/trekledning, lufting, 9 mm vindsperre, 100 mm isolasjon, 180 mm betong og innvendig kledning. U-verdi for bygningsdelen er 0,36 W/m 2 K. Vegger under terrengnivå er ikke tatt med i beregningen, da hele etasjen som ligger under terrengnivå er uoppvarmet areal, og dermed holdes utenfor ved beregning av energimerket. Bygg 2: Yttervegger Bygg 2 har, over terrengnivå, yttervegger bestående av henholdsvis isolert bindingsverk med murt forblending og uisolerte betongvegger med murt forblending. Under terrengnivå er det delvis innvendig isolerte betongvegger. Vegger med bindingsverk er bygget opp med utvendig murt forblending, 20 mm ventilert hulrom, 9 mm vindsperre, 125 mm isolert bindingsverk, dampsperre og innvendig kledning. U-verdi for bygningsdelen er 0,31 W/m 2 K. Betongvegger, over terrengnivå, er bygget opp med utvendig murt forblending, 20 mm ventilert hulrom og 180 mm betongvegg. U-verdi for bygningsdelen er 2,59 W/m 2 K. Betongvegger, under terrengnivå, er delvis bygget opp med 125 mm innvendig isolert påforing og innvendig kledning og delvis kun isolert med utvendig lettklinkerelement. Dette gir U-verdi lik hhv. 0,34 og 2,19 W/m 2 K. For veggene under terrengnivå er U-verdien arealvektet og lik 1,6 W/m 2 K, noe som gir ekvivalent U-verdi lik 0,6 W/m 2 K. Bygg 3: Yttervegger Bygg 3 har, over terrengnivå, hovedsakelig yttervegger bestående av isolert bindingsverk med vekselvis fasadeplater og liggende kledning. U-verdi for veggene er lik 0,26 W/m 2 K (uansett type utvendig kledning). Betongvegger, mot terrengnivå, er bygget opp med 75 mm drensplate, 70 mm EPS og 180 mm betong og har U-verdi lik 0,25 W/m 2 K. Betongvegger, mot blindkjeller, er isolert med 100 mm isolasjon og har U-verdi lik 0,35 W/m 2 K. Alle U-verdier for yttervegger er beregnet etter NBI-blad Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 0,60 W/m 2 K. Tak Hovedsakelig har alle byggene saltak med kalde loft, men med varierende isolasjonstykkelse. Bygg 1 har i tillegg kompakttak over kjøkkendel og hovedinngang, og Bygg 3 har i tillegg saltak uten kaldt loft. Etasjeskiller mot kaldt loft i Bygg 1 og 2 består av 150 mm isolasjon, 225 mm betongdekke og nedsenket systemhimling. U-verdi er lik 0,26 W/m 2 K. Etasjeskiller i Bygg 3 består av 200 mm isolasjon, 200 mm betongdekke og nedsenket systemhimling. U-verdi er lik 0,18 W/m 2 K. Kompakttak i Bygg 1 er antatt bygget opp med innvending himlingsplate, 225 mm betongdekke, 150 mm isolasjon og taktekning med U-verdi lik 0,24 W/m 2 K. Saltak i Bygg 3, uten kaldt loft, er antatt bygget opp med himlingsplater, 48 mm sperrer og 200 mm isolasjon med luftet tak. Dette gir U-verdi lik 0,21 W/m 2 K. Alle U-verdier for tak/etasjeskiller mot kaldt loft er beregnet etter NBI-blad Gjennomsnittlig U-verdi for alle tak samlet er 0,22 W/m 2 K. Gulv Gulv på grunn for alle bygg er antatt fundamentert på sprengstein over fjell. Avrettet med pukk og grus RIEN-RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 9 av 26

31 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Midtbygda Sjukeheim Gulv i Bygg 1 er antatt bygget opp med 100 mm grovstøp, 20 mm sand, 50 mm EPS og 80 mm påstøp. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 0,65 W/m 2 K, noe som gir ekvivalent U-verdi lik 0,27 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Gulv på grunn og kjellergulv i Bygg 2, er antatt bygget opp med 100 mm grovstøp, 100 mm EPS, plastfolie og 80 mm påstøp. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 0,36 W/m 2 K, noe som gir ekvivalent U-verdi lik 0,17 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Gulv på grunn og kjellergulv i Bygg 3 er antatt bygget opp med 150 mm grovstøp, 75 mm EPS, plastfolie og 100 mm påstøp. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 0,43 W/m 2 K, noe som gir ekvivalent U-verdi lik 0,14 W/m 2 K for gulv i 3 etg. og 0,22 W/m 2 K i 4. etg. iht. NS-EN ISO Gjennomsnittlig ekvivalent U-verdi for alle gulv samlet er 0,17 W/m 2 K. Kuldebroer og tetthet Bygningens tetthet kommer bl.a. an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum. Det er grunnlag for å anta at det kan være mindre utettheter i konstruksjonen, og da spesielt i tilknytning til vindusutsparinger. Byggets tetthet er satt til 3,00 h -1. For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS-EN ISO eller beregnes etter NS-EN Basert på tilgjengelig informasjon og befaring av Midtbygda Sjukeheim eksisterer det omtrent 50 mm kuldebrobryter i fasadene på Bygg 3, mens det for Bygg 1 og 2 ikke eksisterer kuldebrobryter. Alle byggene har bæresystem av betong, med hovedsakelig fasader av isolert bindingsverk. På grunn av mange overganger i fasadene, og manglende kuldebrobryter i store deler av bygningskroppen velges normalisert kuldebroverdi på 0,12 W/m 2 K iht. NS 3031 for alle byggene. Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007. Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for Midtbygda Sjukeheim er 9 % og dermed godt under energitiltakskravet i TEK 10. Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Etasjeskillere i bygget består av betong. Innvendige vertikale overflater er i hovedsak av gips eller betong. Himling består av ulike typer lette plater. Overflater på gulv er banebelegg. Normalisert varmekapasitet for bygget er 67 Wh/m 2 K. Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. Midtbygda Sjukeheim har solskjerming i form av lyse gardiner og persienner sporadisk i hele bygningsmassen. Sør og vestvendte fasader har i tillegg enten markiser eller automatiske styrt utvendig solskjerming. Solfaktor for rutene er beregnet i programmet Pilkington Spectrum. Verdien for denne variabelen er 0,78 for vinduer fra byggeår og 0,49 for nyere vinduer. Total solfaktor for vindu og solskjerming varierer fra 0,12 til 0,78. Gjennomsnittlig total solfaktor for vindu og solskjerming for hele Midtbygda Sjukeheim er 0,35. Kjøling. Det er ikke installert verken kjøleanlegg eller kjølebatteri for Midtbygda Sjukeheim. Ved beregning av Energimerket er det derfor lagt til tilstrekkelig med kjøling iht. 10 i energimerkeforskriften for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur RIEN-RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 10 av 26

32 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 4 Beregning med reelle verdier Ventilasjon Midtbygda Sjukeheim har totalt fire ventilasjonsanlegg som betjener bygningsmassene. Anleggene er energivurdert av GK i 2013, og i tabell 4 nedenfor er de mest relevante verdiene oppsummert. Tabell 4 - Ventilasjonsanlegg System Luftmengde Vifteeffekt Varmegjenvinning Driftstid År Bygg Tilluft Avtrekk Tilluft Avtrekk SFP Type Virkningsgrad [m³/h] [m³/h] [kw] [kw] [kw/(m 3 /s)] [%] [t/år] ,1 8,77 3,4 Roterende ,42 8,67 3,2 Roterende (BT3) (BT3) ,91 5,37 1,7 Roterende ,62 3,91 1,9 Batter/glycol Alle anlegg har i realiteten kontinuerlig driftstid. I midlertid er det ved beregning av energimerke benyttet standardiserte verdier iht. NS 3031 hva driftstider angår. Anlegg og har for lave luftmengder iht. veiledningen til energimerkeforskriftens krav om å benytte prosjekterte luftmengder. Ved beregning av energimerke er det derfor lagt inn verdier iht. NS 3031 tab. B1 på 14,0 m 3 /hm 2 i driftstid for anlegg og 36.02, samt verdier fra tab. A6 på 2,0 m 3 /hm 2 utenfor driftstiden og i helger/ferie for alle anleggene. Ved beregning av energimerke skal det benyttes årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for aggregatets varmegjenvinner. Primært ønsker man å benytte verdier fra SD-anlegget, som da vil kunne gi et eksakt estimat på virkningsgraden. Der hvor slik data ikke foreligger ønsker man da sekundært å benytte verdier fra FDV-dokumentasjon, eventuelt justert noe for alder. Hvis slike data heller ikke foreligger vil man tertiært vurdere hvorvidt man skal benytte erfaringstall for den gitte type gjenvinner eller hvorvidt man skal benytte målte momentanverdier som et estimat på den årsgjennomsnittlige temperaturvirkningsgraden. GK har i forbindelse med energivurderingen av de tekniske anleggene på Midtbygda Sjukeheim målt momentanverdier mht. temperaturvirkningsgrader for ventilasjonsaggregatene, se tabell 4. Disse momentanverdiene for virkningsgradene er utført basert på tilluftmetoden, og benyttes i denne rapporten som et estimat for årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad. 4 Beregning med reelle verdier Ved beregning av energimerke er det lovpålagt å benytte normative verdier fra NS Dette angår driftstider, interne laster (belysning, teknisk utstyr, persontetthet og varmtvann), minimumsluftmengder, Osloklima og soldata. Når man skal beregne reelt energibruk vil man for disse variablene bruke mer realistiske verdier der det foreligger annen data. Hensikten med å utføre en reell beregning er å gi et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser, og samtidig påvise avvik mellom energimerke og reell energibruk. 4.1 Reelle verdier Ved beregning av energimerke er standardiserte driftstider iht. NS 3031 for ventilasjonsanleggene benyttet. I realiteten har de ulike anleggene driftstider som varierer betydelig fra det standardiserte driftsmønsteret. I følge driftsleder har anleggene døgnkontinuerlig driftstid. Ved beregning med reelle verdier er derfor driftstidene for de ulike ventilasjonsanleggene endret fra standardiserte driftstider til reelle driftstider. Ventilasjonsanlegg og er ved beregning av energimerke lagt inn med luftmengder iht. NS 3031 tab. B1 på 14,0 m 3 /hm 2 i driftstid, mens det for alle anleggene er lagt inn luftmengder fra tab. A6 på 2,0 m 3 /hm 2 utenfor driftstid og i helger. Ved beregning med reelle verdier er disse verdiene endret til de reelle verdiene som er i driftstid, se tabell. 4. Installert effekt til belysning er overslagsmessig estimert til gjennomsnittlig 12,8 W/m 2, mens tilsvarende tall for teknisk utstyr overslagsmessig er estimert til gjennomsnittlig 18,7 W/m 2. Spesielt er RIEN-RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 11 av 26

33 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 4 Beregning med reelle verdier estimert tall for teknisk utstyr høyt for Midtbygda Sjukeheim. Dette kan skyldes at det er installert egne kjøkken på flere beboerrom i Bygg 3. I tillegg er det vaskemaskiner og annet utstyr installert i alle bygg. Dette er tall som det for øvrig knyttes noe usikkerhet til, men den installerte effekten i bygget til belysning og teknisk utstyr vurderes å ligge en god del over de standardiserte verdiene. Klimadataene endres fra Osloklima til Bergensklima. Tabell 5 nedenfor viser beregnet energibehov til de ulike forbrukspostene for bygget. Teknisk utstyr, belysning og vifter utgjør de største delene av totalt netto energibehov. I tillegg er også ventilasjonsvarme, varmtvann og romoppvarming betydelige energiposter. Tabell 5 - Totalt netto energibehov Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming kwh 30,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) kwh 52,3 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) kwh 29,8 kwh/m² 3a Vifter kwh 56,5 kwh/m² 3b Pumper 4869 kwh 0,6 kwh/m² 4 Belysning kwh 74,9 kwh/m² 5 Teknisk utstyr kwh 106,1 kwh/m² 6a Romkjøling 0 kwh 0,0 kwh/m² 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt netto energibehov, sum kwh 350,4 kwh/m² Varmetap fra ventilasjon er betydelig, noe som kommer tydeligere frem ved å se på varmetapsbudsjettet i figur 2. Årsaken til det store varmetapet fra ventilasjon skyldes blant annet høy SFP-faktor og lav varmegjenvinningsgrad for anleggene. I tillegg har alle anleggene døgnkontinuerlig driftstid. Varmetapsbudsjett (varmetapstall) Varmetap kuldebroer 6,0 % Varmetap infiltrasjon 6,0 % Varmetap vinduer/dører 9,7 % Varmetap gulv 2,4 % Varmetap tak 4,1 % Varmetap yttervegger 11,8 % Varmetap ventilasjon 59,8 % Varmetapstall yttervegger Varmetapstall tak Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri Varmetapstall glass/vinduer/dører Varmetapstall kuldebroer Varmetapstall infiltrasjon Varmetapstall ventilasjon Totalt varmetapstall Figur 2 - Bygningens varmetapstall 0,24 W/m²K 0,08 W/m²K 0,05 W/m²K 0,19 W/m²K 0,12 W/m²K 0,12 W/m²K 1,19 W/m²K 1,99 W/m²K RIEN-RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 12 av 26

34 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 4 Beregning med reelle verdier Figur 3 viser beregnet månedlig netto energibehov. Det er vintermånedene som har det største energibehovet, pga. økt behov for ventilasjonsvarme. Også denne figuren viser at det er et betydelig sparepotensial knyttet til ventilasjonsanleggene. Romoppvarming og ventilasjonsvarme er meget lav i sommerhalvåret. Dette skyldes i hovedsak internlastene knyttet til belysning og teknisk utstyr, som er store nok til å dekke varmebehovet. [kwh] Månedlig netto energibehov Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 1a Romoppvarming 1b Ventilasjonsvarme Tappevann Vifter 3b Pumper 4 Belysning 5 Teknisk utstyr 6a Romkjøling 6b Ventilasjonskjøling Figur 3 - Månedlig netto energibehov RIEN-RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 13 av 26

35 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 5 Sammenligning med målt energi Figur 4 nedenfor viser effektvarighetskurver for bygget. Det er verdt å merke seg den lange driftstiden for varmebatteriene. Dette skyldes primært at ventilasjonsanleggene har varmegjenvinnere med dårlig temperaturvirkningsgrad, samt at anleggene kjøres døgnkontinuerlig. [W] Varighet effekt kjøling og oppvarming Tid [h] Varighetskurve oppvarmingsanlegg 2 Varighetskurve varmebatterier (ventilasjon) Figur 4 - Effektvarighetskurver 5 Sammenligning med målt energi Tabell 6 nedenfor viser beregnet levert energi til bygningen med reelle verdier. Dette er tall som kan sammenlignes med faktisk målt energibruk. Tabell 6 - Totalt levert energi Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el kwh 352,9 kwh/m² 1b El. Varmepumpe 0 kwh 0,0 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje kwh 14,6 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme 0 kwh 0,0 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum kwh 367,5 kwh/m² Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking, og i energiattesten fremstilles energibruken per energibærer. Basert på Enøkinfo fra Bergen Kommune, fra 2010 til 2012, har Midtbygda Sjukeheim hatt en gjennomsnittlig energibruk på kwh/år. Samlet oppvarmet BRA for bygget er m 2. Dette tilsvarer 336 kwh/m 2 år. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 384 kwh/m 2 år, mens beregnet levert energi etter lokalt klima er 335 kwh/m 2 år (jvf. figur 3) RIEN-RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 14 av 26

36 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 5 Sammenligning med målt energi Simulerer man med mer realistiske verdier for ventilasjonsluftmengder, driftstider, belysning og teknisk utstyr blir beregnet levert energi med reelle verdier og lokalt klima lik 367,5 kwh/m 2 år. Forklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima og beregnet levert energi med lokalt klima og reelle verdier for ventilasjonsluftmengder, driftstider, belysning og teknisk utstyr er nærmere beskrevet under avsnitt 4.1. Det knyttes noe usikkerhet til bygningsmodellen som lages i SIMIEN. Det er ikke mulig å angi arealer, U-verdier og lignende fullstendig nøyaktig. I utgangspunktet har arealer en nøyaktighet på +/- 15 % Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima (384 kwh/m 2 år) og reelle verdier (367,5 kwh/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes krav til bruk av standardverdier for ventilasjon og forbruksposter som er brukeravhengige (internlaster) iht. NS 3031, samt klimaforskjeller mellom Oslo og Bergen. Forklaringen på avviket mellom reelle verdier (367,5 kwh/m 2 år) og målt energi (336 kwh/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes usikkerhet knyttet til faktisk installert effekt for belysning og teknisk utstyr, forbruksposter som er brukeravhengig og usikkerhet knyttet til Simien-modellen RIEN-RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 15 av 26

37 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Det er i beregningene benyttet energipris på 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet og 0,85 kr/kwh eks. mva. for olje. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 7 nedenfor. Tabell 7 - Tekniske levetider Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år RIEN-RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 16 av 26

38 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 1 Utskifting av ventilasjonsanlegg: Dagens tilstand: Aggregat tilfører luft til Bygg 1 og ble installert i Det er utstyrt med roterende varmegjenvinner med virkningsgrad lik 55 %, reimdrevne vifter som gir SFP-faktor lik 3,4 kw/(m 3 /s) og vannbårent varmebatteri. Beskrivelse av tiltak: Anlegget skiftes ut og blir erstattet med behovsstyrt ventilasjon (VAV-anlegg), med roterende varmegjenvinner med virkningsgrad lik 80 %, direktedrevne kammervifter som antatt gir SFP-faktor lik 2,0 kw/(m 3 /s) og vannbårne varme- og kjølebatteri. I vurdering av dette tiltaket bør det ikke bare fokuseres på lønnsomhet. Dette fordi eksisterende luftmengder er for små i henhold til dagens krav. Tiltaket bør derfor vurderes som et inneklimatiltak. Teknisk data: Anlegg Gjenvinningsgrad før [%] SFP-faktor før [kw/(m 3 /s)] Gjenvinningsgrad etter [%] SFP-faktor etter [kw/(m 3 /s)] Oppvarmet BRA ,4 80 2, Driftstid før: Driftstid etter: Luftmengder før Luftmengder [m 3 /hm 2 ]: etter[m 3 /hm 2 ]: 24/7 (168 t/uken) 16/7 (122 t/uken) 7,76 14,00 Energibesparelse: E (Simien) = = [kwh/år] N = 20 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Anlegg kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 20 år RIEN-RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 17 av 26

39 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 2 Utskifting av ventilasjonsaggregat: Dagens tilstand: Aggregat tilfører luft til Bygg 2 og ble installert i Det er utstyrt med roterende varmegjenvinner med virkningsgrad lik 65 %, reimdrevne vifter som gir SFP-faktor lik 3,2 kw/(m 3 /s) og vannbårent varmebatteri (elkjel). Beskrivelse av tiltak: Anlegget skiftes ut og blir erstattet med behovsstyrt ventilasjon (VAV-anlegg), med roterende varmegjenvinner med virkningsgrad lik 80 %, direktedrevne kammervifter som antatt gir SFP-faktor lik 2,0 kw/(m 3 /s) og vannbårne varme- og kjølebatteri. I vurdering av dette tiltaket bør det ikke bare fokuseres på lønnsomhet. Dette fordi eksisterende luftmengder er for små i henhold til dagens krav. Tiltaket bør derfor vurderes som et inneklimatiltak. Teknisk data: Anlegg Gjenvinningsgrad før [%] SFP-faktor før [kw/(m 3 /s)] Gjenvinningsgrad etter [%] SFP-faktor etter [kw/(m 3 /s)] Oppvarmet BRA ,2 80 2, Driftstid før: Driftstid etter: Luftmengder før Luftmengder [m 3 /hm 2 ]: etter[m 3 /hm 2 ]: 24/7 (168 t/uken) 16/7 (122 t/uken) 6,63 14,00 Energibesparelse: E (Simien) = = [kwh/år] N = 20 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Aggregat kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 20 år RIEN-RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 18 av 26

40 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 3 Etterisolering av yttervegger, Bygg 3 Dagens tilstand: U-verdi for yttervegger over terrengnivå er 0,26 W/m 2 K for bindingsverkvegger. Beskrivelse av tiltak: Eksisterende yttervegger etterisoleres utvendig med 150 mm krysslektet mineralull. Dette vil redusere U-verdien til 0,13 W/m 2 K. Det forutsettes at eksisterende kledning av fasadeplater og trekledning kan gjenbrukes. Generelt er alltid utvendig etterisolering å foretrekke fremfor innvendig etterisolering. Tekniske data: U-verdi yttervegger før enøk: U før = 0,26 [W/m 2 K] U-verdi yttervegger etter enøk: U etter = 0,13 [W/m 2 K] Areal av yttervegger: A vegg = [m 2 ] Energibesparelse: E (Simien) = = [kwh/år] N = 30 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Etterisolering: kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 30 år RIEN-RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 19 av 26

41 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 4 Utskiftning av vinduer og balkongdører, Bygg 1 og 2 Dagens tilstand: Bygningsmassen har, i tillegg til nyere vinduer, trevinduer fra byggeår. Vinduer og balkongdører består i hovedsak av to-lags isolerruter og har beregnet U-verdi mellom 2,55 til 2,98 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. Dører og vinduer med 1-lags ruter har U-verdi mellom 5,35 og 5,39 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 2,16 W/m 2 K.. Beskrivelse av tiltak: Veiledende levetider for godt vedlikeholdte vinduer er i utgangspunktet 40 år. Tilsvarende levetid for normalt og dårlig vedlikeholdte vinduer er hhv. 30 og 20 år. Basert på vinduenes alder er det dermed ut i fra et rehabiliteringsperspektiv straks tid for utskifting. Fra et ENØK-perspektiv vil det imidlertid være hensiktsmessig å foreta en oppgradering og ikke bare en rehabilitering. Eksisterende trevinduer og balkongdører, fra byggeår, skiftes ut til fordel for nye trevinduer og balkongdører. Eksempelvis tre-lags isolerglass med to energisparebelegg, argonfylling og varmkant. Beregnet ny U-verdi for disse vinduene/dørene er 0,81-1,06 W/m 2 K, avhengig av størrelsen. Utføres dette på en skikkelig måte vil man også kunne oppleve at lekkasjetallet reduseres. Tekniske data: U-verdi vinduer/dører før enøk: U før = 2,55 5,39 [W/m 2 K] U-verdi vinduer/dører etter enøk: U etter = 0,88-1,12 [W/m 2 K] Ca. areal vinduer, Bygg 1: A vindu = 64 [m 2 ] Antall balkongdører, Bygg 1: A dør = 2 [stk] Ca. areal vinduer, Bygg 2: A vindu = 158 [m 2 ] Antall balkongdører, Bygg 2: A dør 6 [stk] Lekkasjetall før enøk: n 50før = 3,0 [h -1 ] Lekkasjetall etter enøk: n 50etter = 2,0 [h -1 ] Energibesparelse: E (Simien) = = [kwh/år] N = 30 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Vinduer, Bygg 1: kroner Dører, Bygg 1: kroner Vinduer, Bygg 2: kroner Dører, Bygg 2: kroner Totalt: kroner Økonomisk levetid: 30 år RIEN-RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 20 av 26

42 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 5 Etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft, alle bygg Dagens tilstand: Etasjeskiller mot kaldt loft i Bygg 1 og 2 er isolert med 150 mm mineralull som gir U-verdi lik 0,26 W/m 2 K. Etasjeskiller mot kaldt loft i Bygg 3 er isolert med 200 mm mineralull som gir U-verdi lik 0,18 W/m 2 K. Beskrivelse av tiltak: Etasjeskiller mot kaldt loft etterisoleres med 200 mm mineralull i Bygg 1 og 2 som gir U-verdi lik 0,12 W/m 2 K. For Bygg 3 etterisoleres det med 150 mm mineralull som gir U-verdi lik 0,10 W/m 2 K. Sørg for at det er tilstrekkelig med naturlig lufting ved overgang yttervegg og tak. Her kan isolasjonstykkelsen eventuelt redusere noe. Tekniske data: U-verdi før; Bygg 1 og 2: U før = 0,26 [W/m 2 K] U-verdi etter, Bygg 1 og 2: U etter = 0,12 [W/m 2 K] Areal: A 1,2 = [m 2 ] U-verdi før, Bygg 3: U før = 0,18 [W/m 2 K] U-verdi etter, Bygg 3: U etter = 0,10 [W/m 2 K] Areal: A 3 = 694 [m 2 ] Energibesparelse: E (Simien) = = [kwh/år] N = 30 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Etterisolering, Bygg 1 og 2: kroner Etterisolering, Bygg 3: kroner Totalt: kroner Økonomisk levetid: 30 år RIEN-RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 21 av 26

43 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 6 Installering av luft-vann varmepumpe (VP) Dagens tilstand: Midtbygda Sjukeheim benytter seg av elektrisitet og olje for å dekke energibehovet til romoppvarming (radiatorer), ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Beskrivelse av tiltak: Eksisterende røranlegg er dimensjonert for et høyvarme-anlegg, mens et luft-vann varmepumpe anlegg er et lavvarme-anlegg. Dagens røranlegg vil mest sannsynlig være underdimensjonert og bør skiftes ut. Dette gjelder for radiatorer også. Eksisterende elkjel kan benyttes som spisslast. En luftvann varmepumpe installeres for grunnlasten. Hvis ønskelig kan en mer miljøvennlig varmepumpe installeres. Denne bruker naturlig kjølemiddel, f.eks ammoniakk. Den har lengre levetid, men er dyrere i innkjøp. Prisen på ammoniakk varmepumpe vil ikke bli tatt med i lønnsomhetsanalysen, men energibesparelsen og investeringskostnader blir nevnt. Tekniske data: Systemvirkningsgrad vanlig VP = ca. 2,08 Systemvirkningsgrad ammoniakk VP: = ca. 4,5 Dekningsgrad romoppvarming = 70 % Effekt = 150 kw Oppvarmet BRA = m 2 Energibesparelse VP: E (Simien) = = [kwh/år] Energibesparelse Ammoniakk VP: E (Simien) = = [kwh/år] N = 20 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi VP: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- Energi ammoniakk VP: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING VP: Varmepumpe: kroner Oppvarmingsanlegg, inkl. rivning: kroner Totalt: kroner Økonomisk levetid: 20 år ANSLÅTT INVESTERING, AMONIAKK VP: Varmepumpe: kroner Oppvarmingsanlegg, inkl. rivning: kroner Totalt: kroner Økonomisk levetid: 20 år RIEN-RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 22 av 26

44 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget 6.1 Øvrige tiltak Termografering og tetthetsprøving Bygningskroppen kan undersøkes ved å gjennomføre termografering og eventuelt tetthetsprøving. Det kan da tas stikkprøver av utvalgte rom i forskjellige etasjer. Dette vil kunne avdekke og dokumentere luftlekkasjer, isolasjonsavvik, kuldebroer og i noen tilfeller fuktskader. Termografering vil kunne identifisere områder med avvik, slik at tiltak kan gjennomføres før det får utviklet seg problemer, eksempelvis knyttet til fukt. Ved termografering kan også luftlekkasjer fra ventilasjon, varmetap fra tekniske installasjoner, etc. avdekkes. Alle slike mangler medfører unødvendig varmetap og kan medføre dårlig inneklima for brukerne. Installert effekt til teknisk utstyr Internlastene knyttet til teknisk utstyr er svært store, og overslagsmessig estimert til 25,7 W/m 2. Dette medfører igjen et stort kjølebehov store deler av året. Det bør undersøkes nærmere hvorvidt mer energieffektivt utstyr kan implementeres i bygget. Installering av energimålere (EOS) Et annet tiltak kan være å installere energimålere på underfordelere, spesielt med tanke på varmtvannsbereder og ventilasjonsanlegg. Ved å få oversikt og synliggjøre bruken (energioppfølging), kan energibesparelsen være mellom 2-10 % RIEN-RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 23 av 26

45 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 7 Lønnsomhetsanalyse 7 Lønnsomhetsanalyse Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av bygg og tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige rehabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov. En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til denne rapporten. Dette er verdt å ha et bevisst forhold til når man vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i denne rapporten eller rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget. Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i tabell 8. Tiltak som i tabellen har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme. Det er i beregningene benyttet energipris (eks. mva.) på 0,80 kr/kwh for elektrisitet og 0,85 kr/kwh for olje, samt kalkulasjonsrente på 3,5 %. Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Tiltak 1-6 er vurdert uavhengig av de andre tiltakene. Dersom tiltakene 1-6 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de seks tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-6 simulert i programmet SIMIEN. Samlet investeringskostnad for de seks tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tabell 8 Netto nåverdi Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] 0 Dagens tilstand 1 Utskiftning ventilasjonsanlegg ,0 1,36 2 Utskiftning ventilasjonsanlegg ,2 1,38 3 Etterisolering av yttervegger, Bygg Eks. ikke 1,29 4 Utskiftning av vinduer og balkongdører, Bygg 1 og ,8 0,90 5 Etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft, alle bygg ,0 0,99 6 Installere luft-vann varmepumpe ,3 1, Alle ,5 1,73 Ingen av tiltakene er vurdert som lønnsomme, da netto nåverdi er negativ. Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre lønnsomheten til tiltakene. Dette retter seg da generelt til forhold som investeringskostnader, energipriser og kalkulasjonsrenten, som er noe høy i dagens økonomiske klima. Generelt forteller energispareprisen hvor mye det koster å spare 1 kwh. Hvis eksisterende energipris er høyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt. Energispareprisene som er beregnet i tabell 8 er en vektet samlet energisparepris for de energivarene som benyttes før tiltak iverksettes. Således bør disse verdiene benyttes med varsomhet RIEN-RAP november 2013 / Revisjon 00 Side 24 av 26