Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Kolstihagen sykehjem Kolstibotn 6

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport Kolstihagen sykehjem Kolstibotn

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energimerkingsnotat og energiattest 4. Energivurdering av tekniske anlegg 5. Andre målinger og dokumentasjon/rapporter: Aktsomhetsrapport Radonmålinger MRM Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/mottatt: - Bergen Brannvesen Tilsynsrapport HMS-tiltaksplan Renholdsplan - Ferdigattest Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 2000, utdrag 8. Merknader fra høringsrunde

3 1. Følgebrev fra rådgiver

4

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10 3. Energimerkingsnotat og energiattest

11 NOTAT OPPDRAG Kolstihagen Sykehjem DOKUMENTKODE RIBFy-NOT-001 EMNE Energimerking TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEH Olav Aga KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet energimerket til Kolstihagen Sykehjem i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 442 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakter G. Oppvarmingsbehovet dekkes av elektrisitet, noe som gir rød oppvarmingskarakter. Det er foreslått fire tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Tre av tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig lønnsomme. Da forutsatt forhåndsdefinerte verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid også utenfor omfanget av denne rapporten. Tiltakene utskifting av ventilasjonsaggregatene og 36.02, installasjon av CO 2 -varmepumpe og utskifting av vinduer og dører vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 261 kwh/m 2 år. Dette gir energimerket oransje D Utsendt Olav Aga Bjarne Høstmark Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

12 Kolstihagen Sykehjem multiconsult.no Energimerking INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om bygget Energimerkeordningen Energimerking av Kolstihagen Sykehjem Faktorer som påvirker energimerket... 5 Energiforsyning... 5 Varmetap... 5 Varmekapasitet... 7 Solskjerming... 7 Kjøling Ventilasjon Sammenligning med målt energi Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 1 Utskifting av ventilasjonsaggregat Tiltak 2 Utskifting av ventilasjonsaggregat Tiltak 3 Installasjon av CO 2-varmepumpe Tiltak 4 Utskifting av vinduer og dører Samlet gjennomføring av de fire tiltakene Øvrige tiltak Forenklet lønnsomhetsanalyse Konklusjon RIBFy-NOT mai 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 12

13 Kolstihagen Sykehjem multiconsult.no Energimerking 1 Om bygget Kolstihagen Sykehjem består av én bygning med 3 etasjer, hvor av 1 etasje er delvis under terreng. Det er i tillegg uoppvarmet loft med tekniske rom. Bygget er oppført i 1995 og har bæresystem og etasjeskillere av betong med yttervegger av bindingsverk kledd med teglforblending. Bygget faller inn under bygningskategorien Sykehjem og får ett energimerke. Samlet oppvarmet BRA er fra plantegninger beregnet til m 2 og det er til sammen 3 ventilasjonsanlegg som betjener bygget. Arealer hvor ventilasjonsaggregatet til sykehjemmet er plassert er ikke bevisst tilført verken varme eller kjøling. Disse arealene holdes derfor utenfor i beregning av totalt oppvarmet BRA. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori. Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier. Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter RIBFy-NOT mai 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 12

14 Kolstihagen Sykehjem multiconsult.no Energimerking 3 Energimerking av Kolstihagen Sykehjem For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN I dette programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger, arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende U-verdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For Kolstihagen Sykehjem har det foreligget målsatte plan- og fasadetegninger, men ingen detaljtegninger. U-verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert basert på diverse byggforskblad, byggeår, byggeskikk og befaring, inkl. enkelte oppmålinger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring, som ble gjennomført 2. april Figur 1 - Energimerket for Kolstihagen Sykehjem Figur 1 er hentet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at eiendommen får energimerket rød G. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 442 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakteren G. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For sykehjem er grensen 240 kwh/m 2 år for å oppnå energikarakteren C. Kolstihagen Sykehjem benytter seg av elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming (panelovner/varmekabler), ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Som vist i figur 1 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 100 %, noe som gir rød oppvarmingskarakter RIBFy-NOT mai 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 12

15 Kolstihagen Sykehjem multiconsult.no Energimerking 3.1 Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS For termostatstyrt direkte elektrisk oppvarming (panelovner eller lignende) foreskriver tillegget en systemvirkningsgrad på 0,98. For elektrisk oppvarming med varmekabler foreskriver tillegget en systemvirkningsgrad på 0,88. Ved arealvekting har en total systemvirkningsgrad på 0,97 blitt beregnet for Kolstihagen Sykehjem. Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet. Tabell 2 - Inndata energiforsyning SIMIEN Beskrivelse Varmetap Inndata energiforsyning 1a Direkte el. Systemvirkningsgrad: 0,97 Kjølefaktor: 2,50 Energipris: 0,80 kr/kwh CO2-utslipp: 395 g/kwh Andel romoppvarming: 100,0% Andel oppv, tappevann: 100,0% Andel varmebatteri: 100,0 % Andel kjølebatteri: 100,0 % Andel romkjøling: 100,0 % Andel el, spesifikt: 100,0 % Tabell 3 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Kolstihagen Sykehjem, sammenlignet mot dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov. Verdi Tabell 3 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen Bygningsdel, Kolstihagen Sykehjem U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 0,41 0,18 Tak 0,22 0,13 Gulv mot grunn og det fri 0,90 0,15 Vinduer og ytterdører 2,02 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) 0,12 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 3,00 1, RIBFy-NOT mai 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 12

16 Kolstihagen Sykehjem multiconsult.no Energimerking U-verdier U-verdier for vinduer er beregnet med programmet Pilkington Spectrum. U-verdier for konstruksjoner er beregnet etter NBI-blad , og , samt hentet fra NBI-blad og Bygget har originale vinduer fra byggeår. For vinduer med 2-lags ruter med et energisparebelegg, karm og ramme i tre, samt 15 mm avstandslist av aluminium, er beregnet U-verdi lik 2,0 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi i randsone er henholdsvis 1,50 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,9 til 2,1 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. For skyvedører i aluminium er det er det benyttet U-verdi karm på 2,00 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 2,02 W/m 2 K. Yttervegger består av utvendig teglforblending, uventilert hulrom, vindsperre, bindingsverk av tre isolert med 150 mm mineralull, dampsperre av folie og innvendig kledning av gipsplater. U-verdi for bygningsdelen er beregnet til 0,31 W/m 2 K. Yttervegger under terreng antas å være uisolerte betongvegger. Ekvivalent U-verdi er 0,76 W/m 2 K medtatt grunnens varmemotstand iht. NS-EN ISO Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 0,41 W/m 2 K. Yttertak er et isolert sperretak med antatt 200 mm mineralullsisolasjon. U-verdi er beregnet til 0,22 W/m 2 K. Bygget er antatt fundamentert på sprengstein over fjell, avrettet med pukk og grus. I kjeller er det gulv på grunn antatt bygget opp med 100 mm grovstøp, 70 mm EPS, plastfolie og 50 mm påstøp. U-verdi er beregnet til 0,43 W/m 2 K. Dette gir en ekvivalent U-verdi lik 0,14 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Over garasje antas uisolert betongdekke med U-verdi lik 2,82 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for alle gulv samlet er 0,92 W/m 2 K. Kuldebroer og tetthet Bygningens tetthet kommer blant annet an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum. Basert på byggeår og observasjoner på befaring er det grunnlag for å anta at det kan være mindre utettheter i konstruksjonen, og da spesielt i tilknytning til vegger og tak, samt utsparinger for vinduer og dører. Det er imidlertid en moderat andel vinduer i bygget, hvilket er positivt med tanke på tettheten til konstruksjonen. Byggets tetthet er satt til 3,0 h -1. For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS-EN ISO eller beregnes etter NS-EN Basert på tilgjengelig informasjon, samt observasjoner ved befaring av Kolstihagen Sykehjem, er det benyttet maksimalt 50 mm kuldebrobryter i fasadene. Bygget har bæresystem av betong, med fasader av isolert bindingsverk. Normalisert kuldebroverdi på 0,12 W/m 2 K er derfor valgt, iht. NS Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007. Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for Kolstihagen Sykehjem er 12,4 % og dermed godt under energitiltakskravet i TEK RIBFy-NOT mai 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 12

17 Kolstihagen Sykehjem multiconsult.no Energimerking Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Innvendige vertikale overflater er i hovedsak av gipsplater. Himling består av gipsplater eller lette himlingsplater. Overflater på gulv er banebelegg eller fliser. Normalisert varmekapasitet for bygget er 108 Wh/m 2 K. Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. I Kolstihagen Sykehjem er det manuelt styrte utvendige persienner for vinduer i kontorarealer og enkelte fellesarealer. Beboerrom har kun lyse gardiner. Solfaktor for rutene er beregnet i programmet Pilkington Spectrum. Verdien for denne variabelen er 0,67. Total solfaktor for vindu og solskjerming i form av utvendige persienner er 0,06 i aktivert stilling. Total solfaktor for vindu og solskjerming i form av gardiner er 0,51. Gjennomsnittlig total solfaktor for vindu og solskjerming for hele Kolstihagen Sykehjem er 0,39. Kjøling. Det er verken lokal kjøling eller ventilasjonskjøling i Kolstihagen Sykehjem. I henhold til 10 i veiledningen til energimerkeforskriften er det derfor benyttet fiktiv ventilasjonskjøling i alle soner for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Ventilasjon Kolstihagen Sykehjem har totalt tre ventilasjonsanlegg som betjener bygningsmassen. Anleggene er energivurdert av GK Norge i 2014, og tabell 4 nedenfor oppsummerer de mest relevante verdiene. Ved beregning av energimerke skal det benyttes årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for aggregatets varmegjenvinner. Primært ønsker man å benytte verdier fra SD-anlegget, som da vil kunne gi et eksakt estimat på virkningsgraden. Der hvor slik data ikke foreligger ønsker man da sekundært å benytte verdier fra FDV-dokumentasjon, eventuelt justert noe for alder. Hvis slike data heller ikke foreligger vil man tertiært vurdere hvorvidt man skal benytte erfaringstall for den gitte type gjenvinner eller hvorvidt man skal benytte målte momentanverdier som et estimat på den årsgjennomsnittlige temperaturvirkningsgraden. GK har i forbindelse med energivurderingen av de tekniske anleggene på Kolstihagen målt momentanverdier mht. temperaturvirkningsgrader for ventilasjonsaggregatene, se tabell 4. Disse momentanverdiene for virkningsgradene er utført basert på tilluftmetoden, og benyttes i denne rapporten som et estimat for årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad. Tabell 4 - Ventilasjonsanlegg System Luftmengde Vifteeffekt Varmegjenvinning Driftstid År Tilluft Avtrekk Tilluft Avtrekk SFP Type Virkningsgrad [m³/h] [m³/h] [kw] [kw] [kw/(m 3 /s)] [%] [t/år] ,29 9,09 3,3 Batteri/glykol ,40 2,52 2,0 Kryss/plate ,58 3,20 3,1 Kryss/plate Ved beregning av energimerket er det i driftstid benyttet luftmengder på 14 m 3 /hm 2 iht. tabell B.1 i NS 3031, da eksisterende luftmengder er mindre enn veiledende verdier i denne tabellen. Utenfor driftstid og i helger/ferie er det benyttet minimumsverdier iht. tabell A.6 i NS 3031 på 2,0 m 3 /hm RIBFy-NOT mai 2014 / Revisjon 00 Side 7 av 12

18 Kolstihagen Sykehjem multiconsult.no Energimerking 4 Sammenligning med målt energi Tabell 5 nedenfor viser beregnet levert energi til bygningen med normalisert klima og standardverdier iht. NS 3031 for driftstider, ventilasjon og forbruksposter/ brukeravhengige internlaster. Tabell 5 - Totalt levert energi Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el kwh 442,0 kwh/m² 1b El. Varmepumpe 0 kwh 0,0 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme 0 kwh 0,0 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum kwh 442,0 kwh/m² Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking, og i energiattesten fremstilles energibruken per energibærer. Basert på Bergen Kommunes opplysninger fra 2010 til 2012 har Kolstihagen Sykehjem hatt en gjennomsnittlig energibruk på ca kwh/år (elektrisitet). Samlet oppvarmet BRA for Kolstihagen Sykehjem er m 2. Dette tilsvarer 232 kwh/m 2 år. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 442 kwh/m 2 år, mens beregnet levert energi etter lokalt klima er 393 kwh/m 2 år. Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima (442 kwh/m 2 år) og målt energi (232 kwh/m 2 år) vurderes å skyldes krav til bruk av standardverdier for ventilasjon og forbruksposter som er brukeravhengige (internlaster) iht. NS I all hovedsak skyldes avviket ventilasjonsvarmetapet. Det er i beregningen brukt luftmengder på 14 m 3 /hm 2 iht. NS 3031, mens målte luftmengder på bygget er i gjennomsnitt 7,6 m 3 /hm 2. Klimaforskjeller mellom Oslo og Bergen, samt usikkerhet til arealer og U-verdier bidrar også til avviket RIBFy-NOT mai 2014 / Revisjon 00 Side 8 av 12

19 Kolstihagen Sykehjem multiconsult.no Energimerking 5 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Multiconsult foretok befaring for energimerking 2. april Under befaring ble det avdekket fire mulige tiltak for å forbedre byggets energiytelse. Det er i beregningene tatt utgangspunkt i beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Energipris lik 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet er benyttet i beregningene. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 6 nedenfor. Tabell 6 - Tekniske levetider Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år 5.1 Tiltak 1 Utskifting av ventilasjonsaggregat Ventilasjonsaggregatet som forsyner beboerarealer har en batteri/glykol varmegjenvinner med virkningsgrad på 0,43 og en SFP-faktor på 3,3 kw/m 3 /s. Nytt aggregat med virkningsgrad på 0,80 og SFP-faktor på 2,0 kw/m 3 /s installeres. Ettersom ventilasjonsanlegget i dag går med luftmengder ned mot halvparten av minimumsmengdene i NS 3031 inkluderer tiltaket nødvendige endringer på kanalnett og bygningsmessige tiltak for å øke luftmengdene til 14 m 3 /hm 2. Tiltaket må derfor ikke bare vurderes som et ENØK-tiltak, men også sees som et inneklimatiltak. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 93 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som gir energimerke rød E. 5.2 Tiltak 2 Utskifting av ventilasjonsaggregat Ventilasjonsaggregatet som forsyner administrasjon har en kryss-/ plateveksler med virkningsgrad på 0,53 og en SFP-faktor på 2,0 kw/m 3 /s. Nytt aggregat med virkningsgrad på 0,80 og SFP-faktor på 2,0 kw/m 3 /s installeres. Ettersom ventilasjonsanlegget i dag går med luftmengder ned mot halvparten av minimumsmengdene i NS 3031 inkluderer tiltaket nødvendige endringer på kanalnett og bygningsmessige tiltak for å øke luftmengdene til 14 m 3 /hm 2. Tiltaket må derfor ikke bare vurderes som et ENØK-tiltak, men også sees som et inneklimatiltak. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 26 kwh/m2år, dvs. ca kwh/år, noe som gir energimerke rød F RIBFy-NOT mai 2014 / Revisjon 00 Side 9 av 12

20 Kolstihagen Sykehjem multiconsult.no Energimerking 5.3 Tiltak 3 Installasjon av CO 2 -varmepumpe Bygget varmes i dag opp med elektrisitet. Panelovner og gulvvarme benyttes som varmeavgivere i tillegg til varmebatteri i ventilasjonsaggregatene. Tiltaket innebærer å installere en luft-vann varmepumpe med CO 2 som arbeidsmedium, samt skifte til vannbårne varmebatterier i ventilasjonsaggregatene. Varmepumpen vil dekke 100 % av oppvarmingsbehovet for varmebatterier og tappevann. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Innstallering av en CO 2 -varmepumpe vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse på 102 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som gir energimerke oransje E. 5.4 Tiltak 4 Utskifting av vinduer og dører Det er i dag 2-lags vinduer i bygget med ramme og karm i tre, samt avstandslist i aluminium. U-verdi varierer mellom 1,9 og 2,1 W/m 2 K, avhengig av størrelsen. Tiltaket innebærer å bytte ut til 3-lags vinduer med U-verdi på 0,7 W/m 2 K i rutenes senterpunkt. Det antas samtidig at ny tetting mellom karm og vegg vil redusere byggets lekkasjetall fra 3,0 h -1 til 2,0 h -1. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Tiltaket vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse på 29 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som gir energimerke rød F. 5.5 Samlet gjennomføring av de fire tiltakene Gjennomføres disse fire tiltakene samlet vil dette kunne gi en årlig besparelse på 141 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som gir energimerke oransje D. Det er da anslått at tiltakene vil redusere lekkasjetallet for bygget fra 3,0 h -1 til 2,0 h -1. Samlet investeringskostnad for å gjennomføre disse fire tiltakene er kr eks. mva. 5.6 Øvrige tiltak Termografering og tetthetsprøving Bygningskroppen kan undersøkes ved å gjennomføre termografering og eventuelt tetthetsprøving. Det kan da tas stikkprøver av utvalgte rom. Dette vil kunne avdekke og dokumentere luftlekkasjer, isolasjonsavvik, kuldebroer og i noen tilfeller fuktskader. Termografering vil kunne identifisere områder med avvik, slik at tiltak kan gjennomføres før det får utviklet seg problemer, eksempelvis knyttet til fukt. Ved termografering kan også luftlekkasjer fra ventilasjon, varmetap fra tekniske installasjoner, etc. avdekkes. Alle slike mangler medfører unødvendig varmetap og kan medføre dårlig inneklima for brukerne RIBFy-NOT mai 2014 / Revisjon 00 Side 10 av 12

21 Kolstihagen Sykehjem multiconsult.no Energimerking 6 Forenklet lønnsomhetsanalyse Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av bygg og tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige rehabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov. En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til dette notatet. Dette er verdt å ha et bevisst forhold til når man vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i dette notatet eller rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget. Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i tabell 7. Tiltak som i tabellen har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme. Det er i beregningene benyttet energipris (eks. mva.) på 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet og en kalkulasjonsrente på 3.5 %. Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Tiltak 1-4 er vurdert uavhengig av de andre tiltakene. Dersom tiltakene 1-4 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de fire tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-4 simulert i programmet SIMIEN. Samlet investeringskostnad for de fem tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tabell 7 - Netto nåverdi Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] 0 Dagens tilstand 1 Ventilasjonsaggregat ,4 0,32 2 Ventilasjonsaggregat ,7 0,46 3 Varmepumpe ,5 0,23 4 Utskifting av vinduer og dører ,9 1, Alle ,2 0,78 Tre av tiltakene er vurdert som lønnsomme. Dette er tiltak 1, 2 og 3. Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre lønnsomheten til tiltakene. Dette retter seg da generelt til forhold som investeringskostnader og energipriser, og spesielt til kalkulasjonsrenten, samt det faktum at det er benyttet beregnet levert energi med normalisert klima som utgangspunkt og ikke reelle verdier med lokalt klima. Generelt forteller energispareprisen hvor mye det koster å spare 1 kwh. Hvis eksisterende energipris er høyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt. Energispareprisene som er beregnet i tabell 7 gjelder for elektrisitet, da dette er den eneste energivaren som benyttes i Kolstihagen Sykehjem RIBFy-NOT mai 2014 / Revisjon 00 Side 11 av 12

22 Kolstihagen Sykehjem multiconsult.no Energimerking 7 Konklusjon Kolstihagen Sykehjem har et beregnet levert energibehov etter normalisert klima på 442 kwh/m 2 år og benytter elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Dette medfører at bygget får energimerket rød G. Til sammenligning vil bygg som prosjekteres etter dagens energikrav (TEK 10), og som har energiforsyning med moderate systemvirkningsgrader, få energikarakter C. Det har på befaring blitt avdekket fire tiltak som kan bedre byggets energiytelse, hvor alle fire kan påvirke og/eller bedre energimerket. Samlet investeringskostnad for tiltakene er 7,4 MNOK. Gjennomføres disse fire tiltakene vil dette kunne medføre årlige energibesparelser på kwh, noe som tilsvarer 0,54 MNOK/år. Av de fire tiltakene som er avdekket er tre vurdert som lønnsomme. Da basert på de forhåndsdefinerte forutsetningene mht. kalkulasjonsrente, energipris og levetid, samt utgangspunktet for energibesparelsene, som da er beregnet levert energi med normalisert klima. Gjennomføres bare tiltak 1 Utskifting av ventilasjonsaggregat 36.01, vil dette endre energimerket fra rød G til rød E. Gjennomføres bare tiltak 2 Utskifting av ventilasjonsaggregat 36.02, vil dette endre energimerket fra rød G til rød F. Gjennomføres bare tiltak 3 Installasjon av CO 2 -varmepumpe, vil dette endre energimerket fra rød G til oransje E. Gjennomføres bare tiltak 4 Utskifting av vinduer og dører, vil dette endre energimerket fra rød G til rød F. Gjennomføres samtlige fire tiltak vil beregnet levert energi etter normalisert klima reduseres til 261 kwh/m 2 år, noe som gir energimerket oransje D RIBFy-NOT mai 2014 / Revisjon 00 Side 12 av 12

23 Adresse Kolstibotn 4 Postnr 5098 Sted BERGEN Leilighetsnr. Gnr. 11 Bnr. 22 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Multiconsult AS v/ Olav Aga Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kwh elektrisitet 0 kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

24 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Eksperten har ikke angitt tips til brukervaner Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

25 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SYKEHJEM Bygningstype: SYKEHJEMSBYGNING Byggeår: 1995 BRA: 4747,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

26 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

27 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Kolstibotn 4 Gnr: 11 Postnr/Sted: 5098 BERGEN Bnr: 22 Dato: :02:26 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Olav Aga Bygningsmessige tiltak Tiltak 1: Utskifting av vinduer/dører/porter Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 2: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Tiltak på varmeanlegg Tiltak 3: Varmepumpe Generell informasjon For beskrivelse av tiltakene se Multiconsults notat RIBFy-NOT-001

28 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Kolstibotn 4 Gnr: 11 Postnr/Sted: 5098 BERGEN Bnr: 22 Dato: :02:26 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Olav Aga Enhet Inngangsverdi Bygningskategori SYKEHJEM Bygningskategori-Id (NVE-Id) 8 Bygningstype SYKEHJEMSBYGNING Byggeår 1995 Areal yttervegger 1245 m² Areal tak 1800 m² Areal gulv 1261 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 591 m² Oppvarmet BRA 4747 m² Totalt BRA 4747 m² Oppvarmet luftvolum m³ U-verdi for yttervegger 0,41 W/(m² K) U-verdi for tak 0,22 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,90 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 2,02 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 12,5 % Normalisert kuldebroverdi 0,12 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 107,5 Wh/(m² K) Lekkasjetall 3,00 1/h Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 47 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 47 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 2,96 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,21 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 14,0 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 97 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 151 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 % Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 44 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,00 kw/(l/s)

29 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 16 h 16 h 24 h 16 h 16 h 16 h 24 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 4,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 4,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 5,10 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 3,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,39 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,20 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,52 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 1,00 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,97 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av et oljebasert varmesystem 0,00

30 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,021 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Multiconsult AS

31 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Navn person Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt Olav Aga kwh/år 442,0 kwh/(m² år) kwh/år 392,7 kwh/(m² år) kwh/år kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %

32 4. Energivurdering av tekniske anlegg

33 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. ARKET INNEHOLDER Oppsummering og anbefalinger Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

34 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Hilde Berland/Øyvind Norum Firma GK NORGE AS Wallemslien 18, Pb. 4 Ytre Laksevåg, 5848 Gateadresse, postnr, poststed Bergen Anleggsinformasjon Anleggsadresse Kolstibotn 6 Telefon E-post Org.nummer / Hilde.berland@gk.no/oyvind.norum@gk.no Klikk her og tast inn kommunenummeret Kommune: Kommunenr.: Fylke: GD Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson 11/22 - Bergen Kommune Arne Greve Bergen 1201 Hordaland 3531 Org.nummer Telefonnr.: E-post: Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Type lokale: Sykehjem Antall pers.: Byggeår: 1996 Areal(m 2 ): U etg/ 1 etg/ 2 etg ekskl. kjøkken m/tilhørende rom. Takhøyde (m): Timer/døgn 12 Døgn/uke 7 Volum (m3): Timer 4368 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid m 3 /h/m 2 Kommentarer Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig #DIV/0! #DIV/0! 3,3 3,3 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner 42,5 % Luftskifte (i og / utenfor driftstid) h -1 Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg BØR VURDERES Behovstyring av ventilasjon NEI Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk NEI Spjeld på avkast NEI Installere energimåler vifte BØR VURDERES Sommernattkjøling NEI Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget NEI NEI BØR VURDERES BØR VURDERES NEI NEI Kommentarer Driftstider: kl6-20:1/1 hast. Kl /2 hast. Anlegg er styrt via SD-anlegg. Effekt styring. Energimåler. Det anbefales å skifte ut de reimdrevne viftene med direktedrevne vifter. Mulighet for utbytting av batterigjenvinner til fordel for en gjenvinner med høyere varmegjenvinningsgrad, bør vurderes. Vil kreve bygningsmesseige endringer. Energivurdering utført av Øyvind Norum. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

35 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr Spenning 400 V Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi / status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel / kommentar Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt Hel hastighet. Prosjektert: m3/h Hel hastighet. Prosjektert: m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift m³/h Beregnet Ikke målt ved halv hastighet. Prosjektert: m3/h Luftmengde avtrekk utenfor drift m³/h Beregnet Ikke målt ved halv hastighet. Prosjektert: m3/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 Hel og halv hastighet kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft 543 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk 485 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Skive motor 132 Skive motor 140 Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall vifte O/min Målt Turtall motor Turtall vifte O/min Målt Statisk trykk Statisk trykk Reimdrevne vifter. Direktedrevne vifter Turtall til.vifte Turtall avtr.vifte O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 16,5 16,4 16,8 0,89 10,29 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 14,8 14,5 15,6 0,87 9,09 kw Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 8,3 8,3 8,4 cos 5,18 kw Beregnet Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 7,4 7,3 7,8 cos 4,55 kw Beregnet Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet max I:30A 15,5 kw Stemplet Max I:21A 10,5 kw Stemplet max I:30A 15,5 kw Stemplet Max I:21A 10,5 kw Filter tilluft type/kvalitet 6 stk 592/592/640 Hi-Flo XLT 7 Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 64 Pa Målt nytt , byttes 1 gang iåret. Flter avtrekk type/kvalitet 6 stk 592/592/640 Hi-Flo XLT 7 Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 61 Pa Målt nytt , byttes 1 gang iåret. Set-punkt tilluft 20 0 C Romtemperatur vinter 0 C DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 0 C Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Utemperaturkorrigering Ja / nei: Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Elektrisk batteri Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat kw Ikke relevant. Varmebatteri El, effekt totalt Kjølebatteri, effekt Utregning Gr.1/k Gr.2/k W W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw Sum kw 0,9 1,9 4,2 8,4 17,5 33 Målt Utregning Skriv inn resultat kw Stemplet:100kW. Tr1:3,1kW, Tr2:6,25kW,tr3:12.5kW, tr4:25kw, tr5:50kw Ikke relevant. Gjenvinner type Batteri / glycol gjenvinner Temp Temp Temp Virkningsgrad gjenvinner Gjenvinningsgr tilluft avtr. ute ved hjelp av temp. etter gjenv. 15,2 22,5 9,8 43 % Målt Temp Temp Temp Virkningsgrad gjenvinner Gjenvinningsgr avtr. avk. ute ved hjelp av avkasttemp. % Avkast: 17.2 C Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) sirk.pumpe VG:1,73A/0,75kW 43 % Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

36 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Spesifisert liste over tekniske installasjoner 1996 FDV mappe utlånt Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Ikke fremvist. SD-anlegg Oversikt over driftstider SD-anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Ikke fremvist. Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet NEI Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4