Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg. Ortun skole Torgny Sederstedts vei 14

Transkript

1 Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg Ortun skole Torgny Sederstedts vei

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Energirapport med energimerking og -attest 5. Andre målinger og dokumentasjon - Aktsomhetsrapport Gnr. 22 Bnr Rasvurderingsrapport Bønes - Radonrapport Landauer Nordic 6. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert - Statusrapport basseng, Norconsult Momenter til vernerunde Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten 2012

3 1. Følgebrev fra rådgiver

4

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF

11 NOTAT OPPDRAG Ortun skole DOKUMENTKODE K-RIBFY-NOT-002 EMNE Luftkvalitetsmåling TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEHANDLER Ragnhild Soldal Sjøholt KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. 1 Sammendrag Det er foretatt målinger i to ulike klasserom på Ortun skole og tabell 1 vises et kortfattet sammendrag for resultatene: Tabell 1 Sammendrag for målinger utført på Ortun skole Byggnavn Etg. Romnr. Person- belastning Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min CO 2 gj. snitt i måleperioden Temp Relativ luftfukt (%RF) Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier Anbefalte tiltak Ortun 3 etasje Kl m m 3 354/ 1367 ppm 485 ppm 21,0 C 49,0 % For høye CO 2- verdier. Øke luftmengder Ortun 3 etasje Kl m / 120 m ppm 549 ppm 22,4 C 45,1 % For høye CO 2- verdier. Øke luftmengder Generelt viser målingene at det er tilfredsstillende innetemperaturer i alle klasserommene. Alle rommene har høye CO 2 -verdier i undervisningstiden. Anbefalte tiltak kan være å øke tilluftsmengden for å redusere CO 2 -nivået. Relativ fuktighet er innenfor anbefalte nivå Luftkvalitetsmåling Ragnhild S. Sjøholt Olav Aga Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

12 Ortun skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 2 Kort om målingen Benyttet utstyr er to stk. TSI Q Track 8550, kalibrert i hhv. oktober 2013 (gyldig til oktober 2014) og januar 2014 (gyldig til januar 2015) Det er alltid noe usikkerhet knyttet til målerene og verdier som blir logget. Apparatene måler og logger luftkvaliteten over tid (CO 2, temperatur og relativ fuktighet). Utstyret ble plassert i samme høyde som elevene sitter, ca. 0,6-0,9 m over gulvet. Avstanden fra måleren til omkringliggende vegger var minst 0,6 m. Apparatene ble plassert i avstand fra tillufts- og avtrekksventiler, og i skygge for direkte sollys. Helst i midten av rommet. Resultatet av målingene er grafisk fremstilt. Kalibreringsbevis er lagt ved til slutt i dette notatet K-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 7

13 Ortun skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3 Målinger og resultat 3.1 Måling Skjema fylt ut av RIBFy Bygg/Rom: Rom 103 Måler: Q-trak Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Avtrekk Ventiler tilluft: Ventiler avtrekk: 2 åpne Antall åpningsvinduer: 3 Varmeanlegg: Varmeovner Er rommet knyttet til SD-anlegg: Ja Areal: ca. 50 m 2 Volum: ca. 150 m 3 Solskjerming: Lyse gardiner Værforhold/ute-temp. under logging: 12 grader og lett regn Skjema fylt ut av skolen Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble luftet etter 1. og 2. time med to vinduer. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble luftet mellom alle timene med 2 vinduer. Den siste timen står to vinduer åpen hele tiden. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Mangler skjema for Elevene har ikke oppholdt seg i klasserommet eller i korridor i friminuttene og døren ut til korridor er lukket i undervisningstiden. Dette gjelder for alle dagene K-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 7

14 Ortun skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat Figur 1 Resultat CO 2, temperatur og relativ fuktighet Kommentar: CO 2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks mg/m3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 1 viser at CO 2 -nivået er over anbefalt nivå i løpet av dagen. Anbefalt tiltak er å øke tilluftsmengden. Temperatur Operativ temperatur bør ligge mellom C, men det anbefales at temperaturen så langt som mulig holdes under 22 C, særlig i fyringssesongen. Overskridelser av den høyeste verdien kan godtas i varme sommerperioder, men bør ikke utgjøre mer enn to uker i et normalår. Målingen i figur 1 viser at verdiene er mellom ca. 19 C og 23 C i måleperioden. Ikke behov for tiltak. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er % sommerstid og % vinterstid. Målingen i figur 1 viser at verdiene er innenfor anbefalt nivå K-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 7

15 Ortun skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3.2 Måling Skjema fylt ut av RIBFy Bygg/Rom: Rom 305 Måler: Q-trak Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Avtrekk Ventiler tilluft: Ventiler avtrekk: 2 åpne Antall åpningsvinduer: 3 Varmeanlegg: Varmeovner Er rommet knyttet til SD-anlegg: Ja Areal: ca. 50 m 2 Volum: ca. 150 m 3 Solskjerming: Lyse gardiner Værforhold/ute-temp. under logging: 12 grader og lett regn Skjema fylt ut av skolen Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Ingen elever i klasserommet denne dagen grunnet skrivedag i annet klasserom. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble luftet mellom alle timene med 4 vinduer. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble luftet mellom alle timene med 4 vinduer. Elevene har ikke oppholdt seg i klasserommet eller i korridor i friminuttene og døren ut til korridor er lukket i undervisningstiden. Dette gjelder for alle dagene K-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 7

16 Ortun skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat Figur 2 Resultat CO 2, temperatur og relativ fuktighet CO 2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks mg/m3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene figur 2 viser at CO 2 -nivået er over anbefalt nivå med den høyeste verdien lik ppm. Anbefalte tiltak er å øke tilluftsmengden. Temperatur Operativ temperatur bør ligge mellom C, men det anbefales at temperaturen så langt som mulig holdes under 22 C, særlig i fyringssesongen. Overskridelser av den høyeste verdien kan godtas i varme sommerperioder, men bør ikke utgjøre mer enn to uker i et normalår. Målingen i figur 2 viser at verdiene er mellom 22 C og 24 C i store deler av undervisningstiden. Ikke behov for tiltak. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er % sommerstid og % vinterstid. Målingen i figur 5 2 viser at verdiene i hovedsak er innenfor anbefalt nivå K-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 7

17 Ortun skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 4 Kalibreringsbevis K-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 7 av 7

18

19

20

21

22 4. Energirapport med energimerking og energiattest

23 Rapport_ Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAG K Ortun skole EMNE Energimerking og energianalyse DOKUMENTKODE K-RIBfy-RAP-001

24 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult K-RIBfy-RAP oktober 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 23

25 RAPPORT OPPDRAG K Ortun skole DOKUMENTKODE K-RIBfy-RAP-001 EMNE Energimerking og energianalyse TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen KONTAKTPERSON Knut Folkestad Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet energimerket til Ortun skole i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 401 h/m 2 år, og bygget får energikarakter rød G. Oppvarmingsbehovet dekkes av elektrisitet, noe som gir rød oppvarmingskarakter. Det er foreslått fem tiltak for å bedre byggets energieffektivitet. Lønnsomheten til tiltakene er forutsatt ut fra forhåndsdefinerte verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Ingen av tiltakene er vurdert som lønnsomme og noen av tiltakene er primært et inneklimatiltak framfor et ENØK-tiltak. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må imidlertid også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor omfanget av denne rapporten. Tiltakene etterisolering av kaldt loft, utskifting av samtlige ventilasjonsanlegg og installering av luft/vann varmepumpe vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 130 h/m 2 år. Dette gir energimerket gul C Utsendt Hanne L. Bottolfsen Olav Aga Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

26 K Ortun skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 1 Om bygget INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om bygget Energimerkeordningen Energimerking av Ortun skole Faktorer som påvirker energimerket... 7 Energiforsyning... 7 Varmetap... 7 Varmekapasitet... 9 Solskjerming... 9 Kjøling Ventilasjon Beregning med reelle verdier Reelle verdier Sammenligning med målt energi Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 1 Etterisolering av kaldt loft Tiltak 2 Behovsstyrt ventilasjon i skoledel Tiltak 3 Utskifting av ventilasjonsanlegg i gymsal Tiltak 4 Utskifting av ventilasjonsanlegg i svømmehall Tiltak 5 Luft/vann varmepumpe Øvrige tiltak Lønnsomhetsanalyse Tiltakenes innvirkning på energimerket Konklusjon K-RIBfy-RAP oktober 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 23

27 K Ortun skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 1 Om bygget 1 Om bygget Ortun skole ble oppført i 1970 og består av ett hovedbygg med en gymsal og en svømmehall som henger sammen. Bygget har to etasjer samt en underetasje med tilfluktsrom og to tekniske loftsrom. Bygget faller inn under bygningskategorien Skolebygg, og får ett energimerke. Samlet oppvarmet BRA er m 2 og hoveddelen av skolebygget har avtrekksventilasjon med tilførsel av friskluft via ventiler i vindu. En grupperomdel av skolebygget, gymsalen og svømmehallen betjenes av egne balanserte ventilasjonsaggregater. Arealer hvor ventilasjonsaggregater er plassert er ikke bevisst tilført verken varme eller kjøling. Tilfluktsrommet i bygget har eget ventilasjonsaggregat som er avslått ved fredstid og det er ikke tilført verken varme eller kjøling. Disse arealene holdes derfor utenfor i beregning av totalt oppvarmet BRA. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori. Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier. Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter K-RIBfy-RAP oktober 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 23

28 K Ortun skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Ortun skole 3 Energimerking av Ortun skole For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN I dette programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger, arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende U-verdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For Ortun skole har det foreligget målsatte plan- og fasadetegninger. U-verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert, basert på diverse byggforskblad, byggeår, byggeskikk og befaring, inkl. enkelte oppmålinger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring. Energikarakter ENERGIMERKE A <= 70 h/m² B <= 100 h/m² C <= 135 h/m² D <= 175 h/m² E <= 220 h/m² F <= 280 h/m² G > 280 h/m² G Andel fossil/el. oppvarming >= 82.5 %< 82.5 %< 65.0 %< 47.5 %< 30.0 % Beregnet levert energi normalisert klima: 401 h/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: % Figur 1 - Energimerket for Ortun skole Figur 1 er hentet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at eiendommen får energimerket rød G. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 401 h/m 2 år, og bygget får energikarakteren G. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For Skolebygg er grensen 280 h/m 2 år for å oppnå energikarakteren F. Ortun skole benytter seg av elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Som vist i figur 1 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 100 %, noe som gir rød oppvarmingskarakter K-RIBfy-RAP oktober 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 23

29 K Ortun skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Ortun skole 3.1 Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS For oppvarming med elektrisitet og gjennomstrømningsovner som varmeavgivere foreskriver tillegget en systemvirkningsgrad på 0,98. Tilsvarende tall for elektrisk gulvvarme er 0,88. Arealvektet systemvirkningsgrad for bygget totalt sett er 0,97. Systemeffektfaktor for fiktiv kjøling er 2,4, noe som tilsvarer verdier for luft-luft kjølemaskin større aggregat fra NS Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet. Tabell 2 - Inndata energiforsyning SIMIEN Beskrivelse Varmetap Inndata energiforsyning Verdi 1a Direkte el. Systemvirkningsgrad: 0,97 Kjølefaktor: 2,40 Energipris: 0,80 kr/h CO2-utslipp: 395 g/h Andel romoppvarming: 100,0% Andel oppv, tappevann: 100,0% Andel varmebatteri: 100,0 % Andel kjølebatteri: 100,0 % Andel romkjøling: 100,0 % Andel el, spesifikt: 100,0 % Tabell 3 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Ortun skole, sammenlignet med dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov. Tabell 3 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen Bygningsdel, Ortun skole U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 0,83 0,18 Tak - 0,13 Gulv mot grunn 0,45 0,15 Vinduer og ytterdører 1,43 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) 0,12 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 1,50 1, K-RIBfy-RAP oktober 2014 / Revisjon 00 Side 7 av 23

30 K Ortun skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Ortun skole U-verdier Bygget har i hovedsak vinduer fra Skoledelen har 2-lags solkontroll- og energispareglass med isolerglass som ytterglass og aluminiumskarm med innerdel av tre. U-verdi for vindusruten er lik 1,1 W/m 2 K. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 1,3 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduet varierer fra 1,23 til 1,46 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. I trappeoppganger, vestibyle og ved inngangspartiet til skolebygget er det 2-lags isolerruter med aluminiumskarm. U-verdi for vindusruten er lik 1,1 W/m 2 K. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 2,0 W/m 2 K og 0,11 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,37 til 1,86 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. I gymsalen og svømmehallen er det 3-lags isolerruter med energiglass og aluminiumskarm. U-verdi for vindusruten er lik 1,0 W/m 2 K. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 2,0 W/m 2 K og 0,11 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,23 til 1,64 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. Samtlige inngangsdører for bygget har stor andel glass og er lagt inn som vinduer med en U-verdi for vindusruten lik 1,1 W/m 2 K. Glassdørene har aluminiumskarm. Total U-verdi for glassdører varierer fra 1,43 til 1,71 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen og karm/rammeandel. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 1,43 W/m 2 K. Yttervegger mot øst og vest i skolebygget og gymsalen består i hovedsak av isolert bindingsverk av tre. Antatt oppbygging er utvendige fasadeplater, ca. 20 mm ventilert hulrom, vindsperre, 100 mm mineralullisolert bindingsverk, dampsperre og innvendig kledning i gips. U-verdi for bygningsdelen er 0,43 W/m 2 K og verdien er hentet fra NBI-blad Yttervegger mot nord og sør og samtlige yttervegger for svømmehallen er en skallmur av tegl. Antatt oppbygging er utvendig halvstens teglvange, 100 mm mineralull isolasjon og innvendig pusset halvstens teglvange. U-verdi for bygningsdelen er 0,34 W/m 2 K og verdien er hentet fra NBI-blad , tabell 14. Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 0,83 W/m 2 K. Vegg mot uoppvarmet tilfluktsrom består av betong med tykkelse 320 mm. Veggene er ikke isolert. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 3,26 W/m 2 K, noe som gir ekvivalent U-verdi lik 0,94 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Samtlige deler av bygget har tak mot uoppvarmet loftsrom/ventilert kaldt loft. Antatt oppbygging for skillekonstruksjonen er himling av perforerte gipsplater, dampsperre, 150 mm mineralullisolering, 100 mm betong og 100 mm mineralullisolasjon på loft. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 0,17 W/m 2 K. Gulv på grunn har antatt grunnforhold sand/grus. Gulvet er bygget opp på råbetong med 0,2 mm plastfolie, 180 mm lecabetong avrettet med 20 mm pussmørtel. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 0,84 W/m 2 K. For gulv på grunn i underetasjen gir dette en ekvivalent U-verdi lik 0,19 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Gulv mot friluft i 2. etasje av skolebygget og mot teknisk rom under svømmehall har lik oppbygning som gulv på grunn og ekvivalent U-verdi er lik hhv. 0,84 og 0,79 W/m 2 K. Kuldebroer og tetthet Bygningens tetthet kommer bl.a. an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum. Ortun skole byttet ut gamle fasadeplater og vinduer i Byggets tetthet er satt til 1,5 h -1 etter tabell B.3 i NS3031. For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS-EN ISO eller beregnes etter NS-EN Basert på tilgjengelig informasjon og befaring av Ortun skole er en normalisert kuldebroverdi på 0,12 W/m 2 K er valgt, iht. NS Bygget har bærende søyler og bjelker av betong, med fasader av isolert bindingsverk eller skallmur av tegl. Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211: K-RIBfy-RAP oktober 2014 / Revisjon 00 Side 8 av 23

31 K Ortun skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Ortun skole Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for Ortun skole er 18 % og dermed under energitiltakskravet i TEK 10. Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Etasjeskillere består av betong, 150 mm mineralull og dampsperre. For skoledelen er innvendige vertikale overflater i hovedsak av gips. Himling består av perforerte gipsplater og overflater på gulv er gulvbelegg. I svømmehallen er det fliser på gulv, innvendige vertikale overflater av tegl og himling av trepanel. I gymnastikksalen er det treparkett og himling av trepanel. Normalisert varmekapasitet for bygget er 61 Wh/m 2 K. Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. Ortun skole har solskjerming i form av gardiner og gjennomsnittlig total solfaktor for vindu og solskjerming er 0,37. Kjøling. Ingen av ventilasjonsanleggene som betjener bygningsmassen er utstyrt med kjølebatterier. Det finnes heller ingen lokal kjøling. I henhold til 10 i veiledningen til energimerkeforskriften er det derfor lagt inn tilstrekkelig kapasitet mht. ventilasjonskjøling og lokal kjøling for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Ventilasjon Ortun skole har fire ventilasjonsaggregater i tillegg til fire avtrekksanlegg. Anleggene er energivurdert av GK i 2014, og i tabell 4 nedenfor er de mest relevante verdiene oppsummert. De fire avtrekksanleggene er slått sammen til ett anlegg. Ventilasjonsaggregat for garderober er slått sammen med for gymsalen. Tabell 4 - Ventilasjonsanlegg System Luftmengde Varmegjenvinning Vifteeffekt Tilluft Avtrekk Type Virkningsgrad SFP [m³/h] [m³/h] [%] [/(m 3 /s)] (1 4) , Kryss/plate 60,7 9, / Batteri ikke i bruk - 1, Kryss/plate 72,7 7,0 Driftstid for anleggene i skoledelen er fra klokken For gymsalen er driftstiden fra , ellers starter anlegget ved bevegelse eller ved for høy CO 2 > 600 ppm. Anlegget for svømmehallen styres også av bevegelsessensorer. Gjennomsnittlig luftmengde for de balanserte ventilasjonsanleggene i driftstiden er 8,5 m 3 /hm 2. Iht. veiledningen til energimerkeforskriften, hvor det står at det skal brukes prosjekterte luftmengder ved beregning av energimerke, er det lagt inn luftmengder iht. tabell B.1 i NS For skolebygning innebærer dette luftmengder lik 16,0 m 3 /hm 2 i driftstiden. Utenfor driftstid og i helger/ferie er det ved beregning av energimerke lagt inn minimumsverdier iht. tabell A.6 i NS For skolebygning innebærer dette luftmengder lik 2,0 m 3 /hm K-RIBfy-RAP oktober 2014 / Revisjon 00 Side 9 av 23

32 K Ortun skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Ortun skole Ved beregning av energimerke skal det benyttes årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for aggregatets varmegjenvinner. Primært ønsker man å benytte verdier fra SD-anlegget, som da vil kunne gi et eksakt estimat på virkningsgraden. Der hvor slik data ikke foreligger ønsker man da sekundært å benytte verdier fra FDV-dokumentasjon, eventuelt justert noe for alder. Hvis slike data heller ikke foreligger vil man tertiært vurdere hvorvidt man skal benytte erfaringstall for den gitte type gjenvinner eller hvorvidt man skal benytte målte momentanverdier som et estimat på den årsgjennomsnittlige temperaturvirkningsgraden. GK har i forbindelse med energivurderingen av de tekniske anleggene på Ortun skole målt momentanverdier mht. temperaturvirkningsgrader for ventilasjonsaggregatene, se tabell 4. Disse momentanverdiene for virkningsgradene er utført basert på tilluftmetoden, og benyttes i denne rapporten som et estimat for årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad K-RIBfy-RAP oktober 2014 / Revisjon 00 Side 10 av 23

33 K Ortun skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 4 Beregning med reelle verdier 4 Beregning med reelle verdier Ved beregning av energimerke er det lovpålagt å benytte normative verdier fra NS Dette angår driftstider, interne laster (belysning, teknisk utstyr, persontetthet og varmtvann), minimumsluftmengder, Osloklima og soldata. Når man skal beregne reelt energibruk vil man for disse variablene bruke mer realistiske verdier der det foreligger annen data. Hensikten med å utføre en reell beregning er å gi et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser, og samtidig påvise avvik mellom energimerke og reell energibruk. 4.1 Reelle verdier Ventilasjonsanleggene er ved beregning av energimerke lagt inn med verdier i og utenfor driftstiden iht. tabell B.1 og tabell A.6 i NS Ved beregning med reelle verdier er disse verdiene endret til de reelle verdiene for anleggene, samt reelle driftstider. Ved beregning av energimerke er det lagt inn tilstrekkelig kjølekapasitet for å tilfredsstille HMS-krav til innetemperatur. Ved beregning med reelle verdier er dette fjernet, da bygget ikke har installert noen form for kjøling. Installert effekt til belysning er overslagsmessig vurdert til å være 23 W/m 2 for skoledelen, 10 W/m 2 for gymnastikksalen og 6 W/m 2 for svømmehallen. Installert effekt til oppvarming er overslagsmessig vurdert til å være 63 W/m 2 for skoledelen og 100 W/m 2 i gymnastikksalen. For svømmehallen er det ikke installert egen romoppvarming. Klimadataene endres fra Osloklima til Bergensklima. Tabell 5 nedenfor viser beregnet energibehov til de ulike forbrukspostene for bygget. Romoppvarming og belysning utgjør de største delene av totalt netto energibehov. Tabell 5 - Totalt netto energibehov Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming h 46,4 h/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) h 7,0 h/m² 2 Varmtvann (tappevann) h 10,1 h/m² 3a Vifter h 14,8 h/m² 3b Pumper 0 h 0,0 h/m² 4 Belysning h 44,7 h/m² 5 Teknisk utstyr h 13,9 h/m² 6a Romkjøling 0 h 0,0 h/m² 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0 h 0,0 h/m² Totalt netto energibehov, sum h 137,0 h/m² Figur 2 på neste side viser at vinduer og dører står for den største andelen av varmetapet. Varmetapet fra ventilasjon og varmetap gjennom yttervegger og gulv utgjør også en betydelig del. Årsaker er en høy andel vinduer, dårlige U-verdier for yttervegger og lav gjenvinningsgrad av ventilasjonsluft K-RIBfy-RAP oktober 2014 / Revisjon 00 Side 11 av 23

34 K Ortun skole multiconsult.no Energimerking og energianalyse 4 Beregning med reelle verdier Varmetapsbudsjett (varmetapstall) Varmetap gulv 18,9 % Varmetap tak 6,3 % Varmetap yttervegger 19,1 % Varmetap vinduer/dører 22,2 % Varmetap ventilasjon 19,3 % Varmetap kuldebroer 10,3 % Varmetap infiltrasjon 3,9 % Varmetapstall yttervegger Varmetapstall tak Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri Varmetapstall glass/vinduer/dører Varmetapstall kuldebroer Varmetapstall infiltrasjon Varmetapstall ventilasjon Totalt varmetapstall 0,22 W/m²K 0,07 W/m²K 0,22 W/m²K 0,26 W/m²K 0,12 W/m²K 0,05 W/m²K 0,22 W/m²K 1,16 W/m²K Figur 2 - Bygningens varmetapstall Figur 3 viser beregnet månedlig netto energibehov. Vintermånedene har det største energibehovet og romoppvarming utgjør en stor del av dette. Figuren viser også at det er et sparepotensial knyttet til belysning. [h] Månedlig netto energibehov Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 1a Romoppvarming 1b Ventilasjonsvarme Tappevann Vifter 3b Pumper 4 Belysning 5 Teknisk utstyr 6a Romkjøling 6b Ventilasjonskjøling Figur 3 - Månedlig netto energibehov K-RIBfy-RAP oktober 2014 / Revisjon 00 Side 12 av 23