Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport KALFARET SYKEHJEM KALFARVEIEN 20

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport KALFARET SYKEHJEM KALFARVEIEN 20"

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport KALFARET SYKEHJEM KALFARVEIEN

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energirapport med energimerking, energivurdering og energiattest 4. Andre målinger og dokumentasjon/rapporter som har relevans for kartleggingen: - Aktsomhetsrapport - NGU-rapport Radonmålinger Landauer Nordic Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/ mottatt. For eksempel ulike tilstandsrapporter, tilsynsrapporter, vernerunderapport mv. - HMS tiltaksplan Renholdsplan pleiere - Ferdigattest - Legionellakontroll - Heiskontroll - Nødstrømsaggregat kontroll 6. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 2000, utdrag 7. Merknader fra høringsrunde

3 1. Følgebrev fra rådgiver

4

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10

11 3. Energirapport med energimerking, energivurdering og energiattest

12 Rapport_ Bergen kommune Etat for bygg og eiendom OPPDRAG Kalfaret Sykehjem EMNE Energimerking og energianalyse DOKUMENTKODE RIEN RAP 001

13 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 2 av 30

14 RAPPORT OPPDRAG Kalfaret Sykehjem DOKUMENTKODE RIEN RAP 001 EMNE Energimerking og energianalyse TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune Etat for bygg og eiendom ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen KONTAKTPERSON Knut Folkestad Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet energimerkene til Kalfaret Sykehjem i Kalfarveien 20 i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Bygget får to energimerker grunnet to bygningskategorier. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er for kontordelen 226 kwh/m 2 år, som gir energikarakter F. Oppvarmingsbehovet dekkes av fjernvarme, noe som gir lysegrønn oppvarmingskarakter. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er for sykehjemsdelen 443 kwh/m 2 år, som gir energikarakter G. Oppvarmingsbehovet dekkes av fjernvarme, noe som gir lysegrønn oppvarmingskarakter. Det er foreslått fire tiltak for kontordelen som vil bedre byggets energieffektivitet. Ingen av tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig ikke lønnsomme. For sykehjemsdelen er det foreslått fem tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Fire av tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden og er følgelig lønnsomme. Beregningene baserer seg på at tiltakene kan gjennomføres separat for kontordelen og sykehjemsdelen, hvilket ikke er tilfelle for enkelte av tiltakene. En samlet lønnsomhetsanalyse er derfor gjennomført, og denne viser at kun ett tiltak er vurdert som lønnsomt for bygget som helhet. Da forutsatt forhåndsdefinerte verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må imidlertid også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor omfanget av denne rapporten. Tiltakene utskifting av aggregat og 36.03, etterisolering av yttervegger over terrengnivå og etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 152 kwh/m 2 år for kontordelen. Dette gir energimerket lysegrønn D. Tiltakene utskifting av aggregat og 36.03, etterisolering av yttervegger over terrengnivå, utvidelse av ventilasjon i kjeller og utskifting av aggregat vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 248 kwh/m 2 år for sykehjemsdelen. Dette gir energimerket lysegrønn D. Det faktum at både kontordelen og sykehjemsdelen kan oppnå samme energimerke med vidt forskjellig beregnet levert energi, skyldes ulik karakterskala for de to bygningstypene Utsendt Christian Lønøy Olav Aga Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

15 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 1 Om bygget INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om bygget Energimerkeordningen Energimerking av Kalfaret Sykehjem Faktorer som påvirker energimerket... 8 Energiforsyning... 8 Varmetap... 8 Varmekapasitet Solskjerming Kjøling 11 Ventilasjon Beregning med reelle verdier Reelle verdier for kontordel Reelle verdier for sykehjemsdel Sammenligning med målt energi Kontordel Sykehjemsdel Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Foreslåtte felles tiltak for kontordelen og sykehjemsdelen Foreslåtte tiltak for kontordelen Foreslåtte tiltak for sykehjemsdelen Øvrige tiltak Lønnsomhetsanalyse Kontordel Sykehjem Samlet lønnsomhet for felles tiltak Tiltakenes innvirkning på energimerket Kontordel Sykehjem Konklusjon RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 4 av 30

16 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 1 Om bygget 1 Om bygget Kalfaret Sykehjem ble bygget i tre ulike byggetrinn, den første delen på 30-tallet, den andre delen i 1956 og den siste delen i Delen fra 1930-tallet er oppført i teglstein, mens de to andre delene er oppført i betong. Bygningsmassen benyttes som sykehjem og kontorlokaler, og får derfor to energimerker. Samlet oppvarmet BRA er ca m 2, hvorav m 2 hører til kontordelen, og m 2 hører til sykehjemsdelen. Det er til sammen tre ventilasjonsanlegg som betjener bygget, to anlegg for kontordelen og ett anlegg for sykehjemsdelen. Arealer i loftsetasjen hvor ventilasjonsaggregater er plassert, er ikke bevisst tilført verken varme eller kjøling. Disse arealene holdes derfor utenfor i beregning av totalt oppvarmet BRA. Ventilasjonsrommet i kjeller er oppvarmet, og inkluderes derfor i oppvarmet BRA. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori. Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier. Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 5 av 30

17 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Kalfaret Sykehjem 3 Energimerking av Kalfaret Sykehjem For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN I dette programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger, arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende U-verdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For Kalfaret Sykehjem har det foreligget målsatte plantegninger fra ombygging i 2001, samt branntegninger. U-verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert basert på diverse byggforskblad, byggeår, byggeskikk og befaring, inkl. enkelte oppmålinger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring. Energikarakter ENERGIMERKE A <= 85 kwh/m² B <= 115 kwh/m² C <= 145 kwh/m² D <= 180 kwh/m² E <= 220 kwh/m² F <= 275 kwh/m² F G > 275 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 226 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 30.0 % Figur 1 - Energimerket for Kalfaret Sykehjem, kontordel Figur 1 er hentet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at kontordelen får energimerket lysegrønn F. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 226 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakteren F. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For Kontorbygning er grensen 220 kwh/m 2 år for å oppnå energikarakteren E RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 6 av 30

18 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Kalfaret Sykehjem Energikarakter ENERGIMERKE A <= 140 kwh/m² B <= 190 kwh/m² C <= 240 kwh/m² D <= 295 kwh/m² E <= 355 kwh/m² F <= 440 kwh/m² G > 440 kwh/m² G >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 443 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 30.0 % Figur 2 - Energimerket for Kalfaret Sykehjem, sykehjemsdel Figur 2 er hentet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at sykehjemsdelen får energimerket lysegrønn G. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 443 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakteren G. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For Sykehjem er grensen 440 kwh/m 2 år for å oppnå energikarakteren F. Kalfaret Sykehjem benytter seg av fjernvarme for å dekke energibehovet til romoppvarming (radiatorer), ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Som vist i figur 1 og 2 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 30 %, noe som gir lysegrønn oppvarmingskarakter RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 7 av 30

19 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Kalfaret Sykehjem 3.1 Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS For oppvarming med fjernvarme og radiatorer som varmeavgivere foreskriver tillegget en systemvirkningsgrad på 0,88. Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet. Tabell 2 - Inndata energiforsyning SIMIEN for kontordel og sykehjemsdel Inndata energiforsyning Beskrivelse Verdi 1a Direkte el. Systemvirkningsgrad: 0,98 Kjølefaktor: 2,40 Energipris: 0,80 kr/kwh CO2-utslipp: 395 g/kwh Andel romoppvarming: 0,0% Andel oppv, tappevann: 0,0% Andel varmebatteri: 0,0 % Andel kjølebatteri: 100,0 % Andel romkjøling: 100,0 % Andel el, spesifikt: 100,0 % 4 Fjernvarme Systemvirkningsgrad: 0,88 Kjølefaktor: 2,40 Energipris: 0,75 kr/kwh CO2-utslipp: 231 g/kwh Andel romoppvarming: 100,0% Andel oppv, tappevann: 100,0% Andel varmebatteri: 100,0 % Andel kjølebatteri: 0,0 % Andel romkjøling: 0,0 % Andel el, spesifikt: 0,0 % Varmetap Tabell 3 og 4 gir oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Kalfaret Sykehjem, sammenlignet mot dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov. Tabell 3 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av kontordelen Bygningsdel, Kalfaret Sykehjem kontordel U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 0,54 0,18 Tak 0,26 0,13 Gulv 0,37 0,15 Vinduer og ytterdører 1,42 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) 0,12 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 2,00 1, RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 8 av 30

20 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Kalfaret Sykehjem Tabell 4 U-verdier, kuldebroverdier og lekkasjetall benyttet ved energimerking av sykehjemsdelen Bygningsdel, Kalfaret Sykehjem sykehjemsdel U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 0,74 0,18 Tak 0,32 0,13 Gulv 0,30 0,15 Vinduer og ytterdører 1,28 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) 0,12 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 2,00 1,50 U-verdier Bygget har trevinduer både fra byggeår og fra ombygging i år Ytterdører med store vindusfelt blir i SIMIEN lagt inn som vinduselement. For vinduer fra byggeår med 2-lags isolerruter, trekarm og ramme, samt 12 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 2,8 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 1,3 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 2,55 til 2,84 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. For vinduer fra ombygging med 2-lags isolerruter m/argon, ett energisparebelegg eller solreflekterende belegg, trekarm og ramme, samt 16 mm avstandslist av aluminium, er U-verdi lik 1,0 W/m 2 K i rutens senterpunkt i følge produktark. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 1,3 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,19 til 1,35 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. For ytterdører fra ukjent år antas en U-verdi lik 2,40 W/m 2 K. For ytterdører fra ombygging med 2-lags isolerruter, aluminiumskarm og ramme, samt 12 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 2,6 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 2,0 W/m 2 K og 0,11 W/mK. Total U-verdi for dører varierer fra 1,15 W/m 2 K til 2,39 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 1,42 W/m 2 K for kontordel og 1,28 W/m 2 K for sykehjemsdel. Bygget har hovedsakelig yttervegger av betong, med unntak av en del av bygget som har doble teglsteinsvegger over terrengnivå. På grunn av manglende dokumentasjon fra rehabiliteringen i 2002, har oppbygningen av veggene blitt kartlagt basert på observasjoner og målinger utført ved befaring. Yttervegger over terrengnivå har 50 mm innvendig isolasjon mellom påfôringer av tre, og er kledd med gipsplater. Under terrengnivå er det hovedsakelig innvendig isolerte betongvegger, men også enkelte uisolerte betongvegger. Yttervegger av betong over terrengnivå er bygget opp med innvendige gipsplater, 50 mm innvendig isolasjon, 50 mm porebetong og 200 mm betong. U-verdi for bygningsdelen er beregnet til 0,54 W/m 2 K iht. NBI-blad Yttervegger av teglstein er bygget opp med innvendige gipsplater, 50 mm innvendig isolasjon og hulmur med 30 mm luftespalte. U-verdi for bygningsdelen er beregnet til 0,45 W/m 2 K iht. NBI-blad Betongvegger under terrengnivå har en tykkelse på 200 mm og er isolert innvendig med enten 50 mm porebetong eller 50 mm treull. U-verdi beregnet etter NBI-blad er hhv. 1,56 W/m 2 K og 1,13 W/m 2 K. Arealvektet U-verdi for kjellerveggene er lik 1,40 W/m 2 K for yttervegger under tannlegekontor og 1,18 W/m 2 K for yttervegger under kontorer. Dette gir ekvivalent U-verdi lik hhv. 0,71 og 0,55 W/m 2 K iht. NS-EN ISO RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 9 av 30

21 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Kalfaret Sykehjem Uisolerte vegger under terrengnivå bestående av 200 mm betong eller 400 mm betong, har U-verdier lik 3,89 W/m 2 K og 2,91 W/m 2 K. Arealvektet U-verdi er lik 3,60 W/m 2 K, noe som gir en ekvivalent U-verdi lik 0,80 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 0,54 W/m 2 K for kontordelen og 0,74 W/m 2 K for sykehjemsdelen. Yttertak i bygget er i hovedsak et valmtak med kaldt loft, med unntak av kompakttak over deler av tredje etasje som blir brukt som takterrasse. Etasjeskiller mot kaldt loft er bygget opp med lett himling, antatt 220 mm betongdekke, og et isolasjonssjikt av mineralull som varierer mellom 80 og 180 mm i tykkelse. U-verdi for de to himlingstypene er hhv. 0,38 og 0,19 W/m 2 K, og arealvektet U-verdi for himling mot kaldt loft er lik 0,25 W/m 2 K. Under ventilasjonsaggregatene på kaldt loft er det i tillegg et område med ca. 50 mm trykkfast isolasjon og 20 mm påstøp. U-verdi for denne delen av himlingen er lik 0,66 W/m 2 K. Kompakttak er antatt bygget opp med lett himling, 220 mm betongdekke, 100 mm trykkfast isolasjon og tekning av asfaltpapp. U-verdi er beregnet til 0,37 W/m 2 K iht. NBI-blad Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttertak/etasjeskiller mot kaldt loft samlet er 0,26 W/m 2 K for kontordel og 0,32 W/m 2 K for sykehjemsdel. Gulv på grunn er antatt fundamentert på sprengstein over fjell. Avrettet med pukk og grus. Gulvet er antatt bygget opp med 100 mm grovstøp og 50 mm påstøp. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 3,63 W/m 2 K, noe som gir ekvivalent U-verdi lik 0,33 W/m 2 K for gulv i fyrrom, 0,35 W/m 2 K for gulv i kjeller under tannlegekontor, 0,25 W/m 2 K for gulv i kjeller under kontorer, 0,34 W/m 2 K for gulv på grunn i kontordel i teglsteinsbygget, og 0,61 W/m 2 K for gulv mot grunn under tilbygget på baksiden av sykehjemmet. Verdier er beregnet iht. NS-EN ISO Gjennomsnittlig U-verdi for gulv samlet er 0,37 W/m 2 K for kontordel og 0,30 W/m 2 K for sykehjemsdel. Kuldebroer og tetthet Bygningens tetthet kommer bl.a. an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum. Det er grunnlag for å anta at det kan være mindre utettheter i konstruksjonen, og da spesielt i tilknytning til vindusutsparinger. Da bygget hovedsakelig er utført i betong, er det relativt tett. Utettheter rundt vinduer trekker imidlertid ned. Byggets tetthet er derfor satt til 2,0 h -1. For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS-EN ISO eller beregnes etter NS-EN Basert på tilgjengelig informasjon og befaring av Kalfaret Sykehjem eksisterer det ikke kuldebrobryter i fasadene. Bygget har bæresystem av betong. Normalisert kuldebroverdi på 0,12 W/m 2 K er derfor valgt iht. NS Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007. Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for Kalfaret Sykehjem er 11,7 % for kontordel og 12,9 % for sykehjemsdelen og dermed godt under energitiltakskravet i TEK 10. Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Etasjeskillere i bygget består av betong. Innvendige vertikale overflater er i hovedsak av gips eller betong. Himling består av ulike typer lette plater. Overflater på gulv er banebelegg. Normalisert varmekapasitet for bygget er 110 Wh/m 2 K for kontordelen og 98 Wh/m 2 K for sykehjemsdelen RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 10 av 30

22 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Kalfaret Sykehjem Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. Kalfaret Sykehjem har solskjerming i form av automatiske utvendige persienner i 2. og 3. etasje på forsiden av bygget. På resterende fasader består solskjerming innvendige persienner, nedtrekkbare skjermer eller lyse gardiner. Solfaktor for rutene fra 2002 er oppgitt i vinduslistene fra rehabiliteringen, og har en verdi på 0,43. Solfaktor for gamle vinduer er beregnet til 0,78 i programmet Pilkington Spectrum. Total solfaktor for vindu og solskjerming i form av utvendige persienner er 0,03. Tilsvarende verdi for vindu og solskjerming i form av lyse gardiner er 0,29 for nye vinduer og 0,52 for gamle vinduer. Gjennomsnittlig total solfaktor for vindu og solskjerming er 0,31 for kontordelen og 0,18 for sykehjemsdelen på Kalfaret Sykehjem. Kjøling Det er ikke installert verken kjøleanlegg eller kjølebatteri for Kalfaret Sykehjem. Ved beregning av Energimerket er det derfor lagt til tilstrekkelig med kjøling iht. 10 i veiledningen til energimerkeforskriften for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Ventilasjon Kalfaret Sykehjem har totalt 3 ventilasjonsanlegg som betjener bygningsmassen. Anleggene er energivurdert av GK i 2013, og i tabell 5 nedenfor er de mest relevante verdiene oppsummert. Tabell 5 Ventilasjonsanlegg System Luftmengde Vifteeffekt Varmegjenvinning Driftstid År Bygningskategori Tilluft Avtrekk Tilluft Avtrekk SFP Type Virkningsgrad [m³/h] [m³/h] [kw] [kw] [kw/(m 3 /s)] [%] [t/år] ,07 4,15 2,6 Kryss/plate Kontor ,00 5,13 2,5 Kryss/plate Sykehjem ,98 1,8 3,0 Kryss/plate Kontor Tabell 6 Ventilasjonsanlegg basert på og System Luftmengde Vifteeffekt Varmegjenvinning Driftstid År Bygningskategori Tilluft Avtrekk SFP Type Virkningsgrad [m³/h] [m³/h] [kw/(m 3 /s)] [%] [t/år] 36.01/ ,8 Kryss/plate Sykehjem Anlegg og 36.03, som i hovedsak tilfører luftmengder til kontordelen, tilfører også luftmengder til en del av kjelleren som hører til sykehjemsdelen. For kjelleren er det derfor laget et eget fiktivt anlegg med kombinerte verdier fra begge anleggene, vektet i forhold til hvor store luftmengder hvert anlegg tilfører. Alle anlegg har i realiteten kontinuerlig driftstid. I midlertid er det ved beregning av energimerke benyttet standardiserte verdier iht. NS 3031 hva driftstider angår. Alle anleggene har for lave luftmengder iht. veiledningen til energimerkeforskriftens krav om å benytte prosjekterte luftmengder. Ved beregning av energimerke er det derfor, for anlegg 36.02, lagt inn verdier iht. NS 3031 tabell B1 på 14,0 m 3 /hm 2 i driftstid, samt verdier fra tabell A6 på 2,0 m 3 /hm 2 utenfor driftstiden og i helger/ferie. For anlegg og er det lagt inn verdier iht. NS 3031 tabell B1 på 10,0 m 3 /hm 2 i driftstid, samt verdier fra tabell A6 på 2,0 m 3 /hm 2 utenfor driftstiden og i helger/ferie. Ved beregning av energimerke skal det benyttes årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for aggregatets varmegjenvinner. Primært ønsker man å benytte verdier fra SD-anlegget, som da vil kunne gi et eksakt estimat på virkningsgraden. Der hvor slik data ikke foreligger ønsker man da sekundært å benytte verdier fra FDV-dokumentasjon, eventuelt justert noe for alder. Hvis slike data heller ikke foreligger vil man tertiært vurdere hvorvidt man skal benytte erfaringstall for den gitte type gjenvinner RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 11 av 30

23 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 4 Beregning med reelle verdier eller hvorvidt man skal benytte målte momentanverdier som et estimat på den årsgjennomsnittlige temperaturvirkningsgraden. GK har i forbindelse med energivurderingen av de tekniske anleggene på Kalfaret Sykehjem målt momentanverdier mht. temperaturvirkningsgrader for ventilasjonsaggregatene, se tabell 5. Disse momentanverdiene for virkningsgradene er utført basert på tilluftmetoden, og benyttes i denne rapporten som et estimat for årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad. 4 Beregning med reelle verdier Ved beregning av energimerke er det lovpålagt å benytte normative verdier fra NS Dette angår driftstider, interne laster (belysning, teknisk utstyr, persontetthet og varmtvann), minimumsluftmengder, Osloklima og soldata. Når man skal beregne reelt energibruk vil man for disse variablene bruke mer realistiske verdier der det foreligger annen data. Hensikten med å utføre en reell beregning er å gi et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser, og samtidig påvise avvik mellom energimerke og reell energibruk. 4.1 Reelle verdier for kontordel Ved beregning av energimerke er standardiserte driftstider iht. NS 3031 for ventilasjonsanleggene benyttet. I realiteten har de ulike anleggene driftstider som varierer betydelig fra det standardiserte driftsmønsteret. Eksempelvis er noen ventilasjonsanlegg slått av utenfor driftstid, mens andre anlegg har døgnkontinuerlig driftstid. Ved beregning med reelle verdier er derfor driftstidene for de ulike ventilasjonsanleggene endret fra standardiserte driftstider til reelle driftstider. Ventilasjonsanlegg og er ved beregning av energimerke lagt inn med verdier iht. NS 3031 tabell B1på 10,0 m 3 /hm 2 i driftstid, og verdier fra tabell A6 på 2,0 m 3 /hm 2 utenfor driftstid og i helger. Ved beregning med reelle verdier er disse verdiene endret til de reelle verdier som er i driftstid, se tabell 5. Installert effekt til belysning er overslagsmessig estimert til 6,3 W/m 2, mens tilsvarende tall for teknisk utstyr overslagsmessig er estimert til 16,4 W/m 2. Dette er tall som det knyttes noe usikkerhet til, men den installerte effekten i bygget til belysning og teknisk utstyr vurderes å ligge over de standardiserte verdiene. Klimadataene endres fra Osloklima til Bergensklima. Tabell 7 nedenfor viser beregnet energibehov til de ulike forbrukspostene for bygget. Teknisk utstyr, belysning og romoppvarming utgjør de største delene av totalt netto energibehov. I tillegg er også ventilasjonsvarme og vifter betydelige energiposter. Tabell 7 - Totalt netto energibehov - kontordel Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming kwh 19,7 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) kwh 19,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) kwh 7,0 kwh/m² 3a Vifter kwh 16,4 kwh/m² 3b Pumper 884 kwh 0,5 kwh/m² 4 Belysning kwh 22,8 kwh/m² 5 Teknisk utstyr kwh 59,4 kwh/m² 6a Romkjøling 0 kwh 0,0 kwh/m² 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt netto energibehov, sum kwh 144,7 kwh/m² Varmetap fra ventilasjon er betydelig, noe som kommer tydeligere frem ved å se på varmetapsbudsjettet i figur 3. Årsaken til det store varmetapet fra ventilasjon skyldes i hovedsak at anleggene har kryss/plateveksler med lav virkningsgrad og reimdrevne vifter. Årsaken til det store varmetapet fra yttervegger skyldes høy U-verdi for bygningsdelene RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 12 av 30

24 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 4 Beregning med reelle verdier Varmetapsbudsjett (varmetapstall) Varmetap gulv 10,3 % Varmetap tak 4,5 % Varmetap vinduer/dører 14,0 % Varmetap yttervegger 19,7 % Varmetap kuldebroer 10,0 % Varmetap infiltrasjon 10,6 % Varmetap ventilasjon 30,9 % Varmetapstall yttervegger Varmetapstall tak Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri Varmetapstall glass/vinduer/dører Varmetapstall kuldebroer Varmetapstall infiltrasjon Varmetapstall ventilasjon Totalt varmetapstall 0,24 W/m²K 0,05 W/m²K 0,12 W/m²K 0,17 W/m²K 0,12 W/m²K 0,13 W/m²K 0,37 W/m²K 1,19 W/m²K Figur 3 Varmetapstall - kontordel Figur 4 viser beregnet månedlig netto energibehov. Det er vintermånedene som har det største energibehovet, men på grunn av store internlaster knyttet til teknisk utstyr og belysning, er energibehovet høyt også om sommeren. Romoppvarmingen er meget lav i sommerhalvåret, hvilket indikerer at de ovennevnte internlastene er store nok til å dekke varmebehovet. Også denne figuren viser at det er et betydelig sparepotensiale knyttet til varmegjenvinning i ventilasjonsanleggene. [kwh] Månedlig netto energibehov Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 1a Romoppvarming 1b Ventilasjonsvarme Tappevann Vifter 3b Pumper 4 Belysning 5 Teknisk utstyr 6a Romkjøling 6b Ventilasjonskjøling Figur 4 Månedlig netto energibehov - kontordel RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 13 av 30

25 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 4 Beregning med reelle verdier Figur 5 nedenfor viser effektvarighetskurver for kontordelen. Det er verdt å merke seg den lave driftstiden for varmebatteriene, hvilket indikerer at internlastene i stor grad bidrar til oppvarmingen av bygget. [W] Varighet effekt kjøling og oppvarming Tid [h] Varighetskurve oppvarmingsanlegg 2 Varighetskurve varmebatterier (ventilasjon) Figur 5 Effektvarighetskurver - kontordel 4.2 Reelle verdier for sykehjemsdel Ved beregning av energimerke er standardiserte driftstider iht. NS 3031 for ventilasjonsanleggene benyttet. I realiteten har de ulike anleggene driftstider som varierer betydelig fra det standardiserte driftsmønsteret. Eksempelvis er noen ventilasjonsanlegg slått av utenfor driftstid, mens andre anlegg har døgnkontinuerlig driftstid. Ved beregning med reelle verdier er derfor driftstidene for de ulike ventilasjonsanleggene endret fra standardiserte driftstider til reelle driftstider. Ventilasjonsanlegg er ved beregning av energimerke lagt inn med verdier iht. NS 3031 tabell B1 på 14,0 m 3 /hm 2 i driftstid, og verdier fra tabell A6 på 2,0 m 3 /hm 2 utenfor driftstid og i helger. Ved beregning med reelle verdier er disse verdiene endret til de reelle verdier som er i driftstid, se tabell 5. Installert effekt til belysning er overslagsmessig estimert til 7,1 W/m 2, mens tilsvarende tall for teknisk utstyr overslagsmessig er estimert til 6,3 W/m 2. Dette er tall som det knyttes noe usikkerhet til, men den installerte effekten i bygget til belysning og teknisk utstyr vurderes å ligge over de standardiserte verdiene. Klimadataene endres fra Osloklima til Bergensklima. Tabell 8 viser beregnet energibehov til de ulike forbrukspostene for bygget. Romoppvarming og belysning utgjør de største delene av totalt netto energibehov, men teknisk utstyr, ventilasjonsvarme, varmtvann og vifter utgjør også betydelige poster i energibudsjettet. Det store energibehovet knyttet til vifter, skyldes at ventilasjonsanleggene har reimdrevne vifter som er lite energieffektive RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 14 av 30

26 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 4 Beregning med reelle verdier Tabell 8 - Totalt netto energibehov - sykehjemsdel Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming kwh 43,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) kwh 35,1 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) kwh 29,8 kwh/m² 3a Vifter kwh 22,5 kwh/m² 3b Pumper 1866 kwh 0,6 kwh/m² 4 Belysning kwh 37,6 kwh/m² 5 Teknisk utstyr kwh 33,3 kwh/m² 6a Romkjøling 0 kwh 0,0 kwh/m² 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt netto energibehov, sum kwh 201,9 kwh/m² Det er et betydelig varmetap fra ventilasjon, noe som kommer tydelig frem ved å se på varmetapsbudsjettet i figur 6. Årsaken til det store varmetapet fra ventilasjon skyldes i hovedsak at begge anleggene har plate/kryssveksler med lav virkningsgrad på gjenvinneren. Varmetapsbudsjett (varmetapstall) Varmetap gulv 6,0 % Varmetap vinduer/dører 11,3 % Varmetap tak 2,5 % Varmetap yttervegger 21,2 % Varmetap kuldebroer 8,2 % Varmetap infiltrasjon 9,2 % Varmetap ventilasjon 41,7 % Varmetapstall yttervegger Varmetapstall tak Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri Varmetapstall glass/vinduer/dører Varmetapstall kuldebroer Varmetapstall infiltrasjon Varmetapstall ventilasjon Totalt varmetapstall Figur 6 - Bygningens varmetapstall - sykehjemsdel 0,31 W/m²K 0,04 W/m²K 0,09 W/m²K 0,17 W/m²K 0,12 W/m²K 0,13 W/m²K 0,61 W/m²K 1,46 W/m²K Figur 7 viser beregnet månedlig netto energibehov. Det er vintermånedene som har det største energibehovet, men på grunn av de store postene knyttet til teknisk utstyr, belysning, tappevann og vifter, er energibehovet relativt høyt også om sommeren. Det kommer tydelig frem at energiforbruket til ventilasjonsvarme er meget stort om vinteren, og det er derfor et betydelig sparepotensiale knyttet til bedre varmegjenvinning i ventilasjonsanleggene. Det er behov for noe romoppvarming i sommerhalvåret, da internlastene knyttet til belysning og teknisk utstyr ikke er store nok til dekke varmebehovet RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 15 av 30

27 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 4 Beregning med reelle verdier [kwh] Månedlig netto energibehov Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 1a Romoppvarming 1b Ventilasjonsvarme Tappevann Vifter 3b Pumper 4 Belysning 5 Teknisk utstyr 6a Romkjøling 6b Ventilasjonskjøling Figur 7 - Månedlig netto energibehov sykehjemsdel Figur 8 nedenfor viser effektvarighetskurver for sykehjemsdelen. Det er verdt å merke seg den svært lange driftstiden for oppvarmingsanlegget. Dette gjenspeiler den døgnkontinuerlige driften av sykehjemmet, men indikerer også et det er et betydelig sparepotensiale knyttet til en reduksjon av varmetapet fra bygningsmassen. [W] Varighet effekt kjøling og oppvarming Tid [h] Varighetskurve oppvarmingsanlegg 2 Varighetskurve varmebatterier (ventilasjon) Figur 8 Effektvarighetskurver - sykehjemsdel RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 16 av 30

28 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 5 Sammenligning med målt energi 5 Sammenligning med målt energi Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking, og i energiattesten fremstilles energibruken per energibærer. Basert på ENØK-informasjon fra Bergen Kommune, har Kalfaret Sykehjem hatt et gjennomsnittlig energiforbruk på kwh/år fra 2010 til Samlet BRA for bygget er m 2. Dette tilsvarer 197,5 kwh/m 2 år. På grunn av forskjellige driftstider på sykehjemsdelen og kontordelen, har målt energi blitt fordelt mellom disse to delene ved hjelp av en fordelingsnøkkel. Det er estimert at sykehjemsdelen krever 50 % mer energi per kvadratmeter oppvarmet areal enn kontordelen. Med denne fordelingsnøkkelen blir estimert målt energiforbruk 151,0 kwh/m 2 år for kontordelen, og 226,5 kwh/m 2 år for sykehjemsdelen. I det følgende er det foretatt en sammenligning mellom beregnet levert energi og målt energibruk for både kontordelen og sykehjemsdelen ved Kalfaret Sykehjem. Eventuelle avvik mellom beregnet levert energi etter normalisert klima, og beregnet levert energi med lokalt klima og reelle verdier (for ventilasjonsluftmengder, driftstider, belysning og teknisk utstyr), er nærmere beskrevet under avsnitt 4.1. Det knyttes også noe usikkerhet til bygningsmodellen som er laget i SIMIEN, da det ikke er mulig å angi arealer, U-verdier og lignende helt nøyaktig. 5.1 Kontordel Tabell 9 nedenfor viser beregnet levert energi til kontordelen med reelle verdier. Dette er tall som kan sammenlignes med faktisk målt energibruk. Tabell 9 - Totalt levert energi til kontordelen Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el kwh 99,0 kwh/m² 1b El. Varmepumpe 0 kwh 0,0 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme kwh 52,0 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum kwh 151,0 kwh/m² Beregnet levert energi etter normalisert klima for kontordelen er 226 kwh/m 2 år, mens beregnet levert energi etter lokalt klima er 195 kwh/m 2 år (jf. figur 1). Simulerer man med mer realistiske verdier for ventilasjonsluftmengder, driftstider, belysning og teknisk utstyr blir beregnet levert energi med reelle verdier og lokalt klima lik 151,0 kwh/m 2 år. Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima (226 kwh/m 2 år) og reelle verdier (151,0 kwh/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes krav til bruk av standardverdier for ventilasjon og forbruksposter som er brukeravhengige (internlaster) iht. NS 3031, samt klimaforskjeller mellom Oslo og Bergen. Dette er nærmere beskrevet under avsnitt 4.1. I dette tilfellet er det godt samsvar mellom beregnet levert energi med reelle verdier (151,0 kwh/m 2 år) og målt energi (151,0 kwh/m 2 år). Det kan likevel være usikkerheter knyttet til driftstider, faktisk installert effekt for belysning og teknisk utstyr, samt fordelingsnøkkelen som er benyttet for å bestemme målt energi for Kalfaret sykehjem RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 17 av 30

29 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 5 Sammenligning med målt energi 5.2 Sykehjemsdel Tabell 10 nedenfor viser beregnet levert energi til bygningen med reelle verdier. Dette er tall som kan sammenlignes med faktisk målt energibruk. Tabell 10 - Totalt levert energi til sykehjemsdelen Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el kwh 94,1 kwh/m² 1b El. Varmepumpe 0 kwh 0,0 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme kwh 122,6 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum kwh 216,6 kwh/m² Beregnet levert energi etter normalisert klima for sykehjemsdelen er 443 kwh/m 2 år, mens beregnet levert energi etter lokalt klima er 391 kwh/m 2 år (jf. figur 2). Dette er tall som er betydelig høyere enn målt energi. Simulerer man med mer realistiske verdier for ventilasjonsluftmengder, driftstider, belysning og teknisk utstyr blir beregnet levert energi med reelle verdier og lokalt klima lik 216,6 kwh/m 2 år. Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima (443 kwh/m 2 år) og reelle verdier (216,6 kwh/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes krav til bruk av standardverdier for ventilasjon og forbruksposter som er brukeravhengige (internlaster) iht. NS 3031, samt klimaforskjeller mellom Oslo og Bergen. Dette er nærmere beskrevet under avsnitt 4.1. Forklaringen på avviket mellom beregnet levert energi med reelle verdier (216,6 kwh/m 2 år) og målt energi (226,5 kwh/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes usikkerhet knyttet til driftstider, faktisk installert effekt for belysning og teknisk utstyr, samt fordelingsnøkkelen som er benyttet for å bestemme målt energi for Kalfaret sykehjem RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 18 av 30

30 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Tiltak for å bedre energiytelsen til bygget 6 Tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Det er i beregningene benyttet energipris på 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet. Det er benyttet energipris på 0,75 kr/kwh eks. mva. for fjernvarme. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 11 nedenfor. Tabell 11 - Tekniske levetider Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 19 av 30

31 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Tiltak for å bedre energiytelsen til bygget 6.1 Foreslåtte felles tiltak for kontordelen og sykehjemsdelen Tiltak 1 Utskifting av ventilasjonsaggregat Dagens tilstand: Aggregat tilfører luft hovedsakelig til 1. og 4. etasje i kontordelen, men også til deler av kjelleren, som tilhører sykehjemsdelen. Anlegget ble installert i Det er utstyrt med kryss-/plategjenvinner med virkningsgrad lik 56 %, reimdrevne vifter med SFP-faktor lik 2,6 kw/(m 3 /s) og vannbåret varmebatteri. Beskrivelse av tiltak: Aggregatet skiftes ut og blir erstattet med et nytt anlegg med roterende varmegjenvinner og direktedrevne kammervifter. Ny virkningsgrad for roterende varmegjenvinner er 80 %, og ny SFP-faktor er lik 2,0 kw/(m 3 /s). Luftmengdene endres ikke. Dette tiltaket berører begge energimerkene og er listet opp som ett tiltak. Energibesparelsen og investeringskostnaden blir fordelt for kontordelen, m 2, og sykehjemsdelen, m 2. Tekniske data: SFP før: SFP før = 2,6 [kw/(m 3 /s)] SFP etter: SFP etter = 2,0 [kw/(m 3 /s)] Virkningsgrad varmegj. før: η før = 56 [%] Virkningsgrad varmegj. etter: η etter = 80 [%] Berørt areal, kontordel: A k = [m 2 ] Berørt areal, sykehjemsdel: A s = 389 [m 2 ] Energibesparelse: Kontordel: ΔE (Simien) = = [kwh/år] Sykehjemsdel: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 20 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER, KONTORDEL: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER, SYKEHJEMSDEL: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING, KONTORDEL: Nytt ventilasjonsaggregat: kroner Totalt : kroner ANSLÅTT INVESTERING, SYKEHJEMSDEL: Nytt ventilasjonsaggregat: kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 20 år RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 20 av 30

32 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 2 Utskifting av ventilasjonsaggregat Dagens tilstand: Aggregat betjener både kontor- og sykehjemsdelen og ble installert i Det er utstyrt med kryss-/plategjenvinner med virkningsgrad lik 53 %, reimdrevne vifter med SFP-faktor lik 3,0 kw/(m 3 /s) og vannbåret varmebatteri. Beskrivelse av tiltak: Aggregatet skiftes ut og blir erstattet med et nytt anlegg med roterende varmegjenvinner og direktedrevne kammervifter. Antatt ny virkningsgrad for roterende varmegjenvinner er 80 %, og ny SFP-faktor er lik 2,0 kw/(m 3 /s). Luftmengdene endres ikke. Dette tiltaket berører begge energimerkene og er derfor listet opp som ett tiltak. Energibesparelsen og investeringskostnaden blir fordelt for kontordelen og sykehjemsdelen. Tekniske data: SFP før: SFP før = 3,0 [kw/(m 3 /s)] SFP etter: SFP etter = 2,0 [kw/(m 3 /s)] Virkningsgrad varmegjenv. før: η før = 53 [%] Virkningsgrad varmegjenv. etter: η etter = 80 [%] Berørt areal, kontordel: A k = 319 [m 2 ] Berørt areal, sykehjemsdel: A s = 265 [m 2 ] Energibesparelse: Kontordel: ΔE (Simien) = = [kwh/år] Sykehjemsdel: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 20 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER, KONTORDEL: Energi: kwh som tilsvarer kroner 8 000,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner 8 000,- BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER, SYKEHJEMSDEL: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING, KONTORDEL: Nytt ventilasjonsanlegg: kroner Totalt : kroner ANSLÅTT INVESTERING, SYKEHJEMSDEL: Nytt ventilasjonsanlegg: kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 20 år RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 21 av 30

33 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 3 Etterisolering av yttervegger over terrengnivå Dagens tilstand: For yttervegger i betong med innvendig isolasjon er U-verdi beregnet til 0,54 W/m 2 K. For yttervegg i teglstein med innvendig isolasjon er U-verdi beregnet til 0,45 W/m 2 K. Beskrivelse av tiltak: Eksisterende yttervegger etterisoleres utvendig med 100 mm mineralull mellom påfôringer av tre. Det monteres deretter vindsperre og luftet platekledning. Dette vil redusere U-verdien til 0,21 W/m 2 K for betongvegg og 0,20 W/m 2 K for teglsteinsvegg. Generelt er alltid utvendig etterisolering å foretrekke fremfor innvendig etterisolering. Dette tiltaket berører begge energimerkene og er derfor listet opp som ett tiltak. Energibesparelsen og investeringskostnaden blir fordelt mellom kontordelen og sykehjemsdelen. Tekniske data: U-verdi yttervegger før enøk: U før = 0,54 og 0,45 [W/m 2 K] U-verdi yttervegger etter enøk: U etter = 0,21 og 0,20 [W/m 2 K] Areal av yttervegger, kontor: A vegg = 711 [m 2 ] Areal av yttervegger, sykehjem: A vegg = [m 2 ] Energibesparelse: Kontordel: ΔE (Simien) = = [kwh/år] Sykehjemsdel: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 30 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER, kontordel: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER, sykehjemsdel: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING, KONTORDEL: Etterisolering: kroner Totalt : kroner ANSLÅTT INVESTERING, SYKEHJEMSDEL: Etterisolering: kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 30 år RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 22 av 30

34 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Tiltak for å bedre energiytelsen til bygget 6.2 Foreslåtte tiltak for kontordelen Tiltak 4 Etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft Dagens tilstand: Eksisterende etasjeskiller er isolert med 80 mm eller 180 mm mineralull, og U-verdi er hhv. 0,38 og 0,19 W/m 2 K. Arealvektet blir total U-verdi for etasjeskiller lik 0,25 W/m 2 K. Beskrivelse av tiltak: Det etterisoleres med mineralull slik at total isolasjonstykkelse blir 300 mm. U-verdi reduseres til 0,11 W/m 2 K. Tekniske data: U-verdi før ENØK: U før = 0,25 [W/m 2 K] U-verdi etter ENØK: U etter = 0,11 [W/m 2 K] Areal etasjeskiller: A = 791 [m 2 ] Energibesparelse: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 30 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner 7 000,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner 7 000,- ANSLÅTT INVESTERING: Etterisolering: kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 30 år RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 23 av 30

35 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Tiltak for å bedre energiytelsen til bygget 6.3 Foreslåtte tiltak for sykehjemsdelen Tiltak 4 Utvidelse av ventilasjon i kjeller vha. anlegg Dagens tilstand: En del av kjelleren er uventilert. Beskrivelse av tiltak: Det foreslås å utvide kanalnettet til anlegg til den delen av kjelleren som er uventilert. Dette tiltaket bør i tillegg vurderes som et inneklimatiltak, ikke bare som et enøktiltak. Tekniske data: Virkningsgrad varmegjenvinner: η = 56 [%] SFP: SFP = 2,6 [kw/(m 3 /s) Berørt areal: A = 219 [m 2 ] Energibesparelse: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 20 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Utvidelse av ventilasjonsanlegg: kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 20 år RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 24 av 30

36 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 5 Utskifting av ventilasjonsaggregat Dagens tilstand: Aggregat tilfører luft til sykehjemsdelen og ble installert i Det er utstyrt med kryss-/plategjenvinner med virkningsgrad lik 48 %, reimdrevne vifter med SFP-faktor lik 2,5 kw/(m 3 /s) og vannbåret varmebatteri. Beskrivelse av tiltak: Aggregatet skiftes ut og blir erstattet med et nytt anlegg med roterende varmegjenvinner med virkningsgrad lik 80 % og direktedrevne kammervifter med SFP-faktor lik 2,0 kw/(m 3 /s). Tekniske data: SFP før: SFP før = 2,5 [kw/(m 3 /s)] SFP etter: SFP etter = 2,0 [kw/(m 3 /s)] Virkningsgrad varmegj. før: η før = 48 [%] Virkningsgrad varmegj. etter: η etter = 80 [%] Tilført luft: A k = [m 2 ] Energibesparelse: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 20 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Nytt ventilasjonsaggregat: kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 20 år RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 25 av 30

37 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 7 Lønnsomhetsanalyse 6.4 Øvrige tiltak Termografering og tetthetsprøving Bygningskroppen kan undersøkes ved å gjennomføre termografering og eventuelt tetthetsprøving. Det kan da tas stikkprøver av utvalgte rom i forskjellige etasjer. Dette vil kunne avdekke og dokumentere luftlekkasjer, isolasjonsavvik, kuldebroer og i noen tilfeller fuktskader. Termografering vil kunne identifisere områder med avvik, slik at tiltak kan gjennomføres før det får utviklet seg problemer, eksempelvis knyttet til fukt. Ved termografering kan også luftlekkasjer fra ventilasjon, varmetap fra tekniske installasjoner, etc. avdekkes. Alle slike mangler medfører unødvendig varmetap og kan medføre dårlig inneklima for brukerne. Isolasjon av varmtvannsrør Enkelte varmtvannsrør i fyrrommet mangler isolasjon, og bør derfor isoleres med rørskåler av mineralull RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 26 av 30

38 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 7 Lønnsomhetsanalyse 7 Lønnsomhetsanalyse Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av bygg og tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige rehabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov. En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til denne rapporten. Dette er verdt å ha et bevisst forhold til når man vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i denne rapporten eller rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget. Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i tabell 12 og 13. Tiltak som i tabellen har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme. Det er i beregningene benyttet energipris (eks. mva.) på 0,75 kr/kwh for fjernvarme og 0,80 kr/kwh for elektrisitet, samt en kalkulasjonsrente på 3,5 %. Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. 7.1 Kontordel Tiltak 1-4 er vurdert uavhengig av hverandre. Dersom tiltakene 1-4 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de fire tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-4 simulert i programmet SIMIEN. Samlet investeringskostnad for de fire tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tabell 12 - Netto nåverdi, kontordel Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] 0 Dagens tilstand 1 Utskifting av ventilasjonsaggregat ,0 1,41 2 Utskifting av ventilasjonsaggregat ,6 1,22 3 Etterisolering av yttervegger over terrengnivå Eks. ikke 2,01 4 Etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft ,5 0, Alle Eks. ikke 1,76 Som tabellen viser er ingen av tiltakene lønnsomme for kontordelen, da netto nåverdi er negativ for samtlige tiltak RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 27 av 30

39 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 7 Lønnsomhetsanalyse 7.2 Sykehjem Tiltak 1-5 er vurdert uavhengig av hverandre. Dersom tiltakene 1-5 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de fem tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-5 simulert i programmet SIMIEN. Samlet investeringskostnad for de fem tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tabell 13 - Netto nåverdi, sykehjemsdel Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] 0 Dagens tilstand 1 Utskifting av ventilasjonsaggregat ,1 0,73 2 Utskifting av ventilasjonsaggregat ,8 0,72 3 Etterisolering av yttervegger over terrengnivå ,0 0,62 4 Etablering av ventilasjon i kjeller vha. anlegg ,4-1,01 5 Utskifting av ventilasjonsaggregat ,4 0, Alle ,5 0,78 For sykehjemsdelen er fire av tiltakene vurdert som lønnsomme. Dette gjelder utskifting av tre aggregater, samt etterisolering av yttervegger over terrengnivå. Tiltaket vedrørende etablering/utvidelse av ventilasjonsanlegget i kjeller gir en negativ energibesparelse ved gjennomføring. Dette skyldes at tiltaket resulterer i en økning mht. energibehov for ventilasjonsluftmengder. Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre lønnsomheten til tiltakene. Dette retter seg da generelt til forhold som investeringskostnader og energipriser, og spesielt til kalkulasjonsrenten, som er noe høy i dagens økonomiske klima. Generelt forteller energispareprisen hvor mye det koster å spare 1 kwh. Hvis eksisterende energipris er høyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt. 7.3 Samlet lønnsomhet for felles tiltak Da enkelte tiltak ikke kan gjennomføres for kun én del av bygget, er det her presentert en samlet lønnsomhetsanalyse for tiltakene som må gjennomføres samtidig for både sykehjemsdelen og kontordelen. Tabell 14 - Netto nåverdi, både sykehjemsdel og kontordel Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] 0 Dagens tilstand 1 Utskifting av ventilasjonsaggregat ,1 1,19 2 Utskifting av ventilasjonsaggregat ,6 0,93 3 Etterisolering av yttervegger over terrengnivå ,3 0,86 Som tabellen viser er nåverdien av samtlige felles tiltak negativ. Dette betyr at ingen av de felles tiltakene er vurdert som lønnsomme RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 28 av 30

40 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 8 Tiltakenes innvirkning på energimerket 8 Tiltakenes innvirkning på energimerket 8.1 Kontordel For tiltakene 1-4 er innvirkningen på energimerket gjort uavhengig av de andre tiltakene, se tabell 15. Dersom tiltakene 1-4 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total innvirkning på energimerket er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket Alle vurderer imidlertid den samlede innvirkningen for energimerket ved å gjennomføre tiltakene samtidig. Tabell 15 - Tiltakenes innvirkning på energimerket, kontordel Tiltak nr. Tiltak Energibruk normalisert klima [kwh/m 2 ] Energikarakter Oppvarmingskarakter Energimerke 0 Dagens tilstand 226 F Lysegrønn 1 Utskifting av ventilasjonsaggregat E Lysegrønn 2 Utskifting av ventilasjonsaggregat E Lysegrønn 3 Etterisolering av yttervegger over terrengnivå 212 E Lysegrønn 4 Etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft 220 E Lysegrønn 1 4 Alle 152 D Lysegrønn Tiltak 1, 2, 3 og 4 vil endre energimerket fra lysegrønn F til lysegrønn E. Gjennomføres samtlige fire tiltak vil energimerket endres fra lysegrønn F til lysegrønn D. 8.2 Sykehjem For tiltakene 1-5 er innvirkningen på energimerket gjort uavhengig av de andre tiltakene, se tabell 16. Dersom tiltakene 1-5 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total innvirkning på energimerket er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket Alle vurderer imidlertid den samlede innvirkningen for energimerket ved å gjennomføre tiltakene samtidig. Tabell 16 - Tiltakenes innvirkning på energimerket, sykehjemsdel Tiltak nr. Tiltak Energibruk normalisert klima [kwh/m 2 ] Energikarakter Oppvarmingskarakter Energimerke 0 Dagens tilstand 443 G Lysegrønn 1 Utskifting av ventilasjonsaggregat F Lysegrønn 2 Utskifting av ventilasjonsaggregat F Lysegrønn 3 Etterisolering av yttervegger over terrengnivå 406 F Lysegrønn 4 Etablering av ventilasjon i kjeller vha. anlegg F Lysegrønn 5 Utskifting av ventilasjonsaggregat E Lysegrønn 1 6 Alle 248 D Lysegrønn Tiltak 1, 2, 3 og 4 vil endre energimerket fra lysegrønn G til lysegrønn F. Tiltak 5 vil hver for seg endre energimerket fra lysegrønn G til lysegrønn E. Gjennomføres samtlige fem tiltak vil energimerket endres fra lysegrønn G til lysegrønn D RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 29 av 30

41 Kalfaret Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 9 Konklusjon 9 Konklusjon Kalfaret Sykehjem har et beregnet levert energibehov etter normalisert klima på 226 kwh/m 2 år for kontordelen og 443 kwh/m 2 år for sykehjemsdelen. Bygget benytter fjernvarme for å dekke energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Dette medfører at kontordelen får energimerket lysegrønn F, mens sykehjemsdelen får energimerket lysegrønn G. Til sammenligning vil bygg som prosjekteres etter dagens energikrav (TEK 10), og som har energiforsyning med moderate systemvirkningsgrader, få energikarakter C. Det har på befaring blitt avdekket fire tiltak for kontordelen og fem tiltak for sykehjemsdelen som kan bedre byggets energiytelse, hvor alle kan påvirke og/eller bedre energimerket. Samlet investeringskostnad for tiltakene er 1,7 MNOK for kontordel og 2,4 MNOK for sykehjemsdelen. Gjennomføres tiltakene vil dette kunne medføre årlige energibesparelser på kwh for kontordelen, noe som tilsvarer 0,06 MNOK/år. For sykehjemsdelen vil dette kunne medføre årlige energibesparelser på kwh, noe som tilsvarer 0,17 MNOK/år. Av alle tiltakene som er avdekket, er kun ett tiltak vurdert som lønnsomt. Dette er tiltaket vedrørende utskifting av ventilasjonsaggregat i sykehjemsdelen. Beregningene baserer seg på forhåndsdefinerte forutsetninger mht. kalkulasjonsrente, energipris og levetid. Gjennomføres samtlige fire tiltak for kontordelen vil beregnet levert energi etter normalisert klima reduseres til 152 kwh/m 2 år, noe som gir energimerket lysegrønn D. Gjennomføres samtlige fem tiltak for sykehjemsdelen vil beregnet levert energi etter normalisert klima reduseres til 248 kwh/m 2 år, noe som gir energimerket lysegrønn D RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 30 av 30

42 Adresse Kalfarveien 20 Postnr 5018 Sted BERGEN Leilighetsnr. Gnr. 166 Bnr Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Multiconsult AS v/ Christian Lønøy Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kwh elektrisitet kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

43 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Eksperten har ikke angitt tips til brukervaner Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

44 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SYKEHJEM Bygningstype: SYKEHJEMSBYGNING Byggeår: 1956 BRA: 3077,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

45 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember (www.energimerking.no/ns3031) og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

46 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Kalfarveien 20 Gnr: 166 Postnr/Sted: 5018 BERGEN Bnr: 1119 Dato: :28:26 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Christian Lønøy Bygningsmessige tiltak Tiltak 1: Isolering av yttervegg Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 2: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Generell informasjon For beskrivelse av tiltakene se Multiconsults rapport RIEN-RAP-001

47 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Kalfarveien 20 Gnr: 166 Postnr/Sted: 5018 BERGEN Bnr: 1119 Dato: :28:26 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Christian Lønøy Enhet Inngangsverdi Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Bygningskategori SYKEHJEM Bygningskategori-Id (NVE-Id) 8 Bygningstype SYKEHJEMSBYGNING Byggeår 1956 Areal yttervegger 1287 m² Areal tak 340 m² Areal gulv 895 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 397 m² Oppvarmet BRA 3077 m² Totalt BRA 3077 m² Oppvarmet luftvolum 9988 m³ U-verdi for yttervegger 0,74 W/(m² K) U-verdi for tak 0,32 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,30 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,28 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 12,9 % Normalisert kuldebroverdi 0,12 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 98,0 Wh/(m² K) Lekkasjetall 2,00 1/h Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 46 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 46 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 2,67 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,19 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 14,0 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 88 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 152 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 240 %

48 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 70 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,55 kw/(l/s) Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 16 h 16 h 24 h 16 h 16 h 16 h 24 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 4,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 4,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 5,10 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 3,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,18 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,20 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,70 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Fjernvarme; Varmefordelingssystem Vannbåren oppvarming; Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,98 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje

49 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av et oljebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 1,000 1,00 0,88 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,018 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Navn person Multiconsult AS Christian Lønøy

50 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 443,0 kwh/(m² år) kwh/år 390,7 kwh/(m² år) kwh/år kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 30 %

51 Adresse Kalfarveien 20 Postnr 5018 Sted BERGEN Leilighetsnr. Gnr. 166 Bnr Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Multiconsult AS v/ Christian Lønøy Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kwh elektrisitet kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Midtbygda sjukeheim Åsane senter 1

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Midtbygda sjukeheim Åsane senter 1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport Midtbygda sjukeheim Åsane senter 1 09.12.2013 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energirapport med energimerking og energiattest 4.

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 24073 kwh 27,2 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 8593 kwh 9,7 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 20095 kwh 22,7 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 189974 kwh 8,7 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 244520 kwh 11,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 108969 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 17189 kwh 5,6 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 10196 kwh 15,1 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 0 kwh 0,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 52504 kwh 6,3 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 25250 kwh 3,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 41586 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 264828 kwh 3,0 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 3042 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 9830 kwh 4,9 kwh/m² 3a

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Hordnestunet Hordnesvegen 127

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Hordnestunet Hordnesvegen 127 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport Hordnestunet Hordnesvegen 127 09.12.2013 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energirapport med energimerking og energiattest 4. Andre

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen

Detaljer

SIMIEN. Resultater årssimulering

SIMIEN. Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 34588 kwh 3,5 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 14696 kwh 14,5 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 98661 kwh 10,0 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Evaluering lavenergihus

SIMIEN Evaluering lavenergihus Resultater av evalueringen Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Energiytelse Bygningen tilfredsstiller krav til energiytelse Minstekrav Bygningen

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 33259 kwh 6,6 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 2509 kwh 5,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 22268 kwh 42,4 kwh/m² 3a

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Resultater av evalueringen

Resultater av evalueringen Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 2327 kwh 20,5 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 68 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 29758 kwh 26,4 kwh/m² 3a

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Evaluering lavenergihus

SIMIEN Evaluering lavenergihus Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00

Detaljer

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Engensenteret Teatergaten 43, Håkonsgaten 1

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Engensenteret Teatergaten 43, Håkonsgaten 1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport Engensenteret Teatergaten 43, Håkonsgaten 1 09.12.2013 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. ENØK-analyse 4. Andre målinger og dokumentasjon/

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 28330 kwh 52,5 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 753 kwh 2,8 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 542 kwh 0,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 22760 kwh 382,5 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 068 kwh 7,9 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 39 kwh 97,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 4049 kwh 9,8 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport SØREIDE SYKEHJEM GRUNNANE 71

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport SØREIDE SYKEHJEM GRUNNANE 71 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport SØREIDE SYKEHJEM GRUNNANE 71 11.12.2014 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energirapport med energimerking og energiattest 4. Andre

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 576 kwh 64,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 068 kwh 7,9 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Tid/dato simulering: 3:33 8/4-205 Programversjon: 5.50 Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 342 kwh 575,0 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m²

Detaljer

ENERGIMERKING & ENERGIANALYSE

ENERGIMERKING & ENERGIANALYSE ENERGIMERKING & ENERGIANALYSE Statens Hus Skrivarvegen 2 Statsbygg Vest Juli 2011 Foto: Multiconsult AS, Bergen Nesttunbrekka 95 5221 Nesttun Tel.: 55 62 37 00 Faks: 55 62 37 01 www.multiconsult.no Rapport

Detaljer

Resultater av evalueringen

Resultater av evalueringen Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller ikke kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx Siv ing Netteberg AS Rådgivende ingeniør i VVS- og klimateknikk NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx 273 Bøler skole Bygningsfysikk

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år Adresse Strandgata 15 Postnr 2815 Sted Gjøvik Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96144 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as v/ Bjørn

Detaljer

Resultater av evalueringen

Resultater av evalueringen Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3(1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Næringshagen Tolga Postnr 2540 Sted Tolga Leilighetsnr. Gnr. 39 Bnr. 3 Seksjonsnr. 1ET Festenr. Bygn. nr. 7418809 Bolignr. Merkenr. A2010-13962 Dato 05.08.2010 Ansvarlig Utført av NØK ENERGI EIENDOM

Detaljer

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Laksevåg Idrettshall Lyderhornsveien 42

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Laksevåg Idrettshall Lyderhornsveien 42 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport Laksevåg Idrettshall Lyderhornsveien 42 09.12.2013 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energirapport med energimerking og energiattest

Detaljer

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport SLÅTTHAUG IDRETTSHALL SLÅTTHAUGVEGEN 142

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport SLÅTTHAUG IDRETTSHALL SLÅTTHAUGVEGEN 142 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport SLÅTTHAUG IDRETTSHALL SLÅTTHAUGVEGEN 142 9.12.2013 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energirapport med energimerking og energiattest

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen. Adresse Blindernveien 31 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0254 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL16 Preklinisk Odontologi Merkenr. A2011-104318 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS 2013 ENERGIBEREGNING Eirik Skogvold Sletten AS 2013-04-09 Innholdsfortegnelse 1. Konklusjon... 3 2. Forutsetninger... 3 3. 14-3 Energitiltak TEK10... 4 3. 14-4 Energiramme TEK10... 6 5. 14-5 Minstekrav

Detaljer

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 43b Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-29862 Dato 21.09.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET GK Norge

Detaljer

Riska Boas tilbygg RAPPORT. Sandnes kommune. Evaluering av bygningens energiytelse OPPDRAGSGIVER EMNE

Riska Boas tilbygg RAPPORT. Sandnes kommune. Evaluering av bygningens energiytelse OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Riska Boas tilbygg OPPDRAGSGIVER Sandnes kommune EMNE DATO / REVISJON: 18. mars 2014 / 01 DOKUMENTKODE: 217010 RIEn RAP 01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Georg Frølichs vei, leil. 213 Postnr 1482 Sted Nittedal Leilighetsnr. Gnr. 13 Bnr. 205 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2012-212263 Dato 25.05.2012 Eier Innmeldt av NCC UTVIKLING

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 10 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 319 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300371840 Bolignr. Merkenr. A2014-400568 Dato 10.01.2014 Eier Innmeldt av KVERNELAND

Detaljer

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport SLETTEMARKEN SYKEHJEM ADOLPH BERGS VEI 33

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport SLETTEMARKEN SYKEHJEM ADOLPH BERGS VEI 33 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport SLETTEMARKEN SYKEHJEM ADOLPH BERGS VEI 33 07.07.2014 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE Følgebrev fra Rådgiver Plantegninger Energirapport med ENØK-tiltak og energiattest Andre

Detaljer

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg. Ortun skole Torgny Sederstedts vei 14

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg. Ortun skole Torgny Sederstedts vei 14 Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg Ortun skole Torgny Sederstedts vei 14 1.12.2014 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Energirapport

Detaljer

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Hoffsveien 1A Postnr 0275 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 3 Bnr. 624 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-6783 Dato 01.07.2010 Ansvarlig Utført av STOREBRAND EIENDOM NORGE AS Evotek

Detaljer

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Kolstihagen sykehjem Kolstibotn 6

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Kolstihagen sykehjem Kolstibotn 6 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport Kolstihagen sykehjem Kolstibotn 6 2.6.2014 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energimerkingsnotat og energiattest 4. Energivurdering

Detaljer

Resultater av evalueringen

Resultater av evalueringen Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller ikke kravene til energitiltak i paragraf 14-3(1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller ikke omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

NOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD

NOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD NOTAT Oppdrag 5120076 Kunde Notat nr. 001 Til Øygarden kommune Jan Vidar Monsen ToreWiger Fra Kopi Kari Dahle Haukland Helge Gaarder TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD Dato 2012-06-25 Det er utført en

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Møllergata 24 Postnr 0179 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 208 Bnr. 426 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-9877 Dato 15.07.2010 Ansvarlig Utført av STOREBRAND KONTOR OSLO SENTRUM

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Beddingen 10 Postnr 7014 Sted Trondheim Leilighetsnr. Gnr. 410 Bnr. 658 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-36991 Dato 12.10.2010 Ansvarlig Utført av ABERDEEN SKIPSBYGGET AS

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 12 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 315 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300317112 Bolignr. Merkenr. A2013-389467 Dato 18.11.2013 Eier Innmeldt av SALTE EIENDOMSINVEST

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Radarveien 27 Postnr 1152 Sted OSLO Leilighetsnr. Gnr. 159 Bnr. 158 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 80386702 Bolignr. Merkenr. A2013-334784 Dato 07.06.2013 Eier Innmeldt av Knausen Borettslag Evotek

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Fantoft Omsorgssenter Øvre Fantoftåsen 56A

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Fantoft Omsorgssenter Øvre Fantoftåsen 56A Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport Fantoft Omsorgssenter Øvre Fantoftåsen 56A 06.06.2014 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energirapport med energimerking og energiattest

Detaljer

jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av

jrg SIM IEN dap,1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Beskrivelse Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 707 kwh 4,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 5500 kwh 9,8 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Danckert Krohn seniorsenter Kong Oscarsgate 54

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Danckert Krohn seniorsenter Kong Oscarsgate 54 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport Danckert Krohn seniorsenter Kong Oscarsgate 54 1.6.2015 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energirapport med energimerking og -attest

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Adresse Industriveien 25 Postnr 2020 Sted SKEDSMOKORSET Leilighetsnr. Gnr. 37 Bnr. 419 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 6863817 Bolignr. Merkenr. A2013-310836 Dato 09.04.2013 Eier Innmeldt av Galleberg Eiendom

Detaljer

Forskriftskrav til energieffektivitet og energiforsyning i TEK10

Forskriftskrav til energieffektivitet og energiforsyning i TEK10 Til: PG Fra: Norconsult AS v/ Dennis Joseph Dato/rev.: 2014-11-24 TRØGSTADSKOLENE VURDERING AV ENERGIEFFEKTIVITET Bakgrunn Norconsult AS har på oppdrag fra Trøgstad Kommune utført energisimuleringer av

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 6 057 528 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 6 057 528 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 39 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0085 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL27 Georg Sverdrups Hus Merkenr. A2011-104590 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 11 682 438 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 11 682 438 kwh pr. år Adresse Blindernveien 31 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 38 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL18 Kristine Bonnevies hus / Pennalet Merkenr. A2011-104645 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse Blindernveien 40 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. Bnr. Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081361851 Bolignr. BL31 Husmannsplassene Merkenr. A2011-104941 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

ffsimien Resultater årssimulering

ffsimien Resultater årssimulering ffsimien Energipost Energibudsjett Energibruk Spesifikk energibruk Romoppvarming 43114 kwh 48./m2 Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 1915 21.3 kwh/m2 111 Oppvarming av tappevann Vifter (ventilasjon) 10635

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Åstveithallen Tertnesveien 31

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Åstveithallen Tertnesveien 31 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport Åstveithallen Tertnesveien 31 09.12.2013 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energirapport med energimerking og energiattest 4. Andre

Detaljer

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002. HECTOR EIENDOM AS 630182 SWECO NORGE AS GEIR BRUUN Sweco Endringsliste VER. UTARB. AV KONTR. AV 1 GEIR BRUUN AGNAR BIRKELAND Sweco Storetveitv 98 NO 5072 Bergen, Norge Telefonnummer +47 67 128000 Faks

Detaljer

Energivurdering av Marienlyst skole

Energivurdering av Marienlyst skole Energivurdering av Marienlyst skole Sammendrag/konklusjon De foreløpige energiberegningene for Marienlyst skole viser at bygningen tilfredsstiller energikravene til passivhus i NS 3701:2012 gitt forutsetningene

Detaljer

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard. Adresse Mellombølgen 26 Postnr 1157 Sted Oslo Leilighetsnr. 412 Gnr. 159 Bnr. 137 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2016-641010 Dato 29.02.2016 Eier Innmeldt av Sofie Sørum OBOS Prosjekt

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Ullerudveien 25-26 Postnr 1443 Sted Drøbak Leilighetsnr. Gnr. 69 Bnr. 39 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2017-823494 Dato 10.10.2017 Eier Innmeldt av Frogn kommune SWECO Norge

Detaljer

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. Veiledningstekst sist endret 01.01.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. a) Tabell:

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter

Energimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Adresse Hjortefaret 87 Postnr 3176 Sted UNDRUMSDAL Leilighetsnr. Gnr. 142 Bnr. 68 Seksjonsnr. 25 Festenr. Bygn. nr. 300493650 Bolignr. H0102 Merkenr. A2016-714343 Dato 20.10.2016 Eier Innmeldt av SOLRIKE

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 892 966 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 892 966 kwh pr. år Adresse Frederiks gate 3 Postnr 0164 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 209 Bnr. 27 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 80486448 Bolignr. Merkenr. A2011-102475 Dato 16.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Tastatunet 16 Postnr 4027 Sted STAVANGER Leilighetsnr. 2009 Gnr. 28 Bnr. 3648 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2017-811902 Dato 07.09.2017 Eier Innmeldt av Espen Liland OBOS Prosjekt

Detaljer

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg LYNGHAUG SKOLE DAG HAMMARSKJÖLDS VEI 7

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg LYNGHAUG SKOLE DAG HAMMARSKJÖLDS VEI 7 Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg LYNGHAUG SKOLE DAG HAMMARSKJÖLDS VEI 7 8.12.2014 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Energirapport

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 517 912 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 517 912 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 35 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 85 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-85230 Dato 28.04.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO Reinertsen

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse DYRMYRGATA 31 B Postnr 3611 Sted KONGSBERG Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 159004449 Bolignr. Merkenr. A2010-26765 Dato 13.09.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 72 140 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 72 140 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 24 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 20 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL46 Barnehagene Merkenr. A2011-104621 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 20 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 22 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL44 Barnehagene Merkenr. A2011-104616 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 22 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 21 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL45 Barnehagene Merkenr. A2011-104623 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse Blindernveien 42 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. Bnr. Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081361851 Bolignr. BL32 Husmannsplassene Merkenr. A2011-104943 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Tomt 11 utgår av beregningene siden denne tomten ikke lenger er en del av Klepphus sin kontrakt.

Tomt 11 utgår av beregningene siden denne tomten ikke lenger er en del av Klepphus sin kontrakt. Notat Prosjekt: Bogafjell S3 Pnr: 8070190A Sak: Energiberegning Fag: ENØK Dato: 30.04.2008 Notatnr: 3 Rev: A Utarb. av: Lars Aksnes Distr: Rambøll Norge AS Vassbotnen 1 Postboks 8058 4068 Stavanger www.ramboll.no

Detaljer

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard. Adresse Solbergliveien 89 B Postnr 0683 Sted Oslo Leilighetsnr. 1070 Gnr. 144 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2016-649490 Dato 31.03.2016 Eier Innmeldt av Ardalan Fadai OBOS

Detaljer

Monika Zandecka Ulimoen /5

Monika Zandecka Ulimoen /5 TITTEL Energiberegning Fjellbovegen barnehage REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00 Foretaksregisteret: NO 976 810

Detaljer