Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Engensenteret Teatergaten 43, Håkonsgaten 1

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport Engensenteret Teatergaten 43, Håkonsgaten

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. ENØK-analyse 4. Andre målinger og dokumentasjon/ rapporter som har relevans for kartleggingen - Aktsomhetsrapport - Energivurdering av tekniske anlegg GK Norge Fuktmålingsrapport Cytox Rapport Bedriftshelsetjenesten Statusrapport brann NEAS Andre aktuelle vedlegg 6. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999, utdrag 7. Merknader fra høringsrunde 8. Kildehenvisninger - PCB Armaturer - HMS-tiltaksplan - Renholdsplan - BKK-elsikkerhet - Kontroller - Brannslanger, håndslukkere, ledesystem - Brannalarmanlegg - Heiser - Legionella og vannbehandling - Nødstrømsaggregat

3 1. Følgebrev fra rådgiver

4

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22 3. Forenklet ENØK-analyse

23 Rapport_ Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAG Engensenteret, Bygg A EMNE Energimerking og energianalyse DOKUMENTKODE RIEN-RAP-001

24 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 2 av 33

25 RAPPORT OPPDRAG Engensenteret DOKUMENTKODE RIEN-RAP-001 EMNE Energimerking og energianalyse, bygg A TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen KONTAKTPERSON Knut Folkestad Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet energimerkene til Engensenteret, bygg A i Teatergaten 41, i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Bygget får to energimerker grunnet ulik bruk i ulike deler av bygningen. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er for kontordelen 332 kwh/m 2 år, og kontordelen får energikarakter G. Oppvarmingsbehovet dekkes av fjernvarme, noe som gir lysegrønn oppvarmingskarakter. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er for sykehjemsdelen 720 kwh/m 2 år, og sykehjemsdelen får energikarakter G. Oppvarmingsbehovet dekkes av fjernvarme, noe som gir lysegrønn oppvarmingskarakter. Det er foreslått fire tiltak for kontordelen. Samtlige tiltak vil bedre kontordelens energieffektivitet. Tiltaket etterisolering av yttervegger er vurdert som lønnsomt. De resterende tiltakene har negativ netto nåverdi over levetiden, og er følgelig ikke lønnsomme. Da forutsatt forhåndsdefinerte verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Det er foreslått fem tiltak for sykehjemsdelen. Fire av tiltakene vil bedre sykehjemsdelens energieffektivitet. Tiltaket behovsstyrt ventilasjon vil ikke bedre sykehjemsdelens energieffektivitet, men er likevel vurdert som et viktig tiltak med tanke på inneklima. Tiltakene etterisolering av yttervegger og etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft er vurdert som lønnsomme. De resterende tiltakene har negativ netto nåverdi over levetiden, og er følgelig ikke lønnsomme. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må imidlertid også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor omfanget av denne rapporten. Tiltakene utskifting av ventilasjonsanlegg, etterisolering av yttervegger, utskifting av vinduer, og behovsstyring av lys med nye lavenergiarmaturer vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 152 kwh/m 2 år for kontordelen. Dette gir energimerket lysegrønn D. Tiltakene innstallering av ventilasjonsanlegg, etterisolering av yttervegger, utskifting av vinduer, behovsstyring av lys med nye lavenergiarmaturer og etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 158 kwh/m 2 år for sykehjemsdelen. Dette gir energimerket lysegrønn B Utsendt Sigrid Meyer Bjarne Høstmark Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

26 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 1 Om bygget INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om bygget Energimerkeordningen Energimerking av bygg A Faktorer som påvirker energimerket... 7 Energiforsyning... 7 Varmetap... 9 Varmekapasitet Solskjerming Kjøling Ventilasjon Beregning med reelle verdier Reelle verdier for kontordel Reelle verdier for sykehjemsdel Sammenligning med målt energi Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Foreslåtte tiltak for kontordelen Tiltak 1 Behovsstyrt ventilasjon (kontordelen) Tiltak 2 Etterisolering av yttervegger (kontordelen) Tiltak 3 Utskifting av vinduer og dører (kontordelen) Tiltak 4 Utskifting av armaturer og etablering av behovsstyring for lys (kontordel) Foreslåtte tiltak for sykehjemsdelen Tiltak 1 Behovsstyrt ventilasjon (sykehjemsdelen) Tiltak 2 Etterisolering av yttervegger (sykehjemsdelen) Tiltak 3 Utskifting av vinduer og dører (sykehjemsdelen) Tiltak 4 Utskifting av armaturer og etablering av behovsstyring for lys (sykehjemsdelen) Tiltak 5 Etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft (sykehjemsdel) Øvrige tiltak Lønnsomhetsanalyse Tiltakenes innvirkning på energimerket Konklusjon RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 4 av 33

27 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 1 Om bygget 1 Om bygget Engensenteret består av 3 bygninger med ulik alder. Bygningsmassen benyttes som kontorlokaler, sykehjem og boliger. Denne rapporten omhandler bygg A, som ble oppført i Dette bygget er benyttet som kontorer for ulike kommunale etater, kontorer og behandlingsrom for lege- og tannlegesenter, samt kort- og langtidsavdeling sykehjem. Bygget faller dermed inn under bygningskategoriene kontorbygning og sykehjemsbygning og får to energimerker. Samlet oppvarmet BRA for bygg A er m 2, herunder 4050 m 2 for kontordelen og 1421 m 2 for sykehjemsdelen. Det er ett ventilasjonsanlegg som betjener sokkeletasje til og med 4. etasje. De øvrige arealer er betjent med avtrekksventilasjon. Arealer hvor ventilasjonsaggregater og varmesentraler er plassert er ikke bevisst tilført verken varme eller kjøling. Disse arealene holdes derfor utenfor i beregning av totalt oppvarmet BRA. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori. Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier. Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 5 av 33

28 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 3 Energimerking av bygg A 3 Energimerking av bygg A For å beregne byggets energimerker er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN I dette programmet er det konstruert to modeller av det aktuelle bygget, én modell for kontordelen og én modell for sykehjemsdelen. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger, arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende U-verdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For bygg A har det ikke foreligget målsatte plan- og fasadetegninger eller detaljtegninger. U-verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert, basert på diverse byggforskblad, byggeår, byggeskikk og befaring, inkl. enkelte oppmålinger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring. Figur 1 - Energimerket for bygg A, kontordel RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 6 av 33

29 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 3 Energimerking av bygg A Figur 2 - Energimerket for bygg A, sykehjemsdel Figur 1og Figur 2 er hentet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at begge bygningskategoriene til bygningen får energimerket lysegrønn G. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 332 kwh/m 2 år og 720 kwh/m 2 år for hhv. kontordel og sykehjemsdel, og begge bygningskategoriene får energikarakteren G. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For Kontorbygg og sykehjemsbygg er grensene hhv. 275 kwh/m 2 år og 440 kwh/m 2 år for å oppnå energikarakteren F. Bygg A benytter seg av fjernvarme for å dekke energibehovet til romoppvarming (radiatorer), ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Som vist i Figur 1og Figur 2 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 30,2 og 30,4 % for de to bruksenhetene, noe som gir lysegrønn oppvarmingskarakter. 3.1 Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS For oppvarming med fjernvarme og radiatorer som varmeavgivere foreskriver tillegget en systemvirkningsgrad på 0,88. Deler av kontorlokaler i 4. etasje og i sokkeletasje har kjøling via separat varmepumpe. Det er ikke installert kjøling i resten av bygget, hverken ventilasjonskjøling eller lokal kjøling. Systemvirkningsgrad for luft-luft kjølemaskin er 2,50. Fiktiv lokal kjøling med systemvirkningsgrad for vann-luft kjølemaskin lik 2,40 er lagt inn for de resterende arealene. Arealvektet systemvirkningsgrad for kjøling i kontordelen er derfor 2, RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 7 av 33

30 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 3 Energimerking av bygg A Tabell 2 og Tabell 3 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet for hhv. Kontordelen og sykehjemsdelen. Tabell 2 - Inndata energiforsyning SIMIEN for kontordelen Tabell 3 - Inndata energiforsyning SIMIEN for sykehjemsdelen RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 8 av 33

31 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 3 Energimerking av bygg A Varmetap Tabell 4 og Tabell 5 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for bygg A, sammenlignet mot dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov. Tabell 4 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av kontordelen av bygg A Bygningsdel, bygg A kontordel U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 1,10 0,18 Tak - 0,13 Gulv mot grunn - 0,15 Vinduer og ytterdører 2,29 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) 0,12 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 1,50 1,50 Tabell 5 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av sykehjemsdelen av bygg A Bygningsdel, bygg A kontordel U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 1,10 0,18 Tak - 0,13 Gulv mot grunn - 0,15 Vinduer og ytterdører 2,28 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) 0,12 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 1,50 1,50 U-verdier Bygget har i hovedsak vinduer med trekarm og ramme skiftet på 80-tallet. Noen antatt originale vinduer med enkeltglass i trappehus og kapell, samt noen koblede vinduer. Vinduer med 2-lags isolerruter, ett energisparebelegg, treskarm og -ramme, samt 12 mm avstandslist av aluminium har beregnet U-verdi lik 1,9 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 1,3 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,92 til 2,34 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. Tilsvarende 2-lags vinduer uten energisparebelegg har beregnet U-verdi lik 2,8 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 1,3 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 2,42 til 2,96 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. Vinduer med enkeltglass har beregnet U-verdi lik 5,8 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 1,3 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 5,11 til 5,58 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. Vindu i altandører er 2-lags glass med ett herdet glass og ett laminert glass og 15 mm aluminium avstandslist. Glassfeltet utgjør om lag 60% av dørbladet. Aluminiumskarm og -ramme. Vinduet har beregnet U-verdi lik 2,7 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 2,0 W/m 2 K og 0,11 W/mK. Total U-verdi for altandørene varierer mellom 2,64 W/m 2 K og 2,71 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 9 av 33

32 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 3 Energimerking av bygg A Enkelte andre dører har mindre glassfelt i enkeltglass. Disse er lagt inn som vindu med stor karmandel. Total U-verdi for ytterdørene med enkeltglass varierer mellom 1,85 og 4,61 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen og arealandel karm og ramme. Nyere ytterdører har glassfelt av 2-lags isolerruter med og uten energisparebelegg. U-verdi for disse varierer mellom 1,45 og 2,60 W/m 2 K. Ytterdører uten glassfelt er av typene uisolert tredør med U-verdi 2,4 W/m 2 K og standard ytterdør med U-verdi 1,90 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 2,29 W/m 2 K og 2,28 W/m 2 K for hhv. kontordel og sykehjemsdel. Byggets yttervegger består av betongsøyler og trappehus i betong, med betong og mur mellom søyler. U-verdi for bygningsdelen er vanskelig å bestemme grunnet ukjent indre oppbygging av murvegger og ukjent arealfordeling av mur- og betongvegger. Det vurderes at ytterveggenes U-verdi vil oppfylle krav i byggeforskrift fra 1949, dvs. 1,10 W/m 2 K. Yttertak i bygget er et uisolert tretak over kaldt loft. Himling over kapell er antatt uisolert og bygget opp med trefiberplate, bjelkelag og treplater på loft. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 1,96 W/m 2 K. Etasjeskiller mellom 6. etasje og tørrloft er antatt bygget opp med 13 mm gips i himling og 260 mm armert betong. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 2,74 W/m 2 K. I beregningene er takflatene lagt inn som skille mot sone med annen temperatur. Gulv på grunn er ikke inkludert i modellen, da hele byggets kjelleretasje er uoppvarmet. Gulv i sokkeletasje er antatt bygget opp med linoleumsbelegg over 260 mm armert betong. Kuldebroer og tetthet Bygningens tetthet kommer bl.a. an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum. Med unntak av utettheter i noen originale tredører i sykehjemsdel og i kapellet er det ikke funnet grunnlag for å anta særlige utettheter i konstruksjonen. Byggets tetthet er satt til 1,5 h -1, som tilsvarer krav i byggeforskrift fra For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS-EN ISO eller beregnes etter NS-EN Basert på tilgjengelig informasjon og befaring av bygg A eksisterer det ikke kuldebrobryter i fasadene. Bygget har bæresystem av betong, med fasader av mur og betong. Normalisert kuldebroverdi på 0,12 W/m 2 K er derfor valgt, iht. NS Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007. Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for bygg A er 12,5 og 12,2 % for hhv. kontordelen og sykehjemsdelen og dermed godt under energitiltakskravet i TEK 10. Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Etasjeskillere i bygget består av betong. Innvendige vertikale overflater er i hovedsak av gips eller betong. Himling består av gips og av ulike typer lette plater. Overflater på gulv er linoleumsbelegg. Normalisert varmekapasitet for bygget er 71 Wh/m 2 K. Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. Bygg A har hovedsakelig solskjerming i form av manuelt styrte innvendig gardiner og persienner. En del utvendige persienner er montert på fasade mot sørøst i sykehjemsdel, men disse er ikke tatt med i beregning, etter opplysning fra driftsleder om lite bruk grunnet dårlig funksjon. Solfaktor for rutene er beregnet i programmet Pilkington Spectrum. Verdien for denne variabelen varierer mellom 0,67 og 0,87 for hhv. 2-lags glass med energisparebelegg og enkeltglass. Total solfaktor for vinduer med 2-lags glass med RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 10 av 33

33 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 3 Energimerking av bygg A energisparebelegg og solskjerming i form av mørke gardiner er 0,53. Tilsvarende verdi for vindu og solskjerming i form av lyse gardiner er 0,45. Gjennomsnittlig total solfaktor for vindu og solskjerming for hele bygg A er 0,60 og 0,58 for hhv. kontordel og sykehjemsdel. Kjøling. Deler av kontordel i 4. etasje og enkelte kontor i sokkeletasje har installert kjøling via luft-luft varmepumpe. Det er ikke installert noen form for kjøling i resten av bygget. I henhold til 10 i veiledningen til energimerkeforskriften er det derfor lagt inn fiktiv kjølefunksjonalitet i modellen når energimerket skal beregnes, med tilstrekkelig kapasitet for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Fiktiv ventilasjonskjøling via vannbårent kjølebatteri og fiktiv lokal kjøling i form av vann-luft kjølemaskin med tilstrekkelig effekt er derfor lagt inn i modellene. Ventilasjon Bygg A har ett ventilasjonsanlegg, 36.09, som betjener sokkeletasje til og med 4. etasje. Anlegget er energivurdert av GK i 2013, og i Tabell 6 nedenfor er de mest relevante verdiene oppsummert. Tabell 6 Ventilasjonsanlegg som betjener sokkeletasjen til og med 4. etasje. System Luftmengde Vifteeffekt Varmegjenvinning Driftstid År Tilluft Avtrekk Tilluft Avtrekk SFP Type Virkningsgrad [m³/h] [m³/h] [kw] [kw] [kw/(m 3 /s)] [%] [t/år] ,05 6,86 3,2 Batteri/glycol. 62, Anlegg har driftstid 15,5 timer per døgn, 7 dager i uken. Utenfor driftstid er anlegget av. Spesifikke luftmengder for tilluft og avtrekk fra anlegget er på 4,42 og 4,31 m 3 /h/m 2. Sykehjemsdel, samt 7. etasje i kontordel, er forsynt kun av avtrekksventilasjon. Dette er estimert å levere 1000 m 3 /h og å ha kontinuerlig driftstid. I henhold til 10 i veiledningen til energimerkeforskriften skal energimerket beregnes i forhold til prosjektert ventilasjonsbehov for å tilfredsstille HMS-krav i blant annet byggteknisk forskrift og dennes veiledning, både med hensyn til luftmengder og maksimal innetemperatur. Ved beregning av energimerke er det derfor lagt inn verdier iht. NS 3031 tab. B1 på 10,0 m 3 /hm 2 i driftstid og verdier fra tab. A6 på 2,0 m 3 /hm 2 utenfor driftstiden og i helger/ferie for kontordelen. For 7. etasje og sykehjemsdelen er det lagt inn fiktive ventilasjonsanlegg uten varmegjenvinner med luftmengder i og utenfor driftstid fra tabell B1 og A6 i NS For sykehjemsdelen tilsvarer dette 14,0 m 3 /hm 2 i driftstid og 2,0 m 3 /hm 2 utenfor driftstiden. SFP-faktor for de fiktive anleggene er satt til 2,0 kw/m 3 /s. Ved beregning av energimerke skal det benyttes årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for aggregatets varmegjenvinner. Primært ønsker man å benytte verdier fra SD-anlegget, som da vil kunne gi et eksakt estimat på virkningsgraden. Der hvor slik data ikke foreligger ønsker man da sekundært å benytte verdier fra FDV-dokumentasjon, eventuelt justert noe for alder. Hvis slike data heller ikke foreligger vil man tertiært vurdere hvorvidt man skal benytte erfaringstall for den gitte type gjenvinner eller hvorvidt man skal benytte målte momentanverdier som et estimat på den årsgjennomsnittlige temperaturvirkningsgraden. GK har i forbindelse med energivurderingen av de tekniske anleggene på Engensenteret målt momentanverdier mht. temperaturvirkningsgrader for ventilasjonsaggregatet, se Tabell 6. Denne momentanverdien for virkningsgraden er utført basert på tilluftmetoden. Nye anlegg med glycol varmegjenvinnere har en typisk virkningsgrad på %. Den målte virkningsgraden på 63 % virker derfor uforholdsmessig høy for en så gammel varmegjenvinner, og en virkningsgrad på 50 % er lagt inn i modellen RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 11 av 33

34 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 4 Beregning med reelle verdier 4 Beregning med reelle verdier Ved beregning av energimerke er det lovpålagt å benytte normative verdier fra NS Dette angår driftstider, interne laster (belysning, teknisk utstyr, persontetthet og varmtvann), minimumsluftmengder, Osloklima og soldata. Når man skal beregne reelt energibruk vil man for disse variablene bruke mer realistiske verdier der det foreligger annen data. Hensikten med å utføre en reell beregning er å gi et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser, og samtidig påvise avvik mellom energimerke og reell energibruk. 4.1 Reelle verdier for kontordel Ved beregning av energimerke er standardiserte driftstider iht. NS 3031 for ventilasjonsanleggene benyttet. I realiteten har anleggene driftstid som varierer betydelig fra det standardiserte driftsmønsteret. Anlegg har lenger driftstid enn standard, og er slått av utenfor driftstid. Ved beregning med reelle verdier er derfor driftstiden for ventilasjonsanlegget endret fra standardiserte driftstider til reelle driftstider. Ved beregning av energimerke er fiktiv ventilasjon lagt inn med minimums luftmengder iht. NS 3031 lagt inn for 7. etasje. Ved beregning med reelle verdier er det fiktive ventilasjonsanlegget byttet ut med avtrekksventilasjon med kontinuerlig drift. Luftmengdene for både det fiktive anlegget og anlegg er ved beregning av energimerke lagt inn med minimumsluftmengder iht. NS 3031 på 10,0 m 3 /hm 2 og 2,0 m 3 /hm 2 hhv i driftstid og utenfor driftstid og i helger. Ved beregning med reelle verdier er disse verdiene endret for anlegg til 4,2 m 3 /hm 2 i driftstid og for helger og ferier, og til 0,0 m 3 /hm 2 utenfor driftstid. Spesifikk luftmengde for avtrekksventilasjonen er justert for å tilfredsstille antatt total luftmengde på 1000 m 3 /h. Dette tilsvarer 0,6 m 3 /hm 2 i og utenfor driftstid og i helger/ferier. Installert effekt til belysning er overslagsmessig estimert til 11 W/m 2 for underetasjen til og med 4. etasje, og 9 W/m 2 for 7. etasje. Tilsvarende estimat for teknisk utstyr er ikke hentet inn da det det tekniske utstyret varierte stort i mengde og type for ulike deler av bygget. Det er vurdert at standard verdier fra NS 3031 er et brukbart estimat for teknisk utstyr i bygget. Klimadataene endres fra Osloklima til Bergensklima. Ved beregning av energimerke er det lagt inn fiktiv kjøling for å tilfredsstille HMS-krav til innetemperatur. Den eneste kjølingen som finnes i bygget er via to varmepumper som betjener deler av 4. etasje og deler av sokkeletasjen. Ved beregning med reelle verdier er de fiktive kjøleanleggene fjernet. Tabell 7 nedenfor viser beregnet energibehov til de ulike forbrukspostene for kontordelen. Romoppvarming og ventilasjonsvarme utgjør de største delene av totalt netto energibehov. I tillegg er også vifter, belysning, teknisk utstyr betydelige energiposter. Tabell 7 - Totalt netto energibehov for kontordelen RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 12 av 33

35 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 4 Beregning med reelle verdier Varmetap til romoppvarming og fra ventilasjon er betydelig, noe som kommer tydeligere frem ved å se på varmetapsbudsjettet i Figur 3. Årsaken til det store varmetapet fra ventilasjon skyldes i hovedsak at varmegjenvinning ikke er mulig for avtrekksventilasjon, samt at anlegg har varmegjenvinner med lav temperaturvirkningsgrad. Varmetapet gjennom yttervegger og vinduer skyldes lav varmemotstand for bygningsdelene. Figur 3 Varmetapstall for kontordelen Figur 4 viser beregnet månedlig netto energibehov. Det er vintermånedene som har det største energibehovet. Også denne figuren viser at det er et betydelig sparepotensial knyttet til romoppvarming. Romoppvarmingen er meget lav i sommerhalvåret. Dette skyldes i hovedsak stort varmetilskudd fra solen og at internlastene knyttet til belysning og teknisk utstyr er store nok til å dekke varmebehovet RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 13 av 33

36 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 4 Beregning med reelle verdier Figur 4 - Månedlig netto energibehov for kontordelen Figur 5 nedenfor viser effektvarighetskurver for kontordelen. Det er verdt å merke seg den svært lange driftstiden for varmebatteriene og oppvarmingsanlegget. Dette skyldes primært at ventilasjonsanlegget har varmegjenvinner med dårlig temperaturvirkningsgrad, at varmegjenvinning ikke er til stede for avtrekksventilasjonen, samt den lave varmemotstanden for ytterveggene og vinduene. Figur 5 Effektvarighetskurver for kontordelen RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 14 av 33

37 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 4 Beregning med reelle verdier 4.2 Reelle verdier for sykehjemsdel Ved beregning av energimerke var fiktiv ventilasjon med minimums luftmengder og driftstid iht. NS 3031 lagt inn for sykehjemsdelen. Ved beregning med reelle verdier er de fiktive ventilasjonsanleggene byttet ut med avtrekksventilasjonen med kontinuerlig drift. Spesifikk luftmengde for avtrekksventilasjonen er justert for å tilfredsstille antatt total luftmengde på 1000 m 3 /h. Dette tilsvarer 0,6 m 3 /hm 2 i og utenfor driftstid og i helger/ferier. Installert effekt til belysning er overslagsmessig estimert til 9 W/m 2 for sykehjemsdelen. Tilsvarende estimat for teknisk utstyr er ikke hentet inn da det det tekniske utstyret varierte stort i mengde og type for ulike deler av bygget. Det er antatt at standard verdier fra NS 3031 er et brukbart estimat for teknisk utstyr i bygget. Klimadataene endres fra Osloklima til Bergensklima. Ved beregning av energimerke er det lagt inn fiktiv kjøling for å tilfredsstille HMS-krav til innetemperatur. Ved beregning med reelle verdier er de fiktive kjøleanleggene fjernet. Tabell 8 nedenfor viser beregnet energibehov til de ulike forbrukspostene for kontordelen. Romoppvarming og belysning utgjør de største delene av totalt netto energibehov. I tillegg er også tappevann og teknisk utstyr betydelige energiposter. Tabell 8 - Totalt netto energibehov for kontordelen Varmetap fra romoppvarming er betydelig, noe som kommer tydeligere frem ved å se på varmetapsbudsjettet i Figur 6. Årsaken til det store varmetapet for romoppvarming skyldes i hovedsak lav varmemotstand for yttervegger, vinduer, dører og etasjeskiller mot kaldt loft RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 15 av 33

38 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 4 Beregning med reelle verdier Figur 6 Varmetapstall for sykehjemsdelen Figur 7 viser beregnet månedlig netto energibehov. Det er vintermånedene som har det største energibehovet. Også denne figuren viser at det er et betydelig sparepotensial knyttet til romoppvarming. Romoppvarmingen er meget lav i sommerhalvåret. Dette skyldes i hovedsak stort varmetilskudd fra solen og at internlastene knyttet til belysning og teknisk utstyr er store nok til å dekke varmebehovet RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 16 av 33

39 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 4 Beregning med reelle verdier Figur 7 - Månedlig netto energibehov for sykehjemsdelen Figur 8 nedenfor viser effektvarighetskurve for sykehjemsdelen. Det er verdt å merke seg den svært lange driftstiden for oppvarmingsanlegget. Dette skyldes primært at avtrekksventilasjonen ikke har varmegjenvinner, samt den lave varmemotsanden til klimaskjermen. Figur 8 Effektvarighetskurve for sykehjemsdelen RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 17 av 33

40 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 5 Sammenligning med målt energi 5 Sammenligning med målt energi Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking og i energiattesten fremstilles energibruken per energibærer. Basert på Engensenterets opplysninger fra 2010 til 2012 har Teatergaten 41 og Teatergaten 43 (bygg A og nybygget) hatt en gjennomsnittlig energibruk på ca MWh/år (el. og fjernvarme). Samlet oppvarmet BRA for de to byggene er omtrent m 2. Dette tilsvarer 245 kwh/m 2 år. Oppvarmet BRA for bygg A er m 2, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig energibruk på MWh/år. For energimerking er det for kontordel og sykehjemsdel beregnet levert energi etter normalisert klima på hhv. 332 kwh/m 2 år og 720 kwh/m 2 år, mens beregnet levert energi etter lokalt klima er hhv. 295 kwh/m 2 år og 652 kwh/m 2 år. Dette er tall som er betydelig høyere enn målt levert energi, spesielt for sykehjemsdelen. Forskjellen i beregnet levert energi etter energimerkeforskriften med normalisert og med lokalt klima skyldes ulike klimaforhold og soldata for Oslo og Bergen. Tabell 9 og Tabell 10 nedenfor viser beregnet levert energi til bygningen med reelle verdier. Dette er tall som kan sammenlignes med faktisk målt energibruk. Tabell 9 - Totalt levert energi til kontordelen Tabell 10 - Totalt levert energi til sykehjemsdelen Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter energimerkeforskriften med lokalt klima (295 og 652 kwh/m 2 år) og beregnet levert energi med reelle verdier (245 og 250 kwh/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes krav til bruk av standardverdier for ventilasjon og forbruksposter som er brukeravhengige (internlaster) iht. NS For sykehjemsdelen vil det fiktive ventilasjonsanlegget, uten varmegjenvinner, medfører en betydelig energipost ved beregning av energimerke. Dette er nærmere beskrevet under avsnitt 4.1 og 4.2 for hhv. kontordel og sykehjemsdel. Beregning av levert energi med reelle verdier (245 og 250 kwh/m 2 år) gir verdier som er svært like verdi for målt energi (245 kwh/m 2 år). Det er forventet at bygg A krever en større andel av levert energi enn nybygget, grunnet byggets alder. Areal som fordelingsnøkkel er derfor ikke forventet å gi et nøyaktig estimat for fordelingen av levert energi mellom de to byggene. Andre årsaker til forventet avvik mellom målte verdier og beregnede verdier er usikkerhet i modellen i SIMIEN, samt forbruksposter som er brukeravhengige. Det er ikke mulig å angi arealer, U-verdier og lignende fullstendig nøyaktig. I utgangspunktet har arealer en nøyaktighet på +/- 15 % RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 18 av 33

41 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Det er i beregningene benyttet energipris på 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet. Det er benyttet energipris på 0,75 kr/kwh eks. mva. for fjernvarme. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 7 nedenfor. Tabell 11 - Tekniske levetider Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 19 av 33

42 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget 6.1 Foreslåtte tiltak for kontordelen Tiltak 1 Behovsstyrt ventilasjon (kontordelen) Dagens tilstand: Luftbehandlingsaggregat er fra 1988 og levetiden er dermed oversteget. Anlegget har separate tillufts- og avtrekksvifter og glycol varmegjenvinner med anslått virkningsgrad 50 %. Målt SFPfaktor er 3,2 kw/(m 3 /s). Anlegget leverer tilnærmet prosjekterte verdier for tillufts- og avtrekksmengder. Disse verdiene er betydelig lavere enn anbefalte luftmengder i NS etasje har kun avtrekksventilasjon med lave luftmengder. Beskrivelse av tiltak: Eksisterende ventilasjonsanlegg erstattes med et nytt ventilasjonsanlegg som forsyner hele kontordelen, inklusiv 7. etasje. Anlegget skal reguleres av temperatursensorer på kontorer, samt reguleres av CO 2 og temperatur på møterom. Aggregatet utstyres med direktedrevne kammervifter og roterende varmegjenvinner. Antatt ny SFP-faktor er 2,0 kw/(m 3 /s). Antatt ny virkningsgrad for varmegjenvinner er 85 %. EOS anbefales opprettet og integrert i eksisterende SD-anlegg. Driftstid for nytt anlegg forutsettes å tilsvare standard verdier for drift i beregningen. Dette tiltaket, som inkluderer økte luftmengder og kjølebatterier, bør primært sees på som et inneklimatiltak og ikke som et ENØK-tiltak. Tekniske data: Eks. luftmengde: L før = [m 3 /h] Ny luftmengde: L etter = [m 3 /h] Virkningsgrad eks. varmegjenvinner: η før < 50 [%] Virkningsgrad ny varmegjenvinner: η etter = 85 [%] Eks. driftstid pr. uke: t = 109 [h/uke] Ny driftstid pr. uke: t = 60 [h/uke] Energibesparelse: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 20 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Nytt ventilasjonsanlegg: kroner Sum kostnad : kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 20 år RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 20 av 33

43 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 2 Etterisolering av yttervegger (kontordelen) Dagens tilstand: U-verdi for yttervegger av mur og betong er 1,10 W/m 2 K. Yttervegger mot terreng i sokkeletasje bærer preg av fuktgjennomslag. Beskrivelse av tiltak: Eksisterende yttervegger etterisoleres utvendig med 200 mm mineralull og luftet kledning. Dette vil redusere U-verdien til 0,18 W/m 2 K. For yttervegger i sokkeletasje mot terreng må det graves opp og ny drenering legges, samt pålegging av nytt kapilærbrytende sjikt. Yttervegg etteriosleres med 150 mm EPS med varmekonduktivitet 0,035 W/m 2 K. Der hvor EPS legges over bakkenivå må den pusses eller påmonteres brannsikker plate. Generelt er alltid utvendig etterisolering å foretrekke fremfor innvendig etterisolering. Tiltaket bør for øvrig sees i sammenheng med tiltak 3, da gjennomføring av disse to tiltakene samlet vil kunne gjøres til en lavere kostnad enn hva tilfellet vil være hvis de gjennomføres separat. Tiltaket forutsetter at tilsvarende tiltak blir gjennomført for sykehjemsdelen. Kostnadene og energibesparelsene er beregnet separat for de to delene. Tekniske data: U-verdi yttervegger før enøk: U før = 1,10 [W/m 2 K] U-verdi yttervegger etter enøk: U etter = 0,18 [W/m 2 K] Areal av yttervegger: A vegg = [m 2 ] Energibesparelse: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 30 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Etterisolering over bakkenivå: kroner Etterisolering under bakkenivå, samt ny drenering kroner Sum kostnad : kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 30 år RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 21 av 33

44 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 3 Utskifting av vinduer og dører (kontordelen) Dagens tilstand: Bygningsmassen har i hovedsak trevinduer fra 80-tallet. De fleste av disse består av to-lags isolerruter med og uten energisparebelegg og har beregnet U-verdi lik 1,92 til 2,34 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. En del vinduer er av enkeltglass. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 2,29 W/m 2 K. Høy U-verdi og lav til moderat arealandel vinduer fører samlet sett til et moderat varmetap. For de fleste dører med glassfelt gjelder tilsvarende som for vinduene beskrevet over. En del dører er derimot uisolerte tredører, eventuelt med glassfelt av enkeltglass, antatt fra byggeår. Beskrivelse av tiltak: Veiledende levetider for godt vedlikeholdte vinduer er i utgangspunktet 40 år. Tilsvarende levetid for normalt og dårlig vedlikeholdte vinduer er hhv. 30 og 20 år. Basert på vinduenes alder er det dermed ut i fra et rehabiliteringsperspektiv straks tid for utskifting. Fra et ENØK-perspektiv vil det imidlertid være hensiktsmessig å foreta en oppgradering og ikke bare en rehabilitering. Eksisterende trevinduer skiftes ut til fordel for nye trevinduer. Eksempelvis tre-lags isolerglass med to energisparebelegg, argonfylling og varmkant. Eksisterende dører med glassfelt byttes med nye dører med glassfelt tilsvarende som for nye vinduer. Eksisterende uisolerte ytterdører byttes med nye dører med U-verdi 1,2 W/m 2 K. Beregnet ny gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører er 0,95 W/m 2 K. Tekniske data: U-verdi vinduer og dører før enøk: U før = 2,29 [W/m 2 K] U-verdi vinduer etter enøk: U etter = 0,95 [W/m 2 K] Areal av vinduer: A vindu = 504 [m 2 ] Energibesparelse: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 30 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Utskifting av vinduer: kroner Sum kostnad : kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 30 år RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 22 av 33

45 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 4 Utskifting av armaturer og etablering av behovsstyring for lys (kontordel) Dagens tilstand: All regulering av belysning er manuell. Armaturer har T8-lysrør. Beskrivelse av tiltak: Én bevegelsessensor for automatisk slukking og tenning av lys blir installert i hvert rom og hver trapp, samt to til tre sensorer per korridor. Eksisterende armaturer blir byttet til armaturer med T5 lysrør. Tekniske data: Eksisterende effektbehov belysning, u.etg. 4. etg.: W før, 1 = 11,0 [W/m 2 ] Eksisterende effektbehov belysning, 7. etg.: W før, 2 = 9,0 [W/m 2 ] Areal: A = 4050 [m 2 ] Nytt effektbehov, belysning: W etter = 6,4 [W/m 2 ] Energibesparelse: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 15 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Behovsstyring lys: kroner Utskifting armaturer: Sum kostnad : kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 15 år RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 23 av 33

46 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget 6.2 Foreslåtte tiltak for sykehjemsdelen Tiltak 1 Behovsstyrt ventilasjon (sykehjemsdelen) Dagens tilstand: Sykehjemsdelen blir forsyn kun av avtrekksventilasjon med lave luftmengder. Beskrivelse av tiltak: Eksisterende avtrekksventilasjon erstattes med et nytt ventilasjonsanlegg. Anlegget skal reguleres av temperatursensorer på sengerom og kontorer, samt reguleres av CO 2 og temperatur på møterom og fellesrom. Aggregatet utstyres med direktedrevne kammervifter og roterende varmegjenvinner. Antatt ny SFP-faktor er 2,0 kw/(m 3 /s). Antatt ny virkningsgrad for varmegjenvinner er 85 %. EOS anbefales opprettet og integrert i eksisterende SD-anlegg. Driftstid for nytt anlegg forutsettes å tilsvare standard verdier for drift i beregningen. Dette tiltaket, som inkluderer økte luftmengder, varmebatterier og kjølebatterier, bør primært sees på som et inneklimatiltak og ikke som et ENØK-tiltak. Tekniske data: Eks. luftmengde, kun avtrekk: L før = 900 [m 3 /h] Ny luftmengde, avtrekk og tilluft: L etter = [m 3 /h] Virkningsgrad eks. varmegjenvinner: η før 0 [%] Virkningsgrad ny varmegjenvinner: η etter = 85 [%] Eks. driftstid pr. uke: t = 168 [h/uke] Ny driftstid pr. uke: t = 112 [h/uke] Energibesparelse: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 20 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Nytt ventilasjonsanlegg: kroner Sum kostnad : kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 20 år RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 24 av 33

47 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 2 Etterisolering av yttervegger (sykehjemsdelen) Dagens tilstand: U-verdi for yttervegger av mur og betong er 1,10 W/m 2 K. Beskrivelse av tiltak: Eksisterende yttervegger etterisoleres utvendig med 200 mm mineralull og luftet kledning. Dette vil redusere U-verdien til 0,18 W/m 2 K. Generelt er alltid utvendig etterisolering å foretrekke fremfor innvendig etterisolering. Tiltaket bør for øvrig sees i sammenheng med tiltak 3, da gjennomføring av disse to tiltakene samlet vil kunne gjøres til en lavere kostnad enn hva tilfellet vil være hvis de gjennomføres separat. Tiltaket forutsetter at tilsvarende tiltak blir gjennomført for kontordelen. Kostnadene og energibesparelsene er beregnet separat for de to delene. Tekniske data: U-verdi yttervegger før enøk: U før = 1,10 [W/m 2 K] U-verdi yttervegger etter enøk: U etter = 0,18 [W/m 2 K] Areal av yttervegger: A vegg = 685 [m 2 ] Energibesparelse: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 30 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Etterisolering: kroner Sum kostnad : kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 30 år RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 25 av 33

48 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 3 Utskifting av vinduer og dører (sykehjemsdelen) Dagens tilstand: Bygningsmassen har i hovedsak trevinduer fra 80-tallet. De fleste av disse består av to-lags isolerruter med og uten energisparebelegg og har beregnet U-verdi lik 1,92 til 2,34 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. En del vinduer er av enkeltglass. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 2,28 W/m 2 K. Høy U-verdi og lav til moderat arealandel vinduer fører samlet sett til et moderat varmetap. For de fleste dører med glassfelt gjelder tilsvarende som for vinduene beskrevet over. En del dører er derimot uisolerte tredører, eventuelt med glassfelt av enkeltglass, antatt fra byggeår. Beskrivelse av tiltak: Veiledende levetider for godt vedlikeholdte vinduer er i utgangspunktet 40 år. Tilsvarende levetid for normalt og dårlig vedlikeholdte vinduer er hhv. 30 og 20 år. Basert på vinduenes alder er det dermed ut i fra et rehabiliteringsperspektiv straks tid for utskifting. Fra et ENØK-perspektiv vil det imidlertid være hensiktsmessig å foreta en oppgradering og ikke bare en rehabilitering. Eksisterende trevinduer skiftes ut til fordel for nye trevinduer. Eksempelvis tre-lags isolerglass med to energisparebelegg, argonfylling og varmkant. Eksisterende dører med glassfelt byttes med nye dører med glassfelt tilsvarende som for nye vinduer. Eksisterende uisolerte ytterdører byttes med nye dører med U-verdi 1,2 W/m 2 K. Beregnet ny gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører er 0,95 W/m 2 K. Tekniske data: U-verdi vinduer og dører før enøk: U før = 2,28 [W/m 2 K] U-verdi vinduer etter enøk: U etter = 0,95 [W/m 2 K] Areal av vinduer: A vindu = 173 [m 2 ] Energibesparelse: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 30 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Utskifting av vinduer: kroner Sum kostnad : kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 30 år RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 26 av 33

49 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 4 Utskifting av armaturer og etablering av behovsstyring for lys (sykehjemsdelen) Dagens tilstand: All regulering av belysning er manuell. Belysningen er ujevn og med liten styrke. Armaturer har T8-lysrør. Beskrivelse av tiltak: Én bevegelsessensor for automatisk slukking og tenning av lys blir installert i fellesrom, kontorer, WC/bad og i hver trapp, samt to til tre sensorer per korridor. Sensorer blir ikke installert i sengerom. Eksisterende armaturer blir byttet til armaturer med T5 lysrør. Tekniske data: Eksisterende effektbehov W før = 9,0 [W/m 2 ] Nytt effektbehov, belysning: W etter = 6,4 [W/m 2 ] Areal: A = 1421 [m 2 ] Energibesparelse: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 15 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner 1 800,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner 1 800,- ANSLÅTT INVESTERING: Behovsstyring lys: kroner Utskifting armaturer: Sum kostnad : kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 15 år RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 27 av 33

50 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 5 Etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft (sykehjemsdel) Dagens tilstand: Eksisterende etasjeskiller mot kaldt loft er et uisolert betongdekke. Beskrivelse av tiltak: Etasjeskilleren etterisoleres på oversiden med 300 mm isolasjon. For å sikre tilkomst på loft legges tilfarere med eksempelvis sponplater som tett dekke over isolasjonen i gangsonen. Tekniske data: U-verdi før ENØK: U før = 2,74 [W/m 2 K] U-verdi etter ENØK: U etter = 0,14 [W/m 2 K] Areal etasjeskiller: A tak = 449 [m 2 ] Energibesparelse: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 30 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Etterisolering: kroner Sum kostnad : kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 30 år RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 28 av 33

51 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 7 Lønnsomhetsanalyse 6.3 Øvrige tiltak Termografering og tetthetsprøving Bygningskroppen kan undersøkes ved å gjennomføre termografering og eventuelt tetthetsprøving. Det kan da tas stikkprøver av utvalgte rom i forskjellige etasjer. Dette vil kunne avdekke og dokumentere luftlekkasjer, isolasjonsavvik, kuldebroer og i noen tilfeller fuktskader. Termografering vil kunne identifisere områder med avvik, slik at tiltak kan gjennomføres før det får utviklet seg problemer, eksempelvis knyttet til fukt. Ved termografering kan også luftlekkasjer fra ventilasjon, varmetap fra tekniske installasjoner, etc. avdekkes. Alle slike mangler medfører unødvendig varmetap og kan medføre dårlig inneklima for brukerne. 7 Lønnsomhetsanalyse Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av bygg og tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige rehabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov. En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til denne rapporten. Dette er verdt å ha et bevisst forhold til når man vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i denne rapporten eller rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget. Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i Tabell 12 og Tabell 13. Tiltak som i tabellene har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme. Investeringer er angitt eks. mva. Kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Tiltak 1-4 for kontordelen og 1-5 for sykehjemsdelen er alle vurdert uavhengig av de andre tiltakene. Dersom tiltakene gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltakene «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de hhv. fire og fem tiltakene samtidig. For tiltakene «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-4 for kontordelen og 1-5 for sykehjemsdelen simulert i programmet SIMIEN. Samlet investeringskostnad for tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningene av lønnsomheten til disse samlede tiltakene RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 29 av 33

52 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 7 Lønnsomhetsanalyse Tabell 12 - Netto nåverdi for kontordelen Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalings-tid [år] Energisparepris [kr/kwh] 0 Dagens tilstand 1 Behovsstyrt ventilasjon Eks. ikke 2,70 2 Utvendig etterisolering av yttervegger ,5 0,48 3 Utskifting av vinduer Eks. ikke 1,54 4 Utskifting av armaturer + innstallering av styringssystem Eks. ikke 15, Alle Eks. ikke 1,84 Tabell 13 - Netto nåverdi for sykehjemsdelen Tiltak nr. Tiltak 0 Dagens tilstand Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] 1 Behovsstyrt ventilasjon ,7-0,92 2 Utvendig etterisolering av yttervegger ,6 0,41 3 Utskifting av vinduer Eks. ikke 1,32 4 Utskifting av armaturer + innstallering av Eks. ikke 50,57 styringssystem 5 Etterisolering etasjeskiller mot ,1 0,08 tørrloft 2+5 Lønnsomme ,8 0, Alle Eks. ikke 2,37 Tiltaket vedrørende innstallering av ventilasjonsanlegg for sykehjemsdelen medfører en negativ energibesparelse ved gjennomføring. Tiltaket blir likevel sett på som relevant med tanke på inneklima. For kontordelen er bare tiltaket vedrørende etterisolering av yttervegger vurdert som lønnsomt. For sykehjemsdelen er tiltak vedrørende etterisolering av yttervegger og etterisolering av etasjeskiller mot tørrloft vurdert som lønnsomme. Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre lønnsomheten til tiltakene. Dette retter seg da generelt til forhold som investeringskostnader og energipriser, og spesielt til kalkulasjonsrenten, som er noe høy i dagens økonomiske klima. Generelt forteller energispareprisen hvor mye det koster å spare 1 kwh. Hvis eksisterende energipris er høyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 30 av 33

53 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 8 Tiltakenes innvirkning på energimerket 8 Tiltakenes innvirkning på energimerket For tiltakene 1-4 for kontordelen og 1-5 for sykehjemsdelen er innvirkningen på energimerkene gjort uavhengig av de andre tiltakene, se Tabell 14 og Tabell 15. Dersom tiltakene 1-4 for kontordelen og 1-5 for sykehjemsdelen gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total innvirkning på energimerket er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltakene Alle vurderer imidlertid den samlede innvirkningen for energimerkene ved å gjennomføre tiltakene samtidig. Tabell 14 - Tiltakenes innvirkning på energimerket for kontordelen Tiltak nr. Tiltak Energibruk normalisert klima [kwh/m2] Energikarakter Oppvarmingskarakter 0 Dagens tilstand 332 G Lysegrønn Energimerke 1 Behovsstyrt ventilasjon 237 F Lysegrønn 2 Utvendig etterisolering av yttervegger 269 F Lysegrønn 3 Utskifting av vinduer 309 G Lysegrønn 4 Utskifting av armaturer + innstallering av styringssystem 330 G Lysegrønn 1-4 Alle 152 D Lysegrønn Tiltak 1 og 2 vil endre energimerket til kontordelen fra lysegrønn G til lysegrønn F. Tiltak 3 og 4 vil ikke endre energimerket. Gjennomføres samtlige fire tiltak vil energimerket til kontordelen endres fra lysegrønn G til lysegrønn D RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 31 av 33

54 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 8 Tiltakenes innvirkning på energimerket Tabell 15 - Tiltakenes innvirkning på energimerket for sykehjemsdelen Tiltak nr. Energibruk normalisert klima [kwh/m2] Energikaraktekarakter Oppvarmings- Tiltak 0 Dagens tilstand 721 G Lysegrønn Energimerke 1 Behovsstyrt ventilasjon 299 E Lysegrønn 2 Utvendig etterisolering av yttervegger 663 G Lysegrønn 3 Utskifting av vinduer 699 G Lysegrønn 4 5 Utskifting av armaturer + innstallering av styringssystem Etterisolering etasjeskiller mot tørrloft 720 G Lysegrønn 664 G Lysegrønn 2+5 Lønsomme 596 G Lysegrønn 1-5 Alle 158 B Lysegrønn Tiltak 1 vil endre energimerket til sykehjemsdelen fra lysegrønn G til lysegrønn E. Tiltak 2, 3, 4, og 5 vil ikke endre energimerket. Gjennomføres samtlige fem tiltak vil energimerket til sykehjemsdelen endres fra lysegrønn G til lysegrønn B. Gjennomføres bare de to lønnsomme tiltakene (tiltak 2 og tiltak 5) vil energimerket ikke endres RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 32 av 33

55 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse, bygg A 9 Konklusjon 9 Konklusjon Bygg A har et beregnet levert energibehov etter normalisert klima på hhv. 332 og 720 kwh/m 2 år for kontordelen og sykehjemsdelen. Bygget benytter fjernvarme og elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Dette medfører at begge delene av bygget får energimerket lysegrønn G. Til sammenligning vil bygg som prosjekteres etter dagens energikrav (TEK 10), og som har energiforsyning med moderate systemvirkningsgrader, få energikarakter C. Det har på befaring blitt avdekket fire tiltak for kontordelen som kan bedre byggets energiytelse. Alle de foreslåtte tiltak kan påvirke og/eller bedre energimerket. Samlet investeringskostnad for tiltakene for kontordelen er på er 11,7 MNOK. Gjennomføres disse fire tiltakene vil dette kunne medføre årlige energibesparelser på kwh, noe som tilsvarer 0,3 MNOK/år. Det har på befaring blitt avdekket fem tiltak for sykehjemsdelen, hvor fire kan påvirke og/eller bedre byggets energiytelse. Samlet investeringskostnad for alle fem tiltakene for sykehjemsdelen er på er 3,9 MNOK. Gjennomføres disse fem tiltakene vil dette kunne medføre årlige energibesparelser på kwh, noe som tilsvarer omtrent 0,1 MNOK/år. Av de fire tiltakene som er avdekket for kontordelen er bare tiltak 2 (etterisolering av yttervegger) som er vurdert som lønnsomt. De resterende tre tiltakene har negativ netto nåverdi over levetiden. Av de fem tiltakene som er avdekket for sykehjemsdelen er tiltak 2 og tiltak 5 (etterisolering av yttervegger og etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft) vurdert som lønnsomme. Da basert på de forhåndsdefinerte forutsetningene mht. kalkulasjonsrente, energipris og levetid. De resterende tre tiltakene har negativ netto nåverdi over levetiden. Gjennomføres bare tiltak 1, behovsstyrt ventilasjon, eller bare tiltak 2, utvendig etterisolering av yttervegger, vil dette endre energimerket til kontordelen fra lysegrønn G til lysegrønn F. Gjennomføres bare tiltak 1, behovsstyrt ventilasjon, vil dette endre energimerket til sykehjemsdelen fra lysegrønn G til lysegrønn E. Gjennomføres samtlige fire tiltak for kontordelen vil beregnet levert energi etter normalisert klima reduseres til 152 kwh/m 2 år, noe som gir energimerket lysegrønn D. Gjennomføres samtlige fem tiltak for sykehjemsdelen vil beregnet levert energi etter normalisert klima reduseres til 158 kwh/m 2 år, noe som gir energimerket lysegrønn B RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 33 av 33

56 Rapport_ Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAG Engensenteret, Nybygget EMNE Energimerking og energianalyse DOKUMENTKODE RIEN-RAP-002

57 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 2 av 22

58 RAPPORT OPPDRAG /2 Engensenteret, Nybygget DOKUMENTKODE RIEN-RAP-002 EMNE Energimerking og energianalyse TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen KONTAKTPERSON Knut Folkestad Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet energimerket til Engensenteret, nybygget, i Teatergaten 43 i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Bygget får ett energimerke. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 389 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakter F. Oppvarmingsbehovet dekkes av fjernvarme, noe som gir lysegrønn oppvarmingskarakter. Det er foreslått fire tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Ingen av tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig ikke lønnsomme. Da forutsatt forhåndsdefinerte verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må imidlertid også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor omfanget av denne rapporten. Tiltakene utskifting av ventilasjonsanlegg, utskifting av vinduer, etterisolering av yttervegger, og behovsstyring av lys med dimbare lavenergiarmaturer vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 191 kwh/m 2 år. Dette gir energimerket lysegrønn C Utsendt Sigrid Meyer Bjarne Høstmark Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

59 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse 1 Om bygget INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om bygget Energimerkeordningen Energimerking av Nybygget sykehjemsdel Faktorer som påvirker energimerket... 8 Energiforsyning... 8 Varmetap... 8 Varmekapasitet... 9 Solskjerming Kjøling Ventilasjon Beregning med reelle verdier Reelle verdier Sammenligning med målt energi Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 1 Utskifting av alle ventilasjonsanlegg Tiltak 2 Etterisolering av yttervegger Tiltak 3 Utskifting av vinduer og dører Tiltak 4 Utskifting av armaturer og etablering av behovsstyring for lys Øvrige tiltak Lønnsomhetsanalyse Tiltakenes innvirkning på energimerket Konklusjon RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 4 av 22

60 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse 1 Om bygget 1 Om bygget Engensenteret består av 3 bygninger med ulik alder. Bygningsmassen benyttes som kontorlokaler, sykehjem og boliger. Denne rapporten omhandler sykehjemsdelen av nybygget, som ble oppført i Dette bygget er benyttet som syke- og aldershjem, og faller dermed inn under bygningskategorien sykehjemsbygning. Fløy mot Teatergaten, samt 4. etasje i sykehjemsbygget er boliger administrert av Bergen kommune ved BBB, og er dermed ikke en del av bygningsmassen som energimerkes i denne rapporten. Bygget får ett energimerke, som omfatter sykehjemsdelen. Energimerking og energievaluering av Bygg A er behandlet i en egen rapport. Situasjonsplan for bygningsmassen er vist i Figur 1. Samlet oppvarmet BRA for sykehjemsdelen av Nybygget er m 2 og det er til sammen tre ventilasjonsanlegg som betjener denne delen av bygget. Arealer hvor ventilasjonsaggregater er plassert er ikke bevisst tilført verken varme eller kjøling. Disse arealene holdes derfor utenfor i beregning av totalt oppvarmet BRA. Bygg A Sykehjemsdel + boliger i 4. etasje Boliger administrert av BBB Figur 1: Situasjonsplan for Engensenteret. Bygningsmassen som er omtalt i denne rapporten er underetasje og 1. til 3. etasje av sykehjemsdelen. 4. etasje, samt fløy mot Teatergaten er boliger administrert av BBB, og inngår dermed ikke i energimerkingen. Energimerking og energievaluering av bygg A er behandlet i en separat rapport. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori. Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 5 av 22

61 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse 2 Energimerkeordningen Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 6 av 22

62 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Nybygget sykehjemsdel. 3 Energimerking av Nybygget sykehjemsdel. For å beregne bygningsdelens energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN I dette programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger, arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende U-verdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For Nybygget har det ikke foreligget målsatte plan- og fasadetegninger eller detaljtegninger. U-verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert, basert på diverse byggforskblad, byggeår, byggeskikk og befaring, inkl. enkelte oppmålinger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring. Figur 2 - Energimerket for Nybygget Figur 2 er hentet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at eiendommen får energimerket lysegrønn F. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 389 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakteren F. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For Sykehjemsbygg er grensen 355 kwh/m 2 år for å oppnå energikarakteren E. Nybygget benytter seg av fjernvarme for å dekke energibehovet til romoppvarming (radiatorer), ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Som vist i Figur 2 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 32,3 %, noe som gir lysegrønn oppvarmingskarakter RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 7 av 22

63 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Nybygget sykehjemsdel. 3.1 Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS For oppvarming med fjernvarme og radiatorer som varmeavgivere foreskriver tillegget en systemvirkningsgrad på 0,88. Oppvarming av atriet er elektrisk gulvvarme, også med systemvirkningsgrad på 0,88. Det er ikke installert kjøling i bygget, hverken ventilasjonskjøling eller lokal kjøling. Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet. Tabell 2 - Inndata energiforsyning SIMIEN Varmetap Tabell 3 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for nybygget, sammenlignet mot dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov. Tabell 3 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen Bygningsdel, nybygget U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 0,54 0,18 Tak 0,21 0,13 Gulv 0,49 0,15 Vinduer og ytterdører 2,03 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) 0,12 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 1,50 1, RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 8 av 22

64 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Nybygget sykehjemsdel. U-verdier Bygget har i hovedsak trevinduer med med 2-lags isolerruter, ett energisparebelegg, trekarm og -ramme, samt 12 mm avstandslist av aluminium. Disse har U-verdi lik 1,9 W/m 2 K i rutens senterpunkt iht. programmet Pilkington Spectrum. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 1,3 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,86 til 2,23 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 2,03 W/m 2 K. Bygget har yttervegger bestående av isolert bindingsverk med henholdsvis teglforblending og eternittplater utvendig, samt enkelte fasader i underetasje i betong. Vegger med bindingsverk er forutsatt bygget opp med henholdsvis utvendig kledning av eternittplater eller teglforblending, 20 mm ventilert hulrom, 9 mm vindsperre, 100 mm isolert bindingsverk, dampsperre og innvendig kledning av gipsplater. U-verdi for bygningsdelen er 0,40 W/m 2 K og er beregnet etter NBI-blad Betongvegger i underetasje har ulike tykkelser siden noen av disse veggene er en del av tilfluktsrommet i underetasjen. Veggtykkelsen varierer mellom om lag 40 cm og 90 cm for disse veggene. U-verdier for ytterveggene med hhv. 40 og 90 cm betong er 2,91 og 1,78 W/m 2 K og er beregnet etter NBI-blad Vegger under terrengnivå med betong er antatt å ha tykkelse 40 cm og isolert med 50 mm EPS. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 0,91 W/m 2 K, noe som gir ekvivalent U-verdi lik 0,68 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 0,54 W/m 2 K. Yttertak over atriet er et luftet tretak med båndtekking. Taket er antatt bygget opp med 200 mm isolasjon med 20 mm trefiberplate, dampsperre og 13 mm innvendig gips. U-verdi beregnet etter NBIblad er 0,21 W/m 2 K. Gulv på grunn er antatt fundamentert på sprengstein over fjell. Avrettet med pukk og grus. Gulvet er antatt bygget opp med 200 mm grovstøp, 50 mm EPS, plastfolie og 50 mm påstøp. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 0,61 W/m 2 K, noe som gir ekvivalent U-verdi lik 0,16 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Gulv mot det fri er antatt bygget opp med luftet kledning og 200 mm isolasjon under etasjeskiller i betong. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 0,23 W/m 2 K. Kuldebroer og tetthet Bygningens tetthet kommer bl.a. an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum. Det er ikke funnet grunnlag for å anta særlige utettheter i konstruksjonen. Byggets tetthet er satt til 1,5 h -1, som tilsvarer krav i byggeforskrift fra For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS-EN ISO eller beregnes etter NS-EN Bygget har bæresystem av betong. Kuldebrobryter i fasadene er antatt å være mindre enn 100 mm. Normalisert kuldebroverdi på 0,12 W/m 2 K er derfor valgt, iht. NS Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007. Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for nybygget er 11,8 % og dermed godt under energitiltakskravet i TEK 10. Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Etasjeskillere i bygget består av betong. Innvendige vertikale overflater er i hovedsak av gips. Himling består av ulike typer lette plater. Overflater på gulv er linoleum. Normalisert varmekapasitet for bygget er 75 Wh/m 2 K RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 9 av 22

65 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Nybygget sykehjemsdel. Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. Nybygget har hovedsakelig solskjerming i form av innvendige lyse og mørke gardiner, samt noen utvendige, manuelt styrte persienner på vestfasaden. Solfaktor for rutene er beregnet i programmet Pilkington Spectrum. Verdien for denne variabelen er 0,67. Total solfaktor for vindu og solskjerming i form av utvendige persienner er 0,10. Tilsvarende verdi for vindu og solskjerming i form av henholdsvis lyse og mørke gardiner er 0,45 og 0,53. Gjennomsnittlig total solfaktor for vindu og solskjerming for nybygget er 0,51. Kjøling. Det er ikke installert kjøling i bygget. I henhold til 10 i veiledningen til energimerkeforskriften er det derfor lagt inn fiktiv kjølefunksjonalitet i modellen når energimerket skal beregnes, med tilstrekkelig kapasitet for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Fiktiv ventilasjonskjøling alene er nok til å tilfredsstille disse kravene, slik at fiktiv lokal kjøling har ikke vært nødvendig. Ventilasjon Nybygget har totalt tre ventilasjonsanlegg som betjener sykehjemsdelen av bygningsmassen. Anleggene er energivurdert av GK i 2013, og i tabell 4 nedenfor er de mest relevante verdiene oppsummert. Tabell 4 - Ventilasjonsanlegg System Luftmengde Vifteeffekt Varmegjenvinning Driftstid År Tilluft Avtrekk Tilluft Avtrekk SFP Type Virkningsgrad [m³/h] [m³/h] [kw] [kw] [kw/(m 3 /s)] [%] [t/år] ,19 3,87 3,0 Roterende. 62, ,53 2,14 3,8 Kryssveksler, 61, glassrør ,34 6,45 3,7 Roterende 54, Anleggene har driftstid på hhv. 19, 16 og 17 timer per døgn, 7 dager i uken. Anleggene er skrudd av utenfor driftstid. Total spesifikk luftmengde er i underkant av 6 m 3 /hm 2. I henhold til 10 i veiledningen til energimerkeforskriften skal energimerket beregnes i forhold til prosjektert ventilasjonsbehov for å tilfredsstille HMS-krav i blant annet byggteknisk forskrift og dennes veiledning, både med hensyn til luftmengder og innetemperatur. Ved beregning av energimerke er det derfor lagt inn verdier iht. NS 3031 tab. B1 på totalt 14,0 m 3 /hm 2 i driftstid og verdier fra tab. A6 på 2,0 m 3 /hm 2 utenfor driftstiden og i helger/ferie. Ved beregning av energimerke skal det benyttes årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for aggregatets varmegjenvinner. Primært ønsker man å benytte verdier fra SD-anlegget, som da vil kunne gi et eksakt estimat på virkningsgraden. Der hvor slik data ikke foreligger ønsker man da sekundært å benytte verdier fra FDV-dokumentasjon, eventuelt justert noe for alder. Hvis slike data heller ikke foreligger vil man tertiært vurdere hvorvidt man skal benytte erfaringstall for den gitte type gjenvinner eller hvorvidt man skal benytte målte momentanverdier som et estimat på den årsgjennomsnittlige temperaturvirkningsgraden. GK har i forbindelse med energivurderingen av de tekniske anleggene på Engensenteret målt momentanverdier mht. temperaturvirkningsgrader for ventilasjonsaggregatene, se Tabell 4. Disse momentanverdiene for virkningsgradene er utført basert på tilluftmetoden, og benyttes i denne rapporten som et estimat for årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 10 av 22

66 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse 4 Beregning med reelle verdier 4 Beregning med reelle verdier Ved beregning av energimerke er det lovpålagt å benytte normative verdier fra NS Dette angår driftstider, interne laster (belysning, teknisk utstyr, persontetthet og varmtvann), minimumsluftmengder, Osloklima og soldata. Når man skal beregne reelt energibruk vil man for disse variablene bruke mer realistiske verdier der det foreligger annen data. Hensikten med å utføre en reell beregning er å gi et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser, og samtidig påvise avvik mellom energimerke og reell energibruk. 4.1 Reelle verdier Ved beregning av energimerke er standardiserte driftstider iht. NS 3031 for ventilasjonsanleggene benyttet. I realiteten har de ulike anleggene driftstider som varierer noe fra det standardiserte driftsmønsteret. Eksempelvis er anleggene slått av utenfor driftstid. Ved beregning med reelle verdier er derfor driftstidene for de ulike ventilasjonsanleggene endret fra standardiserte driftstider til reelle driftstider. Ventilasjonsanleggene er ved beregning av energimerke lagt inn med minimumsluftmengder iht. NS 3031 på 14,0 m 3 /hm 2 i driftstid og 2,0 m 3 /hm 2 utenfor driftstid og i helger. Ved beregning med reelle verdier er disse verdiene endret til faktiske luftmengder i driftstid og 0,0 m 3 /hm 2 utenfor driftstid. Installert effekt til belysning er overslagsmessig estimert til 8 W/m 2. Tilsvarende estimat for teknisk utstyr er ikke hentet inn da det det tekniske utstyret varierte i mengde og type for ulike deler av bygget. Det er vurdert at standard verdier fra NS 3031 er et brukbart estimat for teknisk utstyr i bygget. Klimadataene endres fra Osloklima til Bergensklima. Ved beregning av energimerke er det lagt inn fiktiv kjøling for å tilfredsstille HMS-krav til innetemperatur. Ved beregning med reelle verdier er de fiktive kjøleanleggene fjernet. Tabell 5 nedenfor viser beregnet energibehov til de ulike forbrukspostene for bygget. Romoppvarming og belysning utgjør de største delene av totalt netto energibehov. I tillegg er også tappevann og vifter betydelige energiposter. Tabell 5 - Totalt netto energibehov Varmetap fra ventilasjon er betydelig, noe som kommer tydeligere frem ved å se på varmetapsbudsjettet i Figur 3. Årsaken til det store varmetapet fra ventilasjon skyldes i hovedsak at anleggene har varmegjenvinnere med dårlig temperaturvirkningsgrad RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 11 av 22

67 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse 4 Beregning med reelle verdier Figur 3 - Bygningens varmetapstall Figur 4 viser beregnet månedlig netto energibehov. Det er vintermånedene som har det største energibehovet. Romoppvarmingen er meget lav i sommerhalvåret. Dette skyldes delvis internlastene knyttet til belysning og teknisk utstyr, som er store nok til å dekke varmebehovet RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 12 av 22

68 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse 4 Beregning med reelle verdier Figur 4 - Månedlig netto energibehov Figur 5 nedenfor viser effektvarighetskurver for bygget. Det er verdt å merke seg den svært lange driftstiden for varmebatteriene og oppvarmingsanlegget. Dette skyldes primært at ventilasjonsanleggene har varmegjenvinnere med dårlig temperaturvirkningsgrad, samt en klimaskjerm med moderat varmemotstand. Figur 5 Effektvarighetskurver RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 13 av 22

69 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse 5 Sammenligning med målt energi 5 Sammenligning med målt energi Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking og i energiattesten fremstilles energibruken per energibærer. Basert på Engensenterets opplysninger fra 2010 til 2012 har Teatergaten 41 og Teatergaten 43 (bygg A og nybygget) hatt en gjennomsnittlig energibruk på ca MWh/år (el. og fjernvarme). Samlet oppvarmet BRA for de to byggene er omtrent m 2. Dette tilsvarer 245 kwh/m 2 år. Oppvarmet BRA for nybygget er m 2, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig energibruk på MWh/år. For energimerking er det beregnet levert energi etter normalisert klima på 389 kwh/m 2 år, mens beregnet levert energi etter lokalt klima er 341 kwh/m 2 år. Forskjellen i disse to verdiene skyldes ulike klimaforhold og soldata for Oslo og Bergen. Verdier beregnet etter energimerkeforskriften er betydelig høyere enn målt levert energi. Tabell 6 nedenfor viser beregnet levert energi til bygningen med reelle verdier. Dette er tall som kan sammenlignes med faktisk målt energibruk. Tabell 6 - Totalt levert energi Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter energimerkeforskriften med lokalt klima (341 kwh/m 2 år) og beregnet levert energi med reelle verdier (240 kwh/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes krav til bruk av standardverdier for ventilasjon og forbruksposter som er brukeravhengige (internlaster) iht. NS Dette er nærmere beskrevet under avsnitt 4.1. Beregning av levert energi med reelle verdier (240 kwh/m 2 år) gir verdi som er svært lik verdi for målt energi (245 kwh/m 2 år). Det er forventet at bygg A (gamlebygget) krever en større andel av spesifikk levert energi enn nybygget, grunnet byggets alder. Areal som fordelingsnøkkel er derfor ikke forventet å gi et nøyaktig estimat for fordelingen av levert energi mellom de to byggene. Andre årsaker til forventet avvik mellom målte verdier og beregnede verdier er usikkerhet i modellen i SIMIEN samt forbruksposter som er brukeravhengige. Det er ikke mulig å angi arealer, U-verdier og lignende fullstendig nøyaktig. I utgangspunktet har arealer en nøyaktighet på +/- 15 % RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 14 av 22

70 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Det er i beregningene benyttet energipris på 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet. Det er benyttet energipris på 0,75 kr/kwh eks. mva. for fjernvarme. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 7 nedenfor. Tabell 7 - Tekniske levetider Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 15 av 22

71 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 1 Utskifting av alle ventilasjonsanlegg Dagens tilstand: I dag forsynes sykehjemmet av tre luftbehandlingsaggregat 36.01, og Anleggene er fra byggeår, 1991, og levetiden er dermed oversteget. To av anleggene har roterende varmegjenvinnere og det siste har kryssgjenvinner med glassrør. Virkningsgradene på gjenvinnerne varierer fra 54 % til 62 %. Målt SFP-faktor varierer fra 3,0 til 3,8 kw/(m 3 /s). Anleggene leverer tilnærmet prosjekterte verdier for tillufts- og avtrekksmengder. Disse verdiene er samlet betydelig lavere enn anbefalte luftmengder i NS Beskrivelse av tiltak: Alle eksisterende ventilasjonsanlegg erstattes med ett nytt ventilasjonsanlegg som forsyner hele sykehjemmet. Anlegget utstyres med kjølebatterier. Anlegget skal reguleres av temperatursensorer på kontorer og sengerom/beboerrom, samt reguleres av CO 2 og temperatur på møterom. Aggregatet utstyres med direktedrevne kammervifter og roterende varmegjenvinner. Antatt ny SFP-faktor er 2,0 kw/(m 3 /s). Antatt ny virkningsgrad for varmegjenvinner er 85 %. EOS anbefales opprettet og integrert i eksisterende SD-anlegg. Driftstid for nytt anlegg forutsettes å tilsvare standard verdier for fra NS Dette tiltaket, som inkluderer økte luftmengder og kjølebatterier, bør primært sees på som et inneklimatiltak og ikke som et ENØK-tiltak. Tekniske data: Eks. luftmengde: L før = [m 3 /h] Ny luftmengde: L etter = [m 3 /h] Virkningsgrad eks. varmegjenvinner: η før < [%] Virkningsgrad ny varmegjenvinner: η etter = 85 [%] Eks. driftstid pr. uke: t = 133, 112 og 119 [h/uke] Ny driftstid pr. uke: t = 112 [h/uke] Energibesparelse: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 20 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Nytt ventilasjonsanlegg: kroner Sum kostnad : kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 20 år RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 16 av 22

72 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 2 Etterisolering av yttervegger Dagens tilstand: U-verdi for yttervegger av bindingsverk med teglforblending og platekledning er 0,40 W/m 2 K.. Beskrivelse av tiltak: Eksisterende yttervegger over terreng etterisoleres innvendig med 100 mm mineralull, 50 mm hulrom, dampsperre og 13 mm innvendig gips. Dette vil redusere U-verdien til 0,20 W/m 2 K. MERK: Økt innvendig isolasjonstykkelse kan føre til økt kuldebroverdi. Dette kan medføre problemer med tanke på fukt. Før iverksetting av dette tiltaket må det derfor utføres en detaljert fuktberegning mht. konveksjon og diffusjon. Generelt er alltid utvendig etterisolering å foretrekke fremfor innvendig etterisolering. Grunnet fasadenes oppbygging med teglforblending vil ikke utvendig etterisolering la seg gjennomføre uten å fjerne eksisterende forblending. Innvendig etterisolering er derfor foreslått. Tiltaket bør for øvrig sees i sammenheng med tiltak 3, da gjennomføring av disse to tiltakene samlet vil kunne gjøres til en lavere kostnad enn hva tilfellet vil være hvis de gjennomføres separat. Tekniske data: U-verdi yttervegger før enøk: U før = 0,40 [W/m 2 K] U-verdi yttervegger etter enøk: U etter = 0,20 [W/m 2 K] Areal av yttervegger: A vegg = [m 2 ] Energibesparelse: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 30 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Etterisolering: kroner Sum kostnad : kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 30 år RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 17 av 22

73 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 3 Utskifting av vinduer og dører Dagens tilstand: Bygningsmassen har i hovedsak trevinduer og altandører med glassfelt fra byggeår. Disse fleste av disse består av to-lags isolerruter med energisparebelegg og har beregnet U-verdi lik 1,86 til 2,23 W/m2K, avhengig av vindusstørrelsen. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 2,03 W/m 2 K. Beskrivelse av tiltak: Veiledende levetider for godt vedlikeholdte vinduer er i utgangspunktet 40 år. Tilsvarende levetid for normalt og dårlig vedlikeholdte vinduer er hhv. 30 og 20 år. Basert på vinduenes alder er det dermed ut i fra et rehabiliteringsperspektiv straks tid for utskifting. Fra et ENØK-perspektiv vil det imidlertid være hensiktsmessig å foreta en oppgradering og ikke bare en rehabilitering. Eksisterende trevinduer og altandører skiftes ut til fordel for nye trevinduer. Eksempelvis to-lags isolerglass med ett energisparebelegg, argonfylling og varmkant. Beregnet ny U-verdi for vinduer og dører samlet er 1,45 W/m 2 K. Hvis tiltaket utføres samtidig som tiltak 2 etterisolering av yttervegger bør det vurderes innsetting av 3-lags vinduer med to energisparebelegg, argonfylling og varmkant. Tekniske data: U-verdi vinduer og dører før enøk: U før = 2,03 [W/m 2 K] U-verdi vinduer og dører etter enøk: U etter = 1,45 [W/m 2 K] Areal av vinduer og dører: A vindu = 533 [m 2 ] Energibesparelse: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 30 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Utskifting av vinduer: kroner Sum kostnad : kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 30 år RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 18 av 22

74 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 4 Utskifting av armaturer og etablering av behovsstyring for lys Dagens tilstand: All regulering av belysning er manuell. Beskrivelse av tiltak: Én bevegelsessensor for automatisk slukking og tenning av lys blir installert i fellesrom, kontorer, WC/bad og i hver trapp, samt to til tre sensorer per korridor. Sensorer blir ikke installert i sengerom. Tekniske data: Eksisterende effektbehov W før, = 8,0 [W/m 2 ] Nytt effektbehov, belysning: W etter = 6,9 [W/m 2 ] Energibesparelse: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 15 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: -700 kwh som tilsvarer kroner 900,- Totalt: -700 kwh som tilsvarer kroner 900,- ANSLÅTT INVESTERING: Behovsstyring lys: kroner Sum kostnad : kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 15 år 6.1 Øvrige tiltak Termografering og tetthetsprøving Bygningskroppen kan undersøkes ved å gjennomføre termografering og eventuelt tetthetsprøving. Det kan da tas stikkprøver av utvalgte rom i forskjellige etasjer. Dette vil kunne avdekke og dokumentere luftlekkasjer, isolasjonsavvik, kuldebroer og i noen tilfeller fuktskader. Termografering vil kunne identifisere områder med avvik, slik at tiltak kan gjennomføres før det får utviklet seg problemer, eksempelvis knyttet til fukt. Ved termografering kan også luftlekkasjer fra ventilasjon, varmetap fra tekniske installasjoner, etc. avdekkes. Alle slike mangler medfører unødvendig varmetap og kan medføre dårlig inneklima for brukerne RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 19 av 22

75 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse 7 Lønnsomhetsanalyse 7 Lønnsomhetsanalyse Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av bygg og tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige rehabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov. En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til denne rapporten. Dette er verdt å ha et bevisst forhold til når man vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i denne rapporten eller rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget. Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i Tabell 8. Tiltak som i tabellen har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme. Det er i beregningene benyttet energipris (eks. mva.) på 0,80 kr/kwh for elektrisitet og 0,75 kr/kwh for fjernvarme, samt kalkulasjonsrente på 3.5 %. Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Tiltakene er vurdert uavhengig av de andre tiltakene. Dersom tiltakene 1-4 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de fire tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-4 simulert i programmet SIMIEN. Samlet investeringskostnad for de fire tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tiltak nr. Tabell 8 - Netto nåverdi Tiltak 0 Dagens tilstand 1 2 Utskifting av ventilasjonsanlegg Innvendig etterisolering av yttervegger over terreng Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig Besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] Eks. ikke 27, ,4 0,89 3 Utskifting av vinduer Eks. ikke 3, Utskifting av armaturer + innstallering av styringssystem Eks. ikke -35,62 Alle Eks. ikke 5,97 Tiltaket vedrørende behovsstyring av lys medfører en negativ energibesparelse ved gjennomføring. Dette skyldes at tiltaket resulterer i en økning mht. energibehov for romoppvarming som er større enn reduksjonen mht. belysning. Tiltaket medfører likevel en positiv kostnadsbesparelse, da fordelingen av energibruk mellom elektrisitet og fjernvarme endres. Ingen av tiltakene er vurdert som lønnsomme RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 20 av 22

76 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse 8 Tiltakenes innvirkning på energimerket Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre lønnsomheten til tiltakene. Dette retter seg da generelt til forhold som investeringskostnader og energipriser, og spesielt til kalkulasjonsrenten, som er noe høy i dagens økonomiske klima. Generelt forteller energispareprisen hvor mye det koster å spare 1 kwh. Hvis eksisterende energipris er høyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt. Energispareprisene som er beregnet i Tabell 8 er en vektet samlet energisparepris for de energivarene som benyttes før tiltak iverksettes. Således bør disse verdiene benyttes med varsomhet. 8 Tiltakenes innvirkning på energimerket For tiltakene 1-4 er innvirkningen på energimerket gjort uavhengig av de andre tiltakene, se Tabell 9. Dersom tiltakene 1-4 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total innvirkning på energimerket er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket Alle vurderer imidlertid den samlede innvirkningen for energimerket ved å gjennomføre tiltakene samtidig. Tiltak nr. Tabell 9 - Tiltakenes innvirkning på energimerket Tiltak Energibruk normalisert klima [kwh/m 2 ] Energikarakter Oppvarmingskarakter Energimerke 0 Dagens tilstand 389 F lysegrønn 1 Utskifting av ventilasjonsanlegg 212 C lysegrønn 2 Innvendig etterisolering av yttervegger over terreng 378 F lysegrønn 3 Utskifting av vinduer 380 F lysegrønn 4 Utskifting av armaturer + innstallering av styringssystem 388 F lysegrønn 1-4 Alle 191 C lysegrønn Tiltak 1 vil endre energimerket fra lysegrønn F til lysegrønn C. Tiltakene 2, 3 og 4 vil ikke endre energimerket. Gjennomføres samtlige fire tiltak vil energimerket endres fra lysegrønn F til lysegrønn C RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 21 av 22

77 Engensenteret multiconsult.no Energimerking og energianalyse 9 Konklusjon 9 Konklusjon Nybygget har et beregnet levert energibehov etter normalisert klima på 389 kwh/m 2 år og benytter fjernvarme og elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, kjøling, samt tappevannsoppvarming. Dette medfører at bygget får energimerket lysegrønn F. Til sammenligning vil bygg som prosjekteres etter dagens energikrav (TEK 10), og som har energiforsyning med moderate systemvirkningsgrader, få energikarakter C. Det har på befaring blitt avdekket fire tiltak som kan bedre byggets energiytelse, hvor alle fire kan påvirke og/eller bedre energimerket. Samlet investeringskostnad for tiltakene er 8,9 MNOK. Gjennomføres disse fire tiltakene vil dette kunne medføre årlige energibesparelser på kwh, noe som tilsvarer 83 knok/år. Av de fire tiltakene som er avdekket er ingen lønnsomme. Da basert på de forhåndsdefinerte forutsetningene mht. kalkulasjonsrente, energipris og levetid. Gjennomføres bare tiltak 1 Utskifting av ventilasjonsanlegg vil dette endre energimerket fra lysegrønn F til lysegrønn C. Gjennomføres samtlige fire tiltak vil beregnet levert energi etter normalisert klima reduseres til 191 kwh/m 2 år, noe som gir energimerket lysegrønn C RIEN-RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 22 av 22

78 4. Andre målinger

79 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: - Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) - Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) - Tinglyste heftelser på eiendom - Utslippstillatelser (data fra SFT, utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) - Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) - Oljetanker registrert av Brannvesenet - Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) - Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) - Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: - Relevante registreringer på naboeiendommer - Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Side 1

80 Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01: Risikoanalyse av forurenset grunn ( (for tiden under revidering). Side 2

81 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 164/985/0 Aktsomhetsområder Hovedårsak Merknad Aktsomhetskategori Metode BYJORD 1 Historisk/ visuelt Forklaring aktsomhetskategori: 1 - Aktsomhet nivå 1, høy sannsynlighet for forurensning. Tiltaksplan kreves. Miljørapporter Oppdragsnr Oppdragsnavn Kunde Rapportnr Rapportdato Emne Sted Utførende konsulent Bergensprogrammet, utskiftinger av Bergen kommune, Prøvetaking, risikovurdering Bergen sentrum Asplan Viak VA-ledninger i sentrum Bergensprogrammet Oljetanker registrert av Brannvesenet Gatenavn Eier Installasjonsdato Status Teatergaten Bergen Bolig Og Byfornyels Aktsomhetsbedrifter 2007 Virksomhetsnavn Bransjekode TANNKLINIKKEN ENGEN Side 3

82 Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte BREKNES PIANO STEMMING OG REPARASJON Reparasjon av husholdningsvarer og varer til perso 0 ENGEN LEGESENTER DA Allmenn legetjeneste 0 BERNTSEN MONICA Allmenn legetjeneste 0 VASKERELVEN 14 ANS Utleie av egen fast eiendom ellers 0 TANNKLINIKKEN ENGEN Tannhelsetjenester 12 HJEMMETJENESTEN I SENTRUM Hjemmehjelp 367 BERGENHUS BYDEL PSYKIATRITJENESTE Psykiatrisk legetjeneste 30 ENGENSENTERET Somatiske sykehjem 161 ENGEN HELSESTASJON Skole- og helsestasjonstjeneste 0 BERGENHUS BYDEL HELSE- OG LEGESENTRE Annen forebyggende helsetjeneste 29 SENTRUM SOSIALKONTOR Kommunale sosialkontortjenester 62 HELSETJENESTE FOR FLYKTNINGER Annen forebyggende helsetjeneste 0 SENTRUM HELSEAVDELING Annen forebyggende helsetjeneste 0 BERGENHUS BYDEL BOFELLESSKAP Omsorgsinstitusjoner for eldre og funksjonshemmede 159 BERGENHUS BYDEL FOSTERHJEM 0 BERGENHUS BYDEL STØTTEKONT/OMSORGSL Andre sosialtjenester utenfor institusjon 27 BERGENHUS BYDEL Offentlig administrasjon tilknyttet helsestell, so 18 Historiske bedrifter - BERGIS (adressepunkt) Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse År registrert Merknad Olsen, Alfred Lakk og maling Malere Lakerere 1888 Bøe, J. Snekkeri og treindustri Snedkere 1888 Side 4

83 Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 164/985/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. #þ # þ % % % % % % % %U%U % % % % #S #S#S #S#³ #³ % #S h h #³ % % #S #S % % #S % % % % % % % % % % Side 5

84 Side 6

85 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

86 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maren Olsen Firma GK Norge AS Gateadresse, postnr, postste Wallemslien 18, 5848 Bergen Anleggsinformasjon Anleggsadresse Teatergaten 43 Gnr.: / Bruksnr.: 164/985 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Bergen Kommune Kontaktperson Stein Tertnes Telefon E-post Org.nummer Klikk her og tast inn kommunenummeret Kommune: Kommunenr.: Fylke: GD Bergen 1201 Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: maren.olsen@gk.no stein.tertnes@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Sykehjem Antall pers.: 0 Byggeår: Sykehjem i 1. etg Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 19 Døgn/uke 7 Volum (m3): 6916 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Sommernattkjøling Andre forbedringspunkter for anlegget Sjekkliste 2 gjennomgåt m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF #DIV/0! #DIV/0! 3,0 62,3 Sjekkliste 1 gjennomgåt Sjekkliste 3 gjennomgåt Sjekkliste 4 gjennomgåt % h -1 NEI Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget NEI NEI NEI Kommentarer Det er i dag installert en roterende gjenvinner med en virkningsgrad på ca 50 %. Denne anbefales å bytte ut til en ny rotrende gjenvinner med virkningsgrad på 70-80%. Det bør også installeres frekvensstyrte direktedrevne kammervifter. Det finnes ikke omluftsspjelt, dette bør monteres. SD-anlegg er tilgjengelig på bygget, men gir lite informasjon da det mangler informasjon pga få kontroll/målepunkt. Oppgitt driftstid: Mandag: kl , Tir-Søn: kl Energivurdering utført 19,20 og 23 september av: Øyvind Norum og Maren Olsen SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

87 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 400 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt Prosjektert: m3/h Prosjektert: m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 0 m³/h m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft 605 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk 405 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Direktedrevne vifter Skive motor 150 Skive motor 118 Turtall til.vifte Hel og halv hastighet Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall vifte O/min Målt Turtall motor Turtall vifte O/min Målt Turtall avtr.vifte O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 7,2 7,1 7,1 cosf 4,19 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 6,7 6,5 6,6 cosf 3,87 kw Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 kw Filter tilluft type/kvalitet 2 stk. 592x592x640, 2 stk. 592x287x640 Avlest Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 30 Pa Flter avtrekk type/kvalitet 2 stk. 592x592x640, 2 stk. 592x287x640 Avlest Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 56 Pa Statisk trykk Statisk trykk Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw 5,5 5,5 Målt på aggregat, laget nye målepunkt Målt på aggregat, laget nye målepunkt Reimdreven vifte Reimdreven vifte Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Avlest på aggregat/filter Målt på aggregat, laget nye målepunkt Avlest på aggregat/filter Målt på aggregat, laget nye målepunkt Set-punkt tilluft 19 Romtemperatur vinter 20 DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C 0 C 0 C 0 C Utemperaturkorrigering Ja / nei: Annet prinsipp temp. regulering Utekompensert tilluft Varmebatteri, type / brensel Vannbårent batteri - Fjernvarme Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat kw Ikke mulig å måle Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw Sum kw Ikke installert el-batteri 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Ikke installert kjølebatteri Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Temp ute ved hjelp av temp. etter gjenv. 18,6 22, % Beregnet Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Roterende gjenvinner Temp ute Gjenvinningsgr Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Beregnet Tilluftsmetoden beregner en temperaturvirkningsgrad på 62 % ved full hastighet og målte temperaturer og luftmengder. Avkastmetoden beregner en temperaturvirkningsgrad på 30 % ved full hastighet og målte temperaturer og luftmengder. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) 62 % Feltmålt momentanverdi Kommentarer Vi har to metoder for å beregne varmegjenvinningsgrad, tilluftsmetoden og avkastmetoden. Erfaring tilsier at avkastmetoden er den metoden som gir det sikreste resultatet. En gammel roterende gjenvinner skal erfaringsmessig ha en gjenvinningsgrad på % Målte temperaturer: Inntak: 12 grader, tilluft: 18,6 grader, avtrekk: 22,6 grader og avkast: 20,6 grader. Siden driftstiden er så lang som den er og anlegget går i ca 20 timer i døgnet vil det være store besparelser med å bytte ut gjenvinneren / evt. hele aggregatet. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

88 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Ca 1990 Spesifisert liste over tekniske installasjoner FDV - dokumentasjon Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema NEI Ikke fremvist Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) NEI Ikke fremvist Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg NEI Ikke fremvist Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede NEI Ikke fremvist Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene NEI Ikke fremvist Anleggsbeskrivelse Ca FDV - dokumentasjon Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Ca FDV - dokumentasjon Områdedekning for hvert system Ca FDV - dokumentasjon Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Ca.1990 FDV - dokumentasjon 2013 Oversikt over driftstider Ca Lest av fra SD-anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp NEI Ikke fremvist Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Ca FDV - dokumentasjon Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI Ikke fremvist Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet NEI Ikke fremvist Kommentarer/meldinger SD-anlegg tilgjengelig, men det gav begrenset informasjon. Dette anlegget bør oppdateres. God dokumentasjon i FDV SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

89 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Avlest Type Flakt Y Avlest Fabrikat / serienr. Flakt Y Avlest Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle KONTROLLERT Avlest Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer KONTROLLERT Avlest Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle KONTROLLERT Avlest Teknisk rom brukes også som oppbevaringsrom, her bør det ryddes. Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr OK Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter KONTROLLERT Måtte lage nye målepunkt for blant annet trykk over vifter og filter Kommentarer/meldinger Anlegget fungerer greit, men er gammelt og moden for utskiftning med tanke på energibesparelser. Fordel å bytte ut hele aggregatet fremfor å bytte enkeltkomponenter siden anlegget er såpass gammelt og faren er stor for at noe ryker etter hvert. Teknisk rom brukes også som oppbevaringsrom, her bør det ryddes. Måtte lage nye målepunkt for blant annet trykk over vifter og filter SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

90 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. FUNGERER Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker OK OK FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT OK Varmebatteri er avslått Mangler kjøleanlegg, varmegjenvinner kun av/på funksjon og omluftsspjeldet finnes ikke. Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger OK Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag OK Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) NEI NEI Swema 3000 Reimdrevne vifter Ikke frekvensstyrt Spesifikasjon av måleusikkerhet 10 % Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt m 3 /h Fra FDV- dokumentasjon Målt i teknisk rom Fra FDV- dokumentasjon Målt i teknisk rom Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk OK FÅR IKKE KONTROLLERT Eksisterer ikke Ca 1990, fra FDV - dokumentasjon Det bør her vurderes å få inn frekvensstyring slik at hastigheten kan senkes om f.eks natten siden driftstiden er på ca. 20 timer i døgnet. Kommentar Det finnes ikke omluftsspjeld, dette bør monteres. Det bør vurderes å få inn frekvensstyring slik at hastigheten kan senkes om f.eks natten siden driftstiden er på ca. 20 timer i døgnet. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

91 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

92 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maren Olsen Firma GK Norge AS Gateadresse, postnr, postste Wallemslien 18, 5848 Bergen Anleggsinformasjon Anleggsadresse Teatergaten 43 Gnr.: / Bruksnr.: 164/985 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Bergen Kommune Kontaktperson Stein Tertnes Telefon E-post Org.nummer Klikk her og tast inn kommunenummeret Kommune: Kommunenr.: Fylke: GD Bergen 1201 Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: maren.olsen@gk.no stein.tertnes@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Sykehjem Antall pers.: 0 Byggeår: Kjøkken Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 16 Døgn/uke 7 Volum (m3): 5824 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Sommernattkjøling #DIV/0! #DIV/0! 3,8 61,9 Andre forbedringspunkter for anlegget Sjekkliste 1 gjennomgåt Sjekkliste 2 gjennomgåt Sjekkliste 3 gjennomgåt Sjekkliste 4 gjennomgåt m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF % h -1 NEI Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget NEI NEI Kommentarer Det er i dag installert en kryssveksler med en virkningsgrad på ca 40 %. Denne anbefales å bytte ut denne til en ny roterende gjenvinner med virkningsgrad på 70-80%. (Dersom det lar seg gjøre siden dette betjener kjøkken) Det bør også installeres frekvensstyrte direktedrevne kammervifter. SD-anlegg er tilgjengelig på bygget, men gir lite informasjon da det mangler informasjon pga få kontroll/målepunkt. Oppgitt driftstid: Mandag-Fredag: kl , Lørdag-Søndag: kl Energivurdering utført 19,20 og 23 september av: Øyvind Norum og Maren Olsen SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

93 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 400 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt Prosjektert: m3/h Prosjektert: m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 0 m³/h m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft 715 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk 680 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Direktedrevne vifter Skive motor 100 Skive motor 118 Turtall til.vifte Hel og halv hastighet Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall vifte O/min Målt Turtall motor Turtall vifte O/min Målt Turtall avtr.vifte O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 6,6 6,5 6,6 cosf 3,53 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 3,6 3,7 3,8 cosf 2,14 kw Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 kw Filter tilluft type/kvalitet 1 stk. 592x592x640, 1 stk. 592x287x640 Avlest Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 65 Pa Flter avtrekk type/kvalitet 1 stk. 592x592x640, 1 stk. 592x287x640 Avlest Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 54 Pa Statisk trykk Statisk trykk Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw 3 2,2 Målt på aggregat Målt på aggregat Reimdreven vifte Reimdreven vifte Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet effekt målt i skap Stemplet effekt målt i skap Avlest på aggregat/filter Målt på aggregat, laget nye målepunkt Avlest på aggregat/filter Målt på aggregat, laget nye målepunkt Set-punkt tilluft 19 Romtemperatur vinter 20 DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C 0 C 0 C 0 C Utemperaturkorrigering Ja / nei: Annet prinsipp temp. regulering Utekompensert tilluft Varmebatteri, type / brensel Vannbårent batteri - Fjernvarme Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat kw Ikke mulig å måle Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw Sum kw Ikke installert el-batteri 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Ikke installert kjølebatteri Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Temp ute ved hjelp av temp. etter gjenv. 17,5 22, % Beregnet Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Kryss / plate gjenvinner Temp ute Gjenvinningsgr Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Beregnet Kryssveksler med glassrør Tilluftsmetoden beregner en temperaturvirkningsgrad på 62 % ved full hastighet og målte temperaturer og luftmengder. Avkastmetoden beregner en temperaturvirkningsgrad på 40% ved full hastighet og målte temperaturer og luftmengder. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) 62 % Feltmålt momentanverdi Kommentarer Vi har to metoder for å beregne varmegjenvinningsgrad, tilluftsmetoden og avkastmetoden. Erfaring tilsier at avkastmetoden er den metoden som gir det sikreste resultatet. Ettersom dette anlegget er ca 25 år gammelt og har en relativt lav gjenvinningsgrad anbefales det å montere en ny roterende gjenvinner som har en gjenvinningsgrad på %. Med forbehold siden dette forsyner kjøkken Målte temperaturer: Inntak: 12 grader, tilluft: 17,5 grader, avtrekk: 22,5 grader og avkast: 18,8 grader. Siden driftstiden er så lang som den er og anlegget går i ca 16 timer i døgnet vil det være store besparelser med å bytte ut gjenvinneren / evt. hele aggregatet. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

94 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Ca 1990 Spesifisert liste over tekniske installasjoner FDV - dokumentasjon Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema NEI Ikke fremvist Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) NEI Ikke fremvist Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg NEI Ikke fremvist Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede NEI Ikke fremvist Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene NEI Ikke fremvist Anleggsbeskrivelse Ca FDV - dokumentasjon Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Ca FDV - dokumentasjon Områdedekning for hvert system Ca FDV - dokumentasjon Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Ca.1990 FDV - dokumentasjon 2013 Oversikt over driftstider Ca Lest av fra SD-anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp NEI Ikke fremvist Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Ca FDV - dokumentasjon Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI Ikke fremvist Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet NEI Ikke fremvist Kommentarer/meldinger SD-anlegg tilgjengelig, men det gav begrenset informasjon. Dette anlegget bør oppdateres. God dokumentasjon i FDV SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

95 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Avlest Type Flakt Y , KLA Avlest Fabrikat / serienr. Flakt Y Avlest Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle KONTROLLERT Avlest Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer KONTROLLERT Avlest Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle KONTROLLERT Avlest Teknisk rom brukes også som oppbevaringsrom, her bør det ryddes. Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Defekt omluftsspjeld, defekt inntaksspjeld som lukkes 3/4. Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr OK Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Defekt temperaturføler på tilluft og avkast. Avtrekksmåleren er plassert i lydfelle og gir en feilverdi på +2 grader. Måtte lage nye målepunkt for blant annet trykk over vifter og filter Kommentarer/meldinger Anlegget fungerer greit, men er gammelt og moden for utskiftning med tanke på energibesparelser. Fordel å bytte ut hele aggregatet fremfor å bytte enkeltkomponenter siden anlegget er såpass gammelt. Faren er stor for at noe ryker etter hvert. Teknisk rom brukes også som oppbevaringsrom, her bør det ryddes. Defekt omluftsspjeld, defekt inntaksspjeld som lukkes 3/4. Defekt temperaturføler på tilluft og avkast. Temp. for avtrekk er plassert i lydfelle og gir en feilverdi på +2 grader. Måtte lage nye målepunkt for blant annet trykk over vifter og filter SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

96 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker OK OK OK FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT OK Omluftspjeldet er defekt Varmebatteri er avslått Omluftsspjeld og friskluftspjeld lukker kun 80 %. Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag OK OK Kun 1 av 5 lameller åpner og lukker Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) NEI NEI Swema 3000 Reimdrevne vifter Ikke frekvensstyrt Spesifikasjon av måleusikkerhet 10 % Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt m 3 /h Fra FDV- dokumentasjon Målt i teknisk rom Fra FDV- dokumentasjon Målt i teknisk rom Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk OK FÅR IKKE KONTROLLERT Eksisterer ikke Ca 1990, fra FDV - dokumentasjon Det bør her vurderes å få inn frekvensstyring slik at hastigheten kan senkes om f.eks natten siden driftstiden er på ca. 16 timer i døgnet. Kommentar Frisk-, og omluftsspjeldet åpner kun 80 %, disse bør byttes. Det bør vurderes å få inn frekvensstyring slik at hastigheten kan senkes om f.eks natten siden driftstiden er på ca.16 timer i døgnet. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

97 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

98 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maren Olsen Firma GK Norge AS Gateadresse, postnr, postste Wallemslien 18, 5848 Bergen Anleggsinformasjon Anleggsadresse Teatergaten 43 Gnr.: / Bruksnr.: 164/985 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Bergen Kommune Kontaktperson Stein Tertnes Telefon E-post Org.nummer Klikk her og tast inn kommunenummeret Kommune: Kommunenr.: Fylke: GD Bergen 1201 Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: maren.olsen@gk.no stein.tertnes@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Sykehjem Antall pers.: 0 Byggeår: Sykehjem 2. og 3. etg Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 17 Døgn/uke 7 Volum (m3): 6188 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Sommernattkjøling Andre forbedringspunkter for anlegget Sjekkliste 2 gjennomgåt m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF #DIV/0! #DIV/0! 3,7 54,1 Sjekkliste 1 gjennomgåt Sjekkliste 3 gjennomgåt Sjekkliste 4 gjennomgåt % h -1 NEI NEI NEI Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget NEI NEI NEI Kommentarer Inntaksspjeld defekt, bør byttes snarest. Ellers mye rust i inntakskanal/kammer. SD-anlegg viser feile verdier ift gjenvinner, må sjekkes fysisk. Gjenvinner er slitt og moden for utskiftning. SD-anlegg er tilgjengelig på bygget, men gir lite informasjon da det mangler informasjon pga få kontroll/målepunkt. Dette holder på å oppdateres nå av Celsius Tek. Oppgitt driftstid: Mandag-Fredag: kl , Lørdag-Søndag : kl Energivurdering utført 19,20 og 23 september av: Øyvind Norum og Maren Olsen SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

99 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 400 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt Noe usikre målepunkt, prosjektert: m3/h Noe usikre målepunkt, prosjektert: m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 0 m³/h m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft 660 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk 670 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Direktedrevne vifter Skive motor 125 Skive motor 168 Turtall til.vifte Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall vifte O/min Målt Turtall motor Turtall vifte O/min Målt Turtall avtr.vifte O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 9,1 9,0 9,2 cosf 5,34 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 10,9 11,3 10,8 cosf 6,45 kw Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 kw Filter tilluft type/kvalitet 2 stk. 592x592x640, 2 stk. 592x287x640 Avlest Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 189 Pa Flter avtrekk type/kvalitet 2 stk. 592x592x640, 2 stk. 592x287x640 Avlest Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 68 Pa Statisk trykk Statisk trykk Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw 4,6 6,4 Målt på aggregat Målt på aggregat Reimdreven vifte Reimdreven vifte Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Avlest på aggregat/filter Målt på aggregat, laget nye målepunkt Avlest på aggregat/filter Målt på aggregat, laget nye målepunkt Set-punkt tilluft 19 Romtemperatur vinter 20 DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C 0 C 0 C 0 C Utemperaturkorrigering Ja / nei: Annet prinsipp temp. regulering Utekompensert tilluft Varmebatteri, type / brensel Vannbårent batteri - Fjernvarme Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat kw Ikke mulig å måle Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw Sum kw Ikke installert el-batteri 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Ikke installert kjølebatteri Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Temp ute ved hjelp av temp. etter gjenv. 18,2 24, % Beregnet Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Roterende gjenvinner Temp ute Gjenvinningsgr Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Beregnet Tilluftsmetoden beregner en temperaturvirkningsgrad på 54 % ved full hastighet og målte temperaturer og luftmengder. Avkastmetoden beregner en temperaturvirkningsgrad på 69 % ved full hastighet og målte temperaturer og luftmengder. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) 54 % Feltmålt momentanverdi Kommentarer Vi har to metoder for å beregne varmegjenvinningsgrad, tilluftsmetoden og avkastmetoden. Erfaring tilsier at avkastmetoden er den metoden som gir det sikreste resultatet. Målte tenperaturer: Inntak: 11 grader, tilluft: 18,2 grader, avtrekk: 24,3 grader og avkast: 16,8 grader. Nye roterende gjenvinnere har i dag en gjenvinningsgrad på %. Siden driftstiden er så lang som den er og anlegget går i ca 17 timer i døgnet vil det være store besparelser med å bytte ut gjenvinneren / evt. hele aggregatet. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

100 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Ca 1990 Spesifisert liste over tekniske installasjoner FDV - dokumentasjon Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema NEI Ikke fremvist Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) NEI Ikke fremvist Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg NEI Ikke fremvist Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede NEI Ikke fremvist Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene NEI Ikke fremvist Anleggsbeskrivelse Ca FDV - dokumentasjon Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Ca FDV - dokumentasjon Områdedekning for hvert system Ca FDV - dokumentasjon Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Ca.1990 FDV - dokumentasjon 2013 Oversikt over driftstider Ca Lest av fra SD-anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp NEI Ikke fremvist Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Ca FDV - dokumentasjon Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI Ikke fremvist Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet NEI Ikke fremvist Kommentarer/meldinger SD-anlegg tilgjengelig, men det gav begrenset informasjon. Dette anlegget bør oppdateres. God dokumentasjon i FDV SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

101 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Avlest Type ABK Avlest Fabrikat / serienr Avlest Stratosventilasjon Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle KONTROLLERT Avlest Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer KONTROLLERT Avlest AV motorvern er slitt Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle KONTROLLERT Avlest Rotteavføring, tidligere lekkasje fra varmebatter. Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. KONTROLLERT Defekt inntaksspjeld. Motor har mye rust Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr OK Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter KONTROLLERT Analog føler står. Kommentarer/meldinger Anlegget fungerer ok, er en del mangler. Det er gammelt og moden for utskiftning med tanke på energibesparelser. Fordel å bytte ut hele aggregatet fremfor å bytte enkeltkomponenter ettersom det er stor fare for at noe ryker etter hvert. Gjenvinner viser feil på SD-anlegg når den går, vaktmester må fysisk sjekke at den går. SD-anlegg bør oppgraderes SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

102 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger OK OK OK OK OK OK OK Frisk luft spjeld er defekt, bør byttes Friskluft spjeld er defekt Friskluft spjeld er defekt Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag OK Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) NEI NEI NEI Swema 3000 Defekt spjeld, mye rust Reimdrevne vifter Ikke frekvensstyrt Spesifikasjon av måleusikkerhet 10 % Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt m 3 /h Fra FDV- dokumentasjon Målt i teknisk rom, stor måleusikkerhet Fra FDV- dokumentasjon Målt i teknisk rom Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk OK FÅR IKKE KONTROLLERT NEI Eksisterer ikke Ca 1990, fra FDV - dokumentasjon Kommentar Aggregat er plassert i 4 etg. Tilluftsmengde gir høy verdi pga nærhet til aggregat. Defekt inntaksspjeld, og mye rust i inntakskanal. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

103 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1