Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Hordnestunet Hordnesvegen 127

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport Hordnestunet Hordnesvegen

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energirapport med energimerking og energiattest 4. Andre målinger og dokumentasjon/ rapporter som har relevans for kartleggingen - Energivurdering av tekniske anlegg GK Norge - Aksomhetsrapport - NGU-rapport , utdrag - Radonmålinger Radonlab Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/ mottatt. For eksempel ulike tilstandsrapporter, tilsynsrapporter, vernerunderapport mv. - Brannteknisk statusrapport NEAS Brannconsult - Kontroller brannalarm, slukkeutstyr, mm - Kontrollrutiner og dokumentasjon vannforsyning - Mattilsynsrapport vannforsyning 6. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Merknader fra høringsrunde

3 1. Følgebrev fra rådgiver

4

5 2. Plantegninger

6

7

8

9 3. Energirapport med energimerking og energiattest

10 Rapport Bergen kommune Etat for bygg og eiendom OPPDRAG A Hordnestunet EMNE Energimerking og energianalyse DOKUMENTKODE A RIEN RAP 001

11 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult A RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 2 av 22

12 RAPPORT OPPDRAG A Hordnestunet DOKUMENTKODE A RIEN RAP 001 EMNE Energimerking og energianalyse TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune Etat for bygg og eiendom ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen KONTAKTPERSON Øystein Helgesen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet energimerket til Bergen kommunes Hordnestunet Sykehjem, i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 374 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakter F. Oppvarmingsbehovet dekkes kun av elektrisitet, noe som gir rød oppvarmingskarakter. Det er foreslått fire tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Ett av tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig lønnsomt. Da forutsatt forhåndsdefinerte verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må imidlertid også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor omfanget av denne rapporten. Tiltakene foreslått for bygget er: utskifting av vinduer, etterisolering av yttervegger, utskifting av ventilasjonsanlegg og installering av luft luft varmepumpe i storstuen. Tiltakene nevnt vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 257 kwh/m 2 år. Dette gir energimerke rød D Utsendt Christina Rørvik Olav Aga Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

13 A Hordnestunet Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse Om bygget INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om bygget Energimerkeordningen Energimerking av Hordnestunet Faktorer som påvirker energimerket... 7 Energiforsyning... 7 Varmetap... 7 Varmekapasitet... 9 Solskjerming... 9 Kjøling Ventilasjon Beregning med reelle verdier Reelle verdier Sammenligning med målt energi Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 1 Utskifting av ventilasjonsanlegg Tiltak 2 Installering av varmepumpe Tiltak 3 Etterisolering av yttervegger Tiltak 4 Utskiftning av vinduer Øvrige tiltak Lønnsomhetsanalyse Tiltakenes innvirkning på energimerket Konklusjon A RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 4 av 22

14 A Hordnestunet Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse Om bygget 1 Om bygget Hordnestunet sykehjem består av to etasjer. Underetasjen inneholder i hovedsak vaskerom og tilfluktsrom samt noen rom til administrativt formål. Store deler av etasjen er ikke utgravd. Bygningsmassen benyttes i all hovedsak som sykehjem. Bygget ble oppført i Bygget faller under bygningskategorien sykehjem og får ett energimerke. Samlet BRA er 921,7 m 2, det er to ventilasjonsanlegg som betjener bygningsmassen. Arealet hvor ventilasjonsaggregatene er plassert er ikke bevisst tilført varme eller kjøling. Tilfluktsrommet og arealet hvor varmtvannsberedere er plassert, er heller ikke bevisst oppvarmet eller kjølt. Disse arealene holdes utenfor beregningen av totalt oppvarmet BRA. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori. Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier. Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter A RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 5 av 22

15 A Hordnestunet Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse Energimerking av Hordnestunet 3 Energimerking av Hordnestunet For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN I dette programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger, arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende U-verdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For Hordnestunet har det foreligget målsatte plan- og fasadetegninger, samt noen detaljtegninger. U- verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert, basert på diverse byggforskblad, byggeår, byggeskikk og befaring, inkl. enkelte oppmålinger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring. Energikarakter ENERGIMERKE A <= 140 kwh/m² B <= 190 kwh/m² C <= 240 kwh/m² D <= 295 kwh/m² E <= 355 kwh/m² F <= 440 kwh/m² F G > 440 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 374 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: % Figur 1 - Energimerket for Hordnestunet Figur 1 er hentet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at eiendommen får energimerket rød F. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 374 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakteren F. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For sykehjem er grensen 355 kwh/m 2 år for å oppnå energikarakteren E. Hordnestunet benytter seg i kun av elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming, konvektorer, ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Som vist i figur 1 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 100 %, noe som gir rød oppvarmingskarakter A RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 6 av 22

16 A Hordnestunet Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse Energimerking av Hordnestunet 3.1 Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS For oppvarming med elektrisitet med konvektorer (0,98) og gulvarme (0,88) som varmeavgivere beregnes en arealvektet systemvirkningsgrad på 0,96. Varmetap Tabell 3 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Hordnestunet, sammenlignet mot dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov. Tabell 2 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen Bygningsdel, Hordnestunet U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 0,58 0,18 Tak 0,20 0,13 Gulv mot grunn 0,17 0,15 Vinduer og ytterdører 2,63 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av 0,12 0,06 oppvarmet BRA) Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 3,0 1, A RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 7 av 22

17 A Hordnestunet Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse Energimerking av Hordnestunet U-verdier Bygget har i hovedsak originale trekarmsvinduer med to-lags isolerruter fra I storstuen er det nye to-lagsvinduer med energisparebelegg. Samtlige av byggets dører er glassdører med aluminiumskarm. For vinduer med to-lags isolerruter, trekarm- og ramme, samt 12 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 2,8 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 2,0 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 2,7 til 3,0 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. For vinduer med 2-lags isolerruter, trekarm- og ramme, samt 16 mm avstandslist av aluminium, med argon er beregnet U-verdi lik 1,1 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 2,0 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene er 1,4 W/m 2 K, ettersom alle vinduer av denne typen har samme størrelse. For dører med 2-lags isolerruter, aluminiumskarm- og ramme, samt 12 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 2,8 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 2,0 W/m 2 K og 0,11 W/mK. Total U-verdi for dørene varierer fra 2,8 3,0 W/m 2 K, avhengig av størrelsen. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 2,6 W/m 2 K. Vegger over terrengnivå er innviendig isolerte betongvegge, opp til endekant vindu. Bindingsverksvegg over vindu. Veggen er antatt bygget opp på følgende måte, 150mm betong, 150mm mineralull og 13mm innvendig gips. U-verdi beregnet for byggningsdelen etter NBI-blad er 0,29 W/m 2 K. Vegger under terrengnivå består av 150mm uisolert betong. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 3,4 W/m 2 K, noe som gir ekvivalent U-verdi lik 1,2 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 0,58 W/m 2 K. Yttertak i bygget er isolert etasjeskiller med 200 mm mineralull og ventilert loft. U-verdi for byggningsdelen beregnet etter NBI-blad er 0,22 W/m 2 K. Gulv på grunn er antatt fundamentert på sprengstein over fjell, avrettet med pukk og grus. Gulvet er antatt bygget opp med 100 mm armert betong, 100 mm EPS, plastfolie, 20 mm påstøp og gulvbelegg. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 0,37 W/m 2 K, noe som gir ekvivalent U-verdi lik 0,14 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Kuldebroer og tetthet Bygningens tetthet kommer bl.a. an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum. Det er grunnlag for å anta at det kan være mindre utettheter i konstruksjonen, og da spesielt i tilknytning til vindusutsparinger. Byggets tetthet er satt til 3,0 h -1. For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS-EN ISO eller beregnes etter NS-EN Basert på tilgjengelig informasjon og befaring av Hordnestunet har bygget bæresystem av betong, med fasader av betongvegger. Normalisert kuldebroverdi på 0,12 W/m 2 K er derfor valgt, iht. NS Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007. Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for Hordnestunet er 13,7 % og dermed godt under energitiltakskravet i TEK A RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 8 av 22

18 A Hordnestunet Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse Energimerking av Hordnestunet Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Etasjeskillere i bygget består av betong. Innvendige vertikale overflater er i hovedsak av gips eller betong. Himling består av ulike typer lette plater. Overflater på gulv er vinylbelegg. Normalisert varmekapasitet for bygget er 75 Wh/m 2 K. Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. Hordnestunet har kun solskjerming i form av lyse gardiner. Solfaktor for rutene er beregnet i programmet Pilkington Spectrum. Verdien for denne variabelen er 0,78. Total solfaktor for vindu og solskjerming i form av lyse gardiner er 0,52. For de nye vinduene i storstuen er disse verdiene hhv. 0,33 og 0,22. Gjennomsnittlig total solfaktor for vindu og solskjerming for hele Hordnestunet er 0,49. Kjøling. Det er ikke installert kjøling på bygget. I henhold til 10 i veiledningen til energimerkeforskriften er det derfor lagt inn tilstrekkelig kapasitet mht. kjøling for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Ventilasjon Hordnestunet har totalt to ventilasjonsanlegg som betjener bygningsmassen. Anleggene er energivurdert av GK i 2013, og i tabell 4 nedenfor er de mest relevante verdiene oppsummert. Tabell 3 - Ventilasjonsanlegg System Luftmengde Vifteeffekt Varmegjenvinning Driftstid År Tilluft Avtrekk Tilluft Avtrekk SFP Type Virkningsgrad [m³/h] [m³/h] [kw] [kw] [kw/(m 3 /s)] [%] [t/år] ,74 2,56 5,3 Roterende 38, ,36 2,31 4,8 Roterende 44, For anlegg som er skrudd av utenfor driftstid er minimumsverdier iht. NS 3031 på 2,0 m 3 /hm 2 lagt inn utenfor driftstiden og i helger/ferie A RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 9 av 22

19 A Hordnestunet Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse Beregning med reelle verdier 4 Beregning med reelle verdier Ved beregning av energimerke er det lovpålagt å benytte normative verdier fra NS Dette angår driftstider, interne laster (belysning, teknisk utstyr, persontetthet og varmtvann), minimumsluftmengder, Osloklima og soldata. Når man skal beregne reelt energibruk vil man for disse variablene bruke mer realistiske verdier der det foreligger annen data. Hensikten med å utføre en reell beregning er å gi et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser, og samtidig påvise avvik mellom energimerke og reell energibruk. 4.1 Reelle verdier Ved beregning av energimerke er standardiserte driftstider iht. NS 3031 for ventilasjonsanleggene benyttet. I realiteten har de ulike anleggene driftstider som varierer betydelig fra det standardiserte driftsmønsteret. Eksempelvis er noen anleggene slått av utenfor driftstid, mens andre anlegg har døgnkontinuerlig driftstid. Ved beregning med reelle verdier er derfor driftstidene for de ulike ventilasjonsanleggene endret fra standardiserte driftstider til reelle driftstider. Ventilasjonsanleggene er ved beregning av energimerke lagt inn med minimumsluftmengder iht. NS 3031 på 2,0 m 3 /hm 2 utenfor driftstid og i helger. Ved beregning med reelle verdier er disse verdiene endret til 5,0 m 3 /hm 2 for anleggene, ettersom disse er angitt å gå døgnkontinuerlig. Installert effekt til belysning er overslagsmessig estimert til 14 W/m 2, mens tilsvarende tall for teknisk utstyr er beholdt på 4 W/m 2. Dette er tall som det knyttes noe usikkerhet til, men den installerte effekten i bygget til belysning vurderes å ligge en god del over de standardiserte verdiene. Klimadataene endres fra Osloklima til Bergensklima. Tabell 4 under viser beregnet energibehov til de ulike forbrukspostene for bygget. Ventilasjonsvarme, vifter og belysning utgjør de største delene av totalt netto energibehov. I tillegg er også teknisk utstyr, varmtvann og romoppvarming betydelige energiposter. Tabell 4 - Totalt netto energibehov Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming kwh 28,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) kwh 42,3 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) kwh 29,8 kwh/m² 3a Vifter kwh 88,5 kwh/m² 3b Pumper 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Belysning kwh 81,7 kwh/m² 5 Teknisk utstyr kwh 23,4 kwh/m² 6a Romkjøling 0 kwh 0,0 kwh/m² 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt netto energibehov, sum kwh 293,8 kwh/m² Varmetap fra ventilasjon er betydelig, noe som kommer tydeligere frem ved å se på varmetapsbudsjettet i figur 2. Årsaken til det store varmetapet fra ventilasjon skyldes i hovedsak at de to aggregatene har dårlig varmegjenvinningsgrad og dårlig spesifikk vifteeffekt. Dessuten kjører bygget med døgnkontinuerlig drift på ventilasjonsanleggene A RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 10 av 22

20 A Hordnestunet Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse Beregning med reelle verdier Varmetapsbudsjett (varmetapstall) Varmetap vinduer/dører 16,3 % Varmetap gulv 6,7 % Varmetap tak 6,1 % Varmetap kuldebroer 5,4 % Varmetap yttervegger 12,5 % Varmetap infiltrasjon 8,2 % Varmetap ventilasjon 44,8 % Varmetapstall yttervegger Varmetapstall tak Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri Varmetapstall glass/vinduer/dører Varmetapstall kuldebroer Varmetapstall infiltrasjon Varmetapstall ventilasjon Totalt varmetapstall 0,28 W/m²K 0,13 W/m²K 0,15 W/m²K 0,36 W/m²K 0,12 W/m²K 0,18 W/m²K 0,99 W/m²K 2,21 W/m²K Figur 2 - Bygningens varmetapstall Figur 3 viser beregnet månedlig netto energibehov. Det er vintermånedene som har det største energibehovet. Også denne figuren viser at det er et betydelig sparepotensial knyttet til ventilasjonsanleggene. Energibehov for romoppvarming er meget lav i sommerhalvåret. Dette skyldes i hovedsak at varmetilskuddet fra internlastene knyttet til belysning og teknisk utstyr er store nok til å dekke varmebehovet A RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 11 av 22

21 A Hordnestunet Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse Beregning med reelle verdier [kwh] Månedlig netto energibehov Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 1a Romoppvarming 1b Ventilasjonsvarme Tappevann Vifter 3b Pumper 4 Belysning 5 Teknisk utstyr 6a Romkjøling 6b Ventilasjonskjøling Figur 3 - Månedlig netto energibehov Figur 4 nedenfor viser effektvarighetskurver for bygget. [W] Varighet effekt kjøling og oppvarming Tid [h] Varighetskurve oppvarmingsanlegg 2 Varighetskurve lokal kjøling (romkjøling) 3 Varighetskurve varmebatterier (ventilasjon) 4 Varighetskurve kjølebatterier (ventilasjon) Figur 4 - Effektvarighetskurver A RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 12 av 22

22 A Hordnestunet Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse Sammenligning med målt energi 5 Sammenligning med målt energi Tabell 5 nedenfor viser beregnet levert energi til bygningen med reelle verdier. Dette er tall som kan sammenlignes med faktisk målt energibruk. Tabell 5 - Totalt levert energi Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el kwh 298,0 kwh/m² 1b El. Varmepumpe 0 kwh 0,0 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme 0 kwh 0,0 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum kwh 298,0 kwh/m² Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking og i energiattesten fremstilles energibruken per energibærer. Basert på Bergen kommunes opplysninger fra 2010 til 2012 har Hordnestunet hatt en gjennomsnittlig energibruk på ca kwh/år (el.). Samlet oppvarmet BRA for hele Hordnestunet Sykehjem er omtrent 921,7 m 2. Dette tilsvarer 405 kwh/m 2 år. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 374 kwh/m 2 år, mens beregnet levert energi etter lokalt klima er 331 kwh/m 2 år. Dette er tall som er betydelig lavere enn målt energi. Simulerer man med mer realistiske verdier for ventilasjonsluftmengder, driftstider, belysning og teknisk utstyr blir beregnet levert energi med reelle verdier og lokalt klima lik 298 kwh/m 2 år. Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima (374 kwh/m 2 år) og reelle verdier (298 kwh/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes krav til bruk av standardverdier for ventilasjon og forbruksposter som er brukeravhengige (internlaster) iht. NS 3031, samt klimaforskjeller mellom Oslo og Bergen. Forklaringen på avviket mellom reelle verdier (298 kwh/m 2 år) og målt energi (405 kwh/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes usikkerhet knyttet til faktisk installert effekt for belysning og teknisk utstyr og reelle luftmengder. I tillegg var innetemperaturen i bygget relativt høy, noe som er energikrevende A RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 13 av 22

23 A Hordnestunet Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Det er i beregningene benyttet energipris på 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Investeringskostnader er uten mva. Tekniske levetider er listet opp i tabell 7 nedenfor. Tabell 6 - Tekniske levetider Anleggstype Varmepumpe Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 15 år 20 år 30 år A RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 14 av 22

24 A Hordnestunet Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 1 Utskifting av ventilasjonsanlegg Dagens tilstand: Ventilasjonsanlegget er fra 1981 og levetiden er dermed oversteget. I følge GK-rapporten er også anlegget modent for utskiftning. Målt SFP-faktor er 5,3 kw/(m 3 /s). Dagens luftmengder er også for lave i forhold til normerte verdier. Beskrivelse av tiltak: Eksisterende ventilasjonsanlegg erstattes med et nytt ventilasjonsanlegg. For å bedre inneklimaet og oppnå en energibesparelse anbefales det å bytte ut både kanalnett og aggregat. Aggregatet utstyres med direktedrevne kammervifter og roterende varmegjenvinner. Antatt ny SFP-faktor er 2,0 kw/(m 3 /s). Integrering i eksisterende SD-anlegg anbefales. Driftstid og antall driftsdager per uke forutsettes uforandret i beregningen nedenfor. Luftmengdene oppjusteres. Tekniske data: Eksisterende luftmengde: L før = [m 3 /h] Ny luftmengde: L etter = [m 3 /h] Virkningsgrad varmegjenvinner: η ny = 80 [%] Eks. driftstid pr. uke: t = 168 [h/uke] Ny driftstid pr. uke: t = 168 [h/uke] Energibesparelse: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 20 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Nytt ventilasjonsanlegg: kroner Sum kostnad : kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 20 år A RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 15 av 22

25 A Hordnestunet Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 2 Installering av varmepumpe Dagens tilstand: Oppvarmingsbehovet dekkes i dag av elektrisitet alene. Varmeavgivelse skjer i form av konvektorovner og gulvvarme, det er også varmeelement installert i kanalnettet plassert før hver tilluftsventil. Oppvarming kun i form av elektrisitet gir rød oppvarmingskarakter. Dagligstuen er et sørvestvendt oppholdsrom med mange vinduer. Her inne blir det ofte varmt, grunnet høy solinnstråling og ingen utvendig solavskjerming. Beskrivelse av tiltak: Multiconsult vil som hovedregel, ved anbefaling av varmepumpe, anbefale luft-vann-varmepumpe. I dette tilfellet er imidlertid bygget såpass lite at det ikke er hensiktsmessig å installere radiatorer eller annet vannbårent varmesystem. Dermed vil en luft-vann varmepumpe utgå. Det kan være hensiktsmessig å installere en luft-til-luft varmepumpe hovedsakelig for oppvarming, men denne vil også kunne fungere som kjøleenhet sommerstid. Tiltaket forutsetter montering i storstuen. Tekniske data: Type varmepumpe: Luft - luft Systemvirkningsgrad COP = 2,16 Eks. driftstid pr. uke: t = 50 [h/uke] Ny driftstid pr. uke: t = 50 [h/uke] Energibesparelse: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 15 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Luft-luft varmepumpe: kroner Sum kostnad : kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 15 år A RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 16 av 22

26 A Hordnestunet Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 3 Etterisolering av yttervegger Dagens tilstand: U-verdi for yttervegger av innvendig isolerte betongvegger er 0,29 W/m 2 K. Beskrivelse av tiltak: Eksisterende yttervegger etterisoleres utvendig med 100 mm krysslektet mineralull. Dette vil redusere U-verdien til 0,16 W/m 2 K. Tiltaket forutsetter også ny kledning. Generelt er alltid utvendig etterisolering å foretrekke fremfor innvendig etterisolering. Tiltaket bør for øvrig sees i sammenheng med tiltak 5 (vinduer), da gjennomføring av disse to tiltakene samlet vil kunne gjøres til en lavere kostnad enn hva tilfellet vil være hvis de gjennomføres separat. Tekniske data: U-verdi yttervegger før enøk: U før = 0,29 [W/m 2 K] U-verdi yttervegger etter enøk: U etter = 0,16 [W/m 2 K] Areal av yttervegger: A vegg = 446 [m 2 ] Energibesparelse: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 30 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner 8 000,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner 8 000,- ANSLÅTT INVESTERING: Etterisolering: kroner Sum kostnad : kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 30 år A RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 17 av 22

27 A Hordnestunet Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 4 Utskiftning av vinduer Beskrivelse av tiltak: Veiledende levetider for godt vedlikeholdte vinduer er i utgangspunktet 40 år. Tilsvarende levetid for normalt og dårlig vedlikeholdte vinduer er hhv. 30 og 20 år. Basert på vinduenes alder er det dermed ut i fra et rehabiliteringsperspektiv straks tid for utskifting. Fra et ENØK-perspektiv vil det imidlertid være hensiktsmessig å foreta en oppgradering og ikke bare en rehabilitering. Eksisterende trekarmsvinduer skiftes ut til fordel for nye trekarmsvinduer. Eksempelvis tre-lags isolerglass med to energisparebelegg, argonfylling og varmkant. Beregnet ny U-verdi for disse vinduene er 1,0-1,3 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. Utføres dette på en skikkelig måte vil man også kunne oppleve at lekkasjetallet reduseres. Tekniske data: U-verdi vinduer før enøk: U før = 3,0-3,2 [W/m 2 K] U-verdi vinduer etter enøk: U etter = 1,0-1,3 [W/m 2 K] Areal av vinduer: A vindu = 126 [m 2 ] Lekkasjetall før enøk: n 50før = 2,0 [h -1 ] Lekkasjetall etter enøk: n 50etter = 1,5 [h -1 ] Energibesparelse: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 30 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Utskifting av vinduer: kroner Sum kostnad : kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 30 år A RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 18 av 22

28 A Hordnestunet Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget 6.1 Øvrige tiltak Termografering og tetthetsprøving Bygningskroppen kan undersøkes ved å gjennomføre termografering og eventuelt tetthetsprøving. Det kan da tas stikkprøver av utvalgte rom i forskjellige etasjer. Dette vil kunne avdekke og dokumentere luftlekkasjer, isolasjonsavvik, kuldebroer og i noen tilfeller fuktskader. Termografering vil kunne identifisere områder med avvik, slik at tiltak kan gjennomføres før det får utviklet seg problemer, eksempelvis knyttet til fukt. Ved termografering kan også luftlekkasjer fra ventilasjon, varmetap fra tekniske installasjoner, etc. avdekkes. Alle slike mangler medfører unødvendig varmetap og kan medføre dårlig inneklima for brukerne A RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 19 av 22

29 A Hordnestunet Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse Lønnsomhetsanalyse 7 Lønnsomhetsanalyse Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av bygg og tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige rehabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov. En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til denne rapporten. Dette er verdt å ha et bevisst forhold til når man vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i denne rapporten eller rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget. Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i tabell 7. Tiltak som i tabellen har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme. Det er i beregningene benyttet energipris (eks. mva.) på 0,80 kr/kwh for elektrisitet og kalkulasjonsrente på 3.5 %. Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Tiltak 1-4 er vurdert uavhengig av de andre tiltakene. Dersom tiltakene 1-4 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de fire tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-4 simulert i programmet SIMIEN. Samlet investeringskostnad for de fire tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tabell 7 - Netto nåverdi Tiltak nr. Tiltak Besparels e Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig Besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] 0 Dagens tilstand 1 Utskiftning ventilasjonsanlegg Eks. ikke 4,64 2 Installere luft luft varmepumpe ,0 0,26 3 Etterisolering av yttervegger Eks. ikke 1,96 4 Utskiftning av vinduer Eks. ikke 1, Alle Eks. ikke 2,97 Tiltak 2 er vurdert som lønnsomt. Resten av tiltakene er ikke vurdert som lønnsomme. Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre lønnsomheten til tiltakene. Dette retter seg da generelt til forhold som investeringskostnader og energipriser, og spesielt til kalkulasjonsrenten, som er noe høy i dagens økonomiske klima. Generelt forteller energispareprisen hvor mye det koster å spare 1 kwh. Hvis eksisterende energipris er høyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt A RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 20 av 22

30 A Hordnestunet Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse Tiltakenes innvirkning på energimerket 8 Tiltakenes innvirkning på energimerket For tiltakene 1-4 er innvirkningen på energimerket gjort uavhengig av de andre tiltakene, se tabell 8. Dersom tiltakene 1-4 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total innvirkning på energimerket er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket Alle vurderer imidlertid den samlede innvirkningen for energimerket ved å gjennomføre tiltakene samtidig. Tabell 8 - Tiltakenes innvirkning på energimerket Tiltak nr. Tiltak Energibruk normalisert klima [kwh/m 2 ] Energikarakter Oppvarmingskarakter Energimerke 0 Dagens tilstand 374 F Rød 1 Utskiftning av ventilasjonsanlegg 264 D Rød 2 Luft luft varmepumpe 369 F Rød 3 Etterisolering av yttervegger 369 F Rød 4 Utskiftning av vinduer 354 E Rød 1 4 Alle 257 D Rød Tiltak 1 vil endre energimerket fra rød F til rød D. Tiltak 4 vil endre energimerket fra rød F til rød E. Tiltakene 2 og 3 vil alene ikke endre energimerket. Gjennomføres samtlige fire tiltak vil energimerket endres fra rød F til rød D A RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 21 av 22

31 A Hordnestunet Sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse Konklusjon 9 Konklusjon Hordnestunet sykehjem har et beregnet levert energibehov etter normalisert klima på 374 kwh/m 2 år og benytter kun elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Dette medfører at bygget får energimerke rød F. Til sammenligning vil bygg som prosjekteres etter dagens energikrav (TEK 10), og som har energiforsyning med moderate systemvirkningsgrader, få energikarakter C. Det har på befaring blitt avdekket fire tiltak som kan bedre byggets energiytelse og energimerke. Samlet investeringskostnad for disse tiltakene er 2,76 MNOK. Gjennomføres disse fem tiltakene vil dette kunne medføre årlige energibesparelser på kwh, noe som tilsvarer NOK/år. Av de fire tiltakene som er avdekket er ett lønnsomt. Da basert på de forhåndsdefinerte forutsetningene mht. kalkulasjonsrente, energipris og levetid. Gjennomføres bare tiltak 1 Utskifting av ventilasjonsanlegg vil energimerket endres til rød D. Hvis bare tiltak 4 Utskifting av vinduer gjennomføres vil dette endre energimerket fra rød F til rød E. Gjennomføres samtlige fire tiltak vil beregnet levert energi etter normalisert klima reduseres til 257 kwh/m 2 år, noe som gir energimerket rød D A RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 22 av 22

32 Adresse Hordnesvegen 127 Postnr 5244 Sted FANA Leilighetsnr. Gnr. 98 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Multiconsult AS v/ Christina Rørvik Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kwh elektrisitet 0 kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

33 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Eksperten har ikke angitt tips til brukervaner Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

34 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SYKEHJEM Bygningstype: SYKEHJEMSBYGNING Byggeår: 1981 BRA: 922,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

35 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

36 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Hordnesvegen 127 Gnr: 98 Postnr/Sted: 5244 FANA Bnr: 9 Dato: :39:25 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Christina Rørvik Bygningsmessige tiltak Tiltak 1: Isolering av yttervegg Tiltak 2: Utskifting av vinduer/dører/porter Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 3: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Tiltak på varmeanlegg Tiltak 4: Varmepumpe Generell informasjon For beskrivelse av de ulike tiltakene, se Multiconsult sin rapport A-RIEn-RAP-001, datert

37 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Hordnesvegen 127 Gnr: 98 Postnr/Sted: 5244 FANA Bnr: 9 Dato: :39:25 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Christina Rørvik Enhet Inngangsverdi Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Bygningskategori SYKEHJEM Bygningskategori-Id (NVE-Id) 8 Bygningstype SYKEHJEMSBYGNING Byggeår 1981 Areal yttervegger 436 m² Areal tak 604 m² Areal gulv 812 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 126 m² Oppvarmet BRA 922 m² Totalt BRA 922 m² Oppvarmet luftvolum 2396 m³ U-verdi for yttervegger 0,58 W/(m² K) U-verdi for tak 0,20 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,17 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 2,63 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 13,7 % Normalisert kuldebroverdi 0,12 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 74,5 Wh/(m² K) Lekkasjetall 3,00 1/h Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 70 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 70 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 5,05 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,35 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 14,0 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 96 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 80 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 %

38 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 73 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,60 kw/(l/s) Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 16 h 16 h 24 h 16 h 16 h 16 h 24 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 4,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 4,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 5,10 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 3,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,49 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,20 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,41 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 1,00 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,96 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje

39 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av et oljebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,018 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Navn person Multiconsult AS Christina Rørvik

40 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 374,0 kwh/(m² år) kwh/år 330,8 kwh/(m² år) kwh/år kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %

41 4. Andre målinger

42 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1