Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg. SKJOLD SKOLE Fanavegen 59

Transkript

1 Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg SKJOLD SKOLE Fanavegen

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO 2 -temp-rf 4. Energimerkingsnotat og energiattest 5. Energivurdering av tekniske anlegg 6. Andre målinger og dokumentasjon - Aktsometsrapport - Rasvurderingsrapport Rådalen - Radonmålinger Radonlab 7. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/mottatt - Protokoll for HMS-runden, november Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Kartlegging v/ bedriftselsetjenesten Merknader fra øringsrunde

3 1. Følgebrev fra rådgiver

4

5 2. Plantegninger

6

7

8

9 3. Inneklimalogging CO 2 -Temp-RF

10 NOTAT OPPDRAG Skjold skole DUMENTKODE F-RIBFY-NOT-002 EMNE Luftkvalitetsmåling TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEHANDLER Ragnild Soldal Sjøolt KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. 1 Sammendrag Det er foretatt målinger i tre ulike klasserom på Skjold skole og tabell 1 vises et kortfattet sammendrag for resultatene: Tabell 1 Sammendrag for målinger utført på Skjold skole Byggnavn Etg. Romnr. Person- belastning Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min CO 2 gj. snitt i måleperioden Temp Relativ luftfukt (%RF) Avvik it adm. norm eller anbefalte verdier Anbefalte tiltak Blokk A 2 etasje m 2 935/ 150 m ppm 531 ppm 22,7 C 49,6 % Høy temp. Senke tilluftstemp Blokk A 1 etasje m 2 475/ 150 m ppm 219 ppm 22,0 C 51,6 % Høy temp. Senke tilluftstemp Blokk C 1 etasje SFO m / 125 m ppm 485 ppm 22,9 C 50,3 % For øye CO 2- verdier og temp. Senke tilluftstemp./ øke luftmengder Generelt viser målingene at det er litt øye innetemperaturer. Maksverdiene for CO 2 indikerer at det er beov for økte luftmengder midt på dagen. Anbefalte tiltak er å øke tilluftsmengden for å redusere CO 2 -nivået og senke tilluftstemperaturen for å redusere innetemperaturen. Relativ fuktiget ligger innenfor anbefalt nivå Luftkvalitetsmåling Ragnild S. Sjøolt Olav Aga Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

11 Skjold skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 2 Kort om målingen Benyttet utstyr er to stk. TSI Q Track 8550, kalibrert i v. oktober 2013 (gyldig til oktober 2014) og januar 2014 (gyldig til januar 2015) og 1 stk. Swema LogSo kalibrert (Gyldig til ). Det er alltid noe usikkeret knyttet til målerene og verdier som blir logget. Apparatene måler og logger luftkvaliteten over tid (CO 2, temperatur og relativ fuktiget). Utstyret ble plassert i samme øyde som elevene sitter, ca. 0,6-0,9 m over gulvet. Avstanden fra måleren til omkringliggende vegger var minst 0,6 m. Apparatene ble plassert i avstand fra tillufts- og avtrekksventiler, og i skygge for direkte sollys. Helst i midten av rommet. Resultatet av målingene er grafisk fremstilt. Kalibreringsbevis er lagt ved til slutt i dette notatet F-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 010 Side 2 av 11

12 Skjold skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3 Målinger og resultat 3.1 Måling Skjema fylt ut av RIBFy Bygg/Rom: A-blokken/Rom 17 Måler: LogSo Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 2 åpne Ventiler avtrekk: 2 åpne Antall åpningsvinduer: 4 Varmeanlegg: Radiatorer Er rommet knyttet til SD-anlegg: Nei Areal: ca. 50 m 2 Volum: ca. 150 m 3 Solskjerming: Lyse gardiner Værforold/ute-temp. under logging: 15 grader og skyet Skjema fylt ut av skolen Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble luftet etter alle timene med fire vinduer. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble luftet etter 2. time og alle timer utover dagen med ett vindu. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble luftet etter timene. Elevene ar ikke oppoldt seg i klasserommet eller i korridor i friminuttene og døren ut til korridor er lukket i måleperioden. Dette gjelder for alle dagene F-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 010 Side 3 av 11

13 Skjold skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat CO 2 Figur 1 Resultat av CO 2 -måling Kommentar: Anbefalt nivå for CO 2 er maks mg/m3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 1 viser at CO 2 -nivået er under anbefalt nivå F-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 010 Side 4 av 11

14 Skjold skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat RF Figur 2 Resultat av relativ fuktiget Kommentar: Anbefalt nivå for relativ fuktiget (RF) er % sommerstid og % vinterstid. Målingen i figur 2 viser at verdiene er innenfor anbefalt nivå F-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 010 Side 5 av 11

15 Skjold skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat Temperatur Figur 3 Resultat av temperatur Kommentar: Operativ temperatur bør ligge mellom C, men det anbefales at temperaturen så langt som mulig oldes under 22 C, særlig i fyringssesongen. Overskridelser av den øyeste verdien kan godtas i varme sommerperioder, men bør ikke utgjøre mer enn to uker i et normalår. Målingene i figur 3 viser at verdiene ovedsakelig er mellom ca. 21 C og 25 C i måleperioden, med gjennomsnittstemperatur lik 22,7 C. Tiltak er å redusere tilluftstemperaturen på ventilasjonsanlegget eller bruke solskjerming mer aktivt. Kontroller i tillegg at varmeovner ikke står på når det ikke er beov F-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 010 Side 6 av 11

16 Skjold skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3.2 Måling Skjema fylt ut av RIBFy Bygg/Rom: A/11 Måler: Q-trak Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 2 åpne Ventiler avtrekk: 2 åpne Antall åpningsvinduer: 4 Varmeanlegg: Radiatorer Er rommet knyttet til SD-anlegg: Nei Areal: ca. 50 m 2 Volum: ca. 150 m 3 Solskjerming: Lyse gardiner Værforold/ute-temp. under logging: 15 grader og skyet Skjema fylt ut av skolen Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble ikke luftet etter timene. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble ikke luftet etter timene. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble ikke luftet etter timene. Elevene ar ikke oppoldt seg i klasserommet eller i korridor i friminuttene og døren ut til korridor er delvis lukket i måleperioden. Dette gjelder for alle dagene F-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 010 Side 7 av 11

17 Skjold skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat Figur 4 Resultat CO 2, temperatur og relativ fuktiget Kommentar: CO 2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks mg/m3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 4 viser at CO 2 -nivået er under anbefalt nivå. Temperatur Operativ temperatur bør ligge mellom C, men det anbefales at temperaturen så langt som mulig oldes under 22 C, særlig i fyringssesongen. Overskridelser av den øyeste verdien kan godtas i varme sommerperioder, men bør ikke utgjøre mer enn to uker i et normalår. Målingen i figur 4 viser at verdiene er mellom ca. 21 C og 26 C i måleperioden, med gjennomsnittstemperatur lik 22 C. Anbefalte tiltak er å redusere tilluftstemperaturen på ventilasjonsanlegget eller bruke solskjerming mer aktivt. Kontroller i tillegg at varmeovner ikke står på når det ikke er beov. Relativ fuktiget Anbefalt nivå for relativ fuktiget (RF) er % sommerstid og % vinterstid. Målingen i figur 4 viser at verdiene er innenfor anbefalt nivå F-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 010 Side 8 av 11

18 Skjold skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3.3 Måling Skjema fylt ut av RIBFy Bygg/Rom: C/8 Måler: Q-trak Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 6 åpne Ventiler avtrekk: 6 åpne Antall åpningsvinduer: 2 Varmeanlegg: Radiatorer Er rommet knyttet til SD-anlegg: Nei Areal: ca. 50 m 2 Volum: ca. 150 m 3 Solskjerming: Lyse gardiner Værforold/ute-temp. under logging: 15 grader og skyet Skjema fylt ut av skolen Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble ikke luftet mellom timene. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble luftet med to vinduer etter alle timene med unntak av etter 4. time. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble luftet med to vinduer etter 2. og 3. time F-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 010 Side 9 av 11

19 Skjold skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Elevene ar ikke oppoldt seg i klasserommet eller i korridor i friminuttene og døren ut til korridor er lukket i måleperioden. Dette gjelder for alle dagene Resultat Figur 5 Resultat CO 2, temperatur og relativ fuktiget CO 2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks mg/m3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene figur 5 viser at CO 2 -nivået er over anbefalt nivå med den øyeste verdien lik ppm midt i måleperioden. Gjennomsnittsverdien er lik 485 ppm. Anbefalte tiltak er å øke tilluftsmengden i perioder vor det er øy personbelastning. Temperatur Operativ temperatur bør ligge mellom C, men det anbefales at temperaturen så langt som mulig oldes under 22 C, særlig i fyringssesongen. Overskridelser av den øyeste verdien kan godtas i varme sommerperioder, men bør ikke utgjøre mer enn to uker i et normalår. Målingen i figur 5 viser at verdiene er mellom ca. 22 C og 26 C i måleperioden, med gjennomsnittsverdi lik 25,7 C. Anbefalte tiltak er å redusere tilluftstemperaturen på ventilasjonsanlegget eller bruke solskjerming mer aktivt. Kontroller i tillegg at varmeovner ikke står på når det ikke er beov. For øvrig forekommer øy temperatur og øyt CO 2 -nivå i samme periode. Relativ fuktiget Anbefalt nivå for relativ fuktiget (RF) er % sommerstid og % vinterstid. Målingen i figur 5 viser at verdiene er innenfor anbefalt nivå F-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 010 Side 10 av 11

20 Skjold skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 4 Kalibreringsbevis F-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 010 Side 11 av 11

21 4. Energimerkingsnotat og energiattest

22 NOTAT OPPDRAG F Skjold Skole DUMENTKODE F-RIBfy-NOT-001 EMNE Energimerking TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEH Olga Zakarova KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult ar beregnet energimerket til Skjold skole i Fanavegen 59 i enold til gjeldende forskrift om energimerking. Beregnet levert energi etter normalisert klima, it. NS 3031, er 566 /m 2 år, og bygget får energikarakter G. Oppvarmingsbeovet dekkes av elektrisitet, noe som gir rød oppvarmingskarakter. Det er foreslått seks tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Tiltakene installering av balansert ventilasjon i bygg C og D, utskifting av ventilasjonsanlegg 36.01, tilørende A-bygget og og etterisolering av etasjeskiller ar positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig lønnsomme. Da forutsatt foråndsdefinerte verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Den forenklede lønnsometsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil ørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene med ensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammeneng med eventuelle reabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammeneng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en reabilitering. Lønnsometsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid også utenfor omfanget av dette notatet. Tiltakene installering av balansert ventilasjonsanlegg i bygg C og D, utskifting av ventilasjonsaggregat 36.01, og 36.07, og tilørende A-bygget, etterisolering av etasjeskiller og beovsstyring av lys på kontorer og felles arealer vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 322 /m 2 år. Dette gir energimerket rød G Utsendt Olga Zakarova Bjarne Høstmark Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

23 F Skjold Skole multiconsult.no Energimerking INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om bygget Energimerkeordningen Energimerking av Skjold Skole Faktorer som påvirker energimerket... 5 Energiforsyning... 5 Varmetap... 5 Varmekapasitet... 7 Solskjerming... 8 Kjøling Ventilasjon Sammenligning med målt energi Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 1 Installering av balansert ventilasjonsanlegg i bygg C og D Tiltak 2 Utskifting av ventilasjonsaggregat Tiltak 3 Utskifting av ventilasjonsaggregat og Tiltak 4 Utskifting av ventilasjonsaggregat og tilørende A-bygget Tiltak 5 Etterisolering av etasjeskiller Tiltak 6 Beovsstyring av lys på kontorer og fellesarealer Samlet gjennomføring av de seks tiltakene Øvrige tiltak Forenklet lønnsometsanalyse Konklusjon F-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 14

24 F Skjold Skole multiconsult.no Energimerking 1 Om bygget Skjold Skole ble oppført i 1959 og består av fire blokker som enger sammen. Bygningene representerer tre typer skolearkitektur fra og årene, selv om de er bygget samtidig. To ovedvolumer i tre etasjer er bundet sammen med to lave langstrakte en etasjes paviljongbygninger. På 1990-tallet ble skolen utvidet to ganger, med tilbygg på baksiden. Bygget faller inn under bygningskategorien Skolebygning, og får ett energimerke. Samlet oppvarmet BRA er fra plantegninger beregnet til m 2 og det er til sammen ni ventilasjonsanlegg som betjener bygget. Arealer vor ventilasjonsaggregatene er plassert er ikke bevisst tilført verken varme eller kjøling. Disse arealene oldes derfor utenfor i beregning av totalt oppvarmet BRA. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over m² skal til enver tid a gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneolde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal a en attest per bygningskategori. Energikarakteren entes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier. Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier it. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibeov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i vilken grad energibeovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i vor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbeov. Dekker man ele energibeovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes ele varmebeovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter F-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 14

25 F Skjold Skole multiconsult.no Energimerking 3 Energimerking av Skjold Skole For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN I dette programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets immelretninger, arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilørende U-verdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For Skjold Skole ar det foreligget målsatte plantegninger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring. U-verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert basert på diverse byggforskblad, byggeår, byggeskikk og befaring, inkl. enkelte oppmålinger. Figur 1 - Energimerket for Skjold Skole Figur 1 er entet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at eiendommen får energimerket rød G. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 566 /m 2 år, og bygget får energikarakteren G. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For skolebygg er grensen 280 /m 2 år for å oppnå energikarakteren F. Skjold skole benytter seg av elektrisitet for å dekke energibeovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Som vist i figur 1 er andelen av netto oppvarmingsbeov som dekkes av el/olje/gass lik 100 %, noe som gir rød oppvarmingskarakter F-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 14

26 F Skjold Skole multiconsult.no Energimerking 3.1 Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS For oppvarming med elektrisitet og gjennomstrømningsovner som varmeavgivere foreskriver tillegget en systemvirkningsgrad på 0,98. Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet. Tabell 2 - Inndata energiforsyning SIMIEN Varmetap Tabell 3 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Skjold skole, sammenlignet mot dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tettet, gir redusert oppvarmingsbeov. Tabell 3 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen Bygningsdel, Skjold skole U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 1,19 0,18 Tak 1,14 0,13 Gulv 1,40 0,15 Vinduer og ytterdører 1,28 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) 0,12 0,06 Tettet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/] 2,63 1, F-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 14

27 F Skjold Skole multiconsult.no Energimerking U-verdier U-verdi for vinduer og dører med glassfelt er beregnet med programmet Pilkington Spectrum. U-verdier for de resterende bygningsdelene er beregnet etter NBI-blad , og eller entet fra ulike NBI-blad. Bygget ar i ovedsak trevinduer. Vinduer i tilbygg til bygg C og B er fra 1990 og Vinduer i ovedbygning ABCD er fra 2010 da de ble utskiftet. For vinduer med 3-lags ruter med ett energispareglass, argonfylling, karm og ramme i tre, samt 12 mm avstandslister av aluminium er beregnet U-verdi lik 1,0 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er v. 1,3 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,19 til 1,33 W/m 2 K, avengig av vindusstørrelsen. For vinduer med 2-lags ruter med ett energispareglass, argonfylling, karm og ramme i tre, samt 16 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 1,1 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er v. 1,3 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,30 til 1,89 W/m 2 K, avengig av vindusstørrelsen. De fleste ytterdører ar øy glassandel og er følgelig modellert som vinduer. For ytterdører med øy glassandel varierer U-verdi mellom 1,47 og 1,89 W/m 2 K. For resterende ytterdører er U-verdi estimert til 1,6 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 1,28 W/m 2 K. Konstruksjon av yttervegger i ovedbygning ABCD er i ovedsak plasstøpt betong med bærende vegger og søyler. Fasadene er pusset. Antatt oppbygging av betongvegger er 15 mm puss utvendig, 200 mm armert betong, 50 mm gassbetong og 15 mm puss innvendig. Betongsøyler ar dimensjon mm og er isolert med 50 mm. Vindusrasteret i bygg A ar orisontale vindusbånd med brystningsfelt i pusset tegl og vertikale pilastre i betong. U-verdi for betongytterveggene er beregnet til 1,3 W/m 2 K it. NBI-blad Tilbygg fra 1990 er oppført i bindingsverk. Antatt oppbygging er innvendig gipsplate, dampsperre (0,2mm PE-folie), 150 mm isolert bindingsverk, gipsplate og utvendig luftet trekledning. U-verdi for ytterveggene i tilbygg er 0,30 W/m 2 K og verdien er entet fra NBI-blad tabell 43. Tilbygg fra 1996 delen er oppført med isolasjonsblokker av lettklinker med dimensjon 300 mm som er pusset på begge sider. Tykkelse på vangene og isolasjon til isoblokker er oppgitt av produsent og er lik v. 82 mm og 135 mm. U-verdi er beregnet til 0,22 W/m 2 K it. NBI-blad Vegger under terrengnivå med betong er bygget opp med antatt kapillærbrytende yttersjikt, 300 mm betong og er isolert innvendig med 50 mm porebetong. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 1,39 W/m 2 K, noe som gir ekvivalent U-verdi lik 1,12 W/m 2 K for kjeller B og 0,96 W/m 2 K for kjeller D it. NS-EN ISO Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 1,19 W/m 2 K. Bygg A ar flatt tak med kaldt loft og bratt ned- og utover- skrånende gesims tekket med kobber. Etasjeskiller mot kaldt loft er bygget opp med lett imling, 120 betong, 90 mm lettklinker og 20 mm avretningsmasse. Det er observert på befaringen at noen deler av kaldt loft ikke er isolert. U-verdi for isolert og uisolert deler er beregnet til v. 1,61 W/m 2 K og 3,83 W/m 2 K it. NBI-blad Bygg B og tilbygg fra 1996 ar sperretak. Antatt oppbygning er teglpanner, sløyfer/lekter, undertak, 48 mm oppfôring/lufting, vindsperre, sperrer av konstruksjonsvirke med 200 mm mineralull mellom sperrene, dampsperre og imling. U-verdi er entet fra NBI-blad tabell 32 og er lik 0,22 W/m 2 K. Bygg C ar saltak med kaldt loft. Etasjeskiller mot kaldt loft er bygget opp med 220 mm betongdekke og 50 mm mineralull. Det er observert på befaringen at isolasjonsmatter er ødelagt noen steder og effektiv tykkelse for isolasjon er antatt lik 20 mm. U-verdi er beregnet til 1,2 W/m 2 K etter NBI-blad F-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 14

28 F Skjold Skole multiconsult.no Energimerking Bygg D ar saltak med kaldt loft. Etasjeskiller mot kaldt loft er bygget opp med 220 mm betongdekke og 50 mm mineralull. Det er observert på befaringen at noen deler av kaldt loft ikke er isolert. U-verdi for isolert og uisolert deler er beregnet til v. 0,64 W/m 2 K og 3,38 W/m 2 K etter NBI-blad Tilbygg fra 1990 ar skrå tretak med kaldt loft og takstoler. Antatt oppbygning er imling, dampsperre, undergurt, c/c 600 mm, 200 mm isolasjon med varmekonduktivitet 0,037 W/mK, ventilert, kaldt loftsrom og forenklet undertak. U-verdi er entet fra NBI-blad tabell 43 og er lik 0,23 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttertak/etasjeskiller mot kaldt loft samlet er 1,14 W/m 2 K. Gulv på grunn er antatt fundamentert på sprengstein over fjell. Avrettet med pukk og grus. Gulvet er antatt bygget opp med 100 mm grovstøp og 50 mm påstøp. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 3,63 W/m 2 K, noe som gir ekvivalent U-verdi lik 0,66 W/m 2 K for gulv i kjeller B, 0,81 W/m 2 K for gulv på grunn i bygg B, 0,59 W/m 2 K for gulv på grunn i bygg C, 0,67 W/m 2 K for gulv på grunn i bygg D og 0,59 W/m 2 K for gulv i kjeller D. Verdier er beregnet it. NS-EN ISO Gulv mot friluft er antatt bygget opp med 200 mm betong-dekke og 50 mm lettklinker. U-verdi mot friluft i bygg A er beregnet til 2,01 W/m 2 K etter NBI-blad , inkludert varmemotstand for friluft. Antatt oppbygning av gulv mot uoppvarmet sone er 150 mm armert betong-dekke og 50 mm lettklinker. U-verdi er beregnet til 2,01 W/m 2 K etter NBI-blad U-verdi for gulv mot uoppvarmet sone i bygg A, BC og DC er lik v. 1,89 W/m 2 K, 1,87 W/m 2 K og 1,89 W/m 2 K, inkludert varmemotstand for uoppvarmet sone it. NS-EN ISO Gjennomsnittlig U-verdi for gulv er 1,40 W/m 2 K. Kuldebroer og tettet Bygningens tettet kommer blant annet an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum. Basert på observasjoner på befaring er det grunnlag for å anta at det kan være mindre utetteter i konstruksjonen, og da spesielt i tilknytning til vinduer og dører og etasjeskillere mot kaldt loft. Byggets tettet er satt til 2,63-1. For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS- EN ISO eller beregnes etter NS-EN Basert på tilgjengelig informasjon og befaring av Skjold skole eksisterer det ikke kuldebrobryter i fasadene. Bygget er ovedsakelig utført i betong. Normalisert kuldebroverdi på 0,12 W/m 2 K er derfor valgt it. NS Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007. Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer ar dårlig U-verdi, er det stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for Skjold Skole er 18,3 % og dermed under energitiltakskravet i TEK 10. Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør vor godt en bygning older på varmen. Tunge konstruksjoner som betong ar større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Etasjeskillere i bygget består av betong. Innvendige vertikale overflater er i ovedsak av betong eller gipsplater. Himling består ovedsakelig av lette imlingsplater. Overflater på gulv er banebelegg. Normalisert varmekapasitet for bygget er 151 W/m 2 K F-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 7 av 14

29 F Skjold Skole multiconsult.no Energimerking Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer beovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og øst. På Skjold skole benyttes gardiner eller innvendig persienner som solskjerming for de fleste vinduer. Solfaktor for rutene er beregnet i programmet Pilkington Spectrum. Verdien for denne variabelen er 0,54 for 3-lags vinduer og 0,63 for 2-lags vinduer. Total solfaktor for 3-lags vindu og solskjerming er beregnet til 0,43 for gardiner og 0,29 for innvendige persienner. Total solfaktor for 2-lags vindu og solskjerming er beregnet til 0,50 for gardiner og 0,33 for innvendige persienner. Gjennomsnittlig total solfaktor for vindu og solskjerming for ele Skjold skole er 0,47. Kjøling. Det er verken lokal kjøling eller ventilasjonskjøling på Skjold skole. I enold til 10 i veiledningen til energimerkeforskriften er det derfor benyttet fiktiv ventilasjonskjøling og lokal kjøling i alle soner for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Ventilasjon Skjold skole ar totalt ni ventilasjonsanlegg som betjener bygningsmassen. Anleggene er energivurdert av Gunnar Karlsen AS i 2014, og tabell 4 nedenfor oppsummerer de mest relevante verdiene. Tabell 4 - Ventilasjonsanlegg System Luftmengde Varmegjenvinning Vifteeffekt Tilluft Avtrekk Type Virkningsgrad SFP [m³/] [m³/] [%] [/(m 3 /s)] 36.01A Roterende 58,7 2, A Roterende 56,9 3, Kryss/plate 22,6 3, Kryss/plate 51, Kryss/plate 56,0 - Avtrekk 4C ,65 Avtrekk ,98 Avtrekk ,35 Avtrekk ,24 Ved beregning av energimerke skal det benyttes årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for aggregatenes varmegjenvinnere. Primært ønsker man å benytte verdier fra SD-anlegget, som da vil kunne gi et eksakt estimat på virkningsgraden. Der vor slik data ikke foreligger ønsker man sekundært å benytte verdier fra FDV-dokumentasjon, eventuelt justert noe for alder. Hvis slike data eller ikke foreligger vil man tertiært vurdere vorvidt man skal benytte erfaringstall for den gitte type gjenvinner eller vorvidt man skal benytte målte momentanverdier som et estimat på den årsgjennomsnittlige temperaturvirkningsgraden. GK ar i forbindelse med energivurderingen av de tekniske anleggene på Skjold Skole målt momentanverdier mt. temperaturvirkningsgrader for ventilasjonsaggregatene, se tabell 4. Disse momentanverdiene for virkningsgradene er utført basert på tilluftmetoden, og benyttes i denne rapporten som et estimat for årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad. Ved beregning av energimerket er det i driftstid benyttet luftmengder på 16 m 3 /m 2 it. tabell B.1 i NS 3031, da eksisterende luftmengder er mindre enn veiledende verdier i denne tabellen. Utenfor driftstid og i elger/ferie er det benyttet minimumsverdier it. tabell A.6 i NS 3031 på 2,0 m 3 /m F-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 8 av 14

30 F Skjold Skole multiconsult.no Energimerking 4 Sammenligning med målt energi Tabell 5 nedenfor viser beregnet levert energi til bygningen med normalisert klima og standardverdier (it. NS 3031) for driftstider, ventilasjon og forbruksposter/internlaster som er brukeravengige. Tabell 5 - Totalt levert energi Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking, og i energiattesten fremstilles energibruken per energibærer. Basert på Bergen kommunes opplysninger fra 2011 til 2013 ar Skjold skole att en gjennomsnittlig energibruk på ca /år (elektrisitet). Med et samlet oppvarmet BRA for bygget på m 2, tilsvarer dette 208,6 /m 2 år. Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima (566 /m 2 år) og målte verdier (208,6 /m 2 år) vurderes i ovedsak å skyldes klimaforskjeller mellom Oslo og Bergen, samt at reelle luftmengder på Skjold skole er betydelig lavere enn de anbefalte luftmengdene som er entet fra NS 3031 Tab. B.1, og som er benyttet i denne energianalysen. Andre årsaker til avviket er bruk av standardverdier it. NS 3031 for driftstider og forbruksposter som er brukeravengige/internlaster, samt usikkeret knyttet til arealer og U-verdier F-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 9 av 14

31 F Skjold Skole multiconsult.no Energimerking 5 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Multiconsult foretok befaring for energimerking 22. august Under befaring ble det avdekket seks mulige tiltak for å forbedre byggets energiytelse. Det er i beregningene tatt utgangspunkt i beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Energipris lik 0,80 kr/ eks. mva. for elektrisitet er benyttet i beregningene. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 6 nedenfor. Tabell 6 - Tekniske levetider Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år 5.1 Tiltak 1 Installering av balansert ventilasjonsanlegg i bygg C og D Bygg D og C ar per dags dato kun avtrekksventilasjon. Det anbefales å installere balansert ventilasjonsanlegg med roterende varmegjenvinner med virkningsgrad lik 85 %, direktedrevne kammervifter med SFP-faktor lik 1,5 /(m 3 /s) og elektriske varmebatteri. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Det forutsettes da at det er areal tilgjengelig for aggregatet. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 76 /m 2 år, dvs. ca /år, noe som ikke endrer energimerket. 5.2 Tiltak 2 Utskifting av ventilasjonsaggregat Ventilasjonsaggregat tilfører luft til bygg B og ar kryss/plate-gjenvinner med målt virkningsgrad lik 22,6 %. Tiltaket innebærer å installere nytt anlegg med roterende varmegjenvinnere med virkningsgrad på 85 % og SFP-faktor på 1,5 /(m 3 /s). Anslått investeringskostnad for aggregat er kr eks. mva. Det forutsettes da at det er praktisk gjennomførbart å transportere roterende varmegjenvinnere inn i eksisterende ventilasjonsrom. Dette ar ikke blitt vurdert er, men må vurderes i forbindelse med en detaljprosjektering av tiltaket. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 33 /m 2 år, dvs. ca /år, noe som ikke endrer energimerket. 5.3 Tiltak 3 Utskifting av ventilasjonsaggregat og Ventilasjonsaggregat og betjener tilbygg fra 1990 og ar kryss/plate-gjenvinner med målt virkningsgrad lik v. 51,7 % og 56 %. Tiltaket innebærer å installere nytt anlegg med roterende varmegjenvinnere med virkningsgrad på 85 % og SFP-faktor på 1,5 /(m 3 /s) som erstatter både og F-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 10 av 14

32 F Skjold Skole multiconsult.no Energimerking Anslått investeringskostnad for ett aggregat er kr eks. mva. Det forutsettes da at det er praktisk gjennomførbart å transportere roterende varmegjenvinnere inn i eksisterende ventilasjonsrom. Dette ar ikke blitt vurdert er, men må vurderes i forbindelse med en detaljprosjektering av tiltaket. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 5 /m 2 år, dvs. ca /år, noe som ikke endrer energimerket. 5.4 Tiltak 4 Utskifting av ventilasjonsaggregat og tilørende A-bygget Ventilasjonsaggregat og tilørende A-bygget ar roterende gjenvinner med virkningsgrad på v. 58,7 % og 56,9 % og SFP-faktor på v. 2,3 og 3,3 /(m 3 /s). Tiltaket innebærer å installere to nye anlegg med nye roterende varmegjenvinnere med virkningsgrad på 85 % og SFP-faktor på 1,5 /(m 3 /s). Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva for vert aggregat. Det forutsettes da at det er praktisk gjennomførbart å transportere roterende varmegjenvinnere inn i eksisterende ventilasjonsrom. Dette ar ikke blitt vurdert er, men må vurderes i forbindelse med en detaljprosjektering av tiltaket. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 23 /m 2 år, dvs. ca /år, noe som ikke endrer energimerket. 5.5 Tiltak 5 Etterisolering av etasjeskiller Etasjeskiller mot kaldt loft i bygg A er bygget opp med lett imling, 120 betong, 90 mm lettklinker og 20 mm avretningsmasse. Det er observert på befaringen at noen deler av kaldt loft ikke er isolert. U- verdi for isolert og uisolert deler er beregnet til v. 1,61 W/m 2 K og 3,83 W/m 2 K it. NBI-blad Etasjeskiller mot kaldt loft i bygg C er bygget opp med 220 mm betong-dekke og 50 mm mineralull. Det er observert på befaringen at isolasjonsmatter er ødelagt noen steder og effektiv tykkelse for isolasjon er antatt lik 20 mm. U-verdi er beregnet til 1,2 W/m 2 K etter NBI-blad Etasjeskiller mot kaldt loft i bygg D er bygget opp med 220 mm betong-dekke og 50 mm mineralull. Det er observert på befaringen at noen deler av kaldt loft ikke er isolert. U-verdi for isolert og uisolert deler er beregnet til v. 0,64 W/m 2 K og 3,38 W/m 2 K etter NBI-blad Det anbefales å etterisolere kalde loft i bygg A, C og D. Bygg A etterisoleres med 150 mm mineralull for isolert del og 200 mm mineralull for uisolert del. Gammel isolasjon i bygg C og D fjernes og ny isolasjon i form av 150 mm mineralullsplater legges på eksisterende betong-dekke. Dette gir U-verdi for bygg A for isolert og uisolert deler fra før lik v. 0,21 W/m 2 K og 0,18 W/m 2 K. U-verdi for etasjeskiller i bygg C og D blir lik 0,24 W/m 2 K. Areal etasjeskiller vor matter skal fjernes fra, er ca. 670 m 2. Areal etasjeskiller som skal etterisoleres er ca m 2. Det skal oppbygges gangveier på loft og ventilasjonsanlegg skal plasseres på stativer, slik at nye isolasjonsmatter ikke blir ødelagt. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Etterisolering av etasjeskiller vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse på 105,7 /m 2 år, dvs. ca /år, noe som ikke endrer energimerket F-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 11 av 14

33 F Skjold Skole multiconsult.no Energimerking 5.6 Tiltak 6 Beovsstyring av lys på kontorer og fellesarealer Eksisterende lyskilder styres med manuell bryter. Armaturer ar T8-lysrør. Standard verdi for effektbeov er lik 10 W/m 2. En til to bevegelsessensorer for automatisk slukking og tenning av lys blir installert på vert kontor, samt to til tre sensorer per korridor. Eksisterende armaturer blir byttet til mer effektive lavenergiarmaturer med T5 lysrør. Totalt er det 31 stk. bevegelsessensorer og 940 m 2 med nye armaturer. Nytt energibeov blir lik 8 W/m 2. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Beovsstyring av lys i korridorer og på kontorer vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse på 0,6 /m 2 år, dvs. ca /år, noe som ikke endrer energimerket. 5.7 Samlet gjennomføring av de seks tiltakene Gjennomføres alle seks tiltakene samlet vil dette kunne gi en årlig besparelse på 243 /m 2 år, dvs. ca /år, noe som ikke endrer energimerket. Samlet investeringskostnad for å gjennomføre alle tiltakene er kr eks. mva. 5.8 Øvrige tiltak Etterisolering av yttervegger Vanligvis vil etterisolering av yttervegger være tiltak som anbefales, men på grunn av vernestatus på Skjold skole utgår dette tiltaket. Termografering og tettetsprøving Bygningskroppen kan undersøkes ved å gjennomføre termografering og eventuelt tettetsprøving. Det kan da tas stikkprøver av utvalgte rom. Dette vil kunne avdekke og dokumentere luftlekkasjer, isolasjonsavvik, kuldebroer og i noen tilfeller fuktskader. Termografering vil kunne identifisere områder med avvik, slik at tiltak kan gjennomføres før det får utviklet seg problemer, eksempelvis knyttet til fukt. Ved termografering kan også luftlekkasjer fra ventilasjon, varmetap fra tekniske installasjoner, etc. avdekkes. Alle slike mangler medfører unødvendig varmetap og kan medføre dårlig inneklima for brukerne. Utvendig solskjerming Ved å montere utvendig, automatisk styrt solskjerming vil man redusere kjølebeovet for bygget på sommerstid. Selv om det ikke er kjøling på Skjold per dags dato, kan tiltaket likevel påvirke byggets energimerke, da det ved energimerking benyttes fiktiv kjøling for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Tiltaket må i ovedsak vurderes som et inneklimatiltak, da det vil redusere innetemperaturen betraktelig på de varmeste dagene F-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 12 av 14

34 F Skjold Skole multiconsult.no Energimerking 6 Forenklet lønnsometsanalyse Den forenklede lønnsometsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil ørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av bygg og tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige reabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsometsanalyse, vor man i utgangspunktet ar et reabiliteringsbeov. En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til dette notatet. Dette er verdt å a et bevisst forold til når man vurderer vorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i dette notatet eller reabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget. Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i tabell 7. Tiltak som i tabellen ar positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme. Det er i beregningene benyttet energipris på 0,80 kr/ eks. mva. for elektrisitet og en kalkulasjonsrente på 3,5 %. Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innentes for å få eksakte priser. Tiltak 1-6 er vurdert uavengig av verandre. Dersom tiltakene 1-6 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsometen ved å gjennomføre alle tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-6 simulert i programmet SIMIEN. Samlet investeringskostnad for de seks tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsometen til dette samlede tiltaket. Tabell 7 - Netto nåverdi Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [/år] Investerings -kostnad [kr] Årlig besparel se [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalings -tid [år] Energisparepris [kr/] 0 Dagens tilstand 1 Installering av balansert ventilasjon ,6 0,24 2 Utskifting av ventilasjonsanlegg ,4 0,36 Eks. 3 Utskifting av ventilasjonsanlegg og ikke 1,66 4 Utskifting av ventilasjonsanlegg og 36.02, A-bygget ,0 0,47 5 Etterisolering av etasjeskiller ,8 0,07 Eks. 6 Beovsstyring av lys ikke 25, Alle ,9 0,30 Tiltakene installering av balansert ventilasjon, utskifting av ventilasjonsanlegg 36.01, tilørende A-bygget og og etterisolering av etasjeskiller er vurdert som lønnsomme. Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre lønnsometen til tiltakene. Dette retter seg da generelt til forold som investeringskostnader og energipriser, og spesielt til kalkulasjonsrenten, samt det faktum at det er benyttet beregnet levert energi med normalisert klima som utgangspunkt og ikke reelle verdier med lokalt klima. Generelt forteller energispareprisen vor mye det koster å spare 1. Hvis eksisterende energipris er øyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt. Energispareprisene som er beregnet i tabell 7 gjelder for elektrisitet, da dette er den eneste energivaren som benyttes på Skjold skole F-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 13 av 14

35 F Skjold Skole multiconsult.no Energimerking 7 Konklusjon Skjold skole ar et beregnet levert energibeov etter normalisert klima på 566 /m 2 år og benytter elektrisitet for å dekke energibeovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Dette medfører at bygget får energimerket rød G. Til sammenligning vil bygg som prosjekteres etter dagens energikrav (TEK 10), og som ar energiforsyning med moderate systemvirkningsgrader, få energikarakter C. Det ar på befaring blitt avdekket seks tiltak som kan bedre byggets energiytelse, vor ingen kan påvirke og/eller bedre energimerket enkeltvis. Samlet investeringskostnad for tiltakene er 3,64 MN. Gjennomføres disse seks tiltakene vil dette kunne medføre årlige energibesparelser på 860 MW, noe som tilsvarer 0,69 MN/år. Tiltakene installering av balansert ventilasjon, utskifting av ventilasjonsanlegg 36.01, tilørende A-bygget og og etterisolering av etasjeskiller er vurdert som lønnsomme. Det basert på de foråndsdefinerte forutsetningene mt. kalkulasjonsrente, energipris og levetid, samt utgangspunktet for energibesparelsene, som da er beregnet levert energi med normalisert klima. Gjennomføres alle tiltakene vil beregnet levert energi etter normalisert klima reduseres til 322 /m 2 år, noe som bevarer energimerket rød G F-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 14 av 14

36 Adresse Fanavegen 59 Postnr 5239 Sted RÅDAL Leiligetsnr. Gnr. 40 Bnr. 21 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Multiconsult AS v/ Olga Zakarova Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et us, vor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir vor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller vor stor andel av oppvarmingsbeovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr øy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av vor mye energi bygningen ar brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: elektrisitet 0 fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/alm/flis) 0 annen energivare

37 Hvordan bygningen benyttes ar betydning for energibeovet Energibeovet påvirkes av vordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibeov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibeovet reduseres. Energibeovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes ele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibeov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Eksperten ar ikke angitt tips til brukervaner Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som ar utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbeold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas ensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

38 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SKOLEBYGG Bygningstype: UNDERVISNINGSLALER Byggeår: 1959 BRA: 3534,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller ar fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan a betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som elst lage en ny energiattest.