Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport SLETTEMARKEN SYKEHJEM ADOLPH BERGS VEI 33

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport SLETTEMARKEN SYKEHJEM ADOLPH BERGS VEI

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE Følgebrev fra Rådgiver Plantegninger Energirapport med ENØK-tiltak og energiattest Andre målinger og dokumentasjon/ rapporter Energivurdering av ventilasjonsanlegg v/ GK Norge 2014 Analyse av radon-målinger v/ MRM 2013 Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/ mottatt HMS-handlingsplan 2013 Aktsomhetsrapport 2013 Avfallsplan 2012 Heiskontroll 2013 Tilsynsrapport Bergen Brannvesen 2010 Årskontroll brannalarmanlegg 2013 Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999 Merknader fra høringsrunde

3 1. Følgebrev fra rådgiver

4 Bergen Kommune Att.: Knut Folkestad Etat for Bygg og Eiendom DERES REF: Knut Folkestad VÅR REF: Christian Lønøy Bergen, DOKUMENTKODE: RIB-BREV-001 TILGJENGELIGHET: Åpen SLETTEMARKEN SYKEHJEM Tilstandsbeskrivelse Slettemarken Sykehjem - Følgebrev fra rådgiver Rapporten ble sendt på høring 30. juni 2014, og merknader fra Etat for Bygg og Eiendom ble mottatt 4. juli Tilbakemelding fra styrers stedfortreder/avdelingssykepleier Reidunn Fuglestrand ved Slettemarken sykehjem ble mottatt på epost 7. juli Merknadene er innarbeidet i rapporten. Med vennlig hilsen Christian Lønøy Multiconsult MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10

11

12 3. Energirapport med ENØK-tiltak og energiattest

13 NOTAT OPPDRAG Slettemarken Sykehjem DOKUMENTKODE RIBFy NOT 001 EMNE Energimerking TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune Etat for bygg og eiendom OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEH Ragnhild Soldal Sjøholt KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet energimerket til Slettemarken Sykehjem i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 406 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakter F. Oppvarmingsbehovet dekkes av elektrisitet, noe som gir rød oppvarmingskarakter. Det er foreslått fem tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. To av fem tiltak har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig lønnsomme. Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid også utenfor omfanget av dette notatet. Tiltakene utskifting av alle ventilasjonsanlegg, fjernvarme, skifte vinduer og balkongdører og etterisolere kaldt loft vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 243 kwh/m 2 år. Dette gir energimerke lysegrønn D. Ved å montere foreslåtte energimålere kan energibehovet ytterligere reduseres med ca. 13 kwh/m 2 år Utsendt Ragnhild S. Sjøholt Bjarne Høstmark Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

14 Slettemarken Sykehjem multiconsult.no Energimerking INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om bygget Energimerkeordningen Energimerking av Slettemarken Sykehjem Faktorer som påvirker energimerket... 5 Energiforsyning... 5 Varmetap... 5 Varmekapasitet... 7 Solskjerming... 7 Kjøling Ventilasjon Sammenligning med målt energi Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 1 Utskifting av alle ventilasjonsanlegg Tiltak 2 Tilkoble fjernvarme med radiatorer som varmeavgivere Tiltak 3 Utskifting av vinduer og balkongdører Tiltak 4 Etterisolering av etasjeskiller mot loft, hall Tiltak 5 Energimålere Samlet gjennomføring av tiltak Forenklet lønnsomhetsanalyse Konklusjon RIBFy NOT juni 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 12

15 Slettemarken Sykehjem multiconsult.no Energimerking 1 Om bygget Slettemarken Sykehjem ble bygget 1958 som leilighetsblokk, men ble i 1995 ombygget til sykehjem. Oppvarmet BRA er m 2 og bygget består av fire etasjer og kjeller. Ved ombygging i 1995 ble det bygget på en stue på ca. 13 m 2 i andre, tredje og fjerde etasje på nordvest fasaden. Servicesenteret ved inngangsparti i første etasje ble også bygget ved ombyggingen. Vinduer ble byttet og yttervegger etterisolert. Det er til sammen fire CAV-anlegg i bygget fra Bygget faller inn under bygningskategorien Sykehjem og får ett energimerke. På grunn av byggets utforming og beliggenhet er bygget delt opp i to soner i SIMIEN-modellen, en sone med solutsatt fasade og en sone med lite solutsatt fasade. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori. Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier. Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter RIBFy NOT juni 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 12

16 Slettemarken Sykehjem multiconsult.no Energimerking 3 Energimerking av Slettemarken Sykehjem For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN I dette programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger, arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende U-verdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For Slettemarken Sykehjem har det foreligget målsatte plan- og snittegninger. U-verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert, basert på diverse byggforskblad, byggeår, byggeskikk og befaring, inkl. enkelte oppmålinger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring. Energikarakter ENERGIMERKE A <= 140 kwh/m² B <= 190 kwh/m² C <= 240 kwh/m² D <= 295 kwh/m² E <= 355 kwh/m² F <= 440 kwh/m² F G > 440 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 406 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: % Figur 1 - Energimerke for Slettemarken Sykehjem Figur 1 er hentet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at eiendommen får energimerket rød F. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 406 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakteren F. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For Sykehjem er grensen 355 kwh/m 2 år for å oppnå energikarakteren E. Slettemarken Sykehjem benytter seg av elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming, varmebatterier ventilasjon og tappevannsoppvarming. Som vist i figur 1 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 100 %, noe som gir rød oppvarmingskarakter RIBFy NOT juni 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 12

17 Slettemarken Sykehjem multiconsult.no Energimerking 3.1 Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS For oppvarming med elektrisitet og panelovner som varmeavgivere foreskriver tillegget en systemvirkningsgrad på 0,98, og for oppvarming med varmekabler forskriver tillegget en systemvirkningsgrad på 0,88. For Slettemarken Sykehjem er det i hovedsak brukt panelovner for romoppvarming, og varmekabler på bad. Systemvirkningsgraden er arealvektet og lik 0,97. Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet. Tabell 2 - Inndata energiforsyning SIMIEN Inndata energiforsyning Beskrivelse Verdi 1a Direkte el. Systemvirkningsgrad: 0,97 Kjølefaktor: 2,40 Energipris: 0,80 kr/kwh CO2-utslipp: 395 g/kwh Andel romoppvarming: 100,0% Andel oppv, tappevann: 100,0% Andel varmebatteri: 100,0 % Andel kjølebatteri: 100,0 % Andel romkjøling: 100,0 % Andel el, spesifikt: 100,0 % Varmetap Tabell 3 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Slettemarken Sykehjem, sammenlignet mot dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov. Tabell 3 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen Bygningsdel, Slettemarken Sykehjem U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 0,44 0,18 Tak 0,28 0,13 Gulv 0,34 0,15 Vinduer og ytterdører 2,62 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) 0,12 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 3,00 1, RIBFy NOT juni 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 12

18 Slettemarken Sykehjem multiconsult.no Energimerking U-verdier Bygget har yttervegger bestående av innvendig dobbelgips, lufting, murplate, 200 mm bindingsverk, halvstein teglstein og 80 mm murplate med 20 mm puss. U-verdi for bygningsdelen er beregnet etter NBI-blad og er lik 0,30 W/m 2 K. Vegger under terrengnivå er bygget opp med 250 mm betong. U-verdi for bygningsdelene er beregnet etter NBI-blad , og er lik 3,29 W/m 2 K. Ekvivalent U-verdi er lik 0,96 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 0,44 W/m 2 K. Yttertak for trappehus og servicesenter er flatt tak av 200 mm betongdekke, membran og 200 mm isolasjon og tekning. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 0,20 W/m 2 K. Yttertaket er bygget opp som et saltak med kaldt loft med tresperrer og betongtakstein. Etasjeskiller er 200 mm betongdekke isolert med 100 mm mineralull i overkant. U-verdi for etasjeskiller beregnet etter NBI-blad er 0,34 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for yttertak samlet er 0,28 W/m 2 K. Gulv på grunn er antatt fundamentert på sprengstein over fjell, avrettet med pukk og grus. Gulv på grunn i servicesenter er bygget opp med 100 mm trykkfast isolasjon med 60 mm påstøp og gulvbelegg som overflate.. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 0,37 W/m 2 K og ekvivalent U-verdi er 0,19 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Gulv i kjeller er antatt bygget opp med 100 mm betong med U-verdi lik 4,3 W/m 2 K, beregnet etter NBI-blad Ekvivalent U-verdi er 0,38 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Gjennomsnittlig U-verdi for alle gulv samlet er 0,34 W/m 2 K. Bygget har trevinduer fra ombygging i For vinduer med 2-lags isolerruter, trekarm og -ramme, samt 12 mm avstandslist av aluminium, er beregnet U-verdi lik 2,80 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 1,30W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 2,63 til 2,91 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. Dører med glassfelt er bygget opp på samme måte som vinduer. U-verdi varierer fra 2,63 til 2,65 W/m 2 K. Ytterdører har antatt U-verdi lik 1,90 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 2,62 W/m 2 K. Kuldebroer og tetthet Bygningens tetthet kommer bl.a. an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum. Det er grunnlag for å anta at det kan være mindre utettheter i konstruksjonen, og da spesielt i tilknytning til vindusutsparinger. Byggets tetthet er satt til 3,0 h -1. For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS-EN ISO eller beregnes etter NS-EN Basert på tilgjengelig informasjon og befaring av Slettemarken Sykehjem eksisterer det maksimum 50 mm kuldebrobryter i fasadene. Bygget har bæresystem av betong. Yttervegger er av bindingsverk med teglforblending. Normalisert kuldebroverdi på 0,12 W/m 2 K er derfor valgt, iht. NS Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007. Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for Slettemarken Sykehjem er 15,9 % og dermed under energitiltakskravet i TEK RIBFy NOT juni 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 12

19 Slettemarken Sykehjem multiconsult.no Energimerking Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Etasjeskillere i bygget består av betong. Innvendige vertikale overflater er i hovedsak av gips. Himling består av gips, systemhimling eller betong. Overflater på gulv er banebelegg, fliser eller betong. Normalisert varmekapasitet for bygget er 86 Wh/m 2 K. Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. Slettemarken Sykehjem har solskjerming i form av lyse gardiner. Solfaktor for rutene er beregnet i programmet Pilkington Spectrum. Verdien for denne variabelen er 0,78. Total solfaktor for vindu og solskjerming i form av lyse gardiner er 0,52. Gjennomsnittlig total solfaktor for vindu og solskjerming for Slettemarken Sykehjem er 0,58. Kjøling. Det er ikke installert kjøling på bygget. I henhold til 10 i veiledningen til energimerkeforskriften er det derfor lagt inn tilstrekkelig kapasitet for kjøling for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Ventilasjon Slettemarken Sykehjem har fire CAV-anlegg som betjener bygningsmassen. Alle anleggene er fra 1996 med kryssveksler og reimdrevne vifter. Anleggene er energivurdert av GK i 2014, og i tabell 4 er de mest relevante verdiene oppsummert. Tabell 4 Ventilasjonsanlegg for bygget System Luftmengde Vifteeffekt Gjenvinningsgrad Driftstid År Tilluft Avtrekk Tilluft Avtrekk SFP % [m³/h] [m³/h] [kw] [kw] [kw/(m 3 /s)] [t/år] ,89 3,35 3,0 45, ,30 3,27 3,9 51, ,60 1,74 3,0 48, ,94 1,82 2,5 50, Slettemarken Sykehjem har luftmengder som er lavere enn minstekravene i tabell A6 og veiledende verdier i tabell B1 iht. NS Ved beregning av energimerke er det derfor valgt luftmengder i driftstid fra tabell B1 lik 14 m 3 /hm 2. Utenfor driftstiden og i helger/ferie er det benyttet minimumsverdier fra tabell A6 lik 2,0 m 3 /hm 2. Ved beregning av energimerke skal det benyttes årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for aggregatets varmegjenvinner. Primært ønsker man å benytte verdier fra SD-anlegget, som da vil kunne gi et eksakt estimat på virkningsgraden. Der hvor slik data ikke foreligger ønsker man da sekundært å benytte verdier fra FDV-dokumentasjon, eventuelt justert noe for alder. Hvis slike data heller ikke foreligger vil man tertiært vurdere hvorvidt man skal benytte erfaringstall for den gitte type gjenvinner eller hvorvidt man skal benytte målte momentanverdier som et estimat på den årsgjennomsnittlige temperaturvirkningsgraden RIBFy NOT juni 2014 / Revisjon 00 Side 7 av 12

20 Slettemarken Sykehjem multiconsult.no Energimerking 4 Sammenligning med målt energi Tabell 5 nedenfor viser beregnet levert energi til bygningen med normalisert klima og standardverdier i henhold til NS 3031 for driftstider, ventilasjon og internlaster. Tabell 5 - Totalt levert energi Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el kwh 406,3 kwh/m² 1b El. Varmepumpe 0 kwh 0,0 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme 0 kwh 0,0 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum kwh 406,3 kwh/m² Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking og i energiattesten fremstilles energibruken per energibærer. Basert på Bergen Kommunes opplysninger fra 2010 til 2012 har Slettemarken Sykehjem hatt et gjennomsnittlig energibruk på kwh/år. Samlet oppvarmet BRA er m 2. Dette tilsvarer 272 kwh/m 2 år. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 406 kwh/m 2 år, mens beregnet levert energi etter lokalt klima er 357 kwh/m 2 år, jfr. figur 1. Dette er tall som er høyere enn målt energi. Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima (406 kwh/m 2 år) og målt energi (272 kwh/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes krav til forbruksposter som er brukeravhengig og driftstider og luftmengder for ventilasjon. Slettemarken Sykehjem har reelle luftmengder som er lavere enn både minstekravene i tabell A6 og veiledende verdier i tabell B1 i NS Det er derfor valgt luftmengder lik 14 m 3 /hm 2 i driftstid og luftmengder lik 2,0 m 3 /hm 2 utenfor driftstid. Verdiene er iht. NS 3031 hhv. tabell B1 og tabell A6. Krav i forhold til maksimal innetemperatur i henhold til 10 i veiledningen til energimerkeforskriften øker kjølebehovet og dermed også beregnet levert energi. I tillegg vil klimaforskjeller mellom Oslo og Bergen gi utslag på beregnet levert energi. Det knyttes i tillegg noe usikkerhet til bygningsmodellen som lages i SIMIEN. Det er ikke mulig å angi arealer, U-verdier og lignende fullstendig nøyaktig. I utgangspunktet har arealer en nøyaktighet på +/- 15 % RIBFy NOT juni 2014 / Revisjon 00 Side 8 av 12

21 Slettemarken Sykehjem multiconsult.no Energimerking 5 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Multiconsult foretok befaring for energimerking 27. mars Under befaring ble det avdekket fem mulige tiltak for å forbedre byggets energiytelse. Det er i beregningene tatt utgangspunkt i beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Energipris lik 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet og 0,75 kr/kwh eks. mva. for fjernvarme er benyttet i beregningene. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 6 nedenfor. Tabell 6 - Tekniske levetider Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år 5.1 Tiltak 1 Utskifting av alle ventilasjonsanlegg Bygget har fire CAV-anlegg, 36.01, 36.02, og 36.06, som betjener bygningsmassen. Alle fire aggregat har kryssveksler med virkningsgrad på ca. 45 % og reimdrevne vifter med SFP-faktor mellom 2,5 og 3,9 kw/m 3 /s. Luftmengder i driftstid er lavene enn minstekravene iht. NS 3031 tabell A6, og utenfor driftstid er anleggene slått av. Det foreslås å bytte alle fire aggregat samtidig av praktiske årsaker og nytt kanalnett på grunn av økte luftmengder. Verdier for luftmengder vil være hentet fra tabell B1 i driftstid og fra tabell A6 iht. NS 3031 utenfor driftstid og i helg/ferier. Nye aggregat har roterende varmegjenvinner med 80 % virkningsgrad, direktedrevne vifter med SFP-faktor lik 2,0 kw/m 3 /s og nye varmebatteri. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr for kr for kr hver for og Totalt kr eks. mva. for alle fire anlegg. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 136 kwh/m 2 år, dvs kwh/år, noe som gir energimerke rød D. 5.2 Tiltak 2 Tilkoble fjernvarme med radiatorer som varmeavgivere Slettemarken Sykehjem har 100 % av energibehovet dekket av elektrisitet. Lokalisering av bygget gjør det mulig å koble seg på fjernvarmenettet. Prisen for anleggsbidraget er med forbehold, da denne prisen er avhengig av avstand mellom bygget og tilkoblingssted. Det må bygges ut for vannbåren varme i bygget. Radiatorer som varmeavgivere vil være hensiktsmessig. Dette tiltaket må vurderes som et miljøvennlig tiltak, ikke nødvendigvis et direkte energieffektiviserende tiltak. Anslått investeringskostnad for tiltaket er: - kr eks. mva. for bygningsmessige arbeider i for bindelse med utbygging av vannbårent oppvarmingsanlegg i bygget - kr eks. mva. for anleggsbidrag - kr eks. mva. for utbygging av vannbårent oppvarmingsanlegg, rørsystem etc. Total kostand for tiltaket er kr eks. mva RIBFy NOT juni 2014 / Revisjon 00 Side 9 av 12

22 Slettemarken Sykehjem multiconsult.no Energimerking Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig økning på 27 kwh/m 2 år, dvs kwh/år, noe som gir energimerke lysegrønn G. 5.3 Tiltak 3 Utskifting av vinduer og balkongdører Eksisterende trevinduer og balkongdører med 2-lags isolerruter har dårlig varmemotstand. Vinduer blir byttet til 3-lags isolerruter med ett energisparebelegg, varmkant og isolert karm/ramme. Ny U-verdi for hele vindu vil variere mellom 0,82 og 0,99 W/m 2 K. Balkongdører blir skiftet til dører med U-verdi lik 1,3 W/m 2 K. Ca. 380 m 2 vinduer og 30 stk. balkongdører. Tabell 7 gamle og nye U-verdier for yttervegger U-verdi før (W/m 2 K) U-verdi etter (W/m 2 K) Vinduer 2,63-2,91 0,82-0,99 Balkongdører 2,63-2,65 1,3 Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. for vinduer og eks. mva. for balkongdører. Totalt kr eks. mva. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 34 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som gir energimerke rød F. 5.4 Tiltak 4 Etterisolering av etasjeskiller mot loft, hall Etasjeskiller mot kaldt loft etterisoleres på oversiden med 200 mm mineralull over eksisterende mineralull. Dette kan redusere U-verdien fra 0,32 til 0,12 W/m 2 K, ca. 570 m 2. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Isolert sett vil dette kunne gi en årlig besparelse på 35 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som gir energimerke rød F. 5.5 Tiltak 5 Energimålere Pr. dags dato er det ingen måling av hva elektrisiteten går til i bygget. Det monteres energimåler for lys, varme og øvrige kurser, totalt 18 energimålere fordelt på 6 underfordelinger. Forutsetninger for beregning av energibesparelse: Energibesparelse ved energioppfølging er vanligvis 2-10 % av levert energi før enøk, avhengig av initiell tilstand. Hovedårsaken til dette er at tiltaket genererer andre tiltak som blir avdekket som en indirekte årsak av måling. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Energibesparelse: E*0,03= *0,03= kwh/år Isolert sett vil dette kunne gi en årlig besparelse på ca kwh/år. Ved beregning av energimerke blir dette tiltaket holdt utenfor. 5.6 Samlet gjennomføring av tiltak 1-4 Gjennomføres tiltak 1-4 (tiltak 5 holdes utenfor) samlet vil dette kunne gi en årlig besparelse på 163 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som gir energimerke lysegrønn D. Samlet investeringskostnad for å gjennomføre disse fire tiltakene er ca. kr eks. mva RIBFy NOT juni 2014 / Revisjon 00 Side 10 av 12

23 Slettemarken Sykehjem multiconsult.no Energimerking 6 Forenklet lønnsomhetsanalyse Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av bygg og tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige rehabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov. En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til denne rapporten. Dette er verdt å ha et bevisst forhold til når man vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i denne rapporten eller rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget. Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i tabell 8. Tiltak som i tabellen har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme. Det er i beregningene benyttet energipris (eks. mva.) på 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet og 0,75 kr/kwh eks. mva. for fjernvarme, samt kalkulasjonsrente på 3,5 %. Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Tiltak 1-5 er vurdert uavhengig av de andre tiltakene. Dersom tiltakene 1-5 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de fem tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-4 simulert i programmet SIMIEN. Denne verdien er deretter addert til energibesparelsen for tiltak 5. Samlet investeringskostnad for de fem tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tabell 8 - Netto nåverdi Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] 0 Dagens tilstand 1 Utskifting av alle ventilasjonsanlegg ,6 0,33 2 Tilkoble fjernvarme, radiatorer Eks.ikke 0,25 3 Utskifting av vinduer og balkongdører ,6 1,08 4 Etterisolering mot kaldt loft ,4 0,06 5 Energimåler ,0 0, Alle ,7 0,50 Tiltak 1 og 4 er vurdert som lønnsomme, da netto nåverdi er positiv. Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre lønnsomheten til tiltakene. Dette retter seg da generelt til forhold som investeringskostnader og energipriser, og spesielt til kalkulasjonsrenten. I tillegg er det benyttet beregnet levert energi med normalisert klima som utgangspunkt og ikke reelle verdier med lokalt klima. Generelt forteller energispareprisen hvor mye det koster å spare 1 kwh. Hvis eksisterende energipris er høyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt RIBFy NOT juni 2014 / Revisjon 00 Side 11 av 12

24 Slettemarken Sykehjem multiconsult.no Energimerking 7 Konklusjon Slettemarken Sykehjem har et beregnet levert energibehov etter normalisert klima på 406 kwh/m 2 år. Energibehovet til romoppvarming og tappevannsoppvarming dekkes av elektrisitet. Dette medfører at bygget får energimerke rød F. Til sammenligning vil bygg som prosjekteres etter dagens energikrav (TEK 10), og som har energiforsyning med moderate systemvirkningsgrader, få energikarakter C. Det har på befaring blitt avdekket fem tiltak som kan bedre byggets energiytelse, hvor fire kan påvirke og/eller bedre energimerket. Samlet investeringskostnad for alle tiltakene er 6,4 MNOK. Gjennomføres alle fem tiltakene vil dette kunne medføre årlige energibesparelser på kwh, noe som tilsvarer 0,40 MNOK/år. Av de fem tiltakene som er avdekket er to lønnsomme. Da basert på de forhåndsdefinerte forutsetningene mht. kalkulasjonsrente, energipris og levetid, samt utgangspunktet for energibesparelsene, som er beregnet levert energi med normalisert klima. Gjennomføres bare tiltak 3 Utskifting av vinduer og balkongdører eller tiltak 5 etterisolering av kaldt loft hver for seg, vil ikke energimerket endres. Hvis bare tiltak 2 tilkobling til fjernvarme gjennomføres vil energimerket endres til lysegrønn F. Hvis tiltak 1 utskifting av alle ventilasjonsanlegg gjennomføres vil energimerket endres til rød D. Gjennomføres tiltak 1-4 vil beregnet levert energi etter normalisert klima reduseres til 243 kwh/m 2 år, noe som gir energimerket lysegrønn D RIBFy NOT juni 2014 / Revisjon 00 Side 12 av 12

25 Adresse Adolph Bergs vei 33 Postnr 5089 Sted BERGEN Leilighetsnr. Gnr. 160 Bnr. 654 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Multiconsult AS v/ Ragnhild Soldal Sjøholt Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kwh elektrisitet 0 kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

26 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Eksperten har ikke angitt tips til brukervaner Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

27 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SYKEHJEM Bygningstype: SYKEHJEMSBYGNING Byggeår: 1995 BRA: 3011,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

28 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

29 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Adolph Bergs vei 33 Gnr: 160 Postnr/Sted: 5089 BERGEN Bnr: 654 Dato: :58:14 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Ragnhild Soldal Sjøholt Generelle tiltak Tiltak 1: Individuell energimåling Bygningsmessige tiltak Tiltak 2: Isolering av yttertak/mot kaldt loft Tiltak 3: Utskifting av vinduer/dører/porter Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 4: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Tiltak på varmeanlegg Tiltak 5: Overgang til fjernvarme Generell informasjon For beskrivelse av tiltak se Multiconsults Energimerkenotat RIBFy-NOT-001, datert

30 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Adolph Bergs vei 33 Gnr: 160 Postnr/Sted: 5089 BERGEN Bnr: 654 Dato: :58:14 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Ragnhild Soldal Sjøholt Enhet Inngangsverdi Bygningskategori SYKEHJEM Bygningskategori-Id (NVE-Id) 8 Bygningstype SYKEHJEMSBYGNING Byggeår 1995 Areal yttervegger 1499 m² Areal tak 956 m² Areal gulv 766 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 480 m² Oppvarmet BRA 3011 m² Totalt BRA 3011 m² Oppvarmet luftvolum 7327 m³ U-verdi for yttervegger 0,44 W/(m² K) U-verdi for tak 0,28 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,34 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 2,62 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 15,9 % Normalisert kuldebroverdi 0,12 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 86,2 Wh/(m² K) Lekkasjetall 3,00 1/h Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 49 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 49 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 3,10 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,22 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 14,0 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 97 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 140 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 240 % Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 64 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,60 kw/(l/s)

31 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 16 h 16 h 24 h 16 h 16 h 16 h 24 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 4,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 4,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 5,10 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 3,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,55 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,19 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,80 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 1,00 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,97 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av et oljebasert varmesystem 0,00

32 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,021 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Multiconsult AS

33 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Navn person Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt Ragnhild Soldal Sjøholt kwh/år 406,0 kwh/(m² år) kwh/år 356,7 kwh/(m² år) kwh/år kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %

34 4. Andre målinger

35 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

36 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Hilde Berland/Øyvind Norum Firma GK NORGE AS Wallemslien 18, Pb. 4 Ytre Laksevåg, 5848 Gateadresse, postnr, poststed Bergen Anleggsinformasjon Anleggsadresse Adolph Bergs vei 33 Telefon E-post Org.nummer / Hilde.berland@gk.no/oyvind.norum@gk.no Klikk her og tast inn kommunenummeret Kommune: Kommunenr.: Fylke: GD Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson 160/654 - Bergen Kommune Jarle Egelstad Bergen 1201 Hordaland 3531 Org.nummer Telefonnr.: E-post: jarle.egelstad@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Type lokale: Sykehjem Antall pers.: Byggeår: 36.01: 1 og 2 etg. Sør-mellombygg Areal(m 2 ): Takhøyde (m): Timer/døgn 12 Døgn/uke 7 Volum (m3): Timer 4368 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid m 3 /h/m 2 Kommentarer Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig #DIV/0! #DIV/0! 3,0 3,0 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner 45,5 % Luftskifte (i og / utenfor driftstid) h -1 Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg BØR VURDERES Behovstyring av ventilasjon Bytte vifter til kammervifter BØR VURDERES Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte BØR VURDERES Sommernattkjøling Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES BØR VURDERES Kommentarer Anlegg ser ut til å fungere som det skal. Aggregatet er relativ gammelt, og bør vurderes å skriftes ut. Det eksisterende aggregatet består av reimdrevne vifter og kryssveksler, utskifting til direktedrevne kammervifter og roterende gjenvinner bør vurderes. Det anbefales å installere energimålere på vifter og varmebatteri for å sikre mer energieffektiv drift. Mangler dokumentasjon, ingen FDV. Driftstider for anlegget: 1/1: kl.8-22, 1/2: kl Energivurdering utført av Øyvind Norum. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

37 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr Spenning 230 V Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi / status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel / kommentar Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) Avlest Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt Hel hastighet. Hel hastighet. Luftmengde tilluft utenfor drift m³/h Beregnet Ikke målt under halv hastighet. Luftmengde avtrekk utenfor drift m³/h Beregnet Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 Hel og halv hastighet kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft 562 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk 654 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte O/min Målt Turtall avtrekksvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte O/min Målt Statisk trykk Statisk trykk Ikke målt under halv hastighet. Reimdrevne vifter. Direktedrevne vifter Turtall til.vifte Turtall avtr.vifte O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 8,7 9,2 9,3 0,8 2,89 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 10,4 10,3 10,9 0,8 3,35 kw Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 4,4 4,6 4,6 cos 1,44 kw Beregnet Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 5,2 5,0 5,5 cos 1,67 kw Beregnet Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet 2.8 kw, max I 11.7A 2,8 kw Stemplet 2.8kw, max I:11.7A 2,8 kw Stemplet 2.8kw, max I:11.7A 2,8 kw Stemplet 2.8kw, max I:11.7A 2,8 kw Filter tilluft type/kvalitet 2 stk. 592/592/640 xlt F7, nytt Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 70 Pa Målt Flter avtrekk type/kvalitet 2 stk 592/592/640 xlt F7, nytt Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 91 Pa Målt Set-punkt tilluft 21 0 C Avlest Romtemperatur vinter 0 C DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 0 C Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Ja / nei: Utekompensert tilluft Elektrisk batteri ja Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat kw Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/k Gr.2/k W W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw Sum kw 13 Målt Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Ingen kjøling. Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Kryss / plate gjenvinner Temp ute Gjenvinningsgr ved hjelp av temp. etter gjenv. % Temp Temp Temp Virkningsgrad gjenvinner Gjenvinningsgr avtr. avk. ute ved hjelp av avkasttemp. 21,8 17,6 10,2 45 % Målt Ikke mulig å måle temp. tilluft rett etter gjenvinner. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) 45 % Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller