Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Danckert Krohn seniorsenter Kong Oscarsgate 54

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport Danckert Krohn seniorsenter Kong Oscarsgate

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energirapport med energimerking og -attest 4. Fredningsvedtak 5. Andre målinger og dokumentasjon - Radonrapport Landauer Nordic Aktsomhetsrapport Gnr. 166 Bnr Andre aktuelle vedlegg som er utlevert - Rapport universell utforming Sweco Brannteknisk rapport Asplan Viak Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg sluttrapport 2004

3 1. Følgebrev fra rådgiver

4

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10 3. Energirapport med energimerking og energiattest

11 NOTAT OPPDRAG Q Danckert Krohn Seniorsenter Hovedbygg DOKUMENTKODE EMNE Energimerking TILGJENGELIGHET Åpen Q-RIBfy-NOT-001 OPPDRAGSGIVER Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEH Olga Zakharova KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet energimerket til Danckert Krohn Seniorsenter Hovedbygg i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 507 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakter G. Oppvarmingsbehovet dekkes av elektrisitet, noe som gir rød oppvarmingskarakter. Det er foreslått fire tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Ingen av tiltakene er vurdert som lønnsomme, da netto nåverdi er negativ for samtlige tiltak. Da forutsatt forhåndsdefinerte verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid også utenfor omfanget av dette notatet. Tiltakene Installasjon av ventilasjonsanlegg, Utskifting av vinduer, Fjernvarme og Behovsstyring av lys vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 225 kwh/m 2 år. Dette gir energimerke lysegrønn E Utsendt Olga Zakharova Olav Aga Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

12 Q Danckert Krohn Seniorsenter - hovedbygg multiconsult.no Energimerking INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om bygget Energimerkeordningen Energimerking av Danckert Krohn Seniorsenter - Hovedbygg Faktorer som påvirker energimerket... 5 Energiforsyning... 5 Varmetap... 5 Varmekapasitet... 6 Solskjerming... 7 Kjøling Ventilasjon Sammenligning med målt energi Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 1 Installering av ventilasjonsanlegg Tiltak 2 Utskifting av vinduer Tiltak 3 Fjernvarme Tiltak 4 Behovsstyring av lys Samlet gjennomføring av de fire tiltakene Øvrige tiltak Forenklet lønnsomhetsanalyse Konklusjon Q-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 12

13 Q Danckert Krohn Seniorsenter - hovedbygg multiconsult.no Energimerking 1 Om bygget Danckert Krohn Seniorsenter - hovedbygg ble oppført i Seniorsenter faller inn under bygningskategorien Kulturbygning og får ett energimerke. Samlet oppvarmet BRA er fra plantegninger beregnet til 811 m 2. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori. Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier. Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter Q-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 12

14 Q Danckert Krohn Seniorsenter - hovedbygg multiconsult.no Energimerking 3 Energimerking av Danckert Krohn Seniorsenter - Hovedbygg For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN I dette programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger, arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende U-verdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For Danckert Krohn Seniorsenter - hovedbygg har det foreligget målsatte plan-, fasade- og snitttegninger. U-verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert basert på diverse byggforskblad, byggeår, byggeskikk og befaring, inkl. enkelte oppmålinger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring, som ble gjennomført 20. april Energikarakter ENERGIMERKE A <= kwh/m² B <= kwh/m² C <= kwh/m² D <= kwh/m² E <= kwh/m² F <= kwh/m² G > kwh/m² G Andel fossil/el. oppvarming >= 82.5 %< 82.5 %< 65.0 %< 47.5 %< 30.0 % Beregnet levert energi normalisert klima: kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: % Figur 1 - Energimerket for Danckert Krohn Seniorsenter - hovedbygg Figur 1 er hentet fra utskrift fra SIMIEN og viser at eiendommen får energimerke rød G. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 507 kwh/m 2 år og bygget får energikarakter G. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For kulturbygning er grensen 320 kwh/m 2 år for å oppnå energikarakter F. Danckert Krohn Seniorsenter hovedbygg benytter seg av elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Som vist i figur 1 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 100 %, noe som gir rød oppvarmingskarakter Q-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 4 av 12

15 Q Danckert Krohn Seniorsenter - hovedbygg multiconsult.no Energimerking 3.1 Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS Produksjonsvirkningsgrad er 1,00 for elektrisk ovn og distribusjonsvirkningsgrad er 1,00 for direkte varmeavgivelse i rommet. De senere år er det installert en del nye elektriske varmeovner og arealvektet romvirkningsgrad for nye og gamle elektriske panel- og stråleovner er 0,91. Gjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisitet er 0,91. Systemeffektfaktor for fiktiv kjøling er satt til 2,4 iht. NS 3031, noe som tilsvarer verdien for en typisk luft-luft kjølemaskin - større aggregat. Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet. Tabell 2 - Inndata energiforsyning SIMIEN Beskrivelse Varmetap Inndata energiforsyning Verdi 1a Direkte el. Systemvirkningsgrad romoppv,: 0,91 Systemvirkningsgrad varmtvann: 1,00 Systemvirkningsgrad varmebatterier: 0,92 Kjølefaktor romkjøling: 2,40 Kjølefaktor kjølebatterier: 2,40 Energipris: 0,80 kr/kwh CO2-utslipp: 395 g/kwh Andel romoppvarming: 100,0% Andel oppv, tappevann: 100,0% Andel varmebatteri: 100,0 % Andel kjølebatteri: 100,0 % Andel romkjøling: 100,0 % Andel el, spesifikt: 100,0 % Tabell 3 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Danckert Krohn Seniorsenter - hovedbygg, sammenlignet mot dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov. Tabell 3 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen Bygningsdel, Danckert Krohn Seniorsenter Hovedbygg U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 1,16 0,18 Tak og skillekonstruksjon mot kaldt loft 0,27 0,13 Gulv 0,24 0,15 Vinduer og ytterdører 2,59 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) 0,05 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 3,00 1, Q-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 5 av 12

16 Q Danckert Krohn Seniorsenter - hovedbygg multiconsult.no Energimerking U-verdier U-verdi for vinduer og dører med glassfelt er beregnet med programmet Pilkington Spectrum. U-verdier for de resterende bygningsdelene er beregnet etter NBI-blad , og eller hentet fra ulike NBI-blad. Vinduer i hovedbygget består av koblete vinduer med to enkelte ruter, luftfylling og karm og ramme av tre. Beregnet U-verdi er lik 2,9 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi i randsone er henholdsvis 1,30 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 2,63 til 3,10 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. Utvendige dører er malte heltredører, U-verdi er estimert til 2,4 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 2,59 W/m 2 K. Yttervegger har tykkelse ca. 200 mm og består av håndlaftet tømmer med utvendig luftet kledning av trepanel. U-verdi er hentet fra NBI-blad og er lik 0,84 W/m 2 K. Antatt at knevegger er 100 mm innervegger med trestendere uten isolasjon. U-verdi er hentet fra NBIblad og er lik 2,10 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 1,16 W/m 2 K. Yttertaket er oppført som et utsvaiet saltak med tresperrer og kaldt loft. Det er antatt ca. 150 mm isolasjon i etasjeskiller mot loft. U-verdi er hentet fra NBI-blad og er lik 0,26 W/m 2 K. Antatt at etasjeskiller mellom 1. og uoppvarmet loft har ca. 100 mm isolasjon. U-verdi for etasjeskiller er hentet fra NBI-blad og er lik 0,37 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttertak og skillekonstruksjon mot kaldt loft er 0,27 W/m 2 K. Det er ca. 150 mm isolasjon i etasjeskiller mot blindkjeller. U-verdi for gulv mot blindkjeller er hentet fra NBI-blad og er lik 0,26 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for gulv er 0,24 W/m 2 K. Kuldebroer og tetthet Bygningens tetthet kommer blant annet an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum. Basert på observasjoner på befaring er det grunnlag for å anta at det kan være mindre utettheter i konstruksjonen, og da spesielt i tilknytning til klimaskjerm. Basert på anbefalte verdier i NS 3031 er byggets tetthet satt til 3,0 h -1. For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS-EN ISO eller beregnes etter NS-EN Bygget har bæresystem i tre. Normalisert kuldebroverdi på 0,05 W/m 2 K er derfor valgt iht. NS Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007. Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for Danckert Krohn Seniorsenter - hovedbygg er 11,9 % og dermed godt under energitiltakskravet i TEK 10. Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Innvendige vertikale overflater er i hovedsak av bygningsplater med tapet, malt strie og malt tømmer. Himling består av malte bygningsplater, striehimling med malt papirtapet og malte stubbloftsbord med malte bjelker. Overflater på gulv er banebelegg. Normalisert varmekapasitet for bygget er 19 Wh/m 2 K Q-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 6 av 12

17 Q Danckert Krohn Seniorsenter - hovedbygg multiconsult.no Energimerking Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. Solskjerming i Danckert Krohn Seniorsenter - hovedbygget er begrenset til innvendige gardiner. Solfaktor for rutene er beregnet i programmet Pilkington Spectrum og verdien for denne variabelen er lik 0,78. Total solfaktor for vindu med solskjerming er beregnet til 0,52. Gjennomsnittlig total solfaktor for vindu og solskjerming for hele Danckert Krohn Seniorsenter - hovedbygg er 0,52. Kjøling. Det er verken sentral eller lokal kjøling på Danckert Krohn Seniorsenter - hovedbygg. I henhold til 10 i veiledningen til energimerkeforskriften er det derfor lagt inn fiktiv ventilasjonskjøling og lokal kjøling med tilstrekkelig kapasitet, for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Ventilasjon Danckert Krohn Seniorsenter - hovedbygg har intet klimaanlegg. Ved beregning av energimerket må det derfor brukes fiktive ventilasjonsmengder med tilhørende varme- og kjølebatterier, uten gjenvinner iht. veiledning til energimerkeforskriften. Luftmengder i driftstid er satt til 12,0 m 3 /hm 2 iht. tabell B.1 i NS Utenfor driftstid og i helger/ferie er det benyttet minimumsverdier iht. tabell A.6 i NS 3031 på 2,0 m 3 /hm Q-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 7 av 12

18 Q Danckert Krohn Seniorsenter - hovedbygg multiconsult.no Energimerking 4 Sammenligning med målt energi Tabell 4 nedenfor viser beregnet levert energi til bygningen med normalisert klima og standardverdier (iht. NS 3031) for driftstider, ventilasjon og forbruksposter/internlaster som er brukeravhengige. Tabell 4 - Totalt levert energi Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el kwh 507,4 kwh/m² 1b El. Varmepumpe 0 kwh 0,0 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme 0 kwh 0,0 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum kwh 507,4 kwh/m² Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking, og i energiattesten fremstilles energibruken per energibærer. Basert på Bergen kommunes opplysninger fra 2011 til 2013 har hele Danckert Krohn Seniorsenter hatt en gjennomsnittlig energibruk på ca kwh/år (elektrisitet). Arealvektet gjennomsnittlig energiforbruk for hovedbygg er på ca kwh/år (elektrisitet). Med et samlet oppvarmet BRA for nybygget på 811 m 2, tilsvarer dette 205 kwh/m 2 år. Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima (507 kwh/m 2 år) og målte verdier (205 kwh/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes bruk av standardverdier iht. NS 3031 for ventilasjon ved beregning av energimerke. Selv om det ikke eksisterer klimaanlegg i bygget og ingen energi er brukt til ventilasjon, må det benyttes fiktive ventilasjonsmengder med tilhørende varme- og kjølebatterier iht. veiledningen til energimerkeforskriften. Dessuten blir det fiktive anlegget enda mer energikrevende, da det skal medtas uten varmegjenvinner. Bygget har ikke kjøling, men tilstrekkelig kapasitet på de fiktive varme- og kjølebatteriene er lagt til iht. veiledningen. Klimaforskjeller mellom Oslo og Bergen bidrar også til avviket. Andre årsaker til avviket er bruk av standardverdier iht. NS 3031 for forbruksposter som er brukeravhengige/internlaster. Det er ikke egen måling av energibruk for dette bygget, det er derfor en viss usikkerhet knyttet til fordelingsnøkkelen mellom Danckert Krohn Seniorsenter - hovedbygg og nybygg. Til slutt er det knyttet en viss usikkerhet til U verdier og bygningsmodellen som er laget i SIMIEN Q-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 8 av 12

19 Q Danckert Krohn Seniorsenter - hovedbygg multiconsult.no Energimerking 5 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Multiconsult foretok befaring for energimerking 20. april Under befaring ble det avdekket fire mulige tiltak for å forbedre byggets energiytelse. Det er i beregningene tatt utgangspunkt i beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Energipris lik 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet og 0,75 kr/kwh eks. mva for fjernvarme er benyttet i beregningene. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 5 nedenfor. Tabell 5 - Tekniske levetider Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år 5.1 Tiltak 1 Installering av ventilasjonsanlegg Det er ikke installert ventilasjon i Danckert Krohn Seniorsenter hovedbygg. Tiltaket innebærer å installere et komplett luftbehandlings VAV-anlegg med luftmengder etter dagens standard, roterende varmegjenvinner, elektriske batterier og direktedrevne kammervifter. Ny virkningsgrad for varmegjenvinner er 0,85 og ny SFP-faktor er 2,0 kw/(m 3 /s). VAV-anleggene skal styres etter CO 2 og temperatur. Driftstid for nytt anlegg forutsettes å tilsvare standard verdier. Aggregat og kanalnett for luftfordeling kan eksempelvis plasseres på loft, hvor luften fordeles ned til etasjene. Dette tiltaket bør primært sees på som et inneklimatiltak. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Det forutsettes da at det eksisterende kanalnettet benyttes og at det er praktisk mulig å installere det nye aggregatet på loftet. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 216 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som gir energimerke rød F. 5.2 Tiltak 2 Utskifting av vinduer Vinduer i hovedbygget består av koblete vinduer med to enkelte ruter, luftfylling og karm og ramme av tre. Total U-verdi for vinduene varierer fra 2,63 til 3,10 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. Tiltaket innebærer å skifte ut vinduer med mer energieffektive vinduer som har tilsvarende uttrykk. I følge byantikvaren er vinduene ikke verneverdig, og kan erstattes med nye. Det benyttes eksempelvis 3-lags isolerglass med to energisparebelegg, argonfylling og varmkant. Ny U-verdi i rutens senterpunkt lik blir 0,7 W/m 2 K. For superisolerte trevinduer med varmkant blir U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi i randsone henholdsvis 0,65 W/m 2 K og 0,03 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 0,77 til 0,94 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. Solfaktor for rutene blir lik 0,52. Total solfaktor for vindu og solskjerming i form av gardiner er beregnet til 0,35. Tiltaket vil redusere lekkasjetall betydelig og byggets tetthet blir 2,0 h -1. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet blir 1,09 W/m 2 K. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 32 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som ikke endrer energimerke Q-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 9 av 12

20 Q Danckert Krohn Seniorsenter - hovedbygg multiconsult.no Energimerking 5.3 Tiltak 3 Fjernvarme Bygget benytter seg av elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Panelovner og stråleovner benyttes som varmeavgivere. Tiltaket innebærer tilkobling til fjernvarmeanlegget som er tilgjengelig i området og installering av vannbårent oppvarmingsanlegg. En varmesentral etableres i kjeller i nybygg Danckert Krohn Seniorsenter og lavtemperaturradiatorer benyttes som varmeavgivere. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig økning i levert energi på 12 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som gir energimerke lysegrønn G. Tiltaket medfører altså en økning i energibruk sammenlignet med dagens oppvarmingsløsning. Imidlertid bør ikke dette tiltaket vurderes i hovedsak som et ENØKtiltak, men heller vurderes som et inneklimatiltak og et grønnere alternativ. I tillegg vil tiltaket medføre en besparelse i energikostnader på om lag kr per år. Dette grunnet lavere energipris for fjernvarme enn for elektrisitet. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. 5.4 Tiltak 4 Behovsstyring av lys Belysningsanlegget varierer i alder og kvalitet. Mye i 1. etasje er skiftet ut, men områder som behandlingsrom/kontorer i begge fløyene i 1. etasje og hele 2. etasje har eldre dårlig belysning. Armaturer har T8-lysrør og gløderør. Lyskilder styres med manuell bryter. Standard verdi for effektbehov er lik 8 W/m 2. Tiltaket innebærer at eksisterende armaturer blir byttet til mer effektive lavenergi-armaturer med T5- lysrør eller led-belysning. Bevegelse sensorer for automatisk slukking og tenning av lys installeres integrert for alle mindre rom som har kun en armatur, og en stk. per rom i himling eller på vegg for store arealer. Totalt er det 4 stk. bevegelsessensorer og 510 m 2 med nye armaturer. Nytt energibehov blir lik 6 W/m 2. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 1 kwh/m 2 år, dvs. ca. 830 kwh/år, noe som ikke endrer energimerke. 5.5 Samlet gjennomføring av de fire tiltakene Gjennomføres disse fire tiltakene samlet vil dette kunne gi en årlig besparelse på 282 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som gir energimerke lysegrønn E. Samlet investeringskostnad for å gjennomføre disse tre tiltakene er kr eks. mva. 5.6 Øvrige tiltak Termografering og tetthetsprøving Bygningskroppen kan undersøkes ved å gjennomføre termografering og eventuelt tetthetsprøving. Det kan da tas stikkprøver av utvalgte rom. Dette vil kunne avdekke og dokumentere luftlekkasjer, isolasjonsavvik, kuldebroer og i noen tilfeller fuktskader. Termografering vil kunne identifisere områder med avvik, slik at tiltak kan gjennomføres før det får utviklet seg problemer, eksempelvis knyttet til fukt. Ved termografering kan også luftlekkasjer fra ventilasjon, varmetap fra tekniske installasjoner, etc. avdekkes. Alle slike mangler medfører unødvendig varmetap og kan medføre dårlig inneklima for brukerne Q-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 10 av 12

21 Q Danckert Krohn Seniorsenter - hovedbygg multiconsult.no Energimerking 6 Forenklet lønnsomhetsanalyse Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av bygg og tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige rehabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov. En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til dette notatet. Dette er verdt å ha et bevisst forhold til når man vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i dette notatet eller rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget. Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i tabell 6. Tiltak som i tabellen har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme. Det er i beregningene benyttet energipris (eks. mva.) på 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet og en kalkulasjonsrente på 3,5 %. Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Tiltak 1-4 er vurdert uavhengig av hverandre. Dersom tiltakene 1-4 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de fire tiltakene samtidig. Samlet investeringskostnad for de fire tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tabell 6 - Netto nåverdi Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] 0 Dagens tilstand 1 Installering av ventilasjonsanlegg ,9 0,92 2 Utskifting av vinduer ,2 1,15 3 Fjernvarme Eks. ikke Negativ 4 Behovsstyring av lys Eks. ikke 26, Alle ,1 1,34 Ingen av tiltakene er vurdert som lønnsomme, da netto nåverdi er negativ for samtlige tiltak. Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre lønnsomheten til tiltakene. Dette retter seg da generelt til forhold som investeringskostnader og energipriser, og spesielt til kalkulasjonsrenten, samt det faktum at det er benyttet beregnet levert energi med normalisert klima som utgangspunkt og ikke reelle verdier med lokalt klima. Generelt forteller energispareprisen hvor mye det koster å spare 1 kwh. Hvis eksisterende energipris er høyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt Q-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 11 av 12

22 Q Danckert Krohn Seniorsenter - hovedbygg multiconsult.no Energimerking 7 Konklusjon Danckert Krohn Seniorsenter - hovedbygg har et beregnet levert energibehov etter normalisert klima på 507 kwh/m 2 år og benytter elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Dette medfører at bygget får energimerket rød G. Til sammenligning vil bygg som prosjekteres etter dagens energikrav (TEK 10), og som har energiforsyning med moderate systemvirkningsgrader, få energikarakter C. Det har på befaring blitt avdekket fire tiltak som kan bedre byggets energiytelse, hvor alle kan påvirke og/eller bedre energimerket. Samlet investeringskostnad for tiltakene er ca. 4,4 MNOK. Gjennomføres disse fire tiltakene vil dette kunne medføre årlige energibesparelser på ca. 229 MWh, noe som tilsvarer ca NOK/år. Av de fire tiltakene som er avdekket er ingen vurdert som lønnsomt. Da basert på de forhåndsdefinerte forutsetningene mht. kalkulasjonsrente, energipris og levetid, samt utgangspunktet for energibesparelsene, som da er beregnet levert energi med normalisert klima. Gjennomføres bare tiltak 1 Installering av ventilasjonsanlegg, vil dette endre energimerket fra rød G til rød F. Gjennomføres bare tiltak 3 Fjernvarme, vil dette endre energimerket fra rød G til lysegrønn G. Gjennomføres alle tiltakene vil beregnet levert energi etter normalisert klima reduseres til 225 kwh/m 2 år, noe som gir energimerket lysegrønn E Q-RIBfy-NOT juni 2015 / Revisjon 00 Side 12 av 12

23 Adresse Kong Oscars gate 54 Postnr 5017 Sted BERGEN Leilighetsnr. Gnr. 166 Bnr. 542 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av KROHNS DANCKERT D HOFAGENT STIFTELS Multiconsult AS v/ Olga Zakharova Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kwh elektrisitet 0 kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

24 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Eksperten har ikke angitt tips til brukervaner Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Nærmere informasjon, se vedlegg 1 Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

25 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: KULTURBYGG Bygningstype: KULTURBYGNING Byggeår: 1800 BRA: 811,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

26 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

27 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Kong Oscars gate 54 Gnr: 166 Postnr/Sted: 5017 BERGEN Bnr: 542 Dato: :44:27 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: KROHNS DANCKERT D HOFAGENT STIFTELS Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Olga Zakharova Bygningsmessige tiltak Tiltak 1: Utskifting av vinduer/dører/porter Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 2: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Tiltak 3: Behovstyring av ventilasjon Tiltak på elektriske anlegg Tiltak 4: Automatikk for styring av lys Tiltak 5: Lavenergiarmaturer Tiltak på varmeanlegg Tiltak 6: Overgang til fjernvarme Generell informasjon For mer informasjon om de ulike tiltakene se Multiconsult notat Q-RIBfy-NOT-001, datert

28 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Kong Oscars gate 54 Gnr: 166 Postnr/Sted: 5017 BERGEN Bnr: 542 Dato: :44:27 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: KROHNS DANCKERT D HOFAGENT STIFTELS Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Olga Zakharova Enhet Inngangsverdi Bygningskategori KULTURBYGG Bygningskategori-Id (NVE-Id) 12 Bygningstype KULTURBYGNING Byggeår 1800 Areal yttervegger 599 m² Areal tak 484 m² Areal gulv 484 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 97 m² Oppvarmet BRA 811 m² Totalt BRA 811 m² Oppvarmet luftvolum 2370 m³ U-verdi for yttervegger 1,16 W/(m² K) U-verdi for tak 0,27 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,24 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 2,59 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 11,9 % Normalisert kuldebroverdi 0,05 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 19,5 Wh/(m² K) Lekkasjetall 3,00 1/h Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 0 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 0 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 5,00 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,33 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 12,00 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 91 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 250 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 240 % Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 70 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,60 kw/(l/s)

29 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 11 h 11 h 24 h 11 h 11 h 11 h 11 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 1,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 1,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 3,50 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 3,20 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,52 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,30 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,73 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 1,00 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,92 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av et oljebasert varmesystem 0,00

30 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,503 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Multiconsult AS

31 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Navn person Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt Olga Zakharova kwh/år 507,42 kwh/(m² år) kwh/år 451,95 kwh/(m² år) kwh/år kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %

32 NOTAT OPPDRAG Q Danckert Krohn Seniorsenter Nybygg DOKUMENTKODE Q-RIBfy-NOT-002 EMNE Energimerking TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEH Olga Zakharova KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet energimerket til Danckert Krohn Seniorsenter - Nybygg i Kong Oscars gate 54 i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 437 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakter G. Oppvarmingsbehovet dekkes av elektrisitet, noe som gir rød oppvarmingskarakter. Det er foreslått tre tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Ett av de tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig lønnsomt. Da forutsatt forhåndsdefinerte verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid også utenfor omfanget av dette notatet. Tiltakene Behovsstyrt ventilasjon, Utskifting av vinduer og dører og Fjernvarme vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 194 kwh/m 2 år. Dette gir energimerke lysegrønn D Utsendt Olga Zakharova Runar W. Hjønnevåg Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

33 Q Danckert Krohn Seniorsenter Nybygg multiconsult.no Energimerking INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om bygget Energimerkeordningen Energimerking av Danckert Krohn Seniorsenter - Nybygg Faktorer som påvirker energimerket... 5 Energiforsyning... 5 Varmetap... 5 Varmekapasitet... 7 Solskjerming... 7 Kjøling. 7 Ventilasjon Sammenligning med målt energi Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 1 Behovsstyrt ventilasjon... 9 Tiltak 2 Utskifting av vinduer og dører Tiltak 3 Fjernvarme Samlet gjennomføring av de tre tiltakene Øvrige tiltak Forenklet lønnsomhetsanalyse Konklusjon Q-RIBfy-NOT mai 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 12

34 Q Danckert Krohn Seniorsenter Nybygg multiconsult.no Energimerking 1 Om bygget Danckert Krohn Seniorsenter - nybygg ble oppført i Seniorsenter faller inn under bygningskategorien Kulturbygning og får ett energimerke. Samlet oppvarmet BRA er fra plantegninger beregnet til 425 m 2. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori. Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier. Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter Q-RIBfy-NOT mai 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 12

35 Q Danckert Krohn Seniorsenter Nybygg multiconsult.no Energimerking 3 Energimerking av Danckert Krohn Seniorsenter - Nybygg For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN I dette programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger, arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende U- verdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For Danckert Krohn Seniorsenter - nybygg har det foreligget målsatte plan-, fasade- og snitttegninger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring gjennomført 20. april U- verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert basert på diverse byggforskblad, byggeår, byggeskikk og befaring, inkl. enkelte oppmålinger. Energikarakter ENERGIMERKE A <= kwh/m² B <= kwh/m² C <= kwh/m² D <= kwh/m² E <= kwh/m² F <= kwh/m² G > kwh/m² G Andel fossil/el. oppvarming >= 82.5 %< 82.5 %< 65.0 %< 47.5 %< 30.0 % Beregnet levert energi normalisert klima: kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: % Figur 1 - Energimerket for Danckert Krohn Seniorsenter - nybygg Figur 1 er hentet fra utskrift fra SIMIEN og viser at eiendommen får energimerke rød G. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 437 kwh/m 2 år og bygget får energikarakter G. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For kulturbygg er grensen 320 kwh/m 2 år for å oppnå energikarakter F. Danckert Krohn Seniorsenter - nybygg benytter seg av elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Som vist i figur 1 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 100 %, noe som gir rød oppvarmingskarakter Q-RIBfy-NOT mai 2015 / Revisjon 00 Side 4 av 12

36 Q Danckert Krohn Seniorsenter Nybygg multiconsult.no Energimerking 3.1 Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS Bygget har kun elektrisk oppvarming i form av panelovner, stråleovner og takvarme. Ovnene er av ulik alder. For elektrisk ovn er produksjonsvirkningsgrad lik 1,00 og distribusjonsvirkningsgrad er lik 1,00 for direkte varmeavgivelse i rommet. Romvirkningsgrad for elektriske varmeovner og takvarme er satt til 0,88. Gjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisitet er 0,88. Systemeffektfaktor for fiktiv kjøling er satt til 2,4 iht. NS 3031, noe som tilsvarer verdien for en typisk luft-luft kjølemaskin - større aggregat. Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet. Tabell 2 - Inndata energiforsyning SIMIEN Beskrivelse Varmetap Inndata energiforsyning Verdi 1a Direkte el. Systemvirkningsgrad romoppv,: 0,88 Systemvirkningsgrad varmtvann: 1,00 Systemvirkningsgrad varmebatterier: 0,92 Kjølefaktor romkjøling: 2,40 Kjølefaktor kjølebatterier: 2,40 Energipris: 0,80 kr/kwh CO2-utslipp: 395 g/kwh Andel romoppvarming: 100,0% Andel oppv, tappevann: 100,0% Andel varmebatteri: 100,0 % Andel kjølebatteri: 100,0 % Andel romkjøling: 100,0 % Andel el, spesifikt: 100,0 % Tabell 3 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Danckert Krohn Seniorsenter - nybygg, sammenlignet mot dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov. Tabell 3 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen Bygningsdel, Danckert Krohn Seniorsenter - Nybygg U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 0,73 0,18 Tak og skillekonstruksjon mot kaldt loft 0,27 0,13 Gulv 0,18 0,15 Vinduer og ytterdører 2,63 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) 0,12 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 3,00 1, Q-RIBfy-NOT mai 2015 / Revisjon 00 Side 5 av 12

37 Q Danckert Krohn Seniorsenter Nybygg multiconsult.no Energimerking U-verdier U-verdi for vinduer og dører med glassfelt er beregnet med programmet Pilkington Spectrum. U-verdier for de resterende bygningsdelene er beregnet etter NBI-blad , og eller hentet fra ulike NBI-blad. Bygget har i hovedsak trevinduer fra byggeår. For vinduer med 2-lags isolerruter, luftfylling, karm og ramme i tre, samt 12 mm avstandslist av aluminium, er beregnet U-verdi lik 2,8 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi i randsone er henholdsvis 1,30 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 2,67 til 3,12 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. De fleste ytterdører har høy glassandel og er følgelig modellert som vinduer. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 2,63 W/m 2 K. Vegger under terrengnivå er bygget opp med 340 mm armert betong isolert med 40 mm porebetong og 10 mm puss på innsiden. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 1,57 W/m 2 K, noe som gir ekvivalent U-verdi lik 0,65 W/m 2 K for kjeller iht. NS EN ISO Yttervegger i underetasje består av 10 mm puss utvendig, 340 mm betong, 40 mm porebetong og 10 mm puss innvendig. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 1,55 W/m 2 K. Yttervegger i 1. etasje består av sandwichkonstruksjon med utvendig og innvendig vange av 1/2- steins teglmur med mellomliggende isolasjon i form av 100 mm mineralull. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 0,31 W/m2K. Søyler i betong har dimensjon mm og U-verdi er beregnet til 1,70 W/m 2 K etter NBI-blad Arealvektet U-verdi for yttervegger i 1. etasje er lik 0,66 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 0,73 W/m 2 K. Danckert Krohn Seniorsenter - nybygg har valmtak med kaldt loft. Basert på tegninger er kaldt loft bygget opp med 3 6 cm furulister, 11 mm gipsplate og 200 mm mineralull. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 0,16 W/m 2 K. Mellombygg har flatt tak som består av 3 lag papp, 50 mm isolasjon isopor, 160 mm betong og puss på innsiden. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 0,62 W/m 2 K. Antatt oppbygging av tak i underetasje er betong-dekke 50 mm isolasjon, avrettingsmasse og keramiske fliser. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 0,62 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttertak og skillekonstruksjon mot kaldt loft er 0,27 W/m 2 K. Kjellergulv er bygget opp med 12 mm parkett, 5/4" gulvbord, 100 mm isolasjon, 8 mm eternitplank, liggende på lekter og 2" 8" bjelker. Det er tatt hensyn til kryperom i beregninger. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 0,30 W/m 2 K, noe som gir ekvivalent U-verdi lik 0,18 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Gjennomsnittlig U-verdi for gulv er 0,18 W/m 2 K. Kuldebroer og tetthet Bygningens tetthet kommer blant annet an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum. Basert på observasjoner på befaring er det grunnlag for å anta at det kan være mindre utettheter i konstruksjonen, og da spesielt i tilknytning til vinduer og dører. Basert på anbefalte verdier i NS 3031 er byggets tetthet satt til 3,0 h -1. For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS- EN ISO eller beregnes etter NS-EN Basert på observasjoner ved befaring av Danckert Krohn Seniorsenter - nybygg, er det ikke benyttet kuldebrobryter i fasadene. Bygget har bæresystem av betong. Normalisert kuldebroverdi på 0,12 W/m 2 K er derfor valgt iht. NS Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211: Q-RIBfy-NOT mai 2015 / Revisjon 00 Side 6 av 12

38 Q Danckert Krohn Seniorsenter Nybygg multiconsult.no Energimerking Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for Danckert Krohn Seniorsenter - nybygg er 18,9 % og dermed under energitiltakskravet i TEK 10. Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Innvendige vertikale overflater er i hovedsak glassfiberstrie på betong og pusset tegl. Himling består hovedsakelig av gipsplater. Overflater på gulv er i hovedsak banebelegg. Normalisert varmekapasitet for bygget er 88 Wh/m 2 K. Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. Innvendige screens og gardiner benyttes på Danckert Krohn Seniorsenter nybygg. Kjøkkenvinduer mot sørøst har utvendige markiser. Solfaktor for rutene er beregnet i programmet Pilkington Spectrum. Verdien for denne variabelen er 0,78. Total solfaktor for vindu og solskjerming er beregnet til 0,41 for innvendige screens, 0,52 for gardiner og 0,29 for utvendige markiser. Gjennomsnittlig total solfaktor for vindu og solskjerming for hele Danckert Krohn Seniorsenter - nybygg er 0,53. Kjøling. Det er verken sentral eller lokal kjøling på Danckert Krohn Seniorsenter - nybygg. I henhold til 10 i veiledningen til energimerkeforskriften er det derfor lagt inn fiktiv ventilasjonskjøling og lokal kjøling med tilstrekkelig kapasitet, for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Ventilasjon Danckert Krohn Seniorsenter - nybygg har totalt to klimaanlegg som betjener bygningsmassen. Anleggene er energivurdert av GK AS i 2015, og tabell 4 nedenfor oppsummerer de mest relevante verdiene. Tabell 4 - Ventilasjonsanlegg System Luftmengde Vifteeffekt Varmegjenvinning Driftstid År Tilluft [m³/h] Avtrekk [m³/h] Tilluft [kw] Avtrekk [kw] SFP [kw/(m 3 /s)] Driftstid for tilluftsviftene er 16,5 timer per døgn fra mandag til lørdag. Ved beregning av energimerke er det benyttet standardiserte verdier iht. NS 3031 hva driftstider angår. Fordi eksisterende luftmengder er mindre enn veiledende verdier i tabell B.1 i NS 3031 er luftmengder på 12 m 3 /hm 2 benyttet for alle anleggene i driftstid ved beregning av energimerket. Utenfor driftstid og i helger/ferie er det benyttet minimumsverdier iht. tabell A.6 i NS 3031 på 2,0 m 3 /hm 2. Type Virkningsgrad [%] [t/år] ,91-3,1 Ingen ,89-2,0 Ingen tallet tallet Q-RIBfy-NOT mai 2015 / Revisjon 00 Side 7 av 12

39 Q Danckert Krohn Seniorsenter Nybygg multiconsult.no Energimerking 4 Sammenligning med målt energi Tabell 4 nedenfor viser beregnet levert energi til bygningen med normalisert klima og standardverdier (iht. NS 3031) for driftstider, ventilasjon og forbruksposter/internlaster som er brukeravhengige. Tabell 5 - Totalt levert energi Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el kwh 436,5 kwh/m² 1b El. Varmepumpe 0 kwh 0,0 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme 0 kwh 0,0 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum kwh 436,5 kwh/m² Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking, og i energiattesten fremstilles energibruken per energibærer. Basert på Bergen kommunes opplysninger fra 2011 til 2013 har hele Danckert Krohn Seniorsenter hatt en gjennomsnittlig energibruk på ca kwh/år (elektrisitet). Arealvektet gjennomsnittlig energiforbruk for nybygg er på ca kwh/år (elektrisitet). Med et samlet oppvarmet BRA for nybygget på 425 m 2, tilsvarer dette 205 kwh/m 2 år. Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima (437 kwh/m 2 år) og målte verdier (205 kwh/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes bruk av standardverdier iht. NS 3031 for luftmengder og driftstider for klimaanlegg. Bygget har ikke kjøling, og klimaforskjeller mellom Oslo og Bergen bidrar også til avviket. Det er ikke egen måling av energibruk for dette bygget, det er derfor en viss usikkerhet knyttet til fordelingsnøkkelen mellom Danckert Krohn Seniorsenter - nybygg og hovedbygg. Andre årsaker til avviket er bruk av standardverdier iht. NS 3031 for forbruksposter som er brukeravhengige/internlaster, samt en mindre usikkerhet knyttet til arealer og U verdier. Til slutt er det knyttet en viss usikkerhet til U verdier og bygningsmodellen som er laget i SIMIEN Q-RIBfy-NOT mai 2015 / Revisjon 00 Side 8 av 12

40 Q Danckert Krohn Seniorsenter Nybygg multiconsult.no Energimerking 5 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Multiconsult foretok befaring for energimerking 20. april Under befaring ble det avdekket tre mulige tiltak for å forbedre byggets energiytelse. Det er i beregningene tatt utgangspunkt i beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Energipris lik 0,80 kr/kwh eks. mva for elektrisitet og 0,75 kr/kwh eks. mva for fjernvarme er benyttet i beregningene. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 5 nedenfor. Tabell 6 - Tekniske levetider Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år 5.1 Tiltak 1 Behovsstyrt ventilasjon Danckert Krohn Seniorsenter - nybygg har to tilluftsvifter uten gjenvinning. Forventet teknisk levetid er overskredet. Tiltaket innebærer at to eksisterende klimaanlegg erstattes med to nye VAV-anlegg med direktedrevne kammervifter og roterende varmegjenvinner. Virkningsgrad for varmegjenvinner er 0,85 og SFP-faktor er 1,5 kw/(m 3 /s). VAV-anleggene skal styres etter CO 2 og temperatur. EOS og SD-anlegg anbefales opprettet. Driftstid for nytt anlegg forutsettes å tilsvare standard verdier for drift i beregningen. Dette tiltaket, som inkluderer økte luftmengder, bør primært sees på som et inneklimatiltak og ikke som et ENØK-tiltak. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Det forutsettes da at det er praktisk mulig å installere nye aggregater i ventilasjonsrommet. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 205 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som gir energimerke rød E. 5.2 Tiltak 2 Utskifting av vinduer og dører Bygget har i hovedsak trevinduer fra byggeår. De består av 2-lags isolerruter med luftfylling uten energisparebelegg. Total U-verdi for vinduene varierer fra 2,67 til 3,12 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. For de fleste dører med glassfelt gjelder tilsvarende som for vinduene beskrevet over. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 2,65 W/m 2 K. Nybygget Danckert Krohn Seniorsenter er ikke omfattet av fredningen. Tiltaket innebærer å skifte ut vinduer og dører og erstatte dem med tilsvarende, men mer energieffektive. Det benyttes eksempelvis 3-lags isolerglass med to energisparebelegg, argonfylling og varmkant. Ny U-verdi i rutens senterpunkt lik blir 0,7 W/m 2 K. For superisolerte trevinduer med varmkant blir U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi i randsone henholdsvis 0,65 W/m 2 K og 0,03 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 0,73 til 0,92 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. Solfaktor for rutene blir lik 0,52. Total solfaktor for vindu og solskjerming er beregnet til 0,28 for innvendige screens, 0,35 for gardiner og 0,19 for utvendige markiser. Eksisterende ytterdører med glassfelt byttes med nye dører Q-RIBfy-NOT mai 2015 / Revisjon 00 Side 9 av 12

41 Q Danckert Krohn Seniorsenter Nybygg multiconsult.no Energimerking med glassfelt tilsvarende som for nye vinduer. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet blir 0,77 W/m 2 K. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 40 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som ikke endrer energimerke. 5.3 Tiltak 3 Fjernvarme Bygget benytter seg av elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Panelovner, stråleovner og takvarme benyttes som varmeavgivere. Tiltaket innebærer tilkobling til fjernvarmeanlegget som er tilgjengelig i området og installering av vannbårent oppvarmingsanlegg. En varmesentral etableres i kjeller og lavtemperaturradiatorer benyttes som varmeavgivere. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig økning i levert energi på 4 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som gir energimerke lysegrønn G. Tiltaket medfører altså en økning i energibruk sammenlignet med dagens oppvarmingsløsning. Imidlertid bør ikke dette tiltaket vurderes i hovedsak som et ENØKtiltak, men heller vurderes som et inneklimatiltak og et grønnere alternativ. I tillegg vil tiltaket medføre en besparelse i energikostnader på om lag kr per år. Dette grunnet lavere energipris for fjernvarme enn for elektrisitet. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. 5.4 Samlet gjennomføring av de tre tiltakene Gjennomføres disse tre tiltakene samlet vil dette kunne gi en årlig besparelse på 243 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som gir energimerke lysegrønn D. Samlet investeringskostnad for å gjennomføre disse tre tiltakene er kr eks. mva. 5.5 Øvrige tiltak Termografering og tetthetsprøving Bygningskroppen kan undersøkes ved å gjennomføre termografering og eventuelt tetthetsprøving. Det kan da tas stikkprøver av utvalgte rom. Dette vil kunne avdekke og dokumentere luftlekkasjer, isolasjonsavvik, kuldebroer og i noen tilfeller fuktskader. Termografering vil kunne identifisere områder med avvik, slik at tiltak kan gjennomføres før det får utviklet seg problemer, eksempelvis knyttet til fukt. Ved termografering kan også luftlekkasjer fra ventilasjon, varmetap fra tekniske installasjoner, etc. avdekkes. Alle slike mangler medfører unødvendig varmetap og kan medføre dårlig inneklima for brukerne Q-RIBfy-NOT mai 2015 / Revisjon 00 Side 10 av 12

42 Q Danckert Krohn Seniorsenter Nybygg multiconsult.no Energimerking 6 Forenklet lønnsomhetsanalyse Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av bygg og tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige rehabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov. En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til dette notatet. Dette er verdt å ha et bevisst forhold til når man vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i dette notatet eller rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget. Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i tabell 6. Tiltak som i tabellen har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme. Det er i beregningene benyttet energipris på 0,80 kr/kwh eks. mva for elektrisitet og 0,75 kr/kwh eks. mva for fjernvarme, samt en kalkulasjonsrente på 3,5 %. Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Tiltak 1-3 er vurdert uavhengig av hverandre. Dersom tiltakene 1-3 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket Alle er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de tre tiltakene samtidig. For tiltaket Alle er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-3 simulert i programmet Simien. Samlet investeringskostnad for de tre tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tabell 7 - Netto nåverdi Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] 0 Dagens tilstand 1 Behovsstyrt ventilasjon ,4 0,49 2 Utskifting av vinduer og dører Eks. ikke 1,54 3 Fjernvarme Eks. ikke Negativ 1-3 Alle ,2 1,35 Tiltaket 1 er vurdert som lønnsomt. Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre lønnsomheten til tiltakene. Dette retter seg da generelt til forhold som investeringskostnader og energipriser, og spesielt til kalkulasjonsrenten, samt det faktum at det er benyttet beregnet levert energi med normalisert klima som utgangspunkt og ikke reelle verdier med lokalt klima. Generelt forteller energispareprisen hvor mye det koster å spare 1 kwh. Hvis eksisterende energipris er høyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt Q-RIBfy-NOT mai 2015 / Revisjon 00 Side 11 av 12

43 Q Danckert Krohn Seniorsenter Nybygg multiconsult.no Energimerking 7 Konklusjon Danckert Krohn Seniorsenter - nybygg har et beregnet levert energibehov etter normalisert klima på 437 kwh/m 2 år og benytter elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Dette medfører at bygget får energimerket rød G. Til sammenligning vil bygg som prosjekteres etter dagens energikrav (TEK 10), og som har energiforsyning med moderate systemvirkningsgrader, få energikarakter C. Det har på befaring blitt avdekket tre tiltak som kan bedre byggets energiytelse, hvor to av dem kan påvirke og/eller bedre energimerket. Samlet investeringskostnad for tiltakene er ca. 1,98 MNOK. Gjennomføres disse tre tiltakene vil dette kunne medføre årlige energibesparelser på ca. 103 MWh, noe som tilsvarer ca NOK/år. Av de tre tiltakene som er avdekket er ett vurdert som lønnsomt. Da basert på de forhåndsdefinerte forutsetningene mht. kalkulasjonsrente, energipris og levetid, samt utgangspunktet for energibesparelsene, som da er beregnet levert energi med normalisert klima. Gjennomføres bare tiltak 1 Behovsstyrt ventilasjon, vil dette endre energimerket fra rød G til rød E. Gjennomføres bare tiltak 2 Utskifting av vinduer og dører, vil dette ikke endre energimerket. Gjennomføres bare tiltak 3 Fjernvarme, vil dette endre energimerket fra rød G til lysegrønn G. Gjennomføres alle tiltakene vil beregnet levert energi etter normalisert klima reduseres til 194 kwh/m 2 år, noe som gir energimerket lysegrønn D Q-RIBfy-NOT mai 2015 / Revisjon 00 Side 12 av 12

44 Adresse Kong Oscars gate 54 Postnr 5017 Sted BERGEN Leilighetsnr. Gnr. 166 Bnr. 542 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av KROHNS DANCKERT D HOFAGENT STIFTELS Multiconsult AS v/ Olga Zakharova Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kwh elektrisitet 0 kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

45 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Eksperten har ikke angitt tips til brukervaner Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Nærmere informasjon, se vedlegg 1 Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

46 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: KULTURBYGG Bygningstype: KULTURBYGNING Byggeår: 1974 BRA: 425,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

47 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

48 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Kong Oscars gate 54 Gnr: 166 Postnr/Sted: 5017 BERGEN Bnr: 542 Dato: :37:50 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: KROHNS DANCKERT D HOFAGENT STIFTELS Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Olga Zakharova Bygningsmessige tiltak Tiltak 1: Utskifting av vinduer/dører/porter Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 2: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Tiltak 3: Behovstyring av ventilasjon Tiltak på varmeanlegg Tiltak 4: Overgang til fjernvarme Generell informasjon For mer informasjon om de ulike tiltakene se Multiconsult notat Q-RIBfy-NOT-002, datert

49 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Kong Oscars gate 54 Gnr: 166 Postnr/Sted: 5017 BERGEN Bnr: 542 Dato: :37:50 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: KROHNS DANCKERT D HOFAGENT STIFTELS Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Olga Zakharova Enhet Inngangsverdi Bygningskategori KULTURBYGG Bygningskategori-Id (NVE-Id) 12 Bygningstype KULTURBYGNING Byggeår 1974 Areal yttervegger 281 m² Areal tak 218 m² Areal gulv 216 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 80 m² Oppvarmet BRA 425 m² Totalt BRA 425 m² Oppvarmet luftvolum 1196 m³ U-verdi for yttervegger 0,73 W/(m² K) U-verdi for tak 0,27 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,18 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 2,63 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 18,9 % Normalisert kuldebroverdi 0,12 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 87,6 Wh/(m² K) Lekkasjetall 3,00 1/h Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 0 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 0 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 2,40 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,33 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 12,00 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 88 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 235 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 240 % Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 80 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,60 kw/(l/s)

50 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 11 h 11 h 24 h 11 h 11 h 11 h 11 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 1,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 1,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 3,50 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 3,20 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,53 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,26 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,71 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 1,00 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,90 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av et oljebasert varmesystem 0,00

51 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,503 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Multiconsult AS

52 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Navn person Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt Olga Zakharova kwh/år 436,50 kwh/(m² år) kwh/år 392,64 kwh/(m² år) kwh/år kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %

53 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

54 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Øystein Bergfjord Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Anleggsadresse Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson GK Norge AS Wallemslien 18 Pb. 4 Ytre Laksevåg 5848 Bergen Kong Oscars gate 54, 5017 BERGEN 166/542 Bergen kommune Stein E. Tertnes Telefon E-post Org.nummer / maria.korsgren@gk.no / oystein.bergfjord@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: Stein.Tertnes@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid tallet Timer/døgn Timer Type lokale: Kulturbygg Antall pers.: 0 Byggeår: U. etg Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 17 Døgn/uke 6 Volum (m3): 5304 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming #NUM! Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi #DIV/0! Energibruk vent. totalt #NUM! Spes. vent. energi totalt #DIV/0! SFP-faktor i driftstiden 2,0 SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Sjekkliste 1 gjennomgått Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Sommernattkjøling Andre forbedringspunkter for anlegget Sjekkliste 2 gjennomgått m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått % h -1 JA JA JA JA JA NEI JA JA NEI BØR VURDERES NEI Kommentarer Ingen gjenvinning Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget NEI NEI BØR VURDERES BØR VURDERES NEI NEI Kommentarer Anlegg står plassert i tekniskrom i u. etg og er en tilluftsvifte uten gjenvinning. Anlegget betjener u.etg i den nye bygningsdelen og er gammelt og er modent for utskifting. Idag går avtrekksluften ut naturlig via avtrekkskanaler i den eldre delen av bygget eller via kjøkkenviften i den nye delen. Det anbefales å installere balansert ventilasjon med varmegjenvinning för å minimere varmebehovet. Det anbefales å installere sd-anlegg for å enklere kunne følge med på driften og endre driften etter behov. I tillegg, for å sikre en mer energieffektiv drift, anbefales det å installere energioppfølgingssystem og energimålere på vifter og varmebatteri. Driftstider: man-lør kl Utført av Maria Korsgren og Øystein Bergfjord SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

55 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr Spenning 230 V Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi / status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel / kommentar Type ventilasjonsanlegg Tilluftssystem Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid 0 m³/h Ikke relevant Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Kun én hastighet Totaltrykkheving vifte tilluft 138 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Direktedrevne vifter Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall vifte Pa O/min Avlest Turtall motor Turtall avtr.vifte Turtall vifte O/min O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 3,1 3,0 2,5 cosφ 0,89 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 0,0 cosφ 0,00 kw Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,0 cosφ 0,00 kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,0 cosφ 0,00 kw Filter tilluft type/kvalitet Skive motor 9,5 Skive motor Turtall til.vifte Statisk trykk Statisk trykk Ikke relevant Reim: A 3613 x 920Li 950 Lp Ikke relevant Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet 0,55 kw Stemplet Ikke relevant kw Stemplet kw Stemplet kw Filterduk, skitten. Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 17 Pa Målt Flter avtrekk type/kvalitet Ikke relevant Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter Pa Ikke relevant Set-punkt tilluft 18 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Avlest 0 C 0 C 0 C Kontroll i sikringsskap Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Ja / nei: Konstant tilluft Elektrisk batteri NEI Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat kw Ikke relevant Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum kw Nominell effekt: 15 kw Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Ikke relevant Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Ingen gjenvinner Temp Gjenvinningsgr ute ved hjelp av temp. etter gjenv. % Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Temp ute Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Ikke relevant Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

56 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner NEI FDV mangler Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene NEI NEI NEI NEI NEI FDV mangler FDV mangler Anleggsbeskrivelse NEI FDV mangler Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk JA FDV mangler Områdedekning for hvert system NEI Skilt på aggregat Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter NEI JA 2015 FDV mangler Oversikt over driftstider JA Kontroll i sikringsskap Temperaturregulering, type og prinsipp NEI Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI NEI Ikke fremvist Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet NEI Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

57 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Type Mangler info Fabrikat / serienr. Mangler info Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle OK Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer OK Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr OK Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

58 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker OK OK OK Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder OK JA JA JA JA NEI NEI Ikke relevant Reimdrevne vifter En hastighet Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet Swema % Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 1592 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Mangler data Ikke relevant Total avtrekksluftmengde: Målt m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk JA JA Ikke relevant Vet ikke, mangler protokoll Ikke relevant SD-anlegg bør vurderes Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

59 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

60 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Øystein Bergfjord Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Anleggsadresse Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson GK Norge AS Wallemslien 18 Pb. 4 Ytre Laksevåg 5848 Bergen Kong Oscars gate 54, 5017 BERGEN 166/542 Bergen kommune Stein E. Tertnes Telefon E-post Org.nummer / maria.korsgren@gk.no / oystein.bergfjord@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: Stein.Tertnes@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid tallet Timer/døgn Timer Type lokale: Kulturbygg Antall pers.: 0 Byggeår: 1. etg Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 17 Døgn/uke 6 Volum (m3): 5304 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming #NUM! Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi #DIV/0! Energibruk vent. totalt #NUM! Spes. vent. energi totalt #DIV/0! SFP-faktor i driftstiden 3,1 SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Sjekkliste 1 gjennomgått Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Sommernattkjøling Andre forbedringspunkter for anlegget Sjekkliste 2 gjennomgått m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått % h -1 JA JA JA JA JA NEI JA JA NEI BØR VURDERES NEI Kommentarer Ingen gjenvinning Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget NEI NEI BØR VURDERES BØR VURDERES NEI NEI Kommentarer Anlegg står plassert i tekniskrom i u. etg og er en tilluftsvifte uten gjenvinning. Anlegget betjener 1.etg i den nye bygningsdelen og er gammelt og er modent for utskifting. Idag går avtrekksluften ut naturlig via avtrekkskanaler i den eldre delen av bygget eller via kjøkkenviften i den nye delen. Det anbefales å installere balansert ventilasjon med varmegjenvinning for å minimere varmebehovet. Det anbefales å installere sd-anlegg for å enklere kunne følge med på driften og endre driften etter behov. I tillegg, for å sikre en mer energieffektiv drift, anbefales det å installere energioppfølgingssystem og energimålere på vifter og varmebatteri. Driftstider: man-lør kl Utført av Maria Korsgren og øystein Bergfjord SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

61 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr Spenning 230 V Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi / status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel / kommentar Type ventilasjonsanlegg Tilluftssystem Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid 0 m³/h Ikke relevant Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Kun én hastighet Totaltrykkheving vifte tilluft 123 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Direktedrevne vifter Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall vifte Pa O/min Avlest Turtall motor Turtall avtr.vifte Turtall vifte O/min O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 3,1 2,8 2,9 cosφ 0,91 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 0,0 cosφ 0,00 kw Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,0 cosφ 0,00 kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,0 cosφ 0,00 kw Filter tilluft type/kvalitet Skive motor 9,5 Skive motor Turtall til.vifte Statisk trykk Statisk trykk Ikke relevant Reim: A 3513x895Li 925 Lp Ikke relevant Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet 0,55 kw Stemplet Ikke relevant kw Stemplet kw Stemplet kw Filterduk, skitten. Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 10 Pa Målt Flter avtrekk type/kvalitet Ikke relevant Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter Pa Ikke relevant Set-punkt tilluft 18 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Avlest 0 C 0 C 0 C Kontroll i sikringsskap Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Ja / nei: Konstant tilluft Elektrisk batteri NEI Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat kw Ikke relevant Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum kw Nominell effekt: 15 kw Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Ikke relevant Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Ingen gjenvinner Temp Gjenvinningsgr ute ved hjelp av temp. etter gjenv. % Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Temp ute Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Ikke relevant Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

62 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner NEI FDV mangler Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene NEI NEI NEI NEI NEI FDV mangler FDV mangler Anleggsbeskrivelse NEI FDV mangler Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk JA FDV mangler Områdedekning for hvert system NEI Skilt på aggregat Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter NEI JA 2015 FDV mangler Oversikt over driftstider JA Kontroll i sikringsskap Temperaturregulering, type og prinsipp NEI Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI NEI Ikke fremvist Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet NEI Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

63 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Type Mangler info Fabrikat / serienr. Mangler info Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle OK Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer OK Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr OK Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

64 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker FUNGERER OK OK Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder FUNGERER JA JA JA JA NEI NEI Ikke relevant Reimdrevne vifter En hastighet Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet Swema % Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 1045 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Mangler data Ikke relevant Total avtrekksluftmengde: Målt m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk JA JA Ikke relevant vet ikke, mangler protokoll Ikke relevant SD-anlegg bør vurderes Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

65 4. Fredningsvedtak

66

67 5. Andre målinger

68

69

70

71

72

73

74

75 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra KLIF (tidligere SFT), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

76 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 166/542/0 Aktsomhetsområder Hovedårsak Merknad Aktsomhetskategori Metode BYJORD 1 Historisk/ visuelt Vegtrafikk (Europa-veg og Riks-veg 2 Buffer fra senter E- og R-veg Forklaring aktsomhetskategori: 1 - Aktsomhet nivå 1, høy sannsynlighet for forurensning. Tiltaksplan kreves. 2 - Aktsomhet nivå 2, mulig forurensning. Tiltaksplan må vurderes. Miljørapporter Oppdragsnr Oppdragsnavn Kunde Rapportnr Rapportdato Emne Sted Utførende konsulent 0 Prosjekt ren barnehagejord Bergen kommune, Helsevernetaten Jordundersøkelse div. barnehager MARKEN BARNEHAGE NIVA Jordforurensning barnehager - del 1 + del 2 Bergen Bygg og Eiendom KF Adm bistand ved utskifting av jord/ sand i barnehager Diverse barnehager i Bg. Asplan Viak Oljetanker registrert av Brannvesenet Gatenavn Eier Installasjonsdato Status Kong Oscars Gate Bergen Bygg Og Eiendom Kf Aktsomhetsbedrifter 2004 Side 2

77 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte IVERSEN MARK ELEKTR ENGROS AS Engroshandel med maskiner og utstyr til kraftprodu 1 KROHNS DANCKERT HOFAGENT STIFTELSE Eiendomsforvaltning 0 LYGRE REGNSKAPSKONTOR Regnskap og bokføring 3 DNAH-GROUP AS Engroshandel ikke nevnt annet sted 3 GRETHES FOTKLINIKK GRETHE H KNUDSEN Andre helsetjenester 0 KNOPH BJØRN TANNTEKNISKE LAB AS Tannhelsetjenester 1 LIN ZHAOKUN Andre helsetjenester 0 RUNE HARALDSEN TANNTEKNIKK Produksjon av medisinsk og kirurgisk utstyr og ort 0 VICO EIENDOM AS Kjøp og salg av egen fast eiendom 0 NORDENSTAM ANDREAS Budtjenester ellers 0 ROBOMOP INTERNATIONAL AS Engroshandel med maskiner og utstyr til handel, tr 1 SILJE GRIMSTAD LYSDESIGN & SCENOGRAF Drift av etablissementer tilknyttet kunstnerisk vi 0 NEW-LOOK EXOTIC LEONARD MAKAKALA Detaljhandel utenom butikk ellers 0 NASJONALFORENINGENS FYLKESKONTOR Sosiale velferdsorganisasjoner 3 DANCKERT KROHN SENIORSENTER Sosiale velferdsorganisasjoner 5 MARKEN BARNEHAGE Barnehager 13 BERGENHUS BYDEL DAG- OG SENIORSENTRE Aktivitetssentra for eldre og funksjonshemmede 0 Historiske bedrifter - BERGIS (adressepunkt) Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse År registrert Merknad Bergens Automobilkompani A/S Bilverkstad Automobilreparasjonsverksteder 1933 Bergens Automobilkompani A/S Bilverkstad Automobilreparasjonsverksteder 1920 Bergens Automobilkompani A/S Bilverkstad Automobilreparasjonsverksteder 1925 Arntsen, John W. A/s Bilverkstad Bilreparasjonsverksteder 1971 Mathisens Auto-co. A/S Bilverkstad bilverksteder 1958 Også smed Mathisen Auto Co. A/s Bilverkstad Bilreparasjonsverksteder 1971 Mathisen Auto Co. A/S Bilverkstad Bilreparasjonsverksteder 1966 Mathisen Auto Co. A/s Bilverkstad Bilverksteder 1975 Kemisk Bureau, A/S Kjemiske produkter Kjemisk labratorium 1933 Stephansen A.S. Tekstiler Tricotagefabriker 1904 Iversen, Joh. Lakk og maling Malere/ lakkerere 1916 Side 3

78 Kemisk Bureau, A/S Kjemiske produkter Kjemisk labratorium 1925 Runsaug, Gerhard, A/S Kjemiske produkter Kjemikalier 1958 Runshaug, Gerhard, A/S Lakk og maling Maling, lakk og farvevarer (forhandlere) 1958 Runshaug, Gerhard A/s Kjemiske produkter Teknisk Kjemiske Fabrikker 1971 Runshaug, Gerhard A/s Kjemiske produkter Teknisk Kjemiske Produkter 1975 Mathisens Auto-Co, A/s Bilverkstad Bilverksteder 1969 Side 4

79 Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 166/542/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. % % % % % h #S#³ #S #S % % % % %U%U%U Side 5

80 Side 6

81 6. Andre aktuelle vedlegg

82 NOTAT OPPDRAG Danckert Krohn seniorsenter - ny inngang OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Geir Bruun OPPRETTET AV Espen Vestbø DATO/REVIDERT 22.4./ 5.5./ Sidemannskontroll Geir Bruun Bakgrunn Det ble den 21. mars 2014 foretatt en befaring på Danckert Krohn seniorsenter, tilstede var Geir Bruun, Cato Eigeland og Espen Vestbø fra Sweco Norge og Morten Bjordal fra Bergen kommune. Formålet med befaringen var å kartlegge eksisterende rømningsforhold og muligheten for å tilrettelegge for ny universelt utformet inngangsparti til kjelleren. Rømmningsforhold Rømning fra forsamlingslokalet er pr. i dag tilrettelagt via seniorsenterets resepsjon (interntrapp) og via trapperom som leder til det fri. Eksisterende rømningsveier er ikke tilfredsstillende slik de fremstår i dag. De er riktignok uavhengige av hverandre, men er ikke tilrettelagt for sikker rømning. Trapperommet er blant annet smalt og trang, og det er etablert et mindre kontor i samme branncelle som trapperom. Trappeheis vil være uegnet slik eksisterende trappehus er utformet, og vil være et ytterligere risikomoment for sikker rømning ved at det begrenser bredde og vil kunne stå utslått i det rømningssituasjon oppstår. Sweco vurderer at ny utgang direkte til det fri fra kjeller er den beste løsningen, både når det gjelder personsikkerhet, men også i forhold til kostnad ved oppgradering. Døren til det fri vil være tilfredsstillende som eneste utgang fra forsamlingslokalet memo01.docx S w eco Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Norge Telefonnummer Faks S weco N org e AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker E sp en Vestb ø Mobil espen.vestbo@sweco.no a p:\514\ _danckert krohn seniorsenter - ny inngang\08 rapporter\notater\ _rib01_danckert krohn seniorsenter - rømning kjeller_rev docx 1 (8)

83 Universell utforming Regjeringen har et mål om at alle offentlige bygg skal være universelt utformet innen 2025 og denne ombyggingen har som mål at kjelleretasjen skal tilfredsstille kravene i TEK10. Lokalene i kjelleren har i dag kun tilgang via trapp fra 1. etasje og lokalene er ikke tilgjengelige for personer med nedsatte funksjoner i ben. TEK 10 kap. 12 stiller flere krav til publikumsbygninger som skal være universelt utformet, blant annet skal ramper maks ha stigning 1:20 Tekst hentet fra TEK I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer som har bad og toalett, 1/10 og minst ett av disse være universelt utformet i samsvar med følgende: a. Gulv og vegg skal ha synlig fargekontrast. Fastmontert utstyr skal ha synlig fargekontrast til gulv/vegg. b. Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til en snusirkel med diameter på minimum 1,5 m foran toalettog minimum 0,9 m fri gulvplass på begge sider av toalett. Det skal være fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalett. Toalett skal ha håndstøtte på begge sider. c. Det skal være tilstrekkelig fri plass under servant. Disse kravene må tilfredsstilles på min. ett av toalettene i kjelleren. Ved videre detaljprosjektering av tiltaket anbefales det å bruke «Veiledning om tekniske krav til byggverk Bad og toalett» utgitt av DIBK. memo01.docx (8) NOTAT 22. a p:\514\ _danckert krohn seniorsenter - ny inngang\08 rapporter\notater\ _rib01_danckert krohn seniorsenter - rømning kjeller_rev docx

84 Foreslåtte løsninger Det er foreslått tre løsninger til forbedret tilkomst og toalettløsning for Danckert Krohn seniorsenter, videre beskrevet som alternativ 1, 2 og 3. Hovedutfordringen for prosjektet er høydeforskjellen på ca. 2,5 meter mellom planert utvendig nivå og gulv i kjelleren. Innvendig rehabilitering er i hovedsak lik for begge alternativene men med noe forskjellige inngangspartier. Ellers tilrettelegges lokalet for rømning med nødlys, og adgang gjennom ny inngang med kortleser slik at lokalet enkelt kan benyttes til utleie. Eksisterende dusj ombygges til et universelt utformet toalett som tilfredsstiller kravene i TEK Det tilrettelegges også for et vanlig toalett. Arbeidene i de to alternativene vil etter byggesaksforskriften være søknadspliktige, våtrom i tiltaksklasse 1 og alle arbeider som utføres i tiltaksklasse 2 vil i tillegg ha krav om uavhengig kontroll. Alternativ 1 I alternativ 1 foreslås det å etablere inngangsparti til underetasjen i gavlfasade mot sør/vest ved siden av eksisterende rampe til inngang i 1. etg. Det nye inngangspartiet til underetasjen utformes med overbygget løftebord og trapp i plasstøpt betong belagt med skiferstein. Siden selve trapperommet er tenkt bygget uten tak må det tilrettelegges for at overflatevann på en sikker og effektiv måte dreneres ut. Det er også tatt med kostnader til varmekabler i trapp for å holde denne isfri. Løsningen er vist i figur 1 og 2 samt vedlegg 1. Figur 1: Utsnitt fra plan u. etasje med trappeløsning, løftebord og nye toaletter inntegnet. Figur 2: Eksempel på løftebordsløsning som kan benyttes. Løftebordet bør ha et overbygg for beskyttelse mot vær og vind. Kilde: 3 (8) memo01.docx NOTAT 22. a p:\514\ _danckert krohn seniorsenter - ny inngang\08 rapporter\notater\ _rib01_danckert krohn seniorsenter - rømning kjeller_rev docx

85 Alternativ 2 I alternativ 2 foreslås det å etablere inngangsparti i fasade mot nord/ vest. Inngangen utformes med trappeløsning og rampe. Rampen vil måtte ha lengde på 50 meter for å oppnå kravet i TEK10 med fallforhold på maks 1/20. I skissert forslag har rampen en lengde på 30 meter som gir en rampe med fallforhold 1/12. For å anlegge rampen må det støpes en forstøtningsmur mot møllesmauet og dagens parkeringsplass. Rampen og trappen tenkes belagt med skiferstein og det er kostnadsberegnet varmekabler for å holde rampen is- og snøfri. Det må prosjekteres gode løsninger for å ivareta overflatevannet som samler seg i rampen. Alternativ 3 Alternativ 3 er i hovedsak lik som alternativ 2 men med en ekstra rampe innvendig for å få fallforhold på 1/16 som er nærmere kravet 1/20 i TEK 10. Innvendig rampe vil kunne slås opp på veggen når den ikke er i bruk. Løsningen krever at det etableres ett platå og trapper ved inngangen til kjelleren, dette kommer noe i konflikt med scene som er etablert i kjelleren. memo01.docx (8) NOTAT 22. a p:\514\ _danckert krohn seniorsenter - ny inngang\08 rapporter\notater\ _rib01_danckert krohn seniorsenter - rømning kjeller_rev docx

86 Kalkyle Kalkyle baserer seg på vedlagte skisser for de ulike alternativene. Kalkylen er på 1 siffernivå og er ett grovt anslag for total prosjektkostnad. Etter at alternativ er valgt kan detaljprosjektering danne grunnlag for kalkyle på 3 siffernivå. Alle tall i kalkylen er avrundet til nærmeste hele Innvendig Rehabilitering av toaletter Kalkyle for innvendig ombygging av toaletter er lik for alle alternativene og vil komme som tillegg til byggekostnadene med forbedring av tilkomst. Kap. Beskrivelse Kostnad 2.0 Betong/ murarbeid Innvendig Tømrerarbeid Innvendig VVS Innvendig Elektro Innvendig Puss/malerarbeid Innvendig Sum eks. mva % Rigg og drift % Uforutsett % Prosjektering, byggesak, adm Totalt inkl rigg og drift, uforutsett, prosjektering etc % MVA Sum prosjektkostnad (8) memo01.docx NOTAT 22. a p:\514\ _danckert krohn seniorsenter - ny inngang\08 rapporter\notater\ _rib01_danckert krohn seniorsenter - rømning kjeller_rev docx

87 Alternativ 1 Kalkyle for innvendig utvendig ombygging av inngangsparti med innstallering av løftebord og støping av trapp. Kap. Beskrivelse Kostnad 2.0 Betong/ murarbeid Utvendig Tømrerarbeid Utvendig VA Utvendig Elektro Utvendig Puss/malerarbeid Utvendig Sum eks. mva % Rigg og drift % Uforutsett % Prosjektering, byggesak, adm Totalt inkl rigg og drift, uforutsett, prosjektering etc % MVA Sum prosjektkostnad memo01.docx (8) NOTAT 22. a p:\514\ _danckert krohn seniorsenter - ny inngang\08 rapporter\notater\ _rib01_danckert krohn seniorsenter - rømning kjeller_rev docx

88 Alternativ 2 Kalkyle for utvendig ombygging av inngangsparti med støping av støttemurer, rampe og trapp. Kap. Beskrivelse Kostnad 2.0 Betong/ murarbeid Utvendig Tømrerarbeid Utvendig VA Utvendig Elektro Utvendig Puss/malerarbeid Utvendig Sum eks. mva % Rigg og drift % Uforutsett % Prosjektering, byggesak, adm Totalt inkl rigg og drift, uforutsett, prosjektering etc % MVA Sum prosjektkostnad (8) memo01.docx NOTAT 22. a p:\514\ _danckert krohn seniorsenter - ny inngang\08 rapporter\notater\ _rib01_danckert krohn seniorsenter - rømning kjeller_rev docx

89 Alternativ 3 Kalkyle for utvendig ombygging av inngangsparti med støping av støttemurer, rampe og trapp. Innvendig nedfellbar rampe og etablering av trapp/rampe ved nytt inngangsparti i kjeller. Kap. Beskrivelse Kostnad 2.0 Betong/ murarbeid Utvendig Tømrerarbeid Utvendig/innvendig VA Utvendig Elektro Utvendig Puss/malerarbeid Utvendig Stålarbeid/rampe Innvendig Sum eks. mva % Rigg og drift % Uforutsett % Prosjektering, byggesak, adm Totalt inkl rigg og drift, uforutsett, prosjektering etc % MVA Sum prosjektkostnad Vedlegg - 1: Skisse Sweco Løsning med trapp og løftebord - 2: Skisse Sweco Løsning med rampe ca. 1/12 utvendig - 3: Skisse Sweco Løsning med rampe ca. 1/16 utvendig og innvendig memo01.docx (8) NOTAT 22. a p:\514\ _danckert krohn seniorsenter - ny inngang\08 rapporter\notater\ _rib01_danckert krohn seniorsenter - rømning kjeller_rev docx

90 Bergen Kommunale Bygg Brannteknisk vurdering av Danckert Krohn seniorsenter DOKUMENTINFORMASJON Utgave: Forprosjekt Dato:

91 Oppdragsgiver: Bergen Kommunale Bygg Rapportnavn: Danckert Krohn brannrapport Utgave/dato: Forprosjekt / Arkivreferanse: \\krsand\oppdrag\520701\danckert Krohn\Brannrapport Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Brannprosjektering Brannteknisk vurdering Arnfinn Moksnes Bygg Brannteknikk Rapport og branntegninger SLR Kvalitetskontroll: AM Asplan Viak AS Bergen Kommune Asplan Viak AS

92 FORORD Asplan Viak AS har vært engasjert av Bergen Kommunale Bygg til å foreta brannteknisk vurdering av forskjellige eksisterende bygninger som Bergen Kommune eier. Danckert Krohn seniorsenter er en av bygningene som skal vurderes. Branntegninger utarbeidet ved Bergen Kommune, befaringer og samtale med representanter for Bergen Kommunale Bygg har lagt grunnlaget for vurderingen. Arnfinn Moksnes har vært oppdragsleder og faglig ansvarlig. Stine Lang-Ree har utført den branntekniske vurderingen, mens Arnfinn Moksnes har utført sidemannskontroll. Bergen Kommune Asplan Viak AS

93 Danckert Krohn SAMMENDRAG Denne rapporten beskriver de branntekniske ytelseskrav som gjelder for bygningen. I hvert kapittel blir det beskrevet observasjoner som ble gjort på befaring. I tillegg blir det angitt tiltak som er nødvendige for å bringe bygningen opp til dagens krav. Kapittel 10 er en analysedel som refereres til i resten av rapporten og som begrunner avgjørelser som er tatt i forbindelse med fravik fra VTEK. Rapporten viser at det må utføres noen utbedringer, mens fravik som ikke lar seg utbedre kompenseres for med sprinkling. De mest omfattende tiltakene vil være: Bygge om garderobe til egen branncelle Bygge om et trapperom til egen branncelle Etablere rømningsvei gjennom kontor i 2. etasje Etablere dørpumpe på dører Utskiftning av noen dører Branntetting og isolering av gjennomføringer Hovedtiltak: Sprinkling eller vanntåke Utbedringene er beskrevet nærmere i vedlagt tiltaksliste. I denne er også tiltaksgrad, og dermed prioritet, angitt. For noen fravik fra VTEK vil en utbedring falle utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Disse manglene kompenseres med automatisk slokkeanlegg. Dette gjelder følgende mangler: Manglende brannmotstand av bærekonstruksjoner Overflatekrav er ikke oppfylt i rømningsveier Bredde på dører er mindre en krav i VTEK Manglende brannmotstand på dører som ikke kan skiftes ut p.g.a. vernestatus Manglende brannvegg eller avstand mot nabobygg Bergen Kommune II Asplan Viak AS

94 Danckert Krohn INNHOLD Forord Sammendrag Innhold Figurliste Tabelliste Vedlegg Referanser... III... II... III... V... V... VI... VII Myndighetskrav... VII 1 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Bakgrunn Tegninger, grunnlagsdokumenter og befaring Bygningen generelt og brannstrategi Arealer Brannvesenets innsatstid Særskilt brannobjekt Brukers ansvar Brannbelastning RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE BÆREEVNE OG STABILITET Bærende konstruksjoner ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK Overflater, kledning og isolasjon Branncelleinndeling Branncellens egenskaper og brannmotstand Brannspredning mellom brannceller Seksjonering Tekniske anlegg rør og kanaler Bergen Kommune III Asplan Viak AS

95 Danckert Krohn 4.7 Tekniske anlegg elektriske installasjoner TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK RØMNING AV PERSONER Vurdering av rømningsveier Ledesystem Brannalarmanlegg TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP Tilgjengelighet Merking og informasjon VENTILASJONSANLEGG ANALYSE Kvalitativ analyse Kvantitativ analyse Konklusjon Bergen Kommune IV Asplan Viak AS

96 Danckert Krohn FIGURLISTE Figur 1: Danckert Krohn... 1 TABELLISTE Tabell 1: Fravik fra VTEK...29 Tabell 2: Illustrasjon av stråling innvendig hjørne...31 Tabell 3: Strålingsberegning innvendig hjørner...31 Tabell 4: Strålingsberegning nabobygg...33 Tabell 5: Indeksmetoden resultat...35 Bergen Kommune V Asplan Viak AS

97 Danckert Krohn VEDLEGG Vedlegg 1: Nr. Beskrivelse Datert Rev. 01U1 Branntegning Plan underetasjen fra BKB revidert av AV Branntegning Plan 1.etasje fra BKB revidert av AV Branntegning Plan 2.etasje fra BKB revidert av AV L1 Branntegning Plan loft fra BKB revidert av AV Vedlegg 2: Nr. Beskrivelse Datert Rev. 1 Tiltaksliste Danckert Krohn Vedlegg 3: Nr. Beskrivelse Datert Rev. 1 Bildefremvisning Danckert Krohn Bergen Kommune VI Asplan Viak AS

98 Danckert Krohn REFERANSER 1. Riksantikvarens arkiv, Lokalitet Bygningslokalitet - Humanitær institusjon - DANKERT KROHNS STIFTELSE 2. SINTEF Byggforsk, Byggdetaljblad Brannbelastning i bygninger. Beregninger og statistiske verdier, april SINTEF Byggforsk, Byggdetaljblad Gjennomføringer i brannskiller, september SINTEF Byggforsk, Byggdetaljblad Brannmotstand i opphengssystemer for tekniske installasjoner, mai Brandskyddshandboken. Rapport 3134, Brandteknik, Lund tekniska högskola, Lund, NS-EN Eurokode 1. Laster på konstruksjoner ved brann 7. Björn Karlsson, Fire Risk Index Method Multistorey Apartment Buildings Version 2.0, Trätek, Stockholm B. Östman, J. König, E. Mikkola, V. Stensland, J. Carlsson, B. Karlsson, Brandsäkra trähus version 2, Trätek, Tryckning AB Stjärntryck, 2002 MYNDIGHETSKRAV Prosjekteringen er utført med bakgrunn i følgende myndighetskrav: Plan- og bygningsloven (PBL) Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven av 1997, 1. utgave (TEK 97) Veiledning til TEK 97, 4. utgave (VTEK) Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med veiledning (Forebyggendeforskriften) Bergen Kommune VII Asplan Viak AS

99 Danckert Krohn 1 Beskrivelse av prosjektet 1 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET 1.1 Bakgru nn Danckert Krohn er et gammelt bygg med et nyere tilbygg. Den nye delen av bygningen ser vi øverst til venstre på kartet i Figur 1 nedenfor. Den gamle delen av Danckert Krohn ble vedtaksfredet av Riksantikvaren i 1926, se ref. /1/. Hele bygningene benyttes til dagsenter for eldre. En del av 2. etasje har vært benyttet til bolig. Denne rapporten gir en brannteknisk vurdering av hele bygningen (ny og gammel del) og angir nødvendige branntekniske tiltak for at brannsikkerheten skal være ivaretatt. Danckert Krohn Figur 1: Danckert Krohn 1.2 Tegnin ger, grunnlagsdokumenter og befaring Det er foretatt en befaring av bygningen. Det foreligger bilder fra befaringen. I tillegg er tegningene fra Bergen Kommunale Bygg og kommunikasjon med representanter fra Bergen Kommunale Bygg lagt til grunn i vurderingen. 1.3 Bygnin gen generelt og brannstrategi Bygningen er oppført før 1985, og regnes derfor etter Forebyggendeforskriften som en eldre bygning. Eldre bygninger skal oppgraderes til dagens nivå så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Kfr. Forebyggendeforskriften 2-1. Ved endring av bygning eller bruksendring, vil sikkerhetsnivået i Plan- og bygningsloven gjelde. Vi har til en viss grad benyttet Forebyggendeforskriftens muligheter til å sette lavere krav til brannsikkerhet enn det dagens bestemmelser legger opp til. Personsikkerheten som kreves etter dagens nivå er likevel ivaretatt. Vi dokumenterer brannsikkerheten ved å ta utgangspunkt i VTEK. På områder som fraviker fra VTEK, dokumenterer vi sikkerheten på en av følgende måter: 1. ved analyser 2. ved konsekvensvurderinger der sikkerhetsnivået ikke kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme Bergen Kommune 1 Asplan Viak AS

100 Danckert Krohn 1 Beskrivelse av prosjektet 1.4 Arealer Bygningen har følgende bruttoarealer: Etasje Areal m 2 Underetasje 238 m 2 1. etasje 744 m 2 2. etasje 520 m 2 Loft 495 m 2 TOTALT 1997 m Brannv esenets innsatstid Brannvesenets innsatstid er ca 3-5 minutter. Det er satt som forutsetning at brannvesenets innsats kan legges til grunn i analyser. 1.6 Særski lt brannobjekt Bygningen er et såkalt særskilt brannobjekt på grunn av bygningenes bruk og på grunn av at bygningen er fredet. Dette medfører krav til eier og bruker om å dokumentere brannsikkerheten i driftsfasen. Eier er Bergen Kommune representert ved Bergen Kommunale Bygg. Bruker er i denne sammenheng seniorsenteret som organisasjon. 1.7 Bruker s ansvar I følge Forebyggendeforskriften skal bruker av et hvert brannobjekt innrette seg slik at brann ikke lett kan oppstå og slik at sikringstiltak og sikringsinnretninger virker som forutsatt. Bruker skal også påse at bygningstekniske brannverntiltak og øvrige sikringstiltak ikke forringes. Alle forhold som har betydning for brannsikkerheten skal rapporteres til eier. 1.8 Brannb elastning Bygningen har ikke spesielt stor brannbelastning. Ref. /2/ angir en spesifikk mobil brannbelastning for oppholdsrom på ca 510 MJ/m 2 gulvflate (80 % fractile). Brannbelastning per omhyllingsflate i det største oppholdsrommet (i nybygget) blir ca 166 MJ/m 2. Inkluderer en brannbelastningen fra vegger, tak og gulv vil den totale brannbelastningen ligge på ca 400 MJ/m 2. Bergen Kommune 2 Asplan Viak AS

101 Danckert Krohn Risikoklasse og brannklasse RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE Mesteparten av bygningen brukes som forsamlingslokale for eldre. En del i 2.etasje er bolig, men er ikke i bruk. Det er bruken som forsamlingslokalet som definerer risikoklasse og brannklasse i bygningen. Et forsamlingslokale plasseres i risikoklasse (RKL) 5. Når bygningen går over tre etasjer, skal den være i brannklasse (BKL) 3. Bergen Kommune 3 Asplan Viak AS

102 Danckert Krohn Bæreevne og stabilitet BÆREEVNE OG STABILITET 3.1 Bærende konstruksjoner VTEK: Bærende hovedsystem Sekundært bærende Innvendig trappeløp Utvendig trappeløp bygningsdeler, etasjeskillere R90 A2-s1,d0 [A60] R60 A2-s1,d0 [A60] R30 A2-s1,d0 [A30] A2-s1,d0 [ubrennbart] Observasjoner: Bærekonstruksjonene i bygningene består av betong (kjeller), mur (kantineområdet) og tømmer (1.og 2.etasje). Det er sannsynlig at betongkonstruksjonene kan holde R90, mens tømmerkonstruksjonene har en lavere brannmotstand. Innvendig trappeløp er av tre og vil anslagsvis holde i 10 minutt. Ytelseskravet er kun delvis oppfylt. Siden dette er en eksisterende bygning, som i tillegg er fredet, vil det ikke være aktuelt å utbedre disse fravikene. Kompenserende tiltak vurderes i kapittel 10. Fraviket betegnes som Fravik 1. Tiltak: Det må utføres kompenserende tiltak i form av sprinkling eller vanntåke, se kapittel 10. Bergen Kommune 4 Asplan Viak AS

103 Danckert Krohn Bæreevne og stabilitet Bergen Kommune 5 Asplan Viak AS

104 Danckert Krohn Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK 4.1 Overflater, kledning og isolasjon VTEK: For overflater og kledninger i brannceller < 200 m 2 utenom rømningsvei gjelder følgende krav i VTEK: Overflate og kledning vegger og tak i branncelle Overflate sjakter og hulrom Rør- og kanalisolasjon D-s2,d0 [In2] K10/D-s2,d0 [K2] B-s1,d0 [In1] K10/A2-s1,d0 [K1-A] PII For overflater og kledninger i brannceller > 200 m 2 utenom rømningsvei gjelder følgende krav i VTEK: Overflate og kledning vegger og tak i branncelle Overflate sjakter og hulrom Rør- og kanalisolasjon B-s1,d0 [In1] K10/B-s1,d0 [K1] B-s1,d0 [In1] K10/A2-s1,d0 [K1-A] PII For overflater og kledninger i rømningsvei gjelder følgende krav i VTEK: Overflate og kledning vegger og tak i branncelle Gulvbelegg Rør- og kanalisolasjon B-s1,d0 [In1] K10/A2-s1,d0 [K1-A] Dfl-s1 (G) PI (PII i nedforet himling med branncellebegrensende funksjon) For utvendige overflater gjelder følgende krav i VTEK: Utvendig overflate normalt Utvendig overflate ved liten fare for brannspredning *) Taktekking B-s3,d0 [Ut1] D-s3,d0 [Ut2] B ROOF (Ta) *)Det vil være liten fare for brannspredning i utvendig fasade når ytterveggen er utformet slik at den hindrer brannspredning i fasaden eller bygningen er i høyst 4 etasjer og det er liten fare for brannspredning til/fra bygninger Bergen Kommune 6 Asplan Viak AS

105 Danckert Krohn Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk For isolasjonsmaterialer gjelder følgende krav i VTEK: Generelt krav Tilleggsisolasjon i yttervegg på underlag av A2-s1,d0 Isolasjon som er tildekt eller murt/støpt inn A2-s1,d0 (ubrennbart/begrenset brennbart) Isolasjon som ikke oppfyller A2-s1,d0, kan benyttes Isolasjon som ikke oppfyller A2-s1,d0, kan benyttes Observasjoner: Tiltak: Overflatene/kledning i nybygget består av mur og betong og oppfyller ytelselskravet. Overflatene/kledning i den gamle delen består for det meste av tømmer og spon/trefiberplater i 1.etasje. I 2.etasje består overflatene av gips/trefiberplater. Hvis en foretar en branncelleinndeling foreslått i denne rapporten vil branncellene være mindre enn 200 m 2 og overflatene kan være In2. Overflatene/kledningene er da i henhold til ytelseskravet. Trapperommene (rømningsvei) har forskjellig overflater. Trapperom 125 har tømmer på overflate/kledning som ikke er i henhold til ytelseskrav. Trapperom 135/136 har gips med strie som er i henhold til ytelseskrav. Fravik av overflatekrav i trapperommet 125 kan godtas da dette er medtatt i analysen i kapittel 10. Fraviket betegnes som Fravik 2. Hvis branncelleinndelingen blir fulgt er det ikke nødvendig med tiltak på overflatene i de fleste branncellene. 4.2 Branncelleinndeling VTEK: Rom som har forskjellig bruk og/eller brannenergi bør normalt være egne brannceller. Disse bør være oversiktlige slik at brukerne lett kan orientere seg om hvor utgangene til rømningsveiene er og ha mulighet til raskt å detektere et branntilløp i en tidlig fase. Eksempler på egne brannceller er: vei rom gslokaler Etasjene skal være skilt med branncellebegrensende konstruksjon. Underetasje: Eksisterende 1. Mosjonsal (005) inkl. garderobe og bad, kjøkken og arbeidsstue/lager Rømnings Hulrom Sjakter Tekniske Tavlerom Forsamlin Bergen Kommune 7 Asplan Viak AS

106 Danckert Krohn Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk 2. Trappehall (100) (over 2 etasjer) 3. Korridor (008) inkl. trapperom (over 2 etasjer). Kjølemask. og Kjøl inngår i følge dagens branntegning i samme branncelle som denne branncellen. 4. VVS rom (009) Bergen Kommune 8 Asplan Viak AS

107 Danckert Krohn Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Nye brannceller 1. Garderobe i trapperom bygges inn til egen branncelle for å unngå mye brennbart materiale i rømningsvei. 2. Kjølemask. og Kjøl. utformes som en branncelle, altså skilles fra trapperom/korridor. 3. Heis som går til 1.etasje må utføres som egen branncelle, evt. tettes igjen ved etasjeskiller hvis den ikke er i bruk. Branncelleinndelingen er tegnet inn på branntegningen. 1.etasje: Eksisterende 1. Hall (100) inkludert i trapperom som går ned i underetasje. 2. Kafeteria (101) inkl kjøkken (103) 3. Trapperom (102) som går ned i underetasje. 4. Trapperom (135) 5. Resten er en stor branncelle Nye brannceller 1. Korridor (136) og rom Trapperom (125) samt rom 126 og del av korridor bygges inn til egen branncelle Branncelleinndelingen er tegnet inn på branntegningen. 2.etasje: Eksisterende 1. Trapperom (136) 2. Trapperom (124) 3. Leiligheten ( ) 4. Sluse foran trapperom (124), altså arkiv (218) og gang (219) er sammen en branncelle. 5. Resten er en stor branncelle Nye brannceller 1. Gang (207) slik at den fungerer som sluse foran trapperom. 2. Nasjonal forening for folkehelsen (201), kontor (200 og 202) og arkiv (203) Branncelleinndelingen er tegnet inn på branntegningen. Loft: Loftet er en stor branncelle uten oppdeling. Dette arealet deles inn i minst 2 brannceller. Branncelleinndelingen er tegnet inn på branntegningen. Bergen Kommune 9 Asplan Viak AS

108 Danckert Krohn Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk 4.3 Branncellens egenskaper og brannmotstand VTEK: Skillende konstruksjoner skal generelt tilfredsstille krav som angitt VTEK 7-24 pkt. 3a og 7-24 tabell 3: Bygningsdel Brannmotstand Brannceller generelt EI60 A2-s1,d0 [A60] Heissjakt, installasjonssjakter, trapperom EI60 A2-s1,d0 [A60] Dører skal generelt ha samme brannmotstand som veggen den står i. Ellers gjelder VTEK 7-24 tabell 4: Dørplassering Brannmotstand Branncelle til korridor EI30-S [B30] Korridor til trapp Tr2 E30-CS [F30S] Heismaskinrom, ventilasjonsrom, søppelrom, tekniske rom og sjakter EI60-S [B60] Observasjoner: Følgende dører er ikke i henhold til ytelseskrav: 1. Dør til 007 oppfyller ikke ytelseskravet og må byttes til EI30-S dør 2. Dør mellom 005 og 100 blir sperret opp med stol og bør settes på magnet. 3. Dobbeltdør mellom 100 og 101 oppfyller ikke ytelseskravet og må byttes til EI30-CS dør. Denne bør settes på magnet. 4. Kvaliteten på dør mellom korridor (136) og peisstue (108) må vurderes når den i henhold til ny branncelleinndeling skal oppfylle EI30-S. Døren er en gammel tredør som vi anslår har en brannmotstand på EI15. På grunn av vernehensyn kan det være vanskelig å bytte ut døren. 5. Det er to innvendige hjørner hvor brann kan spre seg (mellom 126 og 111 og mellom 101 og 104). I disse hjørnene er det to dører som bør være EI30-S dører. Disse dørene er imidlertid gamle og kan ikke skiftes ut pga. vernehensyn. 6. Dør mellom dagsenter (112) og trapperom (125) skal i henhold til ny branncelleinndeling være EI30-CS. Døren tilfredsstiller antagelig ikke dette kravet, og den ikke lar seg skiftes ut pga. vernehensyn. Det er derimot mulig å gi den funksjon som selvlukkende. Det samme gjelder for dør mellom gang (115) og trapp (125). 7. Dører mellom gang (207) og mellom trapp (136) og Nasjonalforening for folkehelsen (201) og trapp (136) skal tilfredsstille E30-CS. Dette så ut til å være oppfylt bortsett fra at det mangler selvlukker. 8. Dørene som går inn til gang (207) skal oppfylle EI30-S. Hvis de ikke gjør det, bør de skiftes ut. 9. Dør i 2.etasje mellom trapp (125) og gang (219) skal være E30-CS. Dette er oppfylt, men døren er slitt og det bør vurderes om den skal skiftes ut. 10. Flere av dørpumpene på branndørene var ute av funksjon. Pumpene må justeres, eventuelt skiftes ut. Nye dører i nye branncellevegger: 1. Dør EI30-CS og vegg EI60 [A60] til garderobe i underetasje. 2. Ny dør i ny vegg mellom korridor (125) og trapperom (125) med brannmotstand EI30-CS på dør og EI60 på vegg. 3. Ny dør fra kontor (200) til gang (208) skal ha brannmotstand EI30-S. Vegg mellom trapperom (125) og gang (219) består for det meste av glass og vil ikke tilfredsstile EI60 [A60]. Denne veggen må bygges opp på nytt slik at den tilfredsstiller EI60 [A60]. Stålstenderverk, mineralull og et lag gips på hver side vil for eksempel tilfredsstille dette. I u.etasje er det en liten heis (gammel kjøkkenheis) så går opp til kjøkkenet i 1.etasje. Denne må utføres som egen branncelle, eller tettes igjen hvis den ikke er i bruk. Bergen Kommune 10 Asplan Viak AS

109 Danckert Krohn Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Eksisterende vegger som her defineres som branncelleskillende konstruksjoner vil ikke tilfredsstille EI60 [A60]. Det er heller ikke mulig å utbedre disse veggene for å oppnå dette kravet. Fokuset må derfor ligge på å få byttet/utbedret dører og at gjennomføringer er riktig tettet. Fraviket betegnes som Fravik 3. Loftet skal deles inn i to brannceller som så langt det er mulig tilfredsstiller EI60 [A60]. For å sikre en alternativ rømningsvei fra Nasjonalforening for folkehelsen (201) må det opprettes en ny dør fra kontor (200) til gang (208), denne skal ikke være brannklassifisert. Tiltak: Dør til 007 må byttes til EI30-S dør Dør mellom 005 og 100 settes på magnet. Dobbeltdør mellom 100 og 101 må byttes til EI30-CS dør. Denne bør settes på magnet. Kvaliteten på dør mellom korridor (136) og peisstue (108) må vurderes (på grunn av vernehensyn kan det være vanskelig å bytte ut døren). Det monteres dørpumpe på dør mellom dagsenter (112) og trapperom (125) og dør mellom gang (115) og trapp (125). Det monteres dørpumpe på dører mellom gang (207) og trapp (136) og mellom Nasjonalforening for folkehelsen (201) og trapp (136). Dørene mellom gang (207) og rommene 205, 206 og 208, skiftes ut hvis de ikke oppfyller EI30-S. Dør mellom trapp (124/125) og gang (219) skiftes ut til dør E30-CS. Generelt må flere av dørpumpene på branndørene justeres. Det monteres ny dør EI30-CS og vegg EI60 [A60] som skiller garderobe i underetasje fra trapperommet (100). Det monteres ny dør og ny vegg mellom korridor (125) og trapperom (125) med henholdsvis klasse EI30-SC og EI60 [A60]. Ny dør fra kontor (200) til gang (208) skal ha brannmotstand EI30-S. Vegg mellom trapperom (124) og gang (219) må bygges opp på nytt slik at den tilfredsstiller EI60 [A60]. Stålstenderverk, mineralull og et lag gips på hver side vil for eksempel tilfredsstille dette. Liten heis må utføres som egen branncelle, eller tettes igjen hvis den ikke er i bruk. Loftet skal deles inn i to brannceller som så langt det er mulig skal tilfredsstille EI60 [A60]. Bergen Kommune 11 Asplan Viak AS

110 Danckert Krohn Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk 4.4 Brannspredning mellom brannceller VTEK: Slik brannspredning kan skje via fasademateriale, fra vindu i en etasje til vindu i neste etasje, ved innvendige hjørner og parallelle vinduer. For å hindre spredning gjennom vindu i motstående parallelle vegger kreves følgende tiltak: Avstand mellom vinduer [m] Krav til brannklasse på vinduer L < 3,0 Et vindu i EI60 eller begge i EI30 3,0 < L < 6,0 Et vindu i E60 [F60 ] eller begge i E30 [F30] L 6,0 Uspesifisert Tabellen gjelder kun når vindusarealet ikke utgjør mer enn 1/3 av veggarealet. For å hindre spredning gjennom vindu i innvendige hjørner kreves følgende tiltak: Avstand mellom vinduer [m] Krav til brannklasse på vinduer < 2,0 Et vindu i EI 60 eller begge i EI 30 2,0 < L < 4,0 Et vindu i E60 eller begge i E30 L > 4,0 Uspesifisert Observasjoner: Det ble ikke observert muligheter for spredning vertikalt via vinduer. Det er to tilfeller med vindu/dør i innvendig hjørne. Her er det gjennomført en stråleberegning, se kapittel 10. Dette fraviket betegnes som Fravik 4. Analysen viser at akseptkriteriet ikke er oppfylt for innvendig hjørne ved hall (100) og tilbygg (kjøkken (103) og kafeteria (101)). Siden bygningen må sprinkling er det imidlertid ikke krav om at vinduene skiftes ut. Det er ikke parallelle vegger som utgjør fare for spredning mellom brannceller i bygningen. Et uthus som tilhører Danckert Krohn ligger ca 6 m unna hovedbygningen, men er innenfor grensene i tabellen fra VTEK. Tiltak: Det er ikke nødvendig med tiltak. Bergen Kommune 12 Asplan Viak AS

111 Danckert Krohn Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk 4.5 Seksjo nering Krav i VTEK: Største bruttoareal per etasje uten seksjonering som ikke bør overskrides, forutsatt brannbelastning MJ/m 2 : Normalt Brannalarmanlegg kategori 2, med direkte varsling til Røykventilasjon Sprinkleranlegg brannvesen 800 m m 2 uegnet 5000 m 2 Observasjoner: Tiltak: Danckert Krohn har største bruttoareal per etasje på 744 m 2 og det er ikke nødvendig å utføre tiltak for å unngå seksjonering. Det er ikke nødvendig med tiltak. 4.6 Tekniske anlegg rør og kanaler VTEK og byggdetaljblad (ref./3/): Gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner: Gjennomføring Plast-rør > 32 med mer Plast-rør < 32 med mer Små VA-rør i metall Støpejernsrør > 110 med mer Støpejernsrør < 110 med mer Tiltak Tettes og påsettes brannmansjett EI60 der det bryter gjennom brannceller vegg/tak. Tettes der det bryter gjennom brannceller vegg/tak. Tettes der de bryter gjennom brannceller vegg/tak med klasse EI60. Isolasjon kan beholdes gjennom skillet dersom materialet er sertifisert for dette. Vurderes særskilt Tettes der det bryter gjennom brannceller vegg/tak eller støpes inn i konstruksjon minst 180 mm. Sikre 250 mm avstand til brennbart materiale. Kanal fra 80 cm 2 (Ø100 mm) 300 cm 2 (Ø 195 mm) Branncelle med tosidig platekledning Tettes og brannisoleres i lengde anvist av produsent eller beregnes Tettes tosidig Materialer: Kanaler skal være ubrennbare. Oppheng: Oppheng skal yte R60 slik at gjennomføringer gjennom brannceller oppfyller følgende krav: Kanal uten bruddanvisning EI60 Bergen Kommune 13 Asplan Viak AS

112 Danckert Krohn Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Kanal med bruddanvisning EI60 mellom bruddanvisning og gjennomføring Det vises ellers til ref. /4/, byggdetaljblad Kanaler fra kjøkken Kanaler fra kjøkken skal utføres i EI15 (A15) hvis det ikke ligger i egen sjakt i brannklasse EI30. Tilknytningen mellom hetten og kanalen utført i EI15 kan være en fleksibel kanal typegodkjent for denne bruk. Avtrekkssystemet fra kjøkken utstyres med fettfilter og kanalen skal kunne rengjøres i hele sin lengde. Observasjoner: Det ble registrert utettheter i forbindelse med gjennomføringer av rør og kanaler i branncellebegrensende konstruksjoner på befaring. Dette ble ikke kontrollert inngående og bør derfor undersøkes ytterligere i forbindelse med når de andre tiltakene som angis i denne rapporten skal gjennomføres. Tiltak: Gjennomf øringer av rør og kanaler i branncellebegrensende konstruksjoner (vegger og etasjeskillere) må kontrolleres, tettes og brannisoleres. 4.7 Tekniske anlegg elektriske installasjoner VTEK og byggdetaljblad (ref./3/): Gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner: Gjennomføring Kabler Kabler i kontinuerlige trekkrør inntil 32 mm. PS! Tillates bare horisontalt gjennom branncellevegger. Tiltak Alle gjennomføringer i brannceller med tosidig platekledning tettes tosidig. Tettes der de bryter gjennom brannceller vegg/tak med klasse EI60. Tettes rundt rør der de bryter gjennom branncellevegg. Forutsatt 100 mm mellom rørene gjennom branncellevegger. Bør tettes i minst en ende. Oppheng: Kabelbru uten bruddanvisning Kabelbru med bruddanvisning EI60 EI60 mellom bruddanvisning og gjennomføring Kabelbru skal ikke gå gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. Det vises ellers til ref. /4/, byggdetaljblad Installasjoner som skal ha funksjon i brann Strøm til brannalarmanlegget, til styring av dører og til styring av nødlys, skal sikres mot brann i den tiden installasjonen skal fungere. Bergen Kommune 14 Asplan Viak AS

113 Danckert Krohn Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Observasjoner: Tiltak: Det ble registrert enkelte utettheter i forbindelse med gjennomføringer av kabler i branncellebegrensende konstruksjoner. Gjennomf øringer av kabler i branncellebegrensende konstruksjoner (vegger og etasjeskillere) må kontrolleres, tettes og brannisoleres. Bergen Kommune 15 Asplan Viak AS

114 Danckert Krohn Tilrettelegging for slokking av brann TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN VTEK: Bygninger i risikoklasse 5 hvor det er trykkvann, må ha brannslange. Der det er krav om brannslange eller håndslokkeapparat, må antall og dekningsområde være slik at hele bygningen dekkes. For at en brannslange skal være lett å benytte, bør den ikke være lengre enn 30 m ved fullt uttrekk. Observasjoner: Det er to håndslokkere i underetasje. Dette oppfyller ikke ytelseskravet. Det er tre brannslanger og to håndslokker i 1.etasje. Dette vil ikke oppfylle ytelseskravet da to av brannslangene er plassert i trapperom. Det er to brannslanger og to håndslokkere i 2.etasje. Dette vil ikke oppfylle ytelseskravet da den ene er plassert i vaskerom (220) bak trapperom (124). Tiltak: En brannslange må installeres i mosjonsalen. Forslag er vist på branntegning. To nye brannslanger i 1.etasje plasseres som vist på branntegning. En ny brannslange monteres i 2.etasje. Forslag til plassering vises på branntegning. Bergen Kommune 16 Asplan Viak AS

115 Danckert Krohn Tilrettelegging for slokking av brann Bergen Kommune 17 Asplan Viak AS

116 Danckert Krohn Brannspredning mellom byggverk BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK VTEK: Bygning med mønehøyde over 9 m regnes som høyt byggverk. Bygningen skal da være atskilt fra andre bygninger med brannvegg eller den skal ligge minst 8 m fra nabobygning. Brannvegg skal gå minst 0,5 m over høyeste tilstøtende tak. Bygning med mønehøyde under 9 m regnes som lave byggverk. Avstanden mellom lave byggverk kan være mindre enn 8 m når bygningene er skilt med branncellebegrensende bygningsdel. Nabobygn ing skal ikke antennes ved nedfall av bygningsdeler eller ved stråling. Observasjoner: Mønehøyden er mer enn 9 m. Avstand til nabobygninger er 3 m på sørsiden og 6 m på nordøstlig siden. Ytelseskra vet er ikke oppfylt da det skulle vært en brannvegg mellom byggene med brannmotstand REI180-M A2- s1,d0 [A180]. Fraviket betegnes som Fravik 5. Det er gjennomført en stråleberegning i kapittel 10. Beregningen viste at stråling til/fra vindu ikke vil utgjøre en trussel personsikkerheten. Det kan imidlertid forekomme spredning til/fra nabobygg før kravet på 180 min, men dette godtas da det er brannalarm i bygningen og rask innsatstid fra brannvesenet. Tiltak: Det er ikke nødvendig med tiltak. Bergen Kommune 18 Asplan Viak AS

117 Danckert Krohn Brannspredning mellom byggverk Bergen Kommune 19 Asplan Viak AS

118 Danckert Krohn Rømning av personer RØMNING AV PERSONER 7.1 Vurdering av rømningsveier VTEK: 1. Utgang fra branncelle må føre direkte til sikkert sted (ute eller annen brannseksjon) eller til korridor/sluse med adgang til minst to uavhengige rømningsveier. 2. Avstande n fra ethvert sted i branncellen til utgang skal maksimalt være 30 m. 3. Avstand i rømningsvei skal maksimalt være 15 m der det er tilstrekkelig med en trapp eller hvor vindu er en av de to rømningsveiene. Avstanden skal også være maksimalt 15 m der det er utgang til korridor med sammenfallende rømningsretning. 4. Dør skal slå ut i rømningsretning, eller ha utførelse som gir likeverdig funksjon under rømning, for å forhindre oppstuving foran døren. 5. Dør til rømningsvei i risikoklasse 5 må ha fri bredde på minimum 1,2 m (13M). 6. I bygninger i risikoklasse 3, 5 og 6 må fri bredde i rømningsvei og på dør i rømningsvei være minst 1,2 m. 7. I risikoklasse 5 er det krav om trapperom Tr2. Altså skal det være sluse/mellomliggende rom mellom branncelle og trapperom. Observasjoner: Underetasje: Det er to utganger fra mosjonsalen. Begge er trapperom som fører ut. Dette er i henhold til ytelseskravet. Avstanden fra et hvilket som helst sted i branncellen til utgang er godt under 30 m. Bredde på dør ut i trappehall (100) har tilstrekkelig bredde på over 1,2 m (13M). Dette er i henhold til ytelseskravet. Bredde på dør ut i trapp (008) er 0,9 m (10M). Dette er ikke i henhold til ytelseskravet. Fraviket betegnes som Fravik 6. Fraviket lar seg vanskelig utbedre og en vurdering i kapittel 10 konkluderer med at fraviket må godtas. Fri bredde i rømningsvei i korridor gjennom trapp (008) er ca 1,2 og godt over 1,2 m i trapperom (100). Dette er i henhold til ytelseskravet. Trapperom tilfredsstiller ikke krav om trapp Tr2. Dette er ikke i henhold til ytelseskravet. Fraviket betegnes som Fravik 7. 1.etasje: Hver branncelle har minst to utganger som fører til sikkert sted. Avstanden fra et hvilket som helst sted i branncellen til utgang er godt under 30 m. Døren fra trapperom (102) og direkte ut tilfredsstiller ikke kravet om bredde 1,2 m. Fraviket betegnes som Fravik 6. Fraviket lar seg vanskelig utbedre og en vurdering i kapittel 10 konkluderer med at fraviket må godtas. Bergen Kommune 20 Asplan Viak AS

119 Danckert Krohn Rømning av personer Dør mellom kjøkken (103) og trapperom (102) (fra branncelle til rømningsvei) har ikke tilfredsstillende bredde. Ingen trapperom oppfyller kravet om trapp Tr2. Fraviket betegnes som Fravik 7. Bergen Kommune 21 Asplan Viak AS

120 Danckert Krohn Rømning av personer 2.etasje: Rømning fra 2.etasje vil skje via to trapperom. Personer i Nasjonalforening for folkehelsen (201) har kun en mulig rømningsvei slik situasjonen er i dag. Det er ned trapp (136). Her må det opprettes en gjennomgang gjennom kontor (200) slik at det finnes en alternativ rømningsvei hvis trapperommet skulle være blokkert ved brann. Trapperom (125) oppfyller kravet om trapp Tr2 i 2.etasje med sluse (219) foran brannceller. Vaskerommet har utgang direkte i trapperom, men Trapperom (136) oppfyller ikke kravet om trapp Tr2. Fraviket betegnes som Fravik 7. For å begrense fraviket må gang (207) oppgraderes til egen branncelle og dør inn til kontor (200) må stenges. Det er tilgang til dette rommet fra Nasjonalforening for folkehelsen (201). Ingen dører tilfredsstiller bredden på 1,2 m til eller i rømningsvei. Fraviket betegnes som Fravik 6. Fraviket lar seg vanskelig utbedre og en vurdering i kapittel 10 konkluderer med at fraviket må godtas. Avstanden fra et hvilket som helst sted i branncellen til utgang er godt under 30 m. Leiligheten har ingen alternative rømningsveier. Denne branncellen skal derfor ikke benyttes til bolig før rømningstiltak er utført evt. sprinkling er installert. Leiligheten er ikke i bruk i dag. Tiltak: Underetasje: Trappero m Tr1 lar seg vanskelig utbedre og det er nødvendig med kompenserende tiltak. Ellers ingen tiltak i forbindelse med rømning. Det settes en personbegrensning i mosjonssal på 90 personer. 1.etasje Trappero m Tr1 lar seg vanskelig utbedre og det er nødvendig med kompenserende tiltak. Ellers ingen tiltak i forbindelse med rømning. en personbegrensning i kafeteriaen på 90 personer Det settes 2.etasje Det må det opprettes en gjennomgang gjennom kontor (200) slik at det finnes en alternativ rømningsvei hvis trapperommet skulle være blokkert ved brann. Gang (207) oppgraderes til egen branncelle og dør inn til kontor (200) må stenges. Leiligheten skal ikke benyttes til bolig før rømningstiltak er utført evt. automatisk slokkeanlegg er installert. 7.2 Ledesystem VTEK: uoversiktlige brannceller er det krav om ledesystem. som er offentlig tilgjengelig og ligger under terreng, må ha ledesystem. beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6 må ha ledesystem. I store Bygning Bygninger Observasjoner: Bergen Kommune 22 Asplan Viak AS

121 Danckert Krohn Rømning av personer Det er krav om ledesystem i bygningen. Det ble observert markeringsskilt og ledelys i bygningen. Det manglet et markeringskilt i 2.etasje i gang (208) i retning mot gang (209). Tiltak: Det må installeres et markeringsskilt i gang (208) i retning mot gang (209). Bergen Kommune 23 Asplan Viak AS

122 Danckert Krohn Rømning av personer 7.3 Brannalarmanlegg VTEK: i to etasjer beregnet for virksomhet i risikoklasse 5, skal ha brannalarmanlegg kategori 2. Bygninger Observasjoner: Det er brannalarmanlegg i bygningen. Tiltak: Hvis eksisterende brannalarmanlegg oppfyller kategori 2 er det ikke nødvendig med tiltak. Dette må undersøkes. Bergen Kommune 24 Asplan Viak AS

123 Danckert Krohn Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP 8.1 Tilgjengelighet VTEK: Det skal være kjørbar ankomst frem til bygningen og tilstrekkelig med oppstillingsplasser for brannvesenets kjøretøy ved hovedinngang. Loft må være tilgjengelig for slokkemannskapene via utvendig eller innvendig atkomst. Hulrom må være tilgjengelig for inspeksjon. Tilgjengeli ghet i sjakter kan sikres med luker i topp og bunn i sjakten. Tilgjengeli ghet til hulrom under nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare elementer. Observasjoner: Det er kjørbar ankomst frem til bygningen og tilstrekkelig med oppstillingsplasser. Loftet er en stor branncelle, med tilgang via to luker. Den ene av disse lukene ble kontrollert under befaring, men den var ikke mulig å åpne. Nøkkel til takluke må være lett tilgjengelig slik at loftsrommet blir lett tilgjengelig for brannvesenet. Det ble ikke registrert andre hulrom på befaring. Tiltak: deles inn i to brannceller. Nøkkel til lukene må henge i merket glasskap ved lukene. Loftet 8.2 Merking og informasjon VTEK: Foruten den merkingen som skal gi publikum nødvendig informasjon under brann, må det være merking som gir brann- og redningspersonell nødvendig informasjon. Det skal være oversiktsplaner ved hovedinngangen til bygningen, som inneholder nødvendig informasjon, bl.a. oversikt over branntekniske installasjoner og informasjon om særskilte farer ved brann og ulykker. Etter som bygningen er et særskilt brannobjekt, skal det utarbeides branndokumentasjon (brannperm og branntegninger). Observasjoner: Bergen Kommune 25 Asplan Viak AS

124 Danckert Krohn Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Tiltak: Ved hovedinngangen under brannalarmsentralen var det branntegninger og informasjon til brannvesenet. Det ble ikke kontrollert om disse var oppdaterte. Det var rømningsplaner i bygget. Branndok umentasjon må kontrolleres og oppdateres. Branntegn ingene, som bl.a. skal ligge i brannpermen, oversiktsplan og rømningsplaner, må oppdateres etter denne gjennomgangen. Bergen Kommune 26 Asplan Viak AS

125 Danckert Krohn 9 - Ventilasjonsanlegg 9 VENTILASJONSANLEGG Dersom ventilasjonsanlegget er basert på omluft, eller varmegjenvinner er roterende gjenvinner av gammel type, bør ventilasjonsanlegget stoppes ved utløst brannalarm. Tiltak: Det var et ventilasjonsanlegg i kjelleren i nydelen, men det er uvisst om dette dekker kun nydelen eller også den gamle delen. Spørsmålet om ventilasjonsanlegget baserer seg på omluft eller har roterende gjenvinner, med fare for spredning av røyk, legges fram for firma/person som har kjennskap til ventilasjonsanlegget. Bergen Kommune 27 Asplan Viak AS

126 Danckert Krohn 9 - Ventilasjonsanlegg Bergen Kommune 28 Asplan Viak AS

127 Danckert Krohn 10 Analyse 10 ANALYSE Fravik fra VTEK må dokumenteres ved analyse og beregninger. Analysen deles i en kvalitativ del med vurderinger og en kvantitativ del med beregninger Kvalitativ analyse Seniorsenteret er et gammelt bygg som på flere områder ikke oppfyller dagens krav. I tillegg er bygningen fredet slik at det er begrenset med bygningsmessige tiltak som kan gjennomføres. Fravikene som preger bygningen og som krever dokumentasjon kan summeres opp i Tabell 1. Tabell 1: Fravik fra VTEK Nr. Fravik Konsekvens Dokumentasjon 1 Konstruksjonene oppfyller ikke Red. tilgjengelig Kompenserende tiltak R90 rømningstid 2 Overflater tilfredsstiller ikke Red. tilgjengelig Kompenserende tiltak In1/K1-A i trapp (125) rømningstid 3 Brannceller oppfyller ikke A60 Red. tilgjengelig Kompenserende tiltak rømningstid 4 Innvendig hjørner Red. tilgjengelig Strålingsberegning rømningstid 5 For liten avstand til Red. tilgjengelig Strålingsberegning nabobygninger rømningstid 6 For smale dører til rømningsvei Økt nødvendig Kompenserende tiltak/vurdering av rømningstid 7 Trapp Tr1 i stedet for Tr2 Red. tilgjengelig rømningstid personantall Bygningsmessige tiltak og kompenserende tiltak Det er flere tilfeller med for liten avstand til nabobygg og i innvendige hjørner. Dette kan vurderes nærmere kvantitativt med en strålingsberegning. Dårlig kvalitet på branncelleskillende og bærende konstruksjoner, ikke tilfredsstillende overflater og trapp Tr1 i stedet for Tr2 må løses ved kompenserende tiltak. Et tiltak som gir lenger tilgjengelig rømningstid er sprinkling. I henhold til VTEK er følgende løsninger preaksepterte hvis bygningen er sprinklet: Branncelle med åpen forbindelse over flere plan med samlet bruttoareal på over 800 m 2. For liten kjølesone mellom vinduer i fasaden Et trapperom Tr1 i boligbygninger Videre angir VTEK sprinkling som et gunstig tiltak når: I bygninger med personer som ikke kan bringe seg selv i sikkerhet. De passive branntekniske tiltak ikke er tilfredsstillende Sprinkling er i henhold til VTEK et godt egnet tiltak i Danckert Krohn. For å dokumentere at dette er et tilfredsstillende tiltak i Danckert Krohn seniorsenter gjennomføres her en mer inngående analyse. En kvantitativ analyse kan gjennomføres ved indeksmetoden som dekker hele bygningen generelt. Fravik nr. 6, for smale dører til rømningsvei, er vanskelig å utbedre både på grunn av geometriske årsaker og vernehensyn. Det er derfor nødvendig å vurdere bruken av arealene og hvor mange personer som skal/kan benytte seg av arealene. I mosjonssalen i u.etasje er det plass til en del personer (ca 170), men må grunn av manglende bredde på alternativ rømningsvei, må største tillatte personantall reduseres til 120 personer. I 1.etasje er det kafeteriaen som har plass til flest personer. Også her settes en personbegrensning til 120 personer på grunn av manglende bredde på dør i alternativ rømningsvei. Resten av lokalene i 1.etasje er relativt små og det er ikke rom for store persongrupper, slik at manglende bredde på dør til/i rømningsvei vil ikke ha noen betydning Bergen Kommune 29 Asplan Viak AS

128 Danckert Krohn 10 Analyse for personsikkerheten. Det samme gjelder for lokalene i 2.etasje, siden det ikke er rom for store persongrupper vil ikke den manglende bredden på dørene ha betydning for personsikkerheten Kvantitativ analyse Den kvantitative analysen består av en strålingsberegning og en risikoberegning ved hjelp av indeksmetoden Strålingsberegning (Fravik 4 og 5) Det er tre tilfeller med fare for spredning mellom brannceller i innvendige hjørner (fravik 4) og det er for liten avstand til nabobygningene (fravik 5). Det må dokumenteres om dette kan godtas evt. i hvilke tilfeller det er nødvendig med tiltak. Metode Stråleberegning er blitt utført for å se på faren for brannspredning mellom vinduer/dør i både innvendig hjørner og mellom til/fra nabobygg. Dette går ut på å finne stråleintensiteten fra et vindu til mottaende flate ved hjelp av målene på vinduet det skal regnes stråling fra og avstanden mellom bygningene. Metoden står beskrevet bl.a. i ref. /5 / og i ref. /6/. Ref. /5/ angir at 13 kw/m 2 er den strålingsintensiteten som antenner bomullstøy og tre ved langvarig stråling. Ref. /5/ angir videre at ved ca 10 kw/m 2 vil normalt vindusglass (et lags glass) sprekke. Forutsetninger Følgende forutsetninger er lagt til grunn i analysen: Strålingsintensitet fra vindu er satt til 170 kw/m 2 der veggen rundt er ubrennbar /5/. Strålingsintensitet fra vindu er satt til 202 kw/m 2 der veggen rundt er brennbar /5/. Dimensjoner på vinduer og avstander innad i bygningen er tatt fra tegning. Det benyttes dimensjoner på vinduer og avstander til nabobygg som ble målt på befaring. Akseptkriterier Følgende akseptkriterier er satt: Strålingsintensitet på 13 kw/m 2 /5/ Stråling innvendig hjørne Det er tre tilfeller av innvendig hjørner hvor det kan være fare for spredning mellom brannceller. Tabell 2 viser utsnitt av tilfellene. Tilfelle nr. 1 er Hall (100) ved inngangspartiet. Denne delen tihører den nye delen. Hele ytterveggen i Hall (100) er av glass som vil innebære stor fare for brannspredning ved en brann i dette området. Tilfelle nr. 2 er i den gamle delen. Både vinduene og dørene er gamle. Tilfelle nr. 3 er et tilsvarende tilfelle bare omvent og med litt andre mål. Bergen Kommune 30 Asplan Viak AS

129 Danckert Krohn 10 Analyse Tabell 2: Illustrasjon av stråling innvendig hjørne Tilfelle nr.1 Tilfelle nr.2 Tilfelle nr.3 Stråleberegningen illustreres i Tabell 3 med inndata og resultat. Om det skal gjøres tiltak avhenger av om strålingen overstiger akseptkriteriet eller ikke. Tabell 3: Strålingsberegning innvendig hjørner Inndata Tilfelle nr. Vindusbredde Vindushøyde Avstand mellom mottaker og stråleflate Avstand til første strålevindu Strålingsintensitet Akseptkriterium Resultat Tiltak 1 5,2 m 2,0 m 0,74 m kw/m 2 13 kw/m 2 49, 1 kw/m 2 JA 2 1,1 m 2,0 m 0,25 m 0,98 m 202 kw/m 2 13 kw/m 2 10,6 kw/m 2 NEI (x2) 3 1,1 m (x2) 2,0 m 0,25 m 0,94 m 202 kw/m 2 13 kw/m 2 11,3 kw/m 2 NEI Tilfelle nr. 1 er det eneste tilfellet som overskrider akseptkriteriet, og dermed det eneste tilfellet der det er nødvendig med tiltak. Det må utføres tiltak i form av utskiftning av vinduer eller tette de igjen. Det vil være mest aktuelt å skifte de ut med E60 vinduer. For å unngå utskiftning av en hel glassfasade er det mer nærliggende å skifte ut to av vinduene nærmest hjørnet i kafeteria og kjøkken. Stråling til/fra nabobygninger Det er to tilfeller der nabobygning ligger nærmere enn 8 m fra seniorsenteret. Tilfelle nr. 1, se bilde Figur 2, er i forbindelse med en bygning som ligger bak Danckert Krohn seniorsenter. Det er nabobygningen som har flest og størst vinduer, slik at det er stråling fra nabobygningen som må beregnes. Det er den nye delen av Danckert Krohn som er utsatt. Bergen Kommune 31 Asplan Viak AS

130 Danckert Krohn 10 Analyse Figur 2: Bilde av nybygg og nabobygg Tilfelle nr. 1 Tilfelle nr. 2, se bilde i Figur 3, er i forbindelse med en høy murbygning som ligger på skrått i front av Danckert Krohn seniorsenter. Vinduene i de to respektive bygningene utgjør et innvendig hjørne. Det er fra vinduet på Danckert Krohn det må regnes stråling fra. Strålingsberegningen illustreres i Tabell 1 med inndata og resultat. Om det skal gjøres tiltak avhenger av om strålingen overstiger akseptkriteriet eller ikke. Tabell 4 Figur 3: Bilde av gammel del og nabobygg Tilfelle nr. 2 Strålingsberegningen illustreres i Tabell 1 med inndata og resultat. Om det skal gjøres tiltak avhenger av om strålingen overstiger akseptkriteriet eller ikke. Tabell 4: Strålingsberegning nabobygg Inndata Tilfelle nr. Vindusbredde Vindushøyde Avstand mellom mottaker og stråleflate Avstand mellom vinduene / til første vindu Strålingsintensitet Akseptkriterium Resultat Tiltak 1 1 m 1 m 6 m 0,5 m 170 kw/m 2 13 kw/m 2 5,6 kw/m 2 NEI x m 2,0 m 4 m 2,45 m 202 kw/m 2 13 kw/m 2 2,5 kw/m 2 NEI Bergen Kommune 32 Asplan Viak AS