Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. ØYJORDEN BARNEHAGE Øyjordsveien 69

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport ØYJORDEN BARNEHAGE Øyjordsveien

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF, Multiconsult Energimerkingsnotat og energiattest, Multiconsult Energivurderinger av tekniske anlegg, GK Andre målinger og dokumentasjon/rapporter Eiendomsopplysninger Aktsomhetsrapport Radonrapporter, Landauer Nordic 2013 og EBE 2014 Rasvurderingsrapport 7. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/ mottatt/ fremskaffet Vedtak om helseverngodkjenning Brev fra styrer Renholdsplan 8. Kartlegging av personalfasiliteter v/barnehagen, Multiconsult 2015

3 1. Følgebrev fra rådgiver

4

5 2. Plantegninger

6 UP UP UP Opp UP UP

7 Knekk vest

8 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF

9 NOTAT OPPDRAG Øyjorden barnehage DOKUMENTKODE H-RIBfy-NOT-003 EMNE Luftkvalitetsmåling TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEHANDLER Hanne Liland Bottolfsen KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. 1 Sammendrag Det er foretatt målinger i tre ulike rom i Øyjorden Barnehage. I tabell 1 vises et kortfattet sammendrag av resultatene. Tabell 1 Sammendrag for målinger utført i Øyjorden barnehage Byggnavn Etg. Romnr. Personbelastning Areal/ volum CO 2 max/min (ppm) CO 2 gj. snitt i måleperioden (ppm) Temp ( C) Relativ luftfukt (% RF) Avvik iht. adm. norm eller anbefalte verdier Anbefalte tiltak 2. etasje Fellesrom Rom m m 3 549/ ,5 48,3 Ingen 1. etasje Furukammen Rom m 2 20 m 3 835/ ,5 47,6 Ingen 1. etasje Parsellhagen Rom 130 Ukjent 50 m m 3 700/ ,6 49,4 Ingen Generelt viser målingene at CO 2-verdiene er innenfor anbefalt nivå i alle rom. Gjennomsnittlig innetemperatur og gjennomsnittlig relativ fuktighet er også innenfor anbefalte nivå i samtlige rom Luftkvalitetsmåling Hanne L. Bottolfsen Bjarne Høstmark Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

10 Øyjorden Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 2 Kort om målingen Benyttet utstyr er to stk. TSI Q Trak 7575 og en Q-Trak 7565, kalibrert i juli 2015 (gyldig til juli 2016). Det er alltid noe usikkerhet knyttet til målerene og verdier som blir logget. Apparatene måler og logger luftkvaliteten over tid (CO 2, temperatur og relativ fuktighet). Utstyret ble plassert i barnas hodehøyde, ca. 0,6-0,9 m over gulvet. Avstanden fra måleren til omkringliggende vegger var minst 0,6 m. Apparatene ble plassert i avstand fra tillufts- og avtrekksventiler, og i skygge for direkte sollys. Helst i midten av rommet. Resultatet av målingene er grafisk fremstilt H-RIBfy-NOT september 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 9

11 Øyjorden Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3 Målinger og resultat Måling Skjema fylt ut av RIBfy før måling Bygg/Rom: Kantine/Fellesrom Rom 213 Måler: Q-Trak 7575 Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 3 åpne Ventiler avtrekk: 2 åpne Antall åpningsvinduer: 6 Varmeanlegg: Vannbåren gulvvarme Er rommet knyttet til SD-anlegg: Ja Areal: ca. 100 m 2 Volum: ca. 300 m 3 Solskjerming: Screens Værforhold/utetemp. under logging: Delvis skyet, ca. 15 C Skjema fylt ut av barnehagen under/etter måling Personbelastning, dato: : Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne Personbelastning, dato: : Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne Personbelastning, dato: : Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne H-RIBfy-NOT september 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 9

12 Øyjorden Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat Figur 1 Resultat for rom 213 CO 2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks mg/m 3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 1 viser at CO 2-nivået i rommet ligger mellom 350 og 500 ppm. CO 2-nivået er innenfor anbefalt nivå i måleperioden. Lufttemperatur Lufttemperaturen bør ved normalt aktivitetsnivå og bekledning ligge mellom C i fyringssesongen. Om sommeren bør lufttemperaturen ligge mellom C. Verdiene i figur 1 viser at temperaturen varierer mellom 20 C og 23 C i måleperioden. Temperaturen er innenfor anbefalt lufttemperatur. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er < 60 % sommerstid og % vinterstid. Gjennomsnittlig relativ fuktighet i rommet var 48 % i måleperioden. Verdiene i figur 1 viser at relativ fuktighet ligger innenfor anbefalt nivå H-RIBfy-NOT september 2015 / Revisjon 00 Side 4 av 9

13 Øyjorden Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Måling Skjema fylt ut av RIBfy før måling Bygg/Rom: Furukammen - Rom 113, stellerom Måler: Q-Trak 7565 Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 0 Ventiler avtrekk: 1 åpen Antall åpningsvinduer: 0 Varmeanlegg: Vannbåren gulvvarme Er rommet knyttet til SD-anlegg: Ja Areal: 8 m 2 Volum: 20 m 3 Solskjerming: - Værforhold/utetemp. under logging: Delvis skyet, ca. 15 C Skjema fylt ut av barnehagen under/etter måling Personbelastning, dato: : Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne Kommentar: Når stellerommet er i bruk er det på det meste ca. 3 barn og 3 voksne i rommet samtidig. Antall barn som er oppgitt er antallet som var innom rommet i tidsperioden. Personbelastning, dato: : Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne Personbelastning, dato: : Kommentar: Skjema for personbelastning er ikke fylt ut for denne dagen H-RIBfy-NOT september 2015 / Revisjon 00 Side 5 av 9

14 Øyjorden Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat Figur 2 Resultat for rom 113 CO 2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks mg/m 3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 2 viser at CO 2-nivået i rommet ligger mellom 370 og 800 ppm. CO 2-nivået er innenfor anbefalt nivå i måleperioden. Lufttemperatur Lufttemperaturen bør ved normalt aktivitetsnivå og bekledning ligge mellom C i fyringssesongen. Om sommeren bør lufttemperaturen ligge mellom C. Verdiene i figur 2 viser at temperaturen varierer mellom 22 C og 23,5 C i måleperioden. Temperaturen er innenfor anbefalt lufttemperatur. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er < 60 % sommerstid og % vinterstid. Gjennomsnittlig relativ fuktighet i rommet var 48 % i måleperioden. Figur 2 viser at relativ fuktighet ligger innenfor anbefalt nivå H-RIBfy-NOT september 2015 / Revisjon 00 Side 6 av 9

15 Øyjorden Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Måling Skjema fylt ut av RIBfy før måling Bygg/Rom: Parsellhagen Rom 130 Måler: Q-Trak 7575 Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 3 åpne Ventiler avtrekk: 4 åpne Antall åpningsvinduer: Kun ytterdør Varmeanlegg: Vannbåren gulvvarme Er rommet knyttet til SD-anlegg: Ja Areal: ca. 50 m 2 Volum: 125 m 3 Solskjerming: Rullegardiner Værforhold/ute-temp. under logging: Delvis skyet, ca. 15 C Skjema fylt ut av barnehagen under/etter måling Dato: : Kommentar: Avdelingen har ikke fylt ut skjerma i forbindelse med inneklimamålingen, personbelastningen i rommet er derfor ukjent H-RIBfy-NOT september 2015 / Revisjon 00 Side 7 av 9

16 Øyjorden Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat Figur 3 Resultat for rom 130 CO 2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks mg/m3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 3 viser at CO 2-nivået i rommet ligger mellom 350 og 700 ppm. CO 2-nivået er innenfor anbefalt nivå i måleperioden. Lufttemperatur Lufttemperaturen bør ved normalt aktivitetsnivå og bekledning ligge mellom C i fyringssesongen. Om sommeren bør lufttemperaturen ligge mellom C. Verdiene i figur 3 viser at temperaturen varierer mellom 20,5 C og 22,5 C i måleperioden. Temperaturen er innenfor anbefalt lufttemperatur. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er < 60 % sommerstid og % vinterstid. Gjennomsnittlig relativ fuktighet i rommet var 49 % i måleperioden. Figur 3 viser at relativ fuktighet ligger innenfor anbefalt nivå H-RIBfy-NOT september 2015 / Revisjon 00 Side 8 av 9

17 Øyjorden Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 4 Kalibreringsbevis H-RIBfy-NOT september 2015 / Revisjon 00 Side 9 av 9

18

19

20

21

22

23

24 4. Energimerkingsnotat og energiattest

25 NOTAT OPPDRAG Øyjorden barnehage DOKUMENTKODE H-RIBfy-NOT-001 EMNE Energimerking TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEH Olav Aga KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet energimerket til Øyjorden barnehage i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 101 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakter B. Oppvarmingsbehovet dekkes av bergvarmepumpe, noe som gir lysegrønn oppvarmingskarakter. Det er foreslått to tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Ingen av tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig lønnsomme. Da forutsatt forhåndsdefinerte verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid også utenfor omfanget av dette notatet. Tiltaket utskifting av ventilasjonsaggregat vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 83 kwh/m 2 år. Dette gir energimerket lysegrønn B. Tiltaket installasjon av energimålere vil ikke påvirke energimerket Utsendt Olav Aga Bjarne Høstmark Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

26 Øyjorden barnehage Energimerking multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om bygget Energimerkeordningen Energimerking av Øyjorden barnehage Faktorer som påvirker energimerket... 5 Energiforsyning... 5 Varmetap... 6 Varmekapasitet... 7 Solskjerming... 7 Kjøling Ventilasjon Sammenligning med målt energi Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 1 Utskifting ventilasjonsaggregat Tiltak 2 Installasjon energimålere Gjennomføring av tiltaket... Error! Bookmark not defined. 5.4 Øvrige tiltak Forenklet lønnsomhetsanalyse Konklusjon H-RIBfy-NOT oktober 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 12

27 Øyjorden barnehage Energimerking multiconsult.no 1 Om bygget Øyjorden barnehage består av ett bygg oppført i Bygget faller inn under bygningskategorien barnehage og får ett energimerke. Samlet oppvarmet BRA er fra plantegninger beregnet til m 2 og det er ett ventilasjonsanlegg som betjener bygget. Arealer hvor ventilasjonsaggregatet er plassert er ikke bevisst tilført verken varme eller kjøling. Arealene er grunnet plassering i bygget likevel tatt med i beregning av totalt oppvarmet BRA. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori. Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier. Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter H-RIBfy-NOT oktober 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 12

28 Øyjorden barnehage Energimerking multiconsult.no 3 Energimerking av Øyjorden barnehage For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN I dette programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger, arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende U-verdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For Øyjorden barnehage har det foreligget enkelte målsatte plan- og snittegninger. U-verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert basert på diverse byggforskblad, byggeår, byggeskikk og befaring, inkl. enkelte oppmålinger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring, som ble gjennomført 23. september Figur 1 - Energimerket for Øyjorden barnehage Figur 1 er hentet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at eiendommen får energimerket lysegrønn B. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 101 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakteren B. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For barnehager er grensen 80 kwh/m 2 år for å oppnå energikarakteren A. Øyjorden barnehage benytter seg av bergvarme for å dekke energibehovet til romoppvarming (vannbåren gulvvarme), ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Som vist i figur 1 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 44 %, noe som gir lysegrønn oppvarmingskarakter H-RIBfy-NOT oktober 2015 / Revisjon 00 Side 4 av 12

29 Øyjorden barnehage Energimerking multiconsult.no 3.1 Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS På Øyjorden barnehage benyttes bergvarmepumpe med vannbårent distribusjonssystem i form av gulvarme. Spisslasten dekkes av elektrokjel. For varmepumpe foreskriver tillegg B en systemvirkningsgrad på 2,45 for romoppvarming, 3,30 for varmtvann og 2,67 for ventilasjonsanleggets varmebatterier. For elektrokjel foreskriver tillegget en systemvirkningsgrad på 0,81 for romoppvarming, 0,97 for varmtvann og 0,88 for ventilasjonsanleggets varmebatterier. Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet. Tabell 2 - Inndata energiforsyning SIMIEN Beskrivelse Inndata energiforsyning Verdi 1a Direkte el. Systemvirkningsgrad romoppv,: 0,81 Systemvirkningsgrad varmtvann: 0,97 Systemvirkningsgrad varmebatterier: 0,88 Kjølefaktor romkjøling: 2,40 Kjølefaktor kjølebatterier: 2,50 Energipris: 0,80 kr/kwh CO2-utslipp: 395 g/kwh Andel romoppvarming: 10,0% Andel oppv, tappevann: 0,0% Andel varmebatteri: 10,0 % Andel kjølebatteri: 100,0 % Andel romkjøling: 100,0 % Andel el, spesifikt: 100,0 % 1b El. Varmepumpe Systemvirkningsgrad romoppv,: 2,45 Systemvirkningsgrad varmtvann: 3,30 Systemvirkningsgrad varmebatterier: 2,67 Kjølefaktor romkjøling: 2,40 Kjølefaktor kjølebatterier: 2,50 Energipris: 0,80 kr/kwh CO2-utslipp: 395 g/kwh Andel romoppvarming: 90,0% Andel oppv, tappevann: 100,0% Andel varmebatteri: 90,0 % Andel kjølebatteri: 0,0 % Andel romkjøling: 0,0 % Andel el, spesifikt: 0,0 % H-RIBfy-NOT oktober 2015 / Revisjon 00 Side 5 av 12

30 Øyjorden barnehage Energimerking multiconsult.no Varmetap Tabell 3 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Øyjorden barnehage, sammenlignet mot dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov. Tabell 3 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen Bygningsdel, Øyjorden barnehage U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 0,22 0,18 Tak 0,13 0,13 Gulv mot grunn 0,09 0,15 Vinduer og ytterdører 1,24 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) 0,12 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 2,50 1,50 U-verdier U-verdi for vinduer er beregnet med programmet Pilkington Spectrum. U-verdier for de resterende bygningsdelene er beregnet etter byggdetaljblad , og eller hentet fra nærmere angitte byggdetaljblader. Bygget har vinduer fra byggeår. For vinduer med 2-lags ruter med ett solbelegg, argonfylling, karm og ramme i tre, samt 15 mm avstandslist av aluminium, er beregnet U-verdi lik 1,00 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi i randsone er henholdsvis 1,50 W/m 2 K og 0,05 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,23 til 1,37 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. De fleste ytterdører har høy glassandel og er følgelig modellert som vinduer. Yttervegger består av 13 mm bygningsplater innvendig, dampsperre av folie, 200 mm bindingsverk med mineralull, vindtetteplater og luftet tre- eller platekledning som ytterste sjikt. U-verdi er satt lik 0,24 W/m 2 K i henhold til byggdetaljblad Kjellervegger mot terreng består av sandwichkonstruksjoner med antatt 50 mm ytre betongvange, 100 mm antatt plastisolasjon, 150 mm indre betongvange og isolert påforing med 100 mm mineralull innvendig. U-verdi for bygningsdelen er beregnet til 0,20 W/m 2 K. Dette gir en ekvivalent U-verdi lik 0,15 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 0,22 W/m 2 K. Øyjorden barnehage har et pulttak med sperrer av limtrebjelker, taktro av trebaserte plater og innvendig kledning av 13 mm gipsplater. Basert på tegninger er det 400 mm mineralullisolasjon mellom sperrene. U-verdi for bygningsdelen er beregnet til 0,13 W/m 2 K. Bygget er fundamentert på sprengstein over fjell, avrettet med pukk og grus. I kjeller er gulv på grunn bygget opp av grovstøp, 200 mm EPS-isolasjon, dampsperre og 50 mm påstøp med armeringsnett. U-verdi for bygningsdelen er beregnet til 0,18 W/m 2 K. Dette gir en ekvivalent U-verdi lik 0,09 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Kuldebroer og tetthet Bygningens tetthet kommer blant annet an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum. Basert på observasjoner på befaring er det grunnlag for å anta at det kan være mindre utettheter i konstruksjonen, og da spesielt i tilknytning til vinduer og dører. Det er en moderat andel vinduer i H-RIBfy-NOT oktober 2015 / Revisjon 00 Side 6 av 12

31 Øyjorden barnehage Energimerking multiconsult.no bygget. Byggets tetthet er satt til 2,50 h -1. For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS-EN ISO eller beregnes etter NS-EN Basert på tilgjengelig informasjon, samt observasjoner ved befaring av Øyjorden barnehage, er det benyttet maksimalt 50 mm kuldebrobryter i fasadene. Bygget har bæresystem av betong/tre, med fasader av isolert bindingsverk. Normalisert kuldebroverdi på 0,12 W/m 2 K er derfor valgt iht. NS Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007. Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for Øyjorden barnehage er 10,8 % og dermed godt under energitiltakskravet i TEK 10. Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Innvendige vertikale overflater er i hovedsak av bygningsplater. Himling består hovedsakelig av lette himlingsplater. Overflater på gulv er banebelegg. Normalisert varmekapasitet for bygget er 95 Wh/m 2 K. Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. På Øyjorden barnehage benyttes innvendige persienner som solskjerming i de fleste vinduer. Solfaktor for rutene er beregnet i programmet Pilkington Spectrum. Verdien for denne variabelen er 0,36. Total solfaktor for vindu og solskjerming er beregnet til 0,27. Kjøling. Det er verken lokal kjøling eller ventilasjonskjøling på Øyjorden barnehage. I henhold til 10 i veiledningen til energimerkeforskriften er det derfor benyttet fiktiv ventilasjonskjøling for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Ventilasjon Øyjorden barnehage har ett ventilasjonsanlegg som betjener bygningsmassen. Anlegget er energivurdert av Gunnar Karlsen AS i 2015, og tabell 4 nedenfor oppsummerer de mest relevante verdiene. Tabell 4 - Ventilasjonsanlegg System Luftmengde Vifteeffekt Varmegjenvinning Driftstid År Tilluft Avtrekk Tilluft Avtrekk SFP Type Virkningsgrad [m³/h] [m³/h] [kw] [kw] [kw/(m 3 /s)] [%] [t/år] ,90 4,51 1,7 Roterende 39* / Ved beregning av energimerke skal det benyttes årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for aggregatenes varmegjenvinnere. Primært ønsker man å benytte verdier fra SD-anlegget, som da vil kunne gi et eksakt estimat på virkningsgraden. Der hvor slik data ikke foreligger ønsker man sekundært å benytte verdier fra FDV-dokumentasjon, eventuelt justert noe for alder. Hvis slike data heller ikke foreligger vil man tertiært vurdere hvorvidt man skal benytte erfaringstall for den gitte type gjenvinner eller hvorvidt man skal benytte målte momentanverdier som et estimat på den årsgjennomsnittlige temperaturvirkningsgraden H-RIBfy-NOT oktober 2015 / Revisjon 00 Side 7 av 12

32 Øyjorden barnehage Energimerking multiconsult.no GK har i forbindelse med energivurderingen av de tekniske anleggene på Øyjorden barnehage målt momentanverdi mht. temperaturvirkningsgrad for ventilasjonsaggregatet, se tabell 4. Denne momentanverdien for virkningsgrad er målt basert på tilluftmetoden. GK har i sin rapport anmerket at det er stor ubalanse mellom tilluft og avtrekk. Dette spiller inn på målt virkningsgrad som sannsynligvis ikke er riktig. I FDV-dokumentasjonen er det angitt en virkningsgrad på 70 %. I beregningene er denne korrigert noe for alder til 65 %. Ved beregning av energimerket er det i driftstid benyttet luftmengder på 12 m 3 /hm 2 iht. tabell B.1 i NS 3031, da eksisterende luftmengder er mindre enn veiledende verdier i denne tabellen. Utenfor driftstid og i helger/ferie er det benyttet minimumsverdier iht. tabell A.6 i NS 3031 på 2,0 m 3 /hm 2. 4 Sammenligning med målt energi Tabell 5 nedenfor viser beregnet levert energi til bygningen med normalisert klima og standardverdier (iht. NS 3031) for driftstider, ventilasjon og forbruksposter/internlaster som er brukeravhengige. Tabell 5 - Totalt levert energi Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el kwh 61,2 kwh/m² 1b El. Varmepumpe kwh 39,8 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme 0 kwh 0,0 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum kwh 101,0 kwh/m² Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking, og i energiattesten fremstilles energibruken per energibærer. Basert på Bergen kommunes opplysninger fra 2012 til 2014 har Øyjorden barnehage hatt en gjennomsnittlig energibruk på ca kwh/år (elektrisitet). Samlet oppvarmet BRA for Øyjorden barnehage er m 2. Dette tilsvarer 93,9 kwh/m 2 år. Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima (101 kwh/m 2 år) og målte verdier (93,9 kwh/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes klimaforskjeller mellom Oslo og Bergen. Andre årsaker til avviket er bruk av standardverdier iht. NS 3031 for driftstider og forbruksposter som er brukeravhengige/internlaster, samt usikkerhet knyttet til arealer og U-verdier H-RIBfy-NOT oktober 2015 / Revisjon 00 Side 8 av 12

33 Øyjorden barnehage Energimerking multiconsult.no 5 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Multiconsult foretok befaring for energimerking 23. september Under befaring ble det avdekket to mulige tiltak for å forbedre byggets energiytelse. Grunnet byggets alder, tilfredsstillende varmemotstand på eksisterende klimaskjerm og vinduer, samt at bygget er varmet opp med vannbåren gulvvarme forsynt fra bergvarmepumpe er tiltak knyttet til dette ikke vurdert. Det er i beregningene tatt utgangspunkt i beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Energipris lik 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet er benyttet i beregningene. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 6 nedenfor. Tabell 6 - Tekniske levetider Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år 5.1 Tiltak 1 Utskifting ventilasjonsaggregat Ventilasjonsaggregatet har roterende gjenvinner med en anslått virkningsgrad på 0,65 og SFP-faktor på 1,70 kw/m 3 s. Tiltaket innebærer å installere et nytt ventilasjonsaggregat med roterende varmegjenvinner med virkningsgrad på 0,85 og SFP-faktor på 1,5 kw/m 3 s. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Det forutsettes da at det er praktisk gjennomførbart å transportere aggregatet inn i eksisterende ventilasjonsrom. Dette har ikke blitt vurdert her, men må vurderes i forbindelse med en detaljprosjektering av tiltaket. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 17,6 kwh/m 2 år, dvs. ca kwh/år, noe som gir energimerke lysegrønn B. 5.2 Tiltak 2 Installasjon energimålere Pr. dags dato er det ingen måling av hva elektrisiteten går til i bygget. For Øyjorden barnehage anbefales det å montere energimåler for ventilasjonsaggregatet. For lys og stikk vil det ikke være hensiktsmessig å montere energimålere. Forutsetninger for beregning av energibesparelse: Energibesparelse ved energioppfølging er vanligvis 2-10 % av levert energi før tiltak, avhengig av initiell tilstand. Hovedårsaken til dette er at tiltaket genererer andre tiltak som blir avdekket som en indirekte årsak av måling. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Energibesparelse: E*0,03=57 000*0,03 = kwh/år Isolert sett vil dette kunne gi en årlig besparelse på ca kwh/år. Ved beregning av energimerke blir dette tiltaket holdt utenfor H-RIBfy-NOT oktober 2015 / Revisjon 00 Side 9 av 12

34 Øyjorden barnehage Energimerking multiconsult.no 5.3 Øvrige tiltak Termografering og tetthetsprøving Bygningskroppen kan undersøkes ved å gjennomføre termografering og eventuelt tetthetsprøving. Det kan da tas stikkprøver av utvalgte rom. Dette vil kunne avdekke og dokumentere luftlekkasjer, isolasjonsavvik, kuldebroer og i noen tilfeller fuktskader. Termografering vil kunne identifisere områder med avvik, slik at tiltak kan gjennomføres før det får utviklet seg problemer, eksempelvis knyttet til fukt. Ved termografering kan også luftlekkasjer fra ventilasjon, varmetap fra tekniske installasjoner, etc. avdekkes. Alle slike mangler medfører unødvendig varmetap og kan medføre dårlig inneklima for brukerne. Utvendig solskjerming Ved å montere utvendig, automatisk styrt solskjerming vil man redusere kjølebehovet for bygget på sommerstid. Selv om det ikke er kjøling på Øyjorden barnehage per dags dato, kan tiltaket likevel påvirke byggets energimerke, da det ved energimerking benyttes fiktiv kjøling for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Tiltaket må i hovedsak vurderes som et inneklimatiltak, da det vil redusere innetemperaturen betraktelig på de varmeste dagene H-RIBfy-NOT oktober 2015 / Revisjon 00 Side 10 av 12

35 Øyjorden barnehage Energimerking multiconsult.no 6 Forenklet lønnsomhetsanalyse Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av bygg og tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige rehabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov. En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til dette notatet. Dette er verdt å ha et bevisst forhold til når man vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i dette notatet eller rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget. Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i tabell 7. Tiltak som i tabellen har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme. Det er i beregningene benyttet energipris (eks. mva.) på 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet og en kalkulasjonsrente på 3,5 %. Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Tiltak 1-2 er vurdert uavhengig av hverandre. Dersom tiltakene 1-2 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de to tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-2 simulert i programmet SIMIEN. Samlet investeringskostnad for de to tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tabell 7 - Netto nåverdi Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] 0 Dagens tilstand 1 Utskifting av ventilasjonsaggregat Eks. ikke 1,76 2 Energimålere ,6 1, Tiltak Eks. ikke 1,23 Ingen av tiltakene er vurdert som lønnsome. Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre lønnsomheten til tiltakene. Dette retter seg da generelt til forhold som investeringskostnader og energipriser, og spesielt til kalkulasjonsrenten, samt det faktum at det er benyttet beregnet levert energi med normalisert klima som utgangspunkt og ikke reelle verdier med lokalt klima. Generelt forteller energispareprisen hvor mye det koster å spare 1 kwh. Hvis eksisterende energipris er høyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt. Energispareprisene som er beregnet i tabell 7 gjelder for elektrisitet, da dette er den eneste energivaren som benyttes på Øyjorden barnehage H-RIBfy-NOT oktober 2015 / Revisjon 00 Side 11 av 12

36 Øyjorden barnehage Energimerking multiconsult.no 7 Konklusjon Øyjorden barnehage har et beregnet levert energibehov etter normalisert klima på 101 kwh/m 2 år og benytter bergvarme for å dekke energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Dette medfører at bygget får energimerket lysegrønn B. Til sammenligning vil bygg som prosjekteres etter dagens energikrav (TEK 10), og som har energiforsyning med moderate systemvirkningsgrader, få energikarakter C. Det har på befaring blitt avdekket to tiltak som kan bedre byggets energiytelse eller som kan påvirke byggets energimerket. Samlet investeringskostnad for tiltakene er 0,67 MNOK. Gjennomføres disse to tiltakene vil dette kunne medføre årlige energibesparelser på 28 MWh, noe som tilsvarer NOK/år. Av de to tiltakene som er avdekket er ingen vurdert som lønnsomme. Da basert på de forhåndsdefinerte forutsetningene mht. kalkulasjonsrente, energipris og levetid, samt utgangspunktet for energibesparelsene, som da er beregnet levert energi med normalisert klima. Gjennomføres tiltaket Utskifting av ventilasjonsaggregat vil beregnet levert energi etter normalisert klima reduseres til 83 kwh/m 2 år, noe som fortsatt gir energimerket lysegrønn B. Gjennomføring av tiltaket Installasjon av energimålere vil ikke påvirke energimerket H-RIBfy-NOT oktober 2015 / Revisjon 00 Side 12 av 12

37 Adresse Øyjordsveien 69 Postnr 5038 Sted BERGEN Leilighetsnr. Gnr. 168 Bnr Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Multiconsult AS v/ Olav Aga Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kwh elektrisitet 0 kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

38 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Eksperten har ikke angitt tips til brukervaner Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Nærmere informasjon, se vedlegg 1 Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

39 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: BARNEHAGER Bygningstype: BARNEHAGEBYGNING Byggeår: 2008 BRA: 1489,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

40 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

41 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Øyjordsveien 69 Gnr: 168 Postnr/Sted: 5038 BERGEN Bnr: 1510 Dato: :42:14 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Olav Aga Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 1: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Generell informasjon For nærmere beskrivelse av tiltakene se Multiconsults notat H-RIBFy-NOT-001

42 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Øyjordsveien 69 Gnr: 168 Postnr/Sted: 5038 BERGEN Bnr: 1510 Dato: :42:14 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Olav Aga Enhet Inngangsverdi Bygningskategori BARNEHAGER Bygningskategori-Id (NVE-Id) 3 Bygningstype BARNEHAGEBYGNING Byggeår 2008 Areal yttervegger 798 m² Areal tak 786 m² Areal gulv 786 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 161 m² Oppvarmet BRA 1489 m² Totalt BRA 1489 m² Oppvarmet luftvolum 4679 m³ U-verdi for yttervegger 0,22 W/(m² K) U-verdi for tak 0,13 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,09 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,24 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 10,8 % Normalisert kuldebroverdi 0,12 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 94,6 Wh/(m² K) Lekkasjetall 2,50 1/h Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 65 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 65 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 1,70 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,25 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 12,00 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 228 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 100 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 240 % Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 35 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,53 kw/(l/s)

43 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 10 h 10 h 24 h 10 h 10 h 10 h 10 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 6,40 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 6,40 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 2,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 2,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 3,80 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 6,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,27 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,20 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,73 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmepumpe; Varmefordelingssystem Vannbåren oppvarming; Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,10 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,90 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,84 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,45 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av et oljebasert varmesystem 0,00

44 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,502 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Multiconsult AS

45 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Navn person Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt Olav Aga kwh/år 101,00 kwh/(m² år) kwh/år 90,36 kwh/(m² år) kwh/år kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 44,1 %

46 5. Energivurderinger av tekniske anlegg

47 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

48 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Even Hammerstad Bauge Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Anleggsadresse Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson GK Norge AS Wallemslien 18 Pb. 4 Ytre Laksevåg 5848 Bergen Øyjordsveien 69, 5038 Bergen 168/1510 Bergen kommune Morten Teigland Telefon E-post Org.nummer / maria.korsgren@gk.no / even.hammerstad-bauge@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: morten.teigland@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Barnehage Antall pers.: 0 Byggeår: Hele bygget Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 10 Døgn/uke 5 Volum (m3): 2600 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig #DIV/0! #DIV/0! 1,7 m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner 38,5 % Luftskifte (i og / utenfor driftstid) h -1 Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått JA JA JA JA Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg NEI Behovstyring av ventilasjon NEI Bytte vifter til kammervifter NEI Skifte filter tilluft og avtrekk JA Spjeld på avkast NEI Installere energimåler vifte BØR VURDERES Sommernattkjøling NEI Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Filtrene er skitne og bør skiftes. Kommentarer Oppgitt i FDV 70,3 % Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES NEI BØR VURDERES BØR VURDERES NEI NEI Kommentarer Anlegget fungerer som det skal men har relativt lav gjenvinningsgrad og stort avvik på luftmengdene. Litt høy luftmengde ift. projektert luftmengde og avtrekken er litt lav ift. projektert luftmengde. Her bør en ny innregulering vurderes. Ubalans i luftmengdene vil påvirke gjenvinningsgraden. I tillegg, for å sikre en mer energieffektiv drift, anbefales det å opprette energioppfølgingssystem og installere energimålere på varmebatteri. Driftstider: kl man-fre Utført av Maria Korsgren og Even Hammestad Bauge SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

49 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 230 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt Dårlig målepunkter. 53 Hz 54 Hz Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h Proj.luftmengde :16460 m3/h Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 m³/h Proj.luftmengde :16480 m3/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Frekvensstyrt vifte Totaltrykkheving vifte tilluft 510 Pa Målt Statisk trykk Totaltrykkheving vifte avtrekk 540 Pa Målt Statisk trykk Turtall tilluftsvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte O/min Turtall avtrekksvifte Skive motor Skive vifte Turtall motor Turtall vifte O/min Direktedrevne vifter Turtall Turtall 1455 til.vifte avtr.vifte 1455 O/min Avlest Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 14,5 14,5 15,0 cosφ 4,90 kw Avlest Vifteeffekt avtrekk i driftstid 14,0 13,0 13,5 cosφ 4,51 kw Avlest Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,0 0,0 cosφ 0,00 kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,0 0,0 cosφ 0,00 kw Filter tilluft type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 109 Pa Målt Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet kw 7,5 Effekt avlest på frek.omf., ikke mulig å måle Stemplet kw 7,5 Effekt avlest på frek.omf., ikke mulig å måle Stemplet kw Stemplet kw Dinair F7 4 stk. skitne filter Flter avtrekk type/kvalitet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 141 Pa Målt Dinair F7 4 stk. skitne filter Set-punkt tilluft 18,5 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Avlest 0 C 0 C 0 C Handkontroll Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Ja / nei: Utekompensert tilluft JA Varmebatteri, type / brensel Vannbårent batteri - El-kjel Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat kw Mangler data Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum kw Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw ikke relevant Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Roterende gjenvinner Temp ute Gjenvinningsgr ved hjelp av temp. etter gjenv. % Virkningsgrad gjenvinner Temp Temp Temp avtr. avk. ute Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. 20, ,2 39 % Målt Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 39 % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Avkasttemp: 16,0 C Inntak 11,2 C, Avtrekk: 20,7 C, Etter gjv: får ikke målt etter gjv. Oppgitt i FDV: 70,1 % Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

50 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Spesifisert liste over tekniske installasjoner Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter JA JA NEI JA NEI JA JA JA JA JA JA 2008 FDV i teknisk rom 2008 FDV i Teknisk rom Timeteller og effektmåler på vifter 2007 Finnes i teknisk rom 2008 FDV i teknisk rom 2008 FDV i teknisk rom 2008 FDV i teknisk rom 2008 FDV i teknisk rom 2015 Oversikt over driftstider JA SD-anlegg, oppgitt av driftspersonell Temperaturregulering, type og prinsipp JA Utekompensert tilluft Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget JA NEI 2013 Protokoll i FDV Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet NEI Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

51 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Type EC 07 Fabrikat / serienr. Fläkt woods Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle OK Ingenting å bemerke Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer OK Ingenting å bemerke Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK Ingenting å bemerke Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Ingenting å bemerke Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Ingenting å bemerke Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr OK Ingenting å bemerke Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK Ingenting å bemerke Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

52 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker FUNGERER OK OK FÅR IKKE KONTROLLERT OK OK SD-anlegg Integrert integrert Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger FUNGERER Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag FUNGERER Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder JA JA JA JA JA JA Plassert i vegg Direktedrevne vifter Frekvensstyrt Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet Total tilluftsmengde: Prosjektert Swema % m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Fra FDV Fra FDV Total avtrekksluftmengde: Målt m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk JA JA FÅR IKKE KONTROLLERT NEI ikke relevant 2008 Integrert Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

53 6. Andre målinger og dokumentasjon

54 Eiendomsopplysninger - Gnr/Bnr 168/1510 i Bergen kommune Utlistet OPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Eiendomstype: Grunneiendom Eiendommen etablert: Arealkilde: Målebrev Teiger: TeigID Type Hovedteig Beregnet areal Arealkildekode Arealmerknad X-koord. Y-koord Grunneiendom Ja 9705,2 m² 4802 Hjelpelinje vegkant Arealkildekode: Målebrev, ufullstendig Målebrev av eldre dato som er oppmålt uten koordinater. Trekantberegnet areal som er tilnærmet lik register-areal. Eiendommens adresse m.m.: Adresse Postområde Bydel Grunnkrets Valgkrets Kirkesogn Øyjordsveien BERGEN BERGENHUS ØYJORDEN Hellen valgkrets Biskopshavn Hjemmelshaver: Navn Adresse Eiertype Andel BERGEN KOMMUNE Postboks 7700, 5020 BERGEN H 1/1 Forklaring eiertype: H = Hjemmelshaver Bygninger på eiendom: Bygningsnr Bygningstype Status År Totalt bruksareal Annen lagerbygning Tatt i bruk Barnehage Ferdigattest Garasjeuthus anneks til bolig Tatt i bruk Annen eksp. og terminalbygning Tatt i bruk Lekepark Ferdigattest 2011 Ukjent Side 1 av 4

55 Om bruksareal (NS 3940) Bruksareal (BRA) er det eneste arealbegrepet fra standarden som benyttes i Matrikkelen. Bruksareal er alt areal av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger, dvs. at for beregning av bruksareal tas mål fra innside vegg eller annen begrensende bygningsdel. Ved beregning av bruksareal til Matrikkelen gjøres således ikke fratrekk for areal til større piper og kanaler som angitt i NS SE EIENDOM HOS KARTVERKET For nærmere informasjon om den aktuelle eiendommen henvises det til Kartverkets innsynsløsning Se eiendom. Tjenesten tilbyr bl.a. bestilling av grunnboksutskrift m.m. Side 2 av 4

56 KRETS-/SONETILHØRIGHET Opplysningene nedenfor er basert på en teknisk analyse i kartet der eiendommens utstrekning er sammenholdt med ulike krets- og sonedata representert som flatedata. De anvendte datasettene er syntetisert fra adressepunktdata. I noen tilfeller vil dette kunne innebære utilsiktede effekter med resultatet. Påliteligheten av analyseresultatene henger også sammen med eiendommens oppmålingskvalitet. Legg spesielt merke til arealkildekoder og eventuelle arealmerknader knyttet til eiendomsteig(er) som er listet innledningsvis i rapporten. Eventuelle verdier i parentes angir prosentvis berøring i forhold til eiendommens utstrekning. Bydel: Sosialkontorkrets: Kirkesogn: Valgkrets: Grunnkrets: Postområde: Strøk: Opptaksområde barneskole: Opptaksområde ungdomsskole: Vannforsyningssone: BERGENHUS SANDVIKEN BISKOPSHAV HELLEN 607 ØYJORDEN 5038 BERGEN YTRE SANDVIKEN HELLEN ROTHAUGEN JORDAL/SVARTEDIKET Side 3 av 4

57 OM REGISTEROPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Data fra GAB-registeret som ble etablert i 1982 ble den overført til Matrikkelen. Eiendommer som er fradelt og bygninger som er oppført før 1982, vil derfor normalt bare inneholde den minimumsinformasjonen som kreves registrert i henhold til GAB-forskriftene i delingsloven (ufullstendige og unøyaktige data). Eiendomskartet i Bergen er etablert i tidsrommet og ble overført til den sentrale Matrikkelen den Om areal i rapporten Datainnhold i Matrikkelen er av varierende kvalitet, og det er ikke alltid alle grenselinjene til eiendommen er klarlagt og innmålt eksakt. NB! Nøyaktigheten på det beregnede arealet som oppgis er avhengig av nøyaktigheten på grenseinformasjonen registrert i Matrikkelen. Det kan være feil og mangler i denne grenseinformasjonen. Ved manglende matrikkelenhetsgrenser beregnes areal ut fra vilkårlige hjelpelinjer eller vannkanter. Hvis hjelpelinjer er brukt i arealberegningen vil dette komme fram i arealmerknaden. Sjekk derfor arealmerknader, arealkildekode og annen informasjon på de enkelte teigene. Noe av avviket kan forklares derfra. Andre feil med arealet kan også forkomme, og eier bes selv evt. med bistand fra kommunen å bringe klarhet i dette. Dersom forespørselen gjelder en seksjon, vil ikke arealet på den enkelte seksjon kunne oppgis, da seksjoner i utgangspunktet ikke har grunnareal. Se også egen informasjonsside om areal i Kartverkets føringsinstruks for matrikkelen. Feilkilder Det kan ha oppstått feil ved inntastingen av målebrevkoordinater i basen. Det kan forekomme feil vedr. koding o.l. av hvert enkelt grensepunkt. Det kan forekomme feil vedr. digitalisering av grenseforløp fra andre kilder som for eksempel fra økonomisk kartverk og teknisk kartverk. Hvis en eiendomsgrense etablert før 1980 ikke senere er blitt oppmålt på nytt, vil kartfestingen av denne i Matrikkelen bygge på andre og mer unøyaktige metoder for oppmåling enn de som er benyttet etter Eiendomskartet er kun en framstilling av situasjonen slik kommunen har grunn til å tro at den er. FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER Det tas forbehold om at det kan være avvik i Matrikkelen i forhold til den faktiske situasjon og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som ikke er registrert i Matrikkelen. Brukere av informasjonen må derfor være bevisst på sammenheng og formål som den benyttes i, og bruke informasjonen kritisk. Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet og er ansvarlig for forvaltning av Matrikkelen og tilhørende regelverk. Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og har med dette ansvar for oppdatering av Matrikkelen. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Bergen kommune ikke påtar seg ansvar for eventuelle kostnader, tvister eller annet som måtte følge direkte eller indirekte av eventuelle feil og/eller mangler i det utleverte materiell. Side 4 av 4

58 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

59 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr 168/1510 i Bergen kommune Miljørapporter Oppdragsnr Oppdragsnavn Kunde Rapportnr Rapportdato Emne Sted Utførende konsulent 0 Prosjekt ren barnehagejord Bergen kommune, Jordundersøkelse div. ØYJORDEN BARNEHAGE NIVA Helsevernetaten barnehager Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte NORSK FORENING FOR PASIENTER MED Sosiale velferdsorganisasjoner 0 Side 2

60 Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr Gnr/Bnr 168/1510 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. #þ h Side 3

61 ETAT FOR BYGG OG EIENDOM Allehelgens gate 2 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon ebe@bergen.kommune.no Øyjorden barnehage v/ styrer Anne Gro Asbjørnsen Øyjordsveien BERGEN Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato BBE oktober 2014 SKGA Resultater av radon kontrollmålinger i Øyjorden barnehage Vi viser til brev datert , vedrørende høyt radonnivå etter sporfilmmålinger. Etat for bygg og eiendom har gjennomført kontrollmålinger i representative oppholdsrom ved hjelp av elektronisk radonmåler, - for å avklare hvor effektivt balansert ventilasjon reduserer radonkonsentrasjonen på dagtid. Det fremkommer av målerapporten at gjennomsnittlig radonnivå på kontrollerte rom varierer fra 9 til 31 Bq/m 3 i oppholdstiden. Dette vurderes som tilfredsstillende og er under tiltaksgrensen på 100 Bq/m 3. For ytterligere detaljer, se vedlagt målerapport. Dersom det er spørsmål, ta kontakt ved: Sandra Kalnina Gerharde Tlf / e-post: sandra.kalnina-gerharde@bergen.kommune.no Med hilsen ETAT FOR BYGG OG EIENDOM Sandra Kalnina-Garharde - overingeniør Harald Blytt - leder BTA Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Kopi til: Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Byrådsavdeling for barnehage og skole Etat for helsetjenester Vedlegg: Målerapport

62 MÅLERAPPORT KONTROLLMÅLINGER TRINN 2 Bergen MÅLEADRESSE Øyjorden barnehage Øyjordveien BERGEN UTFØRER Etat for bygg og eiendom Byggteknisk avdeling Allehelgensgate BERGEN MÅLEINSTRUMENT MÅLEMETODE MÅLEUTFØRING MÅLESTED FØLGENDE UNDERSØKTE ROM Elektronisk diffusjonsbasert verktøy «RStone Pro». Korttidsmåling med elektronisk utstyr. - Maks. usikkerhet ved avlest radonnivå etter 4 times eksponering for radon er ± 20 % ved et avlest nivå på 150 Bq/m 3. - Kontinuerlig data registrering time for time gjennom en valgt periode. Målingene er gjennomført i henhold til Statens stråleverns oppgitte anbefalinger. Ansvarlig for utplassering av måleutstyr: Lin Thon: mobil , lin.thon@bergen.kommune.no Øyjorden barnehage - hovedbygg TRINN 2 Etat for bygg og eiendom har ved hjelp av elektronisk radonmåler gjennomført kontrollmålinger i de rommene som hadde de høyeste radonnivåene da vi målte med sporfilmer. På denne måten ville vi avklare effektiviteten av ventilasjonsanlegg i forhold til å kunne redusere radonkonsentrasjonen i tiden rommene benyttes til eventuelt opphold. MÅLERESULTATER Graf Øyjorden barnehage Etasje TRINN 1 TRINN 2.1 Sporfilmmåling For hele måleperioden For oppholdstiden 07:00 17:00 Bq/m Gjennomsnittlig radonnivå Bq/m 3 Maks Bq/m 3 Min Bq/m 3 Gj.snittlig radonnivå Bq/m 3 Maks Bq/m Aktivitetsrom for sanselek Aktivitetsrom Min Bq/m 3 MÅLEPERIODE STARTET AVSLUTTET døgn

63 VENTILASJONS- FORHOLD TILTAKSPLAN VURDERING KONKLUSJON balansert ventilasjonsanlegg ma. fra kl til ti. fr. fra kl til STRAKSTILTAK Tiltak ikke nødvendig. LANGSIKTIG Tiltak ikke nødvendig. TILTAK Tiltaksgrensen satt av Statens strålevern er 100 Bq/m 3. Hensikten med oppfølgende kontinuerlige målinger er å undersøke om denne grensen blir overskredet. Etter at tiltak er gjennomført, skal gjennomsnittlig radonnivå være så lavt som mulig og alltid under maksimumsgrensen på 200 Bq/m 3 i oppholdstiden. Gjennomsnittlig radonnivå i oppholdstiden på undersøkte rom er mellom 11 og 26 Bq/m 3. Dette vurderes som tilfredsstillende og er langt under tiltaksgrensen på 100 Bq/m 3. Måleresultater viser at ventilasjonsanlegget reduserer radonnivået til et forsvarlig nivå. Det er forutsatt i denne rapporten at radonnivået ikke overstiger Statens stråleverns anbefalte tiltaksgrense på 100 Bq/m 3 i oppholdstiden i hele barnehages bygg. Videre tiltak er ikke nødvendig. Ved aktiviteter utenom normale brukstid må det sikres at ventilasjonsanleggene er i drift. Ventilasjonsanlegget i de respektive rommene skal stå på kontinuerlig ved overnatting i barnehagen. Vaktmester skal alltid kontaktes ved driftsendringer. Radonmålinger skal utføres hvert 5. år og alltid etter ombygging eller lignende. Dersom det er spørsmål, ta kontakt ved: Sandra Kalnina Gerharde Tlf / e-post: sandra.kalnina-gerharde@bergen.kommune.no Med vennlig hilsen Sandra Kalnina - Gerharde overingeniør v/ byggteknisk avdeling Vedlegg 1: Grafiske illustrasjoner av kontrollmålinger

64 Graf 1 Radonkonsentrasjoner for Øyjorden barnehage «107 Aktivitetsrom for sanselek» Vedlegg 1: Grafiske illustrasjoner av kontrollmålinger

65 Graf 2 Radonkonsentrasjoner for Øyjorden barnehage «223 Aktivitetsrom»

66

67

68

69

70 #$ &'()*+,-. /0-+123,- 4'3, ! ! :;13 1 : <33! "3 93 : : :3123! "33 1= = >?@! " ! ! ABCDEFGBHCBI K :3733= >316@! LMNB CDEOPFPQI 5 ABCDEFGBHCBI K = >316@! RSPDHTCUSPI 013V3 1 V LMNB CDEOPFPQI 5 RSPDHTCUSPI 013V3 1 V W 233! XSYSI?: !? Z?! 0763W [BPBEBH S\EO]B^BCDEFGBHCBI?: : :3123! " ! V33 : :3123 7!6! 76 V < ! _! ` : 3! "36 5 6! K93

71 #$%& ()*+,-,./ " 01,)23(41,/ " "8"8 9: #$%& ()*+,-,./ 5 ;&()*-<&2(&/! : :633 " C3 7 =3 ;&()*-<&2(&/ 93 7 = #$%& ()*+,-,./ " 01,)23(41,/ #$%& ()*+,-,./ " 01,)23(41,/ :633 8>? 8> "8 0:37313 D E F&,&*&2 1G*+H&I&()*-<&2(&/! A32 5 "8 3 7 =3 B " 57:3 = A32 66= = =6761 1= D316E 0:37313 "K "55 5>5L ;&()*-<&2(&/ = K =3! D3 23E J= " 57: #$%& ()*+,-,./ " 01,)23(41,/ F&,&*&2 1G*+H&I&()*-<&2(&/ M= = =C1K K J= = DE 316= 53 N633N 32 "O5 1 " O : B !36 "

72 #$%$& '(1 ) *()27313 *() /0123.4/.& 66 ) *() ) " 78(3 )3123 :;<. /01=>2>?& (37 -./0123.4/.& C D EF )3733 :;<. /01=>2>?& " ) G 3 13 ( !36 "

73 7. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/ mottatt/ fremskaffet

74

75

76

77

78

79

80 Tilstandsrapport fra Øyjorden barnehage september Lekkasjer: Sprekker: Dører: EL punkter: Varme: Skadedyr: Bygning syd: Lekkasje i vindu i aktivitetsrom 127 (Parsellhagen) Lekkasje på yttervegg rom Sprekker i alle rom 1 etg + noen i 2 etg. Ytterdører er vanskelig å låse (temperaturavhengig). Håndtak i dørene blir lett slakk Faller ofte ut av veggen og blir tilgjengelig for barna. Store vinduer gir drivhus effekt begge etasjer. I 1 etg. Vinterstid, blir det kald på gulvene p.g.a trekk fra vindu. Vi har en del Sølvkre som vi ikke blir kvitt, skadedyrkontroll har forsøkt bekjempet dette men de kommer stadig tilbake. Mus, kråker og skjærer på utelekeplassen, plagsomt. Rottegift er lagt ut. Har seget, dette er utbedret og ferdigstilt Parkeringsplass. Deler er stengt pga nabo som har fått pålegg om utbedring av mur. I 2 etasje er det mange små barn og nødutgangene er lett for dem å åpne slik at de kommer rett ut på parkeringsplass hvis ingen ser dem.

81

82

83

84

85 8. Kartlegging av personalfasiliteter v/barnehagen

86 NOTAT OPPDRAG Øyjorden barnehage DOKUMENTKODE H-RIB-NOT-001 EMNE Kartlegging personalfasiliteter TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEHANDLER Olga Zakharova KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har etter beste evne, basert på kartleggingsskjema og befaring, vurdert personalfasilitetene i Øyjorden barnehage. Det konkluderes med at Øyjorden barnehage har godt tilrettelagt personalfasiliteter Karlegging personalfasiliteter Olga Zakharova Olav Aga Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

87 Øyjorden barnehage Kartlegging personalfasiliteter Kartlegging personalfasiliteter multiconsult.no 1 KARTLEGGING PERSONALFASILITETER BARNEHAGER Øyjorden Barnehage På bakgrunn av vedtak i arbeidsmiljøutvalget for Byrådsavdeling for barnehage og skole har Bergen kommune igangsatt en grov kartlegging av personalfasiliteter som omfatter arbeidsplasser, kontor, møterom, personalrom samt også fasiliteter som kjøkken, garderobe og stellerom. Kartleggingsskjema er utarbeidet av BBS/ AMU-bygg og besvart av styrer i barnehagen, eventuelt sammen med verneombud og/ eller tillitsvalgt(e). Kartleggingsskjema ble drøftet med rådgiver i forbindelse med tilstandskartlegging av barnehagen utført av Multiconsult. Målsetningen er at kartleggingene samlet vil gi en god oversikt over fysiske forhold i de kommunale barnehagebyggene til arbeidet med revidering av barnehagebruksplanen for Bergen kommune. Innkomne resultat er nedenfor bearbeidet og vurdert av Multiconsult. Det presiseres at vurderte kostnader ikke inngår i kostnadsoppsettet for tilstandsrapporten. Toaletter Oppgitte verdier Vurdert mot (norm/krav) Multiconsult sin vurdering Må tiltak Kr Bør Kr Anbefalt tidsplan Antall ansatte pr. toalett Det er 2 toaletter, en for kvinner og en for menn. Begge er HCWC. Det er 34 kvinner og 5 menn. VAPF 1 toalett/15 kvinne 1 toalett/20 menn Ansatte benytter også HCWC i 2. etasje, siden det ikke er barn med behov for det. Vurderes som tilfredsstillende. Dusjer Antall ansatte pr. dusj Det er 3 dusjer for totalt 39 ansatte. To for kvinner og egen for menn. - Vurderes som tilfredsstillende. Garderobe for ansatte Antall m² / skap antall Personalrom Det er egen garderobe for kvinner 12,6 m 2 og egen garderobe for menn 6,9 m 2. - Det er litt trangt i garderober, men det fungerer ok. Ansatte har tilgang til eget låsbart skap. Vurderes som tilfredsstillende. Antall m² 40,9 m² personalrom for 39 ansatte. Har kjøkken. Fungerer også som møterom. Kontor/møterom (Administrasjon) VAPF Min 6 m 2 /1,2 m 2 pr spiseplass Vurderes som tilfredsstillende. Rom er mindre enn norm på areal per spiseplass ved beregning for alle, men alle ansatte spiser ikke sammen. Antall m²/ Antall kontor Ledelsen (2 ansatte) har 3 kontorer på 11,7 m², 16,6 m 2 og 11,2 m 2 med totalt 3 arbeidsplasser. Et møterom er på 14,2 m 2. Barnehagen har ikke merkantil ressurs. VAPF 6 m 2 /arbeidsplass Vurderes som tilfredsstillende H-RIB-NOT oktober 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 3

88 Øyjorden barnehage Kartlegging personalfasiliteter Kartlegging personalfasiliteter multiconsult.no Arbeidsrom for ansatte Oppgitte verdier Vurdert mot (norm/krav) Multiconsult sin vurdering Må tiltak Kr Bør Kr Anbefalt tidsplan Antall m²/ antall ansatte Ett arbeidsrom/gang på 34,6 m 2 med 6 arbeidsplasser. VAPF 6 m 2 / arbeidsplass Nok arbeidsplass i arbeidsrom/gang. Ansatte kan også benytte ledig kontor. Vurderes som tilfredsstillende. TOTALT 0 kr Vurderte kostnader er netto entreprisekost.(eks mva, rigg/ drift, adm., pro, PL, BL og marginer/ reserver) Forkortelser brukt: APF= Arbeidsplassforskriften (Forskrift om utforming og innretting av arbeidsplasser og arbeidslokaler) VAPF=Veileder til arbeidsplassforskriften BK=Norm for nye barnehager i Bergen kommune ref. bystyresak 144/11 BF=Sintef-Byggforsk. Byggdetaljblad Barnehager. Planlegging og utforming Vurderingene er videre forsøkt gruppert i en overordnet tiltaksklassifisering etter følgende kriterier: 0= Ansatteforhold vurderes som tilfredsstillende. Ingen tiltak vurderes nødvendig. 1= Ansatteforhold vurderes som forholdsvis tilfredsstillende. Noe mindre og overkommelige tiltak anbefales utført 2= Ansatteforhold vurderes som mindre tilfredsstillende. Noe større ombyggingstiltak, evt. mindre påbygging nødvendig. 3= Ansatteforhold er ikke tilfredsstillende. Behov for større ombyggingstiltak, evt. større påbygg nødvendig etter dagens normer. Rådgivers vurdering Øyjorden barnehage har 39 ansatte, hvorav 34 er kvinner og 5 er menn. Barnehagen har et personalrom, tre kontorer, et arbeidsrom for ansatte, samt møterom. Personalrommet er ca. 40,9 m 2, og har kjøkken. Møterom oppgis til å være 14,2 m 2. I tillegg fungerer personalrommet også som møterom. Tre kontorer har areal på henholdsvis 11,7 m 2, 16,6 m 2 og 11,2 m 2. Eget arbeidsrom for ansatte oppgis til å være ca. 34,6 m 2. Barnehagen har ikke merkantil ressurs. Det er to garderober for ansatte; en for kvinner og en for menn. Ansatte har tilgang til eget låsbar skap. Garderobene er 12,6 m 2 og 6,9 m 2. Totalt er det to toaletter for ansatte, en for kvinner og en for menn, både er HCWC. Ansatte benytter også HCWC i 2. etasje, siden det ikke er barn med behov for det. Det er installert tre dusjer for ansatte i barnehagen, to for kvinner og en for menn. Basert på kartleggingsskjema konkluderes det med at Øyjorden barnehage har godt tilrettelagt personalfasiliteter. OVERORDNET TILTAKSKLASSIFISERING VURDERT TIL: 0. Forbehold/ begrensninger Besvarelser gitt i spørreskjemaets punkt om «Tidsriktige barnehagebygg/ andre fasiliteter» inngår ikke i dette vurderingsnotat. Aktuelle spørsmål er likevel vurdert og lagt inn i selve tilstandsrapporten der dette har hatt relevans i fm tilstandskartleggingen. Multiconsult presiserer at rådgivers vurderinger baserer seg på en skjønns- og fagmessig helhetsvurdering opp mot tolkning av forskriftskrav/ normer og omfang/ alvorlighet av avvik og tilbakemeldte registreringer. Veileder til arbeidsplassforskriften angir de fleste arealenheter som «bør-krav» og er således vurdert deretter. Nesttun, Olga Zakharova, sivilingeniør. Multiconsult Vedlegg: Besvart spørreskjema Kartlegging personalfasiliteter H-RIB-NOT oktober 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 3

89

90

91

92