Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport SKRANEVATNET SKOLE SANDSLIVEGEN

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport SKRANEVATNET SKOLE SANDSLIVEGEN

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging Co 2 -temp-rf 4. Energimerkenotat og energiattester 5. Andre målinger og dokumentasjon/ rapporter som har relevans for kartleggingen - Energivurdering av tekniske anlegg - Aktsomhetsrapport - Radonmålinger - Rassikringsvurdering NGU 6. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/ mottatt - Funksjonsettersyn lekeapparat - Befaring på ulike skoler 415-prosjekt med tanke på brannsikkerhet - Registrering av vernerunde 7. Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten 2012

3 1. Følgebrev fra Rådgiver

4

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF

19 NOTAT OPPDRAG Skranevatnet skole DUMENTKODE G-RIBFY-NOT-002 EMNE Luftkvalitetsmåling TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEHANDLER Ragnhild Soldal Sjøholt KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. 1 Sammendrag Det er foretatt målinger i tre ulike klasserom på Skranevatnet skole og tabell 1 vises et kortfattet sammendrag for resultatene: Tabell 1 Sammendrag for målinger utført på Skranevatnet skole Byggnavn Etg. Romnr. Person- belastning Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min CO 2 gj. snitt i måleperioden Temp Relativ luftfukt (%RF) Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier Anbefalte tiltak BT3 2 etg m m / 403 ppm 593 ppm 21,0 C 48,8 % For høye CO 2- verdier. Øke luftmengder BT1 1 etg. Kl m 2 851/ 120 m ppm 469 ppm 21,1 C 44,6 % Til tider høy temp Senke tilluftstemp. BT2 1 etasje Kl m 2 630/ 120 m ppm 431 ppm 21,5 C 47,4 % Til tider høy temp Senke tilluftstemp. Generelt viser målingene at det er tilfredsstillende innetemperaturer i alle klasserommene. Klasserommet i Byggetrinn 3 har høye CO 2 -verdier. Anbefalte tiltak kan være å øke tilluftsmengden for å redusere CO 2 -nivået. Relativ fuktighet er innenfor anbefalte nivå Luftkvalitetsmåling Ragnhild S. Sjøholt Olav Aga Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

20 Skranevatnet skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 2 Kort om målingen Benyttet utstyr er to stk. TSI Q Track 8550, kalibrert i hhv. oktober 2013 (gyldig til oktober 2014) og januar 2014 (gyldig til januar 2015) og 1 stk. Swema LogSo kalibrert (Gyldig til ). Det er alltid noe usikkerhet knyttet til målerene og verdier som blir logget. Apparatene måler og logger luftkvaliteten over tid (CO 2, temperatur og relativ fuktighet). Utstyret ble plassert i samme høyde som elevene sitter, ca. 0,6-0,9 m over gulvet. Avstanden fra måleren til omkringliggende vegger var minst 0,6 m. Apparatene ble plassert i avstand fra tillufts- og avtrekksventiler, og i skygge for direkte sollys. Helst i midten av rommet. Resultatet av målingene er grafisk fremstilt. Kalibreringsbevis er lagt ved til slutt i dette notatet G-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 11

21 Skranevatnet skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3 Målinger og resultat 3.1 Måling Skjema fylt ut av RIBFy Bygg/Rom: Byggetrinn 3/045 Måler: LogSo Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 2 åpne Ventiler avtrekk: 2 åpne Antall åpningsvinduer: 3 Varmeanlegg: Radiatorer Er rommet knyttet til SD-anlegg: Ja Areal: ca. 50 m 2 Volum: ca. 150 m 3 Solskjerming: Lyse gardiner Værforhold/ute-temp. under logging: 12 grader og lett regn Skjema fylt ut av skolen Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble luftet mellom timene med to vinduer. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble luftet etter 1. time med to vindu. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble luftet etter 2. time med 2 vinduer. Elevene har ikke oppholdt seg i klasserommet eller i korridor i friminuttene og døren ut til korridor er lukket i undervisningstiden. Dette gjelder for alle dagene G-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 11

22 Skranevatnet skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat CO 2 Figur 1 Resultat av CO 2 -måling Kommentar: Anbefalt nivå for CO 2 er maks mg/m3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 1 viser at CO 2 -nivået er over anbefalt nivå flere ganger i løpet av måleperioden. De to toppene indikerer at det mest sannsynlig har vært noen rett ved måleutstyret i en kort periode. Anbefalte tiltak er å øke tilluftsmengden på ventilasjonsanlegget G-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 11

23 Skranevatnet skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat RF Figur 2 Resultat av relativ fuktighet Kommentar: Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er % sommerstid og % vinterstid. Målingen i figur 2 viser at verdiene er innenfor anbefalt nivå G-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 11

24 Skranevatnet skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat Temperatur Figur 3 Resultat av temperatur Kommentar: Operativ temperatur bør ligge mellom C, men det anbefales at temperaturen så langt som mulig holdes under 22 C, særlig i fyringssesongen. Overskridelser av den høyeste verdien kan godtas i varme sommerperioder, men bør ikke utgjøre mer enn to uker i et normalår. Målingen i figur 3 viser at verdiene hovedsakelig er mellom 22 C og 26 C i måleperioden. Det viser også at om natten og tidlig morgen er det temperaturer under 22 C. Tiltak kan være å øke tilluftstemperaturen på ventilasjonsanlegget på natten. Kontroller at varmeovner ikke står på når det ikke er behov G-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 11

25 Skranevatnet skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3.2 Måling Skjema fylt ut av RIBFy Bygg/Rom: Byggetrinn 1/4 Måler: Q-trak Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 2 åpne Ventiler avtrekk: 2 åpne Antall åpningsvinduer: 3 Varmeanlegg: Radiatorer Er rommet knyttet til SD-anlegg: Nei Areal: ca. 40 m 2 Volum: ca. 120 m 3 Solskjerming: Lyse gardiner Værforhold/ute-temp. under logging: 12 grader og lett regn Skjema fylt ut av skolen Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble ikke luftet etter timene. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble ikke luftet etter timene. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble luftet etter 2. time med to vinduer. Elevene har ikke oppholdt seg i klasserommet eller i korridor i friminuttene og døren ut til korridor er lukket i undervisningstiden. Dette gjelder for alle dagene G-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 7 av 11

26 Skranevatnet skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat Figur 4 Resultat CO 2, temperatur og relativ fuktighet Kommentar: CO 2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks mg/m3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 4 viser at CO 2 -nivået er under anbefalt nivå. Temperatur Operativ temperatur bør ligge mellom C, men det anbefales at temperaturen så langt som mulig holdes under 22 C, særlig i fyringssesongen. Overskridelser av den høyeste verdien kan godtas i varme sommerperioder, men bør ikke utgjøre mer enn to uker i et normalår. Målingen i figur 4 viser at verdiene er mellom ca. 20 C og 25 C i måleperioden. Anbefalte tiltak er å redusere tilluftstemperaturen på ventilasjonsanlegget eller bruke solskjerming mer aktivt. Kontroller i tillegg at varmeovner ikke står på når det ikke er behov. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er % sommerstid og % vinterstid. Målingen i figur 4 viser at verdiene er innenfor anbefalt nivå G-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 8 av 11

27 Skranevatnet skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3.3 Måling Skjema fylt ut av RIBFy Bygg/Rom: Byggetrinn 2/113 Måler: Q-trak Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 2 åpne Ventiler avtrekk: 2 åpne Antall åpningsvinduer: 3 Varmeanlegg: Radiatorer Er rommet knyttet til SD-anlegg: Nei Areal: ca. 30 m 2 Volum: ca. 100 m 3 Solskjerming: Lyse gardiner Værforhold/ute-temp. under logging: Regn og 12 grader Skjema fylt ut av skolen Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Mangler utfylt skjema Kommentar: Skjema for gjeldene dag er ikke fylt ut. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble luftet med tre vinduer mellom 2. og 3. time. Personbelastning, dato: : Time Fra kl. Til kl. Antall elever + lærer Kommentar: Det ble ikke luftet mellom timene. Elevene har ikke oppholdt seg i klasserommet eller i korridor i friminuttene og døren ut til korridor er lukket i undervisningstiden. Dette gjelder for alle dagene G-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 9 av 11

28 Skranevatnet skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Resultat Figur 5 Resultat CO 2, temperatur og relativ fuktighet CO 2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks mg/m3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene figur 5 viser at CO 2 -nivået er under anbefalt nivå. Ingen tiltak er nødvendig. Temperatur Operativ temperatur bør ligge mellom C, men det anbefales at temperaturen så langt som mulig holdes under 22 C, særlig i fyringssesongen. Overskridelser av den høyeste verdien kan godtas i varme sommerperioder, men bør ikke utgjøre mer enn to uker i et normalår. Målingen i figur 5 viser at verdiene er mellom ca. 20 C og 23 C i måleperioden. Det er tilfredsstillende verdier for innetemperatur, eventuelt kan tilluftstemperaturen senkes i perioder. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er % sommerstid og % vinterstid. Målingen i figur 5 viser at verdiene er innenfor anbefalt nivå G-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 10 av 11

29 Skranevatnet skole - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 4 Kalibreringsbevis G-RIBfy-NOT desember 2014 / Revisjon 00 Side 11 av 11

30

31

32

33

34

35

36

37 4. Energimerkenotat og energiattester

38 NOTAT OPPDRAG G Skranevatnet Skole DUMENTKODE G-RIBfy-NOT-001 EMNE Energimerking TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEH Christian Lønøy KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet energimerket til Skranevatnet skole i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Bygget har fått to energimerker. For byggetrinn 1 er beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, lik 234 h/m 2 år, og bygget får energikarakter F. Oppvarmingsbehovet dekkes av elektrisitet, noe som gir rød oppvarmingskarakter. For byggetrinn 2 og 3 er beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, lik 196 h/m 2 år, og bygget får energikarakter E. Oppvarmingsbehovet dekkes av elektrisitet, noe som gir rød oppvarmingskarakter. For byggetrinn 1 er det foreslått to tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Ett av tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig lønnsomt. For byggetrinn 2 og 3 er det foreslått tre tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. To av tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig lønnsomme. Da forutsatt forhåndsdefinerte verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid også utenfor omfanget av dette notatet. For byggetrinn 1 vil tiltakene utskifting av ventilasjonsaggregater og utskifting av vinduer samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 141 h/m 2 år. Dette gir energimerke rød D. For byggetrinn 2 og 3 vil tiltakene utskifting av ventilasjonsaggregat, utskifting av vinduer og dører, samt reparasjon av varmepumpe samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 131 h/m 2 år. Dette gir energimerke gul C Utsendt Christian Lønøy Olav Aga Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

39 G Skranevatnet Skole multiconsult.no Energimerking INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om bygget Energimerkeordningen Energimerking av Skranevatnet skole Faktorer som påvirker energimerket... 6 Energiforsyning... 6 Varmetap... 7 Varmekapasitet Solskjerming Kjøling Ventilasjon Sammenligning med målt energi Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til Byggetrinn Tiltak 1 Utskifting av ventilasjonsaggregater Tiltak 2 Utskifting av vinduer Samlet gjennomføring av de to tiltakene Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til Byggetrinn 2 og Tiltak 1 Utskifting av ventilasjonsaggregat i byggetrinn Tiltak 2 Utskifting av vinduer og dører Tiltak 3 Utbedring av eksisterende luft-vann varmepumpe Samlet gjennomføring av de tre tiltakene Øvrige tiltak for hele bygningsmassen Forenklet lønnsomhetsanalyse Lønnsomhetsanalyse for Byggetrinn Lønnsomhetsanalyse for Byggetrinn 2 og Konklusjon G-RIBfy-NOT des 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 17

40 G Skranevatnet Skole multiconsult.no Energimerking 1 Om bygget Skranevatnet skole består av to bygninger som ble oppført i tre byggetrinn i perioden Bygget faller inn under bygningskategorien Skolebygg og får to energimerker. Byggetrinn 1, som utgjør et separat bygg med ulikt oppvarmingssystem enn resterende bygningsmasse, får et eget energimerke. Byggetrinn 2 og 3 får et samlet energimerke. Samlet oppvarmet BRA er fra plantegninger beregnet til m 2 for byggetrinn 1 og m 2 for byggetrinn 2 og 3. Det er til sammen ti ventilasjonsanlegg som betjener byggene, hvorav tre anlegg betjener byggetrinn 1 og syv anlegg betjener byggetrinn 2 og 3. Arealer i ventilasjonskulvert under byggetrinn 3 er ikke bevisst tilført verken varme eller kjøling. Disse arealene holdes derfor utenfor i beregning av totalt oppvarmet BRA. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori. Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier. Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter G-RIBfy-NOT des 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 17

41 G Skranevatnet Skole multiconsult.no Energimerking 3 Energimerking av Skranevatnet skole For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN I dette programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger, arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende U-verdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For Skranevatnet skole har det foreligget målsatte plantegninger, samt noen detaljtegninger. U-verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert basert på diverse byggforskblad, byggeår, byggeskikk og befaring, inkl. enkelte oppmålinger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring, som ble gjennomført 2. september Da byggetrinn 1 utgjør et separat bygg, og samtidig har et annet oppvarmingssystem enn resterende bygningsmasse, får dette bygget et eget energimerke. Byggetrinn 2 og 3 får ett felles energimerke. Figur 1 - Energimerket for Skranevatnet skole Byggetrinn 1 Figur 1 er hentet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at eiendommen får energimerke rød F. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 234 h/m 2 år, og bygget får energikarakter F. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For skolebygg er grensen 220 h/m 2 år for å oppnå energikarakter E. Skranevatnet skole Byggetrinn 1 benytter seg av elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Som vist i Figur 1 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 100 %, noe som gir rød oppvarmingskarakter G-RIBfy-NOT des 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 17

42 G Skranevatnet Skole multiconsult.no Energimerking Figur 2 - Energimerket for Skranevatnet skole Byggetrinn 2 og 3 Figur 2 er hentet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at eiendommen får energimerket rød E. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 196 h/m 2 år, og bygget får energikarakter E. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For skolebygg er grensen 175 h/m 2 år for å oppnå energikarakter D. Skranevatnet skole Byggetrinn 2 og 3 benytter seg av elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming (vannbåren oppvarming/varmekabler), ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Som vist i Figur 2 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 100 %, noe som gir rød oppvarmingskarakter G-RIBfy-NOT des 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 17

43 G Skranevatnet Skole multiconsult.no Energimerking 3.1 Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS På Skranevatnet skole Byggetrinn 1, benyttes i hovedsak elektrisk oppvarming med panelovner som varmeavgivere. Tillegg B foreskriver da en systemvirkningsgrad på 0,98. I byggetrinn 2 og 3 benyttes elektrisk oppvarming med vannbårent distribusjonssystem og radiatorer som varmeavgivere. Tillegg B foreskriver da en systemvirkningsgrad på 0,88. Det er installert en luft-vann varmepumpe i byggetrinn 2, men denne er defekt og har ikke i bruk i senere tid. Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet for Byggetrinn 1. Tabell 2 - Inndata energiforsyning SIMIEN Byggetrinn 1 Beskrivelse Inndata energiforsyning 1a Direkte el. Systemvirkningsgrad: 0,98 Kjølefaktor: 2,50 Energipris: 0,80 kr/h CO2-utslipp: 395 g/h Andel romoppvarming: 100,0% Andel oppv, tappevann: 100,0% Andel varmebatteri: 100,0 % Andel kjølebatteri: 100,0 % Andel romkjøling: 100,0 % Andel el, spesifikt: 100,0 % Verdi Tabell 3 viser inndata for energiforsyning i benyttet i beregningsprogrammet for Byggetrinn 2 og 3. Tabell 3 - Inndata energiforsyning SIMIEN Byggetrinn 2 og 3 Beskrivelse Inndata energiforsyning 1a Direkte el. Systemvirkningsgrad: 0,88 Kjølefaktor: 2,40 Energipris: 0,80 kr/h CO2-utslipp: 395 g/h Andel romoppvarming: 100,0% Andel oppv, tappevann: 100,0% Andel varmebatteri: 100,0 % Andel kjølebatteri: 100,0 % Andel romkjøling: 100,0 % Andel el, spesifikt: 100,0 % Verdi G-RIBfy-NOT des 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 17

44 G Skranevatnet Skole multiconsult.no Energimerking Varmetap Tabell 4 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Skranevatnet skole - Byggetrinn 1, sammenlignet mot dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov. Tabell 4 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen Bygningsdel Skranevatnet Byggetrinn 1 U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 0,28 0,18 Tak 0,18 0,13 Gulv mot grunn 0,13 0,15 Vinduer og ytterdører 1,68 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) 0,05 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 2,50 1,50 Tabell 5 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Skranevatnet skole - Byggetrinn 2 og 3, sammenlignet mot dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov. Tabell 5 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen Bygningsdel Skranevatnet Byggetrinn 2 og 3 U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 0,21 0,18 Tak 0,15 0,13 Gulv mot grunn 0,11 0,15 Vinduer og ytterdører 1,83 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) 0,09 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 2,00 1, G-RIBfy-NOT des 2014 / Revisjon 00 Side 7 av 17

45 G Skranevatnet Skole multiconsult.no Energimerking U-verdier U-verdi for vinduer er beregnet med programmet Pilkington Spectrum eller hentet fra byggets FDV-dokumentasjon, mens U-verdier for dører er hentet fra datablader fra produsenter. U-verdier for de resterende bygningsdelene er beregnet etter NBI-blad , og U-verdier Byggetrinn 1 Bygget har hovedsakelig originale vinduer fra byggeår. En del vinduer har imidlertid blitt byttet ut i senere tid. Produksjonsår for vinduene varierer fra 1997 til For originale vinduer med 2-lags glass med ett energisparebelegg, argonfylling, karm og ramme i tre, samt 15 mm avstandslist i aluminium, er beregnet U-verdi i rutens senterpunkt lik 1,5 W/m 2 K. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi i randsone er beregnet til henholdsvis 1,50 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,6 til 2,1 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. For nyere 2-lags ruter med ett energisparebelegg eller solreflekterende belegg, argonfylling, karm og ramme i tre, samt 15 mm avstandslist i aluminium, er gjennomsnittlig U-verdi i rutenes senterpunkt beregnet til 1,3 W/m 2 K. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi i randsone er beregnet til henholdsvis 1,50 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,5 til 1,9 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. Det anslås at 40 % av vinduer og dører er av nyere dato enn byggeår. Takvinduer har 2-lags glass med karm og ramme i aluminium. For øvrig er oppbygningen ukjent. Det antas at vinduene har ett solreflekterende belegg og at U-verdi i rutenes senterpunkt er lik 1,6 W/m 2 K. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi i randsone er beregnet til henholdsvis 2,0 W/m 2 K og 0,11 W/mK. Total U-verdi for vinduene er lik 2,0 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 1,68 W/m 2 K. Yttervegger består av 13 mm gipsplater innvendig, dampsperre av folie, 150 mm bindingsverk isolert med mineralull, 9 mm vindsperre av GU-gips m/papp og luftet trekledning. U-verdi for bygningsdelen er beregnet til 0,28 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 0,28 W/m 2 K. Yttertak med taksperrer av limtre er bygget opp av 12 mm kryssfiner, dampsperre, 250 mm mineralull, stubbloftsplater, luftet hulrom og tekning av takstein. U-verdi for bygningsdelen er beregnet til 0,18 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttertak er 0,18 W/m 2 K. Bygget er fundamentert på sprengstein over fjell, avrettet med pukk, grus og sand. Gulv på grunn er bygget opp av 150 mm isolasjon, dampsperre og 100 mm påstøp med armeringsnett. U-verdi for bygningsdelen er beregnet til 0,22 W/m 2 K. Dette gir en ekvivalent U-verdi lik 0,13 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Gjennomsnittlig U-verdi for gulv mot grunn er 0,13 W/m 2 K. U-verdier Byggetrinn 2 og 3 Bygget har hovedsakelig originale vinduer fra byggeår. Det er benyttet 2-lags glass med ett energisparende eller solreflekterende belegg, argonfylling, avstandslist i aluminium, karm og ramme i aluminium, og innvendig trekledning. U-verdi i rutens senterpunkt er oppgitt til 1,4 W/m 2 K i byggets FDV-dokumentasjon. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi i randsone er estimert til henholdsvis 1,80 W/m 2 K og 0,10 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,6 til 2,1 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. Det er også enkelte vindusfelter i aluminium. Vinduene er bygget opp tilsvarende resterende vinduer, med unntak av karm og ramme som i sin helhet består av aluminium. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi i randsone er estimert til henholdsvis 2,00 W/m 2 K og 0,11 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,8 til 2,3 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. De fleste ytterdører har høy glassandel og er følgelig modellert som vinduer med karm og ramme i aluminium G-RIBfy-NOT des 2014 / Revisjon 00 Side 8 av 17

46 G Skranevatnet Skole multiconsult.no Energimerking Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 1,83 W/m 2 K. Yttervegger består av 13 mm gipsplater innvendig, utlekting med 50 mm mineralull, dampsperre av folie, 150 mm bindingsverk med mineralull, 9 mm vindsperre av GU-gips m/papp, samt luftet trekledning. For yttervegg med totalt 200 mm mineralull er U-verdi beregnet til 0,22 W/m 2 K. Kjellervegger mot terreng består i følge detaljtegninger av 200 mm betong og 200 mm utvendig isolasjon. U-verdi for bygningsdelen er beregnet til 0,18 W/m 2 K. For de ulike kjellerveggene på bygget gir dette en ekvivalent U-verdi mellom 0,14 og 0,16 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 0,21 W/m 2 K. Yttertak bæres av sperrer i limtre, og består av 13 mm gips, mm mineralull med inntrukket dampsperre, diffusjonsåpen papp, 50 mm lufting, 16 mm kryssfiner og listetekning. Av isolasjonen ligger 150 mm i overkant av limtresperrene. U-verdi for bygningsdelen er beregnet til 0,15 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttertak er 0,15 W/m 2 K. Bygget er fundamentert på sprengstein over fjell, avrettet med pukk, grus og sand. I U-etasje er gulv på grunn bygget opp av 200 mm isolasjon, dobbel dampsperre og 100 mm påstøp med armeringsnett. U-verdi for bygningsdelen er beregnet til 0,18 W/m 2 K. For de ulike gulvene på bygget gir dette gir en ekvivalent U-verdi mellom 0,10 og 0,13 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Deler av gulvet i U-etasjen grenser til ventilasjonskulvert under bygget. Denne delen av gulvet modelleres som en skillekonstruksjon mot rom med samme temperatur som innetemperaturen i bygget. Gjennomsnittlig U-verdi for gulv mot grunn er 0,11 W/m 2 K. Kuldebroer og tetthet Bygningens tetthet kommer blant annet an på materialvalg, antall overganger og bygningens utforming. Basert på observasjoner på befaring i Byggetrinn 1, er det grunnlag for å anta at det kan være mindre utettheter i konstruksjonen, spesielt i tilknytning til vinduer og dører. Det er imidlertid en lav andel vinduer i bygget, hvilket er positivt med tanke på tettheten til konstruksjonen. Byggets lekkasjetall er satt til 2,5 h -1 basert på veiledende verdier i NS 3031, tabell B.3. For byggetrinn 2 og 3 er tettheten vurdert til å være noe høyere, da bygget har flere etasjer, tykkere klimaskjerm og bedre tettedetaljer i yttervegg. Byggets lekkasjetall er satt til 2,0 h -1 basert på NS 3031 tabell B.3. For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS-EN ISO eller beregnes etter NS-EN Byggetrinn 1 har bæresystem av tre og yttervegger av isolert bindingsverk. Normalisert kuldebroverdi på 0,05 W/m 2 K er derfor valgt iht. NS Byggetrinn 2 og 3 har bæresystem av betong/tre og yttervegger av isolert bindingsverk. Basert på tilgjengelig informasjon, samt observasjoner ved befaring, er det benyttet 50 mm kuldebrobryter i fasadene. Normalisert kuldebroverdi på 0,09 W/m 2 K er derfor valgt iht. NS Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan denne beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007. Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for Skranevatnet skole er beregnet til 13,1 % for byggetrinn 1 og 12,8 % for byggetrinn 2 og 3. Andelen vinduer er dermed under energitiltakskravet i TEK G-RIBfy-NOT des 2014 / Revisjon 00 Side 9 av 17

47 G Skranevatnet Skole multiconsult.no Energimerking Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. I byggetrinn 1 består innvendige vertikale overflater i hovedsak av gipsplater. Himling består av lette himlingsplater eller trepanel. Overflater på gulv er gulvbelegg eller fliser. Normalisert varmekapasitet for bygget er 65 Wh/m 2 K. I byggetrinn 2 og 3 består innvendige vertikale overflater av gipsplater eller trepanel. Himling består i hovedsak av gipsplater. Overflater på gulv er gulvbelegg eller fliser. Normalisert varmekapasitet for bygget er 54 Wh/m 2 K. Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. På Skranevatnet skole benyttes hovedsakelig gardiner som solskjerming i de fleste vinduer. Solfaktor for rutene er enten beregnet i programmet Pilkington Spectrum eller hentet fra FDV-dokumentasjon. For byggetrinn 1 er solfaktor for rutene med solreflekterende belegg lik 0,45, mens den for ruter med energibelegg er 0,74. Total solfaktor for vindu og solskjerming er beregnet til henholdsvis 0,27 og 0,50 for disse to vindustypene. Gjennomsnittlig total solfaktor for vindu og solskjerming for byggetrinn 1 samlet er 0,41. For byggetrinn 2 og 3 er solfaktor for rutene med solreflekterende belegg lik 0,45, mens den for ruter med energibelegg er 0,74. Total solfaktor for vindu og solskjerming er beregnet til henholdsvis 0,30 og 0,50 for disse to vindustypene. Gjennomsnittlig total solfaktor for vindu og solskjerming for byggetrinn 2 og 3 samlet er 0,42. Kjøling. Det er verken lokal kjøling eller ventilasjonskjøling på Skranevatnet skole. I henhold til 10 i veiledningen til energimerkeforskriften er det derfor benyttet fiktiv ventilasjonskjøling og lokal kjøling i alle soner for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Ventilasjon Skranevatnet skole har totalt 10 ventilasjonsanlegg som betjener bygningsmassen, hvorav 3 anlegg betjener byggetrinn 1 og 7 anlegg betjener byggetrinn 2 og 3. Anleggene er energivurdert av GK AS i Tabell 6 og Tabell 7 nedenfor oppsummerer de mest relevante verdiene. Tabell 6 Ventilasjonsanlegg Byggetrinn 1 System Luftmengde Vifteeffekt Varmegjenvinning Driftstid År Tilluft Avtrekk Tilluft Avtrekk SFP Type Virkningsgrad [m³/h] [m³/h] [] [] [/(m 3 /s)] [%] [t/år] ,26 4,64 3,2 Kryss/plate 52, ,88 4,16 2,8 Kryss/plate 50, ,02 3,02 10,8 Kryss/plate 16, G-RIBfy-NOT des 2014 / Revisjon 00 Side 10 av 17

48 G Skranevatnet Skole multiconsult.no Energimerking Tabell 7 Ventilasjonsanlegg Byggetrinn 2 og 3 System Luftmengde Vifteeffekt Varmegjenvinning Driftstid År Tilluft Avtrekk Tilluft Avtrekk SFP Type Virkningsgrad [m³/h] [m³/h] [] [] [/(m 3 /s)] [%] [t/år] ,73 9,78 4,1 Kryss/Plate 66, ,05 2,55 2,8 Roterende 76, ,37 2,27 3,3 Roterende 71, ,77 0,72 1,3 Roterende 70, ,99 2,94 3,9 Roterende 82, ,98 0,95 5 Kryss/plate 86, ,51 0,83 0,2 Batteri/glycol 13, Ved beregning av energimerke skal det benyttes årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for aggregatenes varmegjenvinnere. Primært ønsker man å benytte verdier fra SD-anlegget, som da vil kunne gi et eksakt estimat på virkningsgraden. Der hvor slik data ikke foreligger ønsker man sekundært å benytte verdier fra FDV-dokumentasjon, eventuelt justert noe for alder. Hvis slike data heller ikke foreligger vil man tertiært vurdere hvorvidt man skal benytte erfaringstall for den gitte type gjenvinner eller hvorvidt man skal benytte målte momentanverdier som et estimat på den årsgjennomsnittlige temperaturvirkningsgraden. GK har i forbindelse med energivurderingen av de tekniske anleggene på Skranevatnet målt momentanverdier mht. temperaturvirkningsgrader for ventilasjonsaggregatene, som vist i tabell 4. Disse momentanverdiene for virkningsgradene er målt ved hjelp av tilluftmetoden, og benyttes i denne rapporten som et estimat for årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad. For anlegg er målt virkningsgrad oppgitt til å være 0,86. Dette vurderes å være noe høyt for denne type gjenvinner, og en verdi på 0,60 er derfor benyttet i beregningene. Byggetrinn 1 Ved beregning av energimerket er det i driftstid benyttet luftmengder på 16 m 3 /hm 2 iht. tabell B.1 i NS 3031, da eksisterende luftmengder er mindre enn veiledende verdier i denne tabellen. Utenfor driftstid og i helger/ferie er det benyttet minimumsverdier iht. tabell A.6 i NS 3031 på 2,0 m 3 /hm 2. Byggetrinn 2 og 3 Det er flere typer ventilasjonsanlegg i denne delen av bygget, og følgelig er bygget delt inn i fem ulike soner. For soner med konstante luftmengder er det i driftstid benyttet luftmengder på 16 m 3 /hm 2 iht. tabell B.1 i NS 3031, da eksisterende luftmengder er mindre enn veiledende verdier i denne tabellen. I aulaen i byggetrinn 3 er det ventilasjon med varierende luftmengder. Denne delen av bygget er derfor modellert som en egen sone. For driftstid er det benyttet en maks. luftmengde på 16 m 3 /hm 2 iht. tabell B.1, og en min. luftmengde på 10 m 3 /hm 2 iht. tabell A.6 i NS Størstedelen av byggetrinn 3 har hybrid ventilasjon og forsynes med luft fra en ventilasjonskulvert under bygget. Den hybride ventilasjonen er modellert som et VAV-anlegg, med luftmengder tilsvarende VAV-anlegget i aulaen. Systemnummer for anlegget er For samtlige anlegg er det utenfor driftstid og i helger/ferie benyttet minimumsverdier iht. tabell A.6 i NS 3031 på 2,0 m 3 /hm G-RIBfy-NOT des 2014 / Revisjon 00 Side 11 av 17

49 G Skranevatnet Skole multiconsult.no Energimerking 4 Sammenligning med målt energi Tabell 8 nedenfor viser beregnet levert energi til Byggetrinn 1 med normalisert klima og standardverdier (iht. NS 3031) for driftstider, ventilasjon og forbruksposter/internlaster som er brukeravhengige. Tabell 9 viser tilsvarende verdier for Byggetrinn 2 og 3. Tabell 8 - Totalt levert energi Byggetrinn 1 Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el h 233,7 h/m² 1b El. Varmepumpe 0 h 0,0 h/m² 1c El. solenergi 0 h 0,0 h/m² 2 Olje 0 h 0,0 h/m² 3 Gass 0 h 0,0 h/m² 4 Fjernvarme 0 h 0,0 h/m² 5 Biobrensel 0 h 0,0 h/m² Annen energikilde 0 h 0,0 h/m² Totalt levert energi, sum h 233,7 h/m² Tabell 9 - Totalt levert energi Byggetrinn 2 Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el h 195,7 h/m² 1b El. Varmepumpe 0 h 0,0 h/m² 1c El. solenergi 0 h 0,0 h/m² 2 Olje 0 h 0,0 h/m² 3 Gass 0 h 0,0 h/m² 4 Fjernvarme 0 h 0,0 h/m² 5 Biobrensel 0 h 0,0 h/m² Annen energikilde 0 h 0,0 h/m² Totalt levert energi, sum h 195,7 h/m² Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking, og i energiattesten fremstilles energibruken per energibærer. Basert på Bergen kommunes opplysninger fra 2010 til 2012 har Skranevatnet skole hatt et gjennomsnittlig totalt energibruk på ca h/år (elektrisitet). Siden dette gjelder bygget som helhet, er det benyttet en fordelingsnøkkel for å estimere forbruket i de ulike byggetrinnene. Fordelingsnøkkelen tar hensyn til arealene av hver del, samt beregnet levert energi fremkommet ved energimerkingen av bygget. Samlet oppvarmet BRA for Skranevatnet skole er beregnet til m 2, hvorav m 2 tilhører byggetrinn 1 og m 2 tilhører byggetrinn 2 og 3. For byggetrinn 1 er gjennomsnittlig målt strømforbruk siste tre år estimert til h/år, noe som tilsvarer 27 % av totalt forbruk og 168 h/m 2 år. Som vist i Tabell 8 er beregnet levert energi til byggetrinn 1 lik 234 h/m 2 år, og dermed vesentlig høyere enn målt strømforbruk. For byggetrinn 2 og 3 er gjennomsnittlig målt strømforbruk siste tre år estimert til h/år, noe som tilsvarer 73 % av totalt forbruk og 141 h/m 2 år. Som vist i Tabell 9 er beregnet levert energi til byggetrinn 2 og 3 lik 196 h/m 2 år, og dermed vesentlig høyere enn målt strømforbruk. Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima (234 og 196 h/m 2 år) og målte verdier (168 og 141 h/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes klimaforskjeller mellom Oslo og Bergen, samt at reelle luftmengder på Skranevatnet skole er lavere enn luftmengdene som er hentet fra NS 3031 Tab. B.1, og som er benyttet i denne energianalysen. Andre årsaker til avviket er bruk av standardverdier iht. NS 3031 for driftstider og forbruksposter som er brukeravhengige/internlaster, usikkerhet knyttet til arealer og U-verdier, samt fordelingsnøkkelen som er brukt til å estimere målt energi for de ulike bygningsdelene G-RIBfy-NOT des 2014 / Revisjon 00 Side 12 av 17

50 G Skranevatnet Skole multiconsult.no Energimerking 5 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til Byggetrinn 1 Multiconsult foretok befaring for energimerking 2. september Under befaring ble det avdekket to mulige tiltak for å bedre byggets energiytelse. Det er i beregningene tatt utgangspunkt i beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Energipris lik 0,80 kr/h eks. mva. for elektrisitet er benyttet i beregningene. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i Tabell 10 nedenfor. Tabell 10 - Tekniske levetider Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år 5.1 Tiltak 1 Utskifting av ventilasjonsaggregater Samtlige tre ventilasjonsaggregater har kryss/plate-gjenvinnere med en volumvektet gjennomsnittlig virkningsgrad på 0,48 og SFP-faktor på 3,73. Tiltaket innebærer å installere tre nye anlegg med roterende varmegjenvinnere med virkningsgrad på 0,80 og SFP-faktor på 2,0. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 84,5 h/m 2 år, dvs. ca h/år, noe som gir energimerke rød D. 5.2 Tiltak 2 Utskifting av vinduer Eksisterende vinduer har 2-lags glass med ett energisparende eller solreflekterende belegg, argonfylling, avstandslist i aluminium og karm og ramme i tre. Gjennomsnittlig U-verdi for eksisterende vinduer og dører er beregnet til 1,68 W/m 2 K. Tiltaket innebærer å bytte ut samtlige vinduer i yttervegg til 3-lags med argonfylling, to energisparende eller solreflekterende belegg, isolert trekarm og varmkant. Nye vinduer har en U-verdi på 0,6 W/m 2 K i rutens senterpunkt, og en total U-verdi på 0,7 0,8 W/m 2 K avhengig av størrelse. Gjennomsnittlig U-verdi for samtlige vinduer og dører blir etter tiltaket 1,14 W/m 2 K. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 8,2 h/m 2 år, dvs. ca h/år, noe som gir energimerke rød F. 5.3 Samlet gjennomføring av de to tiltakene Gjennomføres disse to tiltakene samlet vil dette kunne gi en årlig besparelse på 92,6 h/m 2 år, dvs. ca h/år, noe som gir energimerke rød D. Samlet investeringskostnad for å gjennomføre disse to tiltakene er kr eks. mva G-RIBfy-NOT des 2014 / Revisjon 00 Side 13 av 17

51 G Skranevatnet Skole multiconsult.no Energimerking 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til Byggetrinn 2 og 3 Multiconsult foretok befaring for energimerking 2. september Under befaring ble det avdekket tre mulige tiltak for å bedre byggets energiytelse. De samme forutsetninger og tekniske levetider som beskrevet i kapittel 5 er benyttet i beregningene. 6.1 Tiltak 1 Utskifting av ventilasjonsaggregat i byggetrinn 2 Ventilasjonsaggregat i byggetrinn 2 har kryss/plate-gjenvinner med en virkningsgrad på 0,67 og SFP-faktor på 4,10. Tiltaket innebærer å installere et nytt anlegg med roterende varmegjenvinner med virkningsgrad på 0,80 og SFP-faktor på 3,0. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 12 h/m 2 år, dvs. ca h/år, noe som gir energimerke rød E. 6.2 Tiltak 2 Utskifting av vinduer og dører Eksisterende vinduer og dører har 2-lags glass med ett energisparende eller solreflekterende belegg, argonfylling, avstandslist i aluminium, samt karm og ramme i aluminium. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører er beregnet til 1,83 W/m 2 K for bygget som helhet. Tiltaket innebærer å bytte ut samtlige vinduer i yttervegg til 3-lags med argonfylling, to energisparende eller solreflekterende belegg, isolert trekarm og varmkant. Nye vinduer har en U-verdi på 0,6 W/m 2 K i rutens senterpunkt, og en total U-verdi på 0,7 0,8 W/m 2 K avhengig av vindusstørrelse. De fleste dører har høy glassandel og vil få tilsvarende U-verdi som vinduene. Vinduer i yttertak beholdes som de er, da en vesentlig lavere U-verdi vil hindre effektiv snøsmelting. Gjennomsnittlig U-verdi for samtlige vinduer og dører blir etter tiltaket 0,89 W/m 2 K. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Utskifting av vinduer og dører vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse på 13,0 h/m 2 år, dvs. ca h/år, noe som gir energimerke rød E. 6.3 Tiltak 3 Utbedring av eksisterende luft-vann varmepumpe Bygget benytter seg for tiden av elektrisitet for å dekke behovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming og tappevannsoppvarming. Det benyttes et vannbårent distribusjonssystem med radiatorer som varmeavgivere. Det finnes imidlertid en luft-vann varmepumpe på bygget. Denne har vært defekt i lengre tid og er derfor ikke i bruk. Tiltaket innebærer å utbedre eksisterende varmepumpe. Dersom den ikke lar seg reparere bør det installeres en ny luft-vann varmepumpe. Dette er imidlertid ikke prissatt her. Det forutsettes at varmepumpen dekker 70 % av energibehovet til romoppvarming og ventilasjonsoppvarming, samt 50 % av energibehovet til tappevannsoppvarming. En varmefaktor for varmepumpen på 2,3 er benyttet iht. til veiledende verdier fra Tab. B.9 i NS Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr eks. mva. Reparasjon av varmepumpen vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse på 48,0 h/m 2 år, dvs. ca h/år, noe som gir energimerke gul D. 6.4 Samlet gjennomføring av de tre tiltakene Gjennomføres disse tre tiltakene samlet vil dette kunne gi en årlig besparelse på 65 h/m 2 år, dvs. ca h/år, noe som gir energimerke gul C. Samlet investeringskostnad for å gjennomføre disse tre tiltakene er kr eks. mva G-RIBfy-NOT des 2014 / Revisjon 00 Side 14 av 17

52 G Skranevatnet Skole multiconsult.no Energimerking 7 Øvrige tiltak for hele bygningsmassen Termografering og tetthetsprøving Bygningskroppen kan undersøkes ved å gjennomføre termografering og eventuelt tetthetsprøving. Det kan da tas stikkprøver av utvalgte rom. Dette vil kunne avdekke og dokumentere luftlekkasjer, isolasjonsavvik, kuldebroer og i noen tilfeller fuktskader. Termografering vil kunne identifisere områder med avvik, slik at tiltak kan gjennomføres før det får utviklet seg problemer, eksempelvis knyttet til fukt. Ved termografering kan også luftlekkasjer fra ventilasjon, varmetap fra tekniske installasjoner, etc. avdekkes. Alle slike mangler medfører unødvendig varmetap og kan medføre dårlig inneklima for brukerne. Utvendig solskjerming Ved å montere utvendig, automatisk styrt solskjerming vil man redusere kjølebehovet for bygget på sommerstid. Selv om det ikke er kjøling på Skranevatnet per dags dato, kan tiltaket likevel påvirke byggets energimerke, da det ved energimerking benyttes fiktiv kjøling for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Tiltaket må i hovedsak vurderes som et inneklimatiltak, da det vil redusere innetemperaturen betraktelig på de varmeste dagene. 8 Forenklet lønnsomhetsanalyse Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av bygg og tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige rehabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov. En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til dette notatet. Dette er verdt å ha et bevisst forhold til når man vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i dette notatet eller rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget. Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i Tabell 11 og Tabell 12. Tiltak som i tabellene har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme. Det er i beregningene benyttet energipris på 0,80 kr/h eks. mva. for elektrisitet og en kalkulasjonsrente på 3,5 %. Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. 8.1 Lønnsomhetsanalyse for Byggetrinn 1 Tiltak 1-2 er vurdert uavhengig av hverandre. Dersom tiltakene 1-2 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de to tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-2 simulert i programmet SIMIEN. Samlet investeringskostnad for de to tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket G-RIBfy-NOT des 2014 / Revisjon 00 Side 15 av 17