Energi- og klimaplan Midsund kommune

Transkript

1 kommune Vedteke i kommunestyret i sak 11/104, den 15/

2 Forord Midsund kommune har vedtatt å utarbeide en energi- og klimaplan for kommunen. Planen skal ha status som en temaplan og være et utgangspunkt for arbeidet omkring energi og klima i Midsund de kommende årene. Planen har en tidshorisont på 6 år. Planen skal bidra til å sette fokus på energi- og klimaarbeidet i kommunen og skal identifisere og trekke frem ulike tiltak som kan bidra til å redusere energibruk og klimagassutslipp samt øke produksjonen av fornybar energi på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Energuide AS i Kristiansund ble innleid til å bistå i arbeidet og har hatt hovedansvar for utarbeidelse av planen. Midsund kommune har mottatt støtte fra Enova til utarbeidelse av planen. Dette legger visse føringer for planarbeidet, blant annet et minimumsmål om 10 % redusert energibruk i kommunal bygningsmasse, at planen skal ha en tidshorisont på minimum 5 år og at fastsatte mål skal tallfestes og tidfestes. November

3 Sammendrag Dette dokumentet er en energi- og klimaplan for Midsund kommune. Planan skal fungere som et utgangspunkt for arbeidet med energi og klima i kommunen de neste 5 årene. Planen er inndelt i to deler. Først del er en statusdel som gir oversikt over dagens status innen energibruk, energiproduksjon og klimagassutslipp i Midsund kommune. Denne danner utgangspunkt for mål- og tiltaksdelen som inneholder konkrete mål og tiltak for å redusere energibruk og klimagassutslipp samt øke produksjon av fornybar energi i kommunen. Planen har en tidshorisont frem mot Midsund kommune er en øykommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Kommunen har knapt 2000 innbyggere på et areal på 94 km2. De viktigste næringsveiene er jordbruk, oppdrett, fiske samt mekanisk industri med Aker Midsund som den største private arbeidsgiveren. Midsund har ferjeforbindelser østover mot Molde og samt sørvestover mot Sunnmøre og Brattvåg i Haram kommune. Den stasjonære energibruken i kommunen var i 2009 på 34,5 GWh. Dette er en økning på omkring 5 % siden Elektrisitet er den dominerende energibæreren med over 80 % av den stasjonære energibruken i Sektorvis utgjør husholdninger den viktigste sektoren med 53 % av den totale energibruken, mens industri og bergverk og tjenesteyting utgjør hhv 24 % og 17 %. Den mobile energibruken i 2009 var på 19,5 GWh. Dette er en nedgang på omkring 1,5 % fra Den største andelen kommer på omkring 47 % kommer fra veitrafikk. Midsund har til tross for en spredt befolkning en relativt liten mobil energibruk sammenlignet med en del andre kommuner i fylket. Dette skyldes i stor grad forholdsvis lite gjennomfartstrafikk i kommunen. Totale klimagassutslipp i kommunen var på 8950 tonn CO2-ekvivalenter i Dette er en nedgang på 7-8 % siden Dette skyldes først og fremst en klar nedgang i klimagassutslippene fra jordbruket i denne perioden. Utslippene fra andre sektorer har gått noe opp. Jordbruk og veitrafikk utgjør de to viktigste sektorene for utslipp av klimagasser med hhv 28 og 26 % av de totale utslippene. Energibruk i kommunale bygg og anlegg lå på 2417 MWh i To bygg, Midsund skule og Midsund sjukeheim utgjør omkring 60 % av energibruken i den kommunale bygg- og anleggsmassen. Ved sjukeheimen er det allerede gjennomført ENØK-tiltak, deriblant installasjon av varmepumpe som har bidratt til å redusere energibruk per kvadratmeter. Skulen skal også tilbygges og rehabiliteres den kommende perioden, og dette innbefatter også ENØK-tiltak. Midsund kommune har relativt lite potensial for energiproduksjon. Det er per dags dato ingen energiproduksjon av betydning i kommunen. Av potensial er det kartlagt to mulige småkraftverk med en potensiell energiproduksjon på totalt 2,6 GWh. Potensialet for vindkraft regnes som neglisjerbart, hovedsakelig pga komplekst terreng og mangel på gode lokasjoner. Det finnes et visst potensial innen bioenergi. Basert på tall for tilvekst av skog i kommunen er dette anslått til 12,5 GWh. Det er også et visst potensial for bruk av varmepumper og solvarme, men disse forutsetter utbygging av vannbårne varmesystemer i boliger og næringsbygg. På bakgrunn av statusdelen er det utarbeidet en mål- og tiltaksdel som skal danne utgangspunkt for det videre arbeidet rundt energi og klima i kommunen. 3

4 I mål og tiltaksdelen er det satt følgende hovedmål for arbeidet rundt energi og klima i Midsund. Midsund kommune skal bidra til å oppfylle nasjonale mål innen energieffektivisering, produksjon av fornybare energi og reduksjon av klimagasser. Videre er følgende delmål fastsatt: Mål 1: Energibruken i kommunale bygg skal reduseres med minimum 10 %. Mål 2: Elektrisitetsbruken i husholdninger skal reduseres med minimum 5 %. Mål 3: Klimagassutslippene i kommunen skal reduseres med minimum 5 %. Mål 4: Kommunen skal prioritere og oppmuntre til klimavennlige løsninger både når det gjelder stasjonær og mobil energibruk i kommunen. Mål 5: Midsund kommune skal bidra til en økt bevissthet og kunnskap omkring energi- og miljøspørsmål. Alle målene er tidfestet til 2017 og skal oppfylles innen den tid. Videre er det på bakgrunn av dette utarbeidet en tiltaksdel med forslag til konkrete tiltak som skal bidra til oppfyllelse av de fastsatte målene. 4

5 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Den globale klimautfordringen Kyotoprotokollen Norge status og målsettinger Møre og Romsdal fylke energibruk og klimagassutslipp Midsund nåværende status Om Midsund kommune Energibruk Midsund Stasjonær energibruk Mobil energibruk Total energibruk Klimagassutslipp Midsund kommune Kommunal energibruk i Midsund kommune Stasjonær energibruk i kommuneorganisasjonen Mobil energiforbruk i kommuneorganisasjonen Fremskriving av klimagassutslipp Energiressurser Midsund kommune Dagens energiproduksjon Vannkraf Vindkraf Varmepumper Biobrensel Spillvarme Solvarme Avfall Utfordringer Globalt Nasjonalt Viktige sektorer lokalt Kommunal sektor Energiproduksjon Landbruk og skogbruk Transport og veitrafikk Husholdninger Mål og tiltak Generelt om mål og tiltak Delmål og tiltak Energibruk og energieffektivisering: Klimagassutslipp Informasjon og holdningsskapende arbeid Prioriterte mål og tiltak...43 Referanser:

6 Figurliste Figur 1. Globale CO2-utslipp i millioner tonn...7 Figur 2. Atmosfærisk konsentrasjon av CO2 sammenlignet med strålingsstyrke i de siste 1000 år...8 Figur 3. FNs klimapanel (IPCC): CO2-utslipp fra energibruk per innbygger i utvalgte land i Figur 4. Norges utslipp av klimagasser i , og Norges utslippskvote Figur 5. Norges klimagassutslipp etter kilde, Figur 6. Framskriving og mål for norske utslipp av klimagasser...12 Figur 7. Møre og Romsdals utslipp av klimagasser i , i 1000 tonn CO2-ekvivalenter...13 Figur 8. Møre og Romsdals og Trøndelagsfylkenes utslipp av klimagasser Figur 9. Befolkningsutvikling og fremskriving i Midsund kommune...15 Figur 10. Kart over Midsund kommune...16 Figur 11. Energibruk per innbygger i Midsund sammenlignet med Sandøy og Sande...19 Figur 12. Total sektorfordelt energibruk i perioden Figur 13. Sektorfordelte klimagassutslipp i Midsund i perioden Figur 14. Klimagassutslipp per innbygger i Midsund, Sandøy og Sande...23 Figur 15. Oversikt over kommunale bygg i Midsund kommune...24 Figur 16. Fremskriving av klimagassutslipp i Midsund kommune...26 Figur 17. Prinsippskisse for et solvarmeanlegg...30 Figur 18. Kart med årsdøgntrafikk for Midsund kommune...37 Tabelliste Tabell 1. Befolkningsutvikling i Midsund kommune...15 Tabell 2. Stasjonær energibruk i Midsund kommune i årene Tabell 3. Mobil energibruk i Midsund kommune i årene Tabell 4. Utvikling i klimagassutslipp i Midsund kommune i perioden Tabell 5. Energibruk i kommunale bygg i Midsund...24 Tabell 6. Elektrisitetsbruk ved Midsund sjukeheim...25 Tabell 7. Drivstofforbruk i kommuneorganisasjonen i Midsund i Tabell 8. Småkraftressurser i Midsund kommune...27 Tabell 9. Skogressurser i Midsund kommune Tabell 10. Biogasspotensial i Midsund...29 Tabell 11. Avfallsmengder for Midsund kommune i perioden Tabell 12. Avfallsmengder i Midsund sammenlignet med Sandøy og Aukra fra KOSTRA-tall

7 1. Bakgrunn 1.1 Den globale klimautfordringen Gjennomsnittstemperaturen på jorden er i dag ca 15 C. Uten den naturlige drivhuseffekten som påvirker klimaet på jorden ville temperaturen vært ca. 34 C lavere, og jorden ville dermed vært ubeboelig. Drivhuseffekten består i at gasser i atmosfæren absorberer varmestråling fra jorden, og derfor bidrar til å varme opp atmosfæren og jordens overflate. Den naturlige drivhuseffekten skyldes vanndamp (H 2O), karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og ozon (O3) i atmosfæren. Drivhuseffekt er altså naturlig, men økt opphopning av gasser og partikler i atmosfæren som har evne til å absorbere varme, og som skyldes menneskelige aktiviteter, medfører en økt drivhuseffekt. Det er dette som utgjør klimaproblemet og som til daglig omtales som drivhuseffekten. FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change - IPCC) har lagt frem en betydelig dokumentasjon på at jordens klima er i endring, og det er bred enighet om at økningen i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren i hovedsak skyldes menneskeskapte utslipp. Menneskenes aktiviteter har i følge FNs klimapanel også tilført atmosfæren drivhusgasser som ikke forekommer der naturlig. Den menneskeskapte økningen i konsentrasjonene av drivhusgasser har ført til en endret strålingsbalanse for jord/atmosfæresystemet og en forsterket drivhuseffekt. Dette vil etter all sannsynlighet føre til en global oppvarming og et annerledes klima. Økningen i atmosfærens CO 2konsentrasjon betyr mest (ca. 60 prosent) for den menneskeskapte forsterkingen av drivhuseffekten. De menneskeskapte utslippene av CO2 skyldes først og fremst bruk av fossile brensler og avskoging i tropiske strøk. Figur 1. Globale CO2-utslipp i millioner tonn. 7

8 FNs klimapanels fjerde hovedrapport fra 2007 er utarbeidet i et samarbeid mellom omkring 2500 forskere, og forskere og politikere fra samtlige av de 192 medlemslandene i det internasjonale forskersamarbeidet IPCC. I rapporten konkluderes det med at mesteparten av oppvarmingen de siste 50 årene er menneskeskapt, og at klimaendringene i framtiden blir større enn de vi har hatt til nå. Ved tolking av iskjerner ser en at klimagassnivået i atmosfæren i dag er 30 prosent høyere enn noen gang de siste årene, og at solas betydning for oppvarmingen er svært liten. Figur 2. Atmosfærisk konsentrasjon av CO2 sammenlignet med strålingsstyrke i de siste 1000 år Statens forurensningstilsyn (SFT), CICERO Senter for klimaforskning og Bjerknessenteret for klimaforskning oppsummerer IPCCs fjerde hovedrapport slik: Den globale gjennomsnittstemperaturen forsetter å øke. 11 av de 12 siste årene ( ) er blant de 12 varmeste årene siden målingene startet i Temperaturen i Arktis økte nesten dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet de siste 100 årene. Det er meget sannsynlig at gjennomsnittstemperaturen på den nordlige halvkule i perioden 1950 til 2000 var høyere enn i noen annen femtiårsperiode de siste 500 år. Det er sannsynlig at denne perioden var den varmeste de siste 1300 årene. Hyppigheten av krafig nedbør har økt over de fleste landområder. Hyppigheten har økt i takt med oppvarmingen og observert økning av vanndamp i atmosfæren. Gjennomsnittlig globalt havnivå steg gjennomsnittlig med 1,8 millimeter per år fra 1961 til Stigningen var raskere fra 1993 til 2003, om lag 3,1 millimeter per år. Om den økte stigningen fra 1993 til 2003 reflekterer variasjoner mellom tiår eller er en økning i en langsiktig trend er uklart. Den totale havnivåstigningen i det 20. århundre er estimert til 17 centimeter. Tap av isdekke på Grønland og i Antarktis har bidratt til havstigning fra 1993 til Økt transporthastighet i brearmer på Grønland og i Antarktis bidrar til reduksjon av ismassene i det indre av isbreene og at nettovolumet av disse isbreene minker. 8

9 Satellittdata siden 1978 viser at sjøisen i Arktis har minket med 2,7 prosent per tiår. Reduksjonen er større om sommeren med 7,4 prosent per tiår. For å møte disse utfordringene har EU fastsatt de såkalte 20/20/20-målene der utslipp av klimagasser skal kuttes med 20 %, energibruken skal reduseres med 20 % og fornybar energi skal utgjøre 20 % av energiproduksjonen innen En etisk utfordring i klimaspørsmålet er at det er de rikeste nasjonene i verden som står for de største utslippene av klimagasser. En regner med at 20 % av befolkningen bruker 46 % av den tilgjengelige energien. Samtidig er det forventet en betydelig velstandsutvikling i u-landene som vil medføre en vesentlig økning i utslipp av klimagasser. Tabellen nedenfor er laget med utgangspunkt i energibruk året Figur 3. FNs klimapanel (IPCC): CO2-utslipp fra energibruk per innbygger i utvalgte land i Kyotoprotokollen I 1997 ble Kyotoprotokollen etablert på bakgrunn av Kyotoavtalen. Avtalen innebærer en enighet om at globale utslipp av klimagasser innen 2012 skal reduseres med 5,2 % i forhold til 1990-nivået. Industriland som har ratifisert Kyotoprotokollen har fått en nasjonal utslippstildeling (assigned amount units, såkalte AAU-kvoter) for perioden Hvis landenes utslipp overstiger denne tildelingen, må de som et supplement til nasjonale utslippsreduksjoner, kjøpe kvoter ved å benytte de såkalte Kyotomekanismene. Dette innebærer blant annet kjøp av kvoter fra andre industrilands utslippstildeling eller finansiering av godkjente prosjekter for utslippsreduksjoner i utviklingsland (CDM - Clean Development Mechanism, den grønne utviklingsmekanismen). Kyotoavtalen trådte i kraft 16. februar Per 14. Januar 2009 hadde 183 land og EU sluttet seg til protokollen. USA, som er et av de landene som har høyest utslipp av klimagasser per innbygger i 9

10 verden, har valgt å stå utenfor. Australia ratifiserte Kyotoavtalen i mars Dermed er det bare USA av de vestlige landene som ikke har ratifisert avtalen. Australia er regnet som verdens største eksportør av kull, og har som figuren over viser et betydelig utslipp av CO2 per innbygger. 1.3 Norge status og målsettinger Norge er som tidligere nevnt blant landene som har ratifisert avtalen. Norges utslippstildeling for perioden er 250,6 millioner tonn CO2 -ekvivalenter, i gjennomsnitt ca 50 millioner hvert år. Til sammenligning var Norges klimagassutslipp tilsvarende 55 millioner tonn CO 2-ekvivalenter i år Etter den tid har utslippet gått ned til 50,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2009, mye pga finanskrise og lavere aktivitet i industrien, men utslippene økte igjen i 2010 til 53,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter til tross for nasjonale mål om reduksjon. Men som nevnt tidligere åpner Kyotoprotokollen imidlertid for at land, som et supplement til nasjonale tiltak, kan gjennomføre utslippsreduksjoner og/eller kjøpe kvoter i andre land. Hvis utslippene holder seg rundt 2010-nivået i resten av Kyoto-perioden vil Norge ha et behov for kvotekjøp i størrelsesorden 15 millioner CO2-ekvivalenter. Figur 4. Norges utslipp av klimagasser i , og Norges utslippskvote De viktigste bidragsyterne til klimagassutslippene i Norge er oljevirksomheten som står for 26 % av utslippene, industri med 23 % og veitrafikk med 16 %, til sammen 65 %. Utover dette er også annen transport og motorredskaper samt jordbruk viktige utslippskilder. Utslippene fra oljevirksomheten henger tett sammen med aktivitetsnivået, som er forventet og nå en topp i 2012 for deretter å flate ut og reduseres på lengre sikt. Utslippene av klimagasser vil følge utviklingen i aktiviteten. Det forventes at transportaktiviteten og utslippene av klimagasser herfra vil fortsette å øke. 10

11 Klimagassutslippene fra industrien er redusert den siste tiden. Dette skyldes i hovedsak reduksjon i utslippene av fluorholdige gasser som følge av ny teknologi samt nedleggelse av flere utslippsintensive bedrifter. Flere av de fluorholdige gassene er noen av de sterkeste kjente klimagassene. Industriens utslipp av klimagasser forventes i stor grad å følge utviklingen av aktiviteten, når de tre fluorholdige klimagassene nesten er borte. Figur 5. Norges klimagassutslipp etter kilde, I tillegg kan en forvente en betydelig økning av klimagassutslipp fra gasskraftverk i de kommende årene, etter som rensing av CO2 ennå ikke er på plass. Enkelte hevder at en samlet kan forvente at de norske utslippene av klimagasser i 2012 vil ligge 14 % over forpliktelsene i Kyotoprotokollen. EU og Norge har et overordnet mål om at den globale middeltemperaturen ikke skal øke med mer enn 2 C i forhold til førindustriell tid. For å bidra til dette har regjeringen innrettet den norske klimapolitikken mot følgende langsiktige mål: Fram til 2020 påtar Norge seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Norge skal være karbonnøytralt i I tillegg er det fastsatt mål om produksjon av fornybar energi og energieffektivisering. I Stortingsmelding nr. 37 ( ) ble det fastsatt et mål om utbygging av 3 TWh vindenergi og 4 TWh fornybar vannbåren varme innen Dette målet har blitt innskjerpet flere ganger, sist i 2008, da Regjeringen økte målsetningen ved å sette et mål om 40 TWh ny fornybar energi og energieffektivisering innen Ved utgangen av 2008 hadde Enova et kontraktsfestet energiresultat på 11,6 TWh. I tillegg er det en del prosjekter som ikke har fått støtte fra Enova og derfor ikke er inkludert i dette resultatet. 11

12 Gjennom klimameldingen fra 2007 og klimaforliket i Stortinget har regjeringen satt mer ambisiøse mål enn Kyotoavtalens forpliktelser. Det nye norske målet er at klimagassutslippene skal være 9 prosent lavere i perioden enn i Dette vil si at utslippene i skal være 45,2 millioner tonn, mot 49,7 millioner tonn i Det betyr at utslippene må reduseres med omkring 8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i forhold til gjennomsnittsutslippene de tre siste årene. En stor del av denne utslippsreduksjonen er tenkt innfridd gjennom finansiering av tiltak i utviklingsland. Tilvekst av skog gir reduserte klimagassutslipp. En reduksjon på 1,5 millioner tonn CO2 som følge av tilvekst av skog i Norge regnes med her. Figur 6. Framskriving og mål for norske utslipp av klimagasser. For 2020 er reduksjonsmålet 30 prosent i forhold til 1990-nivå. Av dette skal om lag to tredjedeler eller millioner tonn CO2 ekvivalenter tas nasjonalt. For å komme utfordringene i møte vil regjeringen utvikle en mer aktiv nasjonal arealpolitikk for å oppnå en bærekraftig forvaltning av landets samlede arealressurser og skape gode fysiske omgivelser. Arealpolitikken skal også bidra til reduserte utslipp av klimagasser. Utbyggingsmønster og transportsystem skal samordnes med sikte på redusert motorisert transportbehov og økt bruk av kollektivtransport og sykkel framfor bil, og en trygg og effektiv trafikkavvikling. Gjennom mer langsiktig og helhetlig arealpolitikk skal nasjonale mål for lokal og regional utvikling forenes med mål for bevaring av landskaps-, natur- og kulturverdier. 1.4 Møre og Romsdal fylke energibruk og klimagassutslipp I 2008 var det totale stasjonære energiforbruket i Møre og Romsdal ca. 10,5 TWh. Stasjonær energibruk er all energibruk med unntak av energi til transportformål. Tallene for andre energibærere enn elektrisitet er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin statistikk for energibruk i kommunene. Denne statistikken er utarbeidet til bruk i de lokale energiutredningene og er beheftet med en viss usikkerhet, spesielt for ved og treavfall. Det er observert en markant økning i energibruken i løpet av de siste årene, noe som i all hovedsak kan tilskrives veksten i forbruket i den kraftintensive industrien. Energibruk innen kraftintensiv industri utgjorde 59 % av den totale energibruken i 2010 og det til tross for at produksjonslinja SU3 ved Hydro 12

13 Aluminium på Sunndal, som normalt utgjør 1,5 TWh/år, stod i hele Den høye andelen elektrisitetsforbruk for fylket skyldes de store anleggene innen den kraftintensive industrien. Spesielt utgjør Hydro Aluminium på Sunndalsøra en stor andel med et forbruk på over 5 TWh med alle produksjonslinjer operative. Total kraftproduksjon i 2010 var på 6,2 TWh, mens forventet middelproduksjon er på 7,1 TWh. I et år med middelproduksjon og alle linjer ved Hydro Sunndal i drift vil derfor kraftunderskuddet i Møre og Romsdal være rundt 5 TWh. Dette vil ventelig øke i årene fremover med økt uttak på Nyhamna, økt aktivitet på Hustadmarmor samt etablering av drift ved BioWood Averøy og et mulig jernverk på Tjeldbergodden. I den regionale kraftsystemutredningen utarbeidet av Istad Nett er det angitt ulike scenarioer for utviklingen fremover. I det verst tenkelige scenarioet med økt uttak i kraftintensiv industri og ingen ny produksjonskapasitet er det anslått et kraftunderskudd i 2020 på 7,4 TWh. Figur 7. Møre og Romsdals utslipp av klimagasser i , i 1000 tonn CO2-ekvivalenter. Det årlige utslippet av klimagasser i Møre og Romsdal ligger på rundt 2,2 millioner tonn CO 2ekvivalenter. Utslippene minket litt etter toppnivået i 2008, hovedsakelig pga redusert aktivitet i industrien som følge av finanskrisen. Det største utslippet av klimagasser i Møre og Romsdal er karbondioksid, ca. 78 %. Av dette kommer 30 % fra produksjonsprosesser i industrien, 25 % fra forbrenningsprosesser i industrien og 25 % fra veitrafikk. Av utslipp av metan kommer 67 % fra jordbruket, mens 82 % av utslippene av nitrogenoksid kommer fra jordbruket. 13

14 Figur 8. Møre og Romsdals og Trøndelagsfylkenes utslipp av klimagasser I figurene 7 og 8 er det bare de tre gassene CO 2, CH4 og N2O som inngår, men disse gassene utgjør ca. 97 % av det samlede nasjonale klimagassutslippet. Utslippet fra Møre og Romsdal passerte både Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag i tidsrommet Metanolfabrikken på Tjeldbergodden forbruker ca 90 % av Norges innenlandske bruk av naturgass, og er Europas største metanolfabrikk. Metanolfabrikken ble satt i produksjon i juni 1997, noe som kan forklare hvorfor Møre og Romsdal passerte nabofylkene i tidsrommet

15 2 Midsund nåværende status 2.1 Om Midsund kommune Midsund kommune er en øykommune på kysten av Romsdal i Møre og Romsdal fylke. Kommunen er omgitt av Aukra i nord, Molde og Fræna i aust, Vestnes i sør og Sandøy i nordvest. Kommunen har et areal på 94 km2 og et folketall per på 1968 innbyggere. Kommunen består av øyene Otrøya, Midøya, Dryna, Magerøy og Tautra. Øyene er bortsett fra Tautra bundet sammen med broer. Det er ferjeforbindelse fra Molde til austsiden av Otrøya og fra Dryna til Sandøy om Fjørtoft og til Brattvåg i Haram. Kommunesenteret er Midsund og ligger på vestsiden av Otrøya. Otrøya er den klart største av kommunens øyer med nesten 80 % av kommunens areal. Øya er preget av utpregede fjellmassiv i den sentrale delen av øya med Opstadhornet (737 moh) som høyeste punkt. År Innbyggere Tabell 1. Befolkningsutvikling i Midsund kommune Figur 9. Befolkningsutvikling og fremskriving i Midsund kommune. Næringslivet er preget av blant annet fiske, oppdrett og jordbruk samt en del mekanisk industri med Aker Midsund som den største private arbeidsgiveren. Dersom den planlagte Møreaksen blir utbygd vil det gi Midsund fastlandstilknytning både austover mot Molde og sørover mot Vestnes. Det vil i så fall gjøre Midsund til et samferdselsknytepunkt og gi økt aktivitet i kommunen. 15

16 Figur 10. Kart over Midsund kommune 16

17 2.2 Energibruk Midsund Stasjonær energibruk Tabellen under viser energibruken i ulike sektorer i Midsund kommune i perioden Tallene for den stasjonære energibruken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som har utarbeidet statistikk over energibruk i kommunene fordelt på sektor og kilde. Tall for elektrisitetsbruk regnes som relativt sikre da disse er hentet direkte fra kraftselskapene. Tallene for andre energibærere enn elektrisitet er beheftet med en viss usikkerhet da det ikke finnes kommunefordelt statistikk for disse. Tallene i denne statistikken for disse energibærerne er derfor kommunefordelt ut fra ulike fordelingsnøkler og usikkerheten vil variere en del fra kommune til kommune. Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall, lut Gass Bensin, parafin Diesel, gass og lett fyringsolje Tungolje, spillolje Avfall Primærnæringer ,8 1,1 0,1 0, ,1 0, , ,7 Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall, lut Gass Bensin, parafin Diesel, gass og lett fyringsolje Tungolje, spillolje Avfall Industri og bergverk ,7 5,8 0,1 0,1 0,7 0,6 0,1 0, ,8 0,1 0, ,7 2, ,7 1,2 0,5 Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall, lut Gass Bensin, parafin Diesel, gass og lett fyringsolje Tungolje, spillolje Avfall Tjenesteyting ,7 4,8 0,1 0,1 0,7 0, ,4 0, ,1 0, ,2 0,1 0,7 Husholdninger og fritidsboliger

18 Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall, lut Gass Bensin, parafin Diesel, gass og lett fyringsolje Tungolje, spillolje Avfall Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall, lut Gass Bensin, parafin Diesel, gass og lett fyringsolje Tungolje, spillolje Avfall Sum 13,7 4,5 0,4 0,1 13 4,3 0,3 0,3 Total stasjonær energibruk ,9 24,7 4,5 4,3 0,2 0,2 0,4 0,3 1,6 1,7 0,1 0,1 32,7 31,3 13,9 3,9 0,3 0,3 13,7 4,3 0,2 0,3 14 4,2 0,1 0, ,2 3,9 0,1 0,3 1, ,5 4,3 0,8 0,2 3,6 33, ,6 4,2 1,3 0,1 1,3 34,5 Tabell 2. Stasjonær energibruk i Midsund kommune i årene Den stasjonære energibruken i Midsund har vært relativt stabil de siste årene. Det har vært kun små endringer både når det gjelder energibruk for de ulike sektorene og utviklingen for de ulike energibærerne. En liten økning i elektrisitetsbruk for flere av sektorene i 2009 kan registreres, men det er for små forskjeller til å kunne si at det utgjør en klar trend. Husholdninger og fritidsboliger er den viktigste sektoren og står for omtrent 53 % av stasjonære energibruken i kommunen, mens industri og bergverk står for rundt 24 % og tjenesteyting 17 % av den totale stasjonære energibruken i Midsund. Den dominerende energibæreren i kommunen er elektrisitet som dekket 80 % av energibruken i Ved og treavfall utgjør omtrent 12 %, mens de andre energibærerne kun har marginale andeler av den totale energibruken i kommunen. 18

19 Figur 11. Energibruk per innbygger i Midsund sammenlignet med Sandøy og Sande. Figuren viser utviklingen i stasjonær energibruk per innbygger i Midsund sammenlignet med Sandøy og Sande i perioden Figuren viser at Midsund ligger noe lavere enn disse kommunen, og dette skyldes først og fremst noe lavere energibruk innen industri og bergverk og til en viss grad tjenesteyting. I Midsund utgjør energibruk innen industri og bergverk 24 % av den totale energibruken. I Sandøy er tilsvarende andel på omtrent 36 % Mobil energibruk Tabellen under viser utviklingen i den mobile energibruken i Midsund kommune i perioden fordelt på sektor og energibærer. Statistikken inneholder i utgangspunktet også tall for innenriks luftfart under 100 meter, men da det ikke finnes noen energibruk for fly i Midsund er disse tallene utelatt. For veitrafikk brukes det for riksog fylkesveier rådata som lengde og årsdøgntrafikk, mens for kommuneveier fordeles forbruket etter befolkning i kommunene. Dette gir høy pålitelighet for kommuner med stor andel trafikk på riks- og fylkesveier, mens det gir relativt stor usikkerhet for kommuner med høy andel kjøring på kommuneveier. Annen mobil forbrenning inkluderer jernbane, snøscooter, småbåter og motorredskaper. De viktigste kjøretøyene i denne kategorien er traktorer og maskiner i jord- og skogbruk og bygge- og anleggsvirksomhet. For skip er kun forbruk innen ½ nautisk mil fra havnene medregnet i statistikken. For skipstrafikk regnes kommunefordelingen å ha relativt dårlig kvalitet pga gamle tall. Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall, lut Gass Bensin, parafin Veitrafikk ,2 4, , , ,1

20 Diesel, gass og lett fyringsolje Tungolje, spillolje Avfall 4,3 4,8 5,3 4,9 5, ,5 0, , , ,1 0,8 Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall, lut Gass Bensin, parafin Diesel, gass og lett fyringsolje Tungolje, spillolje Avfall Annen mobil forbrenning ,1 1,1 3,3 3, ,1 3, ,1 3, ,1 3,3 Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall, lut Gass Bensin, parafin Diesel, gass og lett fyringsolje Tungolje, spillolje Avfall Sum Total mobil energibruk , ,1 0,5 0,8 19,8 19, ,7 14,1 1 20, ,5 12,9 1 19, ,2 13,5 0,8 19,5 Skip Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall, lut Gass Bensin, parafin Diesel, gass og lett fyringsolje Tungolje, spillolje Avfall ,4 0,5 Tabell 3. Mobil energibruk i Midsund kommune i årene Den mobile energibruken i kommunen har vært relativt stabil med kun små endringer i perioden For veitrafikk ser man en nedgang i energibruk fra bensin, mens energibruk fra diesel øker noe. Dette skyldes endring i avgifter på drivstoff som har ført til en overgang fra bensindrevne til dieseldrevne biler. Bortsett fra dette finner man kun marginale endringer i mobil energibruk for Midsund kommune Total energibruk 20