Energi- og klimaplan Midsund kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energi- og klimaplan Midsund kommune 2012-2017"

Transkript

1 kommune Vedteke i kommunestyret i sak 11/104, den 15/

2 Forord Midsund kommune har vedtatt å utarbeide en energi- og klimaplan for kommunen. Planen skal ha status som en temaplan og være et utgangspunkt for arbeidet omkring energi og klima i Midsund de kommende årene. Planen har en tidshorisont på 6 år. Planen skal bidra til å sette fokus på energi- og klimaarbeidet i kommunen og skal identifisere og trekke frem ulike tiltak som kan bidra til å redusere energibruk og klimagassutslipp samt øke produksjonen av fornybar energi på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Energuide AS i Kristiansund ble innleid til å bistå i arbeidet og har hatt hovedansvar for utarbeidelse av planen. Midsund kommune har mottatt støtte fra Enova til utarbeidelse av planen. Dette legger visse føringer for planarbeidet, blant annet et minimumsmål om 10 % redusert energibruk i kommunal bygningsmasse, at planen skal ha en tidshorisont på minimum 5 år og at fastsatte mål skal tallfestes og tidfestes. November

3 Sammendrag Dette dokumentet er en energi- og klimaplan for Midsund kommune. Planan skal fungere som et utgangspunkt for arbeidet med energi og klima i kommunen de neste 5 årene. Planen er inndelt i to deler. Først del er en statusdel som gir oversikt over dagens status innen energibruk, energiproduksjon og klimagassutslipp i Midsund kommune. Denne danner utgangspunkt for mål- og tiltaksdelen som inneholder konkrete mål og tiltak for å redusere energibruk og klimagassutslipp samt øke produksjon av fornybar energi i kommunen. Planen har en tidshorisont frem mot Midsund kommune er en øykommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Kommunen har knapt 2000 innbyggere på et areal på 94 km2. De viktigste næringsveiene er jordbruk, oppdrett, fiske samt mekanisk industri med Aker Midsund som den største private arbeidsgiveren. Midsund har ferjeforbindelser østover mot Molde og samt sørvestover mot Sunnmøre og Brattvåg i Haram kommune. Den stasjonære energibruken i kommunen var i 2009 på 34,5 GWh. Dette er en økning på omkring 5 % siden Elektrisitet er den dominerende energibæreren med over 80 % av den stasjonære energibruken i Sektorvis utgjør husholdninger den viktigste sektoren med 53 % av den totale energibruken, mens industri og bergverk og tjenesteyting utgjør hhv 24 % og 17 %. Den mobile energibruken i 2009 var på 19,5 GWh. Dette er en nedgang på omkring 1,5 % fra Den største andelen kommer på omkring 47 % kommer fra veitrafikk. Midsund har til tross for en spredt befolkning en relativt liten mobil energibruk sammenlignet med en del andre kommuner i fylket. Dette skyldes i stor grad forholdsvis lite gjennomfartstrafikk i kommunen. Totale klimagassutslipp i kommunen var på 8950 tonn CO2-ekvivalenter i Dette er en nedgang på 7-8 % siden Dette skyldes først og fremst en klar nedgang i klimagassutslippene fra jordbruket i denne perioden. Utslippene fra andre sektorer har gått noe opp. Jordbruk og veitrafikk utgjør de to viktigste sektorene for utslipp av klimagasser med hhv 28 og 26 % av de totale utslippene. Energibruk i kommunale bygg og anlegg lå på 2417 MWh i To bygg, Midsund skule og Midsund sjukeheim utgjør omkring 60 % av energibruken i den kommunale bygg- og anleggsmassen. Ved sjukeheimen er det allerede gjennomført ENØK-tiltak, deriblant installasjon av varmepumpe som har bidratt til å redusere energibruk per kvadratmeter. Skulen skal også tilbygges og rehabiliteres den kommende perioden, og dette innbefatter også ENØK-tiltak. Midsund kommune har relativt lite potensial for energiproduksjon. Det er per dags dato ingen energiproduksjon av betydning i kommunen. Av potensial er det kartlagt to mulige småkraftverk med en potensiell energiproduksjon på totalt 2,6 GWh. Potensialet for vindkraft regnes som neglisjerbart, hovedsakelig pga komplekst terreng og mangel på gode lokasjoner. Det finnes et visst potensial innen bioenergi. Basert på tall for tilvekst av skog i kommunen er dette anslått til 12,5 GWh. Det er også et visst potensial for bruk av varmepumper og solvarme, men disse forutsetter utbygging av vannbårne varmesystemer i boliger og næringsbygg. På bakgrunn av statusdelen er det utarbeidet en mål- og tiltaksdel som skal danne utgangspunkt for det videre arbeidet rundt energi og klima i kommunen. 3

4 I mål og tiltaksdelen er det satt følgende hovedmål for arbeidet rundt energi og klima i Midsund. Midsund kommune skal bidra til å oppfylle nasjonale mål innen energieffektivisering, produksjon av fornybare energi og reduksjon av klimagasser. Videre er følgende delmål fastsatt: Mål 1: Energibruken i kommunale bygg skal reduseres med minimum 10 %. Mål 2: Elektrisitetsbruken i husholdninger skal reduseres med minimum 5 %. Mål 3: Klimagassutslippene i kommunen skal reduseres med minimum 5 %. Mål 4: Kommunen skal prioritere og oppmuntre til klimavennlige løsninger både når det gjelder stasjonær og mobil energibruk i kommunen. Mål 5: Midsund kommune skal bidra til en økt bevissthet og kunnskap omkring energi- og miljøspørsmål. Alle målene er tidfestet til 2017 og skal oppfylles innen den tid. Videre er det på bakgrunn av dette utarbeidet en tiltaksdel med forslag til konkrete tiltak som skal bidra til oppfyllelse av de fastsatte målene. 4

5 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Den globale klimautfordringen Kyotoprotokollen Norge status og målsettinger Møre og Romsdal fylke energibruk og klimagassutslipp Midsund nåværende status Om Midsund kommune Energibruk Midsund Stasjonær energibruk Mobil energibruk Total energibruk Klimagassutslipp Midsund kommune Kommunal energibruk i Midsund kommune Stasjonær energibruk i kommuneorganisasjonen Mobil energiforbruk i kommuneorganisasjonen Fremskriving av klimagassutslipp Energiressurser Midsund kommune Dagens energiproduksjon Vannkraf Vindkraf Varmepumper Biobrensel Spillvarme Solvarme Avfall Utfordringer Globalt Nasjonalt Viktige sektorer lokalt Kommunal sektor Energiproduksjon Landbruk og skogbruk Transport og veitrafikk Husholdninger Mål og tiltak Generelt om mål og tiltak Delmål og tiltak Energibruk og energieffektivisering: Klimagassutslipp Informasjon og holdningsskapende arbeid Prioriterte mål og tiltak...43 Referanser:

6 Figurliste Figur 1. Globale CO2-utslipp i millioner tonn...7 Figur 2. Atmosfærisk konsentrasjon av CO2 sammenlignet med strålingsstyrke i de siste 1000 år...8 Figur 3. FNs klimapanel (IPCC): CO2-utslipp fra energibruk per innbygger i utvalgte land i Figur 4. Norges utslipp av klimagasser i , og Norges utslippskvote Figur 5. Norges klimagassutslipp etter kilde, Figur 6. Framskriving og mål for norske utslipp av klimagasser...12 Figur 7. Møre og Romsdals utslipp av klimagasser i , i 1000 tonn CO2-ekvivalenter...13 Figur 8. Møre og Romsdals og Trøndelagsfylkenes utslipp av klimagasser Figur 9. Befolkningsutvikling og fremskriving i Midsund kommune...15 Figur 10. Kart over Midsund kommune...16 Figur 11. Energibruk per innbygger i Midsund sammenlignet med Sandøy og Sande...19 Figur 12. Total sektorfordelt energibruk i perioden Figur 13. Sektorfordelte klimagassutslipp i Midsund i perioden Figur 14. Klimagassutslipp per innbygger i Midsund, Sandøy og Sande...23 Figur 15. Oversikt over kommunale bygg i Midsund kommune...24 Figur 16. Fremskriving av klimagassutslipp i Midsund kommune...26 Figur 17. Prinsippskisse for et solvarmeanlegg...30 Figur 18. Kart med årsdøgntrafikk for Midsund kommune...37 Tabelliste Tabell 1. Befolkningsutvikling i Midsund kommune...15 Tabell 2. Stasjonær energibruk i Midsund kommune i årene Tabell 3. Mobil energibruk i Midsund kommune i årene Tabell 4. Utvikling i klimagassutslipp i Midsund kommune i perioden Tabell 5. Energibruk i kommunale bygg i Midsund...24 Tabell 6. Elektrisitetsbruk ved Midsund sjukeheim...25 Tabell 7. Drivstofforbruk i kommuneorganisasjonen i Midsund i Tabell 8. Småkraftressurser i Midsund kommune...27 Tabell 9. Skogressurser i Midsund kommune Tabell 10. Biogasspotensial i Midsund...29 Tabell 11. Avfallsmengder for Midsund kommune i perioden Tabell 12. Avfallsmengder i Midsund sammenlignet med Sandøy og Aukra fra KOSTRA-tall

7 1. Bakgrunn 1.1 Den globale klimautfordringen Gjennomsnittstemperaturen på jorden er i dag ca 15 C. Uten den naturlige drivhuseffekten som påvirker klimaet på jorden ville temperaturen vært ca. 34 C lavere, og jorden ville dermed vært ubeboelig. Drivhuseffekten består i at gasser i atmosfæren absorberer varmestråling fra jorden, og derfor bidrar til å varme opp atmosfæren og jordens overflate. Den naturlige drivhuseffekten skyldes vanndamp (H 2O), karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og ozon (O3) i atmosfæren. Drivhuseffekt er altså naturlig, men økt opphopning av gasser og partikler i atmosfæren som har evne til å absorbere varme, og som skyldes menneskelige aktiviteter, medfører en økt drivhuseffekt. Det er dette som utgjør klimaproblemet og som til daglig omtales som drivhuseffekten. FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change - IPCC) har lagt frem en betydelig dokumentasjon på at jordens klima er i endring, og det er bred enighet om at økningen i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren i hovedsak skyldes menneskeskapte utslipp. Menneskenes aktiviteter har i følge FNs klimapanel også tilført atmosfæren drivhusgasser som ikke forekommer der naturlig. Den menneskeskapte økningen i konsentrasjonene av drivhusgasser har ført til en endret strålingsbalanse for jord/atmosfæresystemet og en forsterket drivhuseffekt. Dette vil etter all sannsynlighet føre til en global oppvarming og et annerledes klima. Økningen i atmosfærens CO 2konsentrasjon betyr mest (ca. 60 prosent) for den menneskeskapte forsterkingen av drivhuseffekten. De menneskeskapte utslippene av CO2 skyldes først og fremst bruk av fossile brensler og avskoging i tropiske strøk. Figur 1. Globale CO2-utslipp i millioner tonn. 7

8 FNs klimapanels fjerde hovedrapport fra 2007 er utarbeidet i et samarbeid mellom omkring 2500 forskere, og forskere og politikere fra samtlige av de 192 medlemslandene i det internasjonale forskersamarbeidet IPCC. I rapporten konkluderes det med at mesteparten av oppvarmingen de siste 50 årene er menneskeskapt, og at klimaendringene i framtiden blir større enn de vi har hatt til nå. Ved tolking av iskjerner ser en at klimagassnivået i atmosfæren i dag er 30 prosent høyere enn noen gang de siste årene, og at solas betydning for oppvarmingen er svært liten. Figur 2. Atmosfærisk konsentrasjon av CO2 sammenlignet med strålingsstyrke i de siste 1000 år Statens forurensningstilsyn (SFT), CICERO Senter for klimaforskning og Bjerknessenteret for klimaforskning oppsummerer IPCCs fjerde hovedrapport slik: Den globale gjennomsnittstemperaturen forsetter å øke. 11 av de 12 siste årene ( ) er blant de 12 varmeste årene siden målingene startet i Temperaturen i Arktis økte nesten dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet de siste 100 årene. Det er meget sannsynlig at gjennomsnittstemperaturen på den nordlige halvkule i perioden 1950 til 2000 var høyere enn i noen annen femtiårsperiode de siste 500 år. Det er sannsynlig at denne perioden var den varmeste de siste 1300 årene. Hyppigheten av krafig nedbør har økt over de fleste landområder. Hyppigheten har økt i takt med oppvarmingen og observert økning av vanndamp i atmosfæren. Gjennomsnittlig globalt havnivå steg gjennomsnittlig med 1,8 millimeter per år fra 1961 til Stigningen var raskere fra 1993 til 2003, om lag 3,1 millimeter per år. Om den økte stigningen fra 1993 til 2003 reflekterer variasjoner mellom tiår eller er en økning i en langsiktig trend er uklart. Den totale havnivåstigningen i det 20. århundre er estimert til 17 centimeter. Tap av isdekke på Grønland og i Antarktis har bidratt til havstigning fra 1993 til Økt transporthastighet i brearmer på Grønland og i Antarktis bidrar til reduksjon av ismassene i det indre av isbreene og at nettovolumet av disse isbreene minker. 8

9 Satellittdata siden 1978 viser at sjøisen i Arktis har minket med 2,7 prosent per tiår. Reduksjonen er større om sommeren med 7,4 prosent per tiår. For å møte disse utfordringene har EU fastsatt de såkalte 20/20/20-målene der utslipp av klimagasser skal kuttes med 20 %, energibruken skal reduseres med 20 % og fornybar energi skal utgjøre 20 % av energiproduksjonen innen En etisk utfordring i klimaspørsmålet er at det er de rikeste nasjonene i verden som står for de største utslippene av klimagasser. En regner med at 20 % av befolkningen bruker 46 % av den tilgjengelige energien. Samtidig er det forventet en betydelig velstandsutvikling i u-landene som vil medføre en vesentlig økning i utslipp av klimagasser. Tabellen nedenfor er laget med utgangspunkt i energibruk året Figur 3. FNs klimapanel (IPCC): CO2-utslipp fra energibruk per innbygger i utvalgte land i Kyotoprotokollen I 1997 ble Kyotoprotokollen etablert på bakgrunn av Kyotoavtalen. Avtalen innebærer en enighet om at globale utslipp av klimagasser innen 2012 skal reduseres med 5,2 % i forhold til 1990-nivået. Industriland som har ratifisert Kyotoprotokollen har fått en nasjonal utslippstildeling (assigned amount units, såkalte AAU-kvoter) for perioden Hvis landenes utslipp overstiger denne tildelingen, må de som et supplement til nasjonale utslippsreduksjoner, kjøpe kvoter ved å benytte de såkalte Kyotomekanismene. Dette innebærer blant annet kjøp av kvoter fra andre industrilands utslippstildeling eller finansiering av godkjente prosjekter for utslippsreduksjoner i utviklingsland (CDM - Clean Development Mechanism, den grønne utviklingsmekanismen). Kyotoavtalen trådte i kraft 16. februar Per 14. Januar 2009 hadde 183 land og EU sluttet seg til protokollen. USA, som er et av de landene som har høyest utslipp av klimagasser per innbygger i 9

10 verden, har valgt å stå utenfor. Australia ratifiserte Kyotoavtalen i mars Dermed er det bare USA av de vestlige landene som ikke har ratifisert avtalen. Australia er regnet som verdens største eksportør av kull, og har som figuren over viser et betydelig utslipp av CO2 per innbygger. 1.3 Norge status og målsettinger Norge er som tidligere nevnt blant landene som har ratifisert avtalen. Norges utslippstildeling for perioden er 250,6 millioner tonn CO2 -ekvivalenter, i gjennomsnitt ca 50 millioner hvert år. Til sammenligning var Norges klimagassutslipp tilsvarende 55 millioner tonn CO 2-ekvivalenter i år Etter den tid har utslippet gått ned til 50,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2009, mye pga finanskrise og lavere aktivitet i industrien, men utslippene økte igjen i 2010 til 53,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter til tross for nasjonale mål om reduksjon. Men som nevnt tidligere åpner Kyotoprotokollen imidlertid for at land, som et supplement til nasjonale tiltak, kan gjennomføre utslippsreduksjoner og/eller kjøpe kvoter i andre land. Hvis utslippene holder seg rundt 2010-nivået i resten av Kyoto-perioden vil Norge ha et behov for kvotekjøp i størrelsesorden 15 millioner CO2-ekvivalenter. Figur 4. Norges utslipp av klimagasser i , og Norges utslippskvote De viktigste bidragsyterne til klimagassutslippene i Norge er oljevirksomheten som står for 26 % av utslippene, industri med 23 % og veitrafikk med 16 %, til sammen 65 %. Utover dette er også annen transport og motorredskaper samt jordbruk viktige utslippskilder. Utslippene fra oljevirksomheten henger tett sammen med aktivitetsnivået, som er forventet og nå en topp i 2012 for deretter å flate ut og reduseres på lengre sikt. Utslippene av klimagasser vil følge utviklingen i aktiviteten. Det forventes at transportaktiviteten og utslippene av klimagasser herfra vil fortsette å øke. 10

11 Klimagassutslippene fra industrien er redusert den siste tiden. Dette skyldes i hovedsak reduksjon i utslippene av fluorholdige gasser som følge av ny teknologi samt nedleggelse av flere utslippsintensive bedrifter. Flere av de fluorholdige gassene er noen av de sterkeste kjente klimagassene. Industriens utslipp av klimagasser forventes i stor grad å følge utviklingen av aktiviteten, når de tre fluorholdige klimagassene nesten er borte. Figur 5. Norges klimagassutslipp etter kilde, I tillegg kan en forvente en betydelig økning av klimagassutslipp fra gasskraftverk i de kommende årene, etter som rensing av CO2 ennå ikke er på plass. Enkelte hevder at en samlet kan forvente at de norske utslippene av klimagasser i 2012 vil ligge 14 % over forpliktelsene i Kyotoprotokollen. EU og Norge har et overordnet mål om at den globale middeltemperaturen ikke skal øke med mer enn 2 C i forhold til førindustriell tid. For å bidra til dette har regjeringen innrettet den norske klimapolitikken mot følgende langsiktige mål: Fram til 2020 påtar Norge seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Norge skal være karbonnøytralt i I tillegg er det fastsatt mål om produksjon av fornybar energi og energieffektivisering. I Stortingsmelding nr. 37 ( ) ble det fastsatt et mål om utbygging av 3 TWh vindenergi og 4 TWh fornybar vannbåren varme innen Dette målet har blitt innskjerpet flere ganger, sist i 2008, da Regjeringen økte målsetningen ved å sette et mål om 40 TWh ny fornybar energi og energieffektivisering innen Ved utgangen av 2008 hadde Enova et kontraktsfestet energiresultat på 11,6 TWh. I tillegg er det en del prosjekter som ikke har fått støtte fra Enova og derfor ikke er inkludert i dette resultatet. 11

12 Gjennom klimameldingen fra 2007 og klimaforliket i Stortinget har regjeringen satt mer ambisiøse mål enn Kyotoavtalens forpliktelser. Det nye norske målet er at klimagassutslippene skal være 9 prosent lavere i perioden enn i Dette vil si at utslippene i skal være 45,2 millioner tonn, mot 49,7 millioner tonn i Det betyr at utslippene må reduseres med omkring 8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i forhold til gjennomsnittsutslippene de tre siste årene. En stor del av denne utslippsreduksjonen er tenkt innfridd gjennom finansiering av tiltak i utviklingsland. Tilvekst av skog gir reduserte klimagassutslipp. En reduksjon på 1,5 millioner tonn CO2 som følge av tilvekst av skog i Norge regnes med her. Figur 6. Framskriving og mål for norske utslipp av klimagasser. For 2020 er reduksjonsmålet 30 prosent i forhold til 1990-nivå. Av dette skal om lag to tredjedeler eller millioner tonn CO2 ekvivalenter tas nasjonalt. For å komme utfordringene i møte vil regjeringen utvikle en mer aktiv nasjonal arealpolitikk for å oppnå en bærekraftig forvaltning av landets samlede arealressurser og skape gode fysiske omgivelser. Arealpolitikken skal også bidra til reduserte utslipp av klimagasser. Utbyggingsmønster og transportsystem skal samordnes med sikte på redusert motorisert transportbehov og økt bruk av kollektivtransport og sykkel framfor bil, og en trygg og effektiv trafikkavvikling. Gjennom mer langsiktig og helhetlig arealpolitikk skal nasjonale mål for lokal og regional utvikling forenes med mål for bevaring av landskaps-, natur- og kulturverdier. 1.4 Møre og Romsdal fylke energibruk og klimagassutslipp I 2008 var det totale stasjonære energiforbruket i Møre og Romsdal ca. 10,5 TWh. Stasjonær energibruk er all energibruk med unntak av energi til transportformål. Tallene for andre energibærere enn elektrisitet er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin statistikk for energibruk i kommunene. Denne statistikken er utarbeidet til bruk i de lokale energiutredningene og er beheftet med en viss usikkerhet, spesielt for ved og treavfall. Det er observert en markant økning i energibruken i løpet av de siste årene, noe som i all hovedsak kan tilskrives veksten i forbruket i den kraftintensive industrien. Energibruk innen kraftintensiv industri utgjorde 59 % av den totale energibruken i 2010 og det til tross for at produksjonslinja SU3 ved Hydro 12

13 Aluminium på Sunndal, som normalt utgjør 1,5 TWh/år, stod i hele Den høye andelen elektrisitetsforbruk for fylket skyldes de store anleggene innen den kraftintensive industrien. Spesielt utgjør Hydro Aluminium på Sunndalsøra en stor andel med et forbruk på over 5 TWh med alle produksjonslinjer operative. Total kraftproduksjon i 2010 var på 6,2 TWh, mens forventet middelproduksjon er på 7,1 TWh. I et år med middelproduksjon og alle linjer ved Hydro Sunndal i drift vil derfor kraftunderskuddet i Møre og Romsdal være rundt 5 TWh. Dette vil ventelig øke i årene fremover med økt uttak på Nyhamna, økt aktivitet på Hustadmarmor samt etablering av drift ved BioWood Averøy og et mulig jernverk på Tjeldbergodden. I den regionale kraftsystemutredningen utarbeidet av Istad Nett er det angitt ulike scenarioer for utviklingen fremover. I det verst tenkelige scenarioet med økt uttak i kraftintensiv industri og ingen ny produksjonskapasitet er det anslått et kraftunderskudd i 2020 på 7,4 TWh. Figur 7. Møre og Romsdals utslipp av klimagasser i , i 1000 tonn CO2-ekvivalenter. Det årlige utslippet av klimagasser i Møre og Romsdal ligger på rundt 2,2 millioner tonn CO 2ekvivalenter. Utslippene minket litt etter toppnivået i 2008, hovedsakelig pga redusert aktivitet i industrien som følge av finanskrisen. Det største utslippet av klimagasser i Møre og Romsdal er karbondioksid, ca. 78 %. Av dette kommer 30 % fra produksjonsprosesser i industrien, 25 % fra forbrenningsprosesser i industrien og 25 % fra veitrafikk. Av utslipp av metan kommer 67 % fra jordbruket, mens 82 % av utslippene av nitrogenoksid kommer fra jordbruket. 13

14 Figur 8. Møre og Romsdals og Trøndelagsfylkenes utslipp av klimagasser I figurene 7 og 8 er det bare de tre gassene CO 2, CH4 og N2O som inngår, men disse gassene utgjør ca. 97 % av det samlede nasjonale klimagassutslippet. Utslippet fra Møre og Romsdal passerte både Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag i tidsrommet Metanolfabrikken på Tjeldbergodden forbruker ca 90 % av Norges innenlandske bruk av naturgass, og er Europas største metanolfabrikk. Metanolfabrikken ble satt i produksjon i juni 1997, noe som kan forklare hvorfor Møre og Romsdal passerte nabofylkene i tidsrommet

15 2 Midsund nåværende status 2.1 Om Midsund kommune Midsund kommune er en øykommune på kysten av Romsdal i Møre og Romsdal fylke. Kommunen er omgitt av Aukra i nord, Molde og Fræna i aust, Vestnes i sør og Sandøy i nordvest. Kommunen har et areal på 94 km2 og et folketall per på 1968 innbyggere. Kommunen består av øyene Otrøya, Midøya, Dryna, Magerøy og Tautra. Øyene er bortsett fra Tautra bundet sammen med broer. Det er ferjeforbindelse fra Molde til austsiden av Otrøya og fra Dryna til Sandøy om Fjørtoft og til Brattvåg i Haram. Kommunesenteret er Midsund og ligger på vestsiden av Otrøya. Otrøya er den klart største av kommunens øyer med nesten 80 % av kommunens areal. Øya er preget av utpregede fjellmassiv i den sentrale delen av øya med Opstadhornet (737 moh) som høyeste punkt. År Innbyggere Tabell 1. Befolkningsutvikling i Midsund kommune Figur 9. Befolkningsutvikling og fremskriving i Midsund kommune. Næringslivet er preget av blant annet fiske, oppdrett og jordbruk samt en del mekanisk industri med Aker Midsund som den største private arbeidsgiveren. Dersom den planlagte Møreaksen blir utbygd vil det gi Midsund fastlandstilknytning både austover mot Molde og sørover mot Vestnes. Det vil i så fall gjøre Midsund til et samferdselsknytepunkt og gi økt aktivitet i kommunen. 15

16 Figur 10. Kart over Midsund kommune 16

17 2.2 Energibruk Midsund Stasjonær energibruk Tabellen under viser energibruken i ulike sektorer i Midsund kommune i perioden Tallene for den stasjonære energibruken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som har utarbeidet statistikk over energibruk i kommunene fordelt på sektor og kilde. Tall for elektrisitetsbruk regnes som relativt sikre da disse er hentet direkte fra kraftselskapene. Tallene for andre energibærere enn elektrisitet er beheftet med en viss usikkerhet da det ikke finnes kommunefordelt statistikk for disse. Tallene i denne statistikken for disse energibærerne er derfor kommunefordelt ut fra ulike fordelingsnøkler og usikkerheten vil variere en del fra kommune til kommune. Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall, lut Gass Bensin, parafin Diesel, gass og lett fyringsolje Tungolje, spillolje Avfall Primærnæringer ,8 1,1 0,1 0, ,1 0, , ,7 Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall, lut Gass Bensin, parafin Diesel, gass og lett fyringsolje Tungolje, spillolje Avfall Industri og bergverk ,7 5,8 0,1 0,1 0,7 0,6 0,1 0, ,8 0,1 0, ,7 2, ,7 1,2 0,5 Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall, lut Gass Bensin, parafin Diesel, gass og lett fyringsolje Tungolje, spillolje Avfall Tjenesteyting ,7 4,8 0,1 0,1 0,7 0, ,4 0, ,1 0, ,2 0,1 0,7 Husholdninger og fritidsboliger

18 Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall, lut Gass Bensin, parafin Diesel, gass og lett fyringsolje Tungolje, spillolje Avfall Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall, lut Gass Bensin, parafin Diesel, gass og lett fyringsolje Tungolje, spillolje Avfall Sum 13,7 4,5 0,4 0,1 13 4,3 0,3 0,3 Total stasjonær energibruk ,9 24,7 4,5 4,3 0,2 0,2 0,4 0,3 1,6 1,7 0,1 0,1 32,7 31,3 13,9 3,9 0,3 0,3 13,7 4,3 0,2 0,3 14 4,2 0,1 0, ,2 3,9 0,1 0,3 1, ,5 4,3 0,8 0,2 3,6 33, ,6 4,2 1,3 0,1 1,3 34,5 Tabell 2. Stasjonær energibruk i Midsund kommune i årene Den stasjonære energibruken i Midsund har vært relativt stabil de siste årene. Det har vært kun små endringer både når det gjelder energibruk for de ulike sektorene og utviklingen for de ulike energibærerne. En liten økning i elektrisitetsbruk for flere av sektorene i 2009 kan registreres, men det er for små forskjeller til å kunne si at det utgjør en klar trend. Husholdninger og fritidsboliger er den viktigste sektoren og står for omtrent 53 % av stasjonære energibruken i kommunen, mens industri og bergverk står for rundt 24 % og tjenesteyting 17 % av den totale stasjonære energibruken i Midsund. Den dominerende energibæreren i kommunen er elektrisitet som dekket 80 % av energibruken i Ved og treavfall utgjør omtrent 12 %, mens de andre energibærerne kun har marginale andeler av den totale energibruken i kommunen. 18

19 Figur 11. Energibruk per innbygger i Midsund sammenlignet med Sandøy og Sande. Figuren viser utviklingen i stasjonær energibruk per innbygger i Midsund sammenlignet med Sandøy og Sande i perioden Figuren viser at Midsund ligger noe lavere enn disse kommunen, og dette skyldes først og fremst noe lavere energibruk innen industri og bergverk og til en viss grad tjenesteyting. I Midsund utgjør energibruk innen industri og bergverk 24 % av den totale energibruken. I Sandøy er tilsvarende andel på omtrent 36 % Mobil energibruk Tabellen under viser utviklingen i den mobile energibruken i Midsund kommune i perioden fordelt på sektor og energibærer. Statistikken inneholder i utgangspunktet også tall for innenriks luftfart under 100 meter, men da det ikke finnes noen energibruk for fly i Midsund er disse tallene utelatt. For veitrafikk brukes det for riksog fylkesveier rådata som lengde og årsdøgntrafikk, mens for kommuneveier fordeles forbruket etter befolkning i kommunene. Dette gir høy pålitelighet for kommuner med stor andel trafikk på riks- og fylkesveier, mens det gir relativt stor usikkerhet for kommuner med høy andel kjøring på kommuneveier. Annen mobil forbrenning inkluderer jernbane, snøscooter, småbåter og motorredskaper. De viktigste kjøretøyene i denne kategorien er traktorer og maskiner i jord- og skogbruk og bygge- og anleggsvirksomhet. For skip er kun forbruk innen ½ nautisk mil fra havnene medregnet i statistikken. For skipstrafikk regnes kommunefordelingen å ha relativt dårlig kvalitet pga gamle tall. Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall, lut Gass Bensin, parafin Veitrafikk ,2 4, , , ,1

20 Diesel, gass og lett fyringsolje Tungolje, spillolje Avfall 4,3 4,8 5,3 4,9 5, ,5 0, , , ,1 0,8 Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall, lut Gass Bensin, parafin Diesel, gass og lett fyringsolje Tungolje, spillolje Avfall Annen mobil forbrenning ,1 1,1 3,3 3, ,1 3, ,1 3, ,1 3,3 Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall, lut Gass Bensin, parafin Diesel, gass og lett fyringsolje Tungolje, spillolje Avfall Sum Total mobil energibruk , ,1 0,5 0,8 19,8 19, ,7 14,1 1 20, ,5 12,9 1 19, ,2 13,5 0,8 19,5 Skip Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall, lut Gass Bensin, parafin Diesel, gass og lett fyringsolje Tungolje, spillolje Avfall ,4 0,5 Tabell 3. Mobil energibruk i Midsund kommune i årene Den mobile energibruken i kommunen har vært relativt stabil med kun små endringer i perioden For veitrafikk ser man en nedgang i energibruk fra bensin, mens energibruk fra diesel øker noe. Dette skyldes endring i avgifter på drivstoff som har ført til en overgang fra bensindrevne til dieseldrevne biler. Bortsett fra dette finner man kun marginale endringer i mobil energibruk for Midsund kommune Total energibruk 20

Energi- og klimaplan Fræna kommune

Energi- og klimaplan Fræna kommune kommune Mai 2012 Vedtatt av kommunestyret i Fræna den 21.05.2012 Forord Fræna kommune har vedtatt å utarbeide en energi- og klimaplan. Planen skal ha status som en temaplan, og være et utgangspunkt for

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norge bidrar med drøyt en promille av de samlede globale klimagassutslippene. I 07 slapp vi ut nær tolv tonn såkalte CO 2 per innbygger.

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive Beskrive status status og

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Byggsektorens klimagassutslipp

Byggsektorens klimagassutslipp Notat Utarbeidet av: KanEnergi as, Hoffsveien 13, 0275 Oslo, tlf 22 06 57 50, kanenergi@kanenergi.no Utført av: Peter Bernhard og Per F. Jørgensen Dato: 21.12.2006, revidert 19.04.2007 Sammendrag: Basert

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.

Detaljer

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet 21.oktober 2008 Universitetet i Agder Klima og energiplaner på Agder status og trender Arild Olsbu Status og trender Klimasituasjonen Energi og klimaplaner

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling

11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling 11. Klima og miljø Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i er en bærekraftige utvikling av samfunnet som innbefatter omstilling av praksis, livstil og virksomheter slik at alle samfunnsaktiviteter

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Arendal kommune 9. januar 2007. Klima og ARENDAL KOMMUNE

Arendal kommune 9. januar 2007. Klima og ARENDAL KOMMUNE 9. januar 2007 Klima og energiplan ARENDAL KOMMUNE FORORD har i de senere årene satt fokus på energiforsyning og energibruk i kommunen. Etter vedtak i bystyret 25.10.01 ble det igangsatt et 4 årig enøkprosjekt

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer