Energi- og klimaplan. Nesset kommune

Transkript

1 Energi- og klimaplan Nesset kommune Vedtatt

2 Forord Nesset kommune har vedtatt å utarbeide en energi- og klimaplan. Planen skal ha status som en temaplan og vil være et utgangspunkt og en rettesnor for energi- og klimaarbeidet i Nesset kommune frem mot Planen skal bidra til å sette fokus på energi- og klimaarbeid og har som mål å identifisere og trekke frem ulike tiltak som kan bidra til å øke produksjon av fornybar energi, redusere energibruk og redusere klimagassutslipp på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Energuide AS i Kristiansund ble innleid til å bistå i arbeidet og har hatt hovedansvaret for utarbeidelse av planen. Underveis har det vært avholdt møter med representanter for kommunens administrasjon, kommunepolitikere og representanter for andre aktuelle organisasjoner. Enova har bevilget kr til planarbeidet. Dette legger visse rammer for planarbeidet, blant annet er det fastlagt at alle mål skal tall- og tidfestes så langt dette er mulig. I tillegg skal kommunen om den mottar støtte fra Enova til utarbeidelse av planen forplikte seg til å redusere energibruken i egne bygg og anlegg med minimum 10 %. 2

3 Sammendrag Dette dokumentet er en energi- og klimaplan for Nesset kommune. Planen skal fungere som et utgangspunkt for arbeidet omkring energi og klima i Nesset kommune de neste årene. Planen er inndelt i to deler. Den første delen gir en oversikt over dagens status innen energibruk, klimagassutslipp og energiressurser i Nesset kommune. Del 2 tar utgangspunkt i statusdelen og inneholder konkrete mål og tiltak for reduksjon av energibruk og klimagassutslipp og øke andelen fornybar energi i kommunen. Planen har en tidshorisont frem mot Nesset kommune er en kommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Kommunen har en befolkning på drøyt 3000 innbyggere spredt på et areal på 1046 km 2. Drøyt en tredjedel av innbyggerne bor i kommunesenteret Eidsvåg. De viktigste næringsveiene er primærnæringer og offentlig forvaltning. Det er også en betydelig utpendling, omkring en tredjedel av arbeidsstyrken, til andre kommuner, først og fremst Sunndal og Molde. Den stasjonære energibruken i Nesset i 2008 var på 47,9 GWh. Dette var en økning på knapt 7 % siden Elektrisitet utgjør den dominerende energibæreren med omtrent 80 % av den stasjonære energibruken. Ved og treavfall utgjør % av den stasjonære energibruken, mens andre energibærere kun utgjør mindre andeler. Den mobile energibruken i Nesset 2008 var på 51,4 GWh, en økning på omtrent 10 % siden Veitrafikken utgjør den dominerende andelen med ca. 75 % av den mobile energibruken, mens annen mobil forbrenning (skipstrafikk ikke medregnet) utgjør omtrent 20 %. Totalt sett når man regner sammen både stasjonær og mobil forbrenning utgjør veitrafikken og husholdninger de største sektorene med hhv 39 og 30 % av den totale energibruken. Annen mobil forbrenning, tjenesteyting og industri og bergverk utgjør mindre andeler. Totalt er det et utslipp av klimagasser i Nesset på omtrent tonn CO 2 -ekvivalenter. Dette er en økning på omtrent 5 % siden De to klart viktigste sektorene for utslipp av klimagasser er landbruket og veitrafikken med andeler på hhv 43 % og 38 % av utslippene. Elektrisitetsbruk i kommunale bygg og anlegg lå i 2009 på 4278 MWh i Dette er en nedgang på 11 % siden Nedgangen skyldes hovedsakelig installasjon av flisfyringsanlegg på Eidsvåg barneog ungdomsskole og Eresfjord barne- og ungdomsskole. En kort gjennomgang av de største kommunale byggene i Nesset anslår et besparelsespotensial i forhold til ENØK normtall på 185 MWh. I tillegg er det anslått en betydelig besparelse på utskiftning av eldre kommunalt gatelys med ny og mer energieffektiv teknologi. Vannkraft er den klart viktigste energiressursen i kommunen. Per dags dato er det to kraftverk, Meisal kraftverk og Heina kraft, i drift i kommunen. Disse har en totalproduksjon på rundt 33 GWh/år. Ytterligere to småkraftverk er under bygging. Når disse er fullført vil den totale energiproduksjonen i Nesset ligge rundt 75 GWh. I tillegg er det ytterligere 7 prosjekter som er under planlegging. Om alle disse bygges ut vil man få en total vannkraftproduksjon i Nesset på rundt 140 GWh, noe som er over 3 ganger dagens elektrisitetsforbruk. I tillegg finnes det ressurser innen bioenergi. Totalt sett er det anslått et potensial for bioenergi på 38 GWh. Det er også et visst potensial innen varmepumper og solvarme, men økning her forutsetter 3

4 utbygging av vannbårne varmeanlegg i boliger og næringsbygg. Potensialet for vindkraft anslås som neglisjerbart. På bakgrunn av statusdelen er det utarbeidet en mål- og tiltaksdel som skal danne utgangspunkt for det videre arbeidet rundt energi og klima i kommunen. I mål og tiltaksdelen er det satt følgende hovedmål for arbeidet omkring energi og klima i Nesset: Nesset kommune skal bidra til å oppfylle nasjonale mål innen energieffektivisering, produksjon av fornybar energi og reduksjon av klimagassutslipp. Videre er følgende delmål foreslått: Mål 1: Energibruken i kommunale bygg skal reduseres med minimum 10 % i forhold til 2010-nivå. Mål 2: Elektrisitetsbruken i husholdninger og næring skal reduseres med minimum 10 % i forhold til 2010-nivå. Mål 3: Nesset kommune skal jobbe for en endring av vilkårene for konsesjonskraft slik at ordningen i større grad oppmuntrer til energisparing. Mål 4: Nesset kommune skal gjennom ordningen med konsesjonskraft tilrettelegge for industri som prioriterer miljø- og klimavennlige prosesser. Mål 5: Klimagassutslippene i kommunen skal reduseres med minst 10 % i forhold til 2010-nivå. Mål 6: Kommunen skal prioritere og oppmuntre til klimavennlige løsninger både når det gjelder stasjonær og mobil energibruk i kommunen. Mål 7: Nesset kommune skal bidra til en økt bevissthet og kunnskap omkring energi- og miljøspørsmål. Alle målene er tidsfestet til 2015 og skal oppfylles inn den tid. Videre er det på bakgrunn av dette utarbeidet en tiltaksdel som skal bidra til oppfyllelse av de fastsatte målene. 4

5 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Den globale klimautfordringen Kyotoprotokollen Norge status og målsettinger Møre og Romsdal fylke energibruk og klimagassutslipp Nesset nåværende status Om Nesset kommune Energibruk Nesset Stasjonær energibruk Mobil energibruk Total energibruk Klimagassutslipp Nesset kommune Kommunal energibruk i Nesset kommune Stasjonær energibruk i kommuneorganisasjonen Mobil energiforbruk i kommuneorganisasjonen Gatelys Fremskriving av klimagassutslipp Energiressurser Nesset kommune Dagens energiproduksjon Vannkraft Vannkraftressurser i vernede områder Vindkraft Varmepumper Biobrensel Spillvarme Solvarme Avfall Utfordringer Globalt Nasjonalt Viktige sektorer lokalt Kommunal sektor Energiproduksjon Jordbruk og skogbruk Transport og veitrafikk Husholdninger Mål og tiltak Generelt om mål og tiltak Delmål og tiltak Energibruk og energieffektivisering Energiproduksjon og energikonvertering Klimagassutslipp Informasjon og holdningsskapende arbeid

6 5.3 Prioriterte mål og tiltak Referanser: Figurliste Figur 1. Globale CO 2 -utslipp i millioner tonn Figur 2. Atmosfærisk konsentrasjon av CO 2 sammenlignet med strålingsstyrke i de siste 1000 år... 8 Figur 3. FNs klimapanel (IPCC): CO 2 -utslipp fra energibruk per innbygger i utvalgte land i Figur 4. Norges utslipp av klimagasser i , og Norges utslippskvote Figur 5. Norges klimagassutslipp etter kilde, Figur 6. Framskriving og mål for norske utslipp av klimagasser Figur 7. Møre og Romsdals utslipp av klimagasser i , i 1000 tonn CO 2 -ekvivalenter Figur 8. Møre og Romsdals og Trøndelagsfylkenes utslipp av klimagasser Figur 9. Befolkningsutvikling og fremskriving i Nesset kommune Figur 10. Kart over Nesset kommune Figur 11. Energibruk per innbygger i Nesset sammenlignet med Rauma og Gjemnes Figur 12. Total sektorfordelt energibruk i perioden Figur 13. Sektorfordelte klimagassutslipp i Nesset i perioden Figur 14. Klimagassutslipp per innbygger i Nesset, Rauma og Gjemnes Figur 15. Fremskriving av klimagassutslipp i Nesset kommune Figur 16. Prinsippskisse for et solvarmeanlegg Figur 17. Kanndalen kraftverk som er under bygging i Nesset Figur 18. Kart med årsdøgntrafikk for Nesset kommune Tabelliste Tabell 1. Befolkningsutvikling i Nesset kommune Tabell 2. Stasjonær energibruk i GWh i Nesset kommune i årene Tabell 3. Mobil energibruk i Nesset kommune i årene Tabell 4. Utvikling i klimagassutslipp i Nesset kommune i perioden Tabell 5. Sektorfordelt stasjonær energibruk i Nessets kommuneorganisasjon Tabell 6. Energibruk i utvalgte kommunale bygg i Tabell 7. Drivstofforbruk i kommuneorganisasjonen i Nesset i Tabell 8. Energibruk av gatelys og energisparepotensial ved installasjon av LED-lys Tabell 9. Småkraftressurser i Nesset kommune Tabell 10. Småkraftprosjekter i drift eller under planlegging/bygging i Nesset Tabell 11. Mulige vannkraftporsjekter i vernede områder [Prod.potensial fra Nesset Høyre] Tabell 12. Skogressurser i Nesset kommune Tabell 13. Biogasspotensial i Nesset Tabell 14. Avfallsmengder for Nesset kommune i perioden Tabell 15. Avfallsmengder i Nesset sammenlignet med Rauma og Sunndal fra KOSTRA-tall

7 1. Bakgrunn 1.1 Den globale klimautfordringen Gjennomsnittstemperaturen på jorden er i dag ca 15 C. Uten den naturlige drivhuseffekten som påvirker klimaet på jorden ville temperaturen vært ca. 34 C lavere, og jorden ville dermed vært ubeboelig. Drivhuseffekten består i at gasser i atmosfæren absorberer varmestråling fra jorden, og derfor bidrar til å varme opp atmosfæren og jordens overflate. Den naturlige drivhuseffekten skyldes vanndamp (H 2 O), karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), lystgass (N 2 O) og ozon (O 3 ) i atmosfæren. Drivhuseffekt er altså naturlig, men økt opphopning av gasser og partikler i atmosfæren som har evne til å absorbere varme, og som skyldes menneskelige aktiviteter, medfører en økt drivhuseffekt. Det er dette som utgjør klimaproblemet og som til daglig omtales som drivhuseffekten. FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change - IPCC) har lagt frem en betydelig dokumentasjon på at jordens klima er i endring, og det er bred enighet om at økningen i konsentrasjonene av drivhusgasser i atmosfæren i hovedsak skyldes menneskeskapte utslipp. Menneskenes aktiviteter har i følge FNs klimapanel også tilført atmosfæren drivhusgasser som ikke forekommer der naturlig. Den menneskeskapte økningen i konsentrasjonene av drivhusgasser har ført til en endret strålingsbalanse for jord/atmosfæresystemet og en forsterket drivhuseffekt. Dette vil etter all sannsynlighet føre til en global oppvarming og et annerledes klima. Økningen i atmosfærens CO 2 -konsentrasjon betyr mest (ca. 60 prosent) for den menneskeskapte forsterkingen av drivhuseffekten. De menneskeskapte utslippene av CO 2 skyldes først og fremst bruk av fossile brensler og avskoging i tropiske strøk. Figur 1. Globale CO 2 -utslipp i millioner tonn. 7

8 FNs klimapanels fjerde hovedrapport fra 2007 er utarbeidet i et samarbeid mellom omkring 2500 forskere, og forskere og politikere fra samtlige av de 192 medlemslandene i det internasjonale forskersamarbeidet IPCC. I rapporten konkluderes det med at mesteparten av oppvarmingen de siste 50 årene er menneskeskapt, og at klimaendringene i framtiden blir større enn de vi har hatt til nå. Ved tolking av iskjerner ser en at klimagassnivået i atmosfæren i dag er 30 prosent høyere enn noen gang de siste årene, og at solas betydning for oppvarmingen er svært liten. Figur 2. Atmosfærisk konsentrasjon av CO 2 sammenlignet med strålingsstyrke i de siste 1000 år Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF), CICERO Senter for klimaforskning og Bjerknessenteret for klimaforskning oppsummerer IPCCs fjerde hovedrapport slik: Den globale gjennomsnittstemperaturen forsetter å øke. 11 av de 12 siste årene ( ) er blant de 12 varmeste årene siden målingene startet i Temperaturen i Arktis økte nesten dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet de siste 100 årene. Det er meget sannsynlig at gjennomsnittstemperaturen på den nordlige halvkule i perioden 1950 til 2000 var høyere enn i noen annen femtiårsperiode de siste 500 år. Det er sannsynlig at denne perioden var den varmeste de siste 1300 årene. Hyppigheten av kraftig nedbør har økt over de fleste landområder. Hyppigheten har økt i takt med oppvarmingen og observert økning av vanndamp i atmosfæren. Gjennomsnittlig globalt havnivå steg gjennomsnittlig med 1,8 millimeter per år fra 1961 til Stigningen var raskere fra 1993 til 2003, om lag 3,1 millimeter per år. Om den økte stigningen fra 1993 til 2003 reflekterer variasjoner mellom tiår eller er en økning i en langsiktig trend er uklart. Den totale havnivåstigningen i det 20. århundre er estimert til 17 centimeter. Tap av isdekke på Grønland og i Antarktis har bidratt til havstigning fra 1993 til Økt transporthastighet i brearmer på Grønland og i Antarktis bidrar til reduksjon av ismassene i det indre av isbreene og at nettovolumet av disse isbreene minker. 8

9 Satellittdata siden 1978 viser at sjøisen i Arktis har minket med 2,7 prosent per tiår. Reduksjonen er større om sommeren med 7,4 prosent per tiår. For å møte disse utfordringene har EU fastsatt de såkalte 20/20/20-målene der utslipp av klimagasser skal kuttes med 20 %, energibruken skal reduseres med 20 % og fornybar energi skal utgjøre 20 % av energiproduksjonen innen En etisk utfordring i klimaspørsmålet er at det er de rikeste nasjonene i verden som står for de største utslippene av klimagasser. En regner med at 20 % av befolkningen bruker 46 % av den tilgjengelige energien. Samtidig er det forventet en betydelig velstandsutvikling i u-landene som vil medføre en vesentlig økning i utslipp av klimagasser. Tabellen nedenfor er laget med utgangspunkt i energibruk året Figur 3. FNs klimapanel (IPCC): CO 2 -utslipp fra energibruk per innbygger i utvalgte land i Kyotoprotokollen I 1997 ble Kyotoprotokollen etablert på bakgrunn av Kyotoavtalen. Avtalen innebærer en enighet om at globale utslipp av klimagasser innen 2012 skal reduseres med 5,2 % i forhold til 1990-nivået. Industriland som har ratifisert Kyotoprotokollen har fått en nasjonal utslippstildeling (assigned amount units, såkalte AAU-kvoter) for perioden Hvis landenes utslipp overstiger denne tildelingen, må de som et supplement til nasjonale utslippsreduksjoner, kjøpe kvoter ved å benytte de såkalte Kyotomekanismene. Dette innebærer blant annet kjøp av kvoter fra andre industrilands utslippstildeling eller finansiering av godkjente prosjekter for utslippsreduksjoner i utviklingsland (CDM - Clean Development Mechanism, den grønne utviklingsmekanismen). 9

10 Kyotoavtalen trådte i kraft 16. februar Per 14. Januar 2009 hadde 183 land og EU sluttet seg til protokollen. USA, som er et av de landene som har høyest utslipp av klimagasser per innbygger i verden, har valgt å stå utenfor. Australia ratifiserte Kyotoavtalen i mars Dermed er det bare USA av de vestlige landene som ikke har ratifisert avtalen. Australia er regnet som verdens største eksportør av kull, og har som figuren over viser et betydelig utslipp av CO₂ per innbygger. 1.3 Norge status og målsettinger Norge er som tidligere nevnt blant landene som har ratifisert avtalen. Norges utslippstildeling for perioden er 250,6 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter, i gjennomsnitt ca 50 millioner hvert år. Til sammenligning var Norges klimagassutslipp tilsvarende 55 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i år Etter den tid har utslippet gått ned til 50,8 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 2009, mye pga finanskrise og lavere aktivitet i industrien, men det er forventet at utslippene øker igjen når aktiviteten i industri og petroleumssektor øker igjen. Men som nevnt tidligere åpner Kyotoprotokollen imidlertid for at land, som et supplement til nasjonale tiltak, kan gjennomføre utslippsreduksjoner og/eller kjøpe kvoter i andre land. Hvis utslippene holder seg rundt 2009-nivået i resten av Kyoto-perioden vil Norge ha et behov for kvotekjøp i størrelsesorden 10 millioner CO 2 - ekvivalenter. Figur 4. Norges utslipp av klimagasser i , og Norges utslippskvote De viktigste bidragsyterne til klimagassutslippene i Norge er oljevirksomheten som står for 26 % av utslippene, industri med 25 % og veitrafikk og annen transport med 33 %, til sammen 84 %. Utslippene fra oljevirksomheten henger tett sammen med aktivitetsnivået, som er forventet og nå en topp i 2012 for deretter å flate ut og reduseres på lengre sikt. Utslippene av klimagasser vil følge 10

11 utviklingen i aktiviteten. Det forventes at transportaktiviteten og utslippene av klimagasser herfra vil fortsette å øke. Klimagassutslippene fra industrien er redusert den siste tiden. Dette skyldes i hovedsak reduksjon i utslippene av fluorholdige gasser som følge av ny teknologi samt nedleggelse av flere utslippsintensive bedrifter. Flere av de fluorholdige gassene er noen av de sterkeste kjente klimagassene. Industriens utslipp av klimagasser forventes i stor grad å følge utviklingen av aktiviteten, når de tre fluorholdige klimagassene nesten er borte. Figur 5. Norges klimagassutslipp etter kilde, I tillegg kan en forvente en betydelig økning av klimagassutslipp fra gasskraftverk i de kommende årene, etter som rensing av CO 2 ennå ikke er på plass. Enkelte hevder at en samlet kan forvente at de norske utslippene av klimagasser i 2012 vil ligge 14 % over forpliktelsene i Kyotoprotokollen. EU og Norge har et overordnet mål om at den globale middeltemperaturen ikke skal øke med mer enn 2 C i forhold til førindustriell tid. For å bidra til dette har regjeringen innrettet den norske klimapolitikken mot følgende langsiktige mål: Fram til 2020 påtar Norge seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Norge skal være karbonnøytralt i I tillegg er det fastsatt mål om produksjon av fornybar energi og energieffektivisering. I Stortingsmelding nr. 37 ( ) ble det fastsatt et mål om utbygging av 3 TWh vindenergi innen I 2008 skjerpet Regjeringen målsetningen ved å sette et mål om 40 TWh ny fornybar energi og energieffektivisering innen Ved utgangen av 2008 hadde Enova et kontraktsfestet energiresultat på 11,6 TWh. I tillegg er det en del prosjekter som ikke har fått støtte fra Enova og derfor ikke er inkludert i dette resultatet. 11

12 Gjennom klimameldingen fra 2007 og klimaforliket i Stortinget har regjeringen satt mer ambisiøse mål enn Kyotoavtalens forpliktelser. Det nye norske målet er at klimagassutslippene skal være 9 prosent lavere i perioden enn i Dette vil si at utslippene i skal være 45,2 millioner tonn, mot 49,7 millioner tonn i Det betyr at utslippene må reduseres med omkring 8 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i forhold til gjennomsnittsutslippene de tre siste årene. En stor del av denne utslippsreduksjonen er tenkt innfridd gjennom finansiering av tiltak i utviklingsland. Tilvekst av skog gir reduserte klimagassutslipp. En reduksjon på 1,5 millioner tonn CO 2 som følge av tilvekst av skog i Norge regnes med her. Figur 6. Framskriving og mål for norske utslipp av klimagasser. For 2020 er reduksjonsmålet 30 prosent i forhold til 1990-nivå. Av dette skal om lag to tredjedeler eller millioner tonn CO 2 ekvivalenter tas nasjonalt. For å komme utfordringene i møte vil regjeringen utvikle en mer aktiv nasjonal arealpolitikk for å oppnå en bærekraftig forvaltning av landets samlete arealressurser og skape gode fysiske omgivelser. Arealpolitikken skal også bidra til reduserte utslipp av klimagasser. Utbyggingsmønster og transportsystem skal samordnes med sikte på redusert motorisert transportbehov og økt bruk av kollektivtransport og sykkel framfor bil, og en trygg og effektiv trafikkavvikling. Gjennom mer langsiktig og helhetlig arealpolitikk skal nasjonale mål for lokal og regional utvikling forenes med mål for bevaring av landskaps-, natur- og kulturverdier. 1.4 Møre og Romsdal fylke energibruk og klimagassutslipp I 2008 var det totale stasjonære energiforbruket i Møre og Romsdal ca 11,0 TWh. Stasjonær energibruk er all energibruk med unntak av energi til transportformål. Tallene for andre energibærere enn elektrisitet er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin statistikk for energibruk i kommunene. Denne statistikken er utarbeidet til bruk i de lokale energiutredningene og er beheftet med en viss usikkerhet, spesielt for ved og treavfall. 12

13 Klimagassutslipp i 1000 tonn CO2-ekvivalenter Energi- og klimaplan Nesset Det er observert en markant økning i energibruken i løpet av de siste årene, noe som i all hovedsak kan tilskrives veksten i forbruket i den kraftintensive industrien. For Møre og Romsdal sin del ble 77 % av den stasjonære energibruken i 2006 dekket av elektrisitet, og andelen forventes å øke i årene fremover med økt utvinning av gass fra Ormen Lange samt større aktivitet ved andre kraftintensive virksomheter i fylke. Tilsvarende tall på landsbasis for 2004 var 65 %. Den høye andelen elektrisitetsforbruk for fylket skyldes de store anleggene innen den kraftintensive industrien. Spesielt utgjør Hydro Aluminium på Sunndalsøra en stor andel med et forbruk på over 5 TWh. Prognosene for Møre og Romsdal viser at såfremt produksjonen av elektrisitet ikke økes, vil kraftunderskuddet nærme seg 7 TWh i I senere tid (vår 2009), har Hydro Aluminium midlertidig nedlagt den eldste delen av produksjonsanlegget på Sunndalsøra, SU 3. Dette vil gi en reduksjon i det årlige energiforbruket i Møre og Romsdal på 1,4 TWh Utslipp av klimagasser Utslipp av klimagasser År Figur 7. Møre og Romsdals utslipp av klimagasser i , i 1000 tonn CO 2 -ekvivalenter. Det årlige utslippet av klimagasser i Møre og Romsdal ligger på rundt 2,1 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter. Det største utslippet av klimagasser i Møre og Romsdal er karbondioksid, vel 80 %. Av dette kommer 37 % fra forbrenningsprosesser i industrien, 18 % fra produksjonsprosesser i industrien og 28 % fra veitrafikk. Av utslipp av metan kommer 50 % fra avfallsfyllinger og 47 % fra landbruket. Av utslipp av nitrogenoksid kommer 81 % fra landbruket. 13

14 Figur 8. Møre og Romsdals og Trøndelagsfylkenes utslipp av klimagasser I figurene 7 og 8 er det bare de tre gassene CO 2, CH 4 og N 2 O som inngår, men disse gassene utgjør ca. 97 % av det samlede nasjonale klimagassutslippet. Utslippet fra Møre og Romsdal passerte både Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag i tidsrommet Metanolfabrikken på Tjeldbergodden forbruker ca 90 % av Norges innenlandske bruk av naturgass, og er Europas største metanolfabrikk. Metanolfabrikken ble satt i produksjon i juni 1997, noe som kan forklare hvorfor Møre og Romsdal passerte nabofylkene i tidsrommet

15 2 Nesset nåværende status 2.1 Om Nesset kommune Nesset kommune er en kommune i Romsdal i Møre og Romsdal fylke. Den grenser i nord mot Gjemnes, i øst mot Sunndal, i sør mot Lesja, i sørvest mot Rauma og i vest mot Molde samt over fjorden i nord mot Tingvoll. Kommunen har et areal på 1046 km 2 og et folketall per på 3074 innbyggere. Kommunen ligger på begge sider av Langfjorden med en sidearm inn mot Eresfjorden, og kommunesenteret Eidsvåg innerst i Langfjorden. Fra innerst i Eresfjorden går det smale Eikesdalsvatnet mot Eikesdalen, sør til fylkesgrensa mot Oppland. På begge sider av Eikesdalen er landskapet svært vilt med bratte fjell og topper på m. Lengre nord i kommunen er landskapet snillere og mer åpent. Mesteparten av befolkningen er konsentrert rundt administrasjonssenteret Eidsvåg samt flere mindre bygder rundt om i kommunen. Tabellen under viser befolkningsutviklingen de siste årene, basert på tall fra SSB. År Innbyggere Tabell 1. Befolkningsutvikling i Nesset kommune Figur 9. Befolkningsutvikling og fremskriving i Nesset kommune. De viktigste næringsveiene i kommunen er primærnæringer og offentlig forvaltning. Omtrent 35 % av de yrkesaktive pendler til andre kommuner, først og fremst Molde og Sunndal. Man finner også noe industri med bedriftene Langset AS, Alumox og Reox som de største arbeidsgiverne. 15

16 Energimessig er vannkraft svært sentralt i Nesset. To elver i kommunen, Aura og Mardøla, er regulert og vannet overføres til hhv Aura kraftverk i Sunndal og Grytten kraftverk i Rauma. Totalt sett har Nesset kommune fått tildelt til sammen 85,7 GWh konsesjonskraft gjennom kraftutbyggingen i kommunen. I tillegg finner man i kommunen Meisal kraftverk som er eid av Nesset kraft og har en normalproduksjon på ca. 23 GWh. Ifølge NVEs kartlegging av småkraftpotensialet i Norge er Nesset den tredje største kommunen i Møre og Romsdal når det gjelder potensial for småskala vannkraft. Det er også flere småkraftverk under bygging/planlegging i kommunen, eid både av kraftselskaper og private aktører. Figur 10. Kart over Nesset kommune 16

17 En strategisk næringsplan for Nesset kommune ble vedtatt i juli Planen skal være et virkemiddel for å snu trenden med negativ folketallsutvikling og skal bidra til å videreutvikle kommunen som et attraktivt bosted og et viktig område for etablering av ny virksomhet og videreutvikling av eksisterende virksomheter. Planen identifiserte og trakk frem fem satsingsområder for å øke verdiskapningen og utvikle tjenestetilbudet i kommunen. Energi er trukket frem som et av disse områdene samt at landbruk/skogbruk som har en viss betydning for energi og klima også er et av satsingsområdene. For energi er det definert følgende hovedmål i strategiplanen: - Utnytte fortrinnet som kraftkommune til å fremme næringsutvikling og tilby lave forutsigbare strømpriser til alle kunder. Strategiske grep og gjennomføring: - Skape industriell utvikling basert på elektrisk kraft. - Bygging av småkraftverk i et samarbeid mellom grunneiere og Nesset Kraft AS. - Skape industriell utvikling basert på alternativ energi, herunder bioenergi. Fokuset er først og fremst rettet mot kraftutbygging og næringsutvikling som følge av det. Dette er naturlig med tanke på de store vannkraftressursene som finnes i Nesset. For delen som omhandler landbruk/skogbruk er det også emner som er relevante i forhold til energi og klima. Punkter som er nevnt i næringsplanen er blant annet: - Næringsutvikling med basis i landbruket og bygdene. - Bedre utnyttelse av skog- og utmarksressurser. - Økt hogst, ungskogpleie, økt vedproduksjon og økt fokus på bioenergi Det vil være naturlig at disse satsingsområdene også trekkes inn i energi- og klimaplanen, blant annet under handlingsdelen som mulige mål og tiltak for energi- og klimaarbeidet i kommunen. 17

18 2.2 Energibruk Nesset Stasjonær energibruk Tabellen under viser energibruken i ulike sektorer i Nesset kommune i perioden og for elektrisitet. Tallene for den stasjonære energibruken bortsett fra elektrisitet er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som har utarbeidet statistikk over energibruk i kommunene fordelt på sektor og kilde. Dataene for elektrisitetsbruk er hentet direkte fra Nesset kraft og kan derfor regnes som pålitelige. Tallene for andre energibærere enn elektrisitet er beheftet med en viss usikkerhet. Primærnæringer [GWh] Elektrisitet 2,0 2,3 2,0 2,1 1,4 Kull, kullkoks og petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 - Ved og treavfall 0,0 0,0 0,0 0,0 - Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 - Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 - Diesel, gass og lett fyringsolje 0,0 0,0 0,0 0,0 - Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 - Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 - Industri, bergverk [GWh] Elektrisitet 2,0 2,7 3,2 5,3 4,3 Kull, kullkoks og petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 - Ved og treavfall 0,0 0,0 0,0 0,0 - Gass 0,1 0,2 0,2 0,3 - Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 - Diesel, gass og lett fyringsolje 0,3 0,2 0,4 0,3 - Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 - Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 - Tjenesteyting [GWh] Elektrisitet 9,1 9,1 9,5 9,6 9,8 Kull, kullkoks og petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 - Ved og treavfall 0,0 0,0 0,0 0,0 - Gass 0,1 0,1 0,0 0,0 - Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 - Diesel, gass og lett fyringsolje 1,0 0,9 0,8 0,7 - Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 - Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 - Husholdninger [GWh] 18

19 Elektrisitet 21,9 21,5 23,4 22,0 22,5 Kull, kullkoks og petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 - Ved og treavfall 7,5 7,2 6,6 6,7 - Gass 0,2 0,2 0,2 0,2 - Bensin, parafin 0,4 0,3 0,3 0,2 - Diesel, gass og lett fyringsolje 0,1 0,5 0,6 0,5 - Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 - Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 - Totalt [GWh] Elektrisitet 35,0 35,6 38,1 39,0 38,0 Kull, kullkoks og petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 - Ved og treavfall 7,5 7,2 6,6 6,7 - Gass 0,4 0,5 0,4 0,5 - Bensin, parafin 0,4 0,3 0,3 0,2 - Diesel, gass og lett fyringsolje 1,4 1,6 1,8 1,5 - Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 - Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 - Sum 44,7 45,2 47,2 47,9 - Tabell 2. Stasjonær energibruk i GWh i Nesset kommune i årene Den totale energibruken i Nesset kommune økte med drøyt 7 % i årene Elektrisitetsbruken gikk noe ned i 2009, mens statistikk for de andre energibærerne for 2009 ennå ikke er utarbeidet. Det har vært en svak økning i energibruken i tjenesteyting og en mer markant økning innen industri/bergverk. Sistnevnte kategori er svært avhengig av aktiviteten innen næringen og kan variere en del av år til år avhengig av konjunkturer. I 2008 stod husholdninger for omkring 62 % av den stasjonære energibruken i kommunen, mens tjenesteyting hadde en andel på 20 % av energibruken. Sektorer som primærnæring og industri og bergverk stod for kun små andeler av den totale energibruken. Den dominerende energibæreren i kommunen er elektrisitet som dekket over 80 % av energibruken i Ved og treavfall utgjorde knapt 15 %, mens andre energibærere kun utgjør marginale andeler av energibruken i Nesset. Tabellen under viser stasjonær energibruk per innbygger i Nesset sammenlignet med Rauma kommune og Gjemnes kommune. 19

20 Energibruk per innbygger [kwh] Energi- og klimaplan Nesset Energibruk per innbygger Nesset Rauma Gjemnes År Figur 11. Energibruk per innbygger i Nesset sammenlignet med Rauma og Gjemnes. Stasjonær energibruk per innbygger er svært lav i Nesset kommune og ligger godt under tallene for Rauma og Gjemnes. Dette skyldes først og fremst en langt høyere energibruk i industri og bergverk samt tjenesteyting for Gjemnes og spesielt Rauma. I Nesset er den samlende andelen av stasjonær energibruk i industri og tjenesteyting på ca. 29 %. I Rauma og Gjemnes er tilsvarende andeler på hhv 50 og 44 % Mobil energibruk Tabellen under viser utviklingen i den mobile energibruken i Nesset kommune. Veitrafikk [GWh] Elektrisitet 0,0 0,0 0,0 0,0 Kull, kullkoks og petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved og treavfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 17,4 16,7 15,8 14,7 Diesel, gass og lett fyringsolje 19,1 20,9 22,9 24,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Skip [GWh] Elektrisitet 0,0 0,0 0,0 0,0 Kull, kullkoks og petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved og treavfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 20

21 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel, gass og lett fyringsolje 1,3 1,0 1,2 1,1 Tungolje, spillolje 0,1 0,2 0,3 0,3 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Annen mobil forbrenning [GWh] Elektrisitet 0,0 0,0 0,0 0,0 Kull, kullkoks og petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved og treavfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,7 0,6 0,6 0,6 Diesel, gass og lett fyringsolje 8,1 13,0 11,7 10,7 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt [GWh] Elektrisitet 0,0 0,0 0,0 0,0 Kull, kullkoks og petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved og treavfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 18,1 17,3 16,4 15,3 Diesel, gass og lett fyringsolje 28,5 34,9 35,8 35,8 Tungolje, spillolje 0,1 0,2 0,3 0,3 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum mobil forbrenning 46,7 52,4 52,5 51,4 Tabell 3. Mobil energibruk i Nesset kommune i årene Tabellen viser at den mobile energibruken i Nesset har økt med omtrent 10 % i perioden Samtidig ser man at bruken av diesel, gass og lett fyringsolje har gått kraftig opp, mens bruk av bensin og parafin har gått noe ned. Dette kan tilskrives endringer i kjøretøytype, fra bensindrevne til dieseldrevne kjøretøyer. Statistikken inneholder i utgangspunktet også tall for innenriks luftfart under 100 meter, men da det ikke finnes noen energibruk på fly for Nesset i løpet av den aktuelle perioden, er disse tallene utelatt. For veitrafikk brukes det for riks- og fylkesveier rådata som lengde og årsdøgntrafikk, mens for kommuneveier fordeles forbruket etter befolkning i kommunene. Dette gir høy pålitelighet for kommuner med stor andel trafikk på riks- og fylkesveier, og relativt stor usikkerhet for kommuner med høy andel kjøring på kommuneveier. Annen mobil forbrenning inkluderer jernbane, snøscooter, småbåter og motorredskaper. De viktigste kjøretøyene i denne kategorien er traktorer, maskiner i jord- og skogbruk og bygge- og anleggsvirksomhet. For skip er kun forbruk innen ½ nautisk mil fra havnene medregnet i 21

22 Energibruk i GWh Energi- og klimaplan Nesset kommunestatistikken. For skipstrafikk regnes kommunefordelingen å ha relativt dårlig kvalitet pga gamle tall Total energibruk Figur 12 under viser den totale energibruken fordelt på sektor i Nesset i perioden , både stasjonær og mobil energibruk. 120,0 Sektorfordelt total energibruk 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0, År Annen mobil forbrenning Skip Veitrafikk Husholdninger Tjenesteyting Industri, bergverk Primærnæringer Figur 12. Total sektorfordelt energibruk i perioden Figuren viser at den totale energibruken i kommunen har økt med omtrent 10 GWh i løpet av perioden. Det har vært en svak økning innen veitrafikk, industri og bergverk samt annen mobil forbrenning løpet av perioden. De andre sektorene har kun mindre endringer. Veitrafikken og husholdninger utgjør den største andelen av energibruken med hhv 39 og 30 % av den totale energibruken. Annen mobil forbrenning utgjør 12 %, mens tjenesteyting har en andel på 10 %. De andre sektorene utgjør kun mindre andeler. At veitrafikken er den største sektoren med tanke på energibruk skyldes at Nesset er en langstrakt kommune med spredt befolkning, samt et større antall pendlere mellom Nesset og nabokommunene. 2.3 Klimagassutslipp Nesset kommune Tallene for klimagassutslipp som presenteres i dette kapitlet er utarbeidet av Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) i samarbeid med SSB. Disse fører detaljert statistikk for utslippene fra de ulike sektorene i kommunene. Statistikken er utarbeidet ved å fordele de nasjonale utslipp på de ulike kommunene gjennom fordelingsnøkler. Dette gjør at det kan være unøyaktigheter i statistikken. Figuren under viser sektorfordelte klimagassutslipp i perioden

23 Klimamgassutslipp i antall CO2-ekvivalenter Energi- og klimaplan Nesset Tonn CO2-ekv Utslipp i alt Mobil forbrenning i alt Veitrafikk Stasjonær forbrenning i alt Skip og båter, avgasser Annen mobil forbrenning Sum mobil forbrenning Industri og bergverk Andre næringer Husholdninger Sum stasjonær forbrenning Prosessutslipp i alt Industri og bergverk Landbruk Luftutslipp fra avfallsdeponier Annet Sum prosessutslipp Tabell 4. Utvikling i klimagassutslipp i Nesset kommune i perioden Tabellen viser at klimagassutslippene i Nesset har økt med omkring med 5 % siden 1991, men er blitt redusert med drøyt 8 % siden Ser man på de enkelte sektorer har utslippene fra veitrafikk økt med 33 % siden 1991, mens utslippene fra landbruk er redusert med 12 % i samme periode. Det er også en kraftig reduksjon i utslippene fra industri og bergverk, noe som skyldes midlertidig nedstengning av bedrifter i perioden. De viktigste sektorene for klimagassutslipp er fortsatt landbruk med en utslippsandel på 43 % og veitrafikk med en andel på 38 %. Ellers utgjør annen mobil forbrenning omtrent 13 % av utslippene. Utslipp fra andre sektorer enn disse er svært små. Figur 13 under viser klimagassutslipp per sektor i perioden Klimagassutslipp per sektor År Utslipp i alt Mobil forbrenning Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Figur 13. Sektorfordelte klimagassutslipp i Nesset i perioden

24 CO2-ekvivalenter per innbygger [tonn] Energi- og klimaplan Nesset Figuren viser at prosessutslippene, først og fremst fra landbruket, har minket en del i løpet av perioden, mens utslippene fra mobil forbrenning økte en del fra 1991 til 2000, men har stabilisert seg etter den tid. Utslipp fra stasjonær forbrenning utgjør en svært liten andel av de totale utslippene. Sammenlikning klimagassutslipp per innbygger 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Nesset Rauma Gjemnes 0, Figur 14. Klimagassutslipp per innbygger i Nesset, Rauma og Gjemnes. År Figuren viser at klimagassutslippene per innbygger i Nesset sammenlignet med Rauma og Gjemnes. Utslippene per innbygger i Nesset er noe større enn for Rauma, noe som skyldes høyere utslipp fra landbruket for Nesset. Sammenlignet med Gjemnes er utslippene noe lavere, som skyldes noe høyere utslipp per innbygger både fra landbruk og veitrafikk i Gjemnes. Til sammenlikning er gjennomsnittsutslippene for hele Norge vel 11 tonn/innbygger inkl olje- og gassektoren og vel 8 tonn/innbygger eksklusiv olje- og gassektoren. I Møre og Romsdal er gjennomsnittsutslipp omtrent 9,2 tonn/innbygger. 2.4 Kommunal energibruk i Nesset kommune Stasjonær energibruk i kommuneorganisasjonen Kommunene er en viktig aktør når det gjelder energi og klima i samfunnet, både som stor bruker av energi og som planlegger og forvalter av lovverk. Det er derfor viktig at kommunen kjenner utviklingen av energibruk i egen organisasjon og kan fatte grep for å redusere energibruken dersom det anses som nødvendig. Tabellen under viser energibruken i kommunale bygg i perioden. Sektor 2007 [MWh] 2008 [MWh] 2009 [MWh] Skole og barnehage Helse og omsorg Administrasjon Teknisk Sum Tabell 5. Sektorfordelt stasjonær energibruk i Nessets kommuneorganisasjon. 24

25 Tabellen viser at den totale energibruken i kommuneorganisasjonen gikk ned med drøyt 500 MWh, eller ca 11 % fra 2008 til Mesteparten av nedgangen kan tilskrives en reduksjon i elektrisitetsbruken på skolene i kommunene. Dette skyldes utfasing av fyrkjeler basert på el og installasjon av biobrenselbaserte fyrkjeler på Eidsvåg ungdomsskole og Eresfjord skole. Forbruket for de andre sektorene er relativt stabilt de siste årene og de små variasjonene som kan registreres fra år til år utgjør ikke noen klar og tydelig trend. Tabellen under viser en oversikt over byggene i Nessets kommuneorganisasjon med størst energibruk. Tabellen inneholder også oversikt over byggeår og areal for de ulike byggene. På den måten kan byggene sammenlignes med normtall fra Enova som er veiledende verdier for ulike typer bygg for hva de bør bruke av energi. Bygg Nesset kommunehus Areal [m 2 ] Byggeår Forbruk [kwh] Normtall [kwh] Helsesenter Eidsvåg Eidsvåg barnehage Eidsvåg sjukeheim Eidsvåg trygdeheim Vistdal skole /1985/ Vistdal bofellesskap Eidsvåg skole, mellomtrinn Eidsvåg skole, småskole Sparepotensial [kwh] Sum Tabell 6. Energibruk i utvalgte kommunale bygg i 2009 Tabellen er utarbeidet basert på oppgitte tall for energibruk og sammenlignet med ENØK normtall fra ENOVA. Tabellen viser at de utvalgte kommunale byggene i Nesset har en energibruk på 2305 MWh og et energisparepotensial på 185 MWh per år. Det største sparepotensialet finner man i Eidsvåg sjukeheim og Eidsvåg trygdeheim som har et samlet forbruk på 1017 MWh og et sparepotensial på 108 MWh. Ellers finner vi også sparemuligheter i Eidsvåg barnehage, Vistdal bofellesskap og Eidsvåg skole, mellomtrinnet. Eidsvåg skole, småskolen ble nyrenovert i 2010 og det er derfor forventet en nedgang i energibruken. På Nesset ungdomsskole og Eresfjord skole er det installert biobrenselkjeler, i dag basert på flis, som dekker store deler av varmebehovet i bygget. Da nøyaktige forbrukstall for disse ikke er kjent, er det vanskelig å gjøre noe sammenlikning med ENØK normtall og disse skolene er derfor utelatt i oversikten. 25

26 Dette er en enkel sammenlikning som kun tar hensyn til areal og byggeår for byggene for sammenlikning med ENØK normtall. Bruksmønster og andre faktorer som kan påvirke bruken er ikke tatt hensyn til, og det kan være betydelige avvik mellom det anslåtte sparepotensialet i tabellen over og det reelle sparepotensialet når man tar hensyn til alle faktorer Mobil energiforbruk i kommuneorganisasjonen Tabell 6 under viser anslått drivstofforbruk og klimagassutslipp som følge av det i Nessets kommuneorganisasjon i Type forbruk Anslått drivstofforbruk CO 2 -ekvivalenter Kommunale biler liter kg Kjøregodtgjørelse liter kg Totalt liter kg Tabell 7. Drivstofforbruk i kommuneorganisasjonen i Nesset i Forutsetninger: Forbrenning av 1 liter diesel medfører utslipp av 2,69 kg CO 2, og tilsvarende 2,3 kg CO 2 ved forbrenning av en liter bensin. Gjennomsnittlig drivstoffpris ved innhenting av utgifter til drivstoff er satt til 11,00 kr/l for diesel og 12,00 kr/l for bensin. Antatt gjennomsnittlig drivstofforbruk er satt til 0,8 liter per mil. Fordeling mellom bensin og diesel er satt til 30 % bensin og 70 % diesel. Totalt sett er det anslått at kommuneorganisasjonen forbruker drøyt liter drivstoff, noe som gir et klimagassutslipp på omtrent kg CO 2 -ekvivalenter. Dette tilsvarer omtrent 0,4 % av de totale klimagassutslippene i kommunen eller 1 % av utslippene i veitrafikken. Kommuneorganisasjonens klimagassutslipp utgjør derfor bare en forholdsvis beskjeden andel av de totale utslippene i Nesset. Dersom kjørelengden på bakgrunn av det anslåtte drivstofforbruket legges til grunn og hele den kommunale bilparken skiftes ut med el-biler, er det anslåtte at CO 2 -utslippene kan reduseres fra rundt kg til rundt 1000 kg CO 2 -ekvivalenter. Da er forutsetningene at 1 kwh elektrisitet tilsvarer utslipp på 0,014 kg CO 2, og at el-bilene (tall for Think City benyttet) 0,135 kwh/km Gatelys Energibruk av gatelys er en ganske stor post i det kommunale energibudsjettet. Det kan derfor være ønskelig å se på hvor stort sparepotensial det finnes dersom alle gatelys i kommunen byttes ut med langt mer energieffektive LED-lys. Tabellen under gir en oversikt. Dagens lystype Antall Installert effekt [kw] Energibruk [kwh] Ny lystype Installert effekt [kw] Anslått energibruk nye gatelys [kwh] 70 W NaV , W LED lys 7, W HQL , W LED lys 22, W NaV , W LED lys 12, W NaV 76 19, W LED lys 8, Sum , , Tabell 8. Energibruk av gatelys og energisparepotensial ved installasjon av LED-lys. 26

27 CO2-ekvivalenter [tonn] Energi- og klimaplan Nesset Oppgitte tall fra kommunen viser at dagens 960 lysarmaturer har en total installert effekt på 121 kw og energibruk på omtrent kwh. Det bør påpekes at dette er stipulert forbruk fra normtall til Statens Vegvesen, og ikke målt forbruk. Dersom alle disse byttes ut med LED lys vil det gi en betydelig reduksjon i energibruken. Totalt er det anslått at energibruken vil gå ned til ca kwh, en besparelse på 58 %. 2.5 Fremskriving av klimagassutslipp Utarbeidelse av prognoser for energibruk og klimautslipp er en svært kompleks utgave dersom man skal gå nøye til verks. Fullgode analyser krever avanserte dataverktøy der virkningen av faktorer som energipriser, CO 2 -kostnader, introduksjon av nye teknologier, offentlige avgifter etc. kan simuleres. Det er derfor lagt til grunn en enkel modell for prognosene i denne planen. En enkel prognose for klimautslipp er utarbeidet. I denne ligger det til grunn tre utviklingsretninger fra Det er fortsettelse av nåværende trend, det vil si en videre lineær fremskriving av utviklingen fra som er gitt i avsnitt 2.3. Neste scenario er endring i retning av det fastsatte Kyoto-målet for Norge, det vil si 1 % økning i forhold til 1990-nivå. Det siste scenarioet er endring i retning av Regjeringens klimamål om 30 % reduksjon i klimagassutslippene innen 2020 i forhold til 1990-nivå. 2/3, altså 20 % av dette skal tas gjennom innenlandske reduksjoner. Figur 15 viser utviklingsbanene for de tre ulike scenariene frem mot Fremskriving klimagassutslipp Dagens trend Kyoto Klimamål År Figur 15. Fremskriving av klimagassutslipp i Nesset kommune. Figuren viser at klimagassutslippene har gått noe ned siden årtusenskiftet. Totalt sett har utslippene økt med omtrent 5 % siden En videreføring av trenden i denne perioden er markert med blått i figuren over. Ellers vil kutt i utslippene frem mot 2020 tilsvarende nasjonale mål satt i Kyoto-avtalen, altså 1 % økning siden 1991, tilsvare kutt i utslippene på totalt 4 % i forhold til dagens nivå frem mot

28 Klimagasskutt i Nesset kommune tilsvarende målene satt i Regjeringens klimamål på 20 % innen 2020 i forhold til 1990-nivå, gir et kutt i Nesset kommune på omtrent 31 % i forhold til dagens nivå. Det påpekes at denne fremskrivingen ikke gir noen reell prognose av hva som vil skje med klimagassutslippene i Nesset frem mot Utslippene er avhengig av en rekke faktorer som denne fremskrivingen ikke tar hensyn til. Detter er først og fremst en illustrasjon på hvilke endringer som må til for at kommunen skal oppfylle samme mål som er fastsatt for Norge som helhet gjennom Kyotoavtalen eller klimameldingen. 28

29 3 Energiressurser Nesset kommune 3.1 Dagens energiproduksjon Det er per i dag to småkraftverk i drift i Nesset kommune. Meisal kraftverk ble bygd allerede i 1936 og utvidet i Kraftverket har en årlig energiproduksjon på 23 GWh og er eid og drevet av Nesset kraft. I tillegg finner vi Heina Kraft som eies av Hydroplan AS sammen med private grunneiere. Kraftverket har en produksjon på omkring 9 GWh. Kommunen har to biobrenselanlegg i drift. Disse befinner seg på Eidsvåg barne- og ungdomsskole og Eresfjord barneskole, og har en installert effekt og energiproduksjon på hhv 150 kw og 450 MWh for Eidsvåg skole og 180 kw og 200 MWh for Eresfjord skole. Det finnes også et mikro vannkraftanlegg på Vike med installert effekt på 30 kw og normalproduksjon på 70 MWh samt et biobrenselanlegg på Troldmyhr møbelfabrikk med effekt på 215 kw og produksjon på 85 MWh. I tillegg er det to kraftverk, eid av Småkraft AS, under bygging i Nesset. Disse to kraftverkene har en total energiproduksjon på omkring 43 GWh. Når disse er ferdigstilt vil den totale kraftproduksjonen i kommunen være på omkring 75 GWh, noe som er nesten dobbelt så mye som elektrisitetsbruken i Nesset i I tillegg er det flere nye prosjekter under planlegging, se avsnitt 3.2. Innføringen av ordningen med grønne sertifikater fra og med 2012 gir en ekstra inntekt til produsenter av fornybar energi, og vil kunne være et viktig virkemiddel for å fremme utbygging av småkraftverk og annen fornybar energiproduksjon også i Nesset kommune. 3.2 Vannkraft Vannkraft er den overlegent viktigste energikilden i det norske kraftsystemet. Over 95 % av den norske elektrisitetsproduksjonen kommer fra vannkraftverk. De aller fleste større vassdragene er allerede utbygd, men økende kraftpris etter årtusenskiftet har gjort småkraft, vannkraftverk opptil 10 MW, svært aktuelt i store deler av Norge. Både private aktører og offentlige eide kraftselskaper har vist stor interesse for utbygging av mindre vannkraftprosjekter. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har ved hjelp av en ny metode for automatisk ressurskartlegging av små kraftverk kartlagt småkraftpotensialet i Norge. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnadsmanualer. Tabell 7 viser småkraftpotensialet i Nesset kommune funnet i NVEs kartlegging. Samlet Plan kw kw under 3 kr kw under 3 kr kw mellom 3-5 kr kw mellom 3-5 kr SUM potensial NAVN Ant MW GWh Ant MW GWh Ant MW GWh Ant MW GWh Ant MW GWh Ant MW GWh Nesset 0 0,0 0, ,2 54, ,9 236, ,4 50,6 0 0,0 0, ,5 341,4 Tabell 9. Småkraftressurser i Nesset kommune. Tabellen viser at det er betydelig vannkraftressurser i Nesset. Totalt er det kartlagt et potensial på 83,5 MW og en mulig årsproduksjon på 341 GWh. Dette er dog snakk om et teknisk potensial og det er sannsynligvis en viss andel av disse prosjektene som er teknisk-økonomisk ulønnsomme. I tillegg ligger mange av disse prosjektene i vernede områder, spesielt Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. 29

30 Kommunen har anslått at det teknisk-økonomiske potensialet for utbygging ligger i overkant av 150 GWh. Tabellen under viser en oversikt over planlagte småkraftprosjekter i Nesset. Navn Effekt Produksjon Status Meisal kraftverk 4,1 MW 23,0 GWh I drift Heina kraftverk 2,63 MW 9,70 GWh I drift Dokkelva kraftverk 6,9 MW 19,7 GWh Under bygging Kanndalen kraftverk 7,7 MW 23,2 GWh Under bygging Grytneselva kraftverk 5,9 MW 18,7 GWh Under planlegging, konsesjon gitt Kvidalselva kraftverk 3,5 MW 9,9 GWh Under planlegging, konsesjon søkt Bugge kraftverk 1,5 MW 4,16 GWh Under planlegging, konsesjon søkt Strandeelva kraftverk 5,0 MW 13,3 GWh Under planlegging, konsesjon søkt Skorga kraftverk 3,0 MW 10,0 GWh Under planlegging, konsesjon søkt Elgenes kraftverk 1,2 MW 4,0 GWh Har fått konsesjonsfritak Fressvikelva minikraftverk 1,26 MW 4,0 GWh Har søkt om konsesjonsfritak Tabell 10. Småkraftprosjekter i drift eller under planlegging/bygging i Nesset. Av tabellen ser man det er totalt 2 småkraftverk i drift i Nesset kommune per juli 2010 med en total årsproduksjon på ca 33 GWh. I tillegg er det 9 prosjekter under planlegging/bygging som totalt har en mulig installert effekt på 36,0 MW og en årsproduksjon på omtrent 107 GWh. Det er også flere prosjekter som er under planlegging, men da disse ennå ikke er konsesjonssøkt til NVE, er det derfor valgt å ikke ta med disse i denne oversikten Vannkraftressurser i vernede områder Nesset har fra naturens side store ressurser til videre utbygging av fornybar energi i form av vasskraft. Flere aktuelle småkraftutbygginger kan imidlertid komme i konflikt med vernede vassdrag(visa), landskapsvernområder, eller andre former for vern. Et vesentlig poeng i dagens klimapolitikk er å erstatte forurensende kraftproduksjon med fornybar energi. Norge sitter på en unik kompetanse på utbygging av småkraftverk. Denne kompetansen kan utvikles til å foreta skånsomme kraftutbygginger i områder som i dag omfattes av ulike former for vern. Nesset kommune vil arbeide for en forsiktig utbygging av småkraftverk i områder som omfattes av ulike former for vern på en måte som ivaretar de ulike verneformålene. Så langt er en kjent med at det vurderes utbygging av flere elver som helt eller delvis kan komme i konflikt med vernede vassdrag og landskapsvernområder: Navn Mulig produksjon Sideelv/lokalisering 30 Miljøstatus Tverrelva 7 GWh Visa, Vistdal Verneplan for vassdragsutbygging Kjøvdalselva 7 GWh Visa, Vistdal Verneplan for vassdragsutbygging

31 Skardselva 2,5 GWh Visa, Vistdal Verneplan for vassdragsutbygging Kjøtåa 67 GWh Aura, Eikesdal Eikesdalsvatnet landskapsvernområde Nasjonal bekkekløftregistrering 08 Vikeelva 27 GWh Eikesdalsvatnet/ Eikesdal Ljøsåna 16 GWh Eikesdalsvatnet/ Eresfjord Røndøla 16 GWh Eikesdalsvatnet/ Eresfjord Eikesdalsvatnet landskapsvernområde Eikesdalsvatnet landskapsvernområde Eikesdalsvatnet landskapsvernområde Tabell 11. Mulige vannkraftporsjekter i vernede områder [Prod.potensial fra Nesset Høyre] Totalt sett er det fra Nesset Høyre anslått et potensielt produksjonspotensial fra vernede vassdrag i kommunen på drøyt 140 GWh. Nesten halvparten kommer fra ett vassdrag, Kjøtåa. Per dags dato er det imidlertid lite sannsynlig at dette vil være aktuelt for utbygging i nærmeste fremtid. Det krever i så fall en klar holdningsendring fra sentralt hold omkring utbygging i vernede vassdrag. 3.3 Vindkraft I Stortingsmelding nr. 37 ( ) ble det fastsatt et mål om utbygging av 3 TWh vindenergi innen I 2008 ble det i følge NVE produsert 0,92 TWh vindenergi, noe som betyr at det er langt igjen til det fastsatte målet. Senere har det i tillegg blitt fremsatt et mål om 40 TWh ny fornybar energi og energieffektivisering innen For at dette skal oppnås må det bygges betydelig flere vindenergiprosjekter enn det er gjort hittil og det er ventet at Midt-Norge i det nærmeste tiåret blir det største satstingsområdet innen vindenergi pga gode vindforhold og god nettilgang. På grunn av et svært komplekst terreng med store høydeforskjeller er store deler av Nesset lite egnet for vindkraftproduksjon. Det eneste området som kunne vært aktuelt er noen av de flatere områdene helt nord i kommunen. Vindkart fra NVE viser imidlertid at vindforholdene i disse områdene er relativt svake med en middelvind mellom 5,0-6,0 m/s i 80 meters høyde. Dette regnes som for dårlige forhold for vindkraftproduksjon. Vindkraftpotensialet i Nesset kommune regnes derfor som neglisjerbart. 3.4 Varmepumper Varmepumper er en teknologi som kan flytte varme fra et lavere til et høyere temperaturnivå. Dette skjer ved prinsippet at en gass blir varmere hvis trykket økes, mens den blir kaldere hvis trykket reduseres. Ved å komprimere og ekspandere et fluid er det derfor mulig å pumpe varme fra en relativt kald omgivelse (ute) til en varmere omgivelse (inne). Varmepumpen må tilføres elektrisk energi for å drive pumpeprosessen, men varmepumpen vil avgi større effekt (typisk i et forhold 3:1) enn den må tilføres. Det finnes flere ulike typer varmepumper. De inndeles gjerne etter hvilket medium varmen hentes fra og hvor de avgir varme. En luft-til-luft -varmepumpe henter varme fra uteluften og avgir den 31

32 direkte til innelufta. En vann-til-vann -varmepumpe henter varme fra sjø, innsjø, grunnvann e.l. og avgir varme til et vannbårent system i bygningen. Luft-til-luft er den klart billigste og vanligste typen varmepumpe. Vann-til-vann- varmepumpe er gjerne benyttet for større bygg hvor det er installert vannbåren varme. Varmepumper har oppnådd stor utbredelse i norske boliger det siste tiåret. Ifølge Norsk varmepumpeforening var det er 2008 installert nærmere varmepumper i norske boliger. I 2005 produserte varmepumper i Norge totalt 6 TWh energi, hvorav boliger og næringsbygg stod for 2,3 TWh hver, mens resten var varme til industri og fjernvarmeanlegg. Total energibesparelse som følge av varmepumpene var omkring 4 TWh. Det er vanskelig å anslå det totale potensialet for varmepumper i Nesset. Den totale elektrisitetsbruken i husholdninger og tjenesteyting i kommunen er på omtrent 32 GWh. Av dette brukes mellom 50 og 60 % til oppvarming og tappevann. Dette betyr at det kan anslås et teknisk potensial for varmpumper på 16 og 19 GWh. Dette ville gitt en energibesparelse på omkring GWh. Det teknisk-økonomiske potensialet er dog sannsynligvis betydelig lavere. 3.5 Biobrensel Bioenergi er en betydelig energikilde i Norge. De viktigste bioenergibærere i Norge er ved, flis, bark og annet treavfall som rivingsvirke, sagflis, mm. Fotosyntesen er grunnlaget for all produksjon av biomasse. Gjennom fotosyntesen utnytter klorofyll solenergi til å produsere organisk materiale av CO2, vann og mineraler. Bioenergi er energi som frigjøres ved omforming av forskjellige typer organisk materiale. Vi kan derfor med rette si at bioenergi er lagret solenergi, og at bioenergi er en fornybar og CO2-nøytral energikilde. Bioenergi har flere anvendelsesområder, og innebærer utnyttelse av flere former for biobrensel som varierer i tilgjengelighet, omfang, pris og krav til teknologi og infrastruktur. Forbrenningsteknologiene som benyttes er kjente, og varierer lite i forhold til teknologi for forbrenning av fossilt brensel. Ser en bort fra tradisjonell vedfyring i punktvarmekilder, har bioenergi hittil ikke vært benyttet for oppvarming av bolig- og næringsbygg i særlig stor grad. Bioenergi er imidlertid godt egnet til oppvarming, og kan ha en utnyttelsesgradgrad på prosent ved bruk av fyrkjeler som brenner foredlet biobrensel, pellets, briketter og liknende på tilsvarende måte som olje. En forutsetning for å utnytte mer bioenergi til oppvarming er utbygging av fjern- og nærvarmenett og/eller systemer for vannbåren varme i bygg. Under er det oppgitt tall for skogressurser i Nesset. Skogressurser Nesset 2009 Økonomisk drivverdig skogareal da Stående kubikkmasse m 3 Tilvekst m 3 Avvirkning m 3 Tabell 12. Skogressurser i Nesset kommune

33 Den antatte årlige tilveksten av skog i Nesset vil kunne tilsvare knapt 38 GWh varme ved forbrenning. Dette forutsetter 50 % fuktighet på trevirket, 1 m 3 veier 900 kg og at en oppnår 80 % virkningsgrad ved forbrenning. I dag er det kjennskap til to biobrenselanlegg i Nesset. Det finnes et flisfyringsanlegg ved Eresfjord barne- og ungdomsskole med en energiproduksjon på 200 MWh og et flisfyringsanlegg ved Eidsvåg barne- og ungdomsskole med en produksjon 450 MWh. Et annet aktuelt område innen bioenergi i dag er biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel. Med bakgrunn i landbruksstatistikk fra Nesset kommune er det beregnet hvilket potensial det er for produksjon av biogass i Nesset. Under er det vist statistikk for antall dyr i landbruket i Nesset og beregnet energimengde som kan utnyttes fra disse. Kategori dyr Antall dyr, 2009 Potensial, Nm 3 /dyr/år Sum Nm 3 /år Melkekyr Ammekyr Øverig storfe Sum Tabell 13. Biogasspotensial i Nesset. Energiinnhold biogass: 6,5 kwh/nm 3 Årlig energipotensial fra biogass i landbruket Nesset: 4,9 GWh Dette er kun et teoretisk makspotensial og den reelle energimengden vil være klart mindre. Energi vil gå tapt både i forråtningsprosessen og ved energiproduksjon. Samtidig er det en stor fordel for lønnsomheten ved biogassanlegg at man har store gårdsenheter som ligger nær et eventuelt anlegg. Det vil neppe være aktuelt for alle gårdsbruk i Nesset å levere gjødsel til et eventuelt biogassanlegg. 3.6 Spillvarme Spillvarme kan defineres som varme fra industrielle prosesser som ikke kan nyttiggjøres i den aktuelle prosessen. Varmen kan derfor benyttes til oppvarmingsformål dersom det finnes aktører i nærheten som kan nyttiggjøre seg overskuddsvarmen fra de industrielle prosessene. Per dags dato er man ikke kjent med at det finnes aktører i Nesset kommune som har overskuddsvarme av betydning som kan benyttes til oppvarmingsformål. 3.7 Solvarme I Norge regnes det som lite aktuelt å benytte solceller til produksjon av elektrisitet fra solenergi pga lav intensitet på solinnstrålingen her i landet. Derimot er det muligheter for at solvarme kan bidra til romoppvarming og varming av tappevann. Prinsippet for solvarme er vist i figur 16 og består av innsamling av solenergi, lagring av energien og distribusjon av den til romoppvarming og/eller til tappevann. 33

34 Figur 16. Prinsippskisse for et solvarmeanlegg. Et solvarmeanlegg vil typisk dimensjoneres til å dekke 40 til 60 prosent av tappevannsbehovet eller 35 til 50 % av varmebehovet i et kombinert system som dekker både oppvarming og tappevann. Energien som kan nyttiggjøres per kvadratmeter solfanger avhenger av type solfanger, bruksmønster og geografisk plassering, men typiske tall for norske forhold ligger på kwh/m 2 /år. Det totale potensialet for solvarme i Nesset er vanskelig å anslå, men dersom man antar at alle boliger og næringsbygg konverteres til solvarme og % av oppvarmingsbehovet dekkes av anlegget, vil potensialet for solvarme ligge omkring GWh. Det reelle potensialet når man tar økonomiske og praktiske faktorer i betraktning vil imidlertid være betydelig lavere. 3.8 Avfall Tall for avfallsmengder i Nesset kommune er hentet fra Romsdalshalvøya interkommunale renovasjonsselskap (RIR) som er eid av sju kommuner i Romsdal og på Nordmøre og samler inn husholdningsavfall fra ca abonnenter. Tabellen under viser avfallstall for Nesset kommune fordelt på avfallstype Bio Papir Plast Rest Glass/metall Klær og sko Sum Tabell 14. Avfallsmengder for Nesset kommune i perioden RIR har ikke detaljerte avfallstall for hver kommune, men kun samlet for alle kommunene hvor de har ansvar for innsamling av avfall. Tallene for Nesset kommune er derfor basert på å gange avfallsmengde/innbygger for hele RIR-området med innbyggertallet i Nesset. Dette forutsetter da at 34

35 avfallsmengde/innbygger er like stor i hele RIR-området. I følge tallene fra RIR har avfallsmengden endret seg relativt lite i løpet av perioden. Det har vært en nedgang i mengde restavfall, mens mengden av bioavfall har økt. Dette kan skyldes endrede rutiner for sortering. Den totale energimengden av det avfallet som produseres i Nesset er anslått til omkring 2 GWh, dersom man regner med en energimengde på vel 3 kwh/kg. Det regnes da med at det er kun restavfall og bioavfall som kan brukes til energigjenvinning, mens resten av avfallet som papir, plast, glass, etc. gjenvinnes. Kommunen rapporter også avfallsmengder gjennom KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering), tabell 12. Disse kan en forvente blir rapportert likt også i framtiden. Dette er et poeng hvis kommunen setter seg mål om å redusere avfallsmengdene i framtiden Nesset : Rauma Sunndal kg per innbygger Nesset : kg per innbygger Rauma kg per innbygger Sunndal Tabell 15. Avfallsmengder i Nesset sammenlignet med Rauma og Sunndal fra KOSTRA-tall. Av tabellen ser vi at avfallsmengdene i Nesset var relativt stabil i årene Tall fra 2009 fantes ikke i grunnlagsmaterialet. 35

36 4 Utfordringer 4.1 Globalt Generelt er det de rikeste nasjonene i verden som står for de største utslippene av klimagasser. Samtidig er det en etisk utfordring med en forventet velstandsutvikling i u-landene. Med en stor velstandsutvikling i folkerike land som India, Kina og Brasil vil energibruk og dermed klimagassutslipp i disse landene øke sterkt. For at utviklingslandene skal ha mulighet til å nærme seg samme nivå i levestandard som den industrialiserte del av verden, må i-landene ta den største belastningen ved kutt i utslipp av klimagasser samtidig som de må sørge for teknologioverføring til utviklingslandene slik at de kan unngå betydelige økninger i klimagassutslippene ved velstandsutvikling og forbruksvekst. De fleste nasjoner og internasjonale organisasjoner som jobber aktivt mot utarbeidelse av nye klimaavtaler sikter mot en utslippsreduksjon som skal forhindre en økning i jordens middeltemperatur på over 2 C utover førindustrielt nivå. I følge mange eksperter vil en økning utover dette føre til selvforsterkende klimaeffekter blant annet gjennom smelting av tundra som vil frigjøre enorme mengder metan, og reduksjon i ismengde som gir redusert refleksjon og økt absorpsjon av solenergi. Slike selvforsterkende effekter vil forsterke klimakrisen ytterligere og gjøre det langt vanskeligere å oppnå fastsatte klimamål. Dersom målet om maksimalt 2 C temperaturstigning skal nås, må det rask og resolutt handling til fra de største nasjonene både når det gjelder utslippskutt i egne land og støtte til utslippskutt i utviklingsland. For at temperaturmålet skal nås er det antatt at klimagassutslippene må kuttes med minimum 50 % innen 2050 og reduseres ytterligere etter det. Med en økning i verdens folketall til over 10 mrd og en betydelig velstandsøkning i utviklingsland, vil en slik reduksjon stille krav både til betydelige investeringer og teknologiutvikling innenfor områder som energieffektivisering, transport, industri og renseteknologi for CO Nasjonalt I 5 av de siste 10 årene har det vært underskudd av elektrisk energi i Norge. Det året med størst importbehov av elektrisk energi blant disse årene var 2005, da underskuddet var 11,5 TWh. Klimagassutslippene har steget med 11 prosent fra 1990 til I 2008 var det en svak nedgang i utslippene i forhold til året før, noe som kan skyldes redusert aktivitet i industrien som følge av finanskrisen. Tall fra det norske utslippsregnskapet, som Statistisk Sentralbyrå utarbeider i nært samarbeid med Klima- og Forurensningsdirektoratet, viser at utslippene igjen kommer til å øke. De samlede norske klimagassutslippene var på 50,8 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i Dette er kun et par prosent over 1990-nivå. Mesteparten av tiden i denne 20-årsperioden har imidlertid utslippene vært klart høyere og nedgangen i 2009 skyldtes først og fremst lavere aktivitet i industri pga finanskrisen. Det er derfor ventet av utslippene vil øke igjen i de kommende årene. 36

37 De tre utslippskildene industri, olje- og gassvirksomhet og veitrafikk og annen transport stod for henholdsvis 25, 26 og 33 prosent, til sammen 84 prosent, av det samlede klimagassutslippet i Det er imidlertid også andre viktige utslippskilder, deriblant landbruk, innenriks sjøfart og fiske og boligoppvarming og avfallsdeponier. For å oppnå Kyoto-målet må utslippene kuttes med knapt 7 % innen 2012 i forhold til dagens nivå. En reduksjon på 30 % i forhold til 1990-nivå innen 2020, hvorav minimum 2/3 av kuttene skal gjennomføres innenlands, innebærer et innenlands utslippskutt på omkring % av dagens nivå. For å oppnå slike reduksjoner må det gjennomføres kraftige tiltak innen de sektorene som slipper ut storparten av klimagassene. Nødvendige tiltak vil da være elektrifisering av norske oljeinstallasjoner, innfasing av klimavennlig kjøretøypark samt energieffektivisering innen industri, næring og husholdninger. En fremlagt plan av BI, Sintef og EBL mener at flg. tiltak vil være tilstrekkelig til å redusere klimagassutslippene med 16 mill tonn CO 2 ekvivalenter, nok til å oppfylle målene i klimameldingen: Fase ut all oljefyring Elektrifisere 20 % av personbilparken Elektrifisere 25 % av olje- og gassvirksomheten offshore Installere karbonfangst- og lagring på seks industrielle punktutslipp Intensivere arbeidet med energieffektivisering på noen spesielle områder. 4.3 Viktige sektorer lokalt Kommunal sektor Kommuneorganisasjonen er som nevnt ovenfor en svært viktig aktør i energi- og klimaarbeidet. Kommunen har en rekke muligheter både til selv å sette i verk tiltak og til å motivere andre i kommunen som næringslivet, organisasjonene og lokalbefolkningen. Samlet kan norske kommuner bidra til utslippskutt tilsvarende 8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, viser SFTs tiltaksanalyse. Dette er fordelt på stasjonær energibruk (4,5 millioner tonn), areal- og transportplanlegging (1,4 millioner tonn), landbruk (1,2 millioner tonn) og avfall (1,16 millioner tonn). Analysen har konsentrert seg om tekniske tiltak. I tillegg kan kommunene bidra til betydelige utslippsreduksjoner ved å stille miljøkrav ved innkjøp av blant annet transporttjenester. Den viktigste utfordringen lokalt er å avgjøre hvor man skal sette inn ressursene for å redusere klimautslippene og energibruk. I mange tilfeller er det vanskelig å avgjøre innen hvilke områder og sektorer man skal satse for å redusere klimautslipp og effektivisere energibruk mest mulig til en lavest mulig kostnad. For at man skal effektivt redusere utslipp av klimagasser, er det nødvendig med et godt samarbeid mellom offentlige og private aktører. Det er private aktører som er kilde til den klart største delen av klimagassutslippene i Norge, men for at det skal bli tatt grep for å redusere utslippene er det ofte nødvendig at offentlige myndigheter griper inn gjennom lovverk, reguleringer, planlegging, tilrettelegging og støtteordninger. Under er det gjennomgått noen av de mulighetene som lokale myndigheter har for å påvirke energibruk og utslipp av klimagasser i sitt lokalmiljø. 37

38 Kommunen har en rekke ulike roller på energiområdet og har derfor store muligheter til å påvirke både energiforbruk, energiforsyning og utslipp fra transportsektoren, avfallshåndtering og landbruk. Lokalpolitisk aktør Kommunen har ulike roller som lokalpolitisk aktør. I tillegg til oppgaver i tilknytning til kommuneplanlegging og drift kan kommunen være pådriver ovenfor næringsliv, organisasjoner og befolkning. Dette arbeidet kan skje både gjennom informasjonskampanjer og ved å ta initiativ til ulike LA 21-nettverk. I tillegg kommer andre oppgaver som kommunen har. Blant annet er kommunen ofte en viktig kilde til informasjon for innbyggerne og kan koordinere prosjekter som krever samarbeid mellom næringsliv og politiske aktører. Planlegging Gjennom plan- og bygningsloven er kommunene tildelt et helhetlig og langsiktig planansvar, først og fremst gjennom kommuneplanen. Under kommuneplanen kan det sortere en lang rekke plantyper, fra de lovpålagte reguleringsplaner til kommunedelplaner for transport, energiforsyning, næringsplaner osv. Gjennom en helhetlig og hensiktsmessig arealplanlegging kan man påvirke og redusere energibruk og klimagassutslipp. Lovforvaltning I byggesaker skal kommunen følge opp tekniske forskrifter i henhold til PBL, hvor det i 2007 ble satt strengere krav til bygningers energieffektivitet. Det er også satt krav til at alle boliger skal ha mulighet til å benytte nye fornybare energikilder til oppvarmingsformål hvis dette ikke medfører betydelige merkostnader. At kommunen stiller krav om og har kompetanse til å vurdere om dette kravet er oppfylt vil ha stor påvirkning på klimagassutslippene fra bolig- og energisektoren. Byggeier Kommunen forvalter normalt en stor og variert bygningsmasse. Kommunen er dessuten ofte en av de store byggherrene i lokalsamfunnet. Kommunens egne prosjekter som for eksempel administrasjonsbygninger, idrettshaller og skoler kan ha en stor signaleffekt. Slike prosjekter kan også stimulere lokale leverandører til å velge alternative og mer miljøvennlige løsninger. Innkjøp og tjenesteproduksjon Kommunen kan sette miljøkrav ved innkjøp av varer og tjenester og ved velge klimavennlige løsninger ved egen tjenesteproduksjon og aktivitet. Næringsutvikling De fleste kommuner har næringsutvikling som et høyt prioritert mål. Hvilke type næringsliv, plassering av arbeidsplasser i kommunen og tilrettelegging for fornybar energi vil påvirke klimagassutslippene. Kommunen kan også ha en viktig pådriverrolle i å etablere verdikjeder for utnyttelse og produksjon av fornybare ressurser. Eier av energiselskap Mange kommuner eier eller har eierandeler i energiverk. Gjennom et aktivt eierskap kan kommunene påvirke energiforsyning og energibruk i kommunen og regionen. 38

39 Kunnskapsformidling Gjennom undervisning i skole og barnehager legges noen av premissene for fremtiden. Energi kan være et velegnet tema i blant annet prosjektundervisning. Kommunen kan også bidra til å heve det generelle kunnskapsnivået i befolkningen omkring energi- og miljøspørsmål blant annet gjennom brosjyrer, kampanjer, informasjonsspredning, kursing, foredag etc. av privatpersoner og virksomheter. For at nasjonale og internasjonale mål om produksjon av fornybar energi, energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp skal oppnås, er det helt nødvendig med et godt samarbeid mellom offentlige myndigheter og private aktører. Her er kommunene svært viktige på lokalt og regionalt nivå og vil blant annet gjennom punktene som er nevnt ovenfor spille en viktig rolle i arbeidet omkring energi og klima i de kommende årene. Gjennom et bevisst fokus på hvilke virkemidler de er i besittelse av og god planlegging, kan kommunene være en viktig bidragsyter for en bærekraftig utvikling og reduksjon av energibruk og klimagassutslipp. I tillegg vil et fokus på disse områdene bidra til lokal og regional næringsutvikling gjennom såkalte grønne arbeidsplasser omkring arbeidet med utbygging av ny fornybar energi, tiltak innen energieffektivisering i bygg og industri og tiltak for reduksjon av klimagassutslipp Energiproduksjon Når det gjelder potensialet for energiproduksjon i Nesset viser gjennomgangen i kapittel 3 at vannkraft er den energikilden i kommunen med klart størst potensial. Totalt sett anslår NVEs småkraftkartlegging et potensial for småskala vannkraftverk i kommunen på omtrent 340 GWh. Mye av dette er neppe realiserbart, blant annet pga at mange av de mulige prosjektene ligger i et landskapsvernområde, men Nesset Kraft kjenner til at prosjekter tilsvarende en årlig produksjon på i overkant av 100 GWh er på planleggings-/byggestadiet. Dette vil gi både et solid kraftoverskudd i kommunen samt betydelige inntekter til grunneiere og lokalsamfunn. Nesset Kommune disponerer også en stor mengde konsesjonskraft som kan gi grunnlag for ny næringsvirksomhet. Dette er også et område som er påpekt i Strategisk næringsplan for kommunen. Totalt sett disponerer kommunen et overskudd på GWh med konsesjonskraft som kan selges for gunstige priser til industri eller annen næringsvirksomhet med et visst kraftbehov som ønsker å etablere seg i kommunen. Konsesjonskraften gir dog få eller ingen incentiver for energisparing da den overskytende kraften som ikke blir brukt i kommunen går til Møre og Romsdal fylke som kan selge kraften på kraftbørsen. Sparing av elektrisitet gir derfor økte inntekter til fylkeskommunen fremfor Nesset kommune. Med billig kraft er det derfor svært få tiltak som vil lønne seg for å redusere elektrisitetsforbruket i Nesset. 39

40 Figur 17. Kanndalen kraftverk som er under bygging i Nesset. For andre energikilder enn vannkraft regnes potensialet som relativt lite. For vindkraft er det enten for svake vindforhold eller for komplekst terreng til at det vil være aktuelt med en utbygging av særlig størrelse. Det finnes noen bioenergiressurser i kommunen. På basis av oppgitte tall for tilveksten av skog er det anslått et bioenergipotensial på 38 GWh i Nesset. Det reelle tallet for hvor mye av dette som kan utnyttes er nok klart lavere. For bønder og grunneiere med store skogressurser kan det være en interessant tilleggsnæring å satse på bioenergi Jordbruk og skogbruk For en kommune som Nesset med et stort antall sysselsatte innen primærnæringene vil det derfor være naturlig at en satsing innen energi- og klima har landbruk og skogbruk som en sentral del av satsingen. Grunneiere innen landbruket sitter i stor grad på fallrettigheter til mange små og mellomstore vassdrag og vil derfor være viktige ved utbygging av småkraftverk. I tillegg er landbruket og skogbruket svært sentrale ved en eventuell satsing innen bioenergi samt en stor utslippskilde av klimagasser. Sektoren er derfor sentral også ved mål om reduksjon av klimagassutslipp. Sett bort fra veitrafikk er landbruket den største kilden til klimagassutslipp i Nesset kommune. Landbruket står for over 40 % av totale utslipp. De viktigste utslippene i landbruket stammer fra metan og lystgass. Metanutslippene kommer hovedsakelig som følge av dyrenes fordøyelse. Disse utslippene kan det derfor være vanskelig å gjøre noe med, men forblandingen til dyrene har en viss betydning. Det er anslått at man kan redusere metanutslippene med % ved å kunne tilpasse forblandingen til husdyrene og da først og fremst storfe som utgjør den overlegent største andelen av metanutslippene i landbrukssektoren. Lystgass oppstår ved nedbrytning av nitrogenforbindelser i jord og husdyrgjødsel lagret under oksygenfattige forhold. Utslippene øker fra jord som er sur, fuktig og hardpakket. Det er også en del 40

41 lystgassutslipp fra dyrkede myrer og nedbryting av vekstrester som halm i jorda. Redusert bruk av kunstgjødsel ved omlegging til økologisk drift vil være en åpenbart tiltak. Videre vil god gjødselsplanlegging redusere forbruket av gjødsel, mens god jordpleie vil redusere lystgassutslippene fra jorda. Indirekte vil også redusert bruk av kunstgjødsel bidra til klimagasskutt, da selve produksjonen av kunstgjødsel også medfører store klimagassutslipp. Ved nydyrking av myr vil store mengder CO 2 slippes ut i atmosfæren. Stans i nydyrking av myr vil derfor hindre frigjøring av lagret karbon. Utslipp fra fossile brenselskilder som olje, gass og diesel i motorer og kjøretøyer i landbruket har også en viss effekt, men forholdsvis beskjeden i forhold til utslippene fra metan og lystgass. Konvertering til eller innblanding av biodrivstoff vil derfor være et tiltak som reduserer CO 2 -utslippene fra landbruket. Produksjon av biogass er på landsbasis et av de viktigste tiltakene som kan gjennomføres for å redusere klimagassutslipp fra landbruket. Biogassen vil kunne erstatte fossile brensler som f.eks. fyringsolje eller bensin/diesel og derfor CO2-utslippene ved forbrenning av disse. I tillegg vil produksjon av biogass medføre reduserte utslipp av lystgass og metan i jordbrukssektoren. Skogbruket er en potensielt svært viktig sektor med tanke på klimagasser først og fremst med tanke på skogens muligheter for opptak av CO 2. Det er beregnet at årlig nettoopptak av den norske skogen de siste fem årene har vært på millioner tonn CO 2, noe som tilsvarer rundt halvparten av klimagassutslippene fra andre sektorer. Det store opptaket skyldes en kontinuerlig og stor økning i stående volum og tilvekst, mens hogsten har vært relativt stabil. Pga skogens alderssammensetning er det forventet at opptaket vil avta i årene fremover. Fra Norges skogeierforbund er det anslått at 1 m 3 tilvekst av gjennomsnittlige treslagssammensetning tilsvarer en binding på ca 1,48 tonn CO 2. Med en årlig tilvekst på m 3 tilsvarer dette en årlig CO 2 -binding i skogen i Nesset på ca tonn, noe som er 25 % høyere enn de totale utslippene i kommunen. Skogen utgjør derfor en svært viktig faktor for å binde CO 2 og begrense innholdet av klimagasser i atmosfæren. Tiltak i skogbruket må avveies mot hverandre for at de skal kunne gi best mulig effekt. Økt avvirkning vil riktignok gi redusert CO 2 -opptak i skogen på kort sikt, men bioenergi basert på råstoffet fra skogen vil kunne erstatte fossilt brensel og redusere CO 2 -utslipp. Samtidig vil økt avvirkning av skog, spesielt mindre produktiv skog med høy alder, kunne gi muligheter for nyplanting og bedre skogskjøtsel, noe som på lengre sikt vil kunne øke skogens CO 2 -opptak Transport og veitrafikk Ved siden av landbruket er veitrafikken den viktigste utslippskilden i Nesset kommune. Store avstander og spredt befolkning gir forholdsvis høye utslipp per innbygger fra veitrafikk. I Klimakur 2020 er det listet opp en rekke ulike tiltak som kan bidra til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. De foreslåtte tiltakene kan grovt sett deles inn i følgende grupper: - Innblanding av biodrivstoff - Forbedret og mer effektiv kjøretøyteknologi inkl elbiler og hybrider. - Utbygging av kollektivtransport kombinert med sterke avgiftsøkninger for biltransport. - Andre tiltak inkl økt sykkelandel og hensiktsmessig arealplanlegging 41

42 For Nessets del er det neppe mulig med store utslippskutt gjennom tiltak som forbedret kollektivtilbud, økt sykkelandel og andre tiltak som er mer hensiktsmessig for plasser med en større og mer konsentrert befolkning. Figur 18. Kart med årsdøgntrafikk for Nesset kommune Figuren viser trafikkmengdene langs hovedveiene i Nesset. Den største trafikkmengden går langs fylkesvei 62 mellom Sunndal og Molde, noe som er naturlig med tanke på et stort antall pendlere fra Nesset til Sunndal eller Molde. Trafikken er tyngst i umiddelbar nærhet av Eidsvåg i retning av Sunndal og Molde med en årsdøgntrafikk på mellom 2000 og På resten av strekningen mellom Eidsvåg og Sunndal og Eidsvåg og Molde ligger årsdøgntrafikken mellom 1000 og De største kuttene i klimagassutslipp fra veitrafikken kan komme gjennom en tilrettelegging for og oppmuntring til bruk av nytt og mer miljøvennlig drivstoff og kjøretøyer basert på ny teknologi som f.eks. elbiler og hybrider. Etter hvert som kjøretøyer basert på biodrivstoff eller elektrisitet blir mer vanlige bør det være en infrastruktur på plass til å betjene slike kjøretøyer. Fyllestasjoner for biodrivstoff og ladestasjoner for elbiler er en forutsetning for utbredt bruk av biler med lavere klimagassutslipp enn i dag. Veitrafikken er på landbasis den sektoren, ved siden av industri og olje- og gassvirksomhet, hvor det er størst potensial for reduksjon i klimagassutslipp, men dette forutsetter vilje til å satse på innfasing av nye typer kjøretøyer og mer miljøvennlige typer drivstoff. Offentlig sektor bør være en drivkraft i denne satsingen. Det krever både innkjøp av miljøvennlige kjøretøyer til egen bilpark samt krav og stimulering til resten av samfunnet med mål om økte andeler av miljøvennlige kjøretøyer. I Nesset kan det være aktuelt å søke et samarbeid med for eksempel Sunndal og Molde med mål om fyllestasjoner og ladestasjoner for miljøvennlige kjøretøyer der Nesset og Eidsvåg ligger strategisk plassert midt på strekningen mellom Sunndal og Molde. 42