Lokkebilder. Færre fisketurister tar turen til fjordhyttene i Ørsta, men bilder som dette skal lokke flere turister til Ørsta og Volda.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokkebilder. Færre fisketurister tar turen til fjordhyttene i Ørsta, men bilder som dette skal lokke flere turister til Ørsta og Volda."

Transkript

1 NA Næravisa Lokkebilder Færre fisketurister tar turen til fjordhyttene i Ørsta, men bilder som dette skal lokke flere turister til Ørsta og Volda. MIDTEN Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 18 fredag 13. oktober Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Eldre truast Ørsta kan få biovarme Vi håper at anlegget kan stå ferdig innen 2008, sier lederen for prosjektgruppen for biobrenselanlegg. av millionkutt Side 3 Manglar arbeidskraft Det er stor rift om arbeidskrafta i Volda og Ørsta. Dette gjeld særleg for anleggsbransjen. Side 11 Skal på nett Redaktør i Møre, Tore Aarflot, seier dei kjem med nettavis, men veit ikkje når. Side 14 Leiar for Vartdal Helsetun, Kjellaug Brune Aarhus, hadde den lite hyggelege oppgåva med å informere dei som bur på heimen om at det er foreslått å leggje ned den eine avdelinga. Det er tredje gongen ho gjer dei eldre denne meldinga. SIDE 2, 4 og 5 TIPS OSS! MMS/SMS kodeord VOLDA til 1986 / /

2 2 NA Næravisa LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - fredag 13. oktober 2006 De svakeste må betale 12 millioner skal kuttes i omsorgssektoren. Dette er forslaget som fagutvalget for helse og sosial i Ørsta kommune vil legge fram for kommunestyret før jul. Ved å vedta slike kutt, gir politikerne i Ørsta utvetydige signaler om at det er greit å ta fra de svakeste gruppene i samfunnet når budsjettene ikke går i balanse. I 2006 skulle man tro at debatten omkring omsorgs- og aldershjemsplasser var lagt til side. Forslaget innebærer også betydelige kutt som rammer arbeidstakere i et overbelastet helsevesen. Når eldre damer og menn på alders og sykehjem får slike beskjeder fra politikerne må det føles som en hån mot dem som har vært med på å bygge opp velferden i kommune- Norge. Den andre gruppen som rammes i forslaget er psykisk utviklingshemmede. Denne gruppen trenger kanskje mer enn noen annen gruppe forutsigbarhet og stabilitet. Trygghet, stabilitet og retten til å ha et verdig liv uten utilbørlig press og bekymringer fra det offentlige, bør veie tyngre enn kommunens behov for å rydde i sin egen økonomi. Det må finnes andre oppgaver, som er mindre viktige enn å ta vare på helsen og tryggheten til sine innbyggere. ØR PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf Kommer skjønnhet innenfra? Blod, svette, tårer, urin, slim, ekskrementer, oppkast... Hva er så skjønt med det? Når sant skal sies, kommer det indre ofte i andre rekke. Dagbladet skrev tidligere denne uka at en arbeidssøkers utseende har avgjørende betydning for om arbeidsgiverne vil ansette personen eller ikke. Tittelen For mange kilo på kroppen kan koste deg drømmejobben dagen etterpå sier også sitt. Dette voldsomme overflatefokuset har gitt - og vil gi - mange unge og eldre personlige solformørkelser. Siden tidenes morgen har mennesker pyntet på sitt ytre i sin streben etter utseendet som til enhver tid gir mest status i samfunnet, eller eventuelt oppmerksomhet fra brunstige individer av det foretrukne kjønn. Strømpebuksene og bh-er kan være billig erstatning for en operasjon eller to. Med navn som hold-in og push-up lover de at flesket ditt skal holdes på plass. Maksimalt pushet opp og holdt inne tar man med seg kroppen sin ut på byen for å se etter noen som kan ta i en og bli gla i en. Og kanskje til og med bli medprodusent i Kroppen AS, avdeling Avkom. Vedkommende må gjerne være høy, mørk, slank og veltrent. Gjennom ulike medier blir man heftig eksponert for retusjerte reklamedamer og menn som er langt fra furede og værbitte. Overflatiske missekonkurranser, skjønnhestips og revolusjonerende slankemetoder skorter det heller ikke på. Dette kan få Illustrasjon: Hanne Løvik Kirknes enhver til å tro at det en gang oppsto en skrivefeil og at det var survival of the finest Darwin egentlig mente i sine teori. Hvis dette er tilfelle, får vi håpe følgende skjebne, formulert av Niels-Fredrik Nielsen, ikke er tilfelle for oss: Skjønnheten kom så langt innenfra at den aldri nådde ut i tide. Skulle uhellet likevel være ute, er det jammen godt vi har hjelpemidler som tåregass, brekningsmidler og klystér. RAGNHILD BAKKE Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, Redaktør: Paul Bjerke, Vaktsjef: Øivind Rånes Redaksjonen: Ragnhild Bakke, Målfrid Bordvik, Anders Eltvik, Birthe Johanne Fredheim Finstad, Maiken Nøtsund Fotland, Ingrid Ovidie Lydersen Hagerup, Hanne Løvik Kirknes, Ellinor Rørvik Lothe, Modolf Moen, Frøy Katrine Myrhol, Rannveig Mølmen Nergården, Liv Jorunn Nyhagen, Embrik Larsgard Rudningen, Monica Linn Fürstenberg Rysjedal og Monique Watne. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: Nærnett: UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - fredag 13. oktober 2006 NYHENDE 3 Biovarme i Ørsta Ørsta sentrum kan få biobrenselanlegg innen to år. Forslaget blir presentert forkommunestyret om to uker. MONICA LINN FÜRSTENBERG RYSJEDAL For to år siden tok Ørsta kommune initiativet til å se på mulighetene for et biobrenselanlegg i Ørsta. 31. oktober får kommunestyret lagt frem resultatet fra prosjektgruppen. Da legges det frem forslag til hvordan et sånt anlegg kan eies og drives. Anlegg for varme Et biobrenselanlegg er et anlegg som brenner trevirke, og som bruker det til å varme opp vann. Det varme vannet blir så fraktet i rør til bygninger, der det blir brukt til oppvarming. Derfor kalles et sånt anlegg også for fjernvarme. Lederen for prosjektgruppen, Laurits Bjørdal, håper nå at oppgaven med å skaffe Ørsta et fjernvarmeanlegg vil engasjere flere. Jeg håper at Ørsta kommune nå tar opp hansken og følger denne saken opp. Det var tross alt de som startet det hele, sier Bjørdal. Lokale krefter Vi håper at lokale ildsjeler skal kunne levere trevirke til oss, men en sånn prosess kommer nok til å ta litt tid, sier Bjørdal. Det er meningen at alt brensel i anlegget skal komme fra lokalmiljøet. På den måten løser vi også problemet med at stier og veier gror igjen, vi bruker krattskogen til brensel, forklarer Bjørdal. For at anlegget skal være lønnsomt, kan ikke noen av råvarene transporteres mer enn seks mil. Da blir heller ikke drivstoffutslippene til transporten så store. Utfordringen med et biobrenselanlegg er å skaffe råvarene til rett pris, til rett tid og i rett kvalitet, og samtidig tjene penger på det ferdige produktet, sier han. Bjørdal forteller at det også er behov for at lokale krefter trer inn som eiere, og kommer med frisk kapital. Prosjektgruppen kommer til å foreslå at anlegget drives som et aksjeselskap, og da håper vi selvfølgelig at Ørsta kommune vil eie en del av selskapet. Det er nemlig kommunen som kommer til å være de største forbrukerne av produktet. Planlagt over tid Ørsta kommune har lagt opp til bruk av et fjernvarmeanlegg i en lengre periode. I mars i år godkjente kommunestyret at en tomt sør for Rossåa skal brukes til biobrenselanlegget. Varaordfører i Ørsta, Ola Perry Saure (Sp), legger vekt på at kommunestyret har godkjent tomt til anlegget. Kommunestyret er i utgangspunktet veldig positiv til biobrenselanlegg, sier han. Bjørdal forklarer at det er behov for mer enn tomten til anlegget. Vi er på utkikk etter en tomt ikke alt for langt unna som vi kan bruke som råvarelager, sier Bjørdal. Det er en del støy når vi skal ta hånd om råvaren, derfor er det ikke greit å gjøre det så nært sentrum. Bjørdal forteller at det per i dag er meningen at Viking Fjord Hotell, Bakk-Ola-marka, ungdomsskolen, kulturhuset og Autoservice skal få varme fra anlegget. Bjørdal sier at Ørsta kommune også legger inn vannbåren varme i bygninger som renoveres i det området. På den måten kan flere bygg legges til fjernvarmenettet. Anlegget skal i første omgang kunne varme opp inntil kvadratmeter i ulike bygninger. Ingen ulemper Bjørdal forklarer at fordelen med biobrenselanlegg er at det ikke vil slippe ut noen skadelig røyk. Dette var også en av grunnene til at kommunen i utgangspunktet ønsket å satse på biobrenselanlegg. FJERNVARMEANLEGG: Dette er et biobrenselanlegg som varmer opp vann ved å brenne trevirke. Vannet blir pumpet gjennom rør til bygninger som har radiatorer eller vannbåret varme i gulv. Der blir varmen hentet ut, og det kalde vannet går tilbake til anlegget. (Foto: Norsk Bioenergiforening) Dersom tilveksten av biomasse er lik mengden biomasse som blir brent, vil tilskuddet av klimagassen karbondioksid (CO2) til atmosfæren være null, heter det i sakspapirene fra formannskapet i november Bjørdal forteller også at det ikke er noen problemer med svingninger i etterspørselen etter varme når man har et biobrenselanlegg. Trevirke går det an å lagre om sommeren, så brenner vi det om vinteren når det er behov for oppvarming. Men er det ingen ulemper med biobrenselanlegg? Jeg er evig optimist, så jeg ser ingen ulemper, sier Bjørdal.

4 Må leve m 4 REPORTASJE Næravisa - fredag 13. oktober 2006 Det er tredje gongen Vartdal Helsetun er foreslått nedlagt, heilt eller delvis. Både tilsette og bebuarane fortviler. HANNE LØVIK KIRKNES Leiar i fagutvalet for helse og sosial, Gudny Fagerhol, meiner kutta går utover dei svakaste i samfunnet. (Foto: Anders Eltvik.) Foreslår store kutt Onsdag kveld blei fagutvalet for helse og sosial enige om å foreslå dramatiske kutt og nedleggingar i døgntilbodet i bygg 2 på Bakk-Ola- marka, avdelingar på Ørstaheimen og Vartdal Helsetun og i administrasjonen. Dette etter pålegg frå kommunestyret om å gå i balanse. Det kan berre gjerast ved å kutte 12 millionar frå driftsmidlane. Det er det verste eg har vore med på som politikar, seier leiar i fagutvalget for helse og sosial, Gudny Fagerhol, til Radio Volda. Ho meiner kutta reduserer tilbodet til dei aller svakaste i samfunnet. Det er tragisk, seier ho. Leiaren er òg bekymra for arbeidspresset det legg på dei tilsette. Og at det vil føre til ein auke i sjukefråveret, som ho meiner er stort nok frå før av. Kuttar avdelingar Men først og fremst går kutta utover tilbodet til dei som treng det. Fagutvalet går inn for å leggje ned ei avdelinga på Vartdal Helsetun og ei på Ørstaheimen. Det reknar dei med vil spare opp mot 10 millionar. Men konsekvensane er færre faste instutisjonsplassar, fleire doble rom og eit generelt dårlegare tilbod. Rehabiliteringsavdelinga fungerar som ei vanleg sjukeheimsavdeling i dag, etter kutt i midlane i Fungerande leiar ved Ørstaheimen, Inger Liadal, synes det er trasig med uroa som dei hjelpetrengande får kvar haust. Ho legg vekt på at dette ikkje er nokon om ønskjer å kutte i tilbodet, men at økonomien set grenser. Dersom avdelinga blir lagt ned vil dei miste 16 enkeltrom. Men vi håpar på det beste, seier ho. Kuttar døgnbehandling Fagutvalet gjekk òg inn for å legge ned det faste døgntilbodet i bygg 2 på Bakk-Ola- marka og reknar med å spare 3 millionar på det. I staden må dei svært pleietrengande bebuarane anten finnast andre instutisjonsplassar til eller greie seg utan døgntilbod. Mykje av arbeidet må sannsynlegvis gjerast av heimebasert hjelp i sentrum. Nokre av bebuarane bur i dag på Bakk-Olamarka fordi kommunen ikkje hadde instutisjonsplass til dei då dei blei skreve ut frå sjukehus. Kuttar administrasjonen Innan 1. desember må helse- og sosialsjef Odd Ivar Øvregård leggje fram ein plan for kvar han skal finne 2 millionar å kutte i administrasjonen, helseavdelinga, sosialavdelinga osb. Kutta skal vurderast i driftsleiargruppa når dei samlast. Ekstra utgifter med omplassering og lignande gjer at kuttet til saman blir rundt 12 millionar. Førsteprioriteringa er å gjennomføre innsparingar med minst moglege konsekvensar for tenesteytinga til innbyggarane, skriv Øvergård i saksutgreiinga. Likevel konkluderar han med at reduksjonane vil føre til reduksjonar både for omfanget og kvaliteten. Kjellaug Brune Aarhus har informert alle som bur på heimen i fellesrommet. Ho meiner det er viktig at dei gamle får vite kva som skjer. Og sjølv om vi håper at kommunestyret skal komme med pengane til å drive, så trur eg det er alvor denne gongen. Vi har fått signal frå kommunestyret om at desse pengane ikkje finnes. Ho trur at pleiarane kjem til å ta kontakt med sine politikarar, for å prøve å påvirke. Men uansett, må vi starte med å finne løysingar. For dersom vi blir nedlagt, så må vi ha planen klar. Ho viser fram aldersavdelinga, som har koslege- men små, rom med utsikt over fjorden. Potensialet for flotte rom er åpenbart. Pengane til utbygginga er bevilga. Men no er ho usikker på om det blir noko av. Ombygging Vartdal Helsetun har berre sjukeheimspasientar. Difor har det vore planen at den upraktiske, gamle og trange aldersheimdelen skulle byggast om frå 2.oktober. No er utbygginga utsett til 1.januar og avdelinga foreslått nedlagt. Prosjektet skulle gje dei 9 nye rom og ei ombygging av dei 5 andre. Her reknar dei med å spare 4.5 millonar. Men då sit Helsetunet att med 14 rom og 29 pasientar. Vi har plass til 17 pasientar dersom vi lagar til 2 dobbeltrom, men kvar resten skal veit ikkje eg, seier leiar Kjellaug Brune Aarhus. Dobbeltrom Ingrid Hunnes er 89 år gamal og har budd på Vartdal Helsetun i eitt år. Ho bur på avdelinga som no er foreslått nedlagt og har nettopp fått beskjeden om forslaget. Det er heilt forferdeleg. Å havne på dobbeltrom ser eg heilt svart på, seier ho. Kvifor det er så ille? Ho blir stille, det er tydelegvis ikkje lett å setje ord på det. Leiarane på fleire av heimane stadfestar at det er sterke ønskjer om enkeltrom blant bebuarane. Eg har aldri budd med nokon på den måten før. Det er noko eg gruar meg til kvar dag, seier Ingrid Hunnes. Fortviler Det er ikkje alltid Ingrid Hunnes skjønar kva journalisten spør om. Det er likevel ikkje tvil om kva Ingrid meiner om forslaget. Det er heilt latterleg at dei kan finne på å foreslå noko slikt! Desse politikarane har tydelegvis ikkje forstand til å handtere alle pengane dei har. Dei burde slutte! Ho skjønar at dei er unge, men lurer på om dei tenkjer på at dei sjølv blir gamle ein dag. Kva skal eg gjere? Eg skulle ønskje eg kunne flytta heim igjen, men eg kan jo ikkje det heller. Ho forklarar at ho treng den hjelpa ho får på heimen. Arbeidsmiljø I tillegg til å vere uroa for dei som bur der, er Kjellaug Brune Aarhus bekymra for dei som jobbar der. 50 tilsette frå området rundt Vartdal som har tilknytning til plassen og lokalsamfunnet. Det er mange med menn som drar til sjøs. For å gje konene ein moglegheit til å vere i jobb, har vi tilpassa oss på mange måtar. Vi har mellom anna bevegeleg arbeidstid, seier ho. Ho trur ikkje det blir oppseiingar, men at mange vil bli omplassert dersom forslaget går igjennom. Pleiarar som går forbi snakkar om forslaget. Aarhus fortel at det er stor trivsel på arbeidsplassen. Og særleg når det kjem slike ting, er det viktig å stå saman, seier ho. Fint i Volda Ingrid Hunnes set blikket i meg og spør: Kva med Volda sjukeheim då? Den er stor og fin, eg har vore der fleire gonger! Og ho har eit poeng, for Ørsta brukar ikkje meir til helse og sosial enn andre kommunar på Sunnmøre. Men ho kunne ikkje tenke seg å flytte til Volda, for Ingrid trivest godt på Helsetunet. Ho er frå Vartdal og er godt nøgd med pleiarane og med rommet sitt, som ligg i avdelinga som er foreslått nedlagt. Og sjølv om romma er frå 1974 og ikkje spesielt stort, så gleda ho seg heller ikkje til oppussinga, for då må ho flytte, sjølv om det ville vere midlertidig. No veit ho ikkje kva som skjer. FORTVILER: Ingrid Hun Martin Ødegaard)

5 Næravisa - fredag 13. oktober 2006 REPORTASJE 5 ed usikkerheita nes er 89 år gamal og synes ikkje det høyres kjekt ut å bu på dobbeltrom. Ho gruer seg til den dagen ho blir nødt til det. Ho veit ikkje kva ho skal gjere dersom avdelinga ho bur på blir lagt ned. (Foto:

6 6 REPORTASJE Næravisa - fredag 13. oktober 2006 En arbeidsdag... Alltid bere En pasient trilles inn på akuttmottaket av ambulansepersonellet. Sjukepleierne står klare til å redde liv. TEKST OG FOTO: RANNVEIG MØLMEN NERGÅRDEN Han er den beste til å stikke på huset her, sier sjukepleier Siv Heidi Osvoll til den innkomne pasienten. Hun snakker om anestesisjukepleieren som står ved siden av henne. Han slår lett med langfingeren på pasientens arm, og prøver å lokke fram blodårene slik at det blir lettere å stikke riktig. På tredje forsøk, hans første, går det bra. Nå smiler hun også, sier pasienten og ser bort på Næravisas utsendte. Det er jammen bra. Jeg var redd hun skulle besvime, ler anestesisjukepleieren. Han har et poeng. Lukta, varmen og stikkinga er svimlende. Pasienten løfter litt på hodet og smiler smått, før han legger seg rolig ned igjen. Kraftløs kropp Det er uvanlig høy temperatur i det lille rommet, men pasienten ønsker likevel å ligge med bukse og dyne. Er du tørst? spør Osvoll og søker blikkontakt med pasienten. Ja. Vatn, høres så vidt. Det er krevende å åpne munnen når kroppen er kraftløs. Han drikker forsiktig fra sugerøret mens sjukepleieren forteller hva hun har gjort og skal gjøre. Nå har jeg målt blodtrykket, tatt pulsen og målt feberen. Etterpå skal jeg registrere hjerteaktiviteten din, og senere må jeg få lov til å ta ei urinprøve. De er enige om at hun får lov. Før Osvoll trekker for forhenget, slår av lyset og begynner å føre inn pasientopplysninger på pc og papir, henter hun ei ekstra pute. Hvordan kjennes det? Bedre. Takk. Klarer jeg det her? Næravisa har kveldsvakt med Osvoll på Volda sjukehus. De ansatte ved akuttmottaket har ansvaret for pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, og pasienter som er inne til korttidsobservasjon. I tillegg passer de på legevakttelefonen og dagkirurgiske pasienter. Det er utrolig spennende å jobbe her, nesten for spennende av og til. Når det koker som verst, har jeg tøffe vakter. Da er det trygt å ha andre sjukepleiere og leger å støtte seg til, forteller Osvoll. Hun er tilbake på avdelinga etter lang mammapermisjon. Nå kan jeg vegre meg litt for å sette sprøyter igjen og tenke: Huff, nei. Klarer jeg det her?. Da er det bare å utfordre seg selv og bygge opp ny selvtillit. Jeg vet jeg kan. Det samme gjelder for eksempel med nytt teknisk utstyr, og nye måter å behandle data på. Vi må være faglig på hugget, og læreprosessen tar aldri slutt i det yrket her, smiler Osvoll som var ferdig utdanna sjukepleier i Et åpent sinn Her er det ikke fred å få, sier Osvoll og slår på lyset i det lille rommet. Hun skal måle blodtrykket på nytt, og kjøre pasienten inn på røntgenavdelinga. Et bilde av lungene er også nødvendig før senga trilles videre til medisinsk avdeling for videre behandling. Jeg savner å følge pasientene mer opp. Det er ikke sikkert jeg får greie på hvordan det går med han her. Jeg møter mange på akutten, men ingen helt nært. I stedet har jeg en varierende hverdag med hyppige skift av situasjoner og skjebner. Et åpent sinn er en forutsetning for å takle arbeidet, forteller Osvoll. Hun trives godt, men kan tenke seg å bruke mattelærerutdannelsen en gang i framtida. Det verste med å være sjukepleier er at vi må jobbe turnus. Det høres fristende ut å ha mer fri på kvelder, i helger og under høytider. Men å si opp og begynne fra scratch med noe nytt er skummelt. Øyeblikkelig hjelp Stadig ringer alarmen fra et av rommene. Osvoll reiser seg opp og går raskt mot ei av dørene. I gangen passerer de grønne kirurgene, de røde ambulansefolkene og de hvitkledde hverandre hele tida. Det er aktivitet på akutten, og de ansatte er beredt på å ta i mot flere pasi- enter som trenger øyeblikkelig hjelp. Ofte blir jobben med meg hjem. Enkelte situasjoner brenner seg i minnet, og du spør deg: Hva kunne jeg gjort annerledes? Hva kunne vært bedre?. Slik er det for de fleste her, for sånn er det å være menneske, sier Osvoll. Røntgenavdelinga ringer henne og forteller at pasienten kan bli henta. Hun skyver senga inn i heisen og leverer ham på medisinsk. Da blir du tatt vare på her. God bedring, sier hun. Takk. Hun lukker døra forsiktig og smiler over pasientens takknemlighet. Å yte en innsats som er livsviktig for andre mennesker er meningsfylt. Nede på akuttmottaket er det uvanlig stille, og Osvoll unner seg ei matpause. Det er ingen som venter på henne akkurat nå, men hun sitter beredt. MEDISINSKAP: Siv Heidi Osvoll låser ut medisiner til pasienten INFORMASJONSMØTE: Sjukepleierne møtes til rapportering når pasienter sendes mellom avdelinger. Her mottar Aina Torine Rangsæter på medisinsk avdeling informasjon fra Siv Heidi Osvoll på akuttmottaket. URINPRØVE: Her tapper Osvoll urin som skal videre til undersøkelse.

7 Næravisa - fredag 13. oktober 2006 REPORTASJE 7 dt... PÅ AKUTTMOTTAKET BLODPRØVER: Pasientene tappes for blod som sendes til laboratoriumet for videre undersøkelser MYE PAPIRARBEID: Sjukepleier Bård Egset tar med seg urinprøva og noterer ned pasientopplysninger når han leverer den fra seg LIVREDDER: Den nye hjertestarteren på akuttmottaket. NÅLESTIKK: Bioingeniørene Petra Løvli og Marit Bjørdal kommer fra laboratoriumet for å hjelpe til med å ta blodprøve.

8 8 Turisme REPORTASJE Næravisa - fredag 13. oktober 2006 Skiter i fiske... NEDGANG: Færre prøver fiskelykken: Etter at det ble innført maksgrense på fiske har færre utenlandske fisketurister jaktet på storfisk som dette ved fjordhyttene i Ørsta. (Foto: NA fakta: Turisme I fjor la turistene igjen nær 80 millioner kroner i Norge. Etter to år med nedgang var dette en økning på 5,5 prosent sammenlignet med Reiselivssjefens ni på topp skryteliste: Ivar Aasen-tunet Slogen Slike fiskebilder har blitt sjeldnere kost i Ørsta. Hytteutleiere opplever nemlig at færre fisketurister drar på Norgesferie. MAIKEN NØTSUND FOTLAND I sommer tapte vi kroner på hytter som ble avbestilt rett før sesongstart, sier Per Jarle Trane i Trandal Fjordhytter. Han er ikke i tvil om hva som er årsaken. For etter 1. juni i år ble det innført maksgrense på fiske. Og når turistene kun får ta med seg 15 kilo filet over grensen, frister ikke fiskeferie i Norge like mye. Det er fremdeles litt tidlig, men bestillingene for vinterfiske i april har ikke fylt seg opp slik de pleier å gjøre, sier Trane til Næravisa. Sammen med sin kone driver han utleie av åtte hytter med til sammen 60 sengeplasser. Hyttene er fremdeles populære blant tyske, svenske og tsjekkiske turister, men Trane frykter at besøkstallene skal dale mer etter hvert som 15 kiloskvoten blir mer kjent i utlandet. Færre på vinterfiske Også utleiekollega Eldrid Øye har merket at antallet fiskesugne turister har sunket etter 1. juni. Etterspørselen etter de 22 sengeplassene på Urke Fjordhytter er ikke helt som den pleier å være. På denne tiden av året er vanligvis alle hyttene bestilt til vinterfiske i april. Så langt i år står 75 prosent av hyttene ledige, sier hun. Problem for reiselivet Regelverket er et problem for denne typen turistnæringer, sier Bjørn Bjerke, direktør i NHO Reiseliv Midt-Norge. Han satt i går i møter med Fiskeridirektoratet i håp om å komme frem til en løsning på nettopp fiskekvoteproblematikken. Vi har opplevd mange avbestillinger etter at fiskekvotene ble innført, og det betyr økonomiske tap for turistnæringen. Nå arbeider vi med å finne en løsning på problemet. Det er for tidlig å si hva som kan komme ut av det, men vi arbeider for å komme frem til en fornuftig løsning for både fiskeri- og reiselivsnæringen, sier Bjerke. Vil annonsere mer I april er fjorden full av storfisk, og vinterfiske er i følge hytteeierne mest populært blant utenlandske storfiskere. Per Jarle Trane ser ikke for seg at trenden kommer til å snu med det første. Han tror heller ikke at norske fiskeentusiaster kommer til å legge beslag på de ledige hytteplassene. Jeg tror ikke at jeg får nordmenn til å sitte her og fiske i april. Vinterfiske er helst for fiskegale tyskere, sier han. Men motgang til tross, fiskeeieren ser ikke mørkt på fremtiden. Vi annonserer månedlig i tyske fiskeblader. Det kommer vi til å fortsette med, og nå vurderer vi å bruke mer penger på å annonsere i utlandet. Fisketuristene vil fortsette å komme, men jeg tror at vi må markedsføre oss mer, og at kampen om turistene vil bli hardere, sier Trane. Tyskland var den største utenlandsmarkedet for hotellene i august i år. August i år var det 2,16 millioner overnattinger ved norske hotell. Mest besøkte severdigheter Ørsta 2005: Ivar-Aasen tunet: besøkende. Slogen: besøkende. Brudavollen natur- og kultursti: 1850 besøkende. Kilde: Statistisk Sentralbyrå Skåradalen Ro vikingskip i Bjørkedalen Rotsethornet Åseth-samlingene Kometlandet i Volda Lysfjøset i Ørsta Galleri 2V Volda Utsikt fra Molladalstindene. (Foto: Naturfotograf Gunnar Wangen)

9 Næravisa - fredag 13. oktober 2006 REPORTASJE 9 Turisme Men dette skal trekke turister til området LUFTIG: Turistnæringen i Ørsta og Volda håper at de ville Sunnmørsalpene skal lokke til seg både norske og utenlandske fotturister. (Foto: Naturfotograf Gunnar Wangen) Se nøye på disse bildene. Det er nemlig de som skal selge Ørsta og Volda i en ny turistbrosjyre. MAIKEN NØTSUND FOTLAND Sunnmørsalper, fjorder og frodig natur. Dette er bildene som skal selge Ørsta og Volda til både norske og utenlandske turister. I desember skal en ny turistguide for området ligge klar, og da skal 44 sider glanset papir lokke turister til området. Bildene er kjempeviktige. De må få frem det som er av natur, kultur og opplevelser. Vi vil at området skal gjenspeiles i brosjyren, og Sunnmørsalpene kommer til å være vårt image, sier Hjørdis Kristoffersen, reiselivssjef i Ørsta. Flere norske turister Hun håper at området vil ta seg best mulig ut i den nye brosjyren. Vi vil at folk skal få lyst til å komme hit, og da er det viktig at området ser flott ut. Selve brosjyren må også være fin å se på og god å ta på, sier hun til Næravisa. Turistbesøket har vært stabilt de siste årene, men Kristoffersen forteller at hun ser en klar trend i utviklingen. Før kom over 70 prosent av turistene fra utlandet. Nå er 50 prosent nordmenn. Det har blitt færre fisketurister, men jeg tror at stadig flere velger å feriere i eget land, sier reiselivssjefen. Vi ha en del av kaka I fjor la turistene igjen rundt 80 millioner kroner på landsbasis, og det er disse pengene Kristoffersen nå håper at Ørsta og Volda kan få en større del av. Med Sunnmørsalpene på fremsiden håper hun også at flere norske fotturister skal legge sin elsk på området. Jeg tror at god markedsføring har ført til at flere nordmenn har fått øynene opp for alt man kan se og oppleve i sitt eget land. Her i området er det jo mange fantastiske fjellturer man kan gå. Vi skal også prøve å markedsføre oss mer når det gjelder vinteraktiviteter. Internasjonalt Brosjyren skal etter planen gis ut på både norsk, tysk og engelsk. Kristoffersen tror at det kan få fisketuristene til å innse at Ørsta og Volda har mer å by på enn fersk fisk i fjorden. Brosjyren skal ligge på turistinformasjoner rundt om i landet og den skal også sendes til utlandet, sier Kristtoffersen. Reiselivssjef Hjørdis Kristoffersen

10 10 NYHENDE Næravisa - fredag 13. oktober 2006 KAN BLI RAMMA: Møre Folkehøgskule i Ørsta kan miste ei stilling dersom regjeringa får det som den vil. (Foto: Anders Eltvik) Fryktar kutt Møre Folkehøgskule kan miste ei stilling på grunn av samla kutt på kroner neste år. FRØY KATRINE MYRHOL I regjeringa sitt forslag til statsbudsjett blir bevilgningane til folkehøgskulen redusert med 20 millioner kroner. I tillegg til dei 20 millionane, kan også 12 millioner til korttidskurs forsvinne, ifølge folkehøgskulane sine utrekningar. Kuttet i det statlege tilskotet til Møre Folkehøgskule blir dermed på rundt kroner. I praksis betyr dette at vi mister ei heil stilling. Samleis må vi undervise like mykje som om vi hadde hatt stillinga, seier Odd 240 tonn avfall innsamla Gredautvala, kommuna og VØR / RSS er samde i at ryddedugnaden som vart gjennomført på bygdene i Volda i mai og juni var ein suksess. Dei meinar det ser ut til at folk har blitt meir medvitne på kvar dei skal levere farleg avfall. Etter aksjonen har dei fått mange positive tilbakemeldingar. Sidan dette tilbodet vart så godt motteke, vil dei prøve å gjennomføre ein liknande aksjon i haust. Også denne gongen skal tilbodet vere gratis. Steinvåg, rektor ved Møre Folkehøgskule. Det er ein fare for at det blir elevane som må betale. Det kan bli ein auke på kroner per elev, seier han. Fordommar mot folkehøgskuler Steinvåg sit også i Folkehøgskolerådet, som jevnlig har møter med Kunnskapsdepartementet. På drøftingsmøtet når det gjaldt forskriftane for korttidskurs tidlegare i høst, diskuterte dei med kunnskapsminister Øystein Djupedal. Korttidskurs varer frå tre dager til eit halvt år, og er blant anna ei anledning for lokalbefolkninga til å benytte seg av lærarressursane som blir henta inn frå heile landet. Djupedal var heilt avvisande når det gjaldt finansieringa. Resultatet er at det ikkje vil lønne seg for folkehøgskulane å halde korte kurs, seier Steinvåg. Han meiner at fleire politikere ofte ikkje klarer å skille mellom privatskuler og folkehøgskular som er avhengige av statlege tilskot. Vi er ei lita stiftelse, og det er ingen som tener pengar på oss. Det er heller ingen eigarinteresser bak folkehøgskulen, seier Steinvåg. Han opplever fra tid til anna at politikere har fordommar mot folkehøgskulene. Dei trur at skulene er ein stad for ungdomar som berre vil ha eit kvileår, og ikkje vil noko med livet sitt. Dette er berre tull. Sanninga er at nesten 85 prosent av ungdomane studerer året etterpå, seier Steinvåg. Dramatisk møte med Djupedal Vi er svært overraska over kutta i budsjettet, seier Lars Sigve Meling, leiar i Norsk Folkhehøgskolelag. Meling fortel også at drøftingsmøtet med Øystein Djupedal i forbindelse med forskriftene til korttidskurs var nesten dramatisk. Han var ikkje imøtekommande i det heile tatt, og det virka som om saka var avgjort på førehand, seier Ikkje buss til Berknes Sjølv om det i ruteheftet heiter Volda Berknes, er dette langt frå eit tilbod bebuarane på Berknes er fornøgd med. Bussen køyrer nemleg berre til Lid, og dei som skal vidare må ta beina fatt. Det er over ein kilometer å gå. Fjord1 Buss Møre køyrer ikkje til endestasjonen på Berknes kai for å spare tid, og meinar det er for få som nyttar seg av tilbodet. No fryktar bebuarane på Berkneset at rutetilbodet skal bli kutta ut i neste rutehefte. Meling. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har tidlegare uttrykt stor sympati for folkehøgskulane, og støtta dei på alle plan. Difor skjønner vi ikkje dette, seier Meling. Forskriftene blir ikkje formelt vedtatt før i oktober, og regjeringa er i sluttfasen med arbeidet. Korttidskursa kan ha stor betydning for folkehøgskulane. På lang sikt kan kutta gje eit dårleg undervisningstilbod for elevane. Nokre skular har eit varierande elevtal frå år til år. Når dei tilbyr korttidskursa til lokalbefolkninga i tillegg til dei vanlege kursa, slepp dei å seie opp lærerane, seier Meling. Han trur at resultatet av kutta i statsbudsjettet kan bli økte elevbetalingar. Det blir mest sannsynleg elevane som må betale rekninga, seier Meling. REKTOR: Odd Steinvåg. - Dette er eit udramatisk kutt Per Botolf Maurseth, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, avviser kritikken frå Norsk Folkehøgskolelag og rektor Steinvåg. - Mitt inntrykk er at statsråden var svært lydhøyr for høgskulerådet på møtet tidligare i høst. Forskriftane for korttidskurs blei sendt på høyring, og det vart ikkje gjennomført på grunn av tilbakemeldingane til folkehøgskulerådet. I lys av dette virker det rart at dei kan seie at midlane blir mindre. Eg har aldri høyrt om desse tolv millionane som forsvinn frå korttidskursa, seier Maurseth. Når det gjelder statsbudsjettet vil regjeringa kutte 20 millionar av 560 millionar. - Dette er i hovedsak eit udramatisk kutt, og skyldes ikkje at regjeringa har noko imot folkehøgskulane. Vi er positive til folkehøgskulane. Det ein økonomisk situasjon med høgkonjunktur i Noreg, og dette er noko vi må gjere for å ha ein sunn samfunnsøkonomi, seier han. Han er uenig i at regjeringa ikkje ser forskjell på privatskular og folkehøgskular. - Vi vil ikkje godkjenne privatskoler som konkurrerar mot statsskuler, men ser ikkje på folkehøgskulane som ein trussel mot fellesskolen, seier Maurseth. Regjeringa vil også oppfordre folkehøgskulane til å være forsiktig med å øke elevbetalingane etter dei trolege kutta i statsbudsjettet, og heller kutte på ein anna måte. - Lav elevbetaling vil være nødvendig for å behalde legitimiteten til folkehøgskulane, seier Maurseth.

11 Næravisa - fredag 13. oktober 2006 NYHENDE 11 Rift om arbeidskraft Den norske økonomien går så det griner, og fleire verksemder i Volda og Ørsta manglar no arbeidskraft. MÅLFRID BORDVIK Vi får ikkje velje på øvste hylle lenger. Konkurransen om arbeidskrafta har tilspissa seg. Det seier Kjell Arne Aurstad, styreformann i i anleggsverksemda K.A. Aurstad AS. Det har blitt vanskelegare for oss å få tak i nok arbeidskraft, fortel Aurstad. Han trur det skuldast at arbeidstakarane har fått meir å velje i. Det har blitt vanlegare at verksemder er ute og plukkar folk før dei er ferdig med skulegongen, legg han til. Må gje opplæring Vi får ikkje tak i folk som er ferdig utdanna, vi må ta dei inn og lære dei opp sjølve, seier han. Difor er han glad for at ei ny maskinførarlinje no er starta opp i Ålesund. Dette er noko vi lenge har kjempa for, seier Aurstad som trur det vil betre tilgongen på arbeidskraft. ANLEGGSARBEID: K.A. Aurstad AS er ei av fleire verksemder i Ørsta og Volda som har vanskar med å skaffe nok arbeidskraft i desse dagar. (Foto: Anders Eltvik) Kjell Arne Aurstad. (Foto: Målfrid Bordvik) Oljenæringa vinn kampen Offshorenæringa støvsuger marknaden for arbeidskraft. Det er harde tider for augeblikket, og konkurransen om kompetansen er stor. Det seier Steve Runar Kalvøy, skipsførar og maritim personellkonsulent i Fjord1 MRF AS. Nordsjøen lokkar Hjå Fjord1 merkar dei spesielt godt at mange reiser til betre betalte jobbar i Nordsjøen. Dette er ein tendens for heile Sunnmøre. Offshoreindustrien støvsuger marknaden for maskinistar og navigatørar. Vi kan ikkje konkurrere med løna dei gir i Nordsjøen, men Han legg til at alle er sikra lærlingplass i anleggsbransjen. kan leggje fram gode skiftordningar. Fokus på rekruttering Til ei kvar tid manglar skipsnæringa om lag 2000 personar på landsbasis. Det gjeld både mannskap på ferje, hurtigrute, offshore og i utanriksfart. Vi har mista nokre generasjonar fordi næringa ikkje har vore dyktig nok til å rekruttere og utdanne folk. Frå i fjor har vi blitt flinkare til å setje søkelys på dette, og no er dette noko vi arbeider kontinuerleg med, seier Kalvøy. Pressa transportnæring Det er ikkje berre K.A. Aurstad AS som merkar presset. Også i Bøstrand olje og transport merkar dei at næringslivet i Noreg går godt. Det har stort sett gått bra å skaffe arbeidskraft, vi har tilsett ti nye sjåførar det siste året. Men vi skulle gjerne hatt to-tre personar til, fortel Per Åge Bøstrand i Bøstrand olje og transport. Han fortel at etterspurnaden etter arbeidskraft har auka jamt og trutt dei siste to-tre åra. Vi er nok den næringa som merkar opp- og nedgang fortast. Alt skal jo flyttast både ut og inn av verksemder. Så når dei gjer det godt, merker det vi det godt i transportbransjen også. Brei mangel Distriktsarbeidssjef Bente Humberset Nerbøvik ved den nye arbeids- og velferdsetaten (NAV) Arbeid i Ørsta stadfester mangelen Profilering I dag er det tre utdanningsinstitusjonar i fylket som utdannar til skipsnæringa, to av dei ligg i Ålesund samt ein vidaregåande skule i Kristiansund. Når det er utdanningsmesser og liknande må vi heile tida vere på hugget for å marknadsføre oss sjølv. Vi greier å rekruttere ein del, men mistar ein del til utanriksfarten, slår Kalvøy i Fjord1 fast. på arbeidskraft i Ørsta og Volda. Tendensen gjeld over heile linja fordi arbeidsløysa er så låg. Men særleg innanfor praktiske yrke som i bygg- og anleggsbransjen er mangelen stor. Det same gjeld for rørleggjarar, seier Nerbøvik. Ho fortel at mange ledige stillingar er utlyst, og at mangelen også gjeld for kvalifisert arbeidskraft, til dømes ingeniørar og teknikarar. Utnytt reserven Nerbøvik peiker på at det er viktig å auke kunnskapen og ferdigheitene til dei som i dag er på sidelinja av arbeidsmarknaden. NAV har difor sett i gang opptrapping av ei rekkje arbeidsmarknadstiltak. Vi tilbyr mellom anna jobbsøkingskurs, arbeidspraksis og lønstilskot for verksemder. Det er viktig å utnytte den arbeidskraftreserven som finst, seier NAV-sjefen. Ei gruppe som sit inne med mykje god kompetanse er innvandrarar. Det er det viktig å utnytte, slår ho fast. NA fakta: Arbeidsmarknaden I dag er det heilt arbeidsledige i Noreg. Det er ein reduksjon på personar frå førre månad. Arbeidsløysa har gått ned i alle yrkesgrupper og i alle fylke og særleg på Vestlandet. I Volda og Ørsta er 158 personar utan arbeid. Det er 95 personar mindre enn på same tidspunkt i fjor. Nedgongen den siste månaden er på 28 prosent. 1,7 prosent av arbeidsstyrken i Volda og Ørsta er utan arbeid. Det er mindre enn landsgjennomsnittet som er på 2,4. I Møre og Romsdal fylke er 1,9 prosent arbeidslause. Kjelde: Den nye arbeids- og velferdsetaten NAV

12 12 REPORTASJE Næravisa - fredag 13. oktober 2006 Arbeidsliv Luftens baroner FUGING: Fugemasse brukes til å tette sammenføyningene mellom lufterørene, sier Kolbjørn Lerberg. LESELYST: Montør Egil Høydal følger detaljerte arbeidstegninger for ventilasjonarbeidet. PÅ PLASS: Snorre Standal monterer en takventil.tidligere på dagen fikk han et stålrør i hodet, nå er konsentrasjonen upåklagelig. Det er variert og fint arbeid å montere ventilasjonsanlegg. Bortsett fra når man får et stålrør i fleisen. TEKST OG FOTO: MODOLF MOEN Det beste med jobben vår hender klokka halv fire, for da går vi hjem, sier montør Kolbjørn Lerberg i Egset Ventilasjon. Nei da, jeg bare fleiper. Hver arbeidsdag er ulik, en dag renoverer vi gamle privathus, før vi i neste omgang jobber på nye anlegg som dette. Næravisa treffer noen gemyttlige arbeidskarer inne i det støvete og mørke betongpalasset som skal bli Amfisenteret i Ørsta. Der er Kolbjørn og Alf Høydalsnes i ferd med å montere lufterør inne i lokalene til en lampebutikk. Med en sinnrik, gassdreven heis løfter karene de store, runde rørene opp til taket, før de med skruer og fugemasse føyer bitene sammen. Svinsk isolasjon Vi liker best å arbeide på store anlegg der ventilasjonsrørene ikke ligger inne i bordkledningen, slik som i privatboliger. Dessuten er det kjedelig å krype rundt på trange små loft, sier Kolbjørn og Lars. Hus med gammel isolasjon i veggene er rett og slett noe svineri, og gammel Glava med stikkende glassnåler er verst. Spiro -rørene som monteres i taket på lampebutikken er visstnok oppkalt etter en svenske ved samme navn, og blir bestilt ferdigproduserte. Men firkantede lufterør har montørene selv peiling på, for pipehatter og blikkdetaljer blir hamret ut på godt, gammeldags blikkenslager-vis. Hjelm kjære hjelm Ventilasjonsarbeid krever åpenbart mye konsentrasjon og presisjon, og Alf og Kolbjørn jobber etter detaljerte tegninger. På Alfs glisne pannebrask hviler den gule hjelmen som synes å være uunnværlig for alle anleggsarbeidere. Trenger dere egentlig hjelm? Det varierer jo i hvor stor grad hjelmpåbudet blir overholdt..., begynner Alf nølende før en lattermild Koldbjørn tar over. I dag tidlig hadde vi en scene her som mest lignet en komisk stumfilm. Jeg kom gående med et rør over skuldra og slo til et mindre rør slik at det svingte midt i hodet på Snorre. Montør Snorre Standal entrer scenen og kvitterer raskt. Sladrer du på meg? Det var jo du som hadde ansvaret. Ja, men du er jo så tykk i pappen at det gikk tydeligvis greit, ler Kolbjørn. Skriv at jeg brukte hjelm, kremter Snorre tilbake. Furter for seg selv De tre mener at å montere ventilasjonsanlegg er et sosialt

13 Næravisa - fredag 13. oktober 2006 REPORTASJE 13 Arbeidsliv DESIGNERMØBEL: På kontoret til Egset Ventilasjon vet man å utnytte restene. Øverst: HEIS: Når store rør skal fraktes og monteres, trengs en spesialdesignet heis til arbeidet. Fra venstre Kolbjørn Lerberg og Alf Høydalsnes. Under: PRESISJON: Alf Høydalsnes fester luftingsrørene sammen med elektrisk skrutrekker. Tjener på Enøk Egset Ventilasjon boltrer seg i oppdrag, og omsetningen vokser jevnt. Energiøkonomisering får æren. arbeid fordi man jobber i par. Men så blir vi leie hverandre, og da finnes ikke annen råd enn å fjerne seg lengst mulig fra hverandre innenfor bygget vi jobber i. Irritasjonen stikker likevel aldri dypt, forsikrer gjengen. Montør Egil Høydal tar Næravisa med opp på taket på kjøpesenteret, der vifteanleggene er plassert. Massive aggregater og varmepumper bidrar til at området mest minner om et oljeraffineri, men sanseinntrykkene blir noe mer håndterlige da Egil svinger opp en metalldør. Dette er viften som blåser ut den brukte luften, og filteret du ser under her skal sørge for at den nye luften som kommer inn er ren. Vi tråkker videre, og den neste installasjonen er om mulig enda mer imponerende. Mør i skuldrene En varmepumpe som skal hente opp sjøvann fra Ørstafjorden er plassert i et lite hus oppe på taket. Rørleggere fra ØB Rør er i sving med installasjonen, og samarbeider tett med montørene fra Egset Ventilasjon. Montørene fra Egset stjeler strømmen vår, ler rørlegger Kjellgrim Follestad før han bekrefter at samarbeidet dem i mellom er upåklagelig. Etter å ha ledd godt sammen med rørleggerne, blir Næravisa med Egil ut på taket igjen. Det er jo et hardt arbeid dette. Man blir ganske mør i skuldrene etter å ha jobbet med hendene over hodet en hel dag. Jeg har blitt vant til det og er ferdig halv fire hver dag, hvis jeg ikke må jobbe overtid. Klokken nærmer seg lunsjtid, og det vises på montørenes ansikter. Sammen trasker de ut til noen benker utenfor senteret, før de der gyver løs på brødmat og flaskesaft. Så ringer Egils telefon. Han ser alvorlig ut. Skal vi gjøre ferdig hele rommet i dag? Greit. Sjefen ringte, mumler Egil etterpå. Det virker som om det blir noe overtid på luftens baroner. Espen Egset startet opp firmaet for ti år siden, og ligger nå an til å omsette for over seks millioner i Ventilasjonsbransjen er i stadig utvikling og vekst, mye takket være nye krav til energiøkonomisering. Installasjon av varmepumper i privatboliger, og drifting og styring av elektroniske ventilasjonsanlegg utgjør mye av arbeidsmengden vår, forklarer Egset. Entrepenøren skryter av Amfikjeden, og kjøpesenterprosjektet i Ørsta. De er veldig flinke til å satse på energiøkonomisering, og akkurat nå kjører de en landsomfattende aksjon der de restaurerer næringstomtene de har fra før. Egset forteller at firmaet hans har mange lokale konkurrenter, men at han ikke opplever dette som skadelig. Konkurransen betyr egentlig ingenting. Vi reiser mye rundt, og har tatt oppdrag fra Sande og opp til Ormen Lange-anlegget i Aukra kommune. Grunderen har tre års utdannelse fra teknisk fagskole, og har et pasjonert forhold til faget sitt. Alle har vi rare ting, men luft i bevegelse har alltid fascinert meg. Det er et fag man må bruke mye tankegods på. Dessuten er jeg opptatt av folk må få et riktig inneklima, frisk luft er viktig hvis man skal prestere, sier Egset. Men det er ikke bare folks inneklima ventilasjonseksperten har hatt ansvaret for. De strengeste kravene til et ventilasjonsanlegg vi har laget var i verdens største lakseslakteri i Fosnavåg. Blant annet måtte rørene være rustfrie, og det var ikke måte på så nøye de var med dette anlegget. Det er jo litt merkelig at laksen skal ha strengere krav til inneklima enn oss, ler Egset. Egset Ventilasjon er organisert gjennom Norsk Ventilasjons og Energiteknisk forening. SJEF: Voldingen Espen Egset startet opp Egset Ventilasjon, og har hendene fulle av oppdrag.

14 14 NYHENDE Næravisa - fredag 13. oktober 2006 Nettnytt på vent Møre skal på nett og Møre-Nytt reknar med dei kjem med nyhende på nett. Men kor tid, er uvisst. ANDERS ELTVIK Verken Møre eller Møre-Nytt har kasta seg på nettaviskarusellen så langt. Dei tradisjonsrike avisene i Volda og Ørsta formidlar ikkje nyheiter på sine internettsider, men nøyar seg med kontaktinformasjon og andre ting - som moglegheiter til å skrive lesarinnlegg og bestille annonse. På gjerdet Redaktør Tore Aarflot seier Møre skal på nettet med eigne nyhende i framtida, det er berre ikkje bestemt når det skal skje. Sjølvsagt nærmar dagen seg, Møre skal ha nettavis. Det er berre snakk om tid, seier han. Aarflot fortel at det er eit bevisst val at Møre ikkje har kome på nett med nyhende enno. Vi syns ikkje situasjonen har vore moden for det så langt. Vi har følgt utviklinga fortløpande, og sit på gjerdet for å lære av feila dei som var tidleg ute har gjort. Det er fleire ting. I dag kan ein ikkje drive avis basert på idealisme, slik ein gjorde då vi vart etablert som Norsk Landboeblad i Når vi finn fram til ei form på ei nettavis som er aktuell for oss, skal vi på nett, seier han. Aarflot nemner den økonomiske biten ved å etablere nettavis, og kor stor hyppigheita av oppdateringar skal vere. Vi må gjere det på ein fornuftig måte, seier han. Utfordring Nettaviser er som regel eit gratistilbod frå dei ulike avisene. Papiraviser kostar som kjent pengar, men Aarflot trur det skal vere mogleg å drive nettavis utan å misse abonnentane sine. Det er ei utfordring å halde på abonnentane når ein har nyhende på nett, men det fins måtar å gjere dette på for å møte lesarane. Papiravisa og nettavisa må utfylle kvarandre. Kunne det vore aktuelt å samarbeida med Møre-Nytt om ei nettavis for Volda og Ørsta? Nei, seier Aarflot, redaktør i Møre. Har prioritert papir Redaktør og disponent i Møre- Nytt, Erik Bergmann, seier dei til no ikkje har prioritert å starte ei eiga nettavis. Vi nyttar ressursane våre på papiravisa, og har inntil vidare ikkje prioritert å etablere ei nettavis. Vi har ingen direkte planar om å starte nettavis, men det er noko vi skal arbeide med ein gong utan at vi har bestemt noko tidspunkt. Men Økonomi Kva gjer tida moden? Vil ha nyhende raskt Styreleiaren i Landslaget for Lokalaviser (LLA) meiner utviklinga ikkje er mogleg å snu når det gjeld nettaviser. Folk vil ha nyheitene raskt, òg frå lokalavisene. Vi må ta innover oss at framtida ligg på nett, seier Tomas Bruvik. Samtidig understrekar han at det er eit stort løft for små aviser å starte eiga nettavis. Eit løft som ikkje alltid er lønnsamt. Dette er ein evig diskusjon som gjeld all ny teknologi. Det inneber kostnader å satse på nettaviser, som er noko nytt og usikkert. I avisene som ligg under LLA er det mange med få tilsette, som har det veldig travelt frå før. Då er det vanskeleg å starte med nye media. Dessutan er det dyrt, og det er ikkje mange som tener pengar på det. Det er nemleg ikkje alle som har eg reknar med at det vert aktuelt. Bergmann fortel at også Møre-Nytt følgjer utviklinga på området, og vil bruke dette når dei sjølve skal diskutere nettavis. Det er ymse erfaringar med dette, og dei vil vi plukke opp når det vert vår tur. Vil det påverke dykk om Møre startar nettavis? Ikkje i utgangspunktet, men det er mogleg vi vil sjå kva som skjer der òg. Vi må ta innover oss at mykje av framtida ligg på nett, seier styreleiar i Landslaget for Lokalaviser, Tomas Bruvik. FRAMTIDSRETTA: Styreleiar i Landslaget for Lokalaviser, Tomas Bruvik, meiner nettaviser er viktig for framtida for lokalavisene. (Foto: privat) PÅ GJERDET: Redaktør Tore Aarflot seier Møre kjem med nettavis når tida er moden. (Foto: Modolf Moen) like store annonseinntekter som dei store nettavisene. Lokalavisene har ikkje det same inntektspotensialet på sine nettaviser. Annonsørane er ikkje vant med å annonsere på nett. Nett er "usikkert", medan annonsering på papir er "trygt". Inntektene følgjer ikkje alltid utgiftene ved nettsatsinga, seier Bruvik. Han har ikkje noko statistikk på kor mange av medlemsavisene som har eiga nettutgåve, men inntrykket er at det ikkje er mange utan. Møre er medlem i LLA, Møre-Nytt er det ikkje. Kan manglande nettsatsing kome av frykt for å misse abonnentar på papiravisa? Enkelte fryktar korleis abonnentane vil reagere, men eg trur ikkje mange opplever nedgong. Lokalavisene går den andre vegen enn dei store avisene, og har aldri hatt fleire lesarar enn i dag. Dei siste 14 åra har LLA-avisene samla opplevd ein opplagsauke, og det er ingenting som tyder på nedgong, seier Tomas Bruvik, styreleiar i Landslaget for Lokalaviser. Elektronisk abonnement Problemstillinga med å misse abonnentar ved å gå på nett med nyheiter, er redaktør Bergmann er fullt klar over: Det viser seg at dei som har nettaviser har gjort seg forskjellige erfaringar med dette. Ein del misser abonnentar. Korleis ein organiserer nettsidene og abonnentsbiten kan påverke dette. Det er òg aktuelt å legge til rette for elektroniske abonnement, seier han. Veka er på plass Bergmann seier han har blitt kontakta av Møre-Nytt-lesarar som ønskjer seg nyhende på internett. Kan det vere aktuelt å samarbeide med Møre om ei nettavis for Volda og Ørsta? Vi har kontakt med Møre i ein del samanhengar, men dette har vi ikkje snakka om førebels, seier redaktør og disponent i Møre-Nytt, Erik Bergmann. Studenter og andre festglade mennesker kan krysse av 9. februar 2007 i kalenderen. ØIVIND RÅNES Da går startskuddet for vinterens store studentfest i Volda. Veka-07 vil forgå i tiden februar Dette året, som i de 21 forgående, vil det bli mange forskjellige arrangementer. Revy, kirkekonsert, og selvsagt mye bra musikk. Arrangementene vil bli konsentrert rundt studenthuset Rokken. Kanskje utenlandske band Vekesjef Ragnhild Ølnes, vil ikke røpe noen navn på hvem som kommer foreløpig, men sier at det jobbes med å få både store norske navn og utenlandske band til Volda. Hun forteller at de satser på å få til et variert tilbud, så flest mulig skal få noe å glede seg til. Vi kommer til å ha et tema som skal gå som en rød tråd gjennom Veka, sier vekesjefen. For heile Volda Ølnes vil berømme Volda og voldingene som gjør arrangementet mulig hvert år. Vi møter masse positive mennesker og bedrifter når vi ber om økonomisk støtte til å gjennomføre Veka, sier hun. Dette er jo en Veke for hele Volda, selv om det er studentene som arrangerer den, legger hun til. Billetter til Veka-07 vil bli lagt ut for salg fra ca 20. Januar 2007, og den årlige vekeslepp-festen hvor programmet blir presentert er foreløpig også lagt til denne dagen. Som vanlig kan man få kjøpt Vekepass eller billetter til hvert enkelt arrangement.

15 Næravisa - fredag 13. oktober 2006 NYHENDE OG SPORT 15 Fredag den 13. Enkelte tilbringer dagen i dag med nasen under dyna, andre let bilane stå. Dei lid av paraskevidekatriafobi som på norsk tyder irrasjonell frykt og angst for fredag den 13. Men kvifor akkurat denne dagen? Både dagen fredag og talet 13 har vore rekna som teikn på ulukke i ulike religionar og kulturar sidan for alltid. Kombinasjonen dag og tal derimot er av nyare dato, kanskje vart ikkje dette sidestilt med ulukke før på talet. Og det gjeld berre oss i den vestlege verda. I Kina og Japan fryktar dei talet fire i staden. 13 Viss du skal ha selskap bør du unngå å ha 13 til bords. Då risikerer du nemleg at alle kjem til å dø i løpet av eitt år. Og det vil me jo ikkje ha noko av. Menneske som har 13 bokstavar i namnet sitt har Djevelens lykke. Blant desse er Jack the Ripper og Nelson Mandela. Hmmm. Ei lita historie frå Valhall: Det var fest med 12 gudar. Loke, som eigentleg ikkje er gud, men av jotunslekt, krasjar festen. Han lurer den blinde guden Hod til å drepa Balder og etter det var det aldri bra å vera 13 til bords når dei norrøne gudane dekka festbordet. Ein annan bordsetnad med 13 svoltne karar var det siste måltidet Jesus hadde med læresveinane. Judas Iskariot, den svikaren, var den 13. til bords. Fredag 13 er altså ikkje noko bra tal. Men kvifor fredag? Før kristendomen kom og tok over for diverse andre gudstruer var det ikkje nødvendigvis slik. I romersk mytologi var fredag ein bra dag å gifta seg på. Så såg keisar Konstantin lyset, eller kanskje skrifta på veggen, av meir eller mindre realpolitiske grunnar. Plutseleg var kristendomen statsreligion i Romarriket. Det blir påstått at Eva serverte eple til Adam på ein fredag. Dei blei kasta ut av paradis, og sidan har alle etterkomarane hatt eit litt anstrengt forhold til dørvakta der. Syndfloden og øydelegginga av Salomos tempel skjedde visstnok òg på ein fredag. Omdømet til dagen sank altså parallelt med at kristendomen breidde seg. Dette er berre nokre av veldig mange forklaringar på fenomenet fredag den 13. Men likevel vil enkelte faktisk ha det til at heile fenomenet berre er ein rein mediehype Ikkje-paraskevidekatriafbisk Kjelde: Tror det betaler seg Ørsta Idrottslag (ØIL) Fotball tror at ansettelsen av Kjersti Nystrøm som daglig leder vil gi klubben større inntekter. INGRID O. L. HAGERUP I august tiltrådte Kjersti Nystrøm stillingen som daglig leder i ØIL og er den eneste som jobber fulltid med fotball i Ørsta og Volda. Ansettelsen av henne har forbedret våre rutiner, og gjør det enklere for oss å for eksempel kreve inn treningskontingenter, forklarer leder av ØIL Fotball, Kurt Inge Sandnes. Koster For selv om det koster klubben et par hundre tusen i året å ha ansatt en daglig leder på heltid, vil ØIL Fotball over tid tjene på det. Sandnes forklarer: Når vi ansetter en daglig leder, blir vi på et vis tvunget til å øke inntektene våre for å dekke lønnsutgiftene. Samtidig er det mye enklere for oss å øke inntektene, når vi har en person som jobber med fotball på heltid, sier han. Må heve aktivitetsnivået Bakgrunnen for ansettelsen var at styret i ØIL Fotball merket at behovet for frivillig innsats i klubben oversteg kapasiteten til de frivillige. Til slutt så de seg nødt til å opprette en heltidsstilling og denne avgjørelsen har flere positive konsekvenser for klubben. Når lønnsutgiftene øker, må også aktivitetsnivået i klubben øke tilsvarende, forklarer Sandnes. Det betyr flere fotballarrangement, mer satsning på fotballskole og flere fotballcuper. Aktivitetsprogrammet for i år er allerede fastlagt, og Nystrøms Didiers nett-volda tar form Førsteutkastet til Voldas internasjonale nettportal er klart. Bakmannen purrer på voldingers bidrag. MODOLF MOEN Didier Muya fra Kongo fikk nylig formannskapet med på ideen om en internasjonal informasjonsside om Volda. Tirsdag presenterte han et førsteutkast under domenenavnet VisitVolda.com, og nettarkitekten oppfordrer nå folk i Volda til å bidra. Jeg vil at siden skal gjenspeile RESSURS: Å få Kjersti Nystrøm med på laget som daglig leder kan øke inntektene til ØIL Fotball. (Foto: Anders Eltvik) arbeid begynner først for fullt etter nyttår. For tiden jobber jeg mest med inntektssiden. Jeg tar kontakt med sponsorene og hører om de kan bidra med litt ekstra. Men jeg lufter ideen om å ha en natt-turnering i vinter, forteller hun. Volda mangler Ingen andre klubber i Ørsta og Volda har ansatt daglig ledere, og verken trenere eller spillere tilknyttet klubbene tjener penger på fotball. Volda Turn- og Idrottslag (VTI) Fotball er en større klubb enn ØIL Fotball, men har ennå ingen daglig leder til å ta seg av det administrative arbeidet i klubben. Hvorfor har ikke VTI Fotball ansatt en daglig leder? Et godt spørsmål. En grunn til hele Volda, fra de forskjellige folkeslagene som bor her, og opp til høyeste institusjonsnivå. Nettportalen avhenger av hva folk vil gjøre med den, og jeg vil oppfordre alle som har ideer om å kontakte meg personlig. Den foreløpige nettsiden framsto på pressekonferansen som flermedial, og Dider har lagt stor vekt på levende bilder og maleriske naturfotografier i utformingen av siden. Muya forteller videre at han vil åpne for at minoriteter i Volda selv kan publisere stoff fra sine hjemland. Stoffet som publiseres blir selvfølgelig underlagt redigering, og vi kommer også til å åpne for begrensede diskusjonsforum. Jeg vil imidlertid ikke at forumene skal utarte seg til omfattende politiske diskusjoner, sier Muya. dette er at klubben sliter med et underskudd og vi anser det derfor som en økonomisk risiko å ansette en daglig leder på fulltid, sier Magne Krumsvik, leder i VTI Fotball. Han forteller imidlertid at klubben har planer om å på sikt ansette noen som kan ta seg av det administrative på provisjonsbasis. Men vår første prioritering er å etablere en sunn økonomi i klubben, presiserer Krumsvik. Anbefaler Bjørn Oskar Haukeberg, leder i Sunnmøre fotballkrets, sier han anbefaler klubber som ØIL Fotball og VTI Fotball å opprette daglig leder-stillinger. Enda er det veldig få klubber på denne størrelsen som har daglige INTERNASJONAL PORTAL: Didier Muya ber om at folk fra Volda bidrar med innspill til den nye nettportalen. (Foto: Modolf Moen) Varaordfører Gunnar Strøm skal være ansvarlig redaktør for den nye siden, og Didier får også teknisk bistand fra Kommunenes Sentralforbund. Nettportalen skal etter planen være ferdig tidlig neste år. ledere til å ta seg av det adminstrative arbeidet i klubben, det er bare Spjelkavik Idrettslag, Blindheim Idrettslag og ØIL Fotball som har tatt dette steget på Sunnmøre, forteller Haukeberg. Men det er en naturlig utvikling etter hvert som klubbene blir større. På Sunnmøre øker rekrutteringen til klubbene med ti til tyve prosent hvert år. Han mener VTI Fotball har behov for en daglig leder, og sier han har gått ut og fremmet forslaget for klubben flere ganger. I bunn og grunn er det spørsmål om prioriteringer. En daglig leder som tar seg av aktivitetene og administrasjonen sikrer stabil og kontinuerlig drift i klubben. Spjelkavik Idrettslag har tjent på å ansette en daglig leder på heltid, eksemplifiserer Haukeberg. Kontakt Didier: Hver fredag jobber Didier på rådhuset i Volda, og tar ellers mot innspill til den nye siden på e-post eller via resepsjonen på rådhuset.

16 16 SISTE Næravisa - fredag 13. oktober 2006 Ei uke høstferie. Hvor reiser du? Ut i verden Jannicke Olsen (30), Volda Da drar jeg ei uke på den nye hytta vår i Heidal. Jeg liker at den ligger på fjellet i skog og mark. Det ble nok strand i sommer. Sivert Aarflot Eikrem (11), Hovdebygda Kreta! Jeg har vært der tre ganger før og det er kjempefint der. På Kreta ville jeg bada, besøkt en jeg kjenner og reist til byen for å kjøpe meg nye sko og ny t- skjorte. Knut Gunnar Skjærvik (47), Volda Rett til hjemplassen min, Stokkøy i Trøndelag. Det er ei fin ferieperle. Jeg trenger ikke å dra mot varmere strøk i sør, det er varmt nok i vest også. Åshild Vik (41), Lauvstad Det måtte bli Provence i Frankrike. Jeg har bodd fem år i Sveits, og trenger å praktisere fransk igjen. Provence byr på god mat, fin kultur og flotte farger. REISEGLAD: Turoperatør Sindre Skurtveit sender folk til Europa og resten av verden i høstferien. Han peker ut Venezia som sin favoritt. (Foto: Rannveig Mølmen Nergården) Ferietid er ikke forbeholdt sommeren. Hvor reiser vi når nettene blir lange og kulda setter inn? RANNVEIG MØLMEN NERGÅRDEN Denne høstferien har mange folk bestilt seg tur til en storby i Europa. Det kan være en fotballkamp som trekker dem til Barcelona eller ei teateroppsetting som gjør at de drar til London. Dessuten er Madrid blitt veldig populært, og Roma selger alltid godt. Folk ønsker å oppleve noe ekstra, ikke bare sitte på kafé å se ut på livet, forteller turoperatør Sindre Skurtveit hos Travelnet reisebyrå i Volda og Ørsta. Sol og sommer Er det ingen som er opptatt av sol og sommer? Jo, Kreta er et kjært reisemål i høstferiene. Siden folk bare har ei helg eller ei uke, drar de som regel ikke lenger sør enn til Hellas. Først senere på året trekker de ordentlig sørover. I vintermånedene er en tur til Kanariøyene det store. Men om høsten har Kreta nok varme å by på. Det er en blanding av pris og tilgjengelighet som er grunnen til at så mange drar til Hellas nå. Med tilgjengelighet mener jeg at det går direktefly fra Ålesund, sier Skurtveit. Lite uoppdaga Det er noen som tar ei ekstra friuke i forbindelse med høstferien og velger å dra lenger ut i verden. Da er Thailand, Kenya og USA populære reisemål. Vi reiser mer i dag og verden har blitt mindre. Å feriere på et annet kontinent er vanligere, og det er ikke mange steder på jorda som er uoppdaga, smiler turoperatøren. Han mener det er umulig å svare på spørsmålet om hva som er drømmereisemålet. Den fineste plassen finnes ikke. Den endrer seg fordi jeg har forskjellige ønsker og behov. Skal jeg likevel svare, må Venezia være den visuelle favoritten. Det er en flott og spektakulær by med ei lang historie som er godt bevart. Venezia er fotogen for å si det sånn. Ren rekreasjon Selv jobber turoperatøren i høstferien, men kommer til å ta fjorten dager ferie i desember eller januar. Da drar jeg nok til ei av Kanariøyene for ren avslapping. Det betyr sol, bad og god mat. Du kan kalle det en rekreasjonstur, ler Skurtveit. Han synes alle turer er fascinerende på hver sin måte. En ting er å oppsøke kulturelle arrangement i en europeisk storby, noe annet er å se fattigdommen i eksempelvis Nairobi. Den siste turen gir deg annerledes input og en annen berikelse, sier Skurtveit. Svart på kvitt: Høsthvile Baksida med høyere utdanning er at man må gi fra seg høst- og vinterferier. Siste året på videregående var tanken på å miste ferieuker i framtida så vond, at jeg bestemte meg for å ta et helt år fri fra høsten av. 26 uker høstferie og 26 uker vinterferie måtte vel gi overskudd til videre utdanning senere? Det ble ett år med altfor tung sekk, altfor lite penger og altfor svette føtter. Å traske som backpacker er ikke bare fest, fri og oppspart tid. Etter noen måneder down under måtte jeg finne meg lønnsomt arbeid. En liten tanke ble sendt til lånekassen... men det ble med det. De sponser ikke folk på ferie! Jeg endte opp som blåbærplukker, kaffekoker og en desperat turist som farta rundt med flyers. Lite visste jeg om hvor dyr verden er, og hvor lite ferie man får som økonomisk selvstendig. Der og da fristet en feriefri studietilværelse langt mer. Og når jeg sitter på skolebenken og ser at yngre elever får høst- og vinterferie, så gjør det ikke like vondt. Hvem har sagt at hverdager ikke kan være hviledager? rmn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret Møtereferat samarbeidsutvalet (SU) ved Leirvik skule, 7.april 2015 Tilstades: Jan Reinemo (folkevalt), Elin Katrine Dale Andersen (FAU), Rannveig Gramstad (FAU), Hildegunn Eskeland (lærar), Marit S. Grimstad

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

11 Eg i arbeidslivet

11 Eg i arbeidslivet 11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn Jobbskygging side 1 ELEVARK 8 trinn Jobbskygging Innhald Yrke og utdanning i familien min Nettverk og kompetanse. Kva betyr omgrepa? Slektstreet mitt Yrkesprofil Stilling og ansvarsområde. Kva betyr omgrepa?

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

La meg få ein sjanse til...

La meg få ein sjanse til... La meg få ein sjanse til... Frå 10. oktober Vi vil ha plastemballasjen din! Du gjer ein viktig miljøinnsats når du sorterer ut plasten du har brukt. La oss gjenvinne meir. Kvifor skal eg sortere ut plastemballasjen?...og

Detaljer

Bruk av reiserekning i Agresso

Bruk av reiserekning i Agresso Bruk av reiserekning i Agresso Generell saksgang: 1. Reiserekning på web skal fyllast ut av den tilsette. 2. Når reiseregning er ferdig utfylt, skal den tilsette skrive ut reisebilag og stifte kvitteringar

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Lokalavisa og politikken

Lokalavisa og politikken Lokalavisa og politikken På vegner av innbyggjarane følgjer lokalavisa di den lokale politikken. Om rammevilkåra avisene arbeider innanfor. Utgjevar: Landslaget for lokalaviser (LLA). Lokalavisa tek samfunnsansvar

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Invitasjon til Vinterfestivalen i Myrkdalen 2012

Invitasjon til Vinterfestivalen i Myrkdalen 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Kommunar, institusjonar, personar innan psykisk helsevern i Hordaland Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 02. mars 2012 200800612-62/626/HANESPE

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Dobbelt så mange moglegheiter

Dobbelt så mange moglegheiter Til: Skolefagleg ansvarleg i kommunane i Møre og Romsdal Skolar med elevar på 10. trinn i Møre og Romsdal (til rektor, kontaktlærarar på 10. trinn og rådgivarar) Invitasjon og påmelding til karrieredagane

Detaljer

BEST. NR. 456-NYN. Ungdom i arbeid

BEST. NR. 456-NYN. Ungdom i arbeid BEST. NR. 456-NYN Ungdom i arbeid Utgitt første gong i 1985 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim September 2002 Brosjyren er revidert og har fått ny lay-out. Mars 2008 Brosjyren

Detaljer