Til: Stab v/ Edel Eikeseth Kopi til: Byantikvaren. Dato: 28. mai 2010

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/byantikvaren Fagnotat Saksnr.: Emnekode: SARK-36 Saksbeh: SIMY Til: Stab v/ Edel Eikeseth Kopi til: Fra: Byantikvaren Dato: 28. mai 2010 Vågsbunnen, Bergens middelalderbykjerne. Hva saken gjelder: Vågsbunnen, bydelen mellom Vetrlidsallmenningen og Nygaten, Lille Øvregaten og Allehenlgensgate/Vågsallmenningen er, ved siden av Bryggen, Bergens eldste bydel, oppført etter brannen i 1702 på middelalderens fundamenter og med middelalderbyens gatestruktur i behold. Bryggen og Vågsbunnen utgjør til sammen middelalderbyen Bergen : Bryggen som den internasjonale havnen, Vågsbunnen som bysentrum. De to bydelene sammen er viktige elementer i presentasjonen av Bergen som Norges tidligere hovedstad og europeisk handelsmetropol. Innenfor Vågsbunnen ligger i dag to av Bergens tre sentrale middelalderkirker. Gatenettet bygger på strukturen beskrevet i Magnus Lagabøtes bylov av 1276, men med noen tilføyelser på 1600-tallet og utvidelser etter brannen i Bebyggelsesstrukturen har også samme alder som Bryggen: bygninger oppført eller 1702 på middelalderens fundamenter, og mesteparten av bygningene langs Hollendergaten har steinkjellere fra middelalderen både under, delvis under, og over bakken og 1600-tallets steinkjellere finnes også i andre kvartaler innefor Vågsbunnen. Bydelens urbane trearkitektur med røtter i 1700-tallet har spesielle kvaliteter både arkitektonisk og håndverksmessig. I løpet av 1990-årene ble det vedtatt flere planer med det formål å oppgradere bydelen, som da var i et visst forfall. Det ble tatt et løft gjennom Miljøbyprogrammet for å støtte opp under næringsvirksomhet og bydelen var i ferd med å få et nytt oppsving. Det siste tiåret har imidlertid utviklingen i bydelen vært negativ, spesielt i området rundt Korskirken/Hollendergaten. For å snu utviklingen anbefales det at det tas et helhetlig grep gjennom et verdiskapingsprogram, Prosjekt Vågsbunnen, hvor kulturminneverdiene står sentralt i utviklingen av bydelen. Prosjektet bør koordinerer de mange planene som foreligger for området, og følge opp med antikvarisk vern og formidling av de mulighetene de spesielle antikvariske verdiene gir. Et verdiskapingsprogram bør ledes av byråd for Byutvikling med en styringsgruppe satt sammen av de etatene og avdelingene som er viktige aktører i 1

2 Vågsbunnen, og følges opp av samarbeidsgrupper nedsatt for hele eller deler av Vågsbunnen, og spesielt de næringsdrivende bør trekkes aktivt inn i dette arbeidet. Anbefalt forslag fra Byantikvaren Det opprettes et eget kulturminnebasert verdiskapingsprogram, Prosjekt Vågsbunnen. Prosjektet ledes av byråd for Byutvikling med en styringsgruppe utgått fra de etater og avdelinger som er sentrale aktører i Vågsbunnen. Siri Myrvoll byantikvar 2

3 Saksutredning: Middelalderbyen Bergen assosieres i dag først og fremst med Bryggen som er oppført på UNESCOs Verdensarvliste. Mindre kjent er det at bydelen Vågsbunnen i store trekk har samme alder som Bryggen, oppført etter brannen i 1702 på middelalderens fundamenter og med middelalderbyens gatestruktur i behold. De to områdene utgjør til sammen middelalderbyen Bergen : Bryggen var den internasjonale havnen,vågsbunnen selve bysentrum. Følgelig er de begge viktige elementer i presentasjonen av merkevaren Bergen: Norges tidligere hovedstad og europeisk handelsmetropol i middelalderen. Historisk byutvikling Vågsbunnen, bydelen i bunnen av Vågen, det vil si området mellom Vetrlidsalmenningen og Nygaten, Lille Øvregaten og Allehelgensgate/Vågsalmenningen, er ved siden av Bryggen Bergens eldste bydel. Den eldste bebyggelsen her har ligget i nær tilknytning til de to middelalderkirkene Korskirken og Domkirken (middelalderens St.Olavskirke). Arkeologiske undersøkelser har vist at Vågen på byens eldste tid har dannet en stor bukt inn under Vetrlidsalmenningen og en mellom de to kirkene, mens Korskirken har ligget på et fremspringende nes tallets strandlinje gikk omtrent mellom Korskirkeveiten og Hollendergaten, og disse to gatene viser i dag strandlinjens forløp. Denne delen av Vågen var langgrunn og jevnt skrånende, godt egnet for båtopptrekk, noe det også er funnet rester av. Ved Domkirken var denne bukten mudret og dårlig, og her ble det anlagt kaier i siste halvdel av 1100-tallet. Disse gikk etter hvert av bruk, havnen ble utbygget i nord rundt Bryggen, og området ble fylt ut i løpet av 1200-tallet, og med en del justeringer i de ytre delene (utenfor Hollendergaten) helt frem til nyere tid. Innenfor Vågsbunnen vokste det frem en bybebyggelse med karakter av håndverks- og boligområde. Foruten de to middelalderkirkene Korskirken og Domkirken/St.Olavskirken med Fransiskanerklosteret, hadde bydelen også de to kirkene Halvardskirken og St. Mikaelskirken (ukjent beliggenhet i dag), samt Martinskirken ovenfor Vetrlidsalmenningen (antatt beliggenhet under Kristi Krybbe skole). Bydelen utviklet seg etter det mønsteret som ble lagt i middelalderens første halvdel, og selv om den var berørt av de mange bybrannene, fikk det ikke nevneverdige følger for bebyggelsesstrukturen. Det etablerte gatenettet ble beholdt og bebyggelsen gjenoppført på gamle tomter og med gjenbruk av fundamentene, på samme måte som på Bryggen. 3

4 Etter reformasjonen skjedde en gjennomgripende forandring i bydelen, da det kirkelige sentrum ble flyttet fra Holmen (Bergenhus) til St.Olavskirken som nå ble Domkirke, og med Latinskolen (Katedralskolen) i direkte tilknytning til denne. På samme tid (i 1557) ble byens torg flyttet fra Nikolaikirkealmenningen til nedre del av Korskirkealmenning, og byens administrasjon og rådhus lagt til dagens Gamle Rådhus, etter hvert utvidet til det Rådhuskvartalet vi har i dag. Plasseringen av torget fulgte senere med på de videre utfyllingene av Vågen, og de nyutfylte arealene innenfor ble fylt opp av nyere forretningsbygg, den såkalte City-arkitekturen med de tidligere bankene langs dagens Vågsalmenning. Dagens kulturminnebestand. Gatenettet. Gatenettet med tilhørende eiendomsstruktur er det som i dag først og fremst gir bydelen sitt særpreg. Det har tradisjoner tilbake til middelalderen, men har nyere trekk som viser utviklingen frem til 1800-tallet, en utvikling som skyldes byens mange katastrofebranner. De eldste gateløpene er de to naturgitte som markerer strandlinjens forløp og eldste bebyggelse langs denne, Hollendergaten og Korskirkeveiten (eldst). Den videre utbyggingen her kan spores i eiendomsstrukturen med langsmale tomter mot Bryggesporen og smau fra de to gatene ned mot havnen. Smauene er middelalderbyens indre gatenett. Kong Oscars gate er også opprinnelig et av middelalderens gateløp fra havnen opp til St.Olavskirken og derfra ut av byen. Det har en lett krummet form gitt av den opprinnelige topografien. Det samme gjelder Lille Øvregate i bakkant av bebyggelsen mot fjellet, og de tversgående gateløpene Nedre Hamburgersmau, som følger et gammelt bekkefar, og Østre Korskirkesmau. I følge Byloven av 1276 var gatebreddene i byen angitt til 6m (hovedgatene, Stredene), 4m (allmenninger) og 1,5-2m (gater). Både Hollendergaten, Lille Øvregate og den eldste delen av Kong Oscars gate (alle ca. 6m brede) hører til hovedgatene, mens Nedre Hamburgersmau og Østre Korskirkesmau begge er ca. 4m brede og hører til de opprinnelige allmenningene. Korskirkeveiten (smaleste del), Magdalenagangen, Smalgangen og Dyvekegangen er middelaldergater (1-2m brede). Alle tomtene i dette området har front mot gateløp med næringsvirksomhet mot gaten, uthus, hager og gårdsplass lenger inne på tomten. Mot hovedgatene er tomtene lange og smale, mens fasadene mot de tidlige allmenningene og de tversgående gateløpene hadde større bredde. Etter en storbrann i 1582 ble gatenettet i Vågsbunnen utvidet med to nye allmenninger, Korskirkeallmenningen og Vågsallmenningen, og i dette århundre ble også den fuktige ferdselsåren over Broen - trebrolegningen fra Allehelgenskirken (i dag Rådstueplass 5) til Domkirken brolagt med stein og fikk navnet Nydam, den senere Domkirkegaten. Det gatenettet som nå var etablert i Vågsbunnen, har holdt seg stort sett uforandret frem til våre dager. En del utvidelser ble gjort etter 1702-brannen, men gatenettet i Vågsbunnen er i dag i hovedtrekkene slik det ble bygget opp i løpet av middelalderen og 1600-tallet. Bebyggelsen. Innenfor Vågsbunnen ligger i dag to av Bergens tre middelalderkirker: Domkirken og Korskirken. Brannkatastrofen i 1702 ødela store deler av Bergen sentrum, og Vågsbunnen ble hardt rammet. Mesteparten av bebyggelsen er fra tiden etter 1702, bygget på branntomtene (på samme måten som på Bryggen) og gradvis fornyet i århundrene som fulgte. Det finnes imidlertid noen unntak til dette: den bergenske tradisjonen med brannsikre steinkjellere over 4

5 eller delvis under bakken som lagerbygninger blant annet for verdifulle varer, gjorde at en del steinbygninger i Vågsbunnen helt eller delvis ble stående etter katastrofen. I dag er flere steinkjellere bevart, i tillegg til to borgerhus av stein (det ene noe ødelagt i brannen og gjenoppbygget) og en rad underjordiske kjellere fra middelalderen, benyttet som fundament for gjenoppbyggingen etter brannen. Fig.: En del kjellere i Vågsbunnen ligger under bakken med nedgng fra gaten. I Kong Oscarsgate dekker en metallplate nedgangen til en liten tønnehvelvet kjeller under bygningen til høyre. Bebyggelsen ble stort sett gjenoppbygget i tre etter bergenske tradisjoner, og flere av gateløpene har disse fasaderekkene i behold. Det er derfor mulig å studere sosiale skiller og ulike funksjoner man finner i et gammelt byområde. Større og finere kjøpmannshus finner man mot Kong Oscars gate, byens beste handlestrøk, med forretninger i gateplan og boliger over. Det samme gjelder delvis Hollendergaten, som blant annet har to av bydelens steinbyggete boliger, mens Skostredet stort sett har hatt verksteder for håndverkere av forskjellig slag. Lille Øvregates boliger er stort sett mindre og beskjedne, og gaten har aldri vært noen regulær forretningsgate. Men uansett størrelse og utstyr er takene elegant svunget, vinduer og dører fint proporsjonerte og er representanter for en bygnings- og håndverkertradisjon som i dag delvis har gått i glemmeboken. Av Vågsbunnens rundt 300 bygninger er nærmere 80 % av tre, mesteparten oppført i laftet tømmer med kledning av trepanel, eller med murforblending mot gaten. Først fra midten av 1800-tallet ble store murgårder innført som ny bygningstype. De eldste var en type monumentalbygg, som skoler og banker, og etter hvert kom også leiegårder opp, som små tårn mellom de mange trehusene. De store forretningsgårdene i mur satte spesielt preg på arkitekturen langs Vågsallmenningen, og blir gjerne kalt Bergens city-arkitektur. Vågsbunnen i dag har beholdt sin karakteristiske bybebyggelse stort sett intakt gjennom over 300 år. Bydelen ble i 1980-årene utsatt for branner og forfall som førte til riving av verneverdig bebyggelse og resulterte i åpne tomter 5

6 benyttet til parkering. Spesielt gjelder dette Domkirkegaten 6, samt åpne arealer i Skostredet og Østre Skostredet. Disse tomtenes sentrale beliggenhet gjør dem utsatt for utbyggingspress med ønske om høy utnyttelsesgrad, noe som ikke er forenlig med den lave og lette trebebyggelsen rundt. Vågsbunnens vernehistorikk. Vågsbunnen som viktig historisk bydel har vært i søkelyset i lang tid. Alt i 1989 ble det gjort vedtak i Bergen kommune, hovedutvalg for kultur, at en verneplan for Vågsbunnen skulle utarbeides. En referansegruppe ble nedsatt og sak om verdien av Vågsbunnens kulturminner og arbeidet med verneplanen ble lagt fram for hovedutvalget (Sak 96/90 KUL-3464) med vedtak , hvor det presiseres at man ser bevaring og vern av dette området etter retningslinjene i Historic Towns Charter som en høyt prioritert oppgave. Omtrent samtidig ble det satt i gang arbeid med en ny reguleringsplan for Vågsbunnen, vedtatt i Denne planen hadde vern av bygningsmasse, gatenett og bebyggelsesstruktur som overordnete føringer. Planen ble fulgt av en Tiltaksplan som ble vedtatt samtidig (Reg.pl. P datert , med Tiltaksplan tilknyttet), med et program for opprusting og opprydding av miljøet i Vågsbunnen. Med blant annet midler fra Miljøverndepartementets Miljøbyprogram ble det opprettet et midlertidig tiltakskontor i Vågsbunnen som skulle fremme utviklingen av næringsvirksomhet i området, og det ble utarbeidet en lysplan for bydelen. Innenfor samme program ble det i regi av Byantikvaren utarbeidet brosjyremateriell for håndtering av antikvariske detaljer: vinduer, dører, skilt og forretningsfasader. En større fargeundersøkelse i Hollendergaten la grunnlaget for en fargeplan for gaten med veiledning for huseierne til fargesetting av byggene. Som en del av den planlagte opprustingen av bydelen, ble Hollendergaten brolagt på nytt etter gammelt mønster, og næringsvirksomheter ble oppmuntret til å etablere seg i strøket. En del fulgte opp, og den negative utviklingen bydelen hadde vært inne i, så ut til å snu. Det siste tiåret har bydelens utvikling igjen gått i negativ retning, og tagging, boss og løse elementer har i stadig større grad fått prege omgivelsene. Spesielt gjelder dette området rundt Korskirken/Hollendergaten. Vågsbunnen, som er middelalderens bysentrum i Bergen, fremstår i dag som lite attraktiv. I byrådets visjonsnotat 7 steg for Bergen fra 2005 fikk følgende mål for de historiske delene av Bergen plass: - Utarbeide en plan for ruinene i Bergen - Søke å få deler av Sandviken på UNESCO listen og legge frem en ny visjon for strekket Vågsbunnen, Bryggen og Sandviken 6

7 Byrådets politiske plattform datert presiserer viktigheten av å ta vare på Bergens unike historiske arv og sikre at historiske steder vernes og holdes i god stand. Spesielt nevnes middelalderområdene med kirker og ruiner, Bryggen og Sandviken. Byutviklingen skal ta hensyn til de historiske verdiene. Problemområder og håndtering. Vågsbunnen er en del av registrert automatisk fredet kulturminneområde med spesielle klausuler tilknyttet inngrep i bygrunnen. Grunnforholdene er i tillegg problematiske med tanke på nybygg og belastning. Der Bryggen er oppført på kraftige bolverkskonstruksjoner og kaiutfyllinger i sjø over morene, er Vågsbunnens bebyggelse på nedsiden av Kong Oscars gate bygget på gradvise utfyllinger med få bærekonstruksjoner over en mudderbunn med dårlige bæreforhold. Kulturlagene over utfyllingene har meget høy arkeologisk verdi, det viser utgravninger gjort blant annet i Domkirkegaten 6, på Sparebankens eiendom i Skostredet og under daværende Vestlandsbanken. På grunn av de problematiske grunnforholdene, for å kartlegge eventuelle setningsskader over tid i bydelen, er det satt ut målepunkter ved Korskirkeallmenningen og Hollendergaten, og disse vil bli kontrollert årlig i tiden fremover (et samarbeidsprosjekt mellom Byantikvaren og Høyskolen i Bergen). Vågsbunnen har verdiskapingspotensiale som Bergens middelalderbykjerne. Bydelen er like gammel som Bryggen, oppført etter brannen i 1702 fundamentert på middelalderens bebyggelse og med bebyggelsesstruktur og gatenett i behold. Mens Bryggen var middelalderbyens internasjonale havn, var Vågsbunnen selve bykjernen. Tradisjon for kombinasjon av næring og bolig har røtter i byens eldste tid. Med dette som utgangspunkt anbefales at det for Vågsbunnen legges opp et verdiskapingsprogram, Prosjekt Vågsbunnen, hvor de spesielle kulturminneverdiene står sentralt, og med utviklingen av bydelen forankret i disse verdiene. Et verdiskapingsprogram må ta et helhetlig grep i området, koordinere de mange planene som alt foreligger for området, og følge opp dette med antikvarisk vern og formidling av de mulighetene de antikvariske verdier gir. Nettopp det helhetlige grepet har manglet i de tidligere tiltakene og kan være en forklaring på de problemene man sliter med i dag. Et verdiskapingsprogram bør ledes av byråd for Byutvikling og en styringsgruppe satt sammen av de etatene og avdelingene som er viktige aktører i Vågsbunnen. Arbeidet bør også følges opp av samarbeidsgrupper for hele eller deler av området, og spesielt de næringsdrivende bør trekkes aktivt inn. Konkrete prosjekt som hører inn under et Prosjekt Vågsbunnen er: Handlingsplan for opprydding (tiltak mot tagging, bosshåndtering og annen opprydding) Brannsikring Vågsbunnen er et av byens 12 brannsmitteområder. En videreføring av erfaringene fra Sikringsprosjektet bør legges til grunn i brannsikringsarbeidet. Registreringer med tanke på utarbeidelse av sårbarhetskart pågår p.t. i regi av Byantikvaren Opprusting av gategrunn det foreligger mange planer, men det er behov for et helhetlig grep og koordinering mot verneverdier og verneprosjekt Belysning gjennomgang og revidering av eksisterende lysplan. Formidling av historiske verdier historisk skilting, registreringer og kartlegging av middelalderkjellere, eventuelt implementering av fargeplanen, utarbeidelsen av en 3D for middelalderbyen i formidlingsøyemed Antikvarisk rådgiving: nettside, direkte rådgiving og hjelp til søknadskriving, eventuelt brosjyremateriell 7

8 Vågsbunnen, Bergens middelalderbykjerne, må sees i sammenheng med byens middelalderhavn Bryggen. Bergen har med disse to bydelene et bevart middelaldersentrum med gatenett og bebyggelsesstruktur tilsvarende det man finner i europeiske handelsbyer, men dimensjonert til byggematerialet tre. I så måte er Bergen unik i både norsk og internasjonal sammenheng. Som eksempel på urban trearkitektur er Vågsbunnen enestående, og bydelen har i tillegg en tidsdybde i kulturminner, bebyggelse og struktur som spenner over en periode på rundt 700 år. Vågsbunnen som historisk bydel er en viktig del av merkevaren Bergen og bør behandles som den ressursen den er for byen. 8