Til: Stab v/ Edel Eikeseth Kopi til: Byantikvaren. Dato: 28. mai 2010

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Til: Stab v/ Edel Eikeseth Kopi til: Byantikvaren. Dato: 28. mai 2010"

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/byantikvaren Fagnotat Saksnr.: Emnekode: SARK-36 Saksbeh: SIMY Til: Stab v/ Edel Eikeseth Kopi til: Fra: Byantikvaren Dato: 28. mai 2010 Vågsbunnen, Bergens middelalderbykjerne. Hva saken gjelder: Vågsbunnen, bydelen mellom Vetrlidsallmenningen og Nygaten, Lille Øvregaten og Allehenlgensgate/Vågsallmenningen er, ved siden av Bryggen, Bergens eldste bydel, oppført etter brannen i 1702 på middelalderens fundamenter og med middelalderbyens gatestruktur i behold. Bryggen og Vågsbunnen utgjør til sammen middelalderbyen Bergen : Bryggen som den internasjonale havnen, Vågsbunnen som bysentrum. De to bydelene sammen er viktige elementer i presentasjonen av Bergen som Norges tidligere hovedstad og europeisk handelsmetropol. Innenfor Vågsbunnen ligger i dag to av Bergens tre sentrale middelalderkirker. Gatenettet bygger på strukturen beskrevet i Magnus Lagabøtes bylov av 1276, men med noen tilføyelser på 1600-tallet og utvidelser etter brannen i Bebyggelsesstrukturen har også samme alder som Bryggen: bygninger oppført eller 1702 på middelalderens fundamenter, og mesteparten av bygningene langs Hollendergaten har steinkjellere fra middelalderen både under, delvis under, og over bakken og 1600-tallets steinkjellere finnes også i andre kvartaler innefor Vågsbunnen. Bydelens urbane trearkitektur med røtter i 1700-tallet har spesielle kvaliteter både arkitektonisk og håndverksmessig. I løpet av 1990-årene ble det vedtatt flere planer med det formål å oppgradere bydelen, som da var i et visst forfall. Det ble tatt et løft gjennom Miljøbyprogrammet for å støtte opp under næringsvirksomhet og bydelen var i ferd med å få et nytt oppsving. Det siste tiåret har imidlertid utviklingen i bydelen vært negativ, spesielt i området rundt Korskirken/Hollendergaten. For å snu utviklingen anbefales det at det tas et helhetlig grep gjennom et verdiskapingsprogram, Prosjekt Vågsbunnen, hvor kulturminneverdiene står sentralt i utviklingen av bydelen. Prosjektet bør koordinerer de mange planene som foreligger for området, og følge opp med antikvarisk vern og formidling av de mulighetene de spesielle antikvariske verdiene gir. Et verdiskapingsprogram bør ledes av byråd for Byutvikling med en styringsgruppe satt sammen av de etatene og avdelingene som er viktige aktører i 1

2 Vågsbunnen, og følges opp av samarbeidsgrupper nedsatt for hele eller deler av Vågsbunnen, og spesielt de næringsdrivende bør trekkes aktivt inn i dette arbeidet. Anbefalt forslag fra Byantikvaren Det opprettes et eget kulturminnebasert verdiskapingsprogram, Prosjekt Vågsbunnen. Prosjektet ledes av byråd for Byutvikling med en styringsgruppe utgått fra de etater og avdelinger som er sentrale aktører i Vågsbunnen. Siri Myrvoll byantikvar 2

3 Saksutredning: Middelalderbyen Bergen assosieres i dag først og fremst med Bryggen som er oppført på UNESCOs Verdensarvliste. Mindre kjent er det at bydelen Vågsbunnen i store trekk har samme alder som Bryggen, oppført etter brannen i 1702 på middelalderens fundamenter og med middelalderbyens gatestruktur i behold. De to områdene utgjør til sammen middelalderbyen Bergen : Bryggen var den internasjonale havnen,vågsbunnen selve bysentrum. Følgelig er de begge viktige elementer i presentasjonen av merkevaren Bergen: Norges tidligere hovedstad og europeisk handelsmetropol i middelalderen. Historisk byutvikling Vågsbunnen, bydelen i bunnen av Vågen, det vil si området mellom Vetrlidsalmenningen og Nygaten, Lille Øvregaten og Allehelgensgate/Vågsalmenningen, er ved siden av Bryggen Bergens eldste bydel. Den eldste bebyggelsen her har ligget i nær tilknytning til de to middelalderkirkene Korskirken og Domkirken (middelalderens St.Olavskirke). Arkeologiske undersøkelser har vist at Vågen på byens eldste tid har dannet en stor bukt inn under Vetrlidsalmenningen og en mellom de to kirkene, mens Korskirken har ligget på et fremspringende nes tallets strandlinje gikk omtrent mellom Korskirkeveiten og Hollendergaten, og disse to gatene viser i dag strandlinjens forløp. Denne delen av Vågen var langgrunn og jevnt skrånende, godt egnet for båtopptrekk, noe det også er funnet rester av. Ved Domkirken var denne bukten mudret og dårlig, og her ble det anlagt kaier i siste halvdel av 1100-tallet. Disse gikk etter hvert av bruk, havnen ble utbygget i nord rundt Bryggen, og området ble fylt ut i løpet av 1200-tallet, og med en del justeringer i de ytre delene (utenfor Hollendergaten) helt frem til nyere tid. Innenfor Vågsbunnen vokste det frem en bybebyggelse med karakter av håndverks- og boligområde. Foruten de to middelalderkirkene Korskirken og Domkirken/St.Olavskirken med Fransiskanerklosteret, hadde bydelen også de to kirkene Halvardskirken og St. Mikaelskirken (ukjent beliggenhet i dag), samt Martinskirken ovenfor Vetrlidsalmenningen (antatt beliggenhet under Kristi Krybbe skole). Bydelen utviklet seg etter det mønsteret som ble lagt i middelalderens første halvdel, og selv om den var berørt av de mange bybrannene, fikk det ikke nevneverdige følger for bebyggelsesstrukturen. Det etablerte gatenettet ble beholdt og bebyggelsen gjenoppført på gamle tomter og med gjenbruk av fundamentene, på samme måte som på Bryggen. 3

4 Etter reformasjonen skjedde en gjennomgripende forandring i bydelen, da det kirkelige sentrum ble flyttet fra Holmen (Bergenhus) til St.Olavskirken som nå ble Domkirke, og med Latinskolen (Katedralskolen) i direkte tilknytning til denne. På samme tid (i 1557) ble byens torg flyttet fra Nikolaikirkealmenningen til nedre del av Korskirkealmenning, og byens administrasjon og rådhus lagt til dagens Gamle Rådhus, etter hvert utvidet til det Rådhuskvartalet vi har i dag. Plasseringen av torget fulgte senere med på de videre utfyllingene av Vågen, og de nyutfylte arealene innenfor ble fylt opp av nyere forretningsbygg, den såkalte City-arkitekturen med de tidligere bankene langs dagens Vågsalmenning. Dagens kulturminnebestand. Gatenettet. Gatenettet med tilhørende eiendomsstruktur er det som i dag først og fremst gir bydelen sitt særpreg. Det har tradisjoner tilbake til middelalderen, men har nyere trekk som viser utviklingen frem til 1800-tallet, en utvikling som skyldes byens mange katastrofebranner. De eldste gateløpene er de to naturgitte som markerer strandlinjens forløp og eldste bebyggelse langs denne, Hollendergaten og Korskirkeveiten (eldst). Den videre utbyggingen her kan spores i eiendomsstrukturen med langsmale tomter mot Bryggesporen og smau fra de to gatene ned mot havnen. Smauene er middelalderbyens indre gatenett. Kong Oscars gate er også opprinnelig et av middelalderens gateløp fra havnen opp til St.Olavskirken og derfra ut av byen. Det har en lett krummet form gitt av den opprinnelige topografien. Det samme gjelder Lille Øvregate i bakkant av bebyggelsen mot fjellet, og de tversgående gateløpene Nedre Hamburgersmau, som følger et gammelt bekkefar, og Østre Korskirkesmau. I følge Byloven av 1276 var gatebreddene i byen angitt til 6m (hovedgatene, Stredene), 4m (allmenninger) og 1,5-2m (gater). Både Hollendergaten, Lille Øvregate og den eldste delen av Kong Oscars gate (alle ca. 6m brede) hører til hovedgatene, mens Nedre Hamburgersmau og Østre Korskirkesmau begge er ca. 4m brede og hører til de opprinnelige allmenningene. Korskirkeveiten (smaleste del), Magdalenagangen, Smalgangen og Dyvekegangen er middelaldergater (1-2m brede). Alle tomtene i dette området har front mot gateløp med næringsvirksomhet mot gaten, uthus, hager og gårdsplass lenger inne på tomten. Mot hovedgatene er tomtene lange og smale, mens fasadene mot de tidlige allmenningene og de tversgående gateløpene hadde større bredde. Etter en storbrann i 1582 ble gatenettet i Vågsbunnen utvidet med to nye allmenninger, Korskirkeallmenningen og Vågsallmenningen, og i dette århundre ble også den fuktige ferdselsåren over Broen - trebrolegningen fra Allehelgenskirken (i dag Rådstueplass 5) til Domkirken brolagt med stein og fikk navnet Nydam, den senere Domkirkegaten. Det gatenettet som nå var etablert i Vågsbunnen, har holdt seg stort sett uforandret frem til våre dager. En del utvidelser ble gjort etter 1702-brannen, men gatenettet i Vågsbunnen er i dag i hovedtrekkene slik det ble bygget opp i løpet av middelalderen og 1600-tallet. Bebyggelsen. Innenfor Vågsbunnen ligger i dag to av Bergens tre middelalderkirker: Domkirken og Korskirken. Brannkatastrofen i 1702 ødela store deler av Bergen sentrum, og Vågsbunnen ble hardt rammet. Mesteparten av bebyggelsen er fra tiden etter 1702, bygget på branntomtene (på samme måten som på Bryggen) og gradvis fornyet i århundrene som fulgte. Det finnes imidlertid noen unntak til dette: den bergenske tradisjonen med brannsikre steinkjellere over 4

5 eller delvis under bakken som lagerbygninger blant annet for verdifulle varer, gjorde at en del steinbygninger i Vågsbunnen helt eller delvis ble stående etter katastrofen. I dag er flere steinkjellere bevart, i tillegg til to borgerhus av stein (det ene noe ødelagt i brannen og gjenoppbygget) og en rad underjordiske kjellere fra middelalderen, benyttet som fundament for gjenoppbyggingen etter brannen. Fig.: En del kjellere i Vågsbunnen ligger under bakken med nedgng fra gaten. I Kong Oscarsgate dekker en metallplate nedgangen til en liten tønnehvelvet kjeller under bygningen til høyre. Bebyggelsen ble stort sett gjenoppbygget i tre etter bergenske tradisjoner, og flere av gateløpene har disse fasaderekkene i behold. Det er derfor mulig å studere sosiale skiller og ulike funksjoner man finner i et gammelt byområde. Større og finere kjøpmannshus finner man mot Kong Oscars gate, byens beste handlestrøk, med forretninger i gateplan og boliger over. Det samme gjelder delvis Hollendergaten, som blant annet har to av bydelens steinbyggete boliger, mens Skostredet stort sett har hatt verksteder for håndverkere av forskjellig slag. Lille Øvregates boliger er stort sett mindre og beskjedne, og gaten har aldri vært noen regulær forretningsgate. Men uansett størrelse og utstyr er takene elegant svunget, vinduer og dører fint proporsjonerte og er representanter for en bygnings- og håndverkertradisjon som i dag delvis har gått i glemmeboken. Av Vågsbunnens rundt 300 bygninger er nærmere 80 % av tre, mesteparten oppført i laftet tømmer med kledning av trepanel, eller med murforblending mot gaten. Først fra midten av 1800-tallet ble store murgårder innført som ny bygningstype. De eldste var en type monumentalbygg, som skoler og banker, og etter hvert kom også leiegårder opp, som små tårn mellom de mange trehusene. De store forretningsgårdene i mur satte spesielt preg på arkitekturen langs Vågsallmenningen, og blir gjerne kalt Bergens city-arkitektur. Vågsbunnen i dag har beholdt sin karakteristiske bybebyggelse stort sett intakt gjennom over 300 år. Bydelen ble i 1980-årene utsatt for branner og forfall som førte til riving av verneverdig bebyggelse og resulterte i åpne tomter 5

6 benyttet til parkering. Spesielt gjelder dette Domkirkegaten 6, samt åpne arealer i Skostredet og Østre Skostredet. Disse tomtenes sentrale beliggenhet gjør dem utsatt for utbyggingspress med ønske om høy utnyttelsesgrad, noe som ikke er forenlig med den lave og lette trebebyggelsen rundt. Vågsbunnens vernehistorikk. Vågsbunnen som viktig historisk bydel har vært i søkelyset i lang tid. Alt i 1989 ble det gjort vedtak i Bergen kommune, hovedutvalg for kultur, at en verneplan for Vågsbunnen skulle utarbeides. En referansegruppe ble nedsatt og sak om verdien av Vågsbunnens kulturminner og arbeidet med verneplanen ble lagt fram for hovedutvalget (Sak 96/90 KUL-3464) med vedtak , hvor det presiseres at man ser bevaring og vern av dette området etter retningslinjene i Historic Towns Charter som en høyt prioritert oppgave. Omtrent samtidig ble det satt i gang arbeid med en ny reguleringsplan for Vågsbunnen, vedtatt i Denne planen hadde vern av bygningsmasse, gatenett og bebyggelsesstruktur som overordnete føringer. Planen ble fulgt av en Tiltaksplan som ble vedtatt samtidig (Reg.pl. P datert , med Tiltaksplan tilknyttet), med et program for opprusting og opprydding av miljøet i Vågsbunnen. Med blant annet midler fra Miljøverndepartementets Miljøbyprogram ble det opprettet et midlertidig tiltakskontor i Vågsbunnen som skulle fremme utviklingen av næringsvirksomhet i området, og det ble utarbeidet en lysplan for bydelen. Innenfor samme program ble det i regi av Byantikvaren utarbeidet brosjyremateriell for håndtering av antikvariske detaljer: vinduer, dører, skilt og forretningsfasader. En større fargeundersøkelse i Hollendergaten la grunnlaget for en fargeplan for gaten med veiledning for huseierne til fargesetting av byggene. Som en del av den planlagte opprustingen av bydelen, ble Hollendergaten brolagt på nytt etter gammelt mønster, og næringsvirksomheter ble oppmuntret til å etablere seg i strøket. En del fulgte opp, og den negative utviklingen bydelen hadde vært inne i, så ut til å snu. Det siste tiåret har bydelens utvikling igjen gått i negativ retning, og tagging, boss og løse elementer har i stadig større grad fått prege omgivelsene. Spesielt gjelder dette området rundt Korskirken/Hollendergaten. Vågsbunnen, som er middelalderens bysentrum i Bergen, fremstår i dag som lite attraktiv. I byrådets visjonsnotat 7 steg for Bergen fra 2005 fikk følgende mål for de historiske delene av Bergen plass: - Utarbeide en plan for ruinene i Bergen - Søke å få deler av Sandviken på UNESCO listen og legge frem en ny visjon for strekket Vågsbunnen, Bryggen og Sandviken 6

7 Byrådets politiske plattform datert presiserer viktigheten av å ta vare på Bergens unike historiske arv og sikre at historiske steder vernes og holdes i god stand. Spesielt nevnes middelalderområdene med kirker og ruiner, Bryggen og Sandviken. Byutviklingen skal ta hensyn til de historiske verdiene. Problemområder og håndtering. Vågsbunnen er en del av registrert automatisk fredet kulturminneområde med spesielle klausuler tilknyttet inngrep i bygrunnen. Grunnforholdene er i tillegg problematiske med tanke på nybygg og belastning. Der Bryggen er oppført på kraftige bolverkskonstruksjoner og kaiutfyllinger i sjø over morene, er Vågsbunnens bebyggelse på nedsiden av Kong Oscars gate bygget på gradvise utfyllinger med få bærekonstruksjoner over en mudderbunn med dårlige bæreforhold. Kulturlagene over utfyllingene har meget høy arkeologisk verdi, det viser utgravninger gjort blant annet i Domkirkegaten 6, på Sparebankens eiendom i Skostredet og under daværende Vestlandsbanken. På grunn av de problematiske grunnforholdene, for å kartlegge eventuelle setningsskader over tid i bydelen, er det satt ut målepunkter ved Korskirkeallmenningen og Hollendergaten, og disse vil bli kontrollert årlig i tiden fremover (et samarbeidsprosjekt mellom Byantikvaren og Høyskolen i Bergen). Vågsbunnen har verdiskapingspotensiale som Bergens middelalderbykjerne. Bydelen er like gammel som Bryggen, oppført etter brannen i 1702 fundamentert på middelalderens bebyggelse og med bebyggelsesstruktur og gatenett i behold. Mens Bryggen var middelalderbyens internasjonale havn, var Vågsbunnen selve bykjernen. Tradisjon for kombinasjon av næring og bolig har røtter i byens eldste tid. Med dette som utgangspunkt anbefales at det for Vågsbunnen legges opp et verdiskapingsprogram, Prosjekt Vågsbunnen, hvor de spesielle kulturminneverdiene står sentralt, og med utviklingen av bydelen forankret i disse verdiene. Et verdiskapingsprogram må ta et helhetlig grep i området, koordinere de mange planene som alt foreligger for området, og følge opp dette med antikvarisk vern og formidling av de mulighetene de antikvariske verdier gir. Nettopp det helhetlige grepet har manglet i de tidligere tiltakene og kan være en forklaring på de problemene man sliter med i dag. Et verdiskapingsprogram bør ledes av byråd for Byutvikling og en styringsgruppe satt sammen av de etatene og avdelingene som er viktige aktører i Vågsbunnen. Arbeidet bør også følges opp av samarbeidsgrupper for hele eller deler av området, og spesielt de næringsdrivende bør trekkes aktivt inn. Konkrete prosjekt som hører inn under et Prosjekt Vågsbunnen er: Handlingsplan for opprydding (tiltak mot tagging, bosshåndtering og annen opprydding) Brannsikring Vågsbunnen er et av byens 12 brannsmitteområder. En videreføring av erfaringene fra Sikringsprosjektet bør legges til grunn i brannsikringsarbeidet. Registreringer med tanke på utarbeidelse av sårbarhetskart pågår p.t. i regi av Byantikvaren Opprusting av gategrunn det foreligger mange planer, men det er behov for et helhetlig grep og koordinering mot verneverdier og verneprosjekt Belysning gjennomgang og revidering av eksisterende lysplan. Formidling av historiske verdier historisk skilting, registreringer og kartlegging av middelalderkjellere, eventuelt implementering av fargeplanen, utarbeidelsen av en 3D for middelalderbyen i formidlingsøyemed Antikvarisk rådgiving: nettside, direkte rådgiving og hjelp til søknadskriving, eventuelt brosjyremateriell 7

8 Vågsbunnen, Bergens middelalderbykjerne, må sees i sammenheng med byens middelalderhavn Bryggen. Bergen har med disse to bydelene et bevart middelaldersentrum med gatenett og bebyggelsesstruktur tilsvarende det man finner i europeiske handelsbyer, men dimensjonert til byggematerialet tre. I så måte er Bergen unik i både norsk og internasjonal sammenheng. Som eksempel på urban trearkitektur er Vågsbunnen enestående, og bydelen har i tillegg en tidsdybde i kulturminner, bebyggelse og struktur som spenner over en periode på rundt 700 år. Vågsbunnen som historisk bydel er en viktig del av merkevaren Bergen og bør behandles som den ressursen den er for byen. 8

VÅGSBUNNENS HISTORIEFORTELLENDE ELEMENTER oversikt. Gatenett med tilhørende eiendomsstruktur og fundamenter/kulturlag

VÅGSBUNNENS HISTORIEFORTELLENDE ELEMENTER oversikt. Gatenett med tilhørende eiendomsstruktur og fundamenter/kulturlag VÅGSBUNNENS HISTORIEFORTELLENDE ELEMENTER oversikt Gatenett med tilhørende eiendomsstruktur og fundamenter/kulturlag Foto Beskrivelse Vurdering Hollendergaten.. Engelskmannastredet før 1417, senere Hollenderstredet

Detaljer

Shared space i middelalderbyen Bergen

Shared space i middelalderbyen Bergen Shared space i middelalderbyen Bergen Rune Herdlevær Fagsjef Transportplaner a Etat for plan og geodata, Byutvikling 10.oktober 2011 Kong Oscararsgate Sammenhengende veifar fra middelalderen -etablert

Detaljer

Bergen som internasjonal historisk by. - vår merkevare ut mot verden

Bergen som internasjonal historisk by. - vår merkevare ut mot verden Bergen som internasjonal historisk by - vår merkevare ut mot verden Det historiske sentrum Spesiell bebyggelsesstruktur bygget opp over 800 år En levende bykjerne i dag Historien kan leses i bygg, gater

Detaljer

Byan ti kvaren. Fagetat for kulturminnevern Bergen kommune. Komité for miljø og byutvikling desember Johanne Gillow. Konstituert byantikvar

Byan ti kvaren. Fagetat for kulturminnevern Bergen kommune. Komité for miljø og byutvikling desember Johanne Gillow. Konstituert byantikvar Byan ti kvaren Fagetat for kulturminnevern Bergen kommune i Komité for miljø og byutvikling desember 2011 Johanne Gillow Konstituert byantikvar Bygninger, byrom og skapte landskap hvor struktur, form og

Detaljer

Til: Seksjon byutvikling Kopi til: Byantikvaren. Dato: 20. september 2010. Vågsbunnen Bryggen - Sandviken. Synliggjøring av de historiske verdiene.

Til: Seksjon byutvikling Kopi til: Byantikvaren. Dato: 20. september 2010. Vågsbunnen Bryggen - Sandviken. Synliggjøring av de historiske verdiene. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/byantikvaren Fagnotat Saksnr.: 201007773-2 Emnekode: SARK-36 Saksbeh: SIMY Til: Seksjon byutvikling Kopi til: Fra: Byantikvaren Dato: 20. september 2010 Vågsbunnen

Detaljer

Verneverdige bygg - en utfordring

Verneverdige bygg - en utfordring Verneverdige bygg - en utfordring NKF årsmøtekonferanse Bergen, 4.juni 2014 Johanne Gillow, byantikvar Kulturminner i Bergen et lite utdrag Verdensarvstedet Bryggen Ca. 200 fredete bygg og anlegg Automatisk

Detaljer

Videre oppfølging av arbeid med verdensarv og verdiskaping i Vågsbunnen

Videre oppfølging av arbeid med verdensarv og verdiskaping i Vågsbunnen BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/byantikvaren Fagnotat Saksnr.: 201327992-1 Emnekode: ESARK-36 Saksbeh: JOGI Til: Seksjon byutvikling Kopi til: Fra: Byantikvaren Dato: 4. september 2013 Videre

Detaljer

Endring av planbestemmelsene til reguleringsplanene Vågsbunnen, Vågen, kaiene og Bryggen og Marken. 1.

Endring av planbestemmelsene til reguleringsplanene Vågsbunnen, Vågen, kaiene og Bryggen og Marken. 1. Byrådssak 1526 /13 Endring av planbestemmelsene til reguleringsplanene 69000000 Vågsbunnen, 16040000 Vågen, kaiene og Bryggen og 4620000 Marken. 1. gangs høring UHSA ESARK-5120-201302469-23 Hva saken gjelder:

Detaljer

Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Byantikvaren. Dato: 15. november 2010

Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Byantikvaren. Dato: 15. november 2010 BERGEN KOMMUNE Klima, miljø og byutvikling/byantikvaren Fagnotat Saksnr.: 200601697-64 Saksbehandler: HEMH Emnekode: BBY-36 Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Byantikvaren Dato: 15.

Detaljer

Anne Pedersdotter Bergen på 1500-tallet en byvandring i historien

Anne Pedersdotter Bergen på 1500-tallet en byvandring i historien Anne Pedersdotter Bergen på 1500-tallet en byvandring i historien Gruppearbeid: Hver gruppe må ha tilgang til mobiltelefon, nettbrett og eventuelt fotoapparat. Det er en fordel om gruppen laster ned denne

Detaljer

R 118ah BESTEMMELSER TIL BEBYGGELSESPLAN FOR CICIGNON-KVARTALET AVGRENSET AV SØNDRE GATE, DRONNINGENS GATE, KRAMBUGATA OG CICIGNONS PLASS.

R 118ah BESTEMMELSER TIL BEBYGGELSESPLAN FOR CICIGNON-KVARTALET AVGRENSET AV SØNDRE GATE, DRONNINGENS GATE, KRAMBUGATA OG CICIGNONS PLASS. R 118ah Arkivsak: 02/08718 BESTEMMELSER TIL BEBYGGELSESPLAN FOR CICIGNON-KVARTALET AVGRENSET AV SØNDRE GATE, DRONNINGENS GATE, KRAMBUGATA OG CICIGNONS PLASS. Planen er datert :18.03.2002 Dato for siste

Detaljer

Kulturminner som bør få juridisk vern i henhold til plan- og bygningsloven

Kulturminner som bør få juridisk vern i henhold til plan- og bygningsloven Notat Til :Planavdelingen v/ saksbehandler Kopi :Bjørn Totland Fra : Gro Persson /v Fagstab kultur og byutvikling Dato : 15.01.2015 KULTURMINNEFAGLIG VURDERING HA07 og HA08 Fylkesutvalgets har i vedtak

Detaljer

KULTURMINNEDOKUMENTASJON

KULTURMINNEDOKUMENTASJON KULTURMINNEDOKUMENTASJON rev.19.05.2015 I tilknytning til detaljregulering av tomt til barnehage. Indre Arna Barnehage, Ådnavegen 42. Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag. 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål og metoder.

Detaljer

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland.

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Dato FOR-20xx-xx-xx-xx Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Karmøy kommune, Rogaland Hjemmel LOV-1978-06-09-50-

Detaljer

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES EN BANK PÅ HELLIG GRUNN Olav den hellige var Norges viktigste helgen. Etter hans død på Stiklestad 29. juli 1030 ble liket smuglet til Nidaros. Sagaen forteller

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201119335/11 Saksbeh.: KBUL Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til:

Detaljer

Vågsalmenning 8, Bergen kommune, Hordaland

Vågsalmenning 8, Bergen kommune, Hordaland Vågsalmenning, Bergen kommune, Hordaland Arkeologisk tilsyn ved etablering av vannledning Katharina Lorvik NIKU prosjektnummer/årstall 124/2012 Berørt område Vågsalmenning Gnr/Bnr 166/52 Oppdragets art

Detaljer

Levanger havn Forslag til reguleringsplan

Levanger havn Forslag til reguleringsplan Levanger havn Forslag til reguleringsplan Orienteringsmøte i Levanger kommune 14. januar 2008 LEVANGER SENTRUM EN VAKKER BY Levanger ble kjøpstad i 1836 og det oppsto en uregelmessig bebyggelse mot Sundet

Detaljer

Bergenhus. Endring av planbestemmelse til planene Vågbunnen, Vågen, kaiene og Bryggen og Marken. 2. gangs behandling.

Bergenhus. Endring av planbestemmelse til planene Vågbunnen, Vågen, kaiene og Bryggen og Marken. 2. gangs behandling. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavd for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 27.2.2014 Saksnr.: 201302469/41 Emnekode:

Detaljer

V E R N A V F L A S K E B E K K V E R N E G R U P P A F L A S K E B E K K V E L H Ø S T

V E R N A V F L A S K E B E K K V E R N E G R U P P A F L A S K E B E K K V E L H Ø S T V E R N A V F L A S K E B E K K 1 D A G E N S S I T U A S J O N - Flaskebekk trues med stadig oftere tilfeldige, ikke helhetlige bygge og reguleringssaker. V E R N E G R U P P A S M Å L S E T T I N G -

Detaljer

Planbestemmelser 113 GAMLE SKUDENESHAVN - REGULERINGSBESTEMMELSER

Planbestemmelser 113 GAMLE SKUDENESHAVN - REGULERINGSBESTEMMELSER Planbestemmelser 113 GAMLE SKUDENESHAVN - REGULERINGSBESTEMMELSER Arkivsak: 99/02212 Arkivkode: L12 &21 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR GAMLE SKUDENESHAVN REGULERINGSENDRING VEDR. REGULERINGSBESTEMMELSER

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Gjeldene planer Nytorget

Gjeldene planer Nytorget Gjeldene planer Nytorget Overordnete planer Kommunedelplan for Stavanger sentrum 1994 2005: Eiendommen er en del av RP20, regulert til erverv/offentlig bygg. Bebyggelsen kan erstattes med nybygg. Kommuneplan

Detaljer

Prosjekt Sandviken. - historisk identitet som premiss for utvikling og verdiskaping

Prosjekt Sandviken. - historisk identitet som premiss for utvikling og verdiskaping Prosjekt Sandviken - historisk identitet som premiss for utvikling og verdiskaping IN MEMORIAM Internasjonal bakgrunn Det Vestindiske Kompanis internasjonale trekanthandel på 1600-tallet Europeiske varer

Detaljer

Adresse-avisen 10. desember 2008

Adresse-avisen 10. desember 2008 Adresse-avisen 10. desember 2008 Riksantikvaren: Trehusmiljø i Levanger midlertidig fredet kommunalsjef Alf B. Haugnes, 8. januar 2009 1 Riksantikvaren 10. desember (ettermiddag) 2008 Riksantikvaren: Trehusmiljø

Detaljer

Byrådssak 1296 /13. Framtidig bruk av Rådhuskvartalene ESARK Hva saken gjelder:

Byrådssak 1296 /13. Framtidig bruk av Rådhuskvartalene ESARK Hva saken gjelder: Byrådssak 1296 /13 Framtidig bruk av Rådhuskvartalene OLOI ESARK-166-201319418-1 Hva saken gjelder: Rådhuskvartalene, mellom Kaigaten, Christies gate, Allehelgensgate og Peter Motzfeldts gate, har en lang

Detaljer

Eksempler på god og dårlig tilpasning av tilbygg/påbygg på verneverdig bygninger. Å respektere bygningens særegne byggeskikk

Eksempler på god og dårlig tilpasning av tilbygg/påbygg på verneverdig bygninger. Å respektere bygningens særegne byggeskikk Eksempler på god og dårlig tilpasning av tilbygg/påbygg på verneverdig bygninger karakteristisk byggeskikk tålegrense sårbarhet autentisitet særpreg Å respektere bygningens særegne byggeskikk Eksempler

Detaljer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Arbeidsmøte i planutvalget 30.08.12 Byggeskikk og byggehøyder Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Utarbeidelse av retningslinjer og føringer Byggeskikk og byggehøyder Utgangspunkt:

Detaljer

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene 4.5 Spesielle bestemmelser for de enkelte kulturmiljøene - delområder

Detaljer

Nettverkssamling i regional planlegging og utvikling, Sandnes Kulturmiljøer og verdiskapning i bylandskap Jørn Hilmar Fundingsrud, Siv ark.

Nettverkssamling i regional planlegging og utvikling, Sandnes Kulturmiljøer og verdiskapning i bylandskap Jørn Hilmar Fundingsrud, Siv ark. Nettverkssamling i regional planlegging og utvikling, Sandnes Kulturmiljøer og verdiskapning i bylandskap Jørn Hilmar Fundingsrud, Siv ark. MNAL, lektor By- og tettstedsseksjonen, Planavdelingen, Riksantikvaren

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000

Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000 Kulturminnedokumentasjon Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Mål, metoder... 3 3.1 Mål for dokumentasjonen...

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 2 Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

MØTEINNKALLING DEL 2 Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker MØTEINNKALLING DEL 2 Møtetid: 01.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Levanger havn Forslag til reguleringsplan

Levanger havn Forslag til reguleringsplan Levanger havn Forslag til reguleringsplan Orienteringsmøte i Levanger kommune 22. april 2009 LEVANGER HAVN REGULERING LEVANGER SENTRUM EN VAKKER BY Levanger ble kjøpstad i 1836 og det oppsto en uregelmessig

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 08/4953-24 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 53OUSTAD - WHITE HOUSE Saksbehandler: Elise Bringslid Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/10 HAMAR FORMANNSKAP 03.03.2010

Detaljer

R 118au. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Asplan Viak senest datert

R 118au. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Asplan Viak senest datert Byplankontoret R 118au Arkivsak:07/20548 SØNDRE GATE 4-10 OG KONGENS GATE 4 REGULERINGSBESTEMMELSER Planforslag er datert :29.08.2007 Dato for siste revisjon av plankartet :04.04.2008 Dato for siste revisjon

Detaljer

Universell utforming. I bevaringsverdige bygningsmiljøer. Risør kommune. v/heidi Rødven

Universell utforming. I bevaringsverdige bygningsmiljøer. Risør kommune. v/heidi Rødven Universell utforming I bevaringsverdige bygningsmiljøer Risør kommune v/heidi Rødven Risør handelsby, treby, empire 1971 Blant Sørlandsbyenes trehusmiljøer står Risør i en særstilling, ingen steder finner

Detaljer

Fra tomrom til tomter

Fra tomrom til tomter Mikroinfill Fra tomrom til tomter Vi er i dag alle kjent med behovet for flere boliger i Oslo. Etter vår mening er det rom for mange flere boliger i sentrum av byen. Vi ser på smale tomrom mellom eksisterende

Detaljer

Birkelunden kulturmiljø

Birkelunden kulturmiljø Birkelunden kulturmiljø Innholdsfortegnelse 1) Kulturhistorie 2) Bystruktur 3) Bebyggelsen http://www.miljostatus.no/tema/kulturminner/kulturmiljoer/fredete-kulturmiljoer/birkelunden-kulturmiljo/ Side

Detaljer

KOMPLEKS Kristian Augusts gate 21, Oslo

KOMPLEKS Kristian Augusts gate 21, Oslo KOMPLEKS 13683001 Kristian Augusts gate 21, Oslo Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Undervisning Foreslått vernekategori: Totalt

Detaljer

about stedsanalyse Bergenhus, gnr. 166 bnr. 520 mfl. Kong Oscars gate Mad Arktiekter Plankonsulent Mad Arkitekter Forslagsstiller SKB Vest AS

about stedsanalyse Bergenhus, gnr. 166 bnr. 520 mfl. Kong Oscars gate Mad Arktiekter Plankonsulent Mad Arkitekter Forslagsstiller SKB Vest AS about stedsanalyse Sted 22-26 Bergen Forslagsstiller SKB Vest AS Plankonsulent Mad Arkitekter Arealplan-ID 1201_65170000 Mad Arktiekter Innhold 1 Hovedgrep 2 Dagens bebyggelse i planområdet 3 Historisk

Detaljer

Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum vår ref.: 5170.20.10 deres ref.: kopi: Tiltakshaver dato: 15.09.2016 Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum I forbindelsen med mulighetsstudie for felt A5, Tårngalleriet BAKGRUNN Alliance arkitekter

Detaljer

OMRÅDEREGULERING GAMLE DRØBAK 2017

OMRÅDEREGULERING GAMLE DRØBAK 2017 OMRÅDEREGULERING GAMLE DRØBAK 2017 VERNEFORENINGENS FORELØPIGE ENDRINGSFORSLAG TIL KOMMUNESTYRETS HØRINGSUTKAST DATERT 21.3.2017 GAMLE DRØBAK - HVA DREIER DET SEG OM? Ca 950 eiendommer (hvorav 5 fredet,

Detaljer

R 118av. Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Selberg Arkitektkontor og datert

R 118av. Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Selberg Arkitektkontor og datert Byplankontoret R 118av Arkivsak:07/42655 Munkegata 26, gnr/bnr 402/193, 402/354, Residencekvartalet Reguleringsbestemmelser Planen er datert : 20.08.2008 Dato for siste revisjon av plankartet : 24.11.2008

Detaljer

Klage til reguleringsplan for Anders Sandvigs gate 45, sak i kommunestyre sak 79/16.

Klage til reguleringsplan for Anders Sandvigs gate 45, sak i kommunestyre sak 79/16. Lillehammer Kommune Plan og samfunnsutvikling postmottak@lillehammer.kommune.no Kopi: Lars Rudi (lars.rudi@lillehammer.kommune.no) Tord Buer Olsen (tord.buer.olsen@lillehammer.kommune.no) 29.11.16 Klage

Detaljer

Saksframlegg. Sammendrag HERMETIKKFABRIKKER I STAVANGER STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saksframlegg. Sammendrag HERMETIKKFABRIKKER I STAVANGER STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO KHG-15/14677-1 86020/15 15.09.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 01.10.2015

Detaljer

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor

Detaljer

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Vest-Agder 1001/Kristiansand Bolig og næringsvirksomhet.

Detaljer

BRAGERNES TORG OG STRØMSØ TORG DRAMMEN KOMMUNE

BRAGERNES TORG OG STRØMSØ TORG DRAMMEN KOMMUNE Skaper resultater gjennom samhandling KULTURMINNEKOMPASSET: REGIONAL PLAN FOR KULTURMINNEVERN I BUSKERUD BRAGERNES TORG OG STRØMSØ TORG DRAMMEN KOMMUNE Drammen er Buskeruds fylkeshovedstad. Kulturmiljøet

Detaljer

Figur 72 Klubbgata i dag

Figur 72 Klubbgata i dag 3.3.1.6.3 Klubbgata Klubbgata i dag Klubbgata er en av Stavanger sentrum sine mest markante forretningsgater og en av de få, om ikke den eneste, som har karakter av storbygate med lineær struktur i indre

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

Kjøpmannsgatebryggene. Et helhetlig kulturmiljø. Konsekvenser av bolig som bruksformål.

Kjøpmannsgatebryggene. Et helhetlig kulturmiljø. Konsekvenser av bolig som bruksformål. Notat fra byantikvaren 31.05.2016 Kjøpmannsgatebryggene. Et helhetlig kulturmiljø. Konsekvenser av bolig som bruksformål. Drøftingen nedenfor ser på boligspørsmålets konsekvenser for området som et helhetlig

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 1 Arkivsak: 08/4953-12 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 53OUSTAD - WHITE HOUSE Saksbehandler: Elise Bringslid Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/10 HAMAR FORMANNSKAP 03.03.2010

Detaljer

Arkitektoniske retningslinjer for smelteverkstomten i Odda

Arkitektoniske retningslinjer for smelteverkstomten i Odda Arkitektoniske retningslinjer for smelteverkstomten i Odda Forord Det er skrevet mye om Odda, byens historie, smelteverket, dets kulturminner og verneverdier, men den arkitektoniske utformingen av bygninger

Detaljer

Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet:

Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet: Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet: Trykk her for å lese hele dokumentet. 95 3.3.1.8 Bidra til at Stavanger

Detaljer

KOMPLEKS 3374 ADM. AVD LANGESGT 1-3

KOMPLEKS 3374 ADM. AVD LANGESGT 1-3 KOMPLEKS 3374 ADM. AVD LANGESGT 1-3 Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Undervisning/forskning Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

KAP. I - GENERELLE BESTEMMELSER FOR REGULERINGSOMRÅDET.

KAP. I - GENERELLE BESTEMMELSER FOR REGULERINGSOMRÅDET. P.1.690.00.01. Se plan 6900100 BERGEN KOMMUNE, REGULERINGSPLAN FOR VÅGSBUNNEN. PLANBESTEMMELSER. Datert 9.05.96 og revidert 10.04.97. PLANNR. 6900000. BYSTYREVEDTAK 27.09. 1993 STADFESTET 11.11. 1994 REVIDERT

Detaljer

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune.

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Fastsatt av Riksantikvaren 26. mai 2006 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturmirmer 22a, jf. 15, og forskriflt

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Søndre gate 7, 9 og 11, Krambugata 2A, 2B og 4 og Peter Egges plass, detaljregulering Reguleringsbestemmelser

Søndre gate 7, 9 og 11, Krambugata 2A, 2B og 4 og Peter Egges plass, detaljregulering Reguleringsbestemmelser Byplankontoret Planident: r20140020 Arkivsak:12/542 Søndre gate 7, 9 og 11, Krambugata 2A, 2B og 4 og Peter Egges plass, detaljregulering Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene

Detaljer

KULTURMINNEGRUNNLAG FOR BYBANEN BERGEN SENTRUM ÅSANE

KULTURMINNEGRUNNLAG FOR BYBANEN BERGEN SENTRUM ÅSANE KULTURMINNEGRUNNLAG FOR BYBANEN BERGEN SENTRUM ÅSANE SAKSNR:201125114 BYANTIKVAREN 2012 INNHOLD Innledning 6 Hva er kulturminner? 7 Topografi og tidligere historie på strekket fra Sentrum til Åsane 9

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon

Kulturminnedokumentasjon Forslagstiller: Hopsnesveien 48 as P37 Plankonsulent: Kulturminnedokumentasjon Hopsnesveien 48, gnr 41 bnr 973 Dato: 28.4.2017 1 Prosjektinfo Prosjekt nr: 359 Prosjektnavn: Hopsnesveien 48 Plan ID 1201_65240000

Detaljer

Bryggene i Kjøpmannsgata Bevaring og bruk av Trondheims ikoniske bybilde

Bryggene i Kjøpmannsgata Bevaring og bruk av Trondheims ikoniske bybilde Bryggene i Kjøpmannsgata Bevaring og bruk av Trondheims ikoniske bybilde AAR 4551, Transformasjon i bygget miljø, høsten 2012 Institutt for byggekunst, historie og teknologi Trondheims elvehavn ryggraden

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

MILJØOVERVÅKNINGSPLAN, VÅGSBUNNEN;

MILJØOVERVÅKNINGSPLAN, VÅGSBUNNEN; NIKU OPPDRAGSRAPPORT 170/2016 MILJØOVERVÅKNINGSPLAN, VÅGSBUNNEN; Middelalderbyen Bergen (Askeladden ID-nr. 89049) Dunlop, A.R. Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser. 11.04.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser. 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bergen kommune. Etat for plan og geodata. Bybane sentrum til Åsane. Saksnr. 201125114

Detaljer

Kvartal 2 bevaringsverdig bebyggelse

Kvartal 2 bevaringsverdig bebyggelse TEKNISK By- og samfunnsenheten Kvartal 2 bevaringsverdig bebyggelse I kommunedelplanen for Kvadraturen og Vestre Havn er det vedtatt at det skal lages en utredning for kvartal 2 der det enkelte hus skal

Detaljer

Svar til Kirkebakken 26 - gbnr. 200/1300- Østre Porsgrunn kirke - Oppføring av ny kirke - uttalelse. Porsgrunn kommune

Svar til Kirkebakken 26 - gbnr. 200/1300- Østre Porsgrunn kirke - Oppføring av ny kirke - uttalelse. Porsgrunn kommune Porsgrunn kommune Postboks 128 3901 PORSGRUNN /Avdeling for areal og transport Vår dato 06.07.2017 Deres dato 2017-06- 08T00:00:00 Vår referanse 16/07542-29 Deres referanse 15/07210-48 Vår saksbehandler

Detaljer

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljregulering for Hotel Sverre, gnr.111 bnr. 870, 872 m.fl. 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for utvidelse av hotell. I tillegg skal

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000 Museum Vest Noregs Fiskerimuseum Sandviksboder 23 5035 Bergen 5035 Bergen Bergen kommune Klima, miljø og byutvikling Etat for plan- og geodata Postboks 7700 5020 Bergen Bergen 31. mars 2009 Høringsuttalelse

Detaljer

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1504/Ålesund Fengsel, rettslokale og bolig Fengsel

Detaljer

Høringsinnspill kommunedelplan for Stavanger sentrum Løkkeveien - Nordre kvartaler. Bakgrunn

Høringsinnspill kommunedelplan for Stavanger sentrum Løkkeveien - Nordre kvartaler. Bakgrunn Stavanger kommune Kultur og byutvikling Postboks 8001 4068 Stavanger Deres ref.: Ant sider: 8 Vår ref.: AB.8.17 høring st.k.innspill 11.082017.docx Sted, dato: Stavanger, 11.08.17 Høringsinnspill kommunedelplan

Detaljer

Kort resymé etter off. infomøte ang. reguleringsplanforslag R272: Nordholmen og Strandgata 18-26. GNR/BNR 8/74, 8/84, 8/249 mfl

Kort resymé etter off. infomøte ang. reguleringsplanforslag R272: Nordholmen og Strandgata 18-26. GNR/BNR 8/74, 8/84, 8/249 mfl Kort resymé etter off. infomøte ang. reguleringsplanforslag R272: Nordholmen og Strandgata 18-26. GNR/BNR 8/74, 8/84, 8/249 mfl Den 19/10 2015 varslet Voll Arkitekter i brev om oppstart av privat detaljreguleringsplan

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2014/1981-12 Arkiv: 16/778 Saksbeh: Ahmed Imad Joseph Dato: 23.03.2015 Klagebehandling - Søknad om kvist mot sørøst. Sted: Urbakken 3 gnr. 16 bnr. 778

Detaljer

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO MÅL OG STRATEGIER Byrådet vedtok 30.6.05 (byrådsak 1185/05) å igangsette prosjektet Levende Oslo. Det forutsettes i saken at: prosjektet skal videreutvikle

Detaljer

«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015

«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015 «Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015 1 «Kvartal 32» Planen for Kvartal 32 er viktig for den videre utvikling av kvadraturen. Arbeidet med

Detaljer

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Vest-Agder 1001/Kristiansand Bolig og næringsvirksomhet.

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15

Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15 Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15 Arkivsak: 201401771-1 Arkivkode: 512 Saksbeh: Gro Borgersrud Saksgang Møtedato Byutviklingskomiteen 02.02.2015 Bydelsutvalget

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Grønn etat. Saksnr.: Seksjon plan og transport v/ Marit Sørstrøm Kopi til: Grønn etat

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Grønn etat. Saksnr.: Seksjon plan og transport v/ Marit Sørstrøm Kopi til: Grønn etat BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Grønn etat Fagnotat Saksnr.: 201507955-11 Emnekode: ESARK-6615 Saksbeh: TJSA Til: Fra: Seksjon plan og transport v/ Marit Sørstrøm Kopi til: Grønn etat Dato: 29. september 2016

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201125345/9 Saksbeh.: TDTO Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til:

Detaljer

Deres kontaktperson: Vår saksbehandler: Vårt saksnummer: Dato: Nikola Silic / Dir. tlf.:

Deres kontaktperson: Vår saksbehandler: Vårt saksnummer: Dato: Nikola Silic / Dir. tlf.: ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Besøksadresse: Allehelgens gate 5 Postadresse: Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Epost: postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

FRAM AD. introduksjon. Prosjektet både underordner, møter og tar over eksisterende bebyggelse.

FRAM AD. introduksjon. Prosjektet både underordner, møter og tar over eksisterende bebyggelse. FRAM AD introduksjon Prosjektet både underordner, møter og tar over eksisterende bebyggelse. Møter skapes; gammelt - nytt, åpent - lukket, vertikalt - horisontalt, fjord - fjell, inne - ute. Møter med

Detaljer

Detaljregulering for Langgata 1a Plan Kulturminnefaglig vurdering

Detaljregulering for Langgata 1a Plan Kulturminnefaglig vurdering Sjo Fasting AS Havnegata 16 4306 SANDNES Anne Ravnholt Sørensen Sandnes, 14.02.2014 Fagstab kultur og byutvikling Deres ref: Vår ref: 13/06920-7 Saksbehandler: Gro Persson Arkivkode: Detaljregulering for

Detaljer

Foto Beskrivelse Vurdering Reperbaneanlegg med produksjonsbygninger og mesterhus. Eldste datering 1790-årene

Foto Beskrivelse Vurdering Reperbaneanlegg med produksjonsbygninger og mesterhus. Eldste datering 1790-årene SANDVIKENS HISTORIEFORTELLENDE ELEMENTER oversikt Produksjonsanleggene. Reperbaneanlegg med produksjonsbygninger og mesterhus. Eldste datering 1790-årene Intakt. Mesterhus, Sandviksveien Intakt. Selve

Detaljer

MILJØFARLIGE SEDIMENTER I BERGEN HAVN UTFORDRINGER I MARINARKEOLOGISKE KJERNEOMRÅDER

MILJØFARLIGE SEDIMENTER I BERGEN HAVN UTFORDRINGER I MARINARKEOLOGISKE KJERNEOMRÅDER MILJØFARLIGE SEDIMENTER I BERGEN HAVN UTFORDRINGER I MARINARKEOLOGISKE KJERNEOMRÅDER KOMMUNEPLANKONFERANSEN 2009 Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland Bakgrunn Bergen havn med områdene utenfor er omfattet

Detaljer

Kong Oscars gate Plantegninger og illustrasjoner. Vedlegg: 1. Saksnummer:

Kong Oscars gate Plantegninger og illustrasjoner. Vedlegg: 1. Saksnummer: Kong Oscars gate Plantegninger og illustrasjoner Vedlegg: 1 Saksnummer: 2009 18451 Fremtidig situasjon Gaten utformes etter shared space prinsipper mellom Vetrlidsallmenningen og Nygaten. Innkjørsel fra

Detaljer

Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn

Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn Foto: Margrete Vaskinn Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Nettverksmøte i Hordaland KULTURMINNEVERNPLAN FOR SKIEN

Nettverksmøte i Hordaland KULTURMINNEVERNPLAN FOR SKIEN Nettverksmøte i Hordaland 22.11.2016 KULTURMINNEVERNPLAN FOR SKIEN Kulturminnevernplan av 1991 Planen gjennomgikk alle bygg før 1940, og ga dem karakter A,B,C og D avhengig av verneverdi. Kart Hvorfor

Detaljer

FRÅSEGN TIL REGULERINGSPLAN - BERGENHUS GNR 166 555, 952 - M.FL. OMRÅDET ØST FOR BERGEN JERNBANESTASJON - PLANID 61120000 - MOTSEGN

FRÅSEGN TIL REGULERINGSPLAN - BERGENHUS GNR 166 555, 952 - M.FL. OMRÅDET ØST FOR BERGEN JERNBANESTASJON - PLANID 61120000 - MOTSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 200911905-11 Arkivnr. 714 Saksh. Bjercke, Sigrid Næsheim, Per Morten Ekerhovd, Inger Lena Gåsemyr Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet

Detaljer

Områderegulering for Levanger Havn Levanger kommune

Områderegulering for Levanger Havn Levanger kommune Områderegulering for Levanger Havn Levanger kommune PLANBESKRIVELSE revisjon av gjeldende områderegulering. Forslag til planområde 2 2016-09-07 Utvidet planområde Jann Fossum Roger Snustad Håvar Brøndbo

Detaljer

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er PLAN 2013118 INNKOMNE MERKNADER MED PLANSJEFENS KOMMENTAR Innkomne merknader Forslagsstillers kommentar Plansjefens kommentar Fylkesrådmannen, regionalplanavdelingen, brev datert 29.10.2014 Planforslaget

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 Reguleringsplanen sist datert. 23.04.09 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med reguleringsgrense på plankart

Detaljer

UTTALELSE TIL REGULERINGSPLAN FOR HOLMEN, RISØR KOMMUNE - INNSIGELSE

UTTALELSE TIL REGULERINGSPLAN FOR HOLMEN, RISØR KOMMUNE - INNSIGELSE 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 10.03.2016 2015/2562-9839/2016 / L12 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget UTTALELSE TIL REGULERINGSPLAN FOR HOLMEN, RISØR KOMMUNE -

Detaljer

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården

Detaljer

Veileder kulturminnedokumentasjon

Veileder kulturminnedokumentasjon Veileder kulturminnedokumentasjon Bergen kommune har klare retningslinjer for at byutvikling og arealplanlegging skal skje i tråd med historiske tradisjoner og eksisterende kvaliteter. Kommunen setter

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15 ØVRE STORWARTZ Kommune: 1640/Røros Gnr/bnr: 141/6 141/6, 141/7 AskeladdenID: 213038 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer