Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling Utvalg for byutvikling /10 Bystyret

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef Byplansjef : : O: : L12&21-69 : Håkon Auglend : Håkon Auglend : Jan A. Bekkeheien Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling Utvalg for byutvikling /10 Bystyret ENDRET REGULERING FOR KOLLEKTIVFELT LANGS FV 44 FORUSSLETTA FRA STOKKAVEIEN TIL HANS OG GRETESTIEN, PLAN NR SAKEN GJELDER Reguleringsplanen gjelder tilrettelegging for kollektivfelt og sykkelfelt langs Fv 44 Forussletta fra Stokkaveien i sør til Hans og Gretestien i nord. Videre nordover er det startet opp en egen plan som ses i sammenheng med tilstøtende plan i Stavanger kommune. Saken legges frem for 2. gangsbehandling og skal videre til bystyret. SAKSBEHANDLING Varsling av planoppstart Fullstendig planforslag mottatt gangsbehandling Offentlig ettersyn gangsbehandling i utvalg for byutvikling Videre behandling: Endelig vedtak i bystyret Utvalg for byutvikling behandlet planforslaget i møte den (UBU-sak 59/09) og gjorde da følgende vedtak: Utvalg for byutvikling godkjenner, i henhold til plan- og bygningslovens 27-1, punkt 2, at reguleringsplan for kollektivfelt langs Fv 44 Forussletta fra Stokkaveien til Hans og Gretestien - plan nr , sist datert , med tilhørende bestemmelser, sist datert , legges ut til offentlig ettersyn. GJELDENDE PLANER Kommuneplaner/kommunedelsplaner: Kommuneplan for Sandnes I kommuneplanens arealdel er Forussletta vist som hovedvei med kollektivfelt og kollektivfelt mulig framtidig bybanetrasè. Det er vist kommunikasjonsknutepunkt rett syd for planområdet (øst for Kvadrat), og i følge kommuneplanen skal hovedbussrute gå i Forussletta og opp langs Midtbergmyrå. Hovedsykkelruta går også i Forussletta og over i Løwenstrasse og Midtbergmyrå. På østsiden av Forussletta lengst sør og nord, er arealbruken i kommuneplanen nåværende byggeområde. For øvrig er områdene langs veien vist som nåværende ervervsområder. Side 1 av 21

2 I utfyllende bestemmelser til kommuneplanen framgår bl.a. følgende (i 3): 3.1 Veier: Hovedveier skal gi god framkommelighet for kjøretrafikken. Dette skal sikres gjennom en restriktiv holdning til nye avkjørsler, og vektlegging av planskilt kryssing for andre trafikantgrupper (jfr Rammeplan for avkjørsler). 3.3 Kollektivtrafikk: Langs hovedårene for kollektivtrafikk skal buss/bybane sikres god framkommelighet, evt. gjennom egne felt eller andre prioriteringstiltak. Gjennomføring av kollektivtiltak kan medføre redusert framkommelighet for personbiltrafikken. Her framgår det også at det skal legges til rette for separate kollektivfelt i Forussletta. 3.4 Gang- og sykkelveier: Ved ny utbygging skal hensynet til viktige gangforbindelser tillegges vekt. Hovedruter for sykkel skal sikres og etableres i tråd med retningslinjer i transportplan for Nord-Jæren. 3.5 Kollektivknutepunkt: Ved videreutvikling av knutepunkt som er markert på kommuneplankartet, skal tilgjengelighet til alle brukergrupper ivaretas, og det skal lages korte og effektive omtigningsmuligheter for alle kollektivmidler. Det skal legges til rette for ulike typer sykkelparkering (åpne/lukkede). Kommunedelplan for Gandsfjordforbindelsen Det ble meldt oppstart for kommunedelplanen i februar 2008 og planprogrammet er vedtatt. Det er også utarbeidet en silingsrapport for alternativer traseer som er vedtatt i bystyret. Her ble også spørsmål om seilingshøyde avklart og satt til 25 meter. Forslaget til kommunedelplan er nå oversendt kommunen for videre behandling. Reguleringsplanen for Forussletta vil bli indirekte berørt at valg av trase for Gandsfjordforbindelsen i forbindelse med trafikk og kollektivløsninger i Stavangerveien og de omkringliggende områder. Interkommunal kommunedelplan for kollektivtrase fra Gausel til Sola Bybanekontoret varslet oppstart av arbeidet med kommunedelplan den Planprogrammet er godkjent i Sandnes kommune. Forslaget til reguleringsplan for Forussletta regulerer områdene syd for kommunedelplanen. Vedtatte reguleringsplaner, fra nord mot syd: (Se også vedlegg nr. 9) Reguleringsplan for Lura Nord, Forusholmen, plan nr vedtatt 1989 Planen omfatter en del av Forussletta, området vest for veien og arealer på begge sider av Midtbergmyra. Dette reguleringsforslaget for Forussletta endrer en ikke anlagt del av Midtbergveien fra offentlig vei til felles vei. Reguleringsplan for Lura nord området syd for bygrensen, vest for Rv 44, plan nr , stadfestet Planen omfatter boligområdet mellom Forussletta, Løwenstrasse og Grenseveien. Planforslaget for Forussletta medfører en endring av del av Forussletta og Løwenstrasse, og det reguleres inn støyskjerm mellom hovedveiene og boligområdet. En ikke anlagt del av Midtbergveien endres fra offentlig vei til felles vei. MVE. Nye rundkjøringer i kryssene Løwenstrasse/Grenseveien og Løwenstrasse/ Luramyrveien, plan nr , vedtatt Endringen omfatter det to nevnte kryssene med tilhørende anlegg for myke trafikanter. Side 2 av 21

3 Plan foreslås endret i østre del ved at Løwenstrasse foreslås utvidet og det etableres midtdeler. Samtidig innreguleres støyskjerm mot boligbebyggelsen. Reguleringsplan for Nordre Lura Stora Myklaberget, plan nr , stadfestet 1981 Reguleringsplanen omfatter deler av Forussletta med tilhørende boligområde mot øst fra kryss med Myklabergveien til Stavanger grense. Plan foreslås endret for områdene nærmest Forussletta og det reguleres inn støyskjerm mellom boligeiendommene og hovedveiene. Reguleringsplan for Lura Stokka næringsområde, plan nr , vedtatt 1986 Reguleringplanen omfatter Forussletta, Stokkaveien, Løwenstrasse og E39 og området mellom veiene. Området er i hovedsak regulert til Byggeområde, industri, kontor, service. Hele planområdet omsluttes av pågående planer. Reguleringsforslaget for Forussletta medfører en endring av veiformålene og kryssene i Forussletta og del av Løwenstrasse. Endret regulering for Lura Næringsområde, felt IIL, plan nr , vedtatt Reguleringsplanen omfatter gnr. 69 bnr 194 og området er regulert til næringsformål. Reguleringsforslaget for Forussletta medfører i hovedsak endringer mot veien ved at Fv 44 utvides og det settes av areal til grøntareal langs veien. Reguleringsplan for Nordre Lura Litla Myklaberget, plan nr , stadfestet 1981 Planen ligger på østsiden av Forussletta og omfatter nærings- og boligområdet mellom Porsmyrveien og Myklabergveien Alveveien. Reguleringsforslaget for Forussletta medfører i hovedsak endringer av veiformålene og justering av veikryssene. Reguleringsplan for nordre Lura Porsholen, plan nr 79114, stadfestet 1980 Planen ligger på østsiden av Forussletta, og omfatter nærings- og boligområdet mellom Lindeveien og Porsmyrveien. Reguleringsforslaget for Forussletta medfører i hovedsak endringer av veiformålene og justering av veikryssene. MVE. Reg. endring Lura gnr. 69 bnr mellom Lindeveien og Forussletta, plan nr , vedtatt Planen ligger på østsiden av Forussletta, og omfatter gnr. 69 bnr og en del av næringsområdet mellom Lindeveien og Porsmyrveien. Reguleringsforslaget for Forussletta medfører i hovedsak endringer av veiformålene og justering av veikryssene. Reguleringsplan for Lura Vest I, plan nr. 7203, stadfestet 1977 Planen grenser mot Forussletta i vest, og omfatter boligområdet mellom Stavangerveien og Lindeveien/Vestre Hamravei. Reguleringsforlaget for Forussletta berører plan 7203 i forbindelse med tilrettelegging for rundkjøring i kryss med Stokkaveien, endring av gang- og sykkelvei til sykkelfelt - fortau og endring av støyskjerm. Reguleringsplan for Y-feltet på Lura og Stokka, plan nr. 7515, stadfestet 1978 Reguleringsplanen omfatter Forussletta, del av Stavangerveien, E-39 og Løwenstrasse med områdene mellom. I tillegg omfatter planen en del område vest for E-39. Side 3 av 21

4 Bortsett fra området vest for E 39 dekkes planområdet av nyere vedtatte planer og planer under arbeid. Dette reguleringplanforslaget for Forussletta berører plan 7515 i krysset med Stokkaveien. Reguleringsplan for kollektivterminal Lura, plan nr , vedtatt Planen omfatter en del av Forussletta mellom Stavangerveien og Stokkaveien. Reguleringsforslaget for Forussletta overlapper planen for kollektivterminalen med noen meter, og den viderefører løsningene og veglinjene som er valgt i planen for kollektivterminalen. Påbegynte reguleringsplaner, fra nord mot syd: Endret regulering for gnr. 69 bnr med kryss Fv 349 Løwenstrasse, plan nr (Aftenbladtomta). Området som det er meldt oppstart for, grenser mot forslaget til reguleringsplan for Forussletta og planforslag for Lura nord (se avsnittet under). Planforslag er mottatt og det er foreslått at området inngår i en områdeplan for hele Lura næringsområde. Endret regulering for del av Lura nord, plan nr Planen for del av Lura nord omfatter alt arealet mellom planen for Aftenbladtomta ( ), Forusslettaplanen og Kvadratplanen (se avsnittet under om plan ). Planforslaget har vært lagt ut til offentlig ettersyn med forutsetning om ny 1. gangs behandling etter at revidert fylkesdelplan for byutvikling på Jæren er vedtatt. Det er foreslått at området inngår i en områdeplan for hele Lura næringsområde. Reguleringsforslag for del av Lura næringsområde, Kvadrat, plan nr Planforslaget for Kvadrat omfatter Forussletta, deler av Stavangerveien, deler av E-39 og del av Stokkamyrveien. Kvadratplanen omslutter hele planen for kollektivterminalen (plan ) og deler av planforslaget for Forussletta. I reguleringsplanen for Kvadrat er det foreslått å endre kollektivterminalen, og rundkjøringene har en annen plassering enn i planforslaget for Forussletta. Planforslaget har vært lagt ut til offentlig ettersyn med forutsetning om ny 1. gangs behandling etter at revidert fylkesdelplan for byutvikling på Jæren er vedtatt. Det er foreslått at området inngår i en områdeplan for hele Lura næringsområde. Endret regulering for Lura næringsområde, plan nr Planen omfatter hele Lura inkludert Stavangerveien, del av E-39 og Forussletta. Planområdet er nå dekket av andre planer under arbeid og videre arbeider med denne planen har blitt stanset. Endret regulering for felt Y2, Litla Myklaberget, plan nr Planen omfatter deler av felt Y2 på Litla Myklaberget (gnr. 69 bnr. 6, 1809 og 1883). Planen ble varslet i februar 2009 og 1. gangs behandlet i utvalg for byutvikling Den er nå lagt ut til offentlig ettersyn. Planforslaget er i hovedsak en repetisjon av gjeldende reguleringsplan, men med større detaljeringsgrad og høgde. Utnyttingsgrad 150 % BRA er på linje med utnyttingen som det er lagt opp til i områdene vest for rv.44. Utnyttingsgraden er på omtrent samme nivå som i gjeldende plan. Forslaget til ny detaljreguleringsplan for del av Litla Myklaberget har tatt hensyn til dette planarbeidet slik at plangrensene stemmer overens. Pågående utredninger Konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren Det er utarbeidet et forslag til konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren (KVU Jæren). Denne er oversendt Vegdirektoratet/Samferdselsdepartementet for Side 4 av 21

5 godkjenning. For tiden er den på høring hos lokale myndigheter. I KVU Jæren foreslås bybane lagt til grunn som fremtidig kollektivkonsept. Fv 44 er en del av grunnstrukturen i dette kollektivkonseptet. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Utdrag fra søkers planbeskrivelse: Fv 44 Forussletta er en gammel forbindelsesveg mellom Sandnes og Stavanger. Den var bygget som hovedveien E18 mellom Sandnes og Stavanger for å avlaste Gamleveien over Lurahammeren og fungerte som dette inntil motorveien ble bygget. Bebyggelsen har gradvis vokst ut langs veien til den nå er en del av den sammenhengende båndbyen Sandnes Forus Stavanger. Veien er hovedskille mellom boligbebyggelsen på østsiden og næringsbebyggelsen på vestsiden. Skillet er ikke absolutt da det er noe boligbebyggelse på vestsiden (Torvmyrå) og noe næringsbebyggelse langs østsida fra Myklabergveien via Jakob Askelands vei til Lindeveien. Fv 44 Forussletta er i dag hovedtraseen for busstrafikk mellom Sandnes og Stavanger. Denne funksjonen er veien tiltenkt å ha i det framtidige hovedveinettet og ønskes styrket gjennom etablering av kollektivfelt og også framtidig bybanetrasé. Grunnet denne funksjonen må det forventes at utnyttelsen av næringsarealene langs Forussletta vil øke i framtiden. Forsletta har gått fra å være landevei til å bli forstadsvei og til nå og i framtiden å betraktes som en bygate. Forussletta må derfor nå defineres som gate etter retningslinjene i den nye håndbok 017. Fartsgrensen er i dag 60 km/t timen, men vil i framtiden settes ned til 50 km/t. Trafikkforhold Trafikkbelastningen i området er generelt høy og det kan oppstå problem med trafikkavviklingen i ettermiddagsrushet på Forussletta ut mot Stavangerveien. Forussletta har i følge norsk vegdatabank i dag en ÅDT på ca sør for Löwenstrasse og en ÅDT på nord for Löwenstrasse. Fv 349 Löwenstrasse har i følge samme kilde en ÅDT på 6500 inn mot Fv 44. Disse veiene er viktige samleveier fordelingsvei for de tilliggende nærings- og handelsområdene, inkludert Kvadrat, og boligområdene med tilhørende skoler og barnehager. Trafikken har enten målpunkt eller startpunkt langs veien eller umiddelbart nord eller sør for området. Kollektivtrafikk Fv 44 Forussletta er i dag hovedtraseen for busstrafikk mellom Sandnes og Stavanger. Den betjener gjennomgående ruter mellom bysentrumene og den betjener rushtidsruter til Forus- Luraområdet. Fv 44 Forussletta betjenes i dag (november 2008)av bussrute 2, 5A, og X40. Dette gir en rutefrekvens på 8 busser i timen hver vei i rushtiden og 6 busser i timen hver vei på dagtid, tillegg trafikkeres stekningen av ekspressbuss fra Dalane E90. I den paralleltgående Luramyrveien trafikkerer rute 9 med 2 busser i hver retning på dagtid og rushtiden kjører i tilegg rute X39 og X44 med til sammen 2 busser i hver retning. Gang- og sykkeltrafikk Forussletta og Löwenstrasse inngår i hovedsykkelrutenettet for Nord-Jæren. Det er i dag opparbeidet sammenhengende gang- og sykkelvei/ fortau langs østsiden av Forussletta. På vestsiden av Forussletta er det opparbeidet fortau på deler av strekningen. Langs Löwenstrasse er det opparbeidet gang- og sykkelveg på nordsiden av vegen, mens det mangler tilbud på sørsiden. Midtbergmyrå er i dag bydelsrute, men vil i framtiden overta for Löwenstrasse som hovedsykkelrute øst/ vest over Forus når det etableres kollektivbru over E39 mellom Grenseveien og Vassbotnen. Det er ingen planskilte gang- og kryssinger i området, men det er 2 signalregulerte gangfelt over Forussletta. Et i sør plassert nord for Lindeveien for å sikre gangatkomst til Kvadrat og i nord ved Torvmyrå for sikre beboerne i Torvmyrå sikker gang og sykkelforbindelse til skoler og øvrige boligområder i bydelen. Side 5 av 21

6 Trafikkulykker I perioden er det registrert i 28 ulykker med personskade, alle lettere skadet. 18 av ulykkene med skadete i personbiler, 5 ulykker med mc, 3 ulykker med sykkel og 2 ulykker med fotgjengere. 15 av ulykkene var i forbindelse med kryss, 9 av ulykkene var påkjøring bakfra, 2 var utforkjøring og 1 var møteulykke. Arealbruk langs traseen Veien er hovedskille mellom boligbebyggelsen på østsiden og næringsbebyggelsen på vestsiden. Skillet er ikke absolutt da det er noe boligbebyggelse på vestsiden, Tormyrå, og noe næringsbebyggelse langs østsida på strekningen fra Myklabergveien via Jakob Askelands vei til Lindeveien. Torvmyrå er et sammenhengende boligområde vest for Forussletta, avgrenset av Löwenstrasse, Grenseveien og Midtbergmyrå. Det er kun en næringseiendom i dette kvartalet i krysset Midtbergmyrå Forussletta. Bebyggelsen er dårlig skjermet mot de omkringliggende veiene. Næringsbebyggelsen langs Forussletta består i dag av relativt lav bebyggelse, hovedsaklig på 1-2 etasjer, med enkelte bygg på 3-4 etasjer. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Framtidig trafikkutvikling Fv 44 Forussletta er i framtidens veinett tiltenkt funksjonen som hovedkollektivtrasé og hovedsykkelveg. Men den vil sammen med Löwenstrasse opprettholde sin funksjon som samleveg for boligbebyggelse og næringsliv med atkomst til gata eller gatas nærmiljø. Med en trafikkvekst på 2% vil ÅDT trafikken øke fra til over 20 år må anses som kapasitetsgrense for denne vegstrekningen. En ytterligere økning må derfor ledes til andre gater. Luramyrveien / Stokkamyrveien er i forslag til reguleringsplan for Lura nord tiltenkt en rolle som viktigere atkomstveier for biltrafikk for næringsområdet. Vegstandard/ Tverrprofil I dag består Forussletta av en to felts veg med venstresvingefelt inn mot flere av kryssene. Vegbredden varierer mellom 8-13m. Planen legger opp til to kjørefelt i hver retning, hvorav et av kjørefeltene er forbeholdt kollektivtrafikk. Kollektivfeltene er plassert midtstilt, atskilt fra øvrige kjørefelt med 2m rabatt. Dette er en løsning godt tilpasset en framtidig bybaneløsning. Ved å etablere kollektivfelt midt i gata oppnår en umiddelbart at gateløpet framstår som en baneløsning, først for buss, så på et senere tidspunkt for bane. I tillegg etableres det egne sykkelfelt og fortau på begge sider av vegen. Side 6 av 21

7 Figur 1 Normalprofil Fv 44 Forussletta For Fv 349 Löwenstrasse utvides dagens løsning med tre kjørefelt, to felt inn mot Fv 44 og et ut, med et felt til ut fra Fv 44. Dette gir bedre kapasitet vekk fra Fv 44 og sannsynligheten for tilbakeblokkering reduseres. Det legges fortau på sørsiden av veien, mens dagens gang- og sykkelveg beholds atskilt med rabatt. Figur 2 Normalprofil Fv 443 Løwenstrasse. Kryssløsninger Alle kryssene på strekningen er i dag forkjørsregulerte T-kryss, unntatt krysset med Stokkaveien som er regulert som en liten rundkjøring. For en løsning med midtstilt kollektivfelt er det ønskelig å få færrest mulig konflikter og hindringer for kollektivtrafikken. Dette oppnås best ved at flest mulig kryss utformes for kun høyre av/ på sving. I hver ende, Stokkaveien og Löwenstrasse, er det naturlig å legge rundkjøring, både for de trafikkmengdene er klart størst og disse veiene gir fordeling til bakenforliggende nett på Luramyrsiden samt forbindelse til E39. I tillegg er det ønskelig med en rundkjøring til på strekningen, da trafikk til og fra sideveiene som skal i venstre retning ikke får for lang Side 7 av 21

8 avstand til snumulighet. Dette kan oppleves som en forverring av atkomstforholdene for lokale beboere og næringsvirksomhet, og trafikalt føre til en større trafikkbelastning på vegnettet. Krysstellinger utført i forbindelse med trafikkanalyse for Kvadrat kjøpesenter (vinteren 2008) viste at Porsmyrveien har størst registrert trafikk i det telte tidsrom (morgen- og ettermiddagsrush). Denne veien betjener et stort boligområde, skole og bydelshus, flere barnehager og noe næring. I Porsmyrveien må det også forventes en større fordeling av trafikkvolum over døgnet, enn de rene næringsatkomstene som i hovedsak kun belastes i virksomhetenes åpningstid. Porsmyrveien ligger nokså midt på strekningen og ligger dermed gunstig til for snumulighet for de øvrige T-kryssene. Alle øvrige kryss er utformet som T- kryss kun med svingebevegelsen høyre av, høyre på. Trafikk fra disse kryssene må foreta venstresving i nærmeste rundkjøring. Alle kryss er dimensjonert for svingebevegelser for Vogntog 22 i henhold til ny håndbok 017. Det vises til geometriplaner, tegning E001 E005. I planforslaget til Kvadrat kjøpeesenter er det foreslått å flytte rundkjøring Stokkaveien til en 4- armet rundkjøring ved Lindeveien. Dette er primært for å løse trafikkproblemene ved kjøpesenteret og for Luramyrå næringsområde. Denne løsningen er ikke tatt med i denne planen, men plassering er illustrert på illustrasjonsplanen. En eventuell senere flytting av Stokkaveien har små virkninger på løsningen langs Forussletta, men ved en slik flytting kan søndre utkjørsel fra Luramyrveien vurderes stengt. Tiltak for kollektivtrafikk Kollektivtrafikken benytter i dag felles kjørebane med øvrig trafikk. Alle bussholdeplasser er utført med egne busslommer. Dette medfører at kollektivtrafikken blir hindret på samme måte som øvrig trafikk i rushtiden når trafikken er stor. Dette hindrer framkommeligheten i den perioden av døgnet hvor potensialet for reisende med kollektivtrafikk er størst. For å ta ut dette potensialet må kollektivtrafikken sikres en trasé mest mulig atskilt fra øvrig trafikk og størst mulig grad av prioritering i kryss. Separate kollektivfelt er da løsningen. Fv 44 fra Gausel til Lura er også prioritert som framtidig bybanetrasé. I følge konsekvensutredningen for bybane på Nord-Jæren anbefales kombinasjonen buss/ dobbeltspor som første trinn i utbyggingen, men at en legger forholdene til rette for framtidig bybane der denne skal følge eksisterende gater. Studier av moderne bybaneløsninger i gatesituasjon i Europa viser at en i overveiende grad velger å legge banen sentralt eller symmetrisk i midten av transportkorridoren istedenfor på den ene siden. De ordinære kjørefelt for biltrafikk, sykkelfelt og fortau, legges dermed på utsiden av banetraseen inn mot bebyggelsen. Det er flere grunner til at dette prinsippet er funnet å være bedre enn en ensidig sidestilt løsning: - Trafikksikkerhetsmessig er det påvist å være den beste løsningen fordi banetrafikken alltid har høyeste prioritet gjennom kryssene og at signaler for denne i tilknytning til kryss og holdeplasser også regulerer avvikling av øvrig kjøre- og gangtrafikk. - En midtstilt plassering gir også best synlighet for banen i trafikkbildet, noe som gjør at den blir lettere observert og tatt hensyn til av de andre trafikantgruppene. - Når det tyngste og stiveste formingselementet, banelegemet, ligger sentralt plassert i transportkorridoren, gir dette en estetisk god og helhetlig profil. Dette gir også mulighet til å innpasse trerekker, stolper med strømførende ledninger, belysning, etc på en mer symmetrisk måte. Side 8 av 21

9 Ved rundkjøringene forutsettes det signalregulert tilfartskontroll inn i rundkjøringen for biltrafikken, slik at kollektivtrafikken kan kjøre gjennom sentraløya. Dette forutsetter at vegvesenets signalforskrifter endres. Tilsvarende løsning er foreslått ved flere kollektivfeltanlegg både langs Fv 44 i Stavanger og i andre byer. Det er derfor et press for en endring av signalforskriftene. Inntil en slik endring forligger, kan bussene om nødvendig kjøre rundt sentraløya. Øya er dimensjonert for denne svingebevegelsen med 15m buss. Ved Stokkaveien hvor kollektivfeltet går fra midtstilt nord for krysset til sidestilt etter krysset forutsettes det etablert tilfartskontroll for kjørende fra nord. Fra sør er tilfartskontroll ikke påkrevd. Tverrsnittet for ny Fv 44 tar hensyn til plassbehovet for bybanen inkludert holdepassene for denne. I prinsippet vil bybanen benytte samme stoppesteder som buss og perrong på stoppestedene etableres ved at rabattene utvides til 2,5m. Tiltak for gående og syklende Fv 44 Forussletta inngår i hovedsykkelrutenettet som en viktig åre mellom Sandnes, Forus og Stavanger. Fv 349 Löwenstrasse inngår også i dagens sykkelvegnett som en viktig forbindelse øst/ vest over Forus. I framtiden vil denne traseen flyttes nordover til den nye kollektiv/ bybanetraseen over Forus. Denne vil ta av fra Forussletta i Midtbergmyrå mot Stavanger grense. Syklistene tilbys i dag en løsning som går på gang og sykkelveg og fortau. Dette medfører sammenblanding av gående og syklende, noe som kan skape konflikter. Syklende må også vike i alle kryss med sideveger. For å redusere transportarbeidet med privatbil er det viktig å legge til rette for en rask og sikker framkommelighet for syklende. I en trafikkert gate som Forussletta gjøres dette best ved å etablere tosidig sykkelfelt med bredde 1,5m. Dette gir transportsyklisten en god synlighet i trafikkbildet og samme framkommelighet som biltrafikken, dessuten reduseres konflikten mellom gående og syklende. Ved å legge kollektivfeltet midtstilt unngås også konflikten mellom syklende og busser på holdeplass. Med målet om økt andel reisende med kollektivtrafikk i området, må det også forventes økt fortgjengertrafikk langs gata til og fra holdeplassene. Det legges opp til 3 meter brede fortau på begge sider av Forussletta, samt nytt fortau på sørsiden av Löwenstrasse. Det legges opp til at gående krysser gata i plan i 4 signalregulerte gangfelt, 3 av disse legges i tilknytning til holdeplassene, et legges sør for Myklabergveien hvor det i dag også ligger gangfelt. Det er vurdert planskilte fotgjengerkryssinger. Underganger er imidlertid vanskelig å etablere grunnet Ivars 700mm hovedvannledning som ligger umiddelbart vest for Forussletta. Støytiltak For å tilfredsstille støykravene for boligene beliggende inntil veiene med de framskrevene trafikknivå må det etableres støyskjermer med en høyde på 3,0m. I tillegg må det utføres lokal skjerming av utearealer for endel boliger. Fasadetiltak må også utredes for utsatte boliger. En 3m høy skjerm kan oppleves som høyt for bakenforliggende bebyggelse, for å dempe virkningen settes det derfor krav om at skjermene skal utformes med glassfelt. Eksisterende skjermer sør for Lindeveien plassert i rabatten må erstattes av nye i eiendomsgrensen mot fortau. Det er enkelte boliger innenfor regulert næringsområde på vestsiden av Forussletta. I den grad disse brukes til boligformål når tiltaket gjennomføres må disse skjermes med lokal skjerming, men det er ikke vist skjerming i planen. Det er ikke påkrevd med støyskjerming fra næringsarealene. Næringsarealene er heller ikke av en slik karakter (dvs industri/ terminalvirksomhet) at det er påkrevd å beregne støy fra disse. Side 9 av 21

10 Avkjørsler Alle avkjørsler direkte fra Forussletta foreslås regulert stengt. Dette gjelder i alt 12 avkjørsler. De berørte eiendommene vil sikres tilkomst fra eksisterende eller nye avkjørsler fra sideveiene. Forussletta 10 og 12 er i dag boligeiendommer liggende på vestsida av Forussletta rett nord for Stokkaveien. Eiendommene er kjøpt opp av Steen & Strøm Eiendomsforvaltning og er tenkt å inngå i deres planer for utviding av Kvadrat kjøpesenter. Eiendommene har i dag tilkomst fra baksiden via Luramyrveien 1-3. Forsletta utgjør i dag tre boligeiendommer og Gjerdes bakeri. Denne eldre bebyggelsen er blitt liggende som en lomme ved Knoks bilopphugging innenfor Lura næringsområde. De har i dag en felles innkjørsel direkte inn fra Forussletta. Innenfor gjeldende regulering, plan nr 85113, er det regulert inn atkomst fra vei/ gangvei mellom Luramyrveien og Forussletta i sør. Sandnes kommune eier i dag en 3meter bred korridor innenfor dette formålet. Det etableres en felles atkomst for disse boligene over denne fra Luramyrveien og videre over eiendommen til Gjerde bakeri som må innløses. Torvmyra 17 har i dag åpen avkjørsel fra Forussletta. Denne brukes ikke i dag, da eiendommen har bygget ny garasje med atkomst fra Torvmyra. Atkomsten til eiendommene Forussletta foreslås regulert stengt gjennom å opprette en ny felles av kjørsel for disse fra Midtbergmyrveien i samsvar med reguleringsplan Denne avkjørselen tas inn i denne planen for å oppdatere gyldigheten av denne som felles avkjørsel. Porsmyrveien 3 har i dag en direkte enveisregulert utkjørsel til Forussletta. Eiendommen har i tilegg inn og utkjørsel fra både Lindeveien og Porsmyrveien. Disse to ansees som tilstrekkelig for eiendommen og utkjørselen mot Fv 44 reguleres stengt. I tillegg justeres 3 atkomster i sideveiene for å unngå tilbakeblokkering ut i Forussletta. Dette gjelder atkomst til Porsmyrveien 3 fra Lindeveien og atkomst til Luramyrveien 27 som flyttes cirka 30m inn fra krysset. For Luramyrveien 25a er det i dag to avkjørsler, avkjørselen nærmest Forussletta foreslås stengt. Reguleringsforslaget omfatter Forussletta med nødvendig bredde for trafikkareal, støyskjermer og beplantning. Planen strekker seg fra Hans og Gretestien i nord til krysset med Stokkaveien i sør (overlapper litt av planen for kollektivterminal), inkl. en bit av alle kryssende veier langs strekningen. Planforslaget tar også med en del av Løwenstrasse fram til kryss med Luramyrveien inkl. kryss inn til Torvmyrå. Ny felles adkomstvei reguleres inn i forlengelsen av Midtbergveien. ROS-ANALYSE Hendelser på veg Dagens ulykkesmønster er som analysert med bakgrunn i rapporterte hendelser i perioden i kapittel 6.2. Det er tre hovedgrupper av faktorer som påvirker risiko og antall trafikkulykker: - Trafikkmengden som er avhengig av reisevirksomhet og transport langs strekningen - Ulykkesrisikoen dvs. sannsynligheten for å bli innblandet i en trafikkulykke pr. km vei man ferdes. - Skaderisikoen: risikoen for å bli skadet dersom man er innblandet i en trafikkulykke. Trafikkmengde Det må forventes en videre utvikling av næringsområdene langs veien og i området for øvrig. Dette vil skje gjennom fortetting innenfor eksisterende områder. Virksomhetene må antas i framtiden å dreie mer mot kontor, handel og lettere servicenæring. Det vil si virksomheter som er knyttet til nærheten av kollektivstrengen og høy utnytting av tomtearealene. Selv om parkeringskapasiteten i området reduseres og Side 10 av 21

11 kollektivfrekvensen styrkes, antas biltrafikken ikke å avta, da utnyttingen øker. Tiltaket i seg selv legger ikke opp til en kapasitetsvekst for biltrafikken, men det er heller ingen begrensninger som kan føre til en reduksjon i biltrafikken i gata. Trafikkutviklingen vil derfor antas å følge den generelle trafikkveksten opp til den når kapasitetsgrensen for veisystemet. Kollektivtrafikkandelen antas å øke i frekvens, først med bussbevegelser, senere med bybane. Bybane vil imidlertid kunne transportere flere personer pr. enhet. Sykkeltrafikken må ventes å kunne øke, da det satses på å tilrettelegge eget tilbud langs strekningen og i Lura/ Forusområdet for øvrig. Øket kollektivandel og høyere utnytting av eksisterende næringseiendommer vil generere større fotgjengerandel langs Forussletta. Andelen barn vil derimot ikke antas å øke da et legges ikke opp til ny utbygging av boliger eller tilrettelegging av aktivitetstilbud for barn vest for Forussletta. Ulykkesrisiko og skaderisiko Separering av ulike trafikantgrupper er ansett som et viktig virkemiddel for bedre trafikksikkerheten. Tiltaket vil legge opp større separering av de ulike grupper kjørende gjennom etablering av kollektivfelt og sykkelfelt. Samtidig vil Forussletta gjennom tiltaket omformes fra vei til gatearkitektur. Det vil si at hastigheten reduseres fra dagens 60 km/t til maksimum 50 km/t, samtidig som alle trafikantgrupper vil synliggjøres i gatebildet. Det vil da etableres fortau framfor gang og sykkelveier for fotgjengerne og det vil bli flere fotgjengerkryssinger, da spesielt i tilknyting til holdeplasser. Antall kryss vil bli uendret (9 stk), men antall konfliktpunkt vil reduseres vesentlig ved at det etableres 3 rundkjøringer og 6 t-kryss hvor kun svingebevegelse høyre av/ på tillates. I tillegg stenges alle avkjørsler (12stk) ut til Forussletta. Disse legges om til mindre trafikkerte sideveger. Kollektivtrafikk I følge trafikksikkerhetshåndboka er kollektivtransport i større grad enn andre kjøretøy innblandet i ulykker hvor andre trafikkanter skades, spesielt utsatt er myke trafikkanter. Undersøkelser viser at busser, i forhold til personbiler har ca. 4 ganger (og sporvogn nær 50 ganger) så høy risiko for å skade andre trafikanter. Personbiler har i større grad skader på egen fører og passasjer enn på andre trafikkantgrupper. En viktig grunn til at busser og sporvogner har så høy risiko for å skade andre, er at de ferdes langt mer i tett og komplisert bytrafikk enn personbiler. Både busser og sporvogner er dessuten tunge kjøretøy med dårligere manøvreringsevne enn personbiler. Separering av kjørefelt for buss/ bybane vil normalt føre til færre konfliktsituasjoner og dermed også redusere antall ulykker. En midtstilt løsning for kollektivtrafikken, slik som planforslaget legger til grunn, vil redusere konfliktpunktene mer enn en løsning med kollektivfelt i ytterkant: Her kommer ikke kollektiv-trafikken i konflikt med av- og påsvingende trafikk i de regulerte høyre av/ på kryssene og den kommer heller ikke i konflikt med syklistene i sykkelfeltene. Konflikten mellom buss og sykkel når sykkelfelt opphører ved holdeplass forsvinner helt. Kollektivfelt plassert sentralt i veiens tverrsnitt benyttes i flere byer i Europa. I Norge er det, bortsett fra enkelte trikketraseer i Oslo, derimot liten erfaring med denne typen løsning. Kollektivfeltene langs denne strekningen på Fv 44 vil i første omgang trafikkeres av busser. På et senere tidspunkt kommer eventuelt bybanen. Stoppestedene kan være de samme som en framtidig bybane benytter. Kollektivtrafikken vil ikke komme i konflikt med annen trafikk mellom kryssene, men konfliktsituasjoner kan oppstå når kollektivtrafikken krysser rundkjøringene. Side 11 av 21

12 Her må bussene i følge dagens trafikkregler følge kjøreretningen rundt sentraløya gjennom rundkjøringa. Dette vil føre til en krapp svingmanøver for bussene. Rundkjøringene er dimensjonert for å klare denne bevegelsen, men den vil sette ned reisehastigheten og føles ubehagelig for de reisende. Skal bussen gjøre som en eventuell framtidig bybane, kjøre rett gjennom sentraløya blir trafikkbildet mer komplisert. En billist er ikke oppmerksom på kollektivtrafikken som krysser gjennom rundkjøringen eller at det kan komme kjøretøy fra venstre. På veg ut av sentraløya kan det dermed lett oppstå en kollisjon mellom buss og bil. Løsningen er også i strid med trafikkreglene. Ved å etablere en tilfartskontroll med signalanlegg for andre kjørende inn i rundkjøringa kan en redusere denne konflikten. Denne løsningen krever også en regelendring av signalforskriftene, men er trolig lettere å få vedtatt enn nye vikepliktsregler for rundkjøring. Signalregulering av tilfarten i rundkjøringen vil redusere kapasiteten for øvrig trafikk. På denne aktuelle strekningen prioriteres imidlertid kollektivtrafikken før øvrig trafikk. Bilkapasitet kan føres over til alternativt vegnett vest for Forussletta. Løsningen med kollektivfelt i midten kan medføre at ordinær trafikk forviller seg inn i kollektivfeltene ved utkjøring. Dette ansees ikke som en særlig sikkerhetsrisiko da trafikken er toveiskjørt med høyrekjøring her og den uheldige bilist slipper ut igjen ved neste rundkjøring. Fotgjengerkryssinger For myke trafikkanter er kryssing av en så sterkt trafikkert gate som Forussletta en mulig trafikksikkerhetsrisiko. Planskilte kryssinger er som omtalt i kap 6.2 vanskelig å etablere under eller over Forussletta. Med en bygateutforming med fortau og holdeplasser på rabatter i kjørebanen er det også vanskelig å få fotgjengerne til å bruke slike planskilte kryssinger da det vil medføre lange ramper i de flate omgivelsene gata ligger i. En vil derfor oppnå størst gevinst gjennom å gjøre kryssinger i plan sikrest mulig. Krysningene legges i tilknytning til holdeplassene. Holdeplassene ligger i tilknytning til kryss og viktige gangforbindelser. Rabatten mellom kjørefelt og kollektivfelt gir krysning av et kjørefelt om gangen, noe som bedrer sikkerheten for kryssing. Sammen med bruk av ledegjerder på perrong og rabatt konsentreres kryssingen til få punkt. Disse ansees det naturlig å signalregulere. Utrykningskjøretøy Framkommelighet for utrykningskjøretøy må sikres selv ved høy trafikkbelastning. Redusert framkommelighet for utrykningskjøretøy kan medføre økt skadeomfang. Kjørefeltet sammen med tilliggende sykkelfelt sikret 5m fritt kjørebaneareal slik at personbiler kan passeres om nødvendig. Alternativt kan kollektivfelt benyttes ved kø i kjørebane. For å sikre bedre mulighet for å krysse mellom kollektivfelt og kjørefelt kan rabatten gjøres overkjørbar på deler av strekningen. Strekningen antas i liten grad å benyttes som gjennomkjøringstrasé for utrykningskjøretøy som har målpunkt utenfor nærområdet til Forussletta. Brann og ambulanse, enten de kommer fra Sandnes eller Stavanger vil i utgangspunktet nytte E39 som raskeste forbindelse. For politi fra Sandnes sentrum vil Gamleveien over Lurahammeren være et vel så raskt alternativ som Forussletta for mål nord for Forussletta. Ved uhell på strekningen finnes det flere alternative omkjøringsveier, enten i umiddelbar nærhet via Luramyrveien eller via E39 motorveien. Gamleveien over Lurahammeren er også en alternativ trasé. Side 12 av 21

13 Farlig gods Det er i dag to bensinstasjoner på stekningen, i tillegg må det antas det forkommer transport av mindre mengder farlig gods til deler av næringsvirksomheten i området. Denne typen transport antas ikke å øke, da den framtidige utvikling av næringsområdene trolig dreies i retning av lettere næring og mer kontorbaserte arbeidsplasser. Tankbiler (vogntog 22m) har anledning til å foreta u-sving i rundkjøringene og kjøre av/ på i samtlige kryss. Sikring av vannforsyning Den ene av IVAR sine to hovedvannforsyningsledninger for Stavangerhalvøya går umiddelbart vest for Forussletta. Dette er den 700mm store gamle hovedvannledningen. Det må foretas spesielle sikringstiltak for denne i samråd med IVAR under anleggsperioden. Det forventes imidlertid ikke mye graving under vegtraunivå i anlegget. Etter ferdigstillelse vil ledningen bli liggende i fortausområde og/eller grøntområde langs vestsida av Forussletta. Der er den ikke utsatt for spesielle belastninger og ligger lett tilgjengelig for vedlikehold/ utskiftning. Støy og luftforurensning Det er foretatt støyberegninger etter Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 for boligbebyggelsen langs Fv 44 Forussletta og Fv 349 Löwenstrasse. Retningslinjene anbefaler at støynivå på utendørs oppholdsplass ved boliger ikke skal være over L den =55dB. Foreslått støyskjerming vil redusere støybelastningen i området betydelig og i stor grad etterkomme kravene til utendørs oppholdsplass. Imidlertid vil det også være nødvendig å supplere med lokale støyskjermingstiltak på egen tomt for å kunne innfri en målsetting på 55 db for støy på uteplass for boliger nærmest vei. En mer detaljert vurdering må gjøres for de enkelte uteplassene i en senere fase (byggeplan). Fasadenivåer er beregnet for boliger nærmest vei før og etter utbygging. Boliger vil dels få betraktelig lavere nivåer i første etasje som følge av skjermingstiltakene langs vei. Det vil i senere fase også være behov for å utrede fasadetiltak, spesielt i andre etasje. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Konsekvenser for trafikkavvikling Hovedhensikten med tiltaket er bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken. Dagens to kjørefelt for øvrig biltrafikk opprettholdes. Reduksjon i antall kryss med venstresvingmulighet vil bedre kapasiteten noe. Kapasitetsvekst utover denne kapasiteten må ledes på omkringliggende veier, slik som Luramyrveien og E39 motorveien. Trafikkmodellberegningene utført i forbindelse med planene for Kvadrat viser at det ved utbygging av senteret fremdeles kan oppstå køsituasjoner i rushet inn mot krysset Stavangerveien, men det vil ikke oppstå full blokkering på strekningen. Konsekvenser for trafikksikkerhet Et nytt veitiltak har alltid som et overordnet mål å bedre trafikksikkerheten. Strekningen er i dag belastet med flere ulykker. I perioden er det registrert 28 personskade-ulykker. Av disse skjedde 15 ulykker i forbindelse med kryss, hvorav 8 er knyttet til venstresving. 9 av ulykkene er knyttet til påkjøring bakfra, 2 av ulykkene er utforkjøringsulykker mens 2 gjelder påkjøring av fotgjengere. Alle skadene er rapportert som lettere. 2 involverte fotgjengere, 3 er knyttet til syklister og 5 involverte MC. Alle sykkel- og MC-ulykkene skjedde i kryss. Øvrige ulykker er knyttet til personbiler. Det er ikke registrert ulykker med større kjøretøy innblandet. Foreslått plan legger opp til nye kryssløsninger som vil redusere ulykkesrisikoen. Rundkjøring er en løsning som reduserer hastigheten inn i krysset og dermed også personskadeulykkene. Høyre på/ av kryssene eliminerer venstresvingulykker helt. Kollektivfeltet i midten atskilt med rabatter fjerner også muligheten for møteulykker. Side 13 av 21

14 Samlet vil dette kunne gi en vesentlig bedret sikkerhet for kjørende. I det nye gatebildet vil syklistene få en klart definert plass godt synlig for øvrig trafikk. Syklistene vil gjennom sykkelfelt oppnå samme vikepliktsregler som biltrafikken og vil være synlig på lik linje med andre kjørende for utkjørende trafikk i forkjørsregulerte kryss. Denne synliggjøringen, sammen med klarere vikepliktsregler vil øke syklistenes sikkerhet. De raske transportsyklistene vil også være atskilt fra gående slik at konfliktnivået i forhold til disse reduseres. Det er grunnet tekniske forhold vanskelig å etablere plansklite kryssinger for gående. Gateprofilet som planen legger opp til, med blant annet holdeplasser på rabatter i gata og fortau, vil dessuten ikke muliggjøre en fullstendig separering av gående. Lange ramper og mørke underganger vil derfor i liten grad være naturlige å bruke. Med trafikkøyer i alle kryss samt rabatter mellom kjørefelt og kollektivfelt vil fotgjengerkryssingene være korte og krysse en kjøreretning av gangen. Dette vil øke sikkerheten for kryssende fotgjengere. Signalregulerte gangfelt vil også være med på øke sikkerheten for fotgjengere forutsatt at de respekterer signalene. Samlet mener vi løsningen vil bedre trafikksikkerheten for strekningen, selv om trafikkbelastningen forventes å bli den samme eller øke noe. Konsekvenser for kollektivtrafikk Løsningen med midtstilt kollektivfelt gir bedre prioritering av kollektivtrafikken og den blir særlig attraktiv dersom bussene får kjøre gjennom rundkjøringene. En unngår dermed en sideveis bevegelse av bussen som kan oppfattes ubehagelig for de reisende. Kollektivtrafikken unngår konflikt med høyresvingende biler før kryss og konflikt med syklister på holdeplasser. Samlet vil tiltaket gi kollektivtrafikken raskere kjørehastighet og mindre konflikter med øvrige trafikanter. Dette oppfyller målsettingen om en bedret regularitet spesielt i rushtrafikken hvor tidsforsinkelsen kan bli stor og hvor antallet passasjerer som rammes er tilsvarende mer. Tiltaket gir dermed også mulighet for å nå målet om øktet kollektivtrafikkandel på arbeidsreiser. Konsekvenser for gående og syklende Tiltaket forbedrer framkommeligheten og sikkerheten for syklende. Gående får et bedre tilbud gjennom brede og gode fortau samt signalregulerte kryssinger. Eksisterende gangforbindelser vil bli opprettholdt. Konsekvenser for arealbruk Hoveddelen av tiltaket vil ligge innenfor dagens trafikkområder. Men veiprofilet med grøntrabatter er utvidet i forhold til dagens areal. Dette arealet tas fra tilliggende næringsområder og boligeiendommer. For næringsområdene brukes dette arealet i dag til private grøntrabatter, parkering og utendørs lager og oppholdsareal. For en del eiendommer omfatter arealet kun grøntarealer. Bruksverdiene for disse vil her bli uendret. For noen eiendommer vil tilgjengelig parkeringareal reduseres. For enkelte eiendommer må trafikkmønsteret på eiendommene legges om, enten ved at avkjørsler flyttes eller at snumuligheter reduseres. Selv om parkeringsareal og utearealer reduseres for næringsbebyggelsen, vil en i framtiden kunne regne med høyere utnyttelse for næringsvirksomhet grunnet nærheten til hovedkollektivåren. Dette vil gi gode utviklingsmuligheter for næringsvirksomhet som baserer seg på høy kollektivandel for ansatte og kunder. Konsekvenser for barn og unge Tiltaket vil i liten grad berøre barn og unges interesser. Barn og unge fra Torvmyrå må krysse Forussletta for å komme til skole, fritidsaktiviteter og øvrig boligbebyggelse. Denne blir som i dag sikret gjennom et signalregulert gangfelt. En planskilt kryssing med gangbru er vurdert, men er forkastet grunnet at tiltaket vil medføre store inngrep i Torvmyrå for å etablere ramper med akseptabel stigning. Side 14 av 21

15 Registreringene fra barnetråkk viser at utearealene rundt næringsbyggene i noen grad brukes til lek, slik som sykling, skating, springing og lek utenfor åpningstid. De store harde flatene er forståelig nok attraktive for slik lek, selv om de ikke er etablert for dette formålet. Så lenge arealene ikke bygges ned av større bygningsvolum må slik lek kunne forventes, da hovedsakelig av større barn. De signalregulerte gangfeltene gir forbindelse mellom boligbebyggelsen på østsiden og næringsarealene på vestsiden på de mest aktuelle krysningspunktene. Konsekvenser for Kulturmiljø To bygninger må rives som følge av tiltaket. Disse er ikke registert i Sefrak og ansees ikke som verneverdige. Planforslaget vil omdanne Forussletta fra vei til gate. Dette er en naturlig utvikling ettersom bebyggelsen gradvis er blitt fortettet langs begge sider. Gatedannelsen vil stramme opp arealene mellom kjørebane og bebyggelse. Det brede profilet med midtstilt kollektivfelt, to rabatter, fortau og grøntområde utenfor vil synliggjøre Forussletta som en hovedgate i framtidens båndby gjennom Lura/Forus. Langs kollektivaksen vil framtidige planer for næringsarealene naturlig etableres med høyere tetthet for bebyggelsen, noe blant annet planforslaget for Lura nord legger opp til. Konsekvenser for Naturmiljø Tiltaket berører ikke eksisterende naturmiljø Grunnerverv Tiltaket vil berøre: Stripeerverv av en mindre stripe (0,5-1m) på boligeiendommer på østsiden på strekningen fra Stokkaveien til Lindeveien. Stripeerverv på ca 2-8m på boligeiendommer på begge sider av Forussletta på strekningen Löwenstrasse Hans og Gretestien. Midlertidig beslaglagt areal på ca 5m under anleggsperioden kommer i tillegg. En bolig, gnr/bnr 69/102 (Hans og Gretestien 28), må innløses. Stripeerverv for næringsareal på begge sider langs Forussletta i en bredde på opptil 5-6 m bredde. Dette arealet vil for noen eiendommer kun være grøntareal mellom næringseiendom og Forussletta. For andre vil det også berøre trafikkareal, parkeringsareal og utvendig lagerareal. En hel næringseiendom, gnr/bnr 69/542, (Forussletta 40) må innløses. Gjerde bakeri er i dag etablert på eiendommen. KOSTNADER Prosjektet Fv 44 kollektivfelt fra Stavanger grense Stokkaveien i Sandnes kommune, ble kostnadsberegnet i august Overslaget ble på 198 mill kr. Inkl. grunnerverv og erstatninger. Anslagsgruppen vurderte nøyaktigheten til å være +-25%. Det er 98% sannsynlighet for at kalkylen ligger mellom 148,2 mill kr. og 247 mill. kr. Gruppen anbefaler at det kjøres en ny anslagsprosess når flere detaljer er avklart. Usikkerheten bør bli +-10%. Det er antatt at overslaget vil ligge på ca 175 mill. kr. etter innkortingen. HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN Reguleringsplanen har vært utlagt til offentlig ettersyn i perioden Det kom inn følgende uttalelser: Uttalelsene er kommentert av Statens vegvesen og byplansjefen er enig i disse. Der det er behov for ytterligere kommentarer fremkommer dette særskilt. Side 15 av 21

16 Fra offentlige fagmyndigheter, etater og utvalg: Rogaland fylkeskommune, regionalplanseksjonen i epost datert Bussholdeplassene bør dimensjoneres for 24-meteres busser. Bussholdeplassene ved Porsmyrveien og Jakob Askelands vei bør slås sammen til én. Plassering av holdeplassen ved Löwenstrasse må sees i sammenheng med hvilken holdeplassplassering som kommer på Stavangersiden. Statens vegvesens kommentar: Holdeplassen ved Porsmyrveien og Löwenstrasse er kun tenkt for buss og har en holdeplasslengde på 40m, mens holdeplass ved Jakob Askelands vei er dimensjonert for bybane med en holdeplasslengde på 80m. Vi vil la de foreslåtte holdeplasser inngå i planen. En eventuell sanering av holdeplasser må sees i sammenheng med den varslede gjennomgangen av holdeplass-strukturen. Foreligger denne før byggearbeider igangsettes, kan eventuelt regulerte holdeplasser utelates med henvisning til denne gjennomgangen. Statens vegvesen i brev datert Ingen kommentarer eller merknader til planforslaget. Stavanger kommune, kultur og byutvikling i brev datert Ingen kommentarer til saken og ser fram til et godt samarbeid om det nylig igangsatte planarbeidet for Fv 44 nord for denne strekningen. Forsvarsbygg i brev datert Forsvaret har ingen merknader til planen Lyse Energi AS i brev datert Lyse Energi har ikke merknader til reguleringsplanen. Sandnes kommune, kommunalteknikk i brev datert : 1. Det må inngås utbyggingsavtale 2. Det fins kommunal infrastruktur innenfor planområdet som det må tas hensyn til. 3. Der det kan være grunn til å tro at det kan finnes forurensning i grunnen må dette undersøkes i henhold til forurensningsforskriften før gravearbeider kan igangsettes. Det må tas inn i reguleringsbestemmelsenes 3 Rekkefølgebestemmelser Statens vegvesens kommentar: 1. Statens vegvesen vil inngå utbyggingsavtale med kommunen før byggearbeidene igangsettes. 2. Statens vegvesen vil samarbeide med kommunen om den kommunale infrastrukturen ved utarbeidelse av byggeplan for anlegget. 3. Krav om forurensing i grunnen er tatt med i reguleringsbestemmelsene pkt 3. Lura bydelsutvalg i utskrift fra protokoll fra møte Positiv til at det etableres kollektivfelt, men uttrykker en viss skepsis til midtstilt kollektivfelt. Det vil da være viktig at dette kjøremønsteret gjennomføres på hele Fv 44 mellom Sandnes og Stavanger. 2. Ved bruk av midtstilt kollektivfelt er det viktig å ha god fysisk sikring ved holdeplassene, for eksempel lange nok rekkverk, slik at kryssende gangtrafikk blir kanalisert til lysregulerte gangfelt som er godt opplyst. 3. Positiv til å etablere rundkjøringer i de mest trafikkerte kryssene. Side 16 av 21

17 Statens vegvesens kommentar: 1. Det legges opp til at kjøremønsteret med midtstilt kollektivfelt legges til grunn for hele Fv 44 mellom Sandnes og Stavanger. Dette planforslaget bygger på prinsippene som ligger i vedtatt plan for Fv 44 på strekningen Hillevåg Mariero Vaulen og igangsatt planarbeid nord denne strekningen av Fv 44 mellom Lura og Gausel legges disse prinsippene til grunn. 2. Det legges opp til sikrest mulig løsning for holdeplassene med rekkverk og signalregulering og/eller andre tilsvarende sikkerhetstiltak. Fra grunneiere: Esso Norge AS (gnr. 69 bnr. 2429) i brev datert Ber om at den videre planlegging tar hensyn til at det er ønske om drift av stasjonen slik den står i dag og at det tas hensyn til adkomster til bensinstajonsområdet. Esso Norge har meget strenge interne regler for kjøring og tanking av drivstoff som igjen stiller krav til adkomst, areal og kjøremønster i og utenfor stasjonsområdet. Kjøremønster for stasjonen vedlagt uttalelsen. Statens vegvesens kommentar: Dagens adkomster opprettholdes og vedlagt kjøremønster kan opprettholdes etter reguleringen. Kaare Fjogstad eiendom AS (gnr. 69 bnr. 1653) brev datert Eiendommen har i dag 65 parkeringsplasser, antar planen medfører at ca. 40 plasser forsvinner. Mener dette vil skape vanskeligheter for utleie og vil få betydning for eiendommens verdi. Stiller spørsmål om det er mulig å redusere bredde på sykkelfelt eller fortau og om det kan etableres parkeringsplasser mellom eventuelle trær i grønn sone. Statens vegvesens kommentar: Det er ikke mulig å redusere sykkelfelt eller fortau. En eventuell parkering mellom trær i grønn sone kan avklares i grunnforhandlinger i forbindelse med byggeplan. I følge gjeldende regulering for området, plan 80107, skal bygningens grunnflate ikke overstige 50% av tomtens nettoarealer, måling på kart viser at grunnflaten utgjør 53% (før tiltak). Det er ikke satt krav til antall parkeringsplasser. Byplansjefens kommentar: Næringsbygget har et relativt stort fotavtrykk sett i forhold til eiendommens størrelse og planforslaget vil nødvendigvis medføre tap av parkeringsplasser. Erstatning for dette vil måtte tas opp i forbindelse med grunnforhandlingene. Arealet som blir berørt ligger innenfor byggeforbudssonen og en må påregne at dette kan gå tapt til vegareal over tid. Etter det byplansjefen kan se er anslaget på tap av p-plasser noe høyt. Ut fra eiendommens lengde ligger dette trolig nærmere 30 p-plasser. Gjeldende p-vedtekter tilsier behov for ca. 36 p-plasser for dette næringsbygget iom. at bruksarealet er på 3550 m 2. Byplansjefen er positiv til å se må mulige løsninger mhp. parkering mellom trær i grønn sone. Gjennom planforslaget legges det dessuten opp til en betydelig forbedring mhp. kollektiv-, sykkel- og gangtransport som gjør det mulig for de ansatte og kunder å bruke andre transportmidler og dermed redusert behov for parkering på eiendommen. Atia Noreen, Hans og Grete stien (gnr. 69 bnr. 2183) i brev datert Midtstilt kollektivfelt er positivt for bussen men negativt for brukerne mhp kryssing av kjørebane. Krever signalregulerte gangfelt til holdeplassene. 2. Det må legges underganger i krysset Fv 44/ Löwenstrasse. 3. 2,5m bredt venteareal for busspassasjerer synes for smalt i forhold til universell utforming 4. I kryss Fv 44 / Hans og Grete stien vil kun høyresving være mulig. Dette medfører at beboere må svinge mot nord og kjøre gjennom bomringen for snu i rundkjøring ved bryggeriparken. Dette er uakseptabelt for beboerne. Et alternativ kan være å binde sammen Hans g Grete stien med Kari Trestakks vei parallelt med Fv 44. Side 17 av 21