KONSEKVENSUTREDNING. Endring av detaljplan for Risavika sør - havneområde - plan Risavika Havn AS

Transkript

1 KONSEKVENSUTREDNING Endring av detaljplan for Risavika sør - havneområde - plan Risavika Havn AS

2 Dimensjon Rådgiving AS Gamle Forusveien 10A 4031 Stavanger Tlf: Fax: Org.nr:

3 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Plan Endring av detaljplan for Risavika sør - havneområde Dokument: Konsekvensutredning Oppdragsnummer: 2582 Oppdragsgiver: Risavika Havn AS Versjon: 1 Dato: 2. oktober 2015 Oppdragsansvarlig: Eva Esbensen Dimensjon Rådgivning AS Oppdragsmedarbeidere: Tonje K. Doolan Jan Erik Sørlie Dimensjon Rådgivning AS Hydro Geo Services AS Egenkontroll: Sidemannskontroll: EE TKD Lagret: O:\2582_Regplan Kaverner Risavika\06_Rapport\2582_Konsekvensutredning.docx

4

5 Side 0 Plan Konsekvensutredning Forord Forslag til reguleringsplan for Risavika sør- havneområde, er en detaljreguleringsplan utarbeidet av Dimensjon Rådgivning AS i samarbeid med Hydro Geo Services AS på vegne av Risavika Havn AS. Plan- og utredningsarbeidet omhandler et område som i dag er regulert og i bruk som havneareal. Det eksisterer i dag fjellhaller under havneområdet i Risavika. Fjellhallene ble tidligere brukt til råoljelagring i forbindelse med raffinerivirksomheten til Norske Shell AS, og ble avviklet i år Det er nå ønskelig å benytte hallene til deponi for miljøstabilisert solidifisert masse. Reguleringsplanforslaget tar for seg vertikalnivå 1 under grunnen. Gjeldende reguleringsplan 0376 vil fremdeles være gjeldende for vertikalnivå 2 på grunnen. Krav om konsekvensutredning blir utløst av forskrift om konsekvensutredning, Vedlegg I, punkt 3; «Anlegg for sluttbehandling av farlig avfall ved forbrenning, kjemisk behandling eller deponering». Konsekvensutredningen er et underlagsdokument for utarbeidelse av plan Endring av detaljplan for Risavika sør havneområde. Stavanger

6 Plan Konsekvensutredning Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Sammendrag Bakgrunn Saken gjelder Planprosess Historikk Avtaler og begrensninger på eiendommen Føringer for planarbeidet Overordnete planer og føringer Gjeldende planer Reguleringsplaner Pågående planarbeid Øvrige føringer Beskrivelse av planområdet Beliggenhet Størrelse og avgrensing Eksisterende arealbruk og nærmiljø Grunnforhold og markslag Topografi og landskap Naturmangfold Kulturminner- og kulturmiljø Friområder og friluftsliv Transportsituasjon Spesielle miljøforhold Samfunnssikkerhet Beskrivelse av alternativ Metode Planprogram Metode KU-tema Forurensning Vannmiljø Transportbehov Oppsummering Risiko og sårbarhet (ROS) Innledning Organisering av arbeidet Referanser Dimensjon Rådgiving AS Gamle Forusveien 10A 4031 Stavanger Tlf: Fax: Org.nr:

7 Side 2 Plan Konsekvensutredning ORDFORKLARING Borekaks Borekaksanlegg ISPS Miljøstabiliserte og solidifiserte masser (STSO-masser) Skipper STSO-anlegg Tørrstoff Additiver/bindemidler Materialet som avvirkes under en boreprosess. Anlegg som skiller olje, vann og tørrstoff fra borekaks. ISPS (International Ship and Port facility Security code) er en kode vedtatt av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å forbedre sikkerheten for skip i internasjonalt fart, og havneanlegg som betjener slike skip. I praksis betyr dette at deler av havnen er inngjerdet og ikke tilgjengelig for allmennheten. Borekaks som har gått gjennom en stabilisering og solidifiseringsprosess. Dette innebærer at det tilsettes sement, vann fra fjellhallene, bindemidler og evt. tørrstoff for å stabilisere eventuelle forurensninger og kapsle massene inn i en fast struktur slik at massene solidifiseres til en fast herdet masse. Lukket beholder for transport av borekaks. Anlegg for stabilisering og solidifisering av borekaks. Restprodukt etter at olje og vann er skilt ut fra borekaks. Additiver/bindemidler er ufarlige smøremidler som gjør at sementen blir pumpbar og ikke setter seg fast i rørene på vei ned i fjellhallene.

8 Plan Konsekvensutredning Side 3 0 Sammendrag Denne konsekvensutredningen danner grunnlag for utformingen av plan Endring av detaljplan for Risavika sør. Reguleringsplanen tar for seg vertikalnivå 1 - under grunnen. Gjeldende reguleringsplan vil fortsatt være gjeldende for vertikalnivå 2 på grunnen. Konsekvensutredningen skal belyse konsekvensene av utbyggingen ut fra tema fastsatt i planprogrammet. Ett alternativ (alternativ 1) vil bli utredet og sammenlignet med dagens situasjon og potensialet i gjeldende reguleringsplaner (alternativ 0). Tabell 0-1 Beskrivelse av alternativ Beskrivelse Alternativ 0 Alternativ 1 Eksisterende fjellhaller ligger fylt med forurenset vann med et 2 m vokslag på toppen. Transport av masser fra Nordsjø-aktivitet deponeres på Svåheia, Egersund. Miljøstabilisert solidifisert masser fra aktivitet i Nordsjøen fylles i eksisterende fjellhaller Tidsperspektiv ca. 10 år Planforslaget har både positive (blå farge) og negative (rød farge) konsekvenser. De negative konsekvensene knytter seg i hovedsak til potensiell forurensning som følge av tiltaket, mens de positive kommer av en betydelig reduksjon av tungtrafikk. Utredningen oppsummeres i Tabell 0-2 med følgende konsekvens for de ulike deltema: Tabell 0-2 Oppsummering av konsekvens for alle deltema Fagtema Planforslag/alternativ 1 Referanse Forurensning (- -) Kapittel 6.1 Vannmiljø (-/- -) Kapittel 6.2 Transportbehov (+ +) Kapittel 6.3 Dimensjon Rådgiving AS Gamle Forusveien 10A 4031 Stavanger Tlf: Fax: Org.nr:

9 Side 4 Plan Konsekvensutredning 1 Bakgrunn 1.1 Saken gjelder Bakgrunn for planarbeidet er ønske om å tilrettelegge for deponering av miljøstabilisert solidifisert masse (STSO-masse) i de 4 eksisterende fjellhallene under havneområdet i Risavika. Figur 1-1 og Figur 1-2 viser plassering av fjellhallene. Fjellhaller Figur 1-1 Flyfoto som viser plassering av fjellhallene Fjellhallene ble etablert av Norske Shell i 1966 som en del av daværende raffinerivirksomhet i Risavika. Fjellhallene ble da benyttet til råoljelagring. Shellraffineriet ble avviklet i år 2000 og all pumpbar råolje ble samtidig fjernet fra fjellhallene. Hallene er i dag fylt med ferskvann med et ca. 2 meter vokslag som flyter på vannet. Det ble i år 2009 etablert et overvåkningssystem som ivaretar den nødvendige kontrollen av fjellhallene med hensyn til utlekking, trykk, vann-, gass- og luftkvalitet. Massene som skal deponeres er borekaks som er behandlet etter STSO-metoden (stabilisering og solidifisering). Dette innebærer at ubehandlet borekaks tilsettes sement, vann fra fjellhallene, bindemidler og evt. tørrstoff for å stabilisere eventuelle forurensninger og kapsle massene inn i en fast struktur slik at massene solidifiseres til en fast herdet masse. Å fylle opp fjellhallene med miljøstabiliserte solidifiserte masser forventes å ta tilsammen ca. 10 år avhengig av etterspørselen etter deponi. Beskrivelse av hallene Eksisterende fjellhaller ligger ca. 7 meter under bakken og er 16 meter brede og 24 meter høye. To av hallene er 137 meter lange, mens de to andre er 165 meter lange. Plan og snitt av hallene er vist på figurene 1-2 til 1-4.

10 Plan Konsekvensutredning Side 5 Figur 1-2 Plantegning som viser plassering fjellhaller Figur 1-3 Snitt fjellhaller, dagens situasjon Figur 1-4 Snitt fjellhaller, fremtidig situasjon Alle fjellhallene ble i sin tid sikret med fjellbolter i henget som en konsekvens av spenningsmodellering som krevde at både henget og avstanden mellom ytre fjellhall og kaikanten ble forsterket med bolting. Spenningsmålingene viste relativt høye horisontalspenninger som bidrar med ekstra strekkstyrke i henget over fjellhallene og ut mot kaia. Stabiliteten vil på bakgrunn av dette være tilfredsstillende. Fjellhallene er stabile i forhold til ras slik de ligger i dag. Ved oppfylling med STSO-masser vil fjellhallene bli ytterligere stabilisert og sikkerheten mot utrasning øker vesentlig. Dimensjon Rådgiving AS Gamle Forusveien 10A 4031 Stavanger Tlf: Fax: Org.nr:

11 Side 6 Plan Konsekvensutredning Behandlingsprosessen Dagens situasjon Borekaks ankommer i dag Risavika og Dusavika med båt. Massene fra Dusavika fraktes på bil til Risavika hvor de sammen med massene som har ankommet Risavika går gjennom en prosess i Halliburton sitt eksisterende borekaksanlegg. I anlegget skilles borekaksen i tre produkter; vann, olje og tørrstoff. Vann og olje gjenvinnes, mens tørrstoffet fraktes i lukkede sekker på bil til Svåheia, Egersund, hvor det deponeres. Dagens behandlingsprosess er illustrert i Figur 1-5. Figur 1-5 Illustrasjon av dagens anlegg for borekaks Fremtidig situasjon Borekaks vil ankomme Risavika og Dusavika på tilsvarende måte som i dag, samt behandles i eksisterende Anlegg slik at tørrstoff skilles ut. Ubehandlet borekaks blandes med sement, additiver (ufarlige bindemidler), vann fra fjellhallene og evt. tørrstoff. Denne prosessen kalles stabilisering og solidifisering og sørger for å stabilisere eventuelle forurensninger og kapsler massene inn i en fast struktur til en fast herdet masse. Figur 1-6 illustrerer den fremtidige behandlingsprosessen for borekaks. Figur 1-6 Illustrasjon av fremtidig behandlingsprosess

12 Plan Konsekvensutredning Side 7 Overvåking Det er etablert overvåkningsbrønner mellom resipient og fjellhallene for å kunne kontrollere mulig spredning. Dette gjelder både sjøvann inn mot fjellhallene og forurenset vann fra fjellhallene ut til resipient. Alle fjellhallene er utstyrt med beskyttet brønn ned til midten av fjellhallen hvor vannprøver kan tas og vannstanden måles. Brønnene er også utstyrt for å kunne måle gasstrykk og ta gassprøver. Overvåkning av fjellhallene er ytterligere beskrevet i vedlagte rapporter utarbeidet av NGI (NGI, 2009), (NGI, 2010). Figur 1-7 illustrerer overvåkningsbrønnenes plassering i forhold til fjellhallene. Figur 1-7 Illustrasjon fra NGI-rapport(2009) som viser overvåkning av fjellhallene. Figur 1-8 viser et foto fra Vågen i Risavika ble etablert, hvor fjellhallene er etablert bak kailinjen under bakken. Figur 1-8 Foto fra NGI-rapport (2009') som viser vågen i Risvaika ble etablert. Fjellhallene ligger bak kailinjen under bakken. Dimensjon Rådgiving AS Gamle Forusveien 10A 4031 Stavanger Tlf: Fax: Org.nr:

13 Side 8 Plan Konsekvensutredning 1.2 Planprosess Det ble varslet oppstart av planarbeid med høring av planprogram den Frist for uttalelser ble satt til Endelig planprogram ble godkjent i utvalg for arealsaker 19. august Historikk Nedenfor følger en kort oppsummering av historikken til fjellhallene: 1960 Shellraffineriet etablert i Risavika Fjellhallene benyttes til råoljelagring 2000 Shellraffineriet avsluttes Avslutning av fjellhaller, igjenfylling med ferskvann Overvåkning av fjellhallene 2009 Søknad til SFT om tillatelse til å fylle hallene med borekaks. Søknaden ble trukket, da det ble klart at det måtte utarbeides en reguleringsplan før tillatelse kunne gis Overvåking av fjellhallene 2015 Utarbeidelse av reguleringsplan for deponering av miljøstabiliserte solidifiserte masser i fjellhallene 1.4 Avtaler og begrensninger på eiendommen Det foreligger to rådighetsbegrensninger på eiendom gnr. Bnr. 10/180, disse er beskrevet som følger i grunnboken: /05/2002 ERKLÆRING/AVTALE Fortrinnsrett for AS Norske Shell til å etablere, lagre, omsette og reklame for bensinstasjonsdrift m.v. på d.e. Det er forbudt å etablere i konkurranse med Norske Shells depotvirksomhet for oljeprodukter. Gjeldende til: /05/2002 ERKLÆRING/AVTALE Graving på tomten kan bare finne sted etter skriftlig avtale med Statens forurensningstilsyn m.v. Det må ikke foretas noen aktivitet som kan utløse forurensning fra fjellhallene uten skriftlig avtalen med Norske Shell AS. Gjeldende rådighetsbegrensninger er ikke til hinder for deponering av miljøstabiliserte og solidifiserte masser i eksisterende fjellhaller. Tiltakshaver har dialog med Norske Shell i forhold til eventuelle nye avtaler. STSO-behandling, rensing og overvåkning sørger for at risikoen for forurensning er svært liten.

14 Plan Konsekvensutredning Side 9 2 Føringer for planarbeidet 2.1 Overordnete planer og føringer Plandokumentet berører ikke nasjonale plandokumenter. Likevel ligger nasjonale og regionale føringer ligger til grunn for planleggingen i området: Plan- og bygningsloven Forurensingsloven og forurensingsforskriften Avfallsforskriften Statlige retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging T-1442 (2012) Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Fylkesdelplan for byggeråstoffer på Jæren 2.2 Gjeldende planer Regionalplan for Jæren Planområdet er avsatt til utbyggingsområde i Regionalplan for Jæren. Planområdet er indikert med pil. Figur 2-1 Kartutsnitt fra Regionalplan for Jæren (Rogaland fylkeskommune) Dimensjon Rådgiving AS Gamle Forusveien 10A 4031 Stavanger Tlf: Fax: Org.nr:

15 Side 10 Plan Konsekvensutredning Kommuneplan for Sola kommune I gjeldende kommuneplan er området disponert til havn. Planområdet er markert med stiplet linje. Fjellhallenes beliggenhet er indikert med pil. Figur 2-2 Gjeldende reguleringsplan 0376 (Sola kommune) 2.3 Reguleringsplaner Gjeldende reguleringsplaner Planområdet er regulert i gjeldende reguleringsplan 0376, Risavika sør, havneområde, vedtatt I gjeldende plan er området regulert til havneområde (landdel), H2. Der ikke annet er angitt i bestemmelsene til plan 0376 Risavika sør, havneområde, gjelder bestemmelser til plan 0015D, reguleringsplan for Risavika Sør jf. 1 i plan Tilgrensende reguleringsplaner Plan 0015D, Risavika Sør Plan 0386, Risavika sør tomt for LNG-anlegg og baseområde Plan 0480, Risavika sør, havneområde (bebyggelsesplan) 2.4 Pågående planarbeid Reguleringsplan rv. 509 Transportkorridor vest (TKV), plan 0527 Sola kommune Planprogrammet for plan 0527 ble vedtatt 28. september Planprogrammet beskriver at det forventes vedtak av plan 4. kvartal Det legges til rette for 4-felts veg på rv. 509 forbi Risavika, hvorav 2 av feltene reserveres sambruk mellom tungtrafikk og kollektivtrafikk Regionalplan for massehåndtering på Jæren Det er satt i gang planarbeid for å se på hele regionen under ett i forhold til deponering av masser. Forslag til planprogram var på høring i februar Det fremsettes i planprogrammet at det er «akutt behov for nye deponier og for å arbeide fram langsiktige løsninger for håndtering av entreprenørmasser» (s. 5). I følge framdriftsplanen skal planforslag være klar til politisk 1.gangsbehandling november Planen har foreløpig ikke vært til 1.gangsbehandling.

16 Plan Konsekvensutredning Side Øvrige føringer Vannressursloven og drikkevannsforskriften Dimensjon Rådgiving AS Gamle Forusveien 10A 4031 Stavanger Tlf: Fax: Org.nr:

17 Side 12 Plan Konsekvensutredning 3 Beskrivelse av planområdet 3.1 Beliggenhet Planområdet ligger i Tananger i Sola kommune, nord for Stavanger lufthavn, Sola. Det ligger på sørsiden av det naturlige havnebassenget Risavika. Vest for planområdet ligger utenriksterminalen og i øst ligger fylkesvei 509, Tanangervegen. Planområdet Flyplassen Figur 3-1 Oversiktskart (Gule sider) 3.2 Størrelse og avgrensing Planområdet som er varslet omfatter hele gjeldende plan 0376, som har en størrelse på ca. 330 daa. Det ble laget en ekstra stor plangrense for å unngå å måtte varsle på nytt ved eventuelt behov for utvidelse. Endelig plangrense tar for seg området med fjellhallene og er på ca. 35,1 dekar. Endelig plangrense er vist på Figur 3-2.

18 Plan Konsekvensutredning Side 13 Figur 3-2 Plangrense i reguleringsplanforslag 3.3 Eksisterende arealbruk og nærmiljø Planområdet ligger innenfor areal som er disponert til havn. Planområdet på bakkenivå er i bruk til containerhavn. Området rundt er i stor grad i bruk til havneaktivitet, foruten en mindre skog øst for planområdet. Figur 3-3 viser oversikt innenfor og i nærhet til området. Planområdet er indikert med blått. Risavika Næringsbygg Utenriksterminal Næringsbygg og lager Skog Sjøen Næringsbygg og lager Figur 3-3 Planområdet (Flyfoto: Gule sider) 3.4 Grunnforhold og markslag Planområdet er utbygd til havn i dag og opparbeidet med massiv belegningsstein på bærelag på fjell. Dimensjon Rådgiving AS Gamle Forusveien 10A 4031 Stavanger Tlf: Fax: Org.nr:

19 Side 14 Plan Konsekvensutredning 3.5 Topografi og landskap Planområdet består av nedsprengt fjell. Det er ikke noe naturlig vegetasjon i planområdet. Planområdet er flatt og ligger på ca. kote +2,2 med en stigning på 2 %. 3.6 Naturmangfold Det er ikke registrert naturmangfold innenfor planområdet. På grunn av at det er utbygd og ikke har naturlig vegetasjon antas det at det ikke er naturmangfold av særlig verdi innenfor området. Det er registrert terrestriske og marine forekomster av naturtyper som er vurdert som svært viktige vest og sør for planområdet, og nordøst. I tillegg er det verneområde sør for planområdet. 3.7 Kulturminner- og kulturmiljø Det er registrert et automatisk fredet kulturminne sørvest i planområdet. Det er registrert en svært ødelagt rundhaug med en liten varde på toppen. Denne delen av planområdet er i dag i bruk som midlertidig masseuttak. Rogaland Fylkeskommune, kulturavdelingen, opplyste ved varsel om oppstart om at det nevnte kulturminnet er et felt bestående av to gravhauger. Disse ble undersøkt og gravd ut av Arkeologisk museum, UiS i Friområder og friluftsliv Planområdet ligger ikke i nærhet til registrerte friluftsområder på land. Det ligger en skog rett øst for planområdet. Denne er lite tilgjengelig for allmennheten på grunn av tettheten av trær. Fiskarlaget vest har påpekt at det finnes både aktive og passive fiskeplasser i sjøen rett utenfor Risavika, samt at selve Risavika er del av et gytefelt for Torsk i perioder av året. 3.9 Transportsituasjon Planområdet er en del av havneområdet i Risavika som har adkomst fra Kontinentalveien. Kontinentalveien knytter seg i den østlige delen av Risavika på riksveg 509. Transportsituasjon er ytterligere beskrevet i kapittel Biltrafikk Riksvei 509 er en 2-feltsveg med fartsgrense 70 km/t ved planområdet. Denne vegen er en belastet vegstrekning med mye kø på i rushtiden, både morgen og kveld. Det pågår arbeid med reguleringsplan for rv. 509, planen forventes endelig vedtatt 4. kvartal Det legges i ny reguleringsplan til rette for firefelts veg, hvorav to felt skal forbeholdes sambruk mellom kollektiv og tungtransport Skipstrafikk Innenfor hele havneområdet til Risavika havn er det tilsammen ca. 18 kaiplasser. Den totale skipstrafikken til og fra Risavika er i dag omtrent 25 båter i døgnet. I den indre delen av Risavika sør (vågen) er det gjennomsnittlig 3 anløp per dag til containerhavn Kollektivtrafikk Nærmeste bussholdeplass til planområdet er langs fv. 509, ca. 700 meter unna. Rute 9 går her mellom Stavanger sentrum og Sandnes sentrum, 4 ganger i timen. Det er også holdeplass i forbindelse med utenriksterminalen.

20 Plan Konsekvensutredning Side Myke trafikanter Det går gang- og sykkelveg på nordsiden av Kontinentalvegen, samt langs østsiden av fylkesveien ved planområdet Spesielle miljøforhold Eksisterende kommunaltekniske anlegg Det ligger vannledning, fiber og høyspent innenfor planområdet i dag Forurensing Det er ikke kjennskap til forurensing innenfor området. Det ble i 2009 gjennomført en risikovurdering i forhold til fjellhallene. I denne heter det at trykkforskjellen blir liten mellom vågen og fjellhallene og dette betyr at «det er ingen risiko for utlekking av forurensing til resipient» (NGI, 2009) Samfunnssikkerhet Risiko og sårbarhet er vurdert i kapittel 7. Dimensjon Rådgiving AS Gamle Forusveien 10A 4031 Stavanger Tlf: Fax: Org.nr:

21 Side 16 Plan Konsekvensutredning 4 Beskrivelse av alternativ Formålet med konsekvensutredningen er å gi en oversikt over virkninger og konsekvenser som planforslaget kan medføre. Ett alternativ (alternativ 1) vil bli utredet og sammenlignet med dagens situasjon og potensialet i gjeldende reguleringsplaner (alternativ 0). Tabell 4-1 Beskrivelse av alternativ Beskrivelse Alternativ 0 Alternativ 1 Eksisterende fjellhaller ligger fylt med forurenset vann med et 2 meter vokslag på toppen- Transport av masser fra Nordsjø-aktivitet deponeres i Egersund. Miljøstabilisert solidifisert masse fra aktivitet i Nordsjøen fylles i eksisterende fjellhaller. Tidsperspektiv ca. 10 år

22 Plan Konsekvensutredning Side 17 5 Metode 5.1 Planprogram Konsekvensutredningen følger stort sett den tematiske inndelingen og rekkefølgen som er beskrevet i planprogrammet. Hvert tema er bygget opp på følgende måte: 1. Utredningsbehov identifisert i planprogrammet 2. Utredning av hvert alternativ i forhold til tema 3. Oppsummering 4. Verdi 5. Omfang 6. Sammenstilling av konsekvens 5.2 Metode De ikke-prissatte konsekvensene er beskrevet med fordeler og ulemper etter en felles norm i henhold til Statens vegvesens håndbok V712 (Statens vegvesen, 2014) Prinsippene som legges til grunn, er en systematisk gjennomgang av verditilstand, tiltakets omfang og konsekvensenes betydning. Konsekvens for et tema fremkommer ved å sammenholde temaets verdi og omfang. Dette gjøres i en matrise/konsekvensvifte som vist i figur 6-1. Konsekvens angis på en ni-delt skala fra meget positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens ( ). Prinsippene og kriteriene for disse er samkjørt, slik at for eksempel stor verdi innenfor ett fagtema er sammenlignbart med stor verdi innenfor et annet fagtema. Den samlede helhetlige vurderingen av alle temaene vil likevel måtte preges av at de enkelte temaene er ulike i sin karakter. Figur 5-1 Konsekvensvifte etter Statens vegvesen HB V712, med tilhørende skala for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser Dimensjon Rådgiving AS Gamle Forusveien 10A 4031 Stavanger Tlf: Fax: Org.nr:

23 Side 18 Plan Konsekvensutredning Verdi Det gjøres verdivurderinger av de avgrensete miljøene eller områdene som kan bli berørt av tiltaket, ut fra den funksjonen området har i dag. Verdien angis på en glidende tredelt skala: liten middels stor verdi, og markeres med en pil: Omfang Liten Middels Stor Omfanget er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene og områdene. Omfanget vurderes for de samme miljøene eller områdene som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0 på en fem-delt skala fra stort negativt til stort positivt omfang: Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Alternativ 0 Konsekvensene av et prosjekt måles ved å sammenligne forventet tilstand etter at prosjektet er gjennomført mot forventet tilstand uten gjennomføring av prosjektet. Foreslått utbygging («tiltaket») måles derfor i forhold til et «alternativ 0». Beskrivelsen av alternativ 0 tar i dette prosjektet utgangspunkt i dagens situasjon, og omfatter utviklingspotensialet i gjeldende reguleringsplan Sammenstilling av konsekvens Alle ikke-prissatte konsekvenser sammenstilles i en tabell. Rangeringen gjøres i samsvar med anbefalt fargebruk fra håndbok V712: Figur 5-2 Anbefalt fargebruk for å klargjøre ikke-prissatte symboler

24 Plan Konsekvensutredning Side 19 6 KU-tema Følgende tema er utredet i dette kapitlet: 1. Forurensning 2. Vannmiljø 3. Transportbehov 4. ROS Politisk behandling av planprogram Ved politisk behandling av planprogrammet ble følgende vedtatt: «Historikk, gjeldende avtaler og begrensninger og konsekvenser mht. endret bruk av fjellhallene i Risavika havn skal komme som et nytt punkt i planprogrammet». Historikken og gjeldende avtaler/begrensninger er beskrevet som en innledende del av konsekvensutredningen, da dette er tema som ikke kan vurderes i forhold til konsekvensutredningens metodikk. Konsekvensutredningen utreder og vurderer konsekvenser av endret bruk av fjellhallene for de punktene som er definert ovenfor. Dette oppsummeres i en tabell som viser et helhetlig bilde av konsekvensene for endret bruk av fjellhallene. Dimensjon Rådgiving AS Gamle Forusveien 10A 4031 Stavanger Tlf: Fax: Org.nr:

25 Side 20 Plan Konsekvensutredning 6.1 Forurensning Kapittel 6.1 Forurensning er i stor grad basert på vedlagt notat utarbeidet av Hydro Geo Services (Hydro Geo Services, 2015) Innledning Lagring av masser i fjellhallene kan gi utslipp til grunnen. I motsetning til et tradisjonelt deponi, der miljøgifter kan spres av både vind og vann, og i tillegg oppover i næringskjeden via mikroorganismer, planter, fugler, fisk og dyr, vil eventuell spredning av miljøgifter fra et underjordisk fjellhalldeponi bare kunne skje via utpumpet vann dersom renseanlegget ikke virker. Nærmeste resipient er havet ved Risavika havn. Det må sikres at eventuelt sigevann fra fjellhalldeponiene ikke kan spres til grunnvannet. Det kan være støvflukt i forbindelse med transport av masser til fjellhaller, og eventuelt ved blanding med sement. Dette må utredes og eventuelt beskrives avbøtende tiltak. Fra planprogrammet: Utredningsbehov Fare for og eventuell omfang av forurensing, spredning av forurensing fra deponiet til naboområdene via vann Fare/potensial for støv i forbindelse med transport til fjellhaller og eventuelt ved blanding med sement Avbøtende tiltak og miljøoppfølging Dagens situasjon Etter oppfyllingen av fjellhallene med ferskvann i år 2000 var utlekkingen fra fjellhallene meget liten. Ved nedsprengning av området ble det store overtrykket i grunnvannet over fjellhallene redusert, noe som bidro til at spredningen av det forurensede vannet i fjellhallene nærmest ble eliminert. Det ble i 2009 gjennomført mikrobiologisk testing av oljeholdig borekaks. Testingen pågikk i 6 måneder og ble utført ved Unifab petroleum, seksjon for mikrobiologi, UiB. Konklusjonen fra testingen var at det ikke kunne påvises spor av metanogene mikroorganismer. Forsøksrapporten er vedlagt som del av NGI-rapport av 14. desember 2009 (NGI, 2009). Fjellhallene har vært overvåket fra 2009 og frem til i dag. Det er etablert overvåkningsbrønner mellom resipient og fjellhallene for å kunne kontrollere mulig spredning. Dette gjelder både sjøvann inn mot fjellhallene og forurenset vann fra fjellhallene ut til resipient. Alle fjellhallene er utstyrt med beskyttet brønn ned til midten av fjellhallen hvor vannprøver kan tas og vannstanden måles. Brønnene er også utstyrt for å kunne måle gasstrykk og ta gassprøver. Overvåkning av fjellhallene er ytterligere beskrevet i vedlagt rapport utarbeidet av NGI (NGI, 2009). Overvåkningen har vist at fjellhallene jevnlig har blitt tilført ferskvann/grunnvann som har redusert sulfatinnholdet og gassaktiviteten i fjellhallene. Hydrokarboninnholdet har kun endret seg svakt da det alltid vil pågå en likevektsutlekking fra voksen så lenge den er i kontakt med vannet i fjellhallene. Med likevektsutlekking forstås at konsentrasjonene av hydrokarboner i fjellvannet er i likevekt med hydrokarboner i voksen, holder seg forholdsvis konstant over tid og ikke øker ved f.eks. lang tids lagring.

26 Plan Konsekvensutredning Side 21 Det er ikke påvist forurensningslekkasje verken av fri fase olje eller oppløste hydrokarboner i retning av Risavika. Alle forhold har for øvrig vært stabile og ingen uventede forhold har inntruffet i disse fem årene. Noe av det forurensede vannet som befinner seg i hallene blir i dag pumpet ut og renset for å holde stabilt trykk. Borekaks ankommer i dag i lukkede skipper eller tanker på båt til Risavika og Dusavika. Disse fraktes videre fra Dusavika til Risavika på bil i de samme lukkede skippene. Borekaksen går gjennom en prosess i Halliburtons behandlingsanlegg og tørrstoffet fraktes i lukkede sekker på åpne containere til Egersund. Figur 6-1 Venstre: Lukkede skipper med borekaks. Høyre: Containere med tørrstoff i lukkede sekker. Figur 6-2 Tank for borekaks. Bildet viser transport internt på havneområdet Fremtidig situasjon - alternativ 1 Miljøstabiliserte solidifiserte masser (STSO-masser) er i henhold til Avfallsforskriften klassifisert som farlig avfall. Massene som skal deponeres i fjellhallene vil bli forbehandlet etter STSO- metoden (stabilisering og solidifisering). Dette innebærer at sement og bindemidler tilsettes for å stabilisere eventuelle forurensninger og kapsle massene inn i en fast struktur, dvs. at massene solidifiseres til en fast herdet masse. Å fylle opp fjellhallene med miljøstabiliserte solidifiserte masser forventes å ta til sammen omtrent 10 år, avhengig av etterspørselen etter deponi. I løpet av denne driftsperioden er det fjellhallenes opprinnelige forurensede ferskvann som vil være kilden til eventuell forurensningsspredning. Forurensning forventes ikke å oppstå, da det er dokumentert at det Dimensjon Rådgiving AS Gamle Forusveien 10A 4031 Stavanger Tlf: Fax: Org.nr:

27 Side 22 Plan Konsekvensutredning forurensede vannet ikke lekker ut til Vågen. Hvis forurensning skulle oppstå vil det være som følge av feil i renseanlegget, dette er beskrevet og vurdert i ROS-analysen. Når fjellhallene fylles med miljøstabilisert solidifisert masse pumpes det forurensede ferskvannet kontrollert ut av hallene. Noe av dette vannet blir brukt i blandeprosessen for å lage den miljøstabiliserte solidifiserte massen, mens overskuddsvannet blir renset i kullfilter før det slippes ut. Renseprosessen er den samme som er operativ i dag og renser vannet som i dag blir pumpet ut av hallene for å holde stabilt trykk. Når oppfylling av fjellhallene er fullført vil det kun være en mindre mengde forurenset vann igjen i hallene, risikoen for forurensning vil være betydelig redusert sammenlignet med dagens situasjon, samtidig som omfanget av eventuell forurensning også reduseres betydelig. Et mindre sig av regnvann infiltreres via fjellsprekker ned i grunnvannet på landsiden og inn i fjellhallene. Når vannstanden blir for høy inne i fjellhallene senkes vannstanden/trykket. Dette blir overvåket og det er dokumentert at renseprosessen som startet i 2009 er effektiv og driftssikker. Etter at oppfyllingen er avsluttet vil det sannsynligvis være lite vann i hallene, og i så fall helt øverst i hallene lite tilgjengelig for spredning. Fjellhallene har vært kontinuerlig overvåket siden 2009, da det ble søkt om å utnytte fjellhallene til deponi for borekaks. I driftsperioden for deponering av miljøstabiliserte solidifiserte masser vil overvåkningen fortsette omtrent som i dag. Overvåkning i etterdriftstiden må avklares underveis, avhengig av de erfaringer man får under oppfylling av den første fjellhallen. Radioaktivitet Borekaksen som er benyttet til diverse testing og sementstabilisering er også testet for radioaktivitet. Testene viser at 226 Ra (radium) og 228 Th (thorium), 232 Th ikke er påvist, inneholder henholdsvis 21,7 Bq/kg og 16,8 Bq/kg. Typiske verdier for sedimentære bergarter (som i Nordsjøen) er fra 2 til 60 Bq/kg for radium og 0,5 til 40 Bq/kg for thorium. Bergarten i Risavika Havn og i fjellhallene er gneis som inneholder 25 til 130 Bq/kg radium og 20 til 80 Bq/kg thorium. Når borekaksen er deponert som STSO-behandlet masse vil den være en fast og herdet masse. Utlekking av radongass vil bli begrenset til diffusjon da massene ikke inneholder sprekker eller strukturelle svakheter. Moderfjellet som består av gneisbergarter inneholder sprekker som vil bidra til en lettere utlekking av radongass. Massene som deponeres inneholder små verdier av thorium og radium sammenliknet med eksisterende bergart, Gneis, i Risavika. De deponerte miljøstabiliserte og solidifiserte massene forventes å bidra minimalt med radongass i forhold til stedets gneisbergarter. Støv Transport av borekaks vil foregå på samme måte som i dag hvor det ankommer i lukkede skipper eller tanker på båt til Risavika og Dusavika. Tørrstoff vil enten fraktes i lukkede sekker i åpen container internt i Risavika, eller det vil anlegges et rør slik at tørrstoffet kan blåses direkte fra borekaksanlegget til STSO-anlegget. Forurenset vann fra fjellhallene vil bli pumpet direkte fra hallene til STSO-anlegget. Det forventes ikke støvflukt fra noen av transportmetodene. Behandlingsprosessene vil foregå innendørs og det er egne støvsamlere som sørger for en minimal støvflukt. Støvsamler for eksisterende borekaksanlegg i Risavika er vist i Figur 6-3.

28 Plan Konsekvensutredning Side 23 Figur 6-3 Støvsamler for eksisterende borekaksanlegg i Risavika. OPPSUMMERING o Ved feil på renseanlegg kan det oppstå forurensning. Kontinuerlig overvåkning sørger for at eventuell feil vil oppdages umiddelbart. Risikoen for forurensning reduseres ved oppfylling med STSO-masser, da det forurensede vannet som ligger i hallene i dag gradvis tas ut av hallene og renses slik at det ikke utgjør fare for forurensning lengre Verdi o Avbøtende tiltak bør være å sørge for lett tilgang til reserve renseanlegg. o Ved eventuell forurensning vil eksisterende forurenset ferskvann i hallene være kilden. Omfanget av en eventuell forurensning reduseres etter hvert som vannet tas ut av hallene og renses. o Etter driftsperioden vil det sannsynligvis være lite forurenset vann i hallene, som er lite tilgjengelig for spredning. o De deponerte miljøstabiliserte og solidifiserte massene vil bidra minimalt med radongass i forhold til stedets gneisbergarter som inneholder høyere konsentrasjoner av radongass. Sjøområdene i Risavika karakteriseres som lite til moderat forurenset, marin kartlegging viser at samfunnet er artsfattig og med lav artsforekomst (NIVA, 2002). Planområdet er omgitt av næring og industrivirksomhet. Det kan være områder langs transportrutene med bil som er sårbare for støv i forbindelse med transport av masser og sement til fjellhallene i Risavika. Tema forurensning vurderes på bakgrunn av dette å ha middels verdi. Liten Middels Stor Dimensjon Rådgiving AS Gamle Forusveien 10A 4031 Stavanger Tlf: Fax: Org.nr:

29 Side 24 Plan Konsekvensutredning Omfang Det kan oppstå forurensning i driftsperioden, dette vil i så fall være fra forurenset ferskvann som ligger i hallene i dag. Overvåkningssystemer og rensing av vannet medfører imidlertid at det er svært liten sannsynlighet for at forurensing fra fjellhallene oppstår. Etter oppfyllingen er avsluttet er det sannsynligvis små mengder vann helt øverst i fjellhallen, som er lite tilgjengelig for spredning. Borekaks, tørrstoff og sement fraktes i lukkede systemer og behandling av tørrstoff og borekaks foregår innendørs. Omfanget av en eventuell forurensning vurderes å være middels til lite negativt. Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Konsekvens Fjellhallene er og vil bli nøye overvåket. Overvåking de siste 6 årene har vist at det ikke foregår forurensning fra fjellhallene i dag, og det forventes at denne situasjonen vil bli opprettholdt. Eventuell forurensing vil komme som følge av feil i renseanlegget, noe som er vurdert som en mulig hendelse i ROS-analysen. Tiltakets konsekvens for tema forurensning er vurdert å ha middels negativ konsekvens. Alternativ 1 Forurensning (- -) 6.2 Vannmiljø Kapittel 6.2 Vannmiljø er i stor grad basert på vedlagt notat utarbeidet av Hydro Geo Services (Hydro Geo Services, 2015) Innledning Kvalitet på grunn og grunnvann og tiltakets påvirkning av forholdene vil være avhengig av grunnforhold, bergartstyper og berggrunnoppsprekking. Vannkvalitet vil også være avhengig av avfallets utlekkingspotensial og på hvilken måte eventuell forurensing spres med vannet. Fra planprogrammet: Utredningsbehov Beskrivelse av berggrunn, oppsprekking, eksisterende svakhetssoner, hydrogeologi, hydrologi Det må eventuelt gjøres rede for avbøtende tiltak Risavika består av et nedsprengt område hvor oppsprukket og forvitret dagfjell er fjernet. Fjellet er i dag fast og kompetent og det er ingen store eller markante svakhetssoner i fjellhallområdet. Det er flere steder oppsprukket, men sprekkene er små og lite sammenhengende. Nedsprengningen for havnebassenget bekreftet dette, da fjellveggen stod tørr i flere måneder med oppfylt fjellhall på innsiden. Bergarten består av mica gneis, mica schist, amfibolitt, kvartsitt og noe marmor. Bergartene er stabilitetsmessige stabile med Q-

30 Plan Konsekvensutredning Side 25 verdier mellom 15 og 40. Q-systemet er et klassifikasjonssystem for bergmasser med hensyn til stabilitet av tuneller og bergrom. Systemet er opprinnelig utviklet av NGI og brukes i stor utstrekning, både i Norge og internasjonalt. Q-verdi på mellom 15 og 40 tilsvarer kategori B, «bra bergmassekvalitet og bergsikring». Alle fjellhallene ble i sin tid sikret med fjellbolter i taket, det er ikke kjent hvordan tilstand boltene har i dag. Avstanden mellom ytre fjellhall og nedsprengningen for kaia er 13 meter. Dette er minimumsverdier, da spenningsmodellen krevde at både taket mellom ytre fjellhall og kaikanten ble forsterket med bolting. Tidligere utførte spenningsmålinger viste relativt høye horisontalspenninger som bidrar med ekstra strekkstyrke over fjellhallene og ut mot kaia, stabiliteten er derfor tilfredsstillende. Eventuell spredning av forurensning vil kunne forekomme dersom det er oppstår feil i renseanlegget. Avbøtende tiltak for å unngå dette er å ha et reserve renseanlegg i tilknytning til fjellhallene. Effekt av jordskjelv på fjellhallene De siste 50 årene har det vært bygget mange fjellhaller, spesielt i områder hvor de seismiske aktivitetene er vesentlig større enn i Norge. Det dreier seg om fjellhaller til lagring av olje, radioaktivt avfall, vann, kraftstasjoner, tilfluktsrom, militære formål og kjøpesentre, ofte kombinert med undergrunnsbaner. Fjellhaller anses som sikre og trygge mot kollaps og skader fra jordskjelv. De seismiske bevegelser nede i fjellet er små sammenlignet med fjelloverflaten, spesielt på løsmasser hvor bløt leire er mest ugunstig. Fjellhallene i Risavika ligger i en seismisk sone (sydvestsonen av Norge) med spissverdi for berggrunnens akselerasjon lik 0,5 m/s 2 som er klassifisert som lav-hasardiøs, som er nest lavest av seks klasser. Generelt sies det at jordskjelvseffekten i en fjellhall er 1/4 til 1/3 av effekten på overflaten. Dette forutsetter at fjellkvaliteten er god, dvs. fast og homogent fjell og ikke dagfjell, uten forkastingssoner eller gjennomgående store sprekker. Det forutsetter også at sprengningsarbeidene er utført av en erfaren entreprenør. Det er spesielt i henget (portalen) som er mest utsatt for skader i en fjellhall. Fjellhallene i Risavika ble utført av Astrup og Aubert AS, som sannsynligvis var en av de mest erfarne sprengningsentreprenørene i Norge den gang. Deres «as-built»-rapport «Construction av m 3 underground crude oil storage for Shell-Raffineriet, Sola. A/S Norske Shell, Aug 65 til Sept. 67», er av meget høy standard. Fjelloverdekningen består av friskt fjell, da terrenget er sprengt ned til 10 til 15 m og det er ingen forkastningssoner eller andre hovedsprekker. Det har imidlertid vært sprekker i henget med fare for blokkfall, som medførte at et omfattende boltsikringsarbeide ble satt i gang under byggingen ( ). Etter nedsprengningen til nivå for containerhavnen ble, som en ekstra sikkerhet, skråbolter systematisk gyset inn i henget på alle fire fjellhallene ( ). Jordskjelvregistreringer i området har vist utallige små jordskjelv etter at fjellhallene var bygget i Det er ingenting som tyder på at det har skadet fjellhallene, men det kan heller ikke kontrolleres. Etter nedsprengningen og sprengningen av Vågen ligger hallene i dag vesentlig nærmere overflaten og med mindre overdekning enn noen gang tidligere. Dette vil øke sannsynligheten for at jordskjelv kan skade henget. I dag er fjellhallene fylt med vann og et lite overtrykk opprettholdes i fjellhallene. Vokslaget ligger pga. oppdriften klistret oppunder henget. Når den STSO-behandlede massen pumpes inn i fjellhallene vil de bli fylt opp fra bunnen og erstatte vannet helt opp til voksen. Hvis man finner en løsning for å fjerne voksen, vil STSO-massen kunne fylles helt opp og understøtte Dimensjon Rådgiving AS Gamle Forusveien 10A 4031 Stavanger Tlf: Fax: Org.nr:

31 Side 26 Plan Konsekvensutredning henget direkte. Hvis voksen ikke fjernes vil det allikevel være etablert et fast underlag under voksen som vil gjøre det mulig å reparere eventuelle skader i henget (Eurokode 8, 2014), (Masanori, 2009), (Goel, 2010). Oppsummering o Fjellet er i dag fast og kompetent og har ingen markante svakhetssoner i fjellhallområdet. o Berget er klassifisert som kategori B «bra bergmassekvalitet og bergsikring» iht. NGI sitt klassifikasjonssystem for bergmasser med hensyn til stabilitet av tuneller og bergrom. o Fjellhallene ligger i en seismisk sone klassifisert som lav-hasardiøs, som er nest lavest av 6 klasser Verdi Berggrunnen er av god kvalitet og fjellet er fast og kompetent uten markante svakhetssoner i fjellhallområdet. Spredning av forurensning kan skje dersom det oppstår feil i renseanlegget. Avbøtende tiltak kan være å ha lett tilgang til et reserve renseanlegg. Verdien av tema vannmiljø vurderes på bakgrunn av dette å ha middels verdi Omfang Liten Middels Stor Det forventes ikke forurensning til vann som følge av tiltaket, men det kan oppstå dersom det inntreffer feil i renseanlegget. Dette scenariet er vurdert som en del av ROS-analysen. Omfang av tiltaket på vannmiljø vurderes å være middels negativt til lite. Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Konsekvens Tiltaket forventes å ha lite til intet omfang for tema vannmiljø, da det ikke forventes å forekomme forurensning som følge av tiltaket. Eventuell forurensning som følge av en akutt situasjon er vurdert i ROS-analysen. Konsekvensen for tema vannmiljø er på bakgrunn av dette vurdert å være liten til middels negativ konsekvens. Alternativ 1 Vannmiljø (-/- -)

32 Plan Konsekvensutredning Side Transportbehov Masser fra aktivitet i Nordsjøen kommer til kaien i Risavika Havn. I dag fraktes massene på lastbiler for endelig deponering i Egersund. Det må gjøres en kartlegging av eksisterende og forventet trafikkmengde som følge av tiltaket. Fra planprogrammet: Utredningsbehov Eksisterende og forventet transportmengde Tiltakets effekt på det lokale og globale klimaet, inkludert totalt transportbehov Dagens situasjon Ca tonn borekaks ankommer Risavika og 5000 tonn borekaks ankommer Dusavika med båt årlig. All borekaksen behandles i Halliburton sitt anlegg i Risavika hvor det skilles ut i olje, vann og tørrstoff. Olje og vann gjenbrukes mens tørrstoff fraktes på bil til Svåheia, Egersund, hvor det deponeres. Transporten foregår hovedsakelig på hverdager innenfor normal arbeidstid (08-16), men kan også foregå på ettermiddag og kveld i perioder på våren og høsten. Behandlet borekaks har tilnærmet lik vekt som ubehandlet borekaks, bilene har ingen returlast med seg fra Egersund. Årlig trafikkmengde i dagens situasjon er beregnet i Tabell 6-1. Tabell 6-1 Beregnet trafikkmengde, dagens situasjon Strekning Dusavika Risavika t/r Risavika Egersund t/r SUM Transportobjekt Borekaks Tørrstoff Mengde Kapasitet 5000 tonn/år tonn/år 28 tonn á bil 28 tonn á bil Antall km Beregning Årlig transport 12 km 5000/28x12x km 72 km 20000/28x72x km km Figur 6-4 illustrerer dagens transportsituasjon for borekaks fra Risavika og Dusavika til Egersund. Illustrasjonen tar utgangspunkt i transport på virkedager. Dimensjon Rådgiving AS Gamle Forusveien 10A 4031 Stavanger Tlf: Fax: Org.nr:

33 Side 28 Plan Konsekvensutredning Figur 6-4 Dagens transportsituasjon, med utgangspunkt i transport på virkedager. Fremtidig situasjon alternativ 1 Dersom det åpnes for deponering av miljøstabiliserte solidifiserte masser i eksisterende fjellhaller i Risavika sparer dette miljøet og vegene for en del tungtransport. Borekaksen som ankommer Risavika med båt går direkte fra båt til behandlingsanlegget hvor det blandes med sement og bindemidler slik at det blir stabilisert og solidifisert før det deponeres i fjellhallene. Borekaks fra Dusavika må fremdeles transporteres med bil i samme mengde som tidligere. I prosessen med miljøstabilisering skal det blandes sement inn i tørrstoffet. Det forventes et årlig behov på ca tonn sement til denne prosessen. Det forventes at 50 % av sementen leveres med bil og 50 % med båt. Sementen som ankommer med bil vil hovedsakelig komme fra Stavangerregionen, det er derfor lagt til grunn en gjennomsnittlig transportstrekning på 10 km/tur for sementtransport på bil. Sementbilene har kapasitet til 34 tonn á bil, noe større enn bilene som transporterer borekaks og tørrstoff. Fremtidig situasjon innebærer biltransport på to strekninger; borekaks fra Dusavika til Risavika og sement fra Stavangerregionen til Risavika. Årlig trafikkmengde er beregnet i Tabell 6-2. Tabell 6-2 Beregnet trafikkmengde, fremtidig situasjon Strekning Dusavika Risavika t/r Stavanger- Regionen- Risavika t/r SUM Transportobjekt Borekaks Sement Mengde 5000 tonn/år 1000 tonn/år Kapasitet bil 28 tonn á bil 34 tonn á bil Antall km Beregning Årlig transport 12 km 5000/28 x 12 x km 10 km 1000/34x10x2 600 km km

34 Plan Konsekvensutredning Side 29 Figur 6-5 illustrerer fremtidig transportsituasjon. Før tørrstoffet deponeres skal det stabiliseres og solidifiseres i behandlingsanlegg. Figur 6-5 Illustrasjon fremtidig situasjon med utgangspunkt i transport på virkedager Forurensning fra transport Vegtrafikk stod i 2014 for 19 % av klimagassutslippene (Statistisk sentralbyrå, 2015). Vegtrafikk er i tillegg den viktigste kilden til lokal luftforurensning med utslipp av svevestøv og NO2. Utslipp av NO2 og svevestøv medfører risiko for helseskader som økt forekomst av ulike former av luftveislidelser. Forurensningsnivåene i Norge ligger over nivåer som anbefales ut fra et helsesynspunkt, både for NO2 og svevestøv. Forurensning fra tungtrafikk påvirker også miljøet. Klimagassene samles i atmosfæren og skaper en drivhuseffekt ved at de slipper gjennom innstråling av varme fra sola, men «holder igjen» jordas naturlige varmestråling. Høyere konsentrasjon enn normalt av klimagasser i atmosfæren gir en langsom oppvarming av jordkloden. Over tid fører dette til endringer i vær og klima, som i sin tur kan få alvorlige følger for livet på jorda (Statens vegvesen, 2002). Tiltaket vil gi et positivt bidrag til reduksjon av klimagasser og lokal luftforurensning. Klimagasser Klimagasser omfatter blant annet karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorgasser. Lastebiler og trekkvogner står for 32 % av CO2-utslippene fra vegtrafikk. (Statistisk sentralbyrå, 2015). Det jobbes på flere hold for å redusere dette, bl.a. med strengere krav til nyere kjøretøy og tiltak som påvirker reisemiddelfordelingen i retning kollektive reisemidler, samt sykkel og gange. Det er et nasjonalt mål at Norge fram til 2020 skal redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i En betydelig reduksjon i klimagassene fra transport er en nødvendig forutsetning for å nå internasjonale forpliktelser i klimapolitikken. Lokal luftforurensning Tungtrafikk bidrar sterkt til utslipp av nitrogenoksider (NO2) og svevestøv (PM), i tillegg er det en viktig kilde til oppvirvling av støv som allerede ligger på vegen. Norsk institutt for luftforskning (NILU) har i en artikkel publisert (NILU, 2014) beskrevet at tungtransport utgjør 10% av trafikkmengden målt i kilometer og likevel står for 36 % av NO2- utslippene. Til sammenlikning utgjør personbiler (bensin og diesel) 72% av trafikkmengden, men står bare for 31% av NO2-utslippene. Dimensjon Rådgiving AS Gamle Forusveien 10A 4031 Stavanger Tlf: Fax: Org.nr:

35 Side 30 Plan Konsekvensutredning Tabell 6-3 Endring i trafikkmengde som følge av tiltaket Årlig transport Transport i forventet driftsperiode (10 år) Dagens situasjon km km Fremtidig situasjon km km % Endring 4,5 % Reduksjon km km 95,5 % Figur 6-6 Illustrasjon utslipp NO 2 fra trafikk, kilde: NILU Oppsummering Tiltaket medfører en betydelig reduksjon i transportmengde. Det forventes en reduksjon i kjøremengde på ca. 1 million km over en periode på 10 år. 1 million kilometer tilsvarer jordens omkrets 25 ganger eller ca. 400 turer med tungtransport fra Lindesnes til Nordkapp Verdi Det er stort fokus på å redusere biltrafikken i Stavangerregionen. Dette med bakgrunn i både klimahensyn og lokal luftkvalitet. Det gjøres en rekke tiltak for å få dette til, bl.a. i form av bomstasjoner/rushtidsavgift og utbygging av bussvei og dobbeltspor for tog. Transportbehov vurderes på bakgrunn av dette å ha middels til stor verdi i Stavangerregionen Omfang Liten Middels Stor Tiltaket forventes å redusere mengden tungtransport med km over en periode på 10 år. Dette er et positivt bidrag til reduksjon av CO2- og NO2-utslipp og i tråd med Framtidens byers mål om miljøvennlig/redusert transport i næringslivet. Tiltaket vurderes å ha middels positivt omfang for tema transportbehov.