Saksbehandler: Hege Kristin Trondsen Arkivsaksnr.:14/ Arkiv: REG

Transkript

1 Sola kommune SAKSFORELEGG Styre, råd, utvalg Møtedato Utvalg for plan og miljø Utvalg for plan og miljø Utvalg for plan og miljø Kommunestyret Kommunestyret Saksbehandler: Hege Kristin Trondsen Arkivsaksnr.:14/ Arkiv: REG PLAN ENDRING AV DETALJPLAN FOR RISAVIKA SØR HAVNEOMRÅDE 1. gangs behandling RÅDMANNENS TILRÅDNING TIL VEDTAK: I medhold av plan- og bygningslovens utlegges forslag til reguleringsplan for detaljplan for Risavika sør havneområde - nivå 1 datert med tilhørende bestemmelser nivå 1, datert og bestemmelse nivå 2 datert til offentlig ettersyn og sendes berørte parter og høringsinstanser for uttale. RÅDMANNENS SAKSUTREDNING Saken skal behandles i følgende utvalg: Utvalg for plan og miljø Vedtaket ekspederes til: Saksbehandler Oversikt over tilknyttede vedlegg 1. Planforslag (oversendelsesbrev): 1.1. Plan nivå 1 (under bakken), datert Bestemmelser - nivå 1 (under bakken), datert Plankart med illustrasjon av fjellhaller, datert Forslag til endring av bestemmelsene nivå 2 plan 0376, datert Rapporter og utredninger 2.1. Planprogram, vedtatt Konsekvensutredning med ROS-analyse, datert Underlag til KU fra Hydro Geo Services AS, datert NGI-rapport: Søknad om å utfylle fjellhallene til deponi for borekaks/boreslam, datert NGI-rapport: Program for miljøovervåking av fjellhallene under drift av havnen, datert

2 2.6. Oppsummering av merknader med forslagstillers og rådmannens kommentar, datert Tilleggsnotat om deponeringsprosessen, datert Gjeldende reguleringsplan 3.1. Plankart til 0376 Risavika sør havneområde 3.2. Gjeldende reguleringsbestemmelser til 0376 Saksnr.: 14/ Løpenr.: 45460/152

3 1 FAKTA 1.1 Saken gjelder Framlagt planforslag gjelder endring av detaljplan 0376 Risavika sør - havneområde. Planforslaget vil legge til rette for varig deponering av miljøstabilisert solidifisert masse (boreavfall (borekaks) fra Nordsjøen) i fire eksisterende fjellhaller under bakkenivå i havneområdet i Risavika havn. Sentrale hensyn i planforslaget er trygg og varig deponering av boreavfall fra Nordsjøen, og eventuell fare for forurensning. Figur 1: Flyfotoet viser plassering av fjellhallene i dagens havn. 1.2 Tidligere behandlinger og saksprosess Varsel om oppstart (og høring av planprogram) Oppstart av reguleringsarbeid og varsel om forslag til planprogram ble varslet i perioden til I løpet av varslingsperioden ble det mottatt 14 merknader, jamfør eget vedlegg oppsummering og kommentarer til merknadene. Krav om konsekvensutredning: Borekaks (boreavfall fra oljeutvinning i Nordsjøen) er kategorisert som farlig avfall. Plan- og bygningslovens 4-2, og 14-6 gir bestemmelser om når et planforslag må konsekvensutredes. I Forskrift for konsekvensutredning heter det i 2 bokstav f at reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i Vedlegg I alltid skal behandles etter forskriften. I vedlegg I, punkt 3 heter det at: Anlegg for sluttbehandling av farlig avfall ved forbrenning, kjemisk behandling eller deponering. Parallelt med planforslaget er det utarbeidet planprogram og påfølgende konsekvensutredning for planforslaget Fastsettelse av planprogram Saksnr.: 14/ Løpenr.: 45460/153

4 Planprogrammet ble behandlet i Utvalg for arealsaker som sak 90/15, hvor følgende ble vedtatt: Utvalg for arealsakers enstemmige vedtak i samsvar med rådmannens tilrådning til vedtak: I samsvar med plan- og bygningsloven 4-1 og kapittel III - 7 av forskrift om konsekvensutredninger fastsettes planprogrammet for igangsatt reguleringsplan endring av detaljplan for Risavika sør havneområde, datert med følgende nytt forslag til utredningstema/punkt: Historikk, gjeldende avtaler og begrensninger og konsekvenser mht endret bruk av fjellhallene Risavika havn skal komme som nytt punkt i planprogrammet. Vedtatt utredningstema er fulgt opp i Konsekvensutredningen til plan jamfør kapittel 1.3 Historikk og kap 1.4 Avtaler og begrensning på eiendommen. 1.3 Parallelle søknader utenfor kommunen Parallelt med utarbeidelse av reguleringsplan utarbeides søknad om tillatelse til deponering i tråd med avfallsforskriften. Denne søknaden behandles av Miljødirektoratet og kan ikke gis før det foreligger gyldig reguleringsplan. Miljødirektoratet skal også gi tillatelse til behandlingen (stabiliseringen) av avfallet etter forurensningsforskriftens del 8, samt at de stiller støykrav i tråd med annen industri (ref. del 7 i forskriften). Det er avholdt møte med miljødirektoratet i forbindelse med denne søknaden. Det kan ikke deponeres miljøstabiliserte og solidifiserte masser i fjellhallene med mindre både reguleringsplan og søknad om tillatelse til deponering i tråd med avfallsforskriften blir godkjent. Det er i reguleringsbestemmelsene stilt krav om at alle øvrige myndighetskrav skal være oppfylt, før deponering kan igangsettes. 1.4 Gjeldende planer Kommuneplan for Sola kommune I gjeldende kommuneplan er området disponert til havn. Varslet planområdet er markert med stiplet linje. Endelig plangrense er betydelig redusert i forhold til denne. Fjellhaller er indikert med pil. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 45460/154

5 1.4.2 Gjeldende reguleringsplaner Gjeldende reguleringsplan for planområdet er bebyggelsesplan for Risavika sør, havneområde plan 0376, vedtatt i Framlagt planforslag er jamfør denne planen disponert til havn. Reguleringsbestemmelsene fra eldre plan 0015D, Risavika sør, er også gjeldende i planområdet der ikke annet er angitt i bestemmelsene fra plan Beskrivelse av planområdet Forslagstiller og plankonsulent Dimensjon Rådgivning AS er plankonsulent på vegne av forslagsstiller Risavika Havn. Hydro Geo Services, Halliburton og Novaform har bidratt til konsekvensutredningen Beliggenhet, avgrensning og arealbruk Planområdet ligger i Risavika havn og er eid av Risavika Havn AS. Framlagt planforslag dekker et areal på ca 35.1 daa jf. blått omriss i illustrasjonen. Arealet på bakkenivå er regulert til havn jf. plan 0376, og benyttes til containerhavn. Området rundt er i stor grad i bruk til havneaktivitet, foruten en mindre skog øst for planområdet Under bakkenivå (innenfor blått omriss) ligger 4 eksisterende fjellhaller. Nordøst for planforslaget, ca m i luftlinje, ligger renseanlegg for borekaks. Nordvest for planområdet ligger utenriksterminalen Fjellhallene Fjellhallene ble etablert av Norske Shell i 1966 som en del av daværende raffinerivirksomhet i Risavika. Disse ble da benyttet til råoljelagring. Shell raffineriet ble avviklet i år 2000 og all pumpbar råolje ble samtidig fjernet fra fjellhallene. Hallene er i dag fylt med ferskvann med et ca. 2 meter vokslag som flyter på vannet. Det ble i år 2009 etablert et overvåkningssystem som ivaretar den nødvendige kontrollen av fjellhallene med hensyn til utlekking, trykk, vann-, gass- og luftkvalitet. Beskrivelse av hallene: Saksnr.: 14/ Løpenr.: 45460/155

6 Eksisterende fjellhaller ligger parallelt med kaien i retning nord-sør. De ligger ca. 13 meter fra kailinjen og 7 meter under bakken. Hallene er 16 meter brede og 24 meter høye. To av hallene er 137 meter lange, mens de to andre er 165 meter lange. Hallene har til sammen et volum på ca m 3. Plan og snitt av hallene er vist på figur til høyre og figur 2. Snitt A A, dagens situasjon: Figur 2 Snitt A - A Fjellhaller, dagens situasjon Alle fjellhallene ble i sin tid sikret med fjellbolter i henget (taket) som en konsekvens av spenningsmodellering som krevde at både henget og avstanden mellom ytre fjellhall og kaikanten ble forsterket med bolting. Spenningsmålingene viste relativt høye horisontalspenninger som bidrar med ekstra strekkstyrke i henget over fjellhallene og ut mot kaia. Stabiliteten vil på bakgrunn av dette være tilfredsstillende. Fjellhallene er stabile i forhold til ras slik de ligger i dag. Ved oppfylling med miljøstabilisert solidifisert masse/ STSO-masser vil fjellhallene bli ytterligere stabilisert og sikkerheten mot utrasning øker vesentlig Overvåking av fjellhallene Det er etablert overvåkningsbrønner mellom resipient og fjellhallene for å kunne kontrollere mulig spredning. Dette gjelder både sjøvann inn mot fjellhallene og forurenset vann fra fjellhallene ut til resipient. Alle fjellhallene er utstyrt med beskyttet brønn ned til midten av fjellhallen hvor Saksnr.: 14/ Løpenr.: 45460/156

7 vannprøver kan tas og vannstanden måles. Brønnene er også utstyrt for å kunne måle gasstrykk og ta gassprøver. Overvåkning av fjellhallene er grundig beskrevet i vedlagte rapporter utarbeidet av NGI (NGI 2009), (NGI 2010), jf vedlegg 2.4. og 2.5. Det vises også til vedlegg om Underlag til KU fra Hydro Geo Services AS. Dette vedlegget gir en oppsummering og beskrivelse av følgende: - Fjellhallens utvikling og tilstand fra 1966 til i dag. - Deponering av miljøstabilisert og solidifisert masse (oljeholdig borekaks). - Forurensning fra fjellhallene, forurenset vann, fri fase olje og gass. - Hydrologiske og ingeniørgeologiske forhold - Havnivå og klimaendring - Effekt av jordskjelv på fjellhallene i Risavika havn - Deponering av borekaks i forhold til radioaktivitet 2 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 2.1 Hensikten med planforslaget Hensikten med planforslaget er å muliggjøre varig deponering miljøstabilisert solidifisert masse (dvs. ubehandlet borekaks som har gått gjennom en stabilisering og solidifiseringsprosess) i dagens fjellhaller i Risavika havn. Når planforslaget er endelig vedtatt og tiltaket er igangsatt, vil det blir små forandringer på bakkenivå. Containerhavnen fortsetter som tidligere. Nødvendige bebyggelse på bakkeplan til deponeringsprosessen vil bli behandlet etter bestemmelsene i eksisterende plan 0376 (som gjelder nivå 2 på bakken). 2.2 Planlagt arealbruk Planforslaget er avsatt til reguleringsformål havn i vertikalnivå 1- under bakken. Det er i reguleringsbestemmelsene definert at det tillates deponering av miljøstabiliserte solidifiserte masser i eksisterende fjellhaller under bakken. Reguleringsformål: Bebyggelse og anlegg jf. pbl 12-5: Annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg: Deponi. Figur 3 Illustrasjon av planområdet med fjellhallene inntegnet. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 45460/157

8 2.2.1 Forslått bruk av fjellhallene Eksisterende fjellhaller blir foreslått brukt til varig deponering av Miljøstabiliserte og solidifiserte masser i dette tilfellet borekaks/ boreslam. Borekaks er det materialet som avvirkes under en boreprosess etter olje i Nordsjøen. Miljøstabiliserte og solidifiserte masser (STSO-masser) er; ubehandlet borekaks som har gått gjennom en stabilisering og solidifiseringsprosess. Dette innebærer at det tilsettes sement, vann fra fjellhallene, bindemidler og evt. tørrstoff for å stabilisere eventuelle forurensninger og kapsle massene inn i en fast struktur slik at massene solidifiseres til en fast herdet masse. Jamfør ordforklaring i planbeskrivelsen og konsekvensutredingen. I NGI rapport om Søknad om å utfylle fjellhallene til deponi for borekaks/boreslam, datert , er det gitt utdypende beskrivelse av hva borekaks/boreslam er, inneholder og egenskaper til dette (vedlegg 2.4.) Rapporten gir også informasjon - drift av fjellhallen som deponi - stedsspesifikk risikovurdering - virkning av forurensningsspredning på økosystemet nå og i fremtiden - miljøovervåkning under drift av havnen og deponiet - avslutningsplan og etterdriftsplan med finansiell garanti for deponiet - langsiktig vurdering Worst case - scenerier Fremtidig situasjon Fremtidig situasjon vil kreve et anlegg på bakkenivå som plasser utenfor plangrensen til fjellhallen. I anlegget på bakkenivå vil behandlet og ubehandlet borekaks klargjøres for pumping ned i fjellhallene. Hvordan dette blir utført er beskrevet i et notat om deponeringsprosessen, jf vedlegg. Skissen nedenfor, fra notatet, viser hvordan et slikt anlegg kan plasseres uten at endelig plassering i dette planforslaget er bestemt. Plassering av anlegget blir gjort gjennom byggesøknad etter endelig vedtak av denne planen Trafikkløsning Det er ikke behov for endring i trafikkløsninger som følge av tiltaket. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 45460/158

9 2.2.4 Miljøoppfølging Det ble i 2009 etablert et overvåkningssystem som ivaretar den nødvendige kontrollen av fjellhallene med hensyn til lekkasje mht trykk, vann- gass- og luftkvalitet. Fram til 2015 er det ikke påvist forurensningslekkasje av verken fri fase olje eller oppløste hydrokarboner i retning av Risavika, jf vedlegg som beskriver Underlag til KU fra Hydro Geo Services AS Hallene vil fortsatt bli overvåket gjennom driftsperioden. Overvåkning i etterdriftstiden må avklares underveis, avhengig av de erfaringer man får under oppfylling av den første fjellhallen. For nærmere innsikt i miljøovervåkningen av fjellhallen vises det til - NGI-rapport: Søknad om å utfylle fjellhallene til deponi for borekaks/boreslam, datert NGI-rapport: Program for miljøovervåking av fjellhallene under drift av havnen, datert ROS-analyse Det er foretatt Ros-analyse for planområdet for relevante farer for området. Analysen som helhet kan leses i Konsekvensanalysen kap 8. Følgende punkt skilte seg ut som aktuelle risikoer: - Ulykke i sjø - Utilsiktet hendelse som inntreffer i nærliggende virksomhet - Akutt forurensning fra fjellhallene - Gasslekkasje, brann- og eksplosjonsfare - Havnivåstigning - Sabotasje og terrorhandlinger Disse risikoene ble klassifisert i forhold til sannsynlighet og konsekvens for den enkelte hendelse jf. kap 8 i Konsekvensutredningen. Resultatet av analysen er satt inn i en tabell, en sannsynlighets- og konsekvensmatrise. Begge forhold deles i fem nivå. Sannsynlighet Usannsynlig Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Grad av konsekvens Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Katastrofalt Risiko for sabotasje og terrorhandlinger havnet i grenseland, hvor risikoreduserende tiltak vurderes. Sannsynligheten for at dette vil skje vurderes som lite sannsynlig. Tabell 2-1 Sammenstilling av risiko Nr. Risiko Sannsynlighet Konsekvens 1 Ulykke i sjø Lite sannsynlig Alvorlig konsekvens 2 Utilsiktet hendelse som inntreffer i nærliggende virksomhet Mindre sannsynlig Mindre alvorlig 3 Akutt forurensning fra fjellhallene Lite sannsynlig Mindre alvorlig 4 Gasslekkasje, brann- og eksplosjonsfare Usannsynlig Alvorlig 5 Havnivåstigning Sannsynlig Ufarlig 6 Sabotasje og terrorhandlinger Lite sannsynlig Svært alvorlig Tabell 2-2 Sammenstilling av sannsynlighet og konsekvens for de ulike hendelsene Saksnr.: 14/ Løpenr.: 45460/159

10 Konsekvens Sannsynlighet Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Katastrofalt Meget sannsynlig Sannsynlig 5 Mindre sannsynlig 2 Lite sannsynlig Usannsynlig 4 Fargeforklaring: Røde felter: Uakseptabel risiko, risikoen må reduseres (se hvert enkelt tema for konkrete tiltak). Gule felter: Risiko i grenseland, risikoreduserende tiltak vurderes. Hvite felter: Akseptabel risiko. Risiko for sabotasje og terrorhandlinger havnet i grenseland, hvor risikoreduserende tiltak vurderes. Sannsynligheten for at dette vil skje vurderes som lite sannsynlig og eventuell terroraksjon vurderes å gi svært alvorlig konsekvens. Risiko for akutt forurensning fra fjellhallene vurderes som lite sannsynlig og har mindre alvorlig konsekvens pga kontinuerlig overvåkning av fjellhallen Konsekvensutredning Konsekvensutredningen belyser konsekvensene av utbyggingen ut fra følgende tema fastsatt i planprogrammet: - Forurensning - Vannmiljø - Transportbehov - ROS Ved politisk behandling av planprogrammet ble følgende vedtatt: Historikk, gjeldende avtaler og begrensninger og konsekvenser mht. endret bruk av fjellhallene i Risavika havn skal komme som et nytt punkt i planprogrammet. Historikken og gjeldende avtaler/begrensninger er beskrevet som en innledende del i konsekvensutredningen (jf vedlegg), da dette er tema som ikke kan vurderes i forhold til konsekvensutredningens metodikk. Konsekvensutredningen viser ett alternativ ved å beholde dagens situasjon (alternativ 0) og ett alternativ ved å bruke fjellhallen til varig deponering. Alternativ 0 Alternativ 1 Beskrivelse Eksisterende fjellhaller ligger fylt med forurenset vann med et 2 m vokslag på toppen. Transport av masser fra Nordsjø-aktivitet deponeres på Svåheia, Egersund. Miljøstabilisert solidifisert masser fra aktivitet i Nordsjøen fylles i eksisterende fjellhaller. Tidsperspektiv ca. 10 år I kapittelet 7 i Konsekvensutredningen er det gjort en kort oppsummering av konsekvensene for tiltaket dvs. deponering i eksisterende fjellhaller. Tabellen nedenfor viser oppsummering av konsekvens for de ulike deltemaene: Saksnr.: 14/ Løpenr.: 45460/1510

11 Fagtema Planforslag/alternativ 1 Referanse Forurensning (- -) Kapittel 6.1 Vannmiljø (-/- -) Kapittel 6.2 Transportbehov (+ +) Kapittel 6.3 Tabellen viser at tiltaket har både positive og negative konsekvenser. De negative konsekvensene er hovedsakelig knyttet til potensiell forurensning, mens de positive kommer av en betydelig reduksjon i tungtransport. Samlet sett er det vurdert at planforslaget har en positiv konsekvens for samfunnet, da sannsynligheten for forurensning er liten samtidig som trafikkmengden reduseres betydelig i en periode på ca. 10 år. Forurensning Forholdet til forurensning er oppsummert som potensiell forurensning. Hvert deltema under kap 6.1 om forurensning i Konsekvensutredningen er utdypet og gir forklaring på alvorligheten av forurensningen jf. vedlegg om konsekvensutredning. Nedenfor følger et lite utdrag av vurderingen for hvert deltema i Konsekvensutredningen. Dagens situasjon i fjellhallene: De tomme fjellhallene ble fylt med ferskvann fra år Dette vannet er forurenset av restolje som ligger hallene. Hallen har vært overvåket siden 2003 mht til eventuelle lekkasjer av vann og gass. Etter oppfyllingen av fjellhallene med ferskvann i år 2000 var utlekkingen fra fjellhallene meget liten. Ved nedsprengning av området ble det store overtrykket i grunnvannet over fjellhallene redusert. Dette bidro til at spredningen av forurenset vann fra fjellhallene nærmest eliminerte. Det er ikke påvist forurensningslekkasje verken av fri fase olje eller oppløste hydrokarboner i retning av Risavika. Alle forhold har for øvrig vært stabile og ingen uventede forhold har inntruffet fra målingene startet i 2009 til i dag. Noe av det forurensede vannet som befinner seg i hallene blir i dag pumpet ut og renset for å holde stabilt trykk. Dagens behandling av borekakset: Borekaks ankommer i dag i lukkede skippere (lukket beholder for transport av borekaks) eller tanker på båt til Risavika og Dusavika. Disse fraktes videre fra Dusavika til Risavika på bil i de samme lukkede skippene. Borekaksen går gjennom en prosess i Halliburtons behandlingsanlegg og tørrstoffet fraktes i lukkede sekker på åpne containere til Egersund. Jamfør KU. Framtidig situasjon Fjellhallene fylles med miljøstabilisert solidifiserte masser. Dette innebærer at sement og bindemidler tilsettes for å stabilisere eventuelle forurensninger og kapsle massene inn i en fast struktur, dvs. at massene solidifiseres til en fast herdet masse i hallene. Å fylle opp fjellhallene med miljøstabiliserte solidifiserte masser forventes å ta til sammen omtrent 10 år, avhengig av etterspørselen etter deponi. I løpet av denne driftsperioden er det fjellhallenes opprinnelige forurensede ferskvann som vil være kilden til eventuell forurensningsspredning. Forurensning forventes ikke å oppstå, da det er dokumentert at det forurensede vannet ikke lekker ut til Vågen. Hvis forurensning skulle oppstå vil det være som følge av feil i renseanlegget, dette er beskrevet og vurdert i ROS-analysen. Fjellhallene har vært kontinuerlig overvåket siden I driftsperioden for deponering av miljøstabiliserte solidifiserte masser vil overvåkningen fortsette omtrent som i dag. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 45460/1511

12 Overvåkning i etterdriftstiden må avklares underveis, avhengig av de erfaringer man får under oppfylling av den første fjellhallen. Radioaktivitet Massene som deponeres inneholder små verdier av thorium og radium sammenliknet med eksisterende bergart, Gneis, i Risavika. De deponerte miljøstabiliserte og solidifiserte massene forventes å bidra minimalt med radongass i forhold til stedets gneisbergarter. Støv Transport av borekaks vil foregå på samme måte som i dag hvor det ankommer i lukkede skipper eller tanker på båt til Risavika og Dusavika. Tørrstoff vil enten fraktes i lukkede sekker i åpen container internt i Risavika, eller det vil anlegges et rør slik at tørrstoffet kan blåses direkte fra borekaksanlegget til STSO-anlegget. Forurenset vann fra fjellhallene vil bli pumpet direkte fra hallene til STSO-anlegget. Det forventes ikke støvflukt fra noen av transportmetodene. Behandlingsprosessene vil foregå innendørs og det er egne støvsamlere som sørger for en minimal støvflukt. Støvsamler for eksisterende borekaksanlegg i Risavika er vist i konsekvensutredningen, jf vedlegg. Oppsummering av deltemaene over: Ved feil på renseanlegg kan det oppstå forurensning. Kontinuerlig overvåkning sørger for at eventuell feil vil oppdages umiddelbart. Risikoen for forurensning reduseres ved oppfylling med STSO-masser, da det forurensede vannet som ligger i hallene i dag gradvis tas ut av hallene og renses slik at det ikke utgjør fare for forurensning lengre. Avbøtende tiltak bør være å sørge for lett tilgang til reserve renseanlegg. Ved eventuell forurensning vil eksisterende forurenset ferskvann i hallene være kilden. Omfanget av en eventuell forurensning reduseres etter hvert som vannet tas ut av hallene og renses. Etter driftsperioden vil det sannsynligvis være lite forurenset vann i hallene, som er lite tilgjengelig for spredning. De deponerte miljøstabiliserte og solidifiserte massene vil bidra minimalt med radongass i forhold til stedets gneisbergarter som inneholder høyere konsentrasjoner av radongass. Konsekvens: Fjellhallene er og vil bli nøye overvåket. Overvåking de siste 6 årene har vist at det ikke foregår forurensning fra fjellhallene i dag, og det forventes at denne situasjonen vil bli opprettholdt. Eventuell forurensing vil komme som følge av feil i renseanlegget, noe som er vurdert som en mulig hendelse i ROS-analysen. Tiltakets konsekvens for tema forurensning er vurdert å ha middels negativ konsekvens. Vannmiljø Kvalitet på grunn og grunnvann og tiltakets påvirkning av forholdene vil være avhengig av grunnforhold, bergartstyper og berggrunnoppsprekking. Vannkvalitet vil også være avhengig av avfallets utlekkingspotensial og på hvilken måte eventuell forurensing spres med vannet. Konsekvensutredningen er med hensyn til følgende utredningsbehov knyttet til vannmiljø: - Beskrivelse av berggrunn, oppsprekking, eksisterende svakhetssoner, hydrogeologi, hydrologi - Det må eventuelt gjøres rede for avbøtende tiltak Oppsummering Fjellet er i dag fast og kompetent og har ingen markante svakhetssoner i fjellhallområdet. Berget er klassifisert som kategori B «bra bergmassekvalitet og bergsikring» iht. NGI sitt klassifikasjonssystem for bergmasser med hensyn til stabilitet av tuneller og bergrom. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 45460/1512

13 Fjellhallene ligger i en seismisk sone klassifisert som lav-hasardiøs, som er nest lavest av 6 klasser. Konsekvens Tiltaket (dvs. ønsket deponering) forventes å ha lite til intet omfang for tema vannmiljø, da det ikke forventes å forekomme forurensning som følge av tiltaket. Eventuell forurensning som følge av en akutt situasjon er vurdert i ROS-analysen. Konsekvensen for tema vannmiljø er på bakgrunn av dette vurdert å være liten til middels negativ konsekvens. Transportbehov Dagens situasjon: Ca tonn borekaks ankommer Risavika og 5000 tonn borekaks ankommer Dusavika med båt årlig. All borekaksen behandles i Halliburton sitt anlegg i Risavika hvor det skilles ut i olje, vann og tørrstoff. Olje og vann gjenbrukes mens tørrstoff fraktes på bil til Svåheia, Egersund, hvor det deponeres. Transporten foregår hovedsakelig på hverdager innenfor normal arbeidstid (08-16), men kan også foregå på ettermiddag og kveld i perioder på våren og høsten. Behandlet borekaks har tilnærmet lik vekt som ubehandlet borekaks, bilene har ingen returlast med seg fra Egersund. Årlig trafikkmengde i dagens situasjon er beregnet i Tabell 2-3. Tabell 2-3 Beregnet trafikkmengde, dagens situasjon Strekning Dusavika Risavika t/r Risavika Egersund t/r SUM Transportobjekt Borekaks Tørrstoff Mengde 5000 tonn/år tonn/år Kapasitet 28 tonn á bil 28 tonn á bil Antall km Beregning Årlig transport 12 km 5000/28x12x km 72 km 20000/28x72x km km Fremtidig situasjon: Fremtidig situasjon innebærer biltransport på to strekninger; borekaks fra Dusavika til Risavika og sement fra Stavangerregionen til Risavika. Årlig trafikkmengde er beregnet i Tabell 2-4. Tabell 2-4 Beregnet trafikkmengde, fremtidig situasjon Strekning Transportobjekt Mengde Kapasitet bil Antall km Beregning Årlig transport Dusavika Risavika t/r Borekaks 5000 tonn/år 28 tonn á bil 12 km 5000/28 x 12 x km Stavanger- Regionen- Risavika t/r Sement 1000 tonn/år 34 tonn á bil 10 km 1000/34x10x2 600 km SUM km Oppsummering Tiltaket medfører en betydelig reduksjon i transportmengde. Det forventes en reduksjon i kjøremengde på ca. 1 million km over en periode på 10 år. 1 million kilometer tilsvarer jordens omkrets 25 ganger eller ca. 400 turer med tungtransport fra Lindesnes til Nordkapp. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 45460/1513

14 Konsekvens Det er stort fokus på å redusere biltrafikken i Stavangerregionen. Tiltaket medfører en betydelig reduksjon i tungtrafikk, og vurderes derfor å ha middels positiv konsekvens. 3 VURDERINGER 3.1 Innkomne merknader ved varsel om oppstart Innkomne merknader med forslagsstillers og rådmannens kommentar ligger ved saken som eget vedlegg. 3.2 Konsekvenser av planforslaget Foreslått endring vil foregå innenfor området regulert til havneområde H2 i plan 0376, men under bakken nivå1. Fjellhallene som skal benyttes ligger i dag under bakknivå og har til sammen et volum på ca m3. Planforslaget vil legge til rette for varig deponering av Miljøstabilisert solidifisert masse som er ubehandlet borekaks som har gått gjennom en stabilisering og solidifiseringsprosess. Det pågår i dag rensing av borekaks i Halliburtons anlegg nordøst for planområdet innefor plan 0480 Risavika sør, havneområde. Urenset borekaks ankommer renseanlegget i Risavika enten med skip eller lastebil fra Dusavika. Renset borekaks fraktes videre i lukkede sekker med bil til Svåheia i Egersund for deponering. Konsekvensutredningen viser at ved å bruke eksisterende fjellhaller til deponering reduseres transportbehovet til endelig deponering betraktelig. Fjellhallene fylles opp med miljøstabiliserte og solidifiserte masser som blir til fast masse. Masse erstatter forurenset vann som blir renset og man reduserer muligheten for eveneutelle vannlekkasjer til miljøet omkring. Borekakset blir deponert i lukkede haller som allerede har forurensning og vil derfor ikke båndlegge nye områder. På lengre sikt er det miljømessig tryggere å ha stabilt bokekaks i fjellhallene framfor dagens sterkt forurensede vann. Tilgang på sulfid forsvinner med vannet og H2S gassproduksjonen vil bli eliminert jf vedlagt rapport datert om søknad om deponering i fjellhallen. Konsekvensutredningen viser at det ikke er direkte fare for forurensing og at det i dag er gode rutiner for oppfølging av dagens fjellhaller. Ev. framtidig bebyggelse for iverksetting av deponering i fjellhallene. Det vil bli behov for bebyggelse på bakkenivå for gjennomføring av deponeringsprosessen nede i fjellhallene. Framlagte bestemmelser for nivå 1 (under bakken) gir ikke sikkerhet for at dette kan skje jf. bestemmelsen 2 som sier; der ikke annet er angitt i disse bestemmelser, gjelder bestemmelser til plan 0376, bebyggelsesplan for Risavika sør havneområde. Aktuelt område for bebyggelse til deponeringsprosessen vil bli liggende i formål Havneområde H2 i plan 0376 på bakkenivå (nivå 2). Bestemmelsene til dette formålet (H2) omhandler kun containerhavn og åpner ikke for annen bebyggelse. Rådmannen forslår at bestemmelsene til formål H2 i plan 0376 endres for kunne tillate bebyggelse til deponeringsprosessen. Rådmannen tilrår at punkt 2.2 i bestemmelsene til plan 0376 suppleres med følgende (uthevet skrift): Arealet skal benyttes til containerhavn, naturlige funksjoner knyttet opp til containerhavnen, og nødvendig bebyggelse og tekniske anlegg for deponering av miljøstabilisert solidifisert masse (borekaks) i fjellhallene under bakken. Dette er akseptert av forslagstiller. Endringen av bestemmelsene for plan 0376 nivå 2 er vist i vedlegg 1.4. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 45460/1514

15 3.3 Rådmannens oppsummering I medhold av plan- og bygningslovens utlegges forslag til reguleringsplan for detaljplan for Risavika sør havneområde - nivå 1 datert med tilhørende bestemmelser nivå 1, datert og bestemmelse nivå 2 datert til offentlig ettersyn og sendes berørte parter og høringsinstanser for uttale. RÅDMANNEN I SOLA, Arve B. Nyland Kommunalsjef for samfunnsutvikling Ståle Undheim Plan- og bygningssjef Eli Aarskog Monsen Seksjonsleder plan Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 45460/1515