PLANBESKRIVELSE. Endring av detaljplan for Risavika sør - havneområde - plan Risavika Havn AS

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE Endring av detaljplan for Risavika sør - havneområde - plan

2 Dimensjon Rådgiving AS Gamle Forusveien 10A 4031 Stavanger Tlf: Fax: Org.nr:

3 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Endring av detaljplan for Risavika Sør - havneområde Planbeskrivelse Oppdragsnummer: 2582 Oppdragsgiver: Versjon: 1 Dato: 7. okt Oppdragsansvarlig: Oppdragsmedarbeidere: Eva Esbensen Tonje K. Doolan Jan Erik Sørlie Hydro Geo Services AS Egenkontroll: Sidemannskontroll: EE TKD Lagret: O:\2582_Regplan Kaverner Risavika\06_Rapport\2582_planbeskrivelse.docx

4 Planbeskrivelse Side i INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Hensikten med planen Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Tidligere vedtak i saken Utbyggingsavtaler Krav om konsekvensutredning Søknad om tillatelse til deponering - miljødirektoratet Planprosessen Medvirkningsprosess, varsel om oppstart og planprogram Planstatus Overordnede planer Gjeldende reguleringsplaner Tilgrensende planer Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet Avgrensning og størrelse på planområdet Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Stedets karakter Landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Trafikkforhold Barns interesser Teknisk infrastruktur Grunnforhold Støyforhold Luftforurensing Risiko- og sårbarhet Næring Beskrivelse av planforslaget Planlagt arealbruk Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Bebyggelsens plassering og utforming Tilknytning til infrastruktur Trafikkløsning Planlagte offentlige anlegg Miljøoppfølging Kulturminner Avbøtende tiltak/ løsninger ROS Virkninger av planforslaget Overordnede planer Landskap Stedets karakter Byform og estetikk Kulturminner og kulturmiljø, ev. verneverdi... 19

5 Side ii Planbeskrivelse 6.6 Forholdet til naturmangfold Uteområder Trafikkforhold Barns interesser Sosial infrastruktur Universell tilgjengelighet Energibehov - energiforbruk ROS Jordressurser/landbruk Teknisk infrastruktur Økonomiske konsekvenser for kommunen Konsekvenser for næringsinteresser Interessemotsetninger Avveining av virkninger Konsekvensutredning... 21

6 Planbeskrivelse Side iii VEDLEGG 1. Plankart i farge, datert Plankart med illustrasjon av fjellhaller, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planprogram, vedtatt Konsekvensutredning med ROS-analyse, datert Underlag til KU fra Hydro Geo Services, datert NGI-rapport: Søknad om å utfylle fjellhallene til deponi for borekaks/boreslam, datert NGI-rapport: Program for miljøovervåking av fjellhallene under drift av havnen, datert Oppsummering av merknader, datert Sjekklister; Kriminalitetsforebyggende, egenkontroll av plan og ROS 11. Varselbrev, annonse, kopi av merknader 12. Sosi- og TXT-fil (digitalt), datert ORDFORKLARING Borekaks Borekaksanlegg ISPS Miljøstabiliserte og solidifiserte masser (STSO-masser) Skipper STSO-anlegg Tørrstoff Additiver/bindemidler Materialet som avvirkes under en boreprosess. Anlegg for å skille borekaks i olje, vann og tørrstoff. ISPS (International Ship and Port facility Security code) er en kode vedtatt av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å forbedre sikkerheten for skip i internasjonalt fart, og havneanlegg som betjener slike skip. I praksis betyr dette at deler av havnen er inngjerdet og ikke tilgjengelig for allmennheten. Ubehandlet borekaks som har gått gjennom en stabilisering og solidifiseringsprosess. Dette innebærer at det tilsettes sement, vann fra fjellhallene, bindemidler og evt. tørrstoff for å stabilisere eventuelle forurensninger og kapsle massene inn i en fast struktur slik at massene solidifiseres til en fast herdet masse. Lukket beholder for transport av borekaks. Anlegg for stabilisering og solidifisering av borekaks. Restprodukt etter at olje og vann er skilt ut fra borekaks. Additiver/bindemidler er ufarlige smøremidler som gjør at sementen blir pumpbar og ikke setter seg fast i rørene på vei ned i fjellhallene.

7 Planbeskrivelse Side 1 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å tilrettelegge for deponering av miljøstabilisert solidifisert masse (STSO-masse) i de 4 eksisterende fjellhallene under havneområdet i Risavika. I dag må denne typen masser renses og kjøres til Egersund for deponering. Figur 1-1 ogfigur 1-2 viser plassering av fjellhallene i Risavika. Fjellhaller Figur 1-1 Flyfoto som viser plassering av fjellhallene Fjellhallene ble etablert av Norske Shell i 1966 som en del av daværende raffinerivirksomhet i Risavika. Disse ble da benyttet til råoljelagring. Shellraffineriet ble avviklet i år 2000 og all pumpbar råolje ble samtidig fjernet fra fjellhallene. Hallene er i dag fylt med ferskvann med et ca. 2 meter vokslag som flyter på vannet. Det ble i år 2009 etablert et overvåkningssystem som ivaretar den nødvendige kontrollen av fjellhallene med hensyn til utlekking, trykk, vann-, gass- og luftkvalitet. Miljøstabilisert solidifisert masse består av borekaks som er behandlet etter STSO-metoden (stabilisering og solidifisering). Dette innebærer at borekaksen tilsettes sement, vann, bindemidler og evt. tørrstoff for å stabilisere eventuelle forurensninger og kapsle massene inn i en fast struktur slik at massene solidifiseres til en fast herdet masse. Å fylle opp fjellhallene med miljøstabiliserte solidifiserte masser forventes å ta tilsammen ca. 10 år avhengig av etterspørselen etter deponi. Beskrivelse av hallene Eksisterende fjellhaller ligger ca. 7 meter under bakken og er 16 meter brede og 24 meter høye. To av hallene er 137 meter lange, mens de to andre er 165 meter lange. Plan og snitt av hallene er vist på figurene 1-2 til 1-4.

8 Side 2 Planbeskrivelse Figur 1-2 Plantegning som viser fjellhallenes plassering Figur 1-3 Snitt fjellhaller, dagens situasjon Figur 1-4 Snitt fjellhaller, fremtidig situasjon

9 Planbeskrivelse Side 3 Behandlingsprosessen Dagens situasjon Borekaks ankommer i dag Risavika og Dusavika med båt. Massene fra Dusavika fraktes på bil til Risavika hvor det sammen med massene som har ankommet Risavika behandles i Halliburton sitt behandlingsanlegg for borekaks. Borekaksen går gjennom en prosess i behandlingsanlegget hvor det skilles i tre produkter; vann, olje og tørrstoff. Vann og olje gjenvinnes, mens tørrstoffet fraktes i lukkede sekker på bil til Svåheia, Egersund, hvor det deponeres. Dagens behandlingsprosess er illustrert i Figur 1-5. Figur 1-5 Illustrasjon av dagens behandlingsanlegg Fremtidig situasjon Borekaks vil ankomme Risavika og Dusavika på tilsvarende måte som i dag. Deler av dette behandles i eksisterende behandlingsanlegg slik at tørrstoff skilles ut, mens deler går direkte til STSO-anlegget. I dette anlegget blandes ubehandlet borekaks med sement, additiver (ufarlige bindemidler), eksisterende forurenset vann fra fjellhallene og evt. tørrstoff. Denne prosessen stabiliserer eventuelle forurensninger og kapsler inn massene i en fast struktur slik at massene solidifiseres til en fast herdet masse. Figur 1-6 illustrerer den fremtidige behandlingsprosessen for borekaks. Figur 1-6 Illustrasjon av fremtidig behandlingsprosess

10 Side 4 Planbeskrivelse 1.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold er plankonsulent på vegne av forslagsstiller Risavika Havn. Hydro Geo Services, Halliburton og Novaform har bidratt til konsekvensutredningen. Planområdet ligger innenfor gnr./bnr. 10/180, som i sin helhet eies av Risavika Havn. 1.3 Tidligere vedtak i saken Det er ikke gjort tidligere vedtak i forbindelse med deponering av miljøstabiliserte solidifiserte masser i eksisterende fjellhaller i Risavika. 1.4 Utbyggingsavtaler Samtidig med varsel om oppstart av reguleringsarbeid ble det varslet utbyggingsavtale. Tiltaket er imidlertid av en slik karakter at utbyggingsavtale ikke vil være nødvendig. 1.5 Krav om konsekvensutredning Plan- og bygningslovens 4-2, og 14-6 bestemmer hvilke planer som skal konsekvensutredes. Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for deponi for farlig avfall i eksisterende fjellhaller under bakken. I Forskrift for konsekvensutredning heter det i 2 bokstav f at reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I alltid skal behandles etter forskriften. I vedlegg I heter det (i pkt. 3, våre uthevinger): «Anlegg for sluttbehandling av farlig avfall ved forbrenning, kjemisk behandling eller deponering.» Det er planlagt å deponere miljøstabilisert solidifisert masse, som er kategorisert som farlig avfall. På bakgrunn av dette er det krav om konsekvensutredning. 1.6 Søknad om tillatelse til deponering - miljødirektoratet Parallelt med utarbeidelse av reguleringsplan utarbeides søknad om tillatelse til deponering i tråd med avfallsforskriften. Denne søknaden behandles av Miljødirektoratet og kan ikke gis før det foreligger gyldig reguleringsplan. Miljødirektoratet skal også gi tillatelse til behandlingen (stabiliseringen) av avfallet etter forurensningsforskriftens del 8, samt at de stiller støykrav i tråd med annen industri (ref. del 7 i forskriften). Det er avholdt møte med miljødirektoratet i forbindelse med denne søknaden. Det kan ikke deponeres miljøstabiliserte og solidifiserte masser i fjellhallene med mindre både reguleringsplan og søknad om tillatelse til deponering i tråd med avfallsforskriften blir godkjent. Det er i reguleringsbestemmelsene stilt krav om at alle øvrige myndighetskrav skal være oppfylt, før deponering kan igangsettes.

11 Planbeskrivelse Side 5 2 Planprosessen 2.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart og planprogram Det skal utarbeides detaljreguleringsplan i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser 12-2 og 12-3 og konsekvensutredning i henhold til 4-2 i plan- og bygningsloven. Tidligere saksgang for planarbeidet: Dato Aktivitet Oppstartsmøte med Sola kommune Varsel om igangsetting av reguleringsarbeid og forslag til planprogram annonsert i Stavanger Aftenblad, Solabladet, på hjemmesidene til Sola kommune og Dimensjon Rådgiving AS, samt brev sendt ut til berørte parter og instanser, med frist for merknader satt til Planprogrammet ble fastsatt i utvalg for arealsaker, sak 90/ Innsendelse av planforslag til 1. gangs behandling Det ble etter innspill fra kommunen varslet en svært romslig plangrense. Ved utarbeidelse av reguleringsplan har det ikke vært behov for regulering av areal utenom fjellhallene. Plangrensen ble derfor redusert i tråd med illustrasjonene nedenfor. Figur 2-1 Varslet plangrense Figur 2-2 Regulert plangrense Det er kommet inn følgende uttalelser til varsel om oppstart: 1. Avinor, brev datert Lyse, brev datert NVE, epost datert Fiskarlaget vest, brev datert

12 Side 6 Planbeskrivelse 5. Fiskeridirektoratet, region sør, epost datert Statens vegvesen, brev datert Fylkesrådmannen, kulturavdelingen, brev datert Kystverket Vest, brev datert Norske Shell, epost datert Sola kommune, kommunalteknikk, brev datert Fylkesrådmannen, regionalplanavdelingen, brev datert Direktoratet for mineralforvaltning, brev datert Stavanger Maritime Museum, brev datert Fylkesmannen i Rogaland, epost datert Avinor, brev datert Avinor har ingen merknader til planarbeidet. 2. Lyse, brev datert For å kunne forsyne området med strøm, er det nødvendig å etablere nye nettstasjoner innen området. Hver nettstasjon krever et areal på mellom 16 og 30 m2. Det må avsettes arealer i detaljreguleringen til nye nettstasjoner sentralt plassert innen planområdet. Dette må tas med i bestemmelsene, og må avklares tidlig i prosjekteringsfasen for å få bestemt plassering. Nettstasjoner må etableres på bakkenivå med tilfredsstillende ventilasjonsforhold og ha direkte atkomst hele døgnet for stor lastebil. Nettstasjoner og tilhørende kabelnett må være satt i drift før innflytting i ny bebyggelse. Lyse gjør oppmerksom på eksisterende nettstasjoner og kabler innenfor området, vist på kart vedlagt merknaden. Lyse gjør oppmerksom på at de har en 4 og 10 bars gasstrasé, fjernvarme- og kjøletrasé liggende innenfor planområdet hvor krav til sikkerhetsavstander må overholdes. Forslagsstillers kommentar: Risavika Havn planlegger etablering av ny trafo i tilknytning til eksisterende trafo for området. Denne vil også dekke strømbehovet for STSO-anlegget. 3. NVE, epost datert NVE påpeker at planområdet ligger under marin grense. Løsmassekartet fra NGU viser fyllingsmasser for det aktuelle området. NVE har ikke kjennskap til grunnforholdene i området, og kjenner heller ikke til om det er gjort grunnundersøkelse for å kartlegge eventuell kvikkleire. NVE ber om at grunnforhold blir kommentert i planarbeidet, med fokus på om det kan være noen utfordringer i forhold til områdestabiliteten. NVE viser til sine retningslinjer 2/2011 (revidert 2014) og veilederen «Sikkerhet mot kvikkleireskred» 7/2014.

13 Planbeskrivelse Side 7 NVE er ikke myndighet mot sjø, men forvalter vassdragene der de har utløp i sjø. NVE minner om at havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning bør være vurderingstema i det videre planarbeidet. Rapporten «Havnivåstigning» (revidert 2009) og veilederen «Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging», begge utgitt av DSB, kan være nyttige i så måte. Forslagsstillers kommentar: Det forekommer ikke kvikkleireavsetninger i dette området. Grunnforhold og havnivåstigning er vurdert som en del av vedlagt konsekvensutredning med ROSanalyse. 4. Fiskarlaget vest, brev datert I følge Fiskeridirektoratet sitt kart er det registrert gyteområde for torsk i hele Risavika. Det er ikke registrert andre fiskeriinteresser i Risavika, men de viser til vedlagte kart (tegnet av en lokal fisker) som viser hvor det blir fisket og oppbevart fisk og skalldyr i området. I tillegg foregår det fiske med aktiv/passiv redskap like utenfor Risavika. Selv om omsøkte anlegg ikke kommer i direkte konflikt med disse fiskeområdene er det viktig å ha fokus på eventuelt utslipp fra omsøkt område. I den sammenhengen må en også se et større område under ett og ikke hvert enkelt utslipp. Fiskarlaget Vest mener at en må forebygge med best mulige teknikker (BAT) forurensning til sjø, slik at eventuelle utslipp blir fanget opp. Om utslipp til sjø likevel skulle skje må en ha effektiv beredskap med blant annet lenser som fanger opp utslippet slik at skadene blir begrenset. En må også vurdere om det er hensiktsmessig å benytte disse sjønære arealene til slik aktivitet. Forslagsstillers kommentar: Det foreligger fri fase olje i kun små mengder i fjellhallene. De ligger over voksen, øverst i fjellhallen fordi den er lettest og har ikke kontakt med vann. Det vil derfor ikke kunne forekomme oljeutslipp fra fjellhallene til sjø. Det er imidlertid full beredskapsplan med fullt utstyr i Risavika havn i tilfelle oljeutslipp fra båter. Forurensning er vurdert som eget deltema i konsekvensutredningen. 5. Fiskeridirektoratet, region sør, epost datert 20/ Viser til at det er registrert gytefelt for torsk i hele Risavika. Periode for gyting er februar-april. Det er også registrert ålegrassamfunn vest for planområdet. Utover dette har de ikke data som tilsier at tiltak slik skissert i oppstartsmeldingen vil kunne få direkte arealmessige konsekvenser for de interessene direktoratet skal ivareta i planleggingen. Imidlertid vil potensiell forurensende aktivitet alltid utgjøre en risiko for interessene direktoratet skal ivareta. Fiskeridirektoratet, region sør vil derfor be om at fare for forurensning til sjø, enten direkte eller som potensiell utlekking, må vurderes i planarbeidene. Mulig forurensning til sjø må vurderes og gjøres rede for både i forhold til anleggsfasen og for ettertid/driftsfase. Det må også i denne sammenheng vurderes avbøtende tiltak. Fiskeridirektoratet region Sør vil videre be om at man følger opp med målinger av verdier for ulike forurensninger, både forut for arbeidene

14 Side 8 Planbeskrivelse og underveis i arbeidene, slik at man i ettertid kan føre kontroll med om tiltakene har forurensende virkning. Forslagsstillers kommentar Alle muligheter for forurensning til sjø og avbøtende tiltak vil bli vurdert. Det har ikke vært registrert forurensning til sjøen siden avviklingen av råoljefjellhallene i Den potensielle forurensningen er eventuelt utlekking av vannet i fjellhallene med oppløste hydrokarbonene i fjellhallene. Etter som fjellhallene blir fylt opp og det forurensede vannet blir erstattet med miljøstabilisert og solidifisert tørrstoff fra borekaks vil muligheten for forurensning bli tilnærmet eliminert. Alle de forskjellige oljeparameterne samt eventuelt gassdannelse blir kontinuerlig overvåket i fjellhallene og overvåkingsbrønner. Forurensning er tema i planprogrammet, og vil bli vurdert videre i konsekvensutredningen. 6. Statens vegvesen, brev datert Statens vegvesen har ingen merknader. 7. Fylkesrådmannen, kulturavdelingen, brev datert Seksjon for kulturarv gjør oppmerksom på at det er registrert et automatisk freda kulturminnefelt innenfor planområdet. Dette feltet bestod av to gravhauger som ble undersøkt av Arkeologisk museum, UiS i Med bakgrunn i at gravhaugene er gravd ut og undersøkt av Arkeologisk museum UiS, har seksjon for kulturarv ingen merknader. 8. Kystverket Vest, brev datert Det er viktig at forholdene blir lagt til rette for effektive og sikre transportløsninger mellom land og sjø. Kystverket forventer at det i ROS og KU blir tatt hensyn til havneaktiviteten i Risavika og at det vil bli utredet hvilke (positive og negative) konsekvenser tiltaket vil kunne få for aktiviteten og utviklingen av havnen. Forslagsstillers kommentar: Tiltakets påvirkning på transportbehov for veg og sjø er utredet som en del av konsekvensutredningen. Tiltaket vil i liten grad påvirke utviklingen av havnen, da det er snakk om fylling av miljøstabiliserte solidifiserte masser i eksisterende fjellhaller under bakken. 9. Norske Shell, epost datert Norske Shell var eier av reguleringsområdet, men solgte det til Risavika Eiendom AS i Det aktuelle området er deretter solgt til som nå ønsker å ta i bruk fjellhallene. Norske Shell var tidligere eier av eiendommen som er gjenstand for regulering og bruker av omtalte fjellhaller. Som opplyst i varsel om oppstart var selskapets bruk av fjellhallene knyttet til lagring av råolje i forbindelse med raffineriet som var etablert

15 Planbeskrivelse Side 9 på tomten. Ved avslutning og avvikling av raffinerivirksomheten ble det gjennomført opprensning av tomten med opprydding og håndtering av forurensede masser i samsvar med tillatelser fra SFT. Fjellhallene ble etter søknad til SFT og tilhørende godkjennelse nedstengt og forseglet. Fjellhallene ligger i dag fylt med ferskvann med et lag av parafinolje på toppen. Fjellhallene har vært og er under overvåkning og kontroll i henhold til SFTs krav gitt i utslippstillatelsen. Norske Shell vil minne om at når en skal vurdere den evt. endrede fremtidige bruken, må en hensynta de prinsipper og betingelser som følger av den gitte tillatelsen fra SFT knyttet til nedstengningen og forseglingen av fjellhallene. Det skal bemerkes at det hviler rådighetsbegrensninger på tomten, og hvor graving på tomten bare kan foregå etter avtale med SFT. Forslagsstillers kommentar: Tiltakshaver er kjent med de betingelser som følger den gitte utslippstillatelsen til SFT. Det har underveis i planarbeidet vært dialog med Miljødirektoratet i forbinelse med søknad om tillatelse til å fylle fjellhallene. Gjeldende rådighetsbegrensninger på tomten er beskrevet i konsekvensutredningen. Disse vurderes ikke å ha konsekvenser for deponering av miljøstabiliserte og solidifiserte masser i fjellhallene. 10. Sola kommune, kommunalteknikk, brev datert Kommunalteknikk ber om at det blir gjort en vurdering på om det er fare for at evt. a vrenning fra deponiet kan trenge inn i PE vannledning som går gjennom området. Hvis ja, ønsker vi at dere utreder hvile tiltak som skal settes i verk. Forslagsstillers kommentar: Fare for forurensning og spredning av forurensning fra fjellhallene er utredet som en del av KU. Det fremkommer ikke forhold som tyder på at avrenning fra fjellhallene kan trenge inn i PE-vannledning. 11. Fylkesrådmannen, regionalplanavdelingen, brev datert Fylkesrådmannen har ingen vesentlige merknader på nåværende tidspunkt. 12. Direktoratet for mineralforvaltning, brev datert Dersom reguleringsplanen kan få konsekvenser for den nasjonalt viktige pukkforekomsten som er registrert i Risavika eller for virksomhet knyttet til denne, ber vi om at dette blir gjort rede for og vurdert i konsekvensutredningen. Forslagsstillers kommentar: Tiltaket forventes ikke å få konsekvenser for pukkforekomsten i Risavika.

16 Side 10 Planbeskrivelse 13. Stavanger Maritime Museum, brev datert Tiltaket berører et område med stor maritim virksomhet i både jernalder, middelalder og eldre nytid. Umiddelbart øst for tiltaket er det funnet gjenstander som kan indikere en havn og handelssted i middelalder, umiddelbart sør for tiltaket ligger en kjent jernalderhavn med flere naust. Hele Risavika var en kjent havn/vinterhavn i eldre nytid. Risavika generelt har dermed et stort potensiale for funn av automatisk fredede kulturminner under vann. Museet har merket seg at tiltaket i sin nåværende form i hovedsak berører sjøbunn/strandsone som er utgravd eller forstyrret på annet vis. Men lengst nord i tiltakets nåværende form kan det være et mindre område der den opprinnelige sjøbunnen er bevart. Da det er en usikkerhet om dette, melder museet om at det kan komme et behov for å gjennomføre en mindre marinarkeologisk dykkerregistrering i dette begrensede området for å avklare om det er uforstyrret sjøbunn her. Da tiltaket ennå er tidlig i planarbeidet og tiltaket kan endres kan museets uttalelse vente til reguleringsplanen er klar før endelig uttalelse gis til planen. Forslagsstillers kommentar: Tiltaket vil foregå i eksisterende fjellhaller under bakken, og således ikke berøre sjøbunn eller strandsone. Fare for forurensning til naboområder via vann utredes som en del av KU. 14. Fylkesmannen i Rogaland, epost datert Fylkesmannen har ingen vesentlige merknader til igangsetting av planarbeid eller utvalgte tema i planprogram.

17 Planbeskrivelse Side 11 3 Planstatus 3.1 Overordnede planer Regionalplan for Jæren Planområdet er avsatt til utbyggingsområde i Regionalplan for Jæren. Planområdet er indikert med pil. Figur 3-1 Kartutsnitt fra Regionalplan for Jæren (Rogaland fylkeskommune) Kommuneplan for Sola kommune I gjeldende kommuneplan er området disponert til havn. Varslet planområdet er markert med stiplet linje. Endelig plangrense er betydelig redusert i forhold til denne. Fjellhaller er indikert med pil. Figur 3-2 Gjeldende reguleringsplan 0376 (Sola kommune) Kommunedelplan for Risavika Planområdet er i kommunedelplan for Risavika , plan 6000A, disponert til havn.

18 Side 12 Planbeskrivelse 3.2 Gjeldende reguleringsplaner Gjeldende reguleringsplan for planområdet er bebyggelsesplan for Risavika sør, havneområde plan 0376, vedtatt i Området er i denne planen disponert til havn. Reguleringsbestemmelsene fra plan 0015D, Risavika sør, er også gjeldende i planområdet, der ikke annet er angitt i bestemmelsene fra plan Tilgrensende planer Plan 0015D, Risavika Sør Plan 0386, Risavika sør tomt for LNG-anlegg og baseområde Plan 0480, Risavika sør, havneområde (bebyggelsesplan) 3.4 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Følgende nasjonale og kommunale føringer ligger til grunn for planleggingen i området: Plan- og bygningsloven Forurensingsloven og forurensingsforskriften Avfallsforskriften Statlige retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging T-1442 (2012) Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Fylkesdelplan for byggeråstoffer på Jæren

19 Planbeskrivelse Side 13 4 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1 Beliggenhet Planområdet ligger i den sørlige delen av Risavika, Tananger. Beliggenhet er illustrert på figuren nedenfor. Planområdet Flyplassen Figur 4-1 Oversiktskart (Gule sider) 4.2 Avgrensning og størrelse på planområdet Planområdet ligger i Risavika Havn og er ca. 35,1 dekar stort. Området avgrenses av kailinjen i vest og er omgitt av havneområde på øvrige sider. Den varslede plangrensen er identisk som gjeldende plan 0376 Bebyggelsesplan for Risavika sør havneområde. Plangrensen i reguleringsforslaget er betydelig redusert i forhold til varslet plangrense, da det ikke var behov for å regulere areal ut over området for fjellhallene. Endelig plangrense er vist på Figur 4-2.

20 Side 14 Planbeskrivelse Figur 4-2 Plangrense i reguleringsplanforslag 4.3 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Planområdet ligger innenfor areal som er disponert til havn. Planområdet på bakkenivå er i bruk til containerhavn. Området rundt er i stor grad i bruk til havneaktivitet, foruten en mindre skog øst for planområdet. Figur 4-3 viser oversikt innenfor og i nærhet til området. Planområdet er indikert med blått. Risavika Næringsbygg Utenriksterminal Næringsbygg og lager Skog Sjøen Næringsbygg og lager Figur 4-3 Planområdet (flyfoto: Gule sider) 4.4 Stedets karakter Kaikanten ligger på kote +2,2 og stiger med 2 %. Området er i bruk som containerhavn og bærer preg av dette.

21 Planbeskrivelse Side Landskap Planområdet består av nedsprengt fjell. Det er ikke noe naturlig vegetasjon i planområdet. Planområdet er flatt og kailinjen ligger på ca. kote +2,2 med en stigning på 2 %. 4.6 Kulturminner og kulturmiljø Det er registrert et automatisk fredet kulturminne sørvest i planområdet. Det er registrert en svært ødelagt rundhaug med en liten varde på toppen. Denne delen av planområdet er i dag i bruk som midlertidig masseuttak. Rogaland Fylkeskommune, kulturavdelingen, opplyste ved varsel om oppstart om at det nevnte kulturminnet er et felt bestående av to gravhauger. Disse ble undersøkt og gravd ut av Arkeologisk museum, UiS i Naturverdier Det er ikke registrert naturmangfold innenfor planområdet. På grunn av at det er utbygd og ikke har naturlig vegetasjon antas det at det ikke er naturmangfold av særlig verdi innenfor området. Det er registrert terrestriske og marine forekomster av naturtyper som er vurdert som svært viktige vest, sør og nordøst for planområdet. I tillegg er det verneområde sør for planområdet. 4.8 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Planområdet ligger ikke i nærhet til registrerte friluftsområder på land. Det ligger en skog rett øst for planområdet. Denne er lite tilgjengelig for allmennheten på grunn av tettheten av trær. Fiskarlaget vest har påpekt at det finnes både aktive og passive fiskeplasser i sjøen rett utenfor Risavika, samt at selve Risavika er del av et gytefelt for Torsk i perioder av året. 4.9 Trafikkforhold Planområdet er en del av havneområdet i Risavika som har adkomst fra Kontinentalveien. Kontinentalveien knytter seg i den østlige delen av Risavika på riksveg 509. Transportsituasjon er ytterligere beskrevet i konsekvensutredningens kapittel Biltrafikk Riksvei 509 er en 2-feltsveg med fartsgrense 70 km/t ved planområdet. Denne vegen er en belastet vegstrekning med mye kø på i rushtiden, både morgen og kveld. Det pågår arbeid med reguleringsplan for rv. 509, planen forventes endelig vedtatt 4. kvartal Det legges i ny reguleringsplan til rette for firefelts veg, hvorav to felt skal forbeholdes kollektiv og tungtransport Skipstrafikk Innenfor hele havneområdet til Risavika havn er det tilsammen ca. 18 kaiplasser. Den totale skipstrafikken til og fra Risavika er i dag omtrent 25 båter i døgnet. I den indre delen av Risavika sør (vågen) er det gjennomsnittlig 3 anløp per dag til containerhavn Kollektivtrafikk Nærmeste bussholdeplass til planområdet er langs fv. 509, ca. 700 meter unna. Rute 9 går her mellom Stavanger sentrum og Sandnes sentrum, 4 ganger i timen. Det er også holdeplass i forbindelse med utenriksterminalen.

22 Side 16 Planbeskrivelse Myke trafikanter Det går gang- og sykkelveg på nordsiden av Kontinentalvegen, samt langs østsiden av fylkesveien ved planområdet Barns interesser Planområdet ligger innenfor et ISPS-område som er avstengt med gjerder og ikke tilgjengelig for barn og unge Teknisk infrastruktur Det ligger vannledning, fiber og høyspent innenfor planområdet i dag Grunnforhold Planområdet består av nedsprengt fjell. Det er utbygd til havn og opparbeidet med massiv belegningsstein på bærelag på fjell Støyforhold Planområdet er i dag utsatt fra støy fra båter og masseuttak øst for planområdet Luftforurensing Det er ikke kjennskap til luftforurensning i området Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet er vurdert som en del av vedlagt konsekvensutredning Næring Planområdet er i bruk som containerhavn.

23 Planbeskrivelse Side 17 5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Planlagt arealbruk Planforslaget er avsatt til reguleringsformål havn i vertikalnivå 1- under bakken. Det er i reguleringsbestemmelsene definert at det tillates deponering av miljøstabiliserte solidifiserte masser i eksisterende fjellhaller under bakken Reguleringsformål Tabell 5-1 viser oversikt over reguleringsformål innenfor plangrensen, og areal for disse. Tabell 5-1 Oversikt over reguleringsformål Arealformål Vertikalnivå 1 under bakken Havn Areal 35,1 dekar 5.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Område hvor eksisterende fjellhaller ligger er avsatt til havneformål. Tillatelse til deponering av miljøstabilisert solidifiserte masser gis i bestemmelsene. 5.3 Bebyggelsens plassering og utforming Eksisterende fjellhaller ligger parallelt med kaien i retning nord-sør. De ligger ca. 13 meter fra kailinjen og 7 meter under bakken. Hallene er 16 meter brede og 24 meter høye. To av hallene er 137 meter lange, mens de to andre er 165 meter lange. Hallene har til sammen et volum på ca m Tilknytning til infrastruktur Tiltaket vil medføre reduksjon i trafikkmengde som følge av at behovet for å frakte tørrstoff fra Risavika og Dusavika til Egersund faller bort. Tiltaket vil benytte seg av eksisterende vegsystem/havnearealer i Risavika. Risavika Havn planlegger etablering av ny trafo i tilknytning til eksisterende trafo for området. Denne vil også dekke strømbehovet for STSOanlegget. 5.5 Trafikkløsning Det er ikke behov for endring i trafikkløsninger som følge av tiltaket. 5.6 Planlagte offentlige anlegg Det planlegges ikke offentlige tiltak i forbindelse med reguleringsplanen. 5.7 Miljøoppfølging Det ble i 2009 etablert et overvåkningssystem som ivaretar den nødvendige kontrollen av fjellhallene med hensyn til utlekking, trykk, vann- gass- og luftkvalitet. Hallene vil fortsatt bli overvåket gjennom driftsperioden. Overvåkning i etterdriftstiden må avklares underveis, avhengig av de erfaringer man får under oppfylling av den første fjellhallen.

24 Side 18 Planbeskrivelse 5.8 Kulturminner Registrerte kulturminner er undersøkt og utgravd. 5.9 Avbøtende tiltak/ løsninger ROS ROS-analyse er utarbeidet i vedlagt konsekvensutredning.

25 Planbeskrivelse Side 19 6 Virkninger av planforslaget 6.1 Overordnede planer Planforslaget er ikke i konflikt med overordnede planer. 6.2 Landskap Tiltaket påvirker ikke landskapsbildet. 6.3 Stedets karakter Tiltaket påvirker ikke stedets karakter. 6.4 Byform og estetikk Tiltaket foregår under bakken, og påvirker ikke byform og estetikk 6.5 Kulturminner og kulturmiljø, ev. verneverdi Tidligere kjente kulturminner er utgravd og fjernet. Tiltaket kommer ikke i konflikt med kulturminner og kulturmiljø 6.6 Forholdet til naturmangfold Dersom det oppstår forurensning som følge av tiltaket kan dette i verste fall påvirke naturmangfold i sjøen. Massene som deponeres skal gjennom en prosess med stabilisering og solidifisering før de deponeres. Eksisterende forurenset vann i fjellhallene skal gjennom et renseanlegg før det slippes ut. Fjellhallene overvåkes for å unngå forurensning. Dette medfører at sjansen for forurensning er liten. Forurensning er vurdert og beskrevet i vedlagt konsekvensutredning. 6.7 Uteområder Tiltaket gjelder for området under bakken. Området på bakkeplan er regulert til havn og det er ikke uteområder for allment opphold innenfor eller i tilknytning til planområdet. 6.8 Trafikkforhold Planforslaget forventes å medføre en reduksjon i tungtrafikk på ca km per år, eller km totalt for driftsperioden. Dette da masser som tidligere måtte kjøres fra Risavika og Dusavika til Egersund er foreslått deponert i eksisterende fjellhaller. Tema trafikkforhold er vurdert som et eget punkt i vedlagt konsekvensutredning. 6.9 Barns interesser Tiltaket ligger innenfor eksisterende ISPS-område og er ikke tilgjengelig for allmennheten Sosial infrastruktur Ikke relevant Universell tilgjengelighet Ikke relevant.

26 Side 20 Planbeskrivelse 6.12 Energibehov - energiforbruk Risavika Havn planlegger etablering av ny trafo i tilknytning til eksisterende trafo for området. Denne vil også dekke strømbehovet for STSO-anlegget ROS ROS-analyse følger som en del av vedlagt konsekvensutredning Jordressurser/landbruk Tiltaket påvirker ikke jordressurser/landbruk Teknisk infrastruktur Tiltaket vil benytte seg av eksisterende fjellhaller under bakken. Behandlingsanlegg for stabilisering og solidifisering etableres i tråd med gjeldende reguleringsplan for bakkeplan Økonomiske konsekvenser for kommunen Tiltaket vil i liten grad gi økonomiske konsekvenser for kommunen Konsekvenser for næringsinteresser Tiltaket vil være positivt for aktører som deponerer miljøstabiliserte og solidifiserte masser, da redusert transport gir reduserte kostnader. For transportfirma som frakter borekaks fra Risavika til Egersund vil tiltaket være negativt, da de får færre turer. Tiltaket forventes ut over dette å gi få konsekvenser for næringsinteressene i Risavika og omegn Interessemotsetninger Det er ikke kjente interessemotsetninger i forbindelse med tiltaket, ut over det som er nevnt i pkt Avveining av virkninger Det er positivt at massene som ankommer Risavika kan deponeres i eksisterende fjellhaller da det utgjør en reduksjon i tungtrafikk på ca km gjennom hele driftsperioden. Risiko for forurensning er til stede, slik den også er i dagens situasjon hvor hallene er fylt med forurenset vann med et parafinlag på toppen. Ved oppfylling med miljøstabiliserte og solidifiserte masser vil gradvis det forurensede vannet tas ut og renses slik at faren for forurensning reduseres.

27 Planbeskrivelse Side 21 7 Konsekvensutredning Vedlagt konsekvensutredning tar for seg følgende fagtema: Forurensning Vannmiljø Transportbehov Planforslaget har både positive og negative konsekvenser. De negative konsekvensene (rød farge) knytter seg i hovedsak til potensiell forurensning som følge av tiltaket, mens de positive (blå farge) omhandler reduksjon av tungtrafikk. Konsekvensutredningen er oppsummert i Figur 7-1 med følgende konsekvens for de ulike deltema: Fagtema Planforslag/alternativ 1 Referanse Forurensning (- -) Kapittel 6.1 Vannmiljø (-/- -) Kapittel 6.2 Transportbehov (+ +) Kapittel 6.3 Figur 7-1 Oppsummering av konsekvens for alle deltema

28

29