Sesjon 4) Store omstruktureringer i vente infrastruktur, energi og klima

Transkript

1 Sesjon 4) Store omstruktureringer i vente infrastruktur, energi og klima «Klimakrisa og kamp om eierskap og organisering av samfunnets infrastruktur og energiproduksjon stiller oss overfor enorme utfordringer. Skal vi hindre katastrofale klimaendringer, må vi legge om den måten vi produserer og konsumerer på. Sterke økonomiske interesser motarbeider nødvendige endringer og svært mange vil berøres sterkt av dem. Hvordan kan vi skape tilstrekkelig støtte, og mobilisere tilstrekkelig med samfunnskrefter, til å kunne gjennomføre «det grønne skiftet» i praksis?»

2 Hvordan legge til rette for ny fornybarsatsing? Institusjonelle ordninger rundt eierskap til og fordeling av den norske vannkraftformuen - en modell som kan benyttes som inspirasjonskilde? Advokat ved Høyesterett, Caroline Lund 15. november 2016

3

4 Kort presentasjon - bakgrunn Caroline Lund, advokat (H) Særlig kompetanse på energi og naturressurser, fast eiendom, utmark, mineraler, fisk. Juridisk sekretær for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) fra 1987 Utmarkskommunenes sammenslutning, (USS) fra 1996 Vindkraftkommunene (LNVK) Fjord- og kystkommunene (NFKK) Mineralkommunene Mer enn 200 kommuner, fylkeskommuner og offentlige organer. 4

5 Dieter Senghaas Von Europa Lernen 1982 «Et land rikt på naturressurser blir ikke nødvendigvis et rikt land. Det er de institusjonelle ordningene som etableres rundt disse ressursene som er avgjørende»

6 Hvilke institusjonelle ordninger har vi? 1. Eierskap Regler om eierskap sikrer nasjonalt behov for styring og kontroll med våre viktigste naturverdier, vår viktigste infrastruktur og vår største landbaserte næring. Det spredte offentlige eierskapet sikrer inntekter, ikke bare til staten, men også til regionale og lokale eiere. 2. Konsesjonsinstituttet Miljøinteressene reguleres både i lov og i konsesjonene. Tidsbegrensede konsesjoner gjør det mulig å foreta fornyet vurdering uten risiko for erstatninger til selskapene. Økonomiske vilkår settes for å kompensere miljøulemper til de berørte distrikter og lokalsamfunn. 3. Skatt og lokale skatter Grunnrentebeskatning fanger opp meravkastningen som tilhører folket. Lokale skatter sikrer de berørte lokalsamfunn hvor ressursen ligger en verdiandel. Benefit sharing!

7 Finn Lied, foredrag på LVKs-landsmøte 2003 Eierskapet har ikke bare en økonomisk og energipolitisk side, det er også et spørsmål om følelser og moral. Vannkraftressursene tilhører folket som helhet. Vår generasjon har ikke moralsk rett til å frata fremtidige generasjoner eiendomsretten til evige naturressurser. Et slikt skritt vil være et svik i forhold til fremtiden ( ) En eventuell endring i konsesjonslovgivningen må ikke svekke det nasjonale eierskap og for all del ikke lede til noe salgspress.

8 Kåre Willoch, Utfordri ger 2004 Eierskapet til næringer som utnytter norske naturressurser, først og fremst vannkraft, petroleum og fisk, fortjener spesiell oppmerksomhet. Om vannkraften kan det sies at den som tror at dette bare er et økonomisk spørsmål, kjenner folkesjelen dårlig. Om hjemfallsretten: At det var behov for inngrep for å sikre nasjonale interesser under samvirke med internasjonal kapital, vil neppe noen være uenig i.

9 Alternativ til eierskap Konsesjonsreglene skal styre driften er som en kravspesifikasjon: kan du beskrive kravene til driften slik at smutthull ikke foreligger? 2006: driften i eldre konsesjoner, tørrlagte magasiner innenfor foreldede konsesjonsvilkår? 2016: søppeltømming i Oslo til ny anbudsvinner

10 Alternativ til eierskap Skattereglene skal styre økonomien Selskaper som Google, Facebook, Amazon, Microsoft, Apple og Starbucks bruker skatteparadiser og samspillet mellom skattesystemene i ulike land til helt lovlig å krympe skatten kraftig. Facebook kopierer Googles skattetriks og reduserte selskapsskatten i Irland til 16 millioner kroner i fjor. Facebook skatter 0,1 prosent Norske kraftforetak blir europeiske Statkrafts pengeplasseringer i Luxembourg

11 Vannkraften som energikilde Vannkraft er evigvarende, fornybar og forurensningsfri. Stor vannkraft har vært den klart billigst Trender i Norge: : Utbygginger med store reguleringsmagasin : Fokus på småkraftutbygginger og vindkraft : Tiden for de store vannkraftutbygginger er ikke over. Norge som Europas grønne batteri. Med tilslutning fra store deler av miljøbevegelsen

12

13 Tine Sundtoft, Paretokonferansen 15. januar 2015 «Men Tyskland og Europa må også ha energi i bakhånd for å dekke etterspørselen når vinden ikke blåser og sola ikke skinner. Norge kan være med å tilby denne typen balanse, som et grønt batteri. Vi har halvparten av Europas agasi kapasitet. Vi ka tilby la de e på kontinentet et viktig bidrag til å balansere deres fornybare kraftproduksjon.

14

15 Norge som Europas grønne batteri Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) vil gjøre norsk vannkraft til et oppladbart batteri for store deler av Europa. Men da trengs det bedre kabelforbindelser, og det koster penger. Stoltenberg ser for seg et system der norsk vannkraft lagres i magasiner i perioder med energioverskudd i Europa og at Norge da baserer sitt strømforbruk på import. Side 15

16 Økt kraftutveksling påvirker hele Sør-Norge Flere nettinvesteringer Flere kabler Økt effektproduksjon Bygging av pumpekraft Økt import av vindkraft England Skottland England Skottland Statnett: Det skal investeres om lag 70 milliarder kroner i nytt sentralnett. Regionalnett og kabler kommer i tillegg Kilde: Agder Energi Side 16

17 Men også for vannkraft har medaljen en bakside Miljøulempene er av lokal karakter

18 Bakside av edalje Naturressursenes økonomi 2014, s. 321: «Utbygging av vannkraftverk medfører nedbygging av norsk natur. Fosser legges i rør, noe som berører naturopplevelsen. Demninger bygges, og store arealer legges ofte under vann, master med kraftledninger bygges med store inngrep i naturen, ved kjøring av kraftverkene får man unaturlige variasjoner i vannføring, og dette kan grave ut elvebanker og delvis legge elva uten vann slik at fisk strander osv.»

19

20 Vannkraftprosjekter i utviklingsland Finansavisen 7. jan «Norske oljemisjonærer» Forsker Øyvind Eggen, NUPI: «De fleste afrikanske landene klarer ikke å håndtere naturressursene til det beste for sa fu et State har este i ge fordeli gs eka is er skattleggi ge er i effektiv Oljeselskape e har ofte fått e or e skatterabatter gjerne med skattefritak de første produksjo såre e» Det samme gjelder antagelig vannkraftprosjekter i utviklingsland, der det innrømmes tax-holidays, dvs skattefritak.

21 Behov for endringer Den menneskelige aktiviteten på jorda ikke kan fortsette slik som i dag. Det er mange årsaker til dette, men det viktigste er klimaendringer som vil forrykke balanse i naturen slik at planter, dyr og mennesker ikke kan tilpasse seg. Andre forhold er det enorme forbruket av naturressurser og forurensing og den store urettferdigheten og ulikheten mellom mennesker, nasjoner og verdensdeler. Hvis ulikhetene øker, øker den sosiale og politiske uroen og immigrasjonen

22 Stor skala og småskala fornybar energi Fornybare anlegg er større enn noen gang: Havvind, Fosen, pumpekraftverk Men utviklingen går også i retning av utbygginger «bak nettet»: Fornybare anlegg er mindre enn noen gang: Sol og jordvarmen, passivhus, elbiler Hvordan kombinere de største og de minste? Motarbeider energibransjen selvforsyningsmuligheten? Hvem og hvordan betale for de store anleggene? Hvem og hvordan betale for transmisjonsnettet?

23 Alternative energikilder Hvem skal eie? Hvem tar initiativ? Staten som betydelig eier av vannkraft, vindkraft og petroleum Regionale selskap eid av kommunene Hvem skal drive frem selvforsyningsenergi-prosjektene, «bak nettet? Konsesjonsordning vilkår? Konsesjonsavgifter, konsesjonskraft, næringsfond Konsesjoner for småskalaprosjekter? Skatteinntekter Statsskatter: Overskuddsskatt og grunnrenteskatt Lokale skatter: Naturressursskatt Eiendomsskatt til vertskommunene Skattefritak for fornybar energi?

24 Takk for oppmerksomheten!