Sertifikatmarkedet sett med norske øyne. Torodd Jensen/Gudmund Bartnes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Transkript

1 Sertifikatmarkedet sett med norske øyne Torodd Jensen/Gudmund Bartnes (NVE)

2 Innhold Kort om Norges lovforslag Prosess i 2011 Energiteknologier

3 : Elsertifikater Samarbeid mellom Norge og Sverige, avklart september 2009 Skal finansiere 13,2 TWh ny elproduksjon i hvert land Usikkert om investeringer skjer i Norge eller Sverige Ordningen er teknologinøytral og følger EUs Fornybardirektiv (i Norge)

4 Hva er vi enige om? Teknologier Sertifikatpliktige aktører Straffemekanismer Nasjonale sertifikatregistre fri handel Felles markedsinformasjon Sparing og låning Varighet for sertifikater og tildelingsperiode Alle små detaljer i design av et sertifikatmarked 4

5 Lovforslaget Sendt på høring til alle interessegrupper i desember 2010 med høringsfrist 1 februar 2011 Lovens formål: bidra til økt produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder. Tilbudssiden: ressurstilgangen, elsertifikatberettigede Etterspørselssiden: målet, elsertifikatkvotene, elsertifikatplikten Forvaltningen og systemet: OED, NVE, Statnett samt kraftleverandører, nettselskap og sluttbrukere

6 Rollefordeling NVE Godkjenner anlegg Føre tilsyn med godkjente anlegg Kontrollere sertifikatpliktige Ilegge evt avgift ved manglende annullering av sertifikater Statnett Registeransvarlig Utsteder sertifikater Offentliggjøre prisinformasjon Kontrollere elsertifikatplikt og annullere sertifikater

7 Høringsuttalelsene Uttalelser fra 174 instanser, 158 realitetsuttalelser Generelt om elsertifikatordningen Rett til elsertifikater Teknologinøytralitet Overgangsordning Ambisjonsnivå og elsertifikatkvoter Elsertifikatplikt, informasjon til sluttbrukere mv. Forvaltning av ordningen Nettpolitikk Omsetning av elsertifikater Skattemessige forhold

8 Status og videre planer for arbeidet med elsertifikater - tidsplan Prop. lov om elsertifikater, før påske til Stortinget Forskrifter, NVE arbeider med et utkast OED sender forskrifter på høring i vår/sommer Prop. S traktat, høst 2011 Bygge opp forvaltningssystemene (arbeid i gang i NVE) Kontoregister (Statnett) 8

9 Status og videre planer for arbeidet med elsertifikater - tidsplan Opprettelse av råd (Norge Sverige) Kgl.res. Notifisering til EU Planlegge informasjon OED: Avklaring Norges forhold til EU Fornybardirektiv vil skje i år 9

10 Hvor mange får konsesjon framover? NVE har fått en vesentlig styrking av konsesjonsbehandlingskapasiteten som har gitt resultater I 2010 ble det gitt konsesjoner for 3,7 TWh ny elproduksjon, 1 TWh vann og 2,7 TWh vind. 10

11 Hvor mange får konsesjon framover? NVE har de siste årene gitt konsesjon til 10 TWh vindkraft. Bare ca 1,5 TWh av dette er bygget ut eller er under utbygging. Ca 3 TWh er til klagebehandling i OED 4,2 TWh er ikke realisert (Finansiering og nettproblemer) 10 TWh er til konsesjonsbehandling Det er meldt inn flere TWh i tidlig planfase 11

12 Hvor mange får konsesjon framover? NVE har ca 10 TWh vannkraft til behandling. I tillegg er det oversendt innstillinger til OED som vil gi ca 0,9 TWh ny produksjon. Mye av dette kommer ikke på nett før 2020 NVE har ca 600 småkraftverk til behandling og har i dag kapasitet til å behandle ca 100 pr år. 12

13 Store ressurser og konsesjon er ikke det samme som byggeklare prosjekter I gjennomsnitt 20% av vannkraftressursen forsvinner i konsesjonsbehandling 50% av vannkraftprosjektene ligger i områder med alvorlige nettproblemer 13

14 Store ressurser og konsesjon er ikke det samme som byggeklare prosjekter Modernisering og utvidelse av eksisterende vannkraftverk er store anlegg som krever lang utviklingstid. Planlegging, konsesjonsbehandling og byggetid er ofte over 10 år. Det er i Norge økt fokus på balansekraft og pumpekraftverk i tilknytning til eksisterende anlegg. Elsertifikater fremmer ikke disse anleggene og slike prosjekter kan redusere energitilgang til elsertifikatsystemet 14

15 Kraftsystemutredninger (KSU) - Utredningsområder Norge delt inn i 18 utredningsområder 17 Regionale områder 1 Sentralnett Ett nettselskap er utredningsansvarlig i hvert område Ca 80 eiere av regionalnett, men kun 17 utredningsansvarlige Statnett har utredningsansvar for sentralnettet / HSF

16 Vindkraft må bygges i Norge for å nå målet. Vannkraft bidrar med mest og bidrag fra biokraft er lite. Produksjonen må være i gang innen 2020 Planlegging, konsesjon og bygging tar flere år! 16

17 Kostnad for forbrukere Forbrukere er pålagt å betale for sertifikater for en viss andel av forbruket Sertifikatplikt mellom 3 og 18 prosent Kostnaden for forbrukere blir sertifikatplikt*sertifikatpris*forb ruk 150 til 1000 kroner 20 % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 2012 Sertifikatpliktig andel av forbruket Kvotekurve

18 Takk for oppmerksomheten