Vertskommuner i energiprosjekter nye muligheter og nye utfordringer?

Transkript

1 Vertskommuner i energiprosjekter nye muligheter og nye utfordringer? EBL seminar i Kr Sand, 15. oktober 2008 Sekretær i LVK, Advokat ved Høyesterett Caroline Lund

2 Ståsted Kraftsektoren er i hovedsak offentlig eid Statkraft og Statnett Fylkeskommunale kraftforetak Kommunale og interkommunale kraftforetak LVKs ståsted er vertskommunenes

3 Stiftet i 1978 LVK 169 medlemskommuner (av 432 kommuner totalt) Ca innbyggere (av 4,7 mill totalt) Formål: LVK skal ivareta vertskommunenes interesser i alle spørsmål om kraftutbygging, energi og kommuneøkonomi

4 Muligheter Vertskommunene mottar sin andel av verdiskapningen av vannkraftutbygging gjennom ulike lovfestede ordninger som ble etablert allerede ved forrige århundreskifte: Skattelovene fra 1911, 1997 Konsesjonslovgivningen 1906, 1909, 1917

5 Kraftkommunenes andel i dag Inntektsart MNOK Naturressursskatt (netto) 100 Eiendomsskatt 1750 Konsesjonskraft 1500 Konsesjonsavgifter 640 Næringsfond Sum 3990

6 Energiprosjekter Prosess Konsesjonsprosessen Forhandlingsprosessen Behovet for ny fornybar vil utfordre dagens regelverk Bare dersom man tar forhandlingsprosessen på alvor vil man kunne nå de ambisiøse målene som er i EU og i Norge

7 Hvorfor kommunale kraftinntekter? Utnyttelse av lokale ressurser bør komme det berørte lokalsamfunn til gode Utbygging av vannkraftanlegg har lokale miljøulemper og kan skade annen utnyttelse av naturressursene Historisk er deler av kraftinntektene blitt beholdt lokalt. Historien bør videreføres Betydelige kraftinntekter går til eierne, staten og fylkeskommunene

8 Hvem eier naturressursene? Henry George ( ): Amerikansk økonom, journalist og gullgraver. Inspirator for vannkraftbevegelsen i Europa fra 1890 tallet. Han ga bakgrunnen konsesjonslovgivningen og hjemfallsretten. Hver enkelt har rett til fruktene av sitt arbeid, men ikke til verdien av naturressursene. De tilhører samfunnet.

9 Norge 1917 Johan Castberg ( ): Jeg forstaar det hele ikke, at naar man har et system med kommunebeskatning, at der da kan anføres nogen plausibel grunn for at de værdier som ligger i kommunen, og som er forutsat at skulle tjene til at dække kommunens skattebehov, at de undrages, fordi en speciel person, i dette tilfelde staten, blir eier.

10 Norge 1917 Castberg forts Det er en national betænkelighet eller fare, at vi litt efter litt skal utvikle oss derhen, at vort land skal bli væsentlig bebygget og bearbeidet i de store bygder, byer og kystdistrikter, som ligger nær de store kommunikationer, mens fjeldbygdene og i det hele de indre deler av landet litt efter litt blir avfolket. Man skal til det yderste utnytte anledningen til at søke at styrke disse mer avsidesliggende og karrig utstyrte distrikter ved at la dem få en rundelig andel i de værdier som skapes indenfor deres grænser.

11 Utfordringer Vannkraft er verdens mest overlegne energikilde, forurensningsfri og fornybar Men mens andre energikilder som gass, kull og olje har utslipp til atmosfæren (CO2) og kjernekraftens miljørisiko også er av global karakter, er vannkraftens miljøskader av lokal karakter

12 Dagens Næringsliv 29. sep 2008

13 Pro argumenter kraftutveksling og effektkjøring Tørrårssikring Store variasjonene i nedbør og temperatur Øke verdien av norsk vannkraftproduksjon Økt kraftutveksling mot kontinentet Eksport på dagtid og import om natten? Energi eller effektutveksling? Bidra med ren og fornybar energi til Europa

14 Dagens Næringsliv 29. sep 2008 Riis Johansen mener det er mulig åfåut mer energi fra de norske vannkraftressursene uten at man utfordrer miljømessige grenser Det kan ikke være tut og kjør, vi kan ikke gjøre det ukritisk. Men det må være mulig å utnytte mulighetene samtidig som man stiller klare krav gjennom konsesjonene. LVK mener de miljømessige grensene for lengst er utfordret. Strengere krav, særlig i de eldre konsesjonene og manøvreringsreglementene skulle vært stilt for flere år siden

15 Erosjonsskader Røyrvik juni 2008

16 Erosjonsskader Røyrvik juni 2008

17 Nedtapping Tunhovdfjorden 2006

18 Nedtapping Bordalsvatnet august 2006 Store mengder fisk i Bordalsvatnet døde eller var sterkt underernært på grunn av matmangel som følge av nedtappingen denne sommeren

19

20 Nedtapping av Venemodammen (Tokke Vinje)

21 Effektkjøring virkninger Effektkjøring kan skade biologisk mangfold i elver og magasiner, både fiskebestander og bunnfauna Både erosjon og sedimentering/gjengroing er problem Lokalsamfunn og private interesser rammes i mange tilfeller hardt (erodert eiendom, reduserte rekreasjonsverdier, vanskelig med båtferdsel, dårligere fiske m.m.)

22 Effektkjøring virkninger forts Problemene er størst med eldre konsesjoner, som har et manøvreringsreglement som ikke tar høyde for de overføringsmuligheter som vi har i dag Dagens effektkjøring er ikke konsekvensutredet eller vurdert (på konsesjonstidspunktet) Skadeomfanget av dagens effektkjøring er heller ikke forutsett i tidligere erstatningsutmålinger Adgangen til senskade erstatning er begrenset

23 Effektkjøring og skadene er økende Liberalisering av kraftmarkedet Åpning mot det nordiske og europeiske kraftmarkedet Øker med ny overføringskapasitet mot kontinentet (NorNed kabelen og nye planer om ytterligere kabling) Ytterligere aktualisert med EUs fornybarsatsing, som øker behovet for bruk av vannkraft som reguleringsmekanisme for vindkraft

24 Utbyggernes ansvar Konsesjonærene høster inntektene av prisøkningen som følge av CO2 prisingen Konsesjonær har klare økonomiske incentiver til økt kraftutveksling Konsesjonærenes argument når det gjelder effektkjøring er at de holder seg innenfor ordlyden i konsesjonsvilkårene Konsesjonærene har likevel et selvstendig ansvar for å begrense skadevirkningene av vassdragstiltaket Det er ikke gitt at alt er tillatt selv om det er innenfor manøvreringsreglementets ordlyd

25 Vinjevatn brevet fra NVE 22. jan 1998 Ut i frå ordlyden i reglementet kan effektkøyringa seiast å ikkje vere i strid med konsesjonen så langt manøvreringa er innafor gjeldande reguleringsgrenser. På den andre sida er det vanleg at viss konsesjonæren har hatt ein reguleringspraksis dei siste 20 åra som ikkje nyttar heile spennet mellom HRV og LRV, kan ein ikkje utan videre endre dette. Viss det i samband med ei endra drift også vert skader av omfang på allmenne interesser som ikkje var vurdert då konsesjonen vart gjeve, kan effektkøyringa seiast å vere utanfor gjeldande konsesjon og dermed eit brot på konsesjonen.

26 Vinjevatn brevet forts Dersom ei endra regulering vil gje skadar eller ulemper av noko omfang er det berre ein søknad/løyve om endring av manøvreringsreglementet etter vassdragsreguleringslova, jfr 12, pkt. 12 eller tilsvarande løyve etter vassdragslova som kan gje konsesjonæren høve til å endre reguleringspraksis. Slike endringar må vere varige, og konsesjonsgjevar har ikkje høve til ågje løyve eller dispensasjon for avgrena periodar.

27 Rettslige problemstillinger I strid med langvarig praksis? I strid med forutsetningene på konsesjonstidspunktet?

28 Hvilke muligheter finnes? Ved fastsettelse av vilkår ved ny utbygging Ved fornyelse av konsesjoner Ved revisjon av eldre konsesjoner (50/30 år) Fortløpende vurdering av skadevirkningene Etterskjønn

29 Revisjon av konsesjonsvilkår For effektkjøring som er innenfor konsesjonsvilkårene, er revisjon av konsesjonsvilkår et viktig virkemiddel for å bøte på skadevirkningene Alminnelig revisjon etter vassdragsreguleringsloven, jf. vregl. 10 post 3. (50 år, fra år) Gjenstand for revisjon er endring av eksisterende fysiske vilkår, samt nye fysiske vilkår: Utdaterte vilkår Nye forhold som krever nye vilkår Særlig skader/ulemper som ikke var forutsatt på konsesjonstidspunktet Miljøforbedrende tiltak

30 Ot.prp. nr.50 ( ) s. 47: Det kan også fastsettes helt nye vilkår, noe som er særlig aktuelt ved skader og ulemper som ikke var forutsatt på konsesjonstidspunktet ( )

31 Om minstevannføring, Ot.prp. nr. 50: Det kan være aktuelt å pålegge minstevassføringer eller foreta justeringer av tidligere fastsatte minstevassføringer. ( )

32 Utfordringer Miljøhensynene står mot hensynet til opprettholdelse av produksjonsgrunnlaget og hensynet til konsesjonærens økonomiske interesser Alvorlige skader som skyldes effektkjøring som ikke er vurdert i tidligere konsesjoner er likevel i det angitte kjerneområdet for revisjon: Stort behov for å modernisere vilkår og bøte på skader som ikke var forutsatt I de senere år har det vært en økende tilslutning til at miljøhensyn skal tillegges større vekt NIVAS vinn vinnprosjekt

33 St.meld. 24 ( ) om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand: Regjeringa vil legge økt vekt på miljøhensyn i den framtidige forvaltningen av vannkraftressursene. Dette gjør det begrenset hvor mye ny vannkraft som skal bygges ut. For å sikre en helhetlig forvaltning i tråd med dette, er det nødvendig å intensivere arbeid med å revidere miljøvilkår i eksisterende utbygginger.

34 Utfordringer forts Ulike EU direktiv med dels motstridende mål: Vanndirektivet (vannforvaltningsforskriften) Fornybarhetsdirektivet Klima mot miljø?

35 Vanndirektivet Innarbeidet i norsk rett i 2007 gjennom vannforvaltningsforskriften Innebærer krav til sterkere vektlegging av miljøhensyn Strenge krav til ivaretakelse av vannforekomstene, og at sterkt modifiserte vannforekomster ikke må forringes Sektorovergripende Stiller krav om forvaltningsplaner, og at målene som hovedregel må nåes innen Nødvendig åintensivere revisjoner av reguleringskonsesjoner for åoppnåmålene i tide

36 Politiske signaler Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009 St.prp. nr. 1 ( ) side 39: NVE skal i 2009 legge økt vekt på å behandle saker om revisjon av vilkår for gamle vassdragskonsesjoner, og fornyelser av vassdragskonsesjoner. NVEs tilsynsvirksomhet skal kontrollere at miljøkrav i nye og eksisterende konsesjoner følges opp. NVEs miljøtilsyn vil bli ytterligere styrket i 2009.

37 Politiske signaler forts St.prp. nr. 1 ( ) side 40: EUs rammedirektiv for vann ( ) er et viktig grunnlag for vannforvaltningen i Norge. NVE skal i 2009 bidra aktivt vedrørende vurdering av miljøtilstand, miljømål og tiltak i vannregionene, særlig i regulerte vassdrag. ( ) Lokale tiltaksanalyser og regionale forvaltningsplaner vil være viktige innspill i nye konsesjonssaker og ved revisjon av konsesjoner.

38 Avslutningsvis: Ny kraftutbygging og økt kraftutveksling krever klarere og strengere styring av manøvreringen i regulerte vassdrag for åsikre vassdragsnaturen og hensynet til berørte interesser Foredling av norsk vannkraftproduksjon gjennom økt kraftutveksling må ikke skje på bekostning av nasjonale og lokale miljøhensyn

39 For å kunne nå de ambisiøse målene om mer fornybar energi må det innledes dialog med de berørte kommuner: Mener vedkommende distrikt at utbygging ikke er ønskelig, vil dette i praksis være avgjørende; de sentrale myndigheter og Stortinget er varsomme med å beslutte utbygging dersom distriktet er imot Vassdrags og energirett 2002 s 58, Thor Falkanger mfl