LOKAL LÆREPLAN I NATURFAG 1. TRINN RYE SKOLE

Transkript

1 LOKAL LÆPLAN I NATUFAG 1. TINN Y SKOL

2 TID MN LÆINGSMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI ÅSTIDN. Lære om: Høy Middels Navnet på de fire årstidene og når de ulike er på året. Høy : A U G U S T S P T M B Mylder 1 s Læringsstrategier: Førlesing Tankekart Tegnekart Lese bilder Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse - Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen. - Bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet. - Beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen. - Gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig. - Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved årstidene og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året. Hvordan man kan kjenne igjen de fire årstidene. rfare hvordan naturen forandrer seg gjennom året. Hvordan samene deler inn året. Hvordan et løvtre forandrer seg gjennom året. - Samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne Fenomen og stoffer - Beskrive og illustrere hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre, og fortelle om årstider, døgn og månefaser Teknologi og design Lav leven vet at vi har fire årstider og kan navnet på dem. leven kan beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved observasjon i naturen. leven kan gi eksempler på hvordan naturen forandrer seg gjennom året. leven har kjennskap til ulike aktiviteter knyttet til årstidene.

3 Begreper: Årstid, sommer, høst, vinter, vår, sopp, knopper, rein, mørketid, pels, hare, eple, moden, vind, kaldt, snø, ski, lue, votter, smelte, vårplanter, spire. Muntlige ferdigheter Lytte til andre og kunne fortelle om årstidene og egne opplevelser knyttet til dette. Lytte etter informasjon og argumentasjon. Uttrykke og begrunne egne meninger. Ta ordet etter tur og gi tilbakemelding. Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Skrive enkle ord og setninger som hører til emnet. Lage illustrasjoner til emnet med enkel bildetekst. Kjenne igjen ordbilder tilknyttet emnet, som for eksempel vår, sommer, høst, vinter. Se på bilder og lese ordet som står der ved å knytte det til bildet. Snakke om innholdet i lest/opplest tekst med egne ord. Stille spørsmål til teksten. Telletrening, dato, årstid statistikk og mengdebegrep. Løse oppgaver på: mm.no/ Bruke digitale verktøy til å utforske og skrive. Finne bilder på internett som passer til årstidene. Gjengi innhold med egne ord og stille oppklarende spørsmål.

4 TID MN LÆINGSMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI STOFF OG SOTING. Lære om: S P T M B O K T O B Mylder 1 s Læringsstrategier: Førlesing Tankekart Tegnekart Lese bilder Forskerspiren - Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen. Mangfold i naturen - Gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig. Kropp og helse Ulike måter å sortere på. At ulike ting er laget av ulike stoffer. Hvordan man kan sortere søppel, kildesortering. Hva søppel kan bli til. Symboler for ulike typer søppel. esirkulering. Kompostering. Fenomen og stoffer - Beskrive og sortere stoffer etter observerbare kjennetegn. Teknologi og design Begreper: stoffer, sortering, levende og dødt, kildesortering, matavfall, papp og papir, restavfall, plast, glass og metall, -avfall, resirkulering, kompostering, kompostbinge. Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Høy Høy : Middels Lav leven kan sortere på ulike måter. leven vet at ting er laget av ulike stoffer, og kan gi eksempler på dette. leven kan sortere søppel, og forklare ordet kildesortering. leven kan fortelle hva søppel kan bli til, og forklare ordet resirkulering. leven kan beskrive og sortere ting ut fra hva det er laget av. leven kan kjenne igjen symbolene for ulike typer søppel. leven kan forklare hva som menes med kompostering.

5 Lytte til andre og kunne fortelle om sortering og egne opplevelser knyttet til dette. Lytte etter informasjon og argumentasjon. Uttrykke og begrunne egne meninger. Ta ordet etter tur og gi tilbakemelding. Kombinere ulike uttrykksmidler som tegning, bilder, symboler og verbalspråk. Formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og enkle forskerrapporter. Skrive enkle ord og setninger som hører til emnet. Kjenne igjen og lese enkle ordbilder om emnet. Se på bilder og lese ordet som står der ved å knytte det til bildet. Snakke om innholdet i lest/opplest tekst med egne ord. Stille spørsmål til teksten. Bruke enkle strategier for opptelling og sortering. Tellestreker og tall. Lage enkle tabeller. Løse oppgaver på: amm.no/ Bruke digitale verktøy til å utforske og skrive. Gjengi innhold med egne ord og stille oppklarende spørsmål. Lage illustrasjoner til emnet med enkel bildetekst.

6 TID MN LÆINGSMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI KOPPN DIN. Lære om: N O V M B D S M B J A N U A Mylder 1 s Læringsstrategier: Førlesing Tankekart Tegnekart Lese bilder Nøkkelord Jeg vet setninger Forskers piren Mangfold i naturen Kropp og helse - Sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen. Navnet på ulike kroppsdeler. espekt. Hvordan kroppen ser ut på innsiden. Hjertet og fordøyelsen. Sunn matpakke. Hygiene og håndvask. Bakterier. Hvordan man kan ta vare på tennene. Fenomen og stoffer Teknologi og design -Samtale om grensesetting, forståelse og respekt for egen og andres kropp. Begreper: kroppsdeler, hofte, hjertet, muskel, blod, fordøyelsen, munn, spiserør, magesekk, tarm, bakterier, sunn mat, frukt, grønnsaker, hygiene, håndvask, melketenner, voksentenner, tannpuss. Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Høy Høy : Middels Lav leven skal kunne navnet på noen kroppsdeler og kunne finne dem på kroppen. leven skal forklare ordet respekt. leven skal beskrive hvordan hjertet ser ut og hjertets oppgave. leven skal forklare om fordøyelsen. leven skal forklare hva en sunn matpakke inneholder, og lage egen matpakke som er sunn. leven skal vite hva som menes med bakterier, og kunne forklare hvorfor håndvask er viktig. leven skal vite hva som menes med melketenner og voksentenner. leven skal forklare hvorfor tannpuss er viktig.

7 Lytte til andre og kunne fortelle om kroppen og de ulike kroppsdelene. Lytte etter informasjon. Uttrykke og begrunne egne meninger. Ta ordet etter tur og gi tilbakemelding. Gjengi innhold med egne ord og stille spørsmål. Kombinere ulike uttrykksmidler som tegning, bilder, symboler og verbalspråk. Skrive enkle ord og setninger som hører til emnet. Lage illustrasjoner til emnet med enkel bildetekst. Kjenne igjen og lese ordbilder om kroppen. Lese enkle faktatekster med bilder. Snakke om innholdet i lest/opplest tekst med egne ord. Stille spørsmål til teksten. Statistikk, tabeller, telletrening, sortering. Løse oppgaver på: amm.no/ Bruke digitale verktøy til å utforske og skrive.

8 TID MN LÆINGSMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI FM SANS. Lære om: F B U A M A S Mylder 1 s Læringsstrategier: Førlesing Tankekart Tegnekart Lese bilder Nøkkelord Jeg vet setninger Forskerspir en - Bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet. Mangfold i naturen Hvilke sanser vi har. Hvordan sansene virker. Hvordan sansene er oppbygd. Hva som skjer hvis vi mister en sans. Om sansene og hjernen. egnbuehinnen. Kropp og helse Fenomen og stoffer Teknologi og design - Sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen. - Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst i observasjoner ved aktiviteter ute og inne. Begreper: sanser, hørsel, øregang, det ytre øret, det indre øret, nerver, sneglehuset, mellomøret, trommehinna, synet, pupill, netthinne, linse, regnbuehinne, iris, hornhinne, lukt, smak, smaksløk, nesehulen, svelget, tunge, luktlappen, surt, salt, søtt, bittert, umami, følesansen, blind, høreapparat, døv, førerhund, hjernen. Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Høy Høy : Middels Lav leven skal vite hvilke sanser vi har og hvordan de virker. leven skal kunne navnet på noen viktige deler av øret. leven skal kunne navnet på noen viktige deler av øyet. leven skal vite hva regnbuehinne og iris er. leven skal vite hvilke deler luktesansen og smakssansen består av. leven skal kunne navnet på de 5 smakene. leven skal kjenne til noen hjelpemidler man kan bruke hvis man mangler en sans. leven skal forklare hva som skjer når sansene sender beskjeder til hvert sitt sted i hjernen.

9 Lytte til andre og kunne fortelle om sansene og hvordan de fungerer. Lytte etter informasjon. Uttrykke og begrunne egne meninger. Ta ordet etter tur og gi tilbakemelding. Gjengi innhold med egne ord og stille spørsmål. Observere og undre seg. Kombinere ulike uttrykksmidler som tegning, bilder, symboler og verbalspråk. Formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og enkle forskerrapporter. Skrive enkle ord og setninger som hører til emnet. Kjenne igjen og lese ordbilder om sansene. Lese enkle faktatekster med bilder. Snakke om innholdet i lest/opplest tekst med egne ord. Stille spørsmål til teksten. Bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering. Løse oppgaver på: lendamm.no Bruke digitale verktøy til å utforske og skrive. Lage illustrasjoner til emnet med enkel bildetekst.

10 TID MN LÆINGSMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI VANN. Lære om: M A S A P I L Mylder 1 s Læringsstrategier: Førlesing Tankekart Tegnekart Lese bilder Nøkkelord Jeg vet setninger At vann kan være både flytende, is eller damp. At alt levende trenger vann. Å lage noe som kan bevege seg med vann eller luft. Vannets kretsløp. Høy Høy : Middels Lav leven skal fortelle hvilke tre former vann kan ha. leven skal fortelle om at alt levende trenger vann. leven skal lage noe som kan bevege seg med vann eller luft. leven skal lage noe som kan flyte på vannet. leven skal kunne teste om ting flyter eller synker. Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Fenomener og stoffer - Gjøre forsøk med vann og lys, og samtale om observasjonene. Teknologi og design - Lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft, og samtale om hvordan de virker. Begreper: flytende, is, damp, blå planeten, jorda, ferskvann, saltvann, kretsløp, vanndamp, snøkrystaller, vindmølle, vannhjul, flyte, synke. Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter

11 Lytte til andre og kunne fortelle om vann og vannets kretsløp. Lytte etter informasjon. Uttrykke og begrunne egne meninger. Ta ordet etter tur og gi tilbakemelding. Gjengi innhold med egne ord og stille spørsmål. Observere og undre seg. Kombinere ulike uttrykksmidler som tegning, bilder, symboler og verbalspråk. Formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og enkle forskerrapporter. Skrive enkle ord og setninger som hører til emnet. Lage illustrasjoner til emnet med enkel bildetekst. Kjenne igjen og lese ordbilder om emnet. Snakke om innholdet i lest/opplest tekst med egne ord. Lese enkel tekst. Stille spørsmål til teksten. Samle data og lage enkle tabeller. Måle opp vann. Løse oppgaver på: amm.no Bruke digitale verktøy til å utforske og skrive. TID MN LÆINGSMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI MYLDND LIV. Lære om: Høy Middels Lav Mylder s Hva standfugler og trekkfugler er. Navnet på noen fugler. Høy : Fuglereir og fuglemat. levene skal kunne gjenkjenne og beskrive noen Læringsstrategier: Hva nåletrær og løvtrær er. dyr og planter. Navnet på noen trær, og delene på et tre. leven skal forklare hva en standfugl er. M Førlesing Navnet på noen blomster, og de ulike delene av blomsten. leven skal kunne navnet på noen standfugler. A Tankekart Navnet på delene til en blomst. leven skal forklare hva en trekkfugl er. I Tegnekart Navnet på noen småkryp. Lese bilder leven skal navnet på noen trekkfugler. Nøkkelord leven skal gjenfortelle historien om Linerla og Jeg vet setninger gjøken. Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp Fenomen og Teknologi og leven skal fortelle om hvor fugler kan bo og hva og helse stoffer design de kan bygge reir av.

12 J U N I - Beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen. - Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper. - Gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig. Begreper: standfugler, dompap, kjøttmeis, gråspurv, trekkfugler, gjøk, bokfink, linerle, stær, reir, egg, fuglemat, løvtrær, bartrær, knopper, bjørk, rogn, gran, furu, stamme, rot, bark, blomst, frukt, blad, hestehov, blåklokke, hvitveis, stengel, småkryp, sommerfugl, edderkopp, spinne, nett, brennesle. Muntlige ferdigheter Lytte til andre og kunne fortelle om dyr og planeter.. Lytte etter informasjon. Ta ordet etter tur og gi tilbakemelding. Gjengi innhold med egne ord og stille spørsmål. Observere og undre seg. Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Kombinere ulike uttrykksmidler som tegning, bilder, symboler og verbalspråk. Formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og enkle forskerrapporter. Skrive enkle ord og setninger som hører til emnet. Kjenne igjen og lese ordbilder som handler om emnet. Lese enkle faktabøker med bilder. Snakke om innholdet i lest/opplest tekst med egne ord. Stille spørsmål til teksten.. leven skal fortelle hva de ulike fuglene spiser. leven skal vite fortskjellen på nåletrær og løvtrær. leven skal kunne navnet på minst to løvtrær og to nåletrær. leven skal kunne navnet på de ulike delene på et tre. leven skal plassere delene på riktig sted på treet. leven skal kunne navnet på noen blomster, og sette navn på de ulike delene. leven skal gjenkjenne og beskrive noen småkryp som finnes i nærmiljøet. leven skal fortelle om hvor småkrypene lever. leven skal forklare sommerfuglens utvikling fra egg til sommerfugl. leven skal forklare hvorfor edderkoppen spinner nettene sine. Bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering. Lage enkle tabeller. Løse oppgaver på: mm.no Bruke digitale verktøy til å utforske og skrive. Finne bilder som passer til teksten. Lage illustrasjoner til emnet med enkel bildetekst.

13 GUNNLGGND FDIGHT FAGPLAN - NATUFAG 2. ÅSTINN Muntlige ferdigheter Muntlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet til observasjoner og erfaringer. Det innebærer å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Videre innebærer det å tilpasse uttrykksform, begreper og eksempler til formål og mottakere. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner. Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, til å ha egne vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner. Kunne skrive Kunne lese Kunne regne Digitale verktøy Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen. Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Det innebærer å bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk. egning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger. Utviklingen av regneferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Videre innebærer det å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger og vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon. Digitale ferdigheter i naturfag er å bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres studier, forsøk og feltarbeid. Det innebærer også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke digitale verktøy til i økende grad å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier og informasjon.

14 Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen gjenkjenne faresymbol for farlige stoffer og for farlig lys KOMPTANSMÅL etter 2.trinn Mangfold i naturen Kropp og helse Fenomener og stoffer Teknologi og design Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kunnskap om biotiske og abiotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspill i naturen. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved årstidene og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året gjenkjenne og beskrive noen planteog dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper Hovedområdet dreier seg om hvordan kroppen er bygd opp, påvirkes og endres over tid. Kunnskap om hvordan de ulike delene i kroppen virker sammen, er grunnleggende for å forstå hvordan livsstil påvirker kropp og helse. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og for fysisk og psykisk helse. espekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen samtale om grensesetting, forståelse og respekt for egen og andres kropp beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst i observasjoner ved aktiviteter ute og inne Hovedområdet dreier seg om sammenhenger mellom naturfaglige fenomener, og om hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Området omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det viser hvordan stoffer er bygd opp og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive og illustrere hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre, og fortelle om årstider, døgn og månefaser beskrive og sortere stoffer etter observerbare kjennetegn gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene Hovedområdet dreier seg om å planlegge, utvikle, framstille og vurdere funksjonelle produkter. Samspillet mellom naturvitenskap, teknologi og bærekraftig utvikling står sentralt i dette hovedområdet. Teknologi og design er et flerfaglig emne i naturfag, matematikk og kunst og håndverk. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft, og samtale om hvordan de virker lage gjenstander som bruker refleksjon av lys, og samtale om hvordan de virker

15 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, liv og livsformer og vår plass i naturen og i universet og er på den måten en del av vår kultur. Naturvitenskapens lover og teorier er modeller av en sammensatt virkelighet, og disse modellene endres eller videreutvikles gjennom nye observasjoner, eksperimenter og ideer. n viktig del av allmennkunnskapen er å kjenne til at naturvitenskapen er i utvikling, og at forskning og ny kunnskap i naturvitenskap og teknologi har stor betydning for samfunnsutviklingen og for livsmiljøet. Selv om naturvitenskapen er delt opp i ulike fagdisipliner som biologi, fysikk og kjemi og geofag, er målet at skolefaget naturfag både teoretisk og praktisk framstår som et helhetlig fag. Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. I denne sammenhengen har samer og andre urfolk kunnskap om naturen som det er viktig å vise respekt for. Samtidig skal naturfag bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdninger som gir dem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning. Dette er viktig for den enkeltes mulighet til å forstå ulike typer naturvitenskapelig og teknologisk informasjon. Dette skal gi den enkelte et grunnlag for deltakelse i demokratiske prosesser i samfunnet. Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger er nødvendig for å få erfaring med og utvikle kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter. Dette kan bidra til utvikling av kreativitet, kritisk evne, åpenhet og aktiv deltakelse i situasjoner der naturfaglig kunnskap og ekspertise inngår. Varierte læringsmiljøer som feltarbeid i naturen, eksperimenter i laboratoriet og ekskursjoner til museer, vitensentre og bedrifter vil berike opplæringen i naturfag og gi rom for undring, nysgjerrighet og fascinasjon. Kompetanse i å forstå ulike typer naturvitenskapelige tekster, metoder og teknologiske løsninger gir et godt grunnlag for yrkesfaglige utdanninger, videre studier og livslang læring i yrke og fritid.