ÅRSPLAN for skoleåret : NATURFAG 1NÆ

Transkript

1 ÅRSPLAN for skoleåret : NATURFAG 1NÆ Faglærer: Per Marius Dyb Fagbøker/lærestoff: Mylder 1, arbeidsbok og lærerveil. Salaby, ulike filmsnutter fra nrk skole. Mnd August Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved årstidene og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året Beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Navnene på årstidene, s. 52 Kjenne igjen og beskrive de ulike årstidene, s. 52 Fortelle om ting å gjøre ute om sommeren, høsten, vinteren og våren, s Årstidene Lage bursdagskalender delt inn i årstider. Synge månedsangen. Sommeren: Plante frø som spirer i klasserommet. Finne kongler og se hvem som har spist på de. Er det mus, ekorn eller fugl? Hvor finner vi frøene fra trærne? Snakke om sommertegn. Vi lager tankekart i over det vi kan om sommer. Tegne fra de ulike årstidene. Se på ulike filmer om dyr og årsidene fra nrkskole (eks. ugler i mose, newton). Samtale lærer/elev. Gjelder alle tema gjennom året: Elevenes egne Observasjoner Utforsking på tur. Følge med på arbeid i arbeidsbøker. Samtale. Spørsmål om tema. Praktiske oppgaver. Repetisjon Gjennom hele året brukes VFL. Elevene blir introdusert for tema, tydelige mål, starter øvelsesprosessen med å jobbe som læringsvenn. Vurderer egen læring, oftest muntlig. Treet vi observerer utenfor klasserommet snakkes om med jevne mellomrom gjennom hele året. Vi ser om treet har forandret form og farge.

2 Mnd September September Mnd Beskrive hvordan et løvtre forandrer seg i løpet av et år, s. 55 Beskrive og sortere stoffer etter observerbare kjennetegn stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen Fortelle hvordan samene tradisjonelt deler inn året, s fortelle hvordan vi kan sortere søppel s. 60 -Sortere på ulike måter s. 61 -fortelle om hva som er levende i naturen s. 61 -sortere og telle ulike ting s Beskrive og sortere ting etter hva de er lagd av s. 62 -fortelle hvordan søppel kan sorteres s kjenne igjen symbolene for ulike typer søppel s. 63, 64 Kjenne igjen symbolene for ulike typer søppel. Årstidene Høsten: Fargelegge de vanligste løvtrærbladene og henge de i klasserommet. Plukke bær, sopp. Se på forskjellen mellom bartrær og løvtrær. Snakke om høsttegn. Lage tankekart. Bruke bestemmelsesduk for busker og trær. Stoffer og sortering Kjenne på myk, hard, ru og glatt overflate. Samtale om når noe blir søppel. Fra embalasje til søppel. Samle alt søppelet elevene "produserer " på en dag. Gå igjennom det på slutten av dagen. Bananskall, melkekartong osv. Ut å plukke søppel i skolegården. Ta med ting hjemmefra som er søppel, men som kan resirkuleres. Samtale Bruker elevene begrepene myk, hard, glatt og ru når de beskriver ting de har i hendene? Tegne opp alt søppelet eleven "lagde " en dag. Tegne og skrive. Bruke begrepene plast, metall, kartong og papir. Synge månedsangen gjennom hele året.

3 Oktober Novem ber Desem ber Sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen Samtale om grensesetting, forståelse og respekt for egen og andres kropp Fortelle hva søppel kan bli til, s Kunne begrepet resirkulering. Forklare hva kompostering er. -regler for hvordan du kan berøre andre s. 68 -fortelle hva ordet respekt betyr s. 68 -navnet på noen kroppsdeler og vise hvor de finnes på kroppen s beskrive hvordan hjertet ser ut s. 70 -fortelle hvilken oppgave hjertet har s fortelle om matens vei gjennom kroppen (fordøyelsen) s. 71 -beskrive og lage en sunn matpakke s litt om bakterier s forklare hvorfor vi må vaske hendene ofte s. 73, 74 Stoffer og sortering Kroppen din Feste ulike typer søppel på en lang hyssing som feks; appelsinskall, banan, tepose, plast, refleks, papp, metallboks. Tegn så dette over på en papirrull. Grav ned hyssingen med søppel, og graves opp igjen til våren (Uteskole) Massasje to og to. Mørkt i klasserommet med musikk -Synge; Hode skulder, kne og tå -Lillefinger lillefinger hvor -" jeg har en hånd.." Stå stille og kjenne etter hjertet. løpe på stedet i 1 min. Kjenne på hjertet. En elev legger seg på en stor papirrull. De andre tegner rundt kroppen. Elevene limer på hjertet. Elevene klipper ut etter modell spiserør, magesekk, tynntarm og tykktarm. Limer det inn på Legge ut ulike type søppel. Elevene skal sortere det i rett haug. -Elevene står to og to,rygg mot rygg, og tar på kroppsdelen som blir sagt av læreren. Samtale Eleven skal fortelle om hva som skjer med hjertet,når en løper. Elevene setter sammen organene på Salaby.no Elevene tar fra hverandre organene i dukken og setter det sammen igjen. Slutten av sept, eller begynnelsen av oktober. Se på treet gjennom året. (Uteskole)

4 Januar Mnd Februar - fortelle om ulike typer tenner som passer til maten dyrene spiser s fortelle noe om melketenner s fortelle noe om voksentenner s fortelle om hvorfor og hvordan vi må pusse tenner s beskrive hvilke sanser Sette navn på og vi bruker i ulike Fem beskrive funksjonen til situasjoner s. 78 noen ytre og indre deler - navnet på noen sanser av menneskekroppen viktige deler av øret s. 79 Bruke sansene til å - forklare hvordan utforske verden i det hørselen virker s. 79. nære miljøet - navnet på noen viktige deler av øyet s kroppen de har laget sammen. -Studere indre kroppsdeler på dukken. Gruppearbeid: Elevene får utdelt bilder med ulike matvarer. Sunne og usunne. De får en papptallerken hvor de skal lime inn sunn mat. Elevene får i oppgave å lage egen sunn matpakke. Før de spiser ser vi på alles matpakke. De forteller hva de har med. Elevene tegner og skriver om matpakka i boka. Leke lyttelek der elevene har bind for øynene. En annen elev lager lyd med f.eks et nøkkelknippe. Eleven skal gjette seg frem hvor lyden kommer fra med bind for øynene. Lek med bind for øynene. «Kjenn din Trekke strek mellom riktig ord og Gjennom hele året registreres de melketenner som eleven har mistet på en stor plakat. (stolpediagra m).

5 Mars Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst i observasjoner ved aktiviteter ute og inne - forklar litt om hvordan synet virker s navnet på noen viktige deler av nesa og tunga s kunne fortelle hvordan luktesansen og smakssansen virker s navnet på de fem smakene s fortelle hvor følesansen er s fortelle hva vi kan føle s fortelle hva som kan skje hvis en sans mangler s fortelle at sansene og hjernen arbeider sammen s. 87. klassekamerat.» Samtale om øyefarger og lage diagram over øyefarger i klassen. Forsøk med lommelykt eller bare slå på lyset, slik at elevene ser at pupillen utvider seg. Gjøre forsøk med smak og lukt. Elevene smaker på ulike ting med bind for øynene. Elevene holder for nesa og smaker på en siton. de skal gjette på hva de smakte på før de ser. del av øyet på ark. Førsøk med å føle. ulike ting i papirposer mel, sukker, popkorn, pasta. Elevene putter hendende nedi og forteller om hva de kjenner. Myk, hard, pulver, korn osv.

6 Mnd April - gjøre forsøk med vann og lys og samtale Vann om observasjonene - lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft, og samtale om hvordan de virker Vite at vann kan være is. - fortelle hvilke tre former vann kan ha s fortelle om at alt levende trenger vann s. 88, 90 - lage noe som kan bevege seg med vann eller luft s. 92, 93 - lage noe som kan flyte på vannet s teste om ting flyter eller synker s. 95. Kunne begrepene fryse og smelte. Kunne begrepet vannrett Lage ballongrakett. Lage islykter i skolegården. Fylle en flaske med vann. Sette merke der vannlinjen går. Flasken står ute til vannet har frosset. Snakke om hva som har skjedd med vannlinjen. Forsøk: Fylle en flaske med vann. Se på vannlinja. Snu flaska og se hva som skjer. Forsøk: Kar med vann. Elevene skal gjette på hva som flyter eller synker før de prøver ut. Samtale om hva som skjedde. Lage papirfly. Se hvilke fly som flyr lengst. Samtale om hvorfor det flyr. Observere på tur. Forsøk. Samtale. Elevene skal tegne en vannrett strek på papir.

7 Mnd Mai Juni Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper Gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig Beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen - forklare hva en standfugl er s forklare hva en trekkfugl er s navnet på fire trekkfugler s gjenfortelle historien om Linerla og gjøken s fortelle om hvor fugler kan bo s fortelle hva fugler kan bygge reiret sitt av s Myldrende liv.. Gå på tur og se på ulike trær. Bartrær/ løvtrær. Snakke om hvordan trærne har endret seg siden vinteren. Samle blader og nåler. Se på bark fra ulike trær. Spa opp en blomst med roten og tegne den likt ned på et ark. Skrive så på ord som, blad, blomst, rot, stilk. Fargelegge kopi av Kjøttmeis. Se etter den når vi er på tur. Samtale Tegne strek mellom riktig ord og del av blomst. Peke ut Kjøttmeis og Gråspurv blant andre fugler på bilde. Se på treet gjennom året. I juni spar vi opp søppelet vi gravde ned i sept/okt. Er det noe som har råtnet vekk? Hva råtnet ikke? - fortelle hva de ulike fuglene spiser. - fortelle hva nåletrær og bartrær er, og beskrive forskjellen mellom dem s navnet på de ulike delene på et tre s plassere delene på Naturlek/ utelek Elevene jobber ute med læringsvennen sin og skal gjøre regnestykker opp til 20. (På et laminert ark. De må samle steiner eller kongler for å konkretisere tallene. Lete etter det det er avbildet på arket. Eks; hvitveis, løvetann,

8 riktig sted på treet s navnet på noen blomster s Kunne navnet på delene på en blomst s gjenkjenne og beskrive småkryp som finnes i nærmiljøet s fortelle om hvor småkrypene lever s fortelle om sommerfuglens utvikling fra egg til sommerfugl s fortelle om hvorfor edderkoppen spinner nettene sine s Vite at insekter har 6 bein. Vite at edderkopper har 8 bein. hestehov og gåsunger Forsøk. Vi sår karse i klasserommet. Elevene sår i to bokser. Den ene står i vinduskarmen og den andre mørkt i skuffen. Følge hva som skjer. Elevene må vanne. Se etter rot, stengel og blad. Vi graver i jorda og ser hva slags småkryp som vi finner. Tegne 3 bilder av utviklingen til frøene i riktig rekkefølge. Skrive 3 faktasetninger om maur.