Saksframlegg. STATUSRAPPORT AUGUST OPPFØLGING AV TRONDHEIM KOMMUNES HANDLINGSPLAN FOR Å BEKJEMPE FATTIGDOM Arkivsaksnr.

Transkript

1 Saksframlegg STATUSRAPPORT AUGUST OPPFØLGING AV TRONDHEIM KOMMUNES HANDLINGSPLAN FOR Å BEKJEMPE FATTIGDOM Arkivsaksnr.: 09/36702 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar statusrapport juni 2009, Oppfølging av fattigdomsplanen, til orientering ::: Sett inn innstillingen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 09/

2 ... Sett inn saksutredningen under denne linja Saksutredning: Rådmannen legger fram statusrapport for oppfølging av fattigdomsplanen per august Bakgrunn Trondheim kommunes handlingsplan for bekjempelse av fattigdom: Økonomisk trygghet, sosial utjevning og aktiv deltakelse for alle innbyggerne i Trondheim, ble vedtatt av Bystyret i august Her beskrives fattigdom som mer enn mangel på penger. Det innebærer ensomhet, mangel på opplevelser, liten tilknytning til arbeidsliv, lav utdanning og ulike former for helseproblemer. Dette påvirker barns oppvekstvilkår. Fattigdomsplanen og kommuneøkonomien Oppfølging av handlingsplanen skjer i tider med redusert vekst. Rådmannen har likevel en klar oppfatning av at hovedmålene i planen skal gjennomføres. Det vil ta lengre tid å oppnå målene innenfor enkelte områder på grunn av økonomiske forhold i kommunen, men også på grunn av den generelle krisen i finansmarkedet. Kommunen har per i dag ikke en total økonomisk oversikt over hvor mye ressurser som brukes direkte til fattigdomsbekjempelse. Denne type arbeid foregår innenfor mange sektorer, fra økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsstønad, til kultur, opplæring, boliginvesteringer og helse- og velferdsarbeid. Innenfor en del områder har kommunen investert mer enn sammenlignbare kommuner, det gjelder eksempelvis både rusarbeid og helse-sosialområdet. Effektivisering og prioritering innenfor rammene vil følgelig hele tiden være tema. Oppfølging av fattigdomsplanen er et sentralt element i kommuneplan, økonomiplanen og andre plandokumenter og er krav i lederavtalen for helse- og velferdsområdet. Status i oppfølging av fattigdomsplanen Handlingsplanens tiltak for å bekjempe fattigdom er inndelt i 11 hovedområder, alle med delmål. Her tas med hovedmålene med beskrivelse av status. 1. Fra passiv stønad til aktivitet og inntekt. Samarbeidsavtalen mellom Trondheim kommune og Arbeids- og velferdsetaten i Sør Trøndelag ble undertegnet i november Samarbeidet i NAV forsterker mulighetene for sosialhjelpsmottakere til å få inntekt og kvalifisering gjennom kvalifiseringsprogrammet. For regjeringen er kvalifiseringsstønad hovedvirkemiddelet for å bekjempe fattigdom. I følge NAV er måltallet i Trondheim 448 deltakere i kvalifiseringsprogrammet for Deltakerne skal tidligere ha hatt sosialhjelp som inntekt. Per utgangen av juli var det totalt 273 deltakere med kvalifiseringsstønad (kilde Oskar), fordelt på bydelene: Bydel Antall Midtbyen 77 Østbyen 83 Lerkendal 54 Heimdal 59 Kvalifiseringsstønaden er skattepliktig og gir rettigheter som eksempelvis bostøtte. Barnetrygd og barnebidrag kommer i tillegg. Kvalifiseringsstønaden gir sikker inntekt i en toårsperiode, og tiltaket skal ende opp i enten ordinært arbeid, varig lønnstilskudd eller trygdeytelse. Saksfremlegg - arkivsak 09/

3 Det er en bekymring at hver fjerde sosialhjelpsmottaker i Trondheim er under 24 år. Rådmannen gjennomgår og kvalitetssikrer regelmessig oppfølgingen av ungdom for å sikre at de ikke blir passive mottakere av sosialhjelp, og at de som ha behov for hjelpetiltak/behandling raskt får den hjelpen de trenger. Som del av tilpasningen til NAV slås deler av Arbeid og kompetanse sammen med Stavne gård fra høsten Dette skal gi større bredde på tiltakstilbudet som finansieres gjennom NAV (sak 0076/09). 2. Husstander med lav inntekt standardiserte ytelser for lavinntektsfamilier Totalt ble det i 2008 utbetalt 201 millioner kroner i økonomisk sosialhjelp. Av dette var 14,5 millioner engangsytelser/ytelser til andre formål. Det utgjør omkring 7 % av totalforbruket. Sosialhjelpsmottakere har generelt vansker med å spare opp til ekstrautgifter utover de faste utgiftene til husholdning og boutgifter. Tabell: Engangsytelser innvilget i perioden Kilde Oskar (til ) Beløp Antall Beløp Antall Beløp Antall Beløp Antall Midtbyen Østbyen Lerkendal Heimdal SUM Engangsytelsene/ekstraytelsene er i hovedsak innvilget sosialhjelp til tannlege, briller, innbo/utstyr, ytelser ved begivenheter. Snittytelsene per mottaker er på omkring kr Totalt var det 4699 mottakere av sosialhjelp i 2008, herav mottok 2073 engangsytelser. Rådmannen har arbeidet aktivt med å gjøre det enklere for mottakere av sosialhjelp og lavinntektshusholdninger å få mulighet for tannbehandling, jfr. formannskapssak i oktober I samarbeid med fylkestannlegen har rådmannen gitt innspill overfor statlige myndigheter om flere ordninger for fri tannbehandling. Nytt statlig regelverk for bostøtte fra 1. juli 2009 gir en utvidelse av rettighetene til bostøtte. Dette er et ledd i arbeidet mot fattigdom. Målet er at flere skal få bostøtte og gis mulighet til å beholde sin bolig eller skaffe seg egen bolig på det private boligmarkedet. Etter hvert som deltakelsen i kvalifiseringsprogrammet øker, får flere del i den forbedrede statlige bostøtten. På landsbasis mottok personer bostøtte i For Trondheim var det saker og av disse ble innvilget. Samlet utbetaling av statlig bostøtte i Trondheim var kr Med de nye reglene for bostøtte kan det bli opptil 3000 nye mottakere. Rådmannen har satt ned en gruppe som arbeider med framtidig bruk av og behov for kommunal bostøtte. Behovet for kommunal bostøtte er endret etter forbedring av statlig bostøtte. Rådmannen har per i dag ikke startet arbeid med å videreutvikle økonomisk sosialhjelp etter samme modell som introduksjonsordningen og kvalifiseringsstønaden. Rådmannen vil komme tilbake til dette senere, når erfaringsgrunnlaget fra kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad er større. 3. Videreutvikle tilbudet om økonomisk veiledning NAV har utarbeidet Landsdekkende veiledningsrutiner for frivillig offentlig forvaltning av enkeltpersoners økonomi, utgitt i mai Økonomisk veiledning skal gis av NAV. Kommunens gjeldsrådgivere er overført NAV-kontoret og dermed styrket NAV sine muligheter og kompetanse for Saksfremlegg - arkivsak 09/

4 økonomiveiledning og gjeldsarbeid. Andre tiltak: Boveiledningsprosjektet RETT HJEM (tiltaksmidler Arbeids-og inkluderingsdept) gir veiledning om hvordan greie seg med lite penger, handle billig, spare strøm/annet Kommunen og NAV samarbeider om kurset Fra Minus til Pluss. Kurset er åpent, byomfattende og har påmeldinger fra hele byen. Samarbeid kommune og NAV i forhandling med kommunens bankforbindelse om tiltak som kan hjelpe for disponering av inntekt. Et forslag som utredes er innføring av et spesielt minibankkort som gir disponering av penger innenfor avtalte rammer. Det er en utfordring i arbeidet med økonomisk veiledning, som innenfor annen veiledning, at brukerne ikke alltid ønsker bistand. 4. Tiltak for barn fra familier med dårlig økonomi Helse- og velferdskontorene har fokus på arbeid med fattige familier. Samarbeidet mellom enhetene i OSK gir spesielle muligheter for å jobbe med helheten rundt disse familiene. Heimdal og Østbyen har systematisert sitt arbeid i prosjekter: Heimdal med 71 familier og Østbyen med Hvorfor nå. Det vises til rapport til formannskapet mars Fra NAV Drift og utvikling, Seksjon levekår og sosiale tjenester har Trondheim kommune mottatt tilskudd for videreføring av arbeidet med å styrke tiltak for å forebygge og redusere barnefattigdom blant barn i barnefamilier som mottar bistand fra sosialtjenesten, de såkalte fattigdomsmidlene. Tilskuddet for 2009 på til sammen kr er fordelt slik: Prosjekt Navn Innvilget tilskudd Helse- og velferdskontoret Heimdal 71 familier Kr Helse- og velferdskontoret Styrking av innsats mot barnefattigdom: Østbyen Hvorfor nå Kr Oppfølging Midtbyen Forebygge og redusere barnefattigdom Kr Kulturenheten Ferietur Hunderfossen Kr Saupstad skole Skolemåltid Kr Barne- og familietjenesten Lerkendal Aktivitet og samtalegruppe barn med psykisk syke foreldre Kr Trondheim kommune har mottatt tilskudd i 4 år, og 2009 er det siste tilskuddsåret for dette tiltaket. Helse- og velferdslederne anbefalte i sitt innspill til fattigdomsplanen å kunne innvilge for eksempel datautstyr/utgifter til ferietur til barn i fattige familier. En del av de tidligere innvilgede fattigdomsmidlene er brukt til slike formål. I forbindelse med økonomiplanen for 2010 vil rådmannen komme tilbake med forslag om å kunne gi støtte til barn i fattige familier der dette er ledd i en handlingsplan for å bedre familiens livssituasjon. Barnepakken arbeider spesielt med å tilrettelegge kultur- og fritidstiltak for barn av sosialhjelpsmottakere. I 2008 deltok 100 av disse barna i ulike aktiviteter. Målgruppen ivaretas også gjennom gruppeaktivitet for barn av psykisk syke. I samarbeidet med kulturenheten legges det vekt på kulturelle opplevelser for å kompensere noe for den kulturelle fattigdommen barn av psykisk syke og sosialhjelpsmottakere kan oppleve. Samtidig arbeides det med den psykiske helsen hos foreldrene. Skolene følger opp denne elevgruppen gjennom økt fokus på fysisk aktivitet og måltider. Barn/unge som har behov for det låner utstyr og får delta i måltider uten egenbetaling. TKK gir også gratis plasser til barn som ikke har muligheter for å delta. Skolebudsjettene bygger på en modell der skoler i områder med høy andel familier med Saksfremlegg - arkivsak 09/

5 lavinntekt/lavutdanning får tilført ekstra midler for å ivareta utsatte barn/unge. Rådmannen kommer tilbake til sak om barnefattigdom i Tiltak for ungdom i overgangen til voksenlivet Melding om utdannings- og yrkesrådgivning i grunnskolen og innsats mot frafall i videregående skole ble behandlet i Bystyret i mai Meldingen viser kommunens satsning og videreutvikling av rådgivningstjenesten, og hvordan faget Utdanningsvalg skal bidra til at ungdom blir bevisst egne evner og interesser i valg av utdanning og fremtidig yrke. Dette arbeidet medvirker til å utjevne sosial ulikhet og gi alle like muligheter. Meldinga viser data om frafallsproblematikken. De fleste av de som ikke fullfører videregående skole er i arbeid, praksisplass, eller annet som er meningsfylt. Det er likevel en gruppe ungdommer som verken er i jobb eller utdanning, og flertallet av disse har rus- eller psykiske problemer. Trondheim kommune samarbeider med Sør- Trøndelag Fylkeskommune og NAV om disse gjennom Aksjonsteam i bydelene. Aksjonsteamene har ansvar for at disse ungdommene har kontaktperson, at de er i aktivitet og har plan for videre skolegang/kvalifisering. Alle bydelene rapporterer om god måloppnåelse og innsats i aksjonsteamene i Alle ungdommer som har vært under omsorg har fått mulighet til gjøre et valg før fylte 18 år om behov for videre bistand fra kommunen. Er det behov for langvarig videre hjelp legges det til rette for et forlenget løp sammen med voksentjenestene (NAV og Helse- og velferd). Plasserte ungdommer sikres kontinuitet og forutsigbarhet gjennom forlenget plassering utover 18 år, eller tilrettelagte ettervernstiltak for eksempel fra Gartnerhaugen. Totalt 26 ungdommer fikk døgnbasert og timebasert oppfølging fra Gartnerhaugen i I tillegg fikk opp til 32 ungdommer bistand fra miljøarbeidertjenesten som er tilknyttet institusjonen. 6. Varig og trygg bolig for alle Det er mulig for beboere i kommunale boliger å kjøpe den boligen de leier. Det dreier seg i hovedsak om kommunalt eide borettslagsleiligheter, noe endringene i borettslagsloven åpner for. Fra oktober 2008 til juni 2009 har 7 husstander fått godkjenning for kjøp av boligen de leier. Omkring 25 % av leietakerne i kommunale leiligheter har innvandrerbakgrunn I mai 2009 startet et prosjekt rettet mot disse for å bistå dem i deres boligkarriere. Boligkjøp kan finansieres gjennom Startlån og individrettet boligtilskudd. Kommunen får noe reduserte boligtilskudd fra Husbanken i 2009 sammenliknet med 2008 (24 mill i 2008, 20 mill hittil i 2009). Det planlegges videre systematisk informasjon til alle kommunale leietakere om finansieringsmuligheter for kjøp av egen bolig. Reviderte retningslinjer for søknadsbehandling og tildeling av kommunal bolig gjør det vanskeligere å få kommunal bolig og retter fokus på at flere skal hjelpes på det private boligmarkedet. For å sikre vanskeligstilte varig bolig samarbeider Trondheim eiendom og Helse- og velferdskontorene om Færre utkastelse fra kommunale boliger (videreføring av tidligere prosjekt). I januar 2009 hadde 1100 trygdede i trygdeboliger direktetrekk på husleie fra pensjon. Fra denne ordningen opphørte, har mange trygdede opparbeidet husleierestanser. Rådmannen mener at ordningen med direktetrekk var en god ordning både for kommunen og den enkelte leietaker. Rådmannen har derfor fulgt opp dette overfor NAV og bedt om mulighet for gjeninnføring av frivillig trekk av husleie i pensjon. Det er fortsatt svært mange som står på venteliste for tildeling av kommunal bolig. Helse- og velferdskontorene skal jevnlig gjennomgå ventelistene for å luke ut uaktuelle boligsøkere slik at tildeling kan skje raskere. Dette er drøftet i sak til formannskapet i mai 2009, Reduksjon av tomgang i kommunal boliger. Rullering av kommunens boligprogram er i gang. Her vil kommunes satsning for å sikre vanskeligstilte bolig være et vesentlig element. Saksfremlegg - arkivsak 09/

6 7. Inntekt fra eget arbeid Fattigdomsplanen fokuserer på innvandrere og ungdom med lav formalkompetanse. Disse har særlige vansker i forhold til arbeidsmarkedet og skal prioriteres for kvalifiseringsprogram og kvalifiseringspenger. Kvalifiseringsprogrammet er i en fase med oppbygging og utvikling, og flere vil etter hvert få del i programmet. Her samarbeider NAV og kommune tett i dag, fra rådmannsnivå og på bydelene i OSK. For innvandrere videreføres HEFFI, som er kompetansegivende opplæring av arbeidsledige innvandrer etter modell av Omsorgsarbeiderprosjektet og fagopplæring i kommunen. Arbeid og kompetanse viderefører i 2009 noen tiltak spesielt for innvandrere. Disse tiltakene er mer rettet mot integrering enn direkte arbeidsrettet, og skal være en forberedelse for kvalifiseringsprogram. Disse tiltakene vil derfor fortsatt organiseres av kommunen i For 2009 har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi, gitt følgende tilskuddsmidler til Trondheim kommune: Status Prosjekter Ny sjanse Tilskuddsbeløp Videreføring Avslutning av tidligere DELTA, i forbindelse med overføring av DELTA til Kvalifiseringsprogram (noen deltakere igjen noen måneder) Kr Nye prosjekter Ny sjanse kvinner Fokuset er hjemmeværende kvinner, for bedre Kr integrering og mulighet for fremtidig kvalifisering/arbeid Ny sjanse ungdom Fokus helt unge innvandrerungdom med lav formalkompetanse, samarbeid med SLT Kr Både Ny sjanse kvinner og Ny sjanse ungdom er en del av en 3-årig satsning og har muligheter for tilsvarende tilskudd fra IMDi i hele perioden. Innsatte i fengsel står ofte langt fra arbeidsmarkedet. Trondheim kommune og Trondheim fengsel har samarbeidsavtale for å sikre at innsatte tidlig i soningen starter planlegging av livet etter løslatelsen. I tillegg har rådmannen søkt og fått innvilget tilskudd fra Arbeids- og velferdsdirektoratet med kr for deltakelse i prosjektet Fra fengsel til kvalifiseringsprogram. Arbeidet med dette prosjektet starter høsten Rådmannen har samarbeidet med Røde Kors Sør- Trøndelag om å gi interessert ungdom muligheter for å kombinere kvalifisering og arbeid i utlandet/u-land. Det er søkt støtte fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. For 2009 har Røde Kors fått innvilget kr for Aktiv deltakelse i inn og utland. Rådmannen følger opp dette. 8. Spesielle tiltak for rusavhengige Samarbeidet med NAV omfatter rusavhengige så vel som andre som av ulike helsemessige eller andre årsaker har behov for omfattende tiltak for å komme i arbeid, eller som har behov for å få sine arbeidseller trygderettigheter avklart. Slik det er vist til i sak 0076/09: Sammenslåing av Arbeid og Kompetanse (AK) og Stavne Gård KF vil kommunen ytterligere styrke avklaringsarbeidet i NAV. Dette er kjerneområdet for å sikre riktig tiltak til riktig bruker. Det foreslås derfor å bygge opp et miljø, innenfor NAV, som kan tilby de som er lengst fra jobb en grundigere avklaring for å finne arbeid/kvalifiserings som passer eller konkludere med varige trygderettigheter. Dette er et utviklingsområde fra høsten 2009 og videre ut året for plassering av personalressurser fra Arbeid og kompetanse. Saksfremlegg - arkivsak 09/

7 Legemiddelassistert stabilisering, LAS, er under utprøving som samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune og LAR-Midt. Nye retningslinjer for deltakelse i LAR er nå på høring, og slik det ser ut kan deltakelse i LAR videreutvikles til også å omfatte de som i dag deltar i LAS. Tilskudd fra kommunen til fortsatt delfinansiering av gatejurist ble vedtatt for 2009 i forbindelse med behandling av økonomiplanen (Tilskudd til Kirkens Bymisjon). Det vises for øvrig til Trondheim kommunes rusmiddelpolitiske handlingsplan som ble vedtatt i Bystyret i juni 2009, sak 0055/09. Mål i planen vil bli fulgt opp av rådmannen. 9. Personer med dårlig helse Det er satt som mål at det skal utarbeides en egen plan sammen med NTNU, spesialisthelsetjenesten og NAV for og ujevne sosiale helseforskjeller i kommunen. Dette arbeidet er per i dag ikke prioritert av rådmannen. Rådmannen er i ferd med å utarbeide en Yngreplan, som gjelder strategiske veivalg for tjenesteutvikling innefor helse- og velferdsområdet for befolkningen mellom år. En overordnet plan for denne delen av befolkningen vil derfor måtte omfatte mange ulike grupper med svært ulike hjelpebehov. Her kan nevnes trafikkskadde, psykisk funksjonshemmede, personer som mangler eller har lav inntekt, barn/unge i overgangen fra barnevernet til voksentjenester, rusavhengige, personer med psykiske lidelser og mange andre. En god del av disse vil ha behov for tjenester fra flere enn en enhet. Fokus for planarbeidet er å legge til rette for at den enkelte gis muligheter for å ta i bruk sine egne ressurser og muligheter for å mestre egen hverdag. Sykdomsprofilen i samfunnet er i endring, og mennesker med kroniske lidelser utgjør en stadig økende del av pasientmassen, samtidig som det er en økende andel yngre brukere av helse- og omsorgstjenestene. Dette gjenspeiles også i annet planverk i kommunen: Plan for helhetlig habiliterings- og rehabiliteringstjenester (under arbeid) Plan for psykisk helse Rusmiddelpolitisk handlingsplan , Sammen mot rus, for mestring, helse og trygghet Plan for legetjenester i Trondheim kommune Trondheim kommunes boligprogram (rulleres) Stortingsmeling nr. 47 ( ), Samhandlingsreformen: Rett hjelp på rett sted til rett tid vil kreve endringer i dagens tjenesteorganisering. Samhandlingsreformen legger til grunn at den forventede veksten i behov for samlet helsetjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene, her er BEON Best Effektive Omsorgsnivå et sentralt begrep. 10. Brukermedvirkning Trondheim kommune har samarbeidet med Kirkens Bymisjon om opprettelse av et brukerorganisasjonsverksted etter modell av Batteriet i Oslo. Batteriet i Trondheim åpnet i oktober Batteriet rapporterer om høy aktivitet siden oppstart og om at flere brukerorganisasjoner benytter lokalene ukentlig som arbeidsplass. Andre låner lokalene til medlemsmøter, styremøter og andre aktiviteter. Siden oppstart har Batteriet gitt støtte til omkring 50 forskjellige organisasjoner og lag gjennom rådgivning, kurs og utlån av lokaler. Rådmannen er opptatt av at brukere blir hørt og får delta i plan og endringsarbeid. Mange enheter har brukerråd. Botiltak rus har månedlige møter med sitt brukerråd. For en del enheter innenfor helse og velferdsområdet har det vært vansker med å organisere brukerråd, og i mange sammenhenger er det derfor brukerorganisasjoner som blir bredt om å uttale seg. Eksempler herfra i 2008 er kontakten med brukerorganisasjoner i forbindelse med utarbeiding av Fattigdomsplanen, Rusplanen og prosjektet Nye Saksfremlegg - arkivsak 09/

8 Jarleveien. Når det gjelder Nye Jarleveien, som planlegges oppstartet vår 2011, deltar RIO, rusmisbrukernes interesseorganisasjon i arbeidsgruppe med ansvar for utarbeidelse av romprogram og annen detaljert planlegging. Brukermedvirkning er fellesmål i lederavtalen for 2009 og det rapporteres på området. 11. Et inkluderende samfunn Det er fortsatt mange personer i kommunen som av helsemessige eller økonomiske årsaker har vansker med å delta i organiserte eller uorganiserte tiltak og aktiviteter i nærmiljøet. Kommunen innvilger årlig en god del penger til frivillige lag og organisasjoner for at de kan drive sine aktiviteter. Her vil rådmannen legge føringer for at tilskuddene i større grad blir målrettet mot å hindre isolasjon og opplevelse av fattigdom for vanskeligstilte grupper. Dette er et utviklingsområde, og Rådmannen vil komme tilbake med egen sak om dette. Handlingsprogram for kultur vil bli lagt fram for bystyret i februar I dette programmet vil tilgangen til kulturopplevelser og kulturaktiviteter for befolkningen som i liten grad deltar i fritidsaktiviteter bli et viktig element.... Sett inn saksutredningen over denne linja Rådmannen i Trondheim, Tor Åm kommunaldirektør Laila Hansvik Lien rådgiver Saksfremlegg - arkivsak 09/