KOMMUNEDELPAN FOR RØNVIK SALTVERN BESKRIVELSE

Transkript

1 KOMMUNEDELPAN FOR RØNVIK SALTVERN BESKRIVELSE Del 1 INNLEDNING 1. Bakgrunn og rammer Utviklingstrekk Bodø kommune er i vekst. De siste 20 årene har kommunen økt med nesten nye innbyggere. Vi var ved inngangen til 2006 ca innbyggere. Med bakgrunn i befolkningsprognose og fremskrivningstall fra Statistisk Sentralbyrå, vil Bodø kommune ha bort imot innbyggere i I bydelen Rønvik/Saltvern er det forventet en fortsatt vekst i folketallet; veksten vil øke vesentlig ved en eventuell byutvikling på Rønvikjordene og Bodin Leir. Politiske vedtak og føringer Bodø 2020 Som oppfølging av prosjektet Byutvikling Bodø/Bodø mot innbyggere, vedtok Bodø bystyre den målet om en mer kompakt by. For å kunnne nå dette målet i løpet av en 20-årsperiode, må kommunen utnytte de utbyggings-mulighetene som finnes i den eksisterende sentrumsbebyggelsen og de bynære områdene (bl.a. Rønvik/Saltvern). Det er kalkulert et potensial på 2000 nye boliger til sammen i dagens sentrum og i Rønvik/ Saltvern fram mot år Bodø kommuneplan Revidert kommuneplan ble vedtatt den Her videreføres strategien om en mer kompakt by. I langsiktig mål (LM) nr. 5 heter det: Bebyggelsen i sentrum og Rønvik/Saltvern skal fortettes slik at bykvaliteter ivaretas og forsterkes. Det etableres gode og sikre forbindelser i og opp mot sentrums-området, særlig til Bodøsjøen/Grønnåsen og eventuelt Bodin Leir. I bystyrets vedtak er følgende forhold understreket: Oppgradering av den bymessige infrastrukturen (gang-/sykkelveier, opprusting av parker og felles uterom etc.) prioriteres. Konsekvensene av allerede gjennomført fortetting i Rønvik-/Saltvernområdet skal evalueres med henblikk på fordeler, ulemper og estetikk i forhold til eksisterende bebyggelse.

2 Viktige hensyn i planarbeidet Det foreligger en rekke sentrale føringer for kommunens arealplanlegging, gitt gjennom stortingsmeldinger og rikspolitiske retningslinjer. Gjennom arbeidet med kommunedelplanen er dette ivaretatt på ulike måter: Barn og unges oppvekstvilkår Generelt sett har barn og unge i Bodø gode fysiske oppvekstvilkår. Bodø er en grønn by, med mange hager, fotballøkker, parker, lekeplasser, skole- og barnehagetomter og store naturområder i gang- og sykkelavstand fra de fleste boligområdene i Sentrum og Rønvik/Saltvern. Det er vedtatt en grønnstrukturplan for Bodø kommune som ligger til grunn for arbeidet med kommunedelplan for Rønvik/Saltvern, og i denne kommunedelplanen er det foreslått tiltak for å forbedre tilgjengeligheten for gående og syklende. I Saltvern/Rønvik er det gode boligtilbud tilpasset småbarnfamilier. Dette utelukker imidlertid ikke at det skal stilles krav til uteoppholdsareal og tilgjengelige grøntarealer i forbindelse med nye boligprosjekter. Om dette oppfyller krav som er satt i Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge (RPR), er en skjønnsmessig vurdering, men etter byplankontorets mening er forslag til arealbruk, bestemmelser og tiltak, tilstrekkelig som oppfølging av RPR for barn og unge. Bærekraftig utvikling I denne kommunedelplanen drøftes og foreslås en rekke utfordringer og tiltak som er bærekraftig ut fra et langsiktig perspektiv: Fortetting har klare miljøfordeler; som mindre transportarbeid, mindre energi til bygningsoppvarming, besparelse av annet areal rundt byen (for eks. Bodømarka), mindre ressurser til bydrift og et større servicetilbud i nærmiljøet. Trafikk og tilgjengelighet er et viktig tema i planen. Det legges opp til en differensiering av veisystemet som innebærer en opprusting av gang- og sykkelveinettet i Rønvik/Saltvern, med forbindelser til Sentrum og Stormyraområdet. Det arbeides også med kollektivtrafikkplanen, som har stor betydning for Rønvik-/Saltvernområdet. Grønnstruktur er analysert i planprosessen, med utgangspunkt i vedtatt grønnstrukturplan. I vurdering av areal-bruk og bestemmelser, ses formål, høyder og grader av tomteutnyttelse i sammenheng med grønnstrukturen. Tilgjengelighet for alle er et krav som er tatt inn i bestemmelsene til planen. Bestemmelsen skal benyttes ved utforming av bygninger, uteområder, fortau m.m. Risiko og sårbarhet Det er først og fremst tungtransport som utgjør en risikofaktor i planområdet. Spesielt belastet er Nordstrandveien, Rønvikveien og Kirkeveien (selv om det her er forbud mot slik trafikk). En evt. etablering av ny forbindelse mellom Rv. 80 og Jernbaneveien, samt stengingstiltak i Nordstrandveien, vil redusere tungtrafikken innen planområdet.

3 MÅL OG VISJONER Kommunedelplanens mål bygger på kommunens overordnede mål om en mer kompakt by. Kommunedelplanen skal vise handlingsrom og begrensninger, gi bestemmelser og retningslinjer for forvaltning av arealene i Rønvik/Saltvern og foreslå tiltak for å oppnå de mål som er satt. 2. METODE OG PROSESS Planområdet Kommunedelplan for Rønvik/Saltvern er en overordnet plan, som skal erstatte en rekke reguleringsplaner, som er gamle og gått ut på dato. Behovet for en ny arealplan for Rønvik/Saltvernområdet, skyldes blant annet en sterk fortetting i denne bydelen de senere årene, noe som har ført til endringer i boligstruktur og trafikkmønster. Da de fleste gjeldende reguleringsplaner i bydelen er år gamle, er det behov for å få på plass en ny og oppdatert arealplan for hele området, en såkalt kommunedelplan, til erstatning for de gamle reguleringsplanene. Kommunedelplanens planområde er inndelt i 19 soner. Sonene følger i stor grad grunnkretsgrenser (evt. at flere grunn-kretser er slått sammen). Hovedhensikten med dette har vært å gjøre registrerings- og analysearbeidet lettere og mer oversiktlig. Hver sone er igjen delt opp i mindre områder (kvartaler eller delfelt), og det er utarbeidet en tabell (planbestemmelsenes 13) som angir bestemmelser, så som byggehøyder, grad av utnytting, plankrav etc i tilknytning til hvert kvartal/delfelt. Tabellen er en del av planens bestemmelser, og har dermed juridisk forankring. Organisering og medvirkning Det er byplankontoret som har prosessansvaret for planarbeidet. Plan- utvalget er styringsgruppe for arbeidet. Ulike organisasjoner og velforeninger er invitert til å medvirke i planprosessen, og flere av disse har gitt verdifulle innspill under veis. Ved ulegging av planforslaget til offentlig ettersyn, vil det bli holdt åpne møter med berørte parter i planarbeidet, som for eks. beboere, skoler m.m. innen de forskjellige sonene. 3.3 Kartlegging og analyse Det er foretatt registrering av tilstanden i Rønvik/Saltvern. Registreringene er tegnet inn på kart, og det er ut fra dette materialet utarbeidet temakart som visualiserer ulike forhold i bydelen: Registreringer: Boligområder, tomteutnyttelse, grønnstruktur, lekeplasser, hovedveier bil, fortau/gang- og sykkelveier, kollektivtransport, skoler og annen offentlig virksomhet m.m. 3.4 Hvorfor en kommunedelplan for Rønvik-/Saltvernområdet

4 Det fins ikke en helhetlig plan for området. Det fins i dag ikke noe sammenhengende plangrunnlag for denne bydelen, selv om det eksisterer en rekke vedtatte reguleringsplaner. Noen få av disse er av nyere dato, men de fleste reguleringsplanene er gamle og gir ikke lenger de utviklingsrammene som er ønskelige, og har begrenset funksjon som hjemmelsgrunnlag for behandling av bebyggelsesplaner og enkeltsaker. Viktige utfordringer og problemstillinger i planarbeidet Utvikle en attraktiv og trygg bydel for alle brukere. Styre utviklingen av bydelen slik at den bidrar til bedre miljø og ikke forringer dagens bokvaliteter. Sikre viktige uteområder og grøntdrag for rekreasjon og oppvekst. Legge rammer for styring og forbedringer av det fysiske miljøet; så som byform, bygninger, gater og plasser, trafikk, arealbruk og aktiviteter. Gi forutsigbare og langsiktige utviklingsrammer for de som bor og er brukere og for de som skal bygge og investere. Mål for planarbeidet Se bydelen som en helhet Gi et operativt planverktøy som skal gi styring i forhold til de vedtak og utviklingstrekk som er omforent. Kommunedelplanformen gir mulighet til politisk vurdering hvert 4. år. Gi et operativt plangrunnlag som gir effektiv og forutsigbar byggesaksbehandling. DEL 2 BESKRIVELSE 1. Historisk utvikling Det er funnet kniver og pilspisser på Kjerkhåjen (Kirkhaugen) i Nedre Rønvik som stammer fra Yngre Steinalder, før Kristus. Folket her livnærte seg av fiske og fangst. Kjerkhåjen ble også et sentralt område for senere gårdsanlegg. Opphavet til de tidligste gårdene finner vi i Jernalderen, 500 år f.kr e.kr. Bevisene på en viss velstand i Rønvik- området har man etter funn av en bronsespenne fra ca. år 600, oppdaget på Teglverkstomta, i området som i dag nevnes som Rønvikleira. Men det er den kjente sølvskatten som i størst grad vitner om gårdens velstand. En kilo med sølvmynter og smykker ble funnet nedgravd i Brattenområdet, på grensen mellom gårdene Rønvik og Løp. Det kan tenkes at vikingtoktene, som sølv- skatten er et mulig resultat av, måtte avsluttes med kristendommens inntog, men at rønvikfolket fant nye inntektskilder i handelen på Burøya. Stedet var et lokalt senter for vareomsetning. Et sagn forteller om en underjordisk tunnel fra Kjerkhåjen til Burøya. En må regne med at Hjartøyene ble befolket mot slutten av Vikingtida, og oppdeling av Rønvikområdet i Nedre og Øvre Rønvik, ble trolig et faktum i førkristen tid. Det kan likevel

5 virke som om oppsitterne på Nergården satt på store deler av eiendomsrettene helt inn i katolsk tid. Stedsnavnet Kjerkhåjen kommer av plasseringen av et kapell eller krosshus fra katolsk middelalder. Erkebiskop Aslaks jordebok viser at Cecilia Herbrandsdatter i Rønvik betalte erkebiskopen med jordgaver, og i den forbindelse henvises det også til krosshuset. Stedsnavn som Døllevollen, eller Vollen som vi kjenner stedet som i dag, har blitt gård for seg selv i kristen tid. På 1700-tallet fantes det tre handelssteder i Bodø-området: Hernes, Hundholmen og Rønvik. På handelsstedet Rønvik ble det drevet med jektefart til Bergen med tørrfisk. Dette har avstedkommet navn som Rønvikberget, Jektvika og Burøya. Bodø by vokste dramatisk på 1930-tallet, men i Rønvikområdet var det fortsatt landlige forhold. Den store gjenopp -byggingen av Bodø etter krigen, førte til at også Rønvikområdet ble interessant som nytt byutviklingsområde. Åpningen av Nordlandsbanen i 1962 aktualiserte deler av Rønvikleira som område for industri, og en ny godsterminal ble bygget. De store barnekullene etter krigen satte nye krav til skolefasiliteter, og etter at det hadde vært holdt skoleundervisning i Rønvik Vel, Speiderhytta og i Rødbrekka, ble Saltvern skole bygget på 1950-tallet. På 1960-tallet ble det foretatt store satsninger m.h.t. tilrettelegging for eldreomsorg og undervisning. På denne tiden ble Årnesheimen og Vollen sykehjem bygget. Lærerskolen flyttet fra Bankgata til Nedre Rønvik, og hadde tilhold der til den ble flyttet til Mørkved i år Kommunene Bodø og Bodin ble slått sammen til én kommune Avgrensning av planområdet Kommunedelplanen for Rønvik/Saltvern avgrenses først og fremst gjennom områdenes funksjon. Boligområdene er det primære hensynet innenfor planområdet. I retning havna avgrenses planområdet av Nordstrandveien og Rønvikveien/Kortneset. Mot Bodømarka går avgrensningen på oversiden av bebyggelsen i Nedre Rønvik, Hyttebakken, Pålan/Årlokkveien til Maskinisten. Mot Rønvikjordene trekkes plangrensa langs Junkerveien, fra Maskinisten til Kirkeveien og deler av Kirkeveien og Thalleveien. Fra Thalleveien følger grensa Rv. 80, til Kortneset. 1.1 Soneinndeling Planområdet er delt inn i 19 soner, som igjen deles opp i delområder. Sonene følger grensene for grunnkretsene, og i planforslaget vil det knyttes egne bestemmelser til hver enkelt sone. Følgende soneinndeling er foreslått: Sone 1, Kortneset Sone 2, Reinsletta Sone 3, Gjerdåsveien/Jentoftsletta Sone 4, Flatvoll Sone 5, Leite Sone 6, Einmoen

6 Sone 7, Myrvoll Sone 8, Saltvern Sone 9, Rønvik Gård Sone 10, Symrahaugen Sone 11, Tyskhaugen/Kløveråsen Sone 12, Langåsen Sone 13, Rødbrekka Sone 14, Stordalen Sone 15, Vollen Sone 16, Hyttebakken Sone 17, Årnessletta Sone 18, Kirkhaugen Sone 19, Lagården 1.2 Kvaliteter i boligområder Områder vi bor i er viktig for livskvaliteten. Det er ikke bare boligens størrelse og utforming som er avgjørende i så måte. Også omgivelsene er viktige kriterier for kvalitet. Beliggenhet i forhold til Bodø sentrum og nærmiljøkvaliteter som post og butikk, nærhet til turterreng og sjø, samt avstand til arbeidsplass og skole, betyr mye i hverdagen for folk. Mulighet for å oppholde seg utendørs, forhold til naboskap, fellesområder, som lekeplasser og lignende, er også viktig. Det er særlig de som er minst mobile av oss som er avhengige av kvaliteter i nærmiljøet. Det er barn, ungdom, eldre og mennesker med funksjonsnedsettelse som oppholder seg mest i boligområdene de tilhører. Planområdet ligger sentrumsnært, med god kollektivtrafikktbetjening. Den relativt korte avstanden til sentrum gjør at sykkel er et velegnet framkomstmiddel. Dette stiller krav til tilrettelegging med hensyn til gang- sykkelveier, fortau og sikre krysningsmuligheter av gater. Å kunne bevege seg trygt i trafikken er av stor betydning. Boligområdene må være trafikalt oversiktlige og hastigheten bør være moderat. Det bør etterstrebes klare grenser mellom de ulike trafikantgruppene, og veier som er spesielt viktige for myke trafikanter bør i en del tilfeller begrenses for annen trafikk. Dette gjelder særlig for viktige skoleveier. For at boligområdene skal fungere godt for barn og unge, må et mangfold av aktivitetstilbud være til stede. De minste barna trenger lekeområder nær boligene, eventuelt på selve boligtomtene. For barn med større mobilitet kan grendelekeplasser være et godt alternativ. Det må være gangavstand mellom bolig og lekeplasser og det bør være anlagt fortau, gangstier og merkede overganger langs slike ruter. I befolkningsprognosen for Bodø kommune , ser en at befolkningen vil øke innen planområdet, fra dagens 8000 innbyggere til i Rønvik/Saltvern er i dag et attraktivt område å bo i for de fleste befolkningsgruppene. Kort avstand til sentrum og marka tilfredsstiller de flestes behov, og god infrastruktur og nærmiljø- funksjoner gjør det mulig å bo i bydelen uten å være avhengig av bil.

7 Rønvik/Saltvern peker seg ut som en attraktiv bydel for barnefamilier. Behovet for utbygging av skolene Rønvik og Saltvern, og miljøet i tilknytning til disse, samt de mange tilgjengelige grønt-områdene, er et kvalitetsstempel på bydelen. Som i andre bydeler, øker andelen små husholdninger i Rønvik/Saltvern. For en del beboere kan det være ønskelig å selge eneboligen sin, med sikte på å skaffe seg en mindre bolig/leilighet i samme bydelen. Derfor er det viktig med et differensiert boligtilbud, som kan skaffes i forbindelse med ulike fortettingsprosjekter. 1.3 Skoler og senterfunksjoner Det er to skolekretser i Rønvik/Saltvern- området. Begge har både barne- og ungdomstrinn. Ungdomstrinnet ved Kirkhaugen skole vil bli tillagt Rønvik når denne skoleutbyggingen er ferdig. Ved Saltvern skole arbeides det for tiden med utviklingen av selve skoleanlegget og et eget prosjekt skolevei, der vurdering av alle sider ved trafikksikkerhet settes i fokus. Skolene er, i likhet med nærbutikken, viktige senterfunksjoner i nærområdet, ikke minst når det gjelder ettermiddagsaktiviteter av ymse slag og lek. 1.4 Innspill fra beboere i bydelen Fra enkeltpersoner: Gjennomsnittsalderen på beboerne går ned. Stadig flere unge overtar boliger fra eldre, som flytter i leilighet. Viktig at grøntområdene i Rønvik/Saltvern bevares og videreutvikles. Området rundt den gamle lærerskolen brukes mye av barn og ungdom til sykling og lek. Biltrafikken bør kanaliseres bort fra de mindre gatene i boligområdene. Når bydelen fortettes, presses barn og unge ut i mer trafikkerte veier til fots og på sykkel. Det er et mål at bil- trafikken i bydelen begrenses. Den nye avgrensningen av Rønvik skole er ikke romslig nok for å kunne fungere som et fellesareal for nærmiljøet. Kommunen bør arbeide med å sikre et større areal rundt skolen. Når det gjelder boligfortetting, så er grensa nådd. Kommunen bør gjøre en vurdering av konsekvensene ved fortetting, særlig med hensyn til trafikale forhold. Eventuelle nye hus må legges inn i terrenget, slik som Nedre Rønvik Terrasse, og ikke bygges slik at eksisterende bebyggelse frarøves sol og utsikt, slik det er gjort langs Nordstrandveien. Den gamle lærerskole kan brukes til barnehage og andre offentlige formål. Rønvik kirke har uttrykt ønske om å drive barnehage på del av eiendommen. Et bydelshus hadde vært bra, med tilbud til barn og unge i området. Områdene rundt bygningsmassen bør bearbeides til for eks. fotballøkker. Basketballbanen og fotballbanen ved Rønvik skole må bevares. Det mangler ungdomsklubb i Nedre Rønvik. Det er en slik klubb på Saltvern skole, men det kan være for lang avstand dit. Det er tilstrekkelig med gang- sykkelveier i bydelen.

8 Det er ikke mye offentlige arealer i bydelen. Skoleområdene har ikke vært mye brukt til opphold utenom skoletid. Det er ikke egnede områder for fortetting i bydelen. Det er bygd ut nok nå. Den gamle lærerskolen skulle vært brukt til ungdomsskole. Kommunen må passe på at områdene ikke blir for tette. I Torsbakken er det tomter som er så små at det ikke er plass til parkering. Dette gir parkering i gata, noe som skaper uoversiktlige forhold og vanskeligheter for fotgjengere. Bydelen er nok fortettet. Dersom det først skal bygges, bør dette vurderes grundig i forhold til trafikk og lignende. Etter etableringen av Nedre Rønvik Terrasse, har trafikken økt betraktelig gjennom boligområdene. Det parkeres hvor som helst, parkering forbudskilt respekteres ikke. Dette får passere, da det ikke er noen trafikkontroll. Fra Saltvern skole/ok-avdelingen: Hovedmål om at skolens nærområde og skoleveien gjøres tryggere for elevene. Trafikk- plan og tiltaksplan. Forbedre veisystemet. Oversiktlige trafikksystemer fra hjem til skole. Redusere bilkjøring i boligområdene. Separering av gående og kjørende der forholdene ligger til rette for det. Etablering av lett forståelige veisystem og kjøremønstre. Prioritering av gangog sykkeltrafikk. Kryssutforming Sikre kryssene før det skjer ulykker. Forbedre oversikt. Systematisk bearbeiding av kryss der biltrafikk munner ut i samleveier og hovedveier. Utbedre kryss på en estetisk god og velfungerende måte. Fortau Gangtrafikk gis prioritet på viktige skoleveier og på hovedårer for gangtrafikk. Trafikkseparering Lokal trafikk til boligene i området kanaliseres korteste vei fra samlevei. Gjennomkjøring i boligområder flyttes til samle-veier og hovedveier. Gangtrafikk får prioritet på viktige skoleveier og hovedårer for gangtrafikk. Busstrafikk gis prioritet der det stenges for annen gjennomkjøring. Skoleområdet Trafikk til og fra skolen gis gode av-, påstignings- og parkeringsmuligheter. Biltrafikken i området rundt skolen reduseres til et minimum. Holdningsskaping Forbedre atferd ved stopp og korttidsparkering ved skolen. Hensynsfull atferd i trafikken. Det er i innspillet skissert en rekke mulige tiltak knyttet til punktene over. 1.5 De enkelte sonene Sone 1, Kortneset Området mellom jernbaneområdet, Rønvikveien og Sjøgata.

9 Sonen preges av blokker, øvrige flerbolighus og eneboliger. Fysiske forrhold Nordsiden av Rønvikveien består av hellende terreng mot jernbaneområdet. Det er under vurdering en ny veiforbindelse mellom Snippen og jernbaneområdet, i form av kulvert- og bruløsning. Sone 2, Reinsletta Området mellom Rønvikveien, Leiteveien og Reinslettveien. Sonen består for det meste av eneboligbebyggelse. Det har foregått en del hagefortetting i området, men hovedstrukturen er beholdt. Området preges av en del store boligtomter med lav grad av tomteutnytting. Reinslettveien er en viktig trafikkåre for myke trafikanter, da den ender blindt mot Snippen. Rønvikveien tar mye bil- og sykkeltrafikk mellom Rønvikområdet og Sentrum og er en av de mest trafikkerte gatene i Rønvikområdet. Bevaringsområder Den tidligere fylkesmannboligen og parkområdet rundt denne. Sone 3, Gjerdåsveien/Jentoftsletta Området mellom Reinslettveien, Kirkeveien, Thalleveien og Rv. 80. Dette er et variert område med flere ulike former for bebyggelse oppført i flere omganger og med ulikt preg og struktur. Langs Reinslettveien er der eldre bebyggelse med store hager og standsmessige bygg. Spesielt nevnes Breidablikk og et par større villaer, samt tidstypiske etterkrigshus i Ragnar Schølbergs vei. På Hovdejordet er det under oppførelse ny bebyggelse som gir området et helt nytt preg. Både omsorgsboliger og sykehjem inngår i denne bygningsmassen. Store deler av sonen preges av tradisjonell enboligbebyggelse. Området ligger på en stor flate av tidligere jordbruksland. Det er to markerte hauger i området; ved Gjerdåsveien og Jentoftsletta. Reinslettveien er en sentral kommunikasjonsåre i området. Veien er stengt for biltrafikk ved Snippen, og er derfor en relativt trygg ferdselsåre for gående og syklende. Området har et grønt preg, med mange åpne arealer, blant annet ved Herredshuset, Odd Fellow-bygget og ved Breidablikk. I tillegg er det balløkker og friområder langs Reinslettveien og Jentoftsletta. Bevaringsområder Breidablikk med tilhørende park og Herredshuset med utearealer.

10 Sone 4, Flatvoll Området mellom Rønvikveien, jernbanelinja og Nordstrandveien. Sonen har tre ulike boligstrukturer. Disse er studentboligene på Flatvoll, borettslaget i Leitebakken og et mindre antall eneboliger ved et tilliggende drivhusanlegg, som er i drift. Sonen utgjør en trekant mellom Rønvikveien, jernbanelinja og Nordstrandveien. Området ligger noe isolert til, og har behov for gode overganger over Rønvikveien og Nordstrandveien. Det går en gang-/sykkelvei fra Nordstrandveien, langs jernbanelinja og til Rønvikveien. Denne gang-/sykkelveien er i dårlig forfatning, og må opprustes. Særlig bakken opp til Nordstrandveien må gjøres bedre egnet for syklister. Sone 5, Leite Området mellom Leiteveien, Rønvikveien, Kirkeveien og Reinslettveien. Det er hovedsakelig eneboliger i området. De fleste av disse er av eldre årgang og har relativt store tomter. Det er foretatt en del hagefortetting i området, men hovedstrukturen er beholdt takket være den stramme byggegrensen som er fulgt. Særlig er dette tydelig langs Leiteveien og Kirkeveien. Midt i sonen, med atkomst fra Leiteveien, er der en særegen blokkbebyggelse som tidligere ble brukt til studentboliger. Bygningene er i dag under seksjonering til selveierleiligheter, og er av en helt annen karakter enn området for øvrig. Det er planlagt et større boligprosjekt på den tilstøtende eiendommen, med atkomst fra Rønvikveien. Boligblokka i krysset Rønvikveien/Kirkeveien er av forholdsvis ny dato, og er integrert i kvartalets bebyggelse på en god måte. Sonen er et definert kvartal med spor av tidligere jordbruksdrift. Et småbruk tilbaketrukket fra Rønvikveien viser dette. Området er flatt og har fra noen steder utsikt over Rønvikleira og mot Nyholmssundet og Landegode. Sone 6, Einmoen Området mellom Nordstrandveien, Rønvikveien og jernbanelinja. Langs Einmoveien ligger det seks lavblokker i tre etasjer. I tillegg er det en blokk av nyere dato ved Rønvikveien og en nær jernbanelinja, ved jernbanebrua. For øvrig består området av eneboliger og rekkehus. Der er ellers et menighetshus, en matvareforretning, et serveringssted og et nedlagt banklokale i området. Sonen har en tydelig avgrensning mot jernbanelinja i nord. Denne danner en barriere mellom skolekretsene Rønvik og Saltvern. Passeringspunktene er der Nordstrandveien og

11 Rønvikveien krysser jernbanelinja i bru. Det ligger an til å få etablert en gang- /sykkelforbindelse mellom Fjellveien og Einmoveien via egen bru over jernbanelinja. Området rundt Coop Mega og det tidligere banklokalet har et potensial som næringsmessig sentrum for Rønvik/Saltvernområdet. Sone 7, Myrvoll Området mellom Kirkeveien, Reinslettveien, Rønvikveien og Skoleveien. Det er mest eneboliger i området, flere av disse er av eldre karakter. Bebyggelsen er plassert noe tilfeldig på tomtene, og langs Kirkeveien og Rønvikveien er bebyggelsen trukket en del tilbake på tomtene. Spesielt for området er at atkomstveiene til de fleste tomtene skjer fra Skoleveien og Myrvollveien, og ikke fra Kirkeveien og Rønvikveien. Fire blindveier i området gir minimalt med gjennomgangstrafikk, men er viktige som atkomstveier. Mot Rønvikveien har det vært noe næringsvirksomhet. Selv om det i dag er lite drift på slike arealer, bør trekket med næringsvirksomhet i første etasje bevares mot utadvendte gater. Sone 8, Saltvern Området mellom Kirkeveien, Thalleveien, Pleierveien, Langåsveien, Kleivaveien og Reinslettveien. Sonen har stor utstrekning og består i hovedsak av eneboliger, tomannsboliger og firemannsboliger. En del bygg er av eldre karakter. Området er lite enhetlig, med relativt store variasjoner i tomtestørrelser og byggehøyder. Også husplasseringer på tomtene er forholdsvis tilfeldige, med unntak av bebyggelsen i Langåsveien, der det er mer planmessig plasserte firemanns-boliger. Bebyggelsen i kvartalet mellom Futveien og Myrvollveien er oppført i en nøktern og planmessig stil med tomanns-boliger, noen av disse i tilnærmet original tilstand. Området består av flaten inn mot Saltvern skole og retning starten på Langåsen. Ved 4Hgården er det et viktig friområde, som gir rom for lek. Det samme er tilfelle for uteområdene ved Saltvern skole. Det er også en større lekeplass i Futveien. Bodinveien og Reinslettveien er viktige trafikkårer inn i området, spesielt med Saltvern skole som målpunkt. Det mangler fortau langs Bodinveien og øverste del av Reinslettveien. Det foreligger en egen reguleringsplan i krysset Kirkeveien/Thalleveien, der det planlegges et fortettingsprosjekt. Sone 10, Symrahaugen Området mellom jernbanelinja, Rønvikveien, Skoleveien og Kleivaveien.

12 Sonen består i hovedsak av eneboliger og tomannsboliger, med et markant innslag av kjedehus langs jernbanelinja. Bebyggelsen er forholdsvis spredt og med lav tetthet. Det er en blanding av eldre og nyere bebyggelse. Deler av området virker bygd ut tilfeldig, med få synlige byggelinjer og en del hagefortetting. På grunn av relativt store tomter, har området en grønn karakter. Området ligger mellom jernbanelinja og Saltvern skole. Rønvikveien og Kleivaveien utgjør grensene mot vest og øst. I det flate området utgjør friområdet Symrahaugen et markert landskaps-element. Kulvert under jernbanelinja gir en viktig kontakt mellom Røsholtveien og Vollen. Symra Dagsenter gir et tilbud til barn og unge med funksjonsnedsettelse. Sone 11, Tyskhaugen/Kløveråsen Området mellom Langåsveien, Pleierveien, Junkerveien og kleivaveien. I nordre del av sonen preges bolig- bebyggelsen av eneboliger, mens det langs deler av Junkerveien og Kleivaveien er ført opp rekkehus, terrassehus og boligblokker. Sonen har stor utstrekning og arealbruken er variert. Fra Maskinisten til Mellomåsen ligger bebyggelsen på en flate mellom Trollåsen/Langåsen og Rønvikjordene. For største delen av sonen vil det fortsatt gjelde egne reguleringsplaner av relativt ny dato. Sone 12, Langåsen Området mellom Nordlandssykehuset Rønvik, Hellran, Langåsveien og Kleivaveien. Sonen preges av eneboligbebyggelse i et til dels krevende terreng. Bebyggelsen er tidstypisk for 1960-tallet, i hovedsak. Det er foretatt en del hagefortettinger i området. Området preges av Trollåsen og Langåsen, som er et markert landskapselement i bydelen. Fra toppen av åsene er det fritt utsyn i alle retninger, noe som blant annet gir boligområdene høy attraktivitet. Sone 13, Rødbrekka Området mellom Maskinisten, Kleivaveien, Stordalen og Bodømarka. Sonen preges av eneboligbebyggelse på relativt store tomter, men det er noen flerbolighus mot nord og sør i sonen.

13 Området ligger i hellende terreng mot sørøst. Parkeringsplassen ved Maskinisten ligger sentralt til og fører til en viss trafikkbelastning sørøst i området, da en av de viktigste innfallsportene til Bodømarka befinner seg her. Sone 14, Stordalen Området mellom Kleivaveien, Stordalsveien og Bodømarka. Området består av eneboliger, rekkehus og flerbolighus. De fleste boligene er eneboliger og rekkehus på små tomter. Boligbebyggelsen er plassert i kupert og til dels bratt terreng. Det er Årlokkveien som binder området sammen. I dalbunnen er det diverse idrettsanlegg/aktivitetsområder og en større idrettshall. En barnehage er plassert i utkanten av boligområdet, inntil friluftsområdet med idrettsanlegg. Det meste av sonen omfattes av ny reguleringsplan, som fortsatt skal gjelde. Sone 15, Vollen Området mellom jernbanelinja, Rønvikveien, Fjellveien, Stordalsveien og Bodømarka. En omfattende sone med variert og tett bebyggelse. Området preges av tomannsboliger og rekkehus og en del eneboliger. I østre delen er det ni lavblokker i 3 etasjer, med betydelige grøntområder rundt. Vollen sykehjem ligger sentralt i sonen, og her er det, i tillegg til institusjonsplasser, en del omsorgsboliger. Vollen er et flatt område, som i øst grenser mot Bodømarka. Jernbanelinja danner en barriere mot sør, men en fotgjenger- undergang under denne gir en god forbindelse mellom Vollen og Saltvern- området. Det ligger en dagligvarebutikk mot Fjellveien. Området har en tydelig og ryddig veistruktur, med ringvei rundt og tverrgående veier innenfor ringen. Sone 16, Hyttebakken Området mellom Fjellveien, Årnesområdet og Rønvikfjellet. Fjellveien består for det meste av en- og tomannsboliger på relativt store tomter. Ellers i sonen er det for det meste eneboliger. Lengst vest i sonen er der terrassert boligbebyggelse og nord for krysset Rønvikveien/Fjellveien er der flerbolighus i 3 etasjer. Disse er nylig oppført. Store deler av sonen, bort sett fra arealene langs deler av Fjellveien, består av brattlendt terreng. Bebyggelsen langs Åssiden, Hyttebakken og deler av Oppliveien, har utsiktsforhold som er en attraksjon for boligområdene.

14 Sone 17, Årnessletta Området mellom Amtmann Worsøes gate, Nordstrandveien, Fjellveien, Årnesveien og Rønvikfjellet. Det er en variert boligstruktur i sonen. Langs Amtmann Worsøes gate og Fjellveien er der eneboliger av eldre dato, med en del tomter der det er foretatt hagefortetting. I områdene mot Nordstrandveien er der en del rekkehus, flerbolighus og eneboliger. I området nord for Rønvik skole preges bebyggelsen av rekkehus i to etasjer og blokkbebyggelse. Sentralt i sonen ligger Rønvik skole, Rønvik kirke og den gamle lærerskoletomta. Nord for dette området, ved foten av Rønvikfjellet, ligger Telenors anlegg, Ørnkloa, og sørøst for dette ligger det nedlagte sykehjemmet Årnesheimen. Framtidig bruk av den gamle lærerskoletomta vil bli avklart i en egen reguleringsplan. Også for Årnesheimen vil det bli vurdert annen bruk enn det som har vært. Det er to barnehager i nærheten av Rønvik skole. Sone 18, Kirkhaugen Området mellom Amtmann Worsøes gate, Nordstrandveien, Jakhellns vei og Rønvikfjellet. Bebyggelsen består i hovedsak av eneboliger, rekkehus og noen tomannsboliger. Boligene langs Nordstrandveien er av eldre karakter, med relativt store tomter. Langs deler av Skillbakken og Lagårdveien/ Svendborgveien er der en del rekkehus på små tomter. Området er avgrenset av den sterkt trafikkerte Nordstrandveien i sør og Rønvikfjellet i nord. Den øverste bebyggelsen i området ligger i relativt bratt terreng. Sentralt i området ligger Kirkhaugen skole, som er vedtatt lagt ned. Annen bruk av denne skoletomta vil bli vurdert. Friområdet ved skolen er viktig for boligområdene i nærområdet, og vil forbli ubebygd. Sone 19, Lagården Området mellom Mælen, Nordstrandveien, Jakhellns vei og Rønvikfjellet. Sonen preges av eneboliger, to- til firemannsboliger og rekke-/kjedehus. Sentralt i sonen er det to borettslag med lavblokker i 3 etasjer. Disse ble oppført på slutten av tallet/begynnelsen av 1970-tallet. Av nyere bebyggelse er terrasseblokkene i Lagården Terrasse og Rønvik Terrasse, med et betydelig antall boenheter. Konsentrert bebyggelse på Lilletoppen er under oppførelse. Det ligger en naturlig avgrensning av boligbebyggelsen mot Rønvikfjellet. I krysset Smed Quales vei og Finnshaugen er der en dagligvarebutikk. Det er to barnehager i Leif Aunes vei. Av bevaringsområder nevnes gravhaugen i Smed Quales vei, nordlandshus i Finnshaugen og gårdsanlegg i krysset Smed Quales vei/torsbakken.

15 DEL 3 FORSLAG TIL AREALBRUK 1. Fortetting Fortetting generelt Arealbruken i Rønvik/Saltvern er fram til i dag styrt av en rekke gamle reguleringsplaner. Disse planene er ikke lenger egnet som plangrunnlag. Felles for de gamle planene er at det er satt en utnyttingsgrad som tilsvarer 25 % eller mindre grunnflate av netto tomt. I tillegg gis det adgang til oppføring av garasje og uthus. I forslaget til kommunedelplan er utnyttingsgraden nevnt som Prosent bebygd areal (% BYA). I tillegg til grunnflate av bygninger og bygningsdeler, skal også arealer avsatt til parkering/bil oppstillingsplasser telle med i bebygd areal på byggetomter. For at ikke de som bor i tett/lav bebyggelse (eneboliger, tomanns-boliger, rekkehus/kjedehus i inntil 2 etasjer) ikke skal få snevrere utviklings-rammer enn tidligere, er BYA jevnt over foreslått satt til mellom 30 og 33 %. Byggehøyden er for de fleste boligområdene foreslått satt til maks 7 meter på gesims og 9 meter som total byggehøyde (tilsvarende 2 etasjer). Det legges ikke opp til bygging av bolighus med flere enn 2 boenheter, høyblokker, lavblokker, terrassehus eller lignende i etablerte boligområder. Foreslåtte fortettings-områder til boligformål Flatvoll, parkeringsplassen Området ligger i krysset Rønvikveien/Nordstrandveien. Arealene, som er på ca m2 eies av Studentsamskipnaden i Bodø og Bodø kommune. For å oppnå en bedre arealutnyttelse og et mer bymessig preg, bør parkeringsplassen bebygges slik at krysset Rønvikveien/ Kirkeveien/Nordstrandveien strammes opp/ fylles ut. Det må bygges parkeringsanlegg under ny bebyggelse. Byggehøyde foreslås satt til 10 meter til gesims over planert terreng. BYA foreslås satt til 35 %. Det stilles krav til ny reguleringsplan. Rønvikveien 60 (tidligere Nordlandsbankbygget ) Området ligger i Rønvikveien. Arealet, som er i privat eie, er på 1100 m2. Det foreslås kombinert formål; bolig/ forretning, med forretningsdelen i 1. etasje. Byggehøyde til gesims foreslås satt til 10 meter over gjennomsnittlig planert terreng. BYA foreslås satt til 35 %. Det settes krav til ny reguleringsplan.

16 2. Gater, veier, trafikk Samleveier Den viktigste hensikten med samleveiene for biltrafikk, er å binde bydelen sammen kommunikasjonsmessig og opprettholde gode forbindelser mellom bydelen og Bodø sentrum og City Nord. Selv om Nordstrandveien og Kirkeveien er planlagt nedklassifisert fra riksvei til kommunal vei, vil disse veiene ha stor betydning som samleveier internt i bydelen og i forhold til forbindelsen til sentrum/ City Nord. Statens vegvesen arbeider for tiden med egen reguleringsplan for disse to veilenkene, der utforming av veibredde, fortau og kryssløsninger blir hoved-innholdet i planarbeidet. Samleveier for biltrafikk Nordstrandveien, fra Mælen til Rønvikveien Kirkeveien, fra Rønvikveien til Riksvei 80 Rønvikveien, fra Snippen til Fjellveien Fjellveien, fra Rønvikveien til Hyttebakken Kleivaveien, fra Rønvikveien til Junkerveien Junkerveien, fra Maskinisten til Kirkeveien Bydelens topografi og nærheten til Bodø sentrum, gjør at bruk av sykkel er egnet i den interne kommunikasjonen og forbindelsen til sentrum/city Nord. Hovedferdselsårer for gående og syklende Nordstrandveien/Kirkeveien Rønvikveien og Fjellveien, fra Snippen til Hyttebakken Reinslettveien, fra Snippen til Saltvern skole Torgersens vei, Røsholtveien og Vollveien, fra Reinslettveien til Hellåsveien Kleivaveien, fra Rønvikveien til Maskinisten Thalleveien og Trollåsveien, fra Riksveg 80 til Kleivaveien Junkerveien, fra Maskinisten til Kirkeveien Lagårdveien Fjellveien, fra Rønvikveien til Nordstrandveien Viktige snarveier/forbindelser for gående og syklende Fra Nordstrandveien, ved Burøyveien, Torsbakken og Tjeldberget, til Jernbaneveien Fra Fjellveien, via gangbru over jernbanelinja, til Rønvikveien Fra Stordalen til Lillevollen Fra Gartnerveien til Langåsveien Fra Rønviksykehuset til Pleier-veien/Kleivåsen Fra Rønviksykehuset til Hellmyrveien

17 Etablering av nye fortau Langs Nordstrandveien Langs Kirkeveien Langs Junkerveien Langs Bodinveien Langs Reinslettveien Langs Leiteveien Langs Kleivaveien, ved Langåsen Langs Rønvikveien, fra krysset med Nordstrandveien/ Kirkeveien, til Fjellveien Langs Årnesveien, fra Fjellveien til Rønvik skole Langs Amtmann Worsøes gate, fra Nordstrandveien til Rønvik skole og videre til Arnt Holms vei Bydelen grenser mot Bodømarka i nord og nordøst. Det er derfor viktig å opprettholde gode forbindelser mellom boligområdene og marka. Viktige forbindelser til Bodømarka Fra Skillbakken og Furubakken, til Linken Fra Jakhellns vei til Linken Fra Fjellvein til Turisthytte-platået Fra Stordalen, via Årlokkveien og Pålan, til Svartvatnet Fra Rødbrekka til Hjartlikollen Fra Maskinisten til Keiservarden og Vågøyvatnet 3. Grønnstruktur Som det er uttrykt i grønnstrukturplanen for Bodø, så er den grønne strukturen viktig i den helhetlige by- og tettstedsutviklingen. Grønnstrukturen er en viktig del av byens identitet og er med på å skape stedstihørighet. Lekeområder og andre grøntområder er av svært stor viktighet for funksjonaliteten til boligområdene i bydelen. Forslag om bevaring av lekeområder og øvrige friområder/grøntområder Bodin Gård/4H-gården/Gartnerveien/friområde Areal ved den gamle lærerskolen Breidablikk Smed Quales vei/gravhaug Herredshuset/parken Hålogatun/parken Jentofthaugen/friområde/lek Kirkhaugen, utenom skoletomt Friområde mellom Lagårdveien og Leif Aunes vei Lillevollen barnehage Neståsveien Nils Friis vei/edvardsons vei/lek (noe av friområdet tas til ny barnehage) Nordlandssykehuset Rønvik/parken

18 Reinslettveien/Myrvollveien/ friområde ved trafokiosk Reislettveien/Ragnar Schjølbergs vei/ballplass Rønvik skole/skolegården Røsholtveien vest/lekeplass Saltvern skole/skolegården og ballplass Reinslettveien/Snippen/park Stordalen/lek, park og idrett Svendborgveien/lekeplass Symrahaugen/friområde Trettliveien/Hjartliveien/park og lek Asylhaugen/Trollåsen Futveien/lekeplass Mellomåsen/Kløveråsen Nye friområder som foreslås i planen: Areal ved Rønvik legesenter (800 m2) Areal ved Furubakken/Linkveien (2.000 m2), kalt Ekornskogen Areal øst for Fjellveien, på Vollen (7.000 m2) Areal, Amtmann Worsøes gate 28 ( m2)