FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr Skapertrang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 6 2006. Skapertrang"

Transkript

1 FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr Skapertrang

2 Volleybaillbyen! SPOR Fylkesmagasin for Møre og Romsdal Nr s Ansvarleg utgivar: Møre og Romsdal fylke Ansvarleg redaktør: Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Redaksjonsgruppe: Oddbjørg Aasen Bjørdal, Tove Eivindsen, Terje Heggem, Ingrid Kvande og Ove Rødal. Reiarfabrikken s Med skapertrang i blodet s. 4-6 Møre og Romsdals diplomatkorps s Life in plastic, it s fantastic s Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS Ein reflektert politikar s. 31 Best i klassen s Annonsar: MediaPartner AS Tlf Trykk: Mediatrykk Stille før turiststormen s Stor varme frå lita flis s Opplag: eks Framsidebilete: Gunvor Ulstein Foto: Per Eide Kontakt: Med skapertrang i blodet Spaltisten: Carl Morten Amundsen... 9 Ein reflektert politikar Kort sagt Volleybaillbyen! Best i klassen MILJØMERKET Vi ha verdas beste skole Spaltist Eli Landsem Tr ykksak 599 ISSN Life in plastic, it s fantastic Reiarfabrikken Stille før stormen av turister Stor varme frå lita flis Kort sagt Ansatt lokalt arbeider globalt Møre og Romsdals diplomatkorps Hjernetrim

3 Eit sterkt industrifylke Møre og Romsdal er eit industrifylke. Kvar femte av oss arbeider i industri. Men, nokre har hevda at framtida vår ligg i kunnskapsverksemder og ikkje i industriverksemd. Eg vil hevde at det er industrien som gir oss kunnskap. Eit kjenneteikn ved industrien i fylket vårt er godt utvikla næringsklynger. Rundt dei store verksemdene våre har det vakse opp ein underskog av underleverandørar og ferdigvareprodusentar, bedrifter som leverer produkt og tenester til bransjane. Til saman blir dette viktige og verdsleiande knutepunkt. Dei maritime næringane er den største industrigreina i Møre og Romsdal. Verft og mekanisk industri har danna maritime klynger. Mykje av etterspurnaden etter nye skip er knytt til olje- og gassaktiviteten utanfor kysten vår. Ei sterk klynge er i Fosnavåg i Herøy. Faktisk eig reiarlag derifrå om lag 100 offshorefartøy. Fosnavåg si dominerande stilling er bygd opp i løpet av dei siste få åra, og har hatt mykje å seie for aktiviteten i verftsnæringa i fylket. Også innanfor møbelindustri, prosessindustri og næringsmiddelindustri er Møre og Romsdal sterk. Også her er stor eksportverdi og internasjonalt fokus fellestrekk. Det er ikkje ein motsetnad mellom industri og kunnskap. Industrien vår er kjennemerka av høg kompetanse og nyskaping i verdsklasse. Det er nettopp i industrien at kunnskapen vår kjem til sin rett. Konstruksjon og bygging av høgteknologiske skip krev kunnskap i verdsklassen. Produksjon av aluminium krev metallurgisk kompetanse og forsking. Produksjon av flytande kalk krev kunnskap om nanoteknologi. Møbelproduksjon krev kunnskap om robotstyring og automatisering. Og i alle delar av industrien trengst det kompetanse og kunnskap om design. Vi er i verdsklasse fordi vi har kunnskap og fordi vi søkjer kunnskap. Vi vil vere nyskapande i industrien ikkje i staden for den. Ottar Brage Guttelvik Fylkesdirektør Visste du at Møre og Romsdal fylke har fått 3,16 millionar kroner til utbygging av breiband i fylket? Pengane kjem frå det statlege programmet HØYKOM. berre er ein av fleire verksemder som held til på Fylkeshusa i Molde? Mellom anna er Statens Vegvesen Region Midt, Fylkesnemnda for sosiale saker, Romsdal tingrett, Romsdal Jordskifterett og Statens Kartverk også lokalisert her. i 2006 vil behandle om lag kommunale plansaker mot 916 i 2004? gjennom handlingsprogrammet for Regionalt utviklingsprogram 2006 brukar 173 mill. kroner til næringsutvikling i fylket? For 100 år sidan Veg og samferdsel var viktige tema for amtspolitikarane også for hundre år sidan. Konstituert amtsmann Birger Stuevold-Hansen skreiv mellom anna dette i sitt framlegg til uttale frå amtsthinget i anledning af veidirektørens forslag til statsveibudget for : Hvad angår de oppførte bidrag til bygdeveie, finder jeg at burde fremholde, at et bidrag paa kr til et saa stort anlæg, som omlægningen av Valdalsveien, der er beregnet at ville koste kr , er saa lidet, at det vil være omtrent jevngodt med intet. Med et ikke større aarligt statsbidrag, vil der hengaa 20 aar, før omlægningen er fuldført. Det tør derfor haabes, at der paa budgettet maa findes plads for en bevilgning af kr til dette anlæg, selv om den af veidirektøren saa strengt opsatte ramme for dette amtsbudget maa sprænges. 3

4 4 Lokalt forankret: Gunvor Ulstein, konsernsjef i Ulsteinkonsernet og Bourbon Orca et ankerhåndteringsfartøy av typen ULSTEIN AX104 fra Ulstein Design AS.

5 Med Entreprenørånden går som en rød tråd gjennom Ulsteinkonsernets histore. For konsernsjef Gunvor Ulstein handler det om å ha mot til å gå nye veier og være brennende engasjert i det man driver med. skapertrang i blodet Tekst: Synnøve Prytz Berset Foto: Per Eide Jeg har alltid vært interessert i skipsindustrien. Det er fascinerende å se disse båtene som er ute i Nordsjøen i all slags vær, og all teknologien som skal til for å få dem til å fungere. Store vinsjer med trekkraft opp i over fem hundre tonn som kan løfte tunge anker og dra med seg store rigger, sier Gunvor Ulstein med glød i blikket. Gunvor Ulstein er konsernsjef i Ulsteinkonsernet. I 2006 ble hun kåret til årets forretningskvinne, samme år som konsernets innovative og mye omtalte båt «Bourbon Orca» ble kåret til årets skip. Fra mekanisk verksted til storindustri Det startet i 1917, da Gunvors bestefar, Martin Ulstein, begynte med et lite verksted som først og fremst reparerte fiskebåter. I august det året ble det sendt ut en melding til publikum om at de hadde åpnet et moderne mekanisk verksted hvor de kunne gjøre alt mulig, fra å reparere vinsjer til motorer og andre type ting, forteller Ulstein. Hun ser på denne meldingen som et uttrykk for den entreprenørånden som har eksistert på Sunnmøre; «kom til oss så skal vi løse problemene deres. Og vi gir oss ikke før vi har klart å reparere det som trengs å repareres.» Og derfra har det utviklet seg. Da faren hennes, Idar Ulstein, kom inn i bedriften på 60-tallet, hadde bedriften to millioner i omsetning. Og da vi solgte til Vickers, og far gikk av som styreleder i det gamle Ulsteinkonsernet, var omsetningen nesten fem milliarder og ansatte. Så det har skjedd en rivende utvikling, sier Gunvor Ulstein. I 70-årene begynte «offshore-eventyret» ute i Nordsjøen for fullt. Ulsteinkonsernet bygde to offshore-båter for A.P. Møller med amerikansk design, samt to for det amerikanske rederiet Tidewater basert på britisk design. I 1975 leverte Ulstein sitt første UT700-design, UT704. Idag er UT-serien en merkevare, både nasjonalt og internasjonalt. På og 80-tallet kjøpte Ulsteinkonsernet opp mange utstyrsleverandører, slik at en fikk et stort spekter av utstyr. Strategien var å kunne tilby kunden alt; både designet, utstyret som skulle ombord og bygging av båten. Det med design- og pakkekonseptet ble en suksess, sier hun. Gleden over å skape Da 90 prosent av det gamle Ulsteinkonsernet ble solgt i 1999, kunne Gunvor og søsknene ha sluttet med skipsbygging og hatt rolige dager. Men i stedet startet de igjen med de siste ti prosentene; som utgjorde verftet og litt elektro. Fra da av har vi videreutviklet konsernet med vårt eget designselskap; Ulstein Design, samt Ulstein Elektro og Ulstein Verft, sier konsernsjefen, som tror at noe av det som driver henne og broren, er gleden over å skape. Det er ikke pengene i seg selv, men du må tjene penger for å utvikle deg videre. Så penger er egentlig bare et middel til å kunne skape nye muligheter, investere i nyutvikling, forskning, mer moderne og effektive anlegg, få inn nye bedrifter og internasjonalisere. Og den skapergleden er nok noe jeg alltid har opplevd, sier hun. Bestemor hadde et ordtak hun ofte brukte: «De må hugse på at det er borga gods, kara». Med det mente hun at alt er til låns. Vi er her bare en tilmålt tid på jorda, og i mellomtiden må vi prøve å gjøre det beste ut av det vi har fått tildelt. Og for oss er det å prøve å skape videre nye arbeidsplasser, nye produkt, og se at det vokser og gror rundt oss. Ikke bare for Ulsteinkonsernet, men også samfunnet forøvrig, som vi er en del av. Det vil jeg kanskje si er den viktigste arven vi har fått med oss, sier Ulstein. Den fødte leder Gunvor Ulstein er utdannet siviløkonom fra Handelshøgskolen i Bergen. Hun valgte å komme tilbake til Ulsteinvik da hun etter salget av store deler av Ulsteinkonsernet i 1999 fikk spørsmål om hun ville gå inn i ledelsen av det gjenværende skipsbyggingskonsernet sammen med broren, Tore Ulstein. Faren min vil gjerne ha raske beslutninger, og han ga meg ti minutter. Og det var nok, det var noe jeg hadde lyst til. Jeg har alltid vært fascinert av båter. Fra du ser en ubearbeidet stålplate til du ser en båt går ut fjorden, er det utrolig mange prosesser som skal til. Det er lite stål og veldig mye teknologi i disse båtene. Det å få alle ender til å møtes, og få båtene til å gå framover, bakke og snu rundt på femøringen, er skikkelig fascinerende. Og dette får vi være med på å realisere, sier Ulstein oppglødd. Fra hun var liten har hun hatt lyst til å lede og være med å påvirke bedriftens retning. Da hun i 2003 ble konsernsjef var det derfor på mange måter en barndomsdrøm som ble realisert. Lærerinnen hun hadde på barneskolen har fortalt at da Gunvor gikk i tredjeklasse og fikk spørsmål om hva hun ville bli når hun ble stor, svarte hun kontant: Sjef eller direktør på verftet. Det var også noen av guttene i klassen som sa at de ville bli det, for da kunne de legge beinene på bordet og få andre til å jobbe for seg. Og jeg husker hvor indignert jeg ble når de andre sa det. Jeg visste hvor mye arbeid det ligger i det å lede en bedrift, fordi jeg hadde en far som vi knapt så i oppveksten. Det å sitte på toppen, uansett om det er store eller små bedrifter, er et stort ansvar. Og det tar veldig mye tid, så 5

6 Baug: Ulstein X-Bow. en må synes at det er kjekt, ellers tror jeg ikke du klarer å inneha en slik posisjon over lengre tid, forteller Gunvor Ulstein. Som konsernsjef prøver hun å få alle til å dra i samme retning. Hun understreker viktigheten av å kunne kommunisere godt mellom de enkelte bedriftene, og å motivere de ansatte til å gjøre en god jobb i de forskjellige selskapene. Det er som lagspillere vi blir gode. En av mine filosofier er at det er viktig at alle deler av verdikjeden fungerer. Vi må ha respekt for alle som jobber i konsernet. Vi er alle viktige på våre forskjellige felt, sier Gunvor Ulstein. Innovatører Hvis man begynner å se litt på historien bak Ulsteinkonsernet, oppdager man raskt at bedriften har en sterk tradisjon for nytenkning. Men hva er det som får en bedrift som ligger såpass langt unna den store verden, til å være pådrivere for innovasjon? Vi har en far som har vært nyskapende, svarer Ulstein, og legger til at innovasjon handler om å tørre og ha mot til å gjøre noe nytt, ta risiko. Et eksempel var da faren hennes var på Island på 60-tallet. Der tok han på seg en ordre om å levere thrustere, uten at bedriften hadde laget det før. Dermed måtte de starte propellvirksomhet. Tradisjonen for å ta sjanser og tenke nytt har etterfølgerne brakt med seg videre. Det å hele tiden forbedre produktene de har kjøpt opp, har vært sentralt i Ulsteinkonsernet fra starten av. Skal vi være med, spesielt når vi er lokalisert i Norge, kan vi ikke bare konkurrere på pris. Vi må også konkurrere på andre ting som kvalitet og leveringstid. Det å være i forkant av utviklingen, og å drive med nyskaping, er viktig. Nyskaping krever erfaring, kunnskap og målrettet arbeid. Det gjør seg ikke av seg selv. Du kan ikke en dag stå opp og si at nå skal du skape noe nytt. Vi ser at det å ha et bevisst fokus på nyskaping, og ikke minst ha ei slik maritim klynge som vi har her på Sunnmøre, har vært viktig for oss. På Sunnmøre finner en omtrent 175 maritime bedrifter med en omsetning på 25 milliarder norske kroner. Konsernsjefen understreker at de aldri hadde klart å komme med all den nyskapningen som har skjedd i konsernet de siste årene, hadde det ikke vært for samarbeid med rederier som tør å ta sjansen, verft som tør å installere og prøve ut nye produkter, og utstyrsleverandører som bruker sin kreativitet til å forbedre og skape nye produkter. Det er selvsagt også viktig å ha et godt samspill med sjøfolkene som er ute på båtene og ser hvordan ting fungerer der ute. Som en øks gjennom sjøen En nyskapning som har fått mye oppmerksomhet det siste året er Ulstein X-Bow, en ny baugform som skiller seg både estetisk og funksjonelt fra bauen på konvensjonelle båter. Det som kjennetegner denne baugen, er at den lener seg bakover og kløyver bølgene. Man får mindre slag, eller såkalt «slamming», med den nye baugformen. X-Bow en skjærer nesten som en øks gjennom sjøen, og bruker av den grunn også mindre drivstoff, forklarer Gunvor Ulstein. Det første skipet lagd med den karakteristiske baugformen, «Bourbon Orca», har vært ute i markedet siden juni i år. Men selve utviklingsprosessen startet i Vi har alltid hatt det slik her i Ulsteinkonsernet, at vi ønsker å gi våre ansatte muligheten til å la tankene flyte fritt. Så det begynte med at vi i 2001 og 2002 lekte oss med tanken på framtidskonseptet. Etter et besøk av noen industridesignere fra Oslo begynte vi å tenke på hvordan båter kan komme til å se ut i framtiden. Og så begynte en båt å ta form. Og i første utgaven av Ulstein-magasinet i 2003 hadde de en ny konseptbåt på forsiden. Rederiet Bourbon Offshore Norway så framtidsbåten på forsiden av magasinet og tok kontakt. De ønsket å sette seg ned sammen med folk fra Ulstein og se om de kunne skape noe som var annerledes enn det som var ute på markedet. I løpet av det følgende året jobbet man med ulike design, og kom fram til det som ble X-Bow ganske annerledes enn tegningen av konseptbåten fra 2003 som fikk tankene til å svirre videre. Det at et rederi kommer til oss og sier at de ønsker å være annerledes, gir våre folk muligheten til å tenke nytt, påpeker Gunvor Ulstein. Men det er ikke bare baugformen som er annerledes med «Bourbon Orca». Båten har også et nyutviklet og tryggere ankerhåndteringssystem og dieselelektrisk framdrift. Med disse nyvinningene legger Ulsteinkonsernet, sammen med rederiet Bourbon Offshore Norway og utstyrsleverandøren Odim, vekt på å forbedre helse, miljø og sikkerhet for mannskapet ombord i båten. Det er blant annet veldig viktig for oljeselskapene at mannskapet ombord i båtene skal ha en viss andel hviletid hvert døgn. Og det er klart at en båt som beveger seg på en bedre måte i sjøen enn konvensjonelle båter, noe vi helt klart mener X-Bow gjør, vil oppleves som mye mer behagelig, slik at hviletiden deres blir bedre og operasjonene sikrere, forklarer Gunvor Ulstein. Satser på utlandet Utfordringen for konsernet nå er å klare å vokse videre gjennom å lykkes internasjonalt. Det er ifølge konsernsjefen beintøft, for det er en hard konkurranse der ute. Samarbeid er utrolig viktig. Ute i verden er det mange som ønsker å ta den norske maritime klyngens plass, for vi er ledende på mange områder. Det at vi kan fortsette å samarbeide, men at det samtidig er en sunn konkurranse innbyrdes, gjør at vi klarer å utvikle oss videre, forklarer Ulstein. Hun tror at den maritime bransjen i Norge vil klare å holde seg på verdenstoppen, nettopp på grunn av det vitale miljøet og evnen til å tenke nytt. 6

7 fra scenekanten Carl Morten Amundsen er teatersjef ved Teatret Vårt. Kaoskontroll? Denne artikkelen skal handle om Hilde Hummelvoll. Det vil si: Ikke om henne personlig. Jeg kjenner ikke henne. Nei, det skal handle om programmet hennes. Kaoskontroll heter det, og går på NRK1 på tirsdager. Jeg vet at jeg nok ikke burde sitte der og se på det når det ergrer meg så mye. Men jeg tror det har noe med tirsdagene å gjøre. Jeg finner meg selv i godstolen kjeftende på Hilde Hummelvoll altfor mange tirsdagskvelder. Ja, for det gjør jeg altså, snakker til henne og kjefter på henne. Tåpelig og umodent, tenker du kanskje, og har helt sikkert rett i det. Men dette programmet irriterer meg noe avsindig, og jeg har prøvd å finne ut av hva det kommer av. Jeg tror det er premissene for programmet. Kaoskontroll er bare ett av mange fjernsynsprogram som handler om hjemmeinnredning, og Dagbladet plager oss hver søndag med nye gøyale tips til hus og hytte. Så Hilde Hummelvoll er absolutt ikke alene med sitt program. Hun er midt i en trend, helt uoriginal, kan man si. Og programmet er tilsynelatende ganske harmløst. Det er ikke aggressivt i sitt budskap om at lykken er et nytt kjøkken. Neida. Hun hjelper folk. Hun rydder bare opp i overfylte kjellere og rom. Så hvorfor all denne opphisselsen? Jeg tror det har å gjøre med alt det hun ikke sier. Det er de megetsigende blikkene, den overbærende latteren, det er hennes: men dette har du da ikke bruk for hahaha. Jeg tror det er det som irriterer meg. Jo da, visst pokker har de det rotete rundt seg disse menneskene som får NRK på døren. Aldeles utrolig rotete. Jeg ser jo det. Enkelte av leilighetene har vært så fulle av rot og rask og gamle dingsebomser at det ikke går an å bevege seg der, langt mindre invitere folk hjem. Og disse menneskene trenger kanskje hjelp til å få kastet ting og ryddet. Jo da, men må det være hjelp fra fjernsynet? Jeg sitter med en beklemmende følelse av å se på mennesker i gapestokken. At den egentlige meningen med dette programmet ikke er å hjelpe noen superrotekopper til å få orden i sysakene sine, men for å bekrefte den store majoritetens snusfornuft. Rotet og samlemanien (gamle aviser, penner, ledninger, bamser, sukkertøy, sko, klær, bøker) virker sikkert provoserende på snusfornuftige veloppdragne piker og gutter. Men jeg kan ikke la være å tenke på Karlsson på taket jeg når jeg ser disse menneskene som angivelig trenger Hummelvolls hjelp. Du skal ikke lære verdens beste hurtigrydder noe om rydding, sier Karlsson når han viser Lillebror huset sitt oppe på taket. Legg merke til at alt er på sin plass: Greiene er til høyre og sakene til venstre og bildene midt imellom. Ja, for kan jeg ikke ha det litt pent omkring meg, så er jeg ikke med! Jeg liker Karlsson mye bedre enn alle de pene vannkjemmede barna. Normaliteten består av rene og småpene hjem. Programmet feirer verdiene til all verdens Tommy-er og Annika-er. Men Tommy og Annika er blitt voksne og har glemt sine eventyr med Pippi Efraimsdatter Langstrømpe. Eller Kammomilla som har og flyttet inn i en snacksy takleilighet i Kardemomme Bys beste strøk sammen med sin unge samboer. (Tommy heter han også.) Karlsson på taket og Pippi eller Kasper, Jesper og Jonatan og deres anarkistiske rot forsøkes tatt rotta på en gang for alle med et ovenfra og ned- smil, en megetsigende himling med øynene fra Hilde Hummelvoll. Mener jeg så at alle burde rote og grise inne i leilighetene sine? Nei, selvsagt ikke. Men jeg synes at moralistisk snusfornuft er trist å se på. Jeg foretrekker originalene som samler på tusenvis av brukte kulepenner, fordi det er komplett unyttig. Eller hun som alltid kjøper tre par av alle sko fordi hun ikke greier å bestemme seg for hvilken farge hun syns de skal ha. Hummelvoll virker helt blind for denne poetiske dimensjonen når hun beordrer kulepennene kastet i søppelbilen. Selv den ene pennen som rotedamen har prøvd å gjemme. Da kjefter jeg på henne og kaller henne ting som ikke egner seg på trykk verken her i Fylkesmagasinet Spor eller andre steder. Men så tenker jeg. Menneskenes natur er ikke så lett å forandre. Så når tv-lampene er slukt, og det har gått noen uker, begynner nok Karlssonene og Pippiene å samle på ting igjen. Jeg tror de får problemer med å leve i de akk så nydesignete Bonytt-hjemmet sine. Og det syns jeg er litt fint å tenke på. Carl Morten Amundsen Foto: Fred Jonny Hammerø 9

8 Volleybaillbyen! Tekst: Ingrid Kvande Foto: Yngve Eide og Ingrid Kvande Fylkets mest suksessrike eliteserielag spiller ikke på gress, og vil helst ikke ha ballen i nettmaskene. De seks siste sesongene har Kristiansund volleyballklubb vunnet tre gull og to sølv i eliteserien. I år er klubben 25 år, og bredden er større enn noen gang. Den første serven i Kristiansund volleyballklubb (KVBK) ble slått den 5. mai 1981, og siden den gang har laget sanket mange poeng. Med verdier som samhold, bredde, respekt, vekst og mot forent med idrettsglede, utvikling, innsats og lærevilje, har KVBK vist at kristiansunderne behersker flere baller enn bare de spiselige. Ett eliteserielag og hele ni lag i aldersbestemte klasser vitner om et slagkraftig miljø med god spenst. Startet i 2. divisjon KVBK startet opp med null i egenkapital på et dårlig besøkt stiftelsesmøte hvor de frammøtte valgte hverandre inn i styret. To dager etter 17. mai-feiringen i 1981 kunne kristiansunderne igjen rope hurra, for da ble KVBK formelt tatt opp som medlem i Norges idrettsforbund og Norges volleyballforbund. Ved sesongstart samme år stilte KVBK med herrelag i 2. divisjon, etter å ha overtatt de tidligere KFUM-kameratenes rettigheter i seriespillet sammen med lagets gjeld. Frontfiguren Lian Øystein Lian (52) har vært en markant figur i KVBK allerede fra første sett, og klubbens styreleder Unn B. Kvendseth karakteriserer Lian som en ildsjel og en frontfigur uten sidestykke. Selv mener Lian at han bare er en av mange 11

9 profiler: Øystein Lian og Unn B. Kvendseth Kristiansund volleyballklubb (KVBK) Stiftet: 5. mai 1981 Antall lag i 2006/2007: Ni juniorlag, ett eliteserielag for herrer, ett 2. divisjonslag for herrer Meritter: 1999/2000: Opprykk til eliteserien 2000/2001: Gull i eliteserien, sølv i norgescupen 2001/2002: Sølv i eliteserien, sølv i norgescupen 2002/2003: Gull i eliteserien 2003/2004: Sølv i eliteserien, bronse i norgescupen 2004/2005: Gull i norgescupen 2005/2006: Gull i eliteserien, gull i sluttspillet, Gutter 17 tok sølv i junior-nm Mål for 2006/2007: Medalje i eliteserien. Bygge et solid lag for fremtiden. pådrivere i klubben. Dette er vi sammen om, det er mange som har vært med på å utvikle det gode volleyballmiljøet i Kristiansund, sier Lian, som var aktiv utøver til han var 38 år. Etter at han la opp som spiller har han vært trener for elitelaget, de siste årene sammen med kanadieren Todd Johnson. Renhårig miljø Til daglig er Øystein Lian beinkirurg ved Kristiansund sykehus, og i disse dager avslutter han en doktorgrad på seneskader. Jeg er opprinnelig gammel svømmer, forteller Lian. Men på gymnaset begynte jeg med volleyball, og fortsatte med spill i elitedivisjonen under studietiden i Oslo. Da jeg flyttet tilbake til hjembyen i 1981 hadde Arild Myhre, Terje Holm og Roy Lyngstad tatt initiativet og startet opp KVBK. Jeg meldte meg inn, og har vært med siden. Øystein Lian er tydelig stolt av volleyballklubben, et miljø han beskriver som renhårig. System gir resultater Her gir vi klare beskjeder, sier Lian bestemt. Vi har satt opp kjøreregler som gjelder både spillerne og trenerne. Slik unngår vi uenighet og vedvarende konflikter, og sånn må det være når vi skal være sammen to-tre timer hver kveld. Det hadde vi neppe orket om ikke miljøet var bra, sier Lian som bortsett fra noen høsthelger med hjortejakt i Vindøldalen, tilbringer det meste av fritiden i treningshallen på Atlanten Idrettspark. Dette er trivelige gutter, og det er en takknemlig oppgave å være trener for dem. Vi har flere unge talenter, to av spillerne er allerede på u-landslaget og en tredje er meget aktuell. For en by med ca innbyggere er det godt levert! Å være en del av det miljøet vi har skapt her, tror jeg spillerne vil ha utbytte av resten av livet. Vi har system i sakene, og det gir resultater både på og utenfor banen. Guttene er flinke på skolen, og de har et ordentlig liv. Disse blir det folk av, slår Lian fast. Høyt under taket Lian forteller at KVBK legger stor vekt på at miljøet rundt klubben skal være inkluderende. Vi skal være rause, her er alle velkomne. Selv om noen skulle ha problemer i livet på en eller annen måte, har vi alltid plass til dem hos oss. Å være inkluderende er fullt ut forenlig med toppidrett når vi har gode kjøreregler og alle vet hva som forventes, sier Lian ettertenksomt. Jentene kommer for fullt I sesongen 1983/1984 stilte Kristiansund volleyballklubb for første gang med damelag i serien. KVBK-damene gjorde det bra, og tok raskt opp konkurransen med topplaget Lagopus om de beste spillerne på damesiden. Eliteserielaget for damer har vært borte en stund, men nå er interessen tilbake, og KVBK har fått opp tre jentelag. Det er full fart på jentene nå, sier Unn B. Kvendseth. De er veldig ivrige, og vi ser mange gode talenter som både ønsker å utvikle seg sportslig, og som gladelig stiller opp på dugnad for klubben, fortsetter hun. Unn B. Kvendseth er assistenttrener for Jenter 16, og er også styreleder i KVBK. Sunnfjordjenta kom til Kristiansund i fjor, etter fire år i USA, hvor hun studerte journalistikk og spilte collegevolleyball. Sammen med kjæresten og volleyballspilleren Øyvind Boxaspen fra Frei skulle hun bare ta en liten stopp i Kristiansund, før planen var å flytte videre til Bergen eller Oslo for å få seg jobb. Men slik ble det ikke. Vi trivdes så godt her i klubben. Jeg fikk trene sammen med herrelaget, og ble raskt kjent med folk. Det tok ikke lang tid før Øyvind og jeg var engasjert både som spillere og trenere, forteller Unn B. Kvendseth. I kommende sesong skal hun gjestespille for topplaget Koll i Oslo. Unn har nok sjansen til å få med seg både kongepokal og seriemesterskap, tror herretrener Øystein Lian. Skal ikke vinne alt Kristiansund volleyballklubb er en gullgrossist på herresiden, og har vunnet det meste de siste årene. Men i år vil de ikke vinne serien. 12

10 Støttespilleren Feiring: Stor glede da seriegullet var i boks i fjor. Kommende sesong satser vi på medalje i eliteserien. Dersom vi hadde toppet laget med de aller beste spillerne våre, som Iver Horrem, Bård Inge Pettersen og Kjell Arne Gøranson, Gutter 16 år. hadde vi kanskje vunnet serien også. Men i år skal vi bygge opp bredden, og la de yngste få mer spilletid og rom for å utvikle seg. Det er de som er fremtiden, avslutter Øystein Lian. Elitelaget. Hei, Yngve! Hallo, Yngve! Det mangler ikke på tilrop og hilsener fra volleyballspillerne når Yngve Eide (58) beveger seg inn i hallen på Atlanten idrettspark. Fra en av de mange høyreiste juniorspillerne får han til og med et kyss i panna! Yngve Eide er mye på Atlanten. Helt siden døtrene begynte med volleyballspill for ti år siden har Onkel Yngve vært en engasjert medspiller i KVBK. Han har vært både oppmann og trener, og var også styremedlem i fem år. Selv om døtrene har spilt sitt siste sett på volleyballbanen, er Yngve fremdeles en del av miljøet. Yngve er en ildsjel, han er alltid lett å be, og han krever ingenting tilbake, sier styreleder i KVBK, Unn B. Kvendseth. Yngve Eide har ikke lett for å skryte av egne prestasjoner, men etter litt hinting innrømmer han at han gjør en del for klubben. For eksempel samler han inn penger, lager programhefte til hjemmekampene, oppdaterer nettsiden, fotograferer, henger opp reklameplakater, forhandler fram avtaler med leverandører, og henter og bringer spillere. At han kommende helg skal kjøre buss til Førde for å hente spillere etter kamp, er visst ikke noe særsyn. Mens vi prater med Yngve gjør han avtaler og fyller opp de ledige plassene i bussen med ivrige supportere, visstnok heller ikke uvanlig. Det er mange som vil være med og heie på KVBK, kommenterer Eide. Yngve Eide har tapt hjertet sitt til KVBK, og er glad i både laget og spillerne. Når det skal spilles bortekamp, passer han på å ha litt ekstra utstyr i bilen, i tilfelle noen av spillerne glemmer noe. Jeg har bilen full av volleyballutstyr hele året, sier Yngve Eide. Men jeg tar en opprydding etter sesongslutt hver sommer, legger han til. Jeg synes det er veldig artig å være en del av miljøet i KVBK, det gir meg mange fine opplevelser. Jeg har for eksempel vært med laget til cupfinalen i Oslo, og sju somre på rad har jeg vært i Stavanger på sandvolleyballturneringa. Tre av spillerne på KVBK spiller nemlig internasjonal sandvolleyball, og med den bredden vi har fått i klubben tipper jeg vi får mange flere store volleyballstjerner fra Kristiansund, smiler støttespilleren Yngve Eide. Jenter 17 år. Junior 19 år. 13

11 Engasjerte elevråd, informerte elevar, godt arbeidsmiljø og betre vurdering av både elevar og lærarar skal gi betre skole, meiner Halvar Trøyel Nerbø. Vil ha verdas beste skole! Tekst og foto: Ingrid Kvande Når han styrtar avgarde for å ta sjuferja frå Aukra, er Halvar Trøyel Nerbø (19) anten på veg til skolepulten ved Molde videregående skole, der han går tredje året medier og kommunikasjon, eller til eitt av dei mange møta med elevarbeid. I april i år vart Trøyel Nerbø valt som leiar for Elevorganisasjonen i Møre og Romsdal, etter å ha vore nestleiar i to år. Elevorganisasjonen er ein interesseorganisasjon for elevar og lærlingar i den vidaregåande skolen, og er ein av Norges største ungdomsorganisasjonar. 22 skolar Styret i Elevorganisasjonen i Møre og Romsdal består av ti personar, og i løpet av skoleåret skal dei besøke alle medlemmane, 22 vidaregåande skolar i fylket, og ha møte med elevar og elevrådsmedlemmar. I tillegg arrangerer Elevorganisasjonen elevforsamling der tillitsvalte og elevråd, opptil fem representantar frå kvar skole, deltek. Problemstillingane vi jobbar med er sentrale i kvardagen vår, og det er fint å få moglegheit til å påverke og gjere noko med dei. Vervet er svært givande og utviklande. Eg tykkjer arbeidet i Elevorganisasjonen er minst like lærerikt som sjølve skolegongen, seier Halvar Trøyel Nerbø. Elevtinget set dagsorden Oppgåvene Elevorganisasjonen arbeider med, blir bestemt av elevtinget landsmøtet til elevane. På Elevtinget møtest 500 elevar frå heile landet og stemmer over dei sakene det skal vere fokus på i året som kjem. Halvar fortel at Elevorganisasjonen ønskjer ein betre skole med motiverte og informerte elevar, godt arbeidsmiljø og at lærarane skal få konstruktive tilbakemeldingar frå elevane. Vidare vil Elevorganisasjonen at elevane i større grad blir vurderte utifrå det dei leverer gjennom heile året, enn av resultatet frå ein einskild eksamen. Stort fråfall Ein fjerdedel av dei som startar på vidaregåande skole fullfører ikkje, og dette uroar Trøyel Nerbø. Vi er svært bekymra for fråfallet i den vidaregåande skolen, for i dag har vi i praksis 13 år obligatorisk skolegang i Norge, seier den engasjerte romsdalingen. Han grunngjev dette med at det er svært vanskeleg å få seg jobb utan skolegang utover grunnskolen. Derfor er det svært viktig at elevane fullfører vidaregåande, og for å lukkast med det, må elevane velje den studieretninga dei har både evne og lyst til å ta, meiner Trøyel Nerbø. Meir rådgjeving Umotiverte elevar kan skuldast mangel på informasjon, trur Trøyel Nerbø, som saknar ei meir bevisst haldning blant elevane omkring kva dei skal på skolen. Dersom ein sett seg mål med skolegongen, blir det lettare å stille krav til seg sjølv, og forstå konsekvensane av arbeidet ein legg ned. Difor meiner vi det er viktig å satse på betre rådgjevingstenester slik at det blir lettare å stake ut kursen for vidare utdanning og yrkesval. Det har blitt stadig fleire valmoglegheiter innanfor vidaregåande opplæring, og elevane har dermed behov for meir og betre rådgjeving enn dei får i dag. Kravet er at det skal vere ein rådgjevar i halv stilling pr. 275 elevar, og dette kravet er ikkje endra på 50 år trass i at den vidaregåande opplæringa har vorte meir kompleks, fortel Trøyel Nerbø. Vurdering av lærarane Den norske skolen scorar høgt på trivsel, men dårlegare på kvalitet enn land vi vel å samanlikne oss med, seier Halvar Trøyel Nerbø. Vi i Elevorganisasjonen meiner derfor den auka satsinga på realfaga er viktig, men for å betre dei faglege resultata vil vi også ha betre dialog mellom elevar og lærarar. Klarare mål og tydelege tilbakemeldingar begge vegar meiner vi vil auke motivasjonen blant både elevar og lærarar. Tettare dialog vil også gjere det lettare å fange opp elevar som ikkje trivest, og dermed hindre fråfall, meiner Trøyel Nerbø. Arbeidsmiljø I den seinare tida har det vore auka merksemd på det fysiske arbeidsmiljøet i skolen, og dette er noko som i høgste grad angår oss elevar, og som vi jobbar med i Elevorganisasjonen. Det er eit etterslep på vedlikehald, og til dels dårleg bygningsmessig standard på norske skolar, og vi meiner det bør setjast av meir pengar til vedlikehald av skolebygg. I 2003 kom arbeidsmiljølova for elevar, og denne vil vi fokusere meir på i år og i åra som kjem, avsluttar Halvar Trøyel Nerbø, og vandrar inn til ny time på Molde videregående skole. Dette er ein skole som snart er ferdig utbygd og kan by på topp moderne fasilitetar for elevane i mange år framover. 15

12 Life in plastic, it s fantastic Tekst: Ingrid Kvande Foto: Fred Jonny Hammerø Det syng Aqua-Lene. Administrerande direktør Lars Stenerud i Plasto AS på Åndalsnes er heilt einig. Designarane ved BMW legg vekt på detaljar, og dei forskar mellom anna på korleis dei skal skape den rette lyden og den rette lukta når dei lagar bilar. I 1990 ville den tyske bilprodusenten dempe vibrasjon og støy frå styreakslingen, og gav utfordringa vidare til ulike leverandørar. Alle teknologar sa det ikkje gikk an å leggje plaststøyp på styreakslingen, fortel Lars Stenerud (41). Då fann vi ut at vi skulle prøve, legg han til. Dette var den første oppgåva Stenerud fekk då han kom heim att til Plasto etter ingeniørstudiar ved Norges Tekniske Høgskole. I dag støyper romsdaling ane plast på styreakslingar i året. Lars Stenerud er administrerande direktør i Plasto, og etter at han og broren Knut Johan kjøpte faren sine aksjar i Plasto i fjor, eig dei om lag halvparten av firmaet kvar. I år vil familiebedrifta omsette for 60 millionar, og resultatet er venta å bli om lag som i fjor, rundt 5,8 millionar før skatt. Lokale kundar Plasto er ein underleverandør til industrien, og har få og store kundar i utlandet og i Norge. Også i Møre og Romsdal har Plasto fått i land store ordrar. Ekornes, Glamox og Stokke kjøper alle skreddarsydde plastkomponentar frå Åndalsnes. I mange tilfelle er 17

13 grunnlaget: Plast som råvare. robot: Automatisert produksjon hos Plasto AS. produkta våre usynlege for forbrukaren, seier Stenerud, men på Stokke si nye barnevogn har vi mellom anna levert handtaket. Plasto leverer mykje til BMW, Saab og Rolls Royce ordrar som går gjennom systemleverandørar. Men Stenerud og medarbeidarane er også ein betydeleg leverandør av plastkomponentar til elektronikkindustrien. Vi satsar bevisst på leveransar til mange bransjar. Slik blir vi ikkje så følsame for konjunkturar, og vi har fleire gonger opplevd å dra vekslar på den erfaringa og kompetansen vi opparbeider oss i ein bransje, i arbeid med andre bransjar, seier Stenerud. Umenneskelege kvalitetskrav Som underleverandør til bilindustrien er krava til nøyaktigheit svært store. Ei akseptert feilmargin er på delar pr. million. Dette er ekstreme og umenneskelege krav. Ein svært dyktig person kan klare å komme ned i 1000 feil pr. million. Derfor er vi heilt avhengige av maskiner til å kontrollere produksjonen, forklarar Stenerud. For det må være rett! Vi leverer delar til BMWs 7-serie, og dersom det oppstår feil slik at BMW må kalla tilbake bilar frå marknaden, medfører dette enorme kostnader for bilprodusenten, legg Stenerud til. Skreddarsaum Plastindustrien er ein ung industri. Då Odd Stenerud, farfaren til Lars, etablerte Plasto, var han svært tidleg ute. Han starta med tre som materiale, men allereie i 1955 såg han moglegheiter i plast, og tok til å lage delar til kulepennar. Heilt frå starten har kvalitet vore sentralt for Plasto. Logoen til bedrifta er forma som ein nøkkel, og det var Odd som etablerte dette nøkkelmerket som eit stempel for kvalitet; Nøkkelmerket garanterer verket. I dag lagar Plasto ulike produkt, og dei driv stort. Seriar på til delar blir sprøytestøypt når robotane først blir sett i gong. Sel tillit og kompetanse Produkta er skreddarsydde til kunden. For å bli vurdert som leverandør må ein kunne tilby interessant teknologi, og selje inn tillit til at ein har kunnskap til å ta på seg oppgåva. Kvart år investerer derfor Plasto store summar i prosessutvikling og materialkunnskap. Stenerud meiner det er avgjerande for bedrifta at dei stadig er i forkant og utviklar seg. Derfor tek han sjølv eit masterstudium i Innovasjonsledelse ved BI i Oslo. Av dei 42 tilsette ved Plasto betjener halvparten dei ulike robotane i produksjonen, ti er serviceteknikarar, medan dei siste er ansvarleg for leiing og sal. Dei aller fleste medarbeidarane er rekruttert frå lokalmiljøet i og rundt Åndalsnes. Vi har dyktige, lojale og læringsvillige medarbeidarar. Arbeidsstokken er stabil, med ei gjennomsnittleg fartstid på 14 år, seier direktøren stolt. Patent Ettersom kvalitet er så vesentleg for oss, jobbar vi kontinuerleg med å betre kontrollen, og har no eit spennande opplegg under utvikling. Det består av eit kamera kopla til datamaskin, der kameraet i løpet av brøkdelen av eit sekund sjekkar heile 100 mål på produktet, og plukkar ut feilprodukt. Produkt med feil blir smelta om att, og blir til nye produkt. Vi har patent på styreakselproduksjonen, vidare arbeider vi med nye prosessar og teknologiar, nokre av desse er verkeleg knallgode, seier Stenerud entusiastisk. Internasjonal konkurranse Vingcard er ein stor kunde for Plasto, og komponentar produserte på Åndalsnes blir frakta til Kina, der Vingcard monterer og sel vidare til hele verda. Det er litt artig at vi konkurrerer ut produsentar frå lågkostland, sjølv om vi ikkje skryt så mykje av det. Men vi har faktiske teke att ordrar som har vore plassert i India, fordi indarane ikkje klarte å levere på tid og kvalitet, og hadde for høg responstid. Som produsent i eit høgkostland må ein vere kundefokusert. Kunnskap og kundeorientering er vårt reiskap, seier Stenerud. Samarbeid om utvikling Plasto har ingen reine designarar. Produkta 18

14 Stille: Styreaksling med plaststøyp dempar lyd og vibrasjon. Lars Stenerud. blir utvikla i samarbeid mellom ingeniørar ved Plasto og designarar hos kunden. Den material- og produksjonskunnskapen som Plasto har, er vesentleg for å kunne industrialisere eit produkt. Når utviklingsarbeidet er gjort, blir det laga ei støypeform, og her er også krava til nøyaktigheit ekstreme. Ei støypeform kostar mellom og 5 millionar. Etter at engineeringarbeidet er gjort heime, blir støypeforma gjerne produsert i Kina, før ho kjem attende til Rauma for finjustering. Stort trykk Maskiner og utstyr kjøper Plasto stort sett frå Austerrike og Sveits, medan råvaremarknaden er mykje meir internasjonal. Råvara, som ser ut som grovsalt, kjem i sekkar frå både Asia, Sør- og Nord-Amerika og Europa. Under produksjon blir plasten smelta og forma ved grader under eit enormt trykk; heile bar. Dersom ein gongar dette talet med 10 finn ein ut kva for vassdjup det ville tilsvare, seier Stenerud og gjev oss litt fysikkundervisning. Det enorme trykket gir høg fart; massen akselererer frå på 0,2 sekund! Bruskorker blir møbeldelar Plasto har vore miljøsertifisert i ti år, og Lars Stenerud meiner at dersom plasten er rett brukt, er den ikkje miljøfiendtleg. Det fins ikkje dårleg materiale, berre dårlig bruk. Plast er oppbygd av lange karbonkjeder, og ved resirkulering blir desse kjedene noko kortare, og dermed mindre sterk. Men med riktig dimensjonering, dvs god materialkunnskap, blir ikkje sluttproduktet dårleg for det, opplyser Stenerud. Det vil komme meir resirkulerte produkt etter kvart. På nokre års sikt ser Stenerud føre seg at ein vesentlig del av råvarene vil vere resirkulerte materialar. Mellom anna er kverna bruskorker eit interessant materiale for Plasto. Det er miljøvennleg, og resirkulert plast gir også lågare pris. Vi er i gong med eit utviklingsarbeid her, og vi trur plast frå kverna bruskorker vil bli nytta i møbelindustrien om relativt kort tid, fortel Stenerud. Så då verkar det som om brusdrikking og sofakos får ein ny dimensjon. Forskingsmidlar Plasto er kjend for sin høge kvalitet og innovasjonsevne. Saman med ei anna bedrift frå Rauma, Arvid Gjerde AS i Innfjorden, er dei no i gong med eit forskingsprosjekt. Partane har sett seg som mål å utvikle autovernstolpar i plast, som skal erstatta trestolpane som blir nytta i samband med vegsikring i dag. Til dette arbeidet har gruppa motteke forskingsmidlar på 12 millionar frå Forskingsrådet. Vi skal utvikle teknologi som skal kunne brukast i mange andre bransjar, og eg ser ikkje bort frå at den vil bli brukt i bilbransjen framover, seier Stenerud. God design Romsdalingane har også vunne Merket for god design. Prisen fekk dei for ei handlevogn og ei bærekorg i plast dei utvikla saman med eit London-basert utviklingsfirma. Produkta er så langt framme teknologisk at dei ikkje er sett i produksjon. Marknaden er ikkje klar enno, så patentet ligg og godgjer seg til tida er mogen, fortel Stenerud blidt. Godt plassert Lars Stenerud ser slett ikkje noko hinder i at Plasto ligg i Rauma. Med dagens IT-teknologi er store avstandar ikkje noko problem. Vi svarer på spørsmål frå leverandørar i Kina på nokre minutt, og dersom det oppstår problem med ei maskin frå ein fabrikk i Sveits, tek mekanikarar på sveitsarane si serviceavdeling reparasjonen over nettet, seier Stenerud. Stenerud fortel vidare at Åndalsnes er eit trafikk-knutepunkt, og at stykkgods blir henta på fabrikken fire gonger dagleg. Sjølv er Stenerud også mykje på farten. Alt i alt blir det 100 reisedøgn i året, inkludert fire flyturar til Kina. På kortare turar innanlands føretrekk han å køyre for eiga maskin. Då set han nøkkelen i sin Volvo XC-90. Bilen har dobbelbotn på bensintanken levert av Plasto. 19

15 IDYLL: Det vesle, vakre hamneområdet i Fosnavåg er utgangspunkt for veksten i småbyen. Reiarfabrikken Tekst og foto: Mette Aaram Ringstad Korleis kan eit lite kystsamfunn på omlag innbyggjarar romme 100 offshorefartøy og åtte offshore-reiarlag? Vi har ikkje sjekka statistikken, men har ei sterk kjensle av at Fosnavåg har spesialisert seg på å fø fram reiarar. Eit raskt sveip på internett viser at småbyen, som tel omlag innbyggjarar, har åtte offshore-reiarlag. Kvifor er det slik? Stig Remøy er offshorereiar i Fosnavåg i Herøy, ein av landets største fiskerikommunar. Han er ein av fleire som er vaksne opp i fiskarheimar, har vore med på å vidareutvikle bedrifta, og i dag sit som reiar for ei større offshore-bedrift. Å ta ansvar er noko han lærte tidleg. Som 21-åring var han nemleg skipper på reketråling utanfor Grønland. I 3,5 månad var eg ute, med ansvar for 15 mann og levebrødet deira. Båten hadde to toalett og ein dusj. Det verkar som om det hende i ei anna tid, sjølv om det berre er 25 år sidan, seier Stig Remøy. Nett slike røynsler trur han er mellom årsakene til at 47-åringen i dag eig 16 offshorebåtar og ein fiskebåt. Sjøliv i blodet Eg lærte å leve med naturen, å takle dårleg vêr og is. Som 21-åring måtte eg ta avgjersler der og då, hadde berre meg sjølv å lite på og ingen å ringe til. Denne bakgrunnen trur han mange andre i det vesle kystsamfunnet deler med han og kan vere ein medverkande årsak til at mange valde å gå vidare og ikkje nøgde seg med skipper-posisjonen. Dessutan er Stig Remøy, som mange andre i området, oppvaksen i ein fiskarheim. Faren var fiskeskipper, reiste mykje og fiska alt frå håbrand til hai utanfor Afrika og New Foundland. Mor dreiv småbruket heime på Remøy. Som den yngste av fem søsken vart han tidleg vand med sjølivet. Eg reiste ut som fiskar då eg var 15 år gammal. På den tida var det var status å vere fiskar og gode pengar å tene. Målet mitt var å bli fiskeskipper. Og slik gjekk det Familien kjøpte ein gammal fiskebåt i 1978 og det var nett denne Stig var skipper på for første gong som 21-åring. Så gjekk det slag i slag med kjøp av nyare båt og nybygg, før han gjekk ut av familiereiarlaget i Året etter etablerte han Olympic Shipping. Frå ein gammal fiskebåt handla eg aksjar og to offshorebåtar, samstundes som eg fiska torsk i Barentshavet, fortel han. Såleis starta eg reiarlaget med tre gamle båtar til ein verdi av 120 millionar kroner. Ti år seinare eig han båtar for fire milliardar kroner; ein fiskebåt og 16 offshorefartøy. Internasjonalt kystfolk Veksten Stig Remøy har opplevd er likevel ikkje unik. Den samme historia kan fleire frå småbyen fortelje. Fosnavåg rommer i dag omlag 100 offshorebåtar, 25 havgåande fiskebåtar og kystvakter, i tillegg til alle sjarkfiskebåtane, slår han fast. Grunnlaget for utviklinga trur Remøy vart skapt generasjonar tilbake. Kystfolket har lange tradisjonar i å reise ut, til Grønland, Mexico, New Zealand og Alaska. Dessutan måtte ein som skipper lære seg å ta avgjersler som får følgjer både for seg sjølv og andre. Slik lærer ein å stole på seg sjølv. Dessutan er det slik at ein gjerne vil prøve sjølv om ein ser at andre lukkast. Å ha kompetanse rundt seg er òg ein faktor som spelar inn. Vi har verdsleiande kompetanse rundt oss på utstyr, skipsbygging og design. Dette er 22

16 ARV: Både bestefaren, faren og alle brør hans har enten vore sjømenn eller reiarar. Difor fall det naturleg for Njål Sævik å gå samme vegen. FORMA AV SJØLIVET: Å takle dårleg vêr til sjøs, ta viktige avgjersler på eiga hand og ha seg sjølv å lite på, er røynsler frå tida som skipper som Stig Remøy meiner kjem godt med som reiar. og ein del av kjerna til suksessen i Fosnavåg. I dag har Stig Remøy 500 menneske i arbeid på sjø og land, i tillegg til dei sysselsette i arbeid med fem nybygg. Det vesentlege i framtida blir å greie å få ungdommen med kompetanse tilbake til Nordvestlandet, og spørsmålet er: Korleis skal vi byggje opp kystsamfunnet slik at vi greier å trekkje folk hit? Sjølv trur han svaret ligg i å spele på kulturen som er skapt gjennom generasjonar. Stig Remøy synest ikkje det er noko problem at både naboar og slekt er konkurrentar. Eg har mange gode, private samtalar med både slekt og kjende, som òg er konkurrentane mine. Kvar vi er i framtida? Nei, det veit eg ikkje. Vi prøver å tilpasse oss samfunnet elles, sannsynlegvis blir miljøvern viktig i framtida. Den som satsar på fornybar energi vil vinne verdsmarknaden, trur han. Vi har nett sendt ut ein ny båt, med propellar som går 20 prosent betre enn det beste vi har idag, og som er drivne av magnetisme. Eg trur at framtida vår ligg nett her, å vere best på nyskaping. Godt samhald Broren Åge Remøy er ein av Stig sine lokale konkurrentar. Han driv Rem Maritime, har to trålarar, fem offshorebåtar og ti under bygging. Han trur årsaka til utviklinga i Fosnavåg er enkel: Vi kan ikkje så mykje anna enn maritime ting her, seier han med eit smil. Dessutan trur eg ein alltid vil vere på leit etter moglegheiter til å utvide når ein driv ei verksemd. Å auke i fisket var vanskeleg, difor såg ein etter moglegheiter på andre område, meiner 56-åringen. Offshore vart løysinga for mange. Sjølvsagt ligg det og ei drivkraft i at Fosnavåg har bygd opp eit miljø som blir lagt merke til og omtalt. Slik er det lettare å skaffe nøkkelpersonell til båtar enn om ein er lokalisert langt utanfor eit miljø. Sjølv har Åge Remøy aldri vore sjømann. Han utdanna seg til skipsingeniør og hadde ansvar for den daglege dirfta på land då han saman med Stig og resten av familien kjøpte båt i I 1996 starta han eiga bedrift. Om ikkje toppen er nådd no? Eg håper dei andre kan slutte å auke, slik at eg kan halde fram, spøkjer han. Konkurranse mellom sambygdingar og slekt har heller ikkje han noko problem med. Nei, vi registrerer kvarandre og følgjer med på kva dei andre gjer. Elles er det ikkje noko problem. Det er òg Njål Sævik i Havila Shipping einig i. Det er sjølvsagt ei drivkraft at ein ønsker å vere best, i alle fall gjere det like bra som naboen. Uansett er det ikkje noko problem, vi veit når vi er konkurrentar og når vi berre er sambygdingar. Miljøet er godt, og vi har godt samarbeid på enkelte område, til dømes på tryggleikssystem, seier Njål Sævik. Tradisjonar I familien til Njål Sævik er det òg lange tradisjonar for å leve av sjøen. Bestefaren var fiskebåtreiar, faren Per og sju søsken har vore sjømenn eller reiarar. Eg tenkte aldri på å jobbe med noko anna. Eg var 12 år første gongen eg hadde sommarjobb og fekk slik sjølivet i blodet, slår 37-åringen fast. Eg var tidleg med på verkstad og på fisketurar i området, slik vaks lysta fram til å styre med det same. Etter eitt år på yrkesskolen gjekk han gradane frå lettmatros til skipper. I 1997 gjekk han på land for godt og er i dag administrerande direktør for børsnoterte Havila Shipping, ein ganske kjekk posisjon å vere i for tida. Vi har selt 8 av 17 båtar, har 14 nybygg på gong og har store forventingar til aktivitetsauke framover. Årsaka til at Fosnavåg har så mange reiarar? Eg trur årsaka er at vi har kompetanse her i nærleiken. I tillegg dreg vi med oss fiskarmentaliteten, det å kunne stå på og kome seg vidare. Offshore-reiarlag i Fosnavåg Olympic Shipping Rem Maritime Trico Supply Remøy Shipping Havila Shipping Bourbon Offshore Remøy Management Fosnavaag Shipping (Kjelde: Herøy Næringsforum) 23

17 Kort sagt Foto: Frode Rabbevåg Foto: Hanne Taraldsen Verdiskaping på Mørekonferansen Økonomisk utvikling og verdiskapande opplevingar er sentrale tema på Mørekonferansen i Molde 29. november. Mellom innleiarane er BI-professor Torgeir Reve og forfattar og humorist Are Kalvø. Det er Møre og Romsdal fylke, Sparebanken Møre og Innovasjon Norge som står bak konferansen, og målet er å skape ein sentral møteplass for næringsliv, finans, politiske og offentlege aktørar. Les meir: Munnstellkort for eldre i institusjon Tannhelseavdelinga i Møre og Romsdal fylke har fått utarbeidd eit nytt munnstellkort til bruk i institusjonar. Alle som bur i ein institusjon skal etterkvart ha sitt eige kort, der tannhelsepersonell skriv på kva slags tannpleie vedkommande skal ha, seier tannpleiar Marianne Sætervik Rudi. Dei tilsette i institusjonane skal så bruke kortet i den daglege pleia av bebuarane for å betre tannhelsa for denne gruppa. Foto: Møre og Romsdal fylke Foto: Møre og Romsdal fylke Løype kring Nordsjøbassenget Møre og Romsdal fylke er saman med 26 andre regionar med i eit internasjonalt fellesskap som ligg kring Nordsjøbassenget. EU-prosjektet, med namnet Nave North Sea Trail eller Nordsjøløypa på norsk har mellom anna fokus på stiar, kulturminne og opplevingar langs kystlinja. Tidlegare i haust vart ein eigen Nordsjøløypedag markert. Arrangementet her i fylket var i Averøy. Pris for trafikktrygging Som sekstenåring, i 1982, var Jan Ove Harsjøen frå Vatne utsett for ei trafikkulukke og hamna i rullestol. Det har ikkje hindra han i å stå på for haldningskampanjen Ikkje tøft å vere død i 20 år. Nyleg vart han for andre gong utpeikt som vinnar av Trafikktryggingsprisen i Møre og Romsdal. Harsjøen har gjennom innsatsen sin i kampanjen vist at rullestolen ikkje er ei hindring for å kome i kontakt med unge. Fakta om kommunane Møre og Romsdal fylke har også i år utarbeidd eit hefte med fakta om Møre og Romsdal. I heftet er viktige nøkkeltal om kvar einskild kommune presentert, i tillegg generell informasjon om kommunane. Heftet er ein nyttig arbeidsreiskap for offentleg tilsette, media og andre. Les meir: 24

18 Unge erfaringar Ny og betre kartteneste Møre og Romsdal fylke si kartteneste på internett er no oppdatert og forbetra. Tenesta gir eit breitt bilete av fylket innan mange fagområde, og fleire nyttige funksjonar har no kome til. Karttenesta har også fått oppdaterte flyfoto av fylket. I august vart det lansert ei teneste der avstanden mellom skole og heim kan bereknast for skoleskyss. Meir på Ungdom som har vore med i ungdoms- eller studentbedrifter kan no vere med i eit nystarta nettverk for Ungt entreprenørskap i Møre og Romsdal, UE Alumni. Målet er å motivere til vidare skaparglede og gi hjelp til dei som vil etablere eiga bedrift på heimstaden. Slike alumninettverk er etablert i mange fylke i Norge og i ei rekkje land i Europa. Meir på Foto: Møre og Romsdal fylke Foto: Jørn Helge Egset, Sunnmørsposten utanlandske arbeidstakarar I første halvdel av 2006 var det registrert om lag utanlandske arbeidstakarar i Møre og Romsdal. Dette utgjer nærare 5 prosent av den samla arbeidsstyrken i fylket. Av desse arbeidde 5 av 10 på Aukra og 1 av 5 i Ulstein. På same tidspunkt var 2 av 5 av dei utanlandske arbeidstakarane frå Polen. Les meir: Trafikk og kultur I Surnadal er det nett teke i bruk ein ny trafikkterminal, som ein integrert del av Surnadal Kulturhus. Det var Surnadal kommune som tok initiativet til å etablere den nye terminalen, og med hjelp frå samferdselsavdelinga i Møre og Romsdal fylke og trafikkselskapa er den no realisert. Løysinga er kreativ, og legg godt til rette for eit samspel mellom kulturaktivitetar og kollektivtrafikken i regionen. Møteplass for barnevernet 120 personar som arbeider med barnevern deltok på Barnevernkonferansen 2006 i Geiranger i oktober. Det er helse- og sosialavdelinga i Møre og Romsdal fylke i samarbeid med BUF-etat som arrangerer ein slik konferanse annakvart år. Målet er mellom anna å skape ein fagleg møteplass og å oppdatere dei som arbeider innan sektoren. I år var det særleg fokus på tiltak i heimane og i nærmiljøet. Regionalt plannettverk Møre og Romsdal fylke har oppretta nettverk for dei som har ansvaret for planarbeidet i kommunane. Planleggjarar og plansaksbehandlarar møtest til regionale samlingar for å utveksle erfaringar og få fagleg påfyll. Samlingane er særleg viktige for dei som arbeider i mindre kommunar, med små faglege miljø. Foto: Tor Havnevik, BUF-etat Foto: Frode Næss Hansen 25

19 Møre og Romsdals diplomatkorps Tekst: Terje Heggem Foto: Fred Jonny Hammerø Leter du etter ambassadebygninger i Møre og Romsdal, vil du lete forgjeves. Like fullt har vi vårt diplomatkorps. Godt skjult i uspennende forretningsbygg, tilbaketrukne våningshus og til og med i en ganske så ordinær boligblokk. Det stemmer ikke akkurat med bildet av ambassadestrøk, sjaketter, medaljer og høye glass. 27

20 DOBBELKONSUL: Bjørn-Eivind Slettedal er konsul for Portugal og Mexico. En opptelling viser at 16 land har utnevnt konsuler i vårt fylke en av dem er også generalkonsul. I Møre og Romsdal er Bjørn- Eivind Slettedal dobbelkonsul ettersom han representerer både Mexico og Portugal. Hans far var konsul for Mexico, og i så måte er Slettedal representant for noe som ikke er helt uvanlig; at konsuloppgaven senere overtas av en annen i samme familie. Det finnes eksempler der samme familie har representert landet i fire generasjoner. Klippfisken skylda Ålesund har i mer enn 100 år hatt handelsforbindelse med Portugal, og det føltes naturlig for meg å lære dette språket. Jeg studerte i Portugal i , og ble konsul i Seks år senere ble jeg utnevnt som konsul for Mexico. Det er vel klippfisken som skal ha skylda for at disse landene har konsul i Ålesund, sier Slettedal, som er tidligere skipsmegler i byen. Kultur bygger broer Knut Ødegård Moldes ukronede dikterhøvding og grunnlegger av Bjørnsonfestivalen er Makedonias generalkonsul i Norge. Han holder til i en idyllisk familieeiendom øverst i Moldelia, og titulerer seg uhøytidelig som liabonden. Hans diplomatkarriere er annerledes: Jeg ble generalkonsul i Norge for Republikken Makedonia i Jeg hadde da noen års erfaring som konsul for Slovakia i de to fylkene Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. I ett års tid var også jeg dobbelkonsul på grunn av at det tar lang tid med formalitetene både ved å opprette og avvikle en konsultjeneste. At det ble Makedonia var på grunn av langvarig kontakt med landet. Jeg kom dit første gang i 1971, da Makedonia var en del av det gamle Jugoslavia. Gjennom mitt vennskap med Kiro Gligorov, republikken Makedonias første president, ble jeg spurt om jeg kunne påta meg embetet som generalkonsul for hans land i Norge. Gligorov mente at folk fra kulturlivet var de best egnede til å bygge broer mellom land og folk; og dermed var jeg overtalt, smiler Ødegård. Få ambassademiddager Fylkets eneste generalkonsul er øverst i det konsulære system, som kan deles i fire trinn eller grader. Lavest er konsularagent, deretter visekonsul, så konsul og øverst generalkonsul. I praksis kan en konsul og generalkonsul utøve det samme arbeid. Det er imidlertid vanlig at det kun finnes en generalkonsul i landet for den aktuelle stat, og vedkommende har hele Norge som sitt arbeidsområde. Konsuler og visekonsuler har avgrensede områder, for eksempel ett fylke. Men det er vel ikke ambassademiddager, god drikke og kanapeer som preger selv en generalkonsuls hverdag? Nei, det er nok dessverre alt for lite av det! Det blir nok mest trivielt arbeid. Arbeidsoppgavene varierer imidlertid sterkt, i enkelte perioder kan oppgavene kreve nærmest heldagsengasjement, for eksempel har det vært slik i perioder i forbindelse med uroligheter på Balkan. Den veldige flyktningestrømmen over til Makedonia fra Kosovo under krigen der, utløste full innsats også fra min side, blant annet i forhold til hjelpetiltak for flyktningeleirene. Normalt tar spørsmål i forbindelse med visum mye tid. Det er også en del arbeid i forbindelse med handelsinteresser, etablering og også turisme. For meg er de hyggeligste oppgavene knyttet til kulturforbindelser. De minst hyggelige har utgangspunkt i kriminalitet. Språk viktig For Mexico og Portugals konsul i Ålesund, er 28

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012

Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012 Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012 Mål: Lære å lese fagtekstar (både tekst, bilete og overskrifter). Lære å kunne trekke ut opplysningar frå ei fagtekst. Lære å kunne søke etter informasjon

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Med fleire bein å stå på.

Med fleire bein å stå på. Med fleire bein å stå på. Forventningar til den nye fylkesplanen Ulsteinvik 15.05.08 Magne Gurskevik Kleven Maritime Adm dir Ståle Rasmussen Avdeling Myklebust ca 130 tilsette Avdeling Kleven ca 215 tilsette

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Ein døropnar til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidarar er velkomne hos dei fleste arbeidsgivarar. Men unge med nedsett funksjonsevne

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Byen som motor i den regionale utviklinga Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Trendar nasjonalt og internasjonalt Globaliseringa brer om seg, verda blir både meir fragmentert og meir

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik (Basert på opplysningane i artikkelen nedanfor.) Brukt blåsesand inneheld komponentar av det som er sandblåst, og er å rekne

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Ledelse over fjord og fjell

Ledelse over fjord og fjell Ledelse over fjord og fjell Klinikksjef Svanhild Tranvåg Helse Møre og Romsdal frå 1. juli 2011 Ny klinikkstruktur frå hausten 2012 Rusføretaket inn i HMR 1. januar 2014 Ambulanseføretaket inn i HMR 1.

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Klikk for å redigere tittelstil

Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere tekststiler i malen Andre nivå Tredje nivå Historia om ei sterk maritim klynge. Slik gjer vi det på Sunnmøre Fjerde nivå» Femte nivå Providing the most

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Nyheitsbrev frå Havfront AS

Nyheitsbrev frå Havfront AS SIDE 1 NUMMER 1 Nyheitsbrev frå Havfront AS 10.01.2015 Havfront, framoverlent og uredde I dette nummeret 1 Havfront, framover lent og uredde 1 Nor-Fishing 2014 2 Prototypetesting i september 2 Prototype

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

ÅRSMELDING KRISTIANSUND VOLLEYBALLKLUBB 2009/2010. Kristiansund Volleyballklubb. Sikter høyt satser bredt! www.kvbk.no

ÅRSMELDING KRISTIANSUND VOLLEYBALLKLUBB 2009/2010. Kristiansund Volleyballklubb. Sikter høyt satser bredt! www.kvbk.no ÅRSMELDING KRISTIANSUND VOLLEYBALLKLUBB 2009/2010 Kristiansund Volleyballklubb Sikter høyt satser bredt! www.kvbk.no GENERELL INFORMASJON Kristiansund Volleyballklubb Postadresse: Postboks 891, 6501 Kristiansund

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Vaksdal Venstre «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Eit liberalt Vaksdal Næring og nyskaping Venstre vil legge betre til rette for næring

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer