International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS /025

Transkript

1

2 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 6/ FORORD International Research Institute of Stavanger (IRIS) har utført overvåking av innsjøer og elver i Jærvassdragene i, på oppdrag fra Rogaland fylkeskommune. Overvåkingen har fokus på økologisk tilstand, og har siden oppstarten i omfattet samtlige av de største og viktigste innsjøene på Jæren. Fra oppstarten har overvåkingsprogrammet hatt en rullering med hensyn til hvilke innsjøer som undersøkes, slik at hver innsjø har vært undersøkt med en frekvens på - år. I var det oppdragsgiver som valgte ut hvilke innsjøer som skulle inngå i programmet. Prøvetaking og registreringer i innsjøene er utført av Åge Molversmyr (IRIS). Prøver for kjemisk analyse i elver og bekker som omfattes av det tiltaksorienterte overvåkingsprogrammet er samlet inn av personell fra Sandnes kommune (Storåna), Time kommune (Frøylandsåna) og Hå kommune (Ogna, Fuglestadåna, Kvassheimsåna, Årslandsåna, Søndre og Nordre Varhaugselv, Tverråna og Salteåna). I har biologiske undersøkelser i elvene ikke inngått i overvåkingen. Akkrediterte kjemiske analyser er utført av NIVA. Analyse av planteplankton er utført av dr. philos Øyvind Løvstad (Limno-Consult), mens analyse av dyreplankton er utført av dr. philos Anders Hobæk (NIVA). Bearbeiding, sammenstilling av data og hovedrapportering er utført av Åge Molversmyr (IRIS). Faglig kvalitetssikrer for prosjektet har vært seniorforsker Asbjørn Bergheim (IRIS). I tekstdelen i denne datarapporten blir de viktigste resultatene oppsummert, med vekt på klassifisering av økologisk tilstand etter Vannforskriften. Hoveddelen av resultatene presenteres i figurer og tabeller i vedlegg. Prosjektet har vært finansiert av Rogaland fylkeskommune, med tilskudd fra Miljødirektoratet. Stavanger, 9. februar 6 Åge Molversmyr, prosjektleder Nøkkelord: Jæren vannområde; overgjødsling; miljøtilstand; vannkvalitet; overvåking.

3 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 6/ INNHOLD SAMMENDRAG... INNLEDNING... METODER... RESULTATER OG DISKUSJON... Innsjøer basisundersøkelser... Elver næringsstoffer... 7 TILSTAND OG UTVIKLING I VASSDRAGENE... 9 Vannforekomster i Stavanger og Randaberg kommuner... 9 Ims- Lutsi... Storåna... Figgjo... Orre... Håelva... Salteåna og vassdragene sør på Jæren... Oppsummering... REFERANSER... 9 FIGURER OG DATA... OPPDATERT RAPPORT OM VANNKJEMI I VARHAUGSELVENE... 8

4 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 6/

5 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 6/ SAMMENDRAG Undersøkelsene i omfattet 6 innsjøer (Hålandsvatnet, Mosvatnet (Stavanger), Bråsteinvatnet, Stokkelandsvatnet, Frøylandsvatnet og Bjårvatnet). I Hålandsvatnet var det også dette året kraftig oppvekst av blågrønnalgen Planktothrix, som medførte baderestriksjoner i innsjøen gjennom hele sesongen på grunn av høyt innhold av algetoksiner. Tilstanden i Hålandsvatnet må igjen karakteriseres som svært dårlig (etter Vannforskriften), og utviklingen de siste årene har gått i negativ retning. I Frøylandsvatnet var det også en del blågrønnalger, men både kiselalger og fureflagellaten Ceratium hirundinella var framtredende. Planteplanktonet indikerte dårlig tilstand her, men totalt sett for perioden siden kan resultatene imidlertid indikere en svak forbedring i Frøylandsvatnet. Bråsteinvatnet, Stokkelandsvatnet og Mosvatnet hadde også tidvis høy algebiomasse, hvor det i hovedsak var kiselalger som forårsaket dette. Slike alger regnes å være mindre problematiske, og tilstanden i Mosvatnet kan anses som moderat. Her synes dessuten tilstanden å ha blitt klart forbedret det siste tiåret. I Bråsteinvatnet og Stokkelandsvatnet kan tilstanden også anses som moderat, og det har ikke vært større endringer de senere årene. I Bråsteinvatnet indikerer likevel planteplanktonet at tilstanden har blitt litt dårligere de to siste årene (det er uklart om dette kan ses i sammenheng med gjødselutslippet som skjedde der våren ). I elvene ble det ikke gjort biologiske undersøkelser i. Resultatene fra de vannkjemiske målingene viser at næringsstoffinnholdet er lavest i elvene lengst sør, og i Ogna var fosforinnholdet tilsvarende svært god tilstand etter Vannforskriften. Fuglestadåna og Kvassheimsåna hadde et fosforinnhold tilsvarende god tilstand, og det samme var tilfellet i Figgjoelva ved Bore bru. For alle de andre elvene var tilstanden moderat eller dårligere, og høyest fosforinnhold var det i de mindre elvene som drenerer jordbruksområdene sentralt på Jæren. I Varhaugselvene pågikk et utvidet program for kjemiske analyser (lokaliteter, prøvefrekvens og parametere) frem til april. Resultater herfra ble presenter i fjorårets overvåkingsrapport, og oppdaterte resultater gjengis i en egen vedleggsrapport bak i denne rapporten. Oppdaterte resultater endrer ingen av vurderingene gitt i fjorårets overvåkingsrapport. I de fleste elvene ser en ikke større tegn til endringer, men den klare nedgangen i fosforinnholdet i Skas-Heigre kanalen bør fremheves. Også i Figgjoelva og i Håelva synes det å være en trend til redusert fosforinnhold. For alle disse prøvestedene er det målestasjoner med kontinuerlig (automatisk) prøvetaking (som gir høy troverdighet for resultatene), og hvis begge de store og sentrale elvene på Jæren har nedadgående fosforverdier gir dette signal om at en generell forbedring kan være på vei. Men en må ha i minne at det vil være svingninger fra år til år som har opphav i underliggende naturgitte variasjoner. Totalt sett er det fortsatt ikke store endringer som kan spores i innsjøene. Men det må fremheves at resultatene for Kyllesvatnet (sist undersøkt i ) viser de tydeligste tegnene til forbedring som en kan se i overvåkingsdataene hittil. Også i Mosvatnet og til en viss grad i Frøylandsvatnet indikerer mengde og sammensetning av planteplanktonet en trend til forbedring av tilstanden. Og i store og sentrale elver på Jæren synes det å være en trend til redusert fosforinnhold. Men ingen av innsjøene eller elvene har etter årets undersøkelser endret tilstandsklasse i forhold til forrige års vurderinger. Referanse: Molversmyr, Å., 6. Overvåking av Jærvassdrag Datarapport. International Research Institute of Stavanger, rapport IRIS - 6/. - -

6 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 6/ INNLEDNING Prøvetakingslokalitetene som har inngått i undersøkelsene i, og som er omhandlet i denne rapporten, er vist i kart under omtalen av de ulike undersøkelsestypene i resultatdelen av rapporten. En stasjonsoversikt med spesifikk angitt plassering (koordinater) finnes i vedlegget. Basisprogrammet for innsjøovervåking omfattet i Hålandsvatnet i Stavanger/Randaberg, Mosvatnet i Stavanger, Bråsteinvatnet og Stokkelandsvatnet i Storåna-vassdraget, Frøylandsvatnet i Orrevassdraget, og Bjårvatnet nederst i Fuglestadåna. Her ble det tatt månedlige prøver fra april til oktober. I elver og bekker som omfattes av basisprogrammet for tiltaksovervåking tas det månedlige prøver (utført av kommunene) for kjemiske analyser (næringsstoffer). I Varhaugselvene (Nordre og Søndre) var programmet i perioden april april utvidet til å omfatte prøvetaking to ganger i måneden fra hovedstasjonen nederst i elvene, og i tillegg ved en stasjon oppstrøms i hver av elvene. Analysespekteret var også utvidet. Resultater ble omtalt i fjorårets overvåkingsrapport (Molversmyr et al. ), mens resultatene for hele årsperioden er omtalt i en oppdatert delrapport som vedlegg til denne rapporten. For rapporteringen er det også samlet inn data fra relevante lokaliteter som overvåkes i annen regi, nærmere bestemt data fra Skas-Heigre kanalen og Timebekken som overvåkes gjennom JOVA-programmet, utløpet av Orreelva som overvåkes gjennom det statlige elvetilførselsprogrammet, og fra Håelva og Figgjo hvor Fylkesmannen i Rogaland drifter prøvestasjoner. I ble det ikke gjort biologiske undersøkelser i vassdragene slik som tidligere år. Denne rapporten inneholder derfor kun resultater fra basisprogrammet, dvs. innsjøovervåkingen og prøvetaking fra elver for kjemiske analyser. I tillegg til de ordinære overvåkingsstasjonene er det i denne rapporten tatt med resultater fra overvåking som blir utført i kommunal regi. Dette gjelder månedlige prøver tatt i bekker og kanaler i Sola kommune og bekker ved Bjårvatnet i Hå kommune. Resultatene fra disse elvene og bekkene er gjengitt i figurer og tabeller i datavedlegget. - -

7 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 6/ METODER Prøver fra innsjøer - basisundersøkelser Prøver fra innsjøene (figur ) ble tatt månedlig i perioden april - oktober, fra innsjøenes dypeste punkt (se datavedlegg tidsangivelse). I felt ble det målt vertikalprofiler for temperatur, og oksygen, samt siktedyp og farge målt mot siktedypsskive. Prøver av overflatevann ble tatt som blandprøver av vannsøylen fra overflaten til ca. det dobbelte av siktedypet ved hjelp av en rørprøvetaker (Ramberghenter). Bunnvannsprøver ble tatt ca. m over bunnen, med en standard prøvetaker for innsjøer (av type LIMNOS). Prøver av dyreplankton ble tatt som kvantitative blandprøver av vannsøylen fra overflaten til ca. termoklindyp (i ble det tatt dyreplanktonprøver kun fra Hålandsvatnet, Mosvatnet og Frøylandsvatnet). Prøvetakingen ble utført i samsvar med NS-ISO 667-:987 (generelt), NS 99: (planteplankton) og NS-EN :6 (dyreplankton). Prøver til ph ble tatt i egen flaske, og analysert ved tilbakekomst til laboratoriet. Prøver ble transportert tilbake til IRIS, hvor de ble konservert/forbehandlet. Prøver som ikke ble konservert ble sendt i kjølebag til laboratoriet så raskt som mulig (ekspresspakke). Prøver for analyse av klorofyll-a ble filtrert ved IRIS, og filtre lagt i ultrafrys (-8 C). Ved forsendelse av filtrene til laboratoriet, ble filtrene pakket på tørris. Følgende metoder ble brukt (kjemiske analysemetoder vist i tabell ): Temperatur og Oksygen. Målt i felt med WTW Oxi 97 oksygenmåler tilkoblet en WTW TA 97 Oxi dybdesensor. Siktedyp. Målt med standard siktedypsskive, d= cm (etter NS-EN ISO 77:999, K), og ved bruk av vannkikkert. Planteplankton. Prøver for kvantitativt planteplankton ble konservert med sur lugol, og telt i omvendt mikroskop etter metode beskrevet av Willén (976) (i tråd med NS- EN :6). Dyreplankton. Prøver for kvantitativt dyreplankton ble konservert med sur lugol, og analysert ved hjelp av binokularlupe. Tabell. Kjemiske analysemetoder. Parameter Analysemetode Total fosfor NS 7:98* Fosfat NS 7:98* Total nitrogen NS 7:99* Nitrat+nitritt NS 7:99* ph NS-EN ISO : Klorofyll-a NS 767:98 Kalsium NS-EN ISO 88:9 Farge NS-EN ISO 7887:, C * automatisert metode basert på angitt standard. løst fraksjon (filtrert gjennom Whatman GF/C) Prøver fra elver for kjemiske analyser I elvene (figur 6) har kommunene tatt månedlige vannprøver for kjemiske analyser (to ganger månedlig i Varhaugselvene; januar mars ). Prøver ble tatt i elvenes hovedstrøm, og prøvetakingen er utført i tråd med NS-ISO 667-6:. Prøvene ble levert hos IRIS, der relevante prøver ble konservert før innsendelse til laboratoriet (puljevis). Prøver som ikke ble konservert ble sendt i kjølebag til laboratoriet så raskt som mulig (ekspresspakke). Hos laboratoriet ble prøvene analysert for innhold av total fosfor og total nitrogen, og for noen elver også for suspendert stoff og fosfat (Varhaugselvene; se egen delrapport), samt kalsium og farge (utvalgte prøver fra Storåna). - -

8 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 6/ RESULTATER OG DISKUSJON Her gis en kort oppsummering og beskrivelse av de viktigste resultatene fra overvåkingen i. Hoveddelen av resultatene presenteres i denne datarapporten i figurer og tabeller i vedlegget, mens de viktigste funnene også fremstilles her i tekstdelen for de ulike undersøkelsestypene. Innsjøer basisundersøkelser Innsjøene som ble undersøkt i er vist i figur. Nærmere angivelse av prøvelokalitetene finnes i vedlegget. Med unntak av de grunne innsjøene Mosvatnet og Bjårvatnet var det i alle de andre temperatursjiktning gjennom sommeren. Men alle steder var temperatursjiktningen brutt (høstsirkulasjon) ved siste prøvetaking i oktober. Oksygenavtaket i det stagnerte bunnvannet var betydelig, og i juli var det oksygenfritt ved bunnen i alle de sjiktede innsjøene. I Stokkelandsvatnet var det oksygenfritt ved bunnen allerede i slutten av juni, men denne innsjøen ble sjiktet tidligere enn de andre (se figurer i vedlegget). Av innsjøene var det Hålandsvatnet som fremsto mest eutrof basert på planteplanktonet (figur ). Her var det igjen kraftig oppvekst av blågrønnalgen Planktothrix, som var dominerende gjennom hele undersøkelsesperioden. Hele tiden var det baderestriksjoner i innsjøen på grunn av høyt innhold av algetoksiner. Høyest biomasse av Planktothrix var det i slutten av juni, da det ble funnet hele 6 mg/l (våtvekt). Tidligere er det bare i og at det har vært målt større tetthet av denne algen her. I Frøylandsvatnet var det også en del blågrønnalger (i hovedsak typen Woronichinia), men kiselalger og fureflagellaten Ceratium hirundinella var også framtredende. Bråsteinvatnet, Stokkelandsvatnet og Mosvatnet hadde også tidvis høy algebiomasse, der det i hovedsak var kiselalger som forårsaket dette. Figur. Planteplankton og trofigrad. Regresjonslinje fra Brettum & Andersen (). Av figur kan en tydelig se hva disse forskjellene i sammensetningen av planteplanktonet har å si for vurderinger av tilstand i innsjøene. Her vises beregnede kvotienter (neqr) for algemengde (klorofyll-a) og algesammensetning (PTI planteplankton trofisk indeks), og det fremgår at mens Mosvatnet, Bråsteinvatnet og Stokkelandsvatnet hadde algemengder som skulle tilsi moderat tilstand (gule søyler) var algesammensetningen slik at tilstanden tilsvarer god (neqr >,6). Totalt sett for planteplanktonet er det likevel bare Mosvatnet av disse innsjøene som oppnår god tilstand (figur ). Bjårvatnet hadde betydelig lavere innhold av planteplankton, men i denne svært grunne innsjøen må en anta at de store bestandene av vannplanter (vasspest) som finnes her vil stå for en vesentlig del av primærproduksjonen (i stedet for planteplanktonet). Tilstand og utvikling i innsjøene omtales nærmere nedenfor. Prøver av dyreplankton i Hålandsvatnet, Mosvatnet og Frøylandsvatnet viste relativ dominans av såkalte mikrofiltrerere (små hjuldyr), som er lite effektive algebeitere. Innslaget av den store vannloppen Daphnia galeata (en særlig effektiv algebeiter) var moderat, men relativt betydelig i Mosvatnet (figur ). I Frøylandsvatnet var maksimum tetthet av Daphnia høyere enn det som har vært registrert de siste årene. Forekomsten av Daphnia antas å kunne påvirkes i stor grad av planktonspisende fisk, men det har ikke vært utfisking av planktonspisende fiskeslag i Frøylandsvatnet siden. Årsaker til de høyere Daphnia-forekomstene i er uklare. - -

9 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 6/ Figur. Innsjøer som var med i prøveprogrammet i. - -

10 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 6/ Figur. Planteplankton i innsjøene i (neqr beregnet for mengde [Kl-a] og sammensetning [PTI]). Figur. Planteplankton og total fosfor i innsjøene i (beregnede neqr-verdier). Figur. Dyreplankton i Mosvatnet, Hålandsvatnet og Frøylandsvatnet i

11 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 6/ Elver næringsstoffer Overvåkingen av kjemiske forhold i elver i omfattet de lokalitetene som har vært med fra starten av overvåkingsprogrammet (figur 6). I Varhaugselvene ble programmet i perioden april 9 april utvidet, og oppstrøms stasjoner ble i tillegg tatt med. En egen rapport i vedlegget omtaler resultatene herfra. I tillegg er det tatt med data fra lokaliteter som overvåkes i annen regi (figur 6). Figur 6. Elvelokaliteter hvor det ble tatt prøver til kjemiske analyser i

12 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 6/ Resultatene fra prøvetakingen i elvene viser at næringsstoffinnholdet er lavest i elvene lengst sør, og i Ogna var fosforinnholdet tilsvarende svært god tilstand etter Vannforskriften. Fuglestadåna og Kvassheimsåna hadde et fosforinnhold tilsvarende god tilstand, og det samme var tilfellet Figgjoelva v/bore bru. For alle de andre elvene var tilstanden moderat eller dårligere (figur 7). Høyest fosforinnhold var det i de mindre elvene som drenerer jordbruksområdene sentralt på Jæren. I de fleste elvene var innholdet av fosfor og nitrogen på nivå med det en har funnet de siste årene, men enkelte steder synes det å være trend til endringer (se mer om utviklingstrender nedenfor). Figur 7. Tilstand i elver i, basert på fosforinnhold (beregnede neqr-verdier). Fosforinnholdet i elvene varierer betydelig, og flere steder ble det målt høye konsentrasjoner om sommeren (figur 8). Dette kan f.eks. ha sammenheng med gjødsling, og hvordan nedbør treffer i forhold til gjødslingstidspunkt på de enkelte feltene. Det var i ikke klare sammenhenger mellom fosforkonsentrasjoner og nedbør-/flomperioder. Det var for øvrig samvariasjon mellom høye fosforverdier og høye nitrogenverdier, som også indikerer effekter av gjødselavrenning heller enn partikkelbundet næring (fosfor) som følge av flom. Figur 8. Eksempler på forhøyede fosforverdier i forhold til nedbør i

13 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 6/ TILSTAND OG UTVIKLING I VASSDRAGENE Med utgangspunkt i det siste årets resultater omtales i det følgende hovedtrekkene med hensyn til tilstand i vassdragene, samt eventuelle utviklingstrender som kan fremheves. I vedlegget finnes flere figurer med resultatene fremstilt i forhold Vannforskriftens klassifiseringssystem (Direktoratsgruppa for vanndirektivet ). Vannforekomster i Stavanger og Randaberg kommuner I Hålandsvatnet var det igjen kraftig oppvekst av blågrønnalgen Planktothrix, som har skapt problemer der de fleste årene siden den dukket opp med masseforekomst i. Toksininnhold i vannet medførte baderestriksjoner gjennom hele undersøkelsesperioden, og bare i og har det vært høyere gjennomsnittlig biomasse av denne algen enn det som ble registrert i (figur 9). Vurdert fra gjennomsnittet av de siste års resultater (slik Vannforskriften anbefaler) er tilstanden svært dårlig. Dette skyldes oppblomstringene av Planktothrix, mens fosforinnholdet ofte har vært mer moderat (figur 9). Men utviklingen de siste årene har gått i retning av en forverring av tilstanden (figur ), med Planktothrix dominerende over stadig lengre deler av vekstsesongene. En mulig årsak til denne utviklingen er diskutert av Rohrlack et al. (). I lys av variasjonene er har observert fra år til år bør utviklingen i Hålandsvatnet fortsatt følges nøye. Figur 9. Årlige middelverdier av alger og fosfor i Hålandsvatnet [figuren til høyre viser min max og middelverdi (tverrstrek/punkt)]. Figur. Planteplankton og fosforinnhold i Hålandsvatnet (beregnede årlige neqr-verdier)

14 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 6/ I Mosvatnet i Stavanger var det også relativt mye planteplankton, men av typer som ikke regnes å være problematiske. Basert på planteplanktonet kan dermed tilstanden i Mosvatnet i anses som god (like over grensen), og det synes å ha vært en klar forbedring det siste tiåret (figur ). Men fosforinnholdet er høyt, og skulle tilsi dårlig tilstand. Totalt sett vurderes derfor tilstanden som moderat. Figur. Planteplankton og fosforinnhold i Mosvatnet (beregnede årlige neqr-verdier). Ims- Lutsi Ingen prøvestasjoner i Ims-Lutsi vassdraget inngikk i overvåkingsprogrammet i, men for helhetens skyld vises her resultater fra Kyllesvatnet som da ble undersøkt. I denne innsjøen har både algemengde og fosforinnhold vært nedadgående de siste årene, og de nyeste resultatene indikerer god tilstand (figur ). Men oksygenforbruket i bunnvannet om sommeren er betydelig, som gjør at en foreløpig ikke kan «friskmelde» innsjøen (Molversmyr et al. ). Likevel er Kyllesvatnet den av innsjøene i overvåkingsprogrammet hvor tegnene til forbedring er tydeligst. Figur. Fosfor og planteplankton (beregnede årlige neqr-verdier) i Kyllesvatnet [figuren til venstre viser min max og middelverdi (tverrstrek/punkt)]. Storåna I Bråsteinvatnet og Stokkelandsvatnet har det ikke vært større endringer de senere årene, men basert på planteplanktonet synes tilstanden i Bråsteinvatnet å ha vært litt dårligere de to siste årene enn i perioden før dette (figur ). Det kan være nærliggende å se denne utviklingen i sammenheng med gjødeslutslippet til Bråsteinvatnet som skjedde våren (Molversmyr ), men dette er usikkert. Uansett synes Bråsteinvatnet å ha falt fra god til moderat tilstand med tanke på planteplanktonet, men fosforinnholdet er fortsatt lavt (tilsvarende god tilstand). Stokkelandsvatnet har litt mer alger og litt høyere fosforinnhold, som tilsier moderat tilstand og ingen tegn til endringer de siste årene (figur ). - -

15 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 6/ Figur. Planteplankton og fosforinnhold i Bråsteinvatnet og Stokkelandsvatnet (beregnede årlige neqr-verdier). I Storåna er det fortsatt betydelig innhold av fosfor og nitrogen, og relativt likt det en har målt de siste årene. For både fosfor og nitrogen kan det totalt sett antydes en svak nedadgående trend de siste årene (figur ), men de seneste årenes resultater ser ikke ut til å fortsette denne trenden. Figur. Årlige middelverdier av fosfor og nitrogen i Storåna ved Brueland [figurene viser middelverdier (stolper) og medianverdier (tverrstreker), samt trendlinjer for sistnevnte]. - -

16 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 6/ Figgjo I Skas-Heigre kanalen Har en de siste to årene sett en markant nedgang i fosforinnholdet, som gir signal om at en forbedring er på gang her (figur ). Hvor mye som kan tilskrives miljøavtaler for gårdsbruk i Skas-Heigre feltet (som gjaldt for perioden ) er uklart. I Figgjo ved Bore bru har det også vært avtakende fosforinnhold de siste årene (figur ), og fosfornivået i seg selv tilsier nå god tilstand her. Nitrogeninnholdet i vannet ved disse to prøvestasjonene var derimot ikke vesentlig forskjellig fra hva det har vært tidligere. Figur. Årlige middelverdier av fosfor i Skas-Heigre kanalen og i Figgjo ved Bore bru. [figurene viser middelverdier (stolper) og medianverdier (tverrstreker), samt trendlinjer for sistnevnte]. Orre I Frøylandsvatnet i Orrevassdraget var både algemengdene og næringsstoffinnholdet om lag slik en har funnet der de seneste årene (figur 6). Algebiomassen var høy, med vesentlig innslag av blågrønnalger, og innsjøen fremstår som klart eutrof (se figur ). Planteplanktonet indikerer dårlig tilstand i Frøylandsvatnet i, som også blir resultatet vurdert ut fra gjennomsnittet for de siste år slik Vannforskriften anbefaler (men nær grensen til moderat). Totalt sett for perioden siden kan imidlertid resultatene for planteplankton indikere en forbedringstrend. Figur 6. Planteplankton og fosforinnhold i Frøylandsvatnet (beregnede årlige neqr-verdier). Fosforinnholdet i de undersøkte elvene i Orrevassdraget var relativt høyt, og det har ikke endret seg vesentlig de siste årene (figur 7). I Frøylandsåna er fosforinnholdet fortsatt høyere enn hva det gjennomsnittlige innløpsvannet til Frøylandsvatnet antas å kunne inneholde for at tålegrensen til denne innsjøen ikke skal overskrides (Molversmyr et al. 8). - -

17 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 6/ Figur 7. Årlige middelverdier av fosfor i Frøylandsåna ved innløp Frøylandsvatnet, og i Orreelva ved utløpet [figurene viser middelverdier (stolper) og medianverdier (tverrstreker)]. Håelva I Tverråna i Hå-vassdraget var fosforinnhold på nivå med foregående år, og det har ikke vært klare tegn til endringer her. I Håelva nær utløpet var fosforinnholdet også på nivå med forrige år, som er lavere enn i årene tidligere. Her kan det altså også være tegn til forbedring (figur 8). Fosforverdiene vil fortsatt tilsi moderat tilstand nederst i Håelva, men nær grensen til god. Figur 8. Årlige middelverdier av fosfor i Tverråna, og i Håelva nær utløpet [figurene viser middelverdier (stolper) og medianverdier (tverrstreker), samt trendlinje for sistnevnte]. Salteåna og vassdragene sør på Jæren Når det gjelder fosforinnholdet de mindre vassdragene er tilstanden god eller bedre i elvene lengst sør på Jæren (Ogna, Fuglestadåna og Kvassheimsåna) også når de siste års resultater vurderes under ett. Betydelig høyere fosfornivåer, tilsvarende dårlig eller svært dårlig tilstand, finner en i småelvene lenger nord. Det er ingen tydelige utviklingstrender, selv om fosforinnholdet i både Nordre Varhaugselv og i Kvassheimsåna har hatt en svakt nedadgående trend de siste årene. I Årslandsåna har derimot fosforinnholdet hatt en økende trend i samme periode (se figur 9 og figurer i vedlegget). - -

18 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 6/ Figur 9. Eksempel årlige middelverdier av fosfor i Nordre Varhaugselv og Årslandsåna [figurene viser middelverdier (stolper) og medianverdier (tverrstreker), samt trendlinjer for sistnevnte]. Oppsummering Totalt sett er det fortsatt ikke store endringer som kan spores i innsjøene, men for Kyllesvatnet (sist undersøkt i ) viser resultatene (se figur ) de tydeligste tegnene til forbedring som en kan se i overvåkingsdataene hittil. Men også i Mosvatnet i Stavanger (se figur ) og til en viss grad i Frøylandsvatnet i Orrevassdraget (se figur 6) indikerer mengde og sammensetning av planteplanktonet en trend til forbedring av tilstanden. Samtidig er tilstanden i Hålandsvatnet i Stavanger og Randaberg forverret (se figur ), og også i Bråsteinvatnet i Storånavassdraget har tilstanden vært noe dårligere de to siste årene (se figur ). I de fleste elvene ser en heller ikke større tegn til endringer, men den klare nedgangen i fosforinnholdet i Skas-Heigre kanalen bør fremheves. I tråd med dette registreres også en nedgang i fosforinnholdet i Figgjoelva (som Skas-Heigre drenerer til; se figur ). En lignende trend til redusert fosforinnhold kan spores i Håelva (se figur 8). Resultatene fra alle disse prøvestedene stammer fra stasjoner med kontinuerlig (automatisk) prøvetaking (høy troverdighet). Og når resultatene fra begge de store og sentrale elvene på Jæren indikerer nedadgående fosforverdier, gir dette signal om at en generell forbedring kan være på vei. I Figgjo tilsier nå fosforinnholdet god tilstand, mens det i Håelva tilsier moderat tilstand nær grensen til god (figur ). Figur. Fosforinnhold i Figgjo ved Bore bru) og i Håelva nær utløpet (beregnede årlige neqr-verdier). I figurer i vedlegget er resultater fremstilt i forhold klassifiseringssystemet i Vannforskriften (Direktoratsgruppa for vanndirektivet ), og i tabell og er tilstanden i hhv. innsjøer og elver oppsummert. Som anbefalt i klassifiseringsveilederen er gjennomsnitt av resultater fra de siste årene/målingene benyttet i tabellene, for å utjevne naturgitte årlige variasjoner. Dette gir bedre grunnlag for å fastsette tilstand, så lenge det ikke har vært vesentlige endringer i de aktuelle vannforekomstene. Vanntyper er antatt med utgangspunkt i målinger av kalsium og - -

19 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 6/ farge, men for enkelte (der datagrunnlaget er mangelfullt eller hvor måleresultater ligger i grenseområder for vanntyper) har en gjort antagelse om vanntype basert på lokalisering og kjennskap til vannkvalitet i nærliggende vannforekomster. For alle vannforekomstene er næringsstoffbelastning (eutrofiering) antatt som hovedpåvirkning. I innsjøer vil planteplankton være det viktigste kvalitetselementet, men også vannvegetasjon gir grunnlag for vurdering av tilstand. Det kan bemerkes at vannvegetasjonen i Mosvatnet i Orrevassdraget har indikert vesentlig dårligere tilstand enn hva planteplanktonet og fosforinnholdet skulle tilsi, og i tabell er det valgt å legge mindre vekt på resultatene for vannplantene mens tilstanden er satt til moderat dels basert på et betydelig oksygenforbruk i bunnvannet. Noe lignende gjelder også for Lutsivatnet, som vannvegetasjonen plasserer i samme kategori som Dybingen. Siden dette virker urimelig er tilstanden i tabell satt til moderat basert på resultatene for planteplanktonet. Basert på vannplantene angis også tilstanden i Limavatnet og Edlandsvatnet som moderat, der planteplankton og fosforinnhold skulle tilsi hhv. god og svært god tilstand. I elver er begroingsalger og bunndyr relevante biologisk kvalitetselementer for virkningstypen eutrofiering. Tabell viser tilstand i elver basert på resultater for begroingsalger og bunndyr, samt næringsstoffene fosfor og nitrogen. Fisk er også et viktig kvalitetselement i elver, men er ikke tatt med i tabell siden det først var for de få lokalitetene som ble undersøkt i at en hadde relevant grunnlag for klassifisering (Direktoratsgruppa for vanndirektivet ). Men det kan bemerkes at tilstanden i Storåna ved Brueland da ble vurdert dårligere basert på fiskesamfunnet enn hva bunndyrene indikerte. Etter klassifiseringssystemet skal det biologiske kvalitetselementet som indikerer dårligst tilstand være styrende ved fastsettelse av tilstanden i en vannforekomst. Men relevante fysisk/kjemiske kvalitetselementer (i innsjøene: total fosfor, siktedyp og oksygeninnhold i bunnvann) skal også vurderes, og dersom disse samlet sett indikerer dårligere tilstand enn biologiske kvalitetselementer kan det medføre fastsettelse av en lavere (dårligere) tilstandsklasse. Men dette kan kun gjøres dersom tilstanden basert på biologiske kvalitetselementer er svært god eller god. Denne regelen har fått innvirkning for Seldalsvatnet i Ims-Lutsi vassdraget, for Fjermestadvatnet og Mosvatnet i Orrevassdraget, og for Taksdalsvatnet i Hå. I denne sammenheng er nitrogen ikke tatt med i vurderingene, siden nitrogen neppe vil være primært begrensende faktor for planteplanktonet i noen av innsjøene. Heller ikke for elvene er nitrogenresultatene tillagt avgjørende betydning. Også hydromorfologiske forhold kan medføre lavere tilstandsklasse for innsjøer (men da bare endring fra svært god til god), som er tilfellet for Oltedalsvatnet på grunn av reguleringshøyden. Men eutrofiering er neppe en vesentlig påvirkning her, og tilstanden angitt i tabell er derfor kanskje ikke relevant. Det bemerkes at en vannstandsindeks for vannvegetasjon (WIc), indikerer moderat eller dårligere tilstand i denne innsjøen. Ingen av innsjøene har fått endret tilstandsklasse i forhold til forrige års vurderinger, bortsett fra at plantaplenktonet i Bråsteinvatnet nå indikerer moderat tilstand i motsetning til god tilstand tidligere. I elvene ble det ikke gjort biologiske undersøkelser i, og dermed er det heller ingen som har fått endret tilstandsklasse i forhold til forrige års vurderinger. - -

20 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 6/ Figur. Innsjøer og elvelokaliteter omtalt i tabellene og

21 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 6/ Tabell. Tilstand i innsjøer etter klassifiseringssystemet i Vannforskriften (snitt siste målinger når slike data finnes). Beregnede normaliserte EQR-verdier (neqr), og tilhørende tilstandsklasser. Planteplankton Fysysk-kjemisk Kl-a Biovol PTI Cyano-Max Totalt Vannplanter Tot-P Tot-N SD Vannforekomst (se kart) Vanntype Status neqr Status neqr Status neqr Status neqr Status neqr Status neqr Status neqr Status neqr Status neqr L Hålandsvatnet L-N 8 D,6 D, SD, SD, SD, D,6 D,8 D, L Mosvatnet L-N 8 D, M, G,7 M,7 M,8 D, G,77 D,7 L Seldalsvatnet L-Na 8 G,76 SG,87 SG,86 SG,8 SG,8 SG, G,6 D, G,7 L Dybingen L-N8a M,8 M,9 M,8 M, M, D,8 M, M,6 G,7 L Kyllesvatnet L-N 8 M, M,8 G,69 G,6 G,6 M,6 G,6 D, G,6 L6 Lutsivatnet L-N 8 G,7 G,6 M,7 M, M,9 D, G,76 M, G,77 L7 Bråsteinvatnet L-N 8 M,9 M, G,67 G,7 M,8 G,7 D, M, L8 Stokkelandsvatnet L-N 8 M, M, G,6 M,7 M, M, D,7 M, L9 Oltedalsvatnet L-Na SG,9 SG,9 SG, SG, SG,96 SG, SG,9 G,7 SG,98 L Limavatnet L-Na M,9 G,76 SG,9 SG,8 G,8 M, G,68 D, G,7 L Edlandsvatnet L-Na SG,8 SG,88 SG,97 SG,89 SG,9 M, SG,8 M,6 SG,8 L Harvelandsvatnet (L-N8a) D,7 M,7 G,78 M, M,7 D, D,7 M, D, L Fjermestadvatnet L-N 8 SG,8 G,7 G,76 M,9 G,7 G,69 SG,9 M, G,6 L Mosvatnet (Time) L-Na 7 G,8 SG,9 G,7 G,77 G,79 D,9 G,8 SG,8 SG,9 L Frøylandsvatnet Sør L-N 8 D, D, D,9 D, D,7 G,6 M, D, D,9 L6 Horpestadvatnet L-N 8 D,8 D,8 D,8 D,8 D, D, D, D, L7 Orrevatnet L-N 8 D,8 D,7 SD, D,8 D,6 SD,9 M, SD, L8 Storamos L-N 6 SD,8 SD, SD, SD, SD, SD,9 M,8 D, L9 Taksdalsvatnet L-Na M, M,8 G,69 G,7 G,6 D, M, M, L Bjårvatnet L-Na M, M,9 G,7 G,7 G,6 M, M, D, L Frøylandsvatnet (Sandnes) L-N D,8 L Skjelbreidtjørna L-N D, L Lonavatnet L-N G,6 L Grudavatnet L-N M, * Se tekst for kommentarer Tilstandsklasse totalt Svært dårlig Moderat God* Dårlig Moderat Moderat* Moderat Moderat God* Moderat Moderat Dårlig Moderat* Moderat* Dårlig Dårlig Dårlig Svært dårlig Moderat* Moderat Dårlig Dårlig God Moderat - 7 -

22 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 6/ Tabell. Antatt tilstand i elver (snitt for siste år når slike data finnes). Beregnede normaliserte EQR-verdier (neqr), og tilhørende tilstandsklasser. Vannforekomst (se kart) Vanntype Begroing R Svilandsåna 7 G,6 G,67 Status neqr Status neqr Status neqr Status neqr R Storåna 8 M, D,6 M,6 D, Dårlig R Figgjo v/auestad G,8 G,6 SG,8 M,7 R Gjesdalbekken 7 G,67 G,69 SG,9 D,6 R Straumåna G,7 M, R6 Figgjo v/foss-eikeland G,77 M,8 R7 Figgjo inn Grudavtn G,6 M,9 R8 Kvernbekken D, R9 Skas-Heigre M, SD,8 SD, R Figgjo v/bore 7 M,8 D, G,68 D, R Frøylandsåna 8 M, M, M, D, R Timebekken 8 SD,9 SD,6 Svært dårlig R Roslandsåna 7 SD,9 R Orre utløp 7 M,9 D,6 D, D, R Hå nedstr. Undheim 6 G,66 G,7 R6 Inn Taksdalsvtn N 8 G,6 Bunndyr R7 Hå v/fotland 6 G,6 M, R8 Tverråna 8 M, M, D,6 SD,6 R9 Bekk v/nesheim M, D,7 Tot-P Tot-N R Håelva, nedre del 8 M,6 D, M, D,7 R Salteåna D,6 SD, SD, R Nordre Varhaugselv 8 M, M,6 D,9 SD,9 R Søndre Varhaugselv 8 M, D, SD,8 SD, R Årslandsåna M, D, SD, SD, R Kvassheimåna 8 M,6 M,8 G,78 SD,7 R6 Fuglestadåna G,77 G,6 SG,8 D,9 R7 Ogna v/hølland bru SG,9 G,7 SG,9 M,6 Tilstandsklasse totalt God God God Moderat Moderat Moderat Dårlig Moderat Dårlig Moderat Svært dårlig Dårlig God God Moderat Moderat Dårlig Dårlig Dårlig Moderat Dårlig Dårlig Moderat God God - 8 -

23 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 6/ REFERANSER Brettum, P. & T. Andersen,. The use of phytoplankton as indicators of water quality. NIVArapport 88-. Direktoratsgruppa for vanndirektivet,. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver. Veileder :. ( Molversmyr, Å.,. Undersøkelser i Bråsteinvatnet. International Research Institute of Stavanger, rapport IRIS - /. Molversmyr, Å., M. Bechmann, H.O. Eggestad, A. Pengerud, S. Turtumøygard & E. Rosvoll, 8. Tiltaksanalyse for Jærvassdragene. International Research Institute of Stavanger, rapport IRIS - 8/8. Molversmyr, Å., S. Schneider, H. Edvardsen, M.A. Bergan & K.J. Aanes,. Overvåking av Jærvassdrag Datarapport. International Research Institute of Stavanger, rapport IRIS - /8. Rohrlack T, S. Haande, Å. Molversmyr & M. Kyle,. Environmental conditions determine the course and outcome of phytoplankton chytridiomycosis. PLoS ONE (): e9. doi:.7/journal.pone.9. Willén, E., 976. A simplified method of phytoplankton counting. Br. phycol J. :

24 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 6/ - -

25 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 6/ FIGURER OG DATA På de følgende sidene i denne datarapporten presenteres overvåkingsresultatene i form av figurer og tabeller: Prøvestasjoner i... Innsjøer... Figurer: tilstand og utvikling i innsjøer... Tabeller: temperatur og oksygen i innsjøene i... 6 Figurer: temperatur og oksygen i innsjøene i... 8 Tabeller: analyser og feltmålinger i innsjøene i... Tabeller: planteplankton i innsjøene i... Figurer: algebiomasse i innsjøene i... 8 Tabeller: algetoksiner målt i... 9 Tabeller: dyreplankton i innsjøer i... Figurer: dyreplankton i innsjøene i... Figurer: målinger i innsjøene i... Figurer: tilstand i innsjøene i... Elver... 8 Figurer: tilstand og utvikling i elver og bekker... 8 Tabeller og figurer: målinger i elver og bekker i... 6 Tabeller og figurer bekker og elver i Sola kommune... 6 Tabeller og figurer bekker og elver i Hå kommune

26 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 6/ - -

27 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Prøvestasjoner innsjøer. Stasjonsoversikt med koordinater. Vann-nett ID Innsjøvannsforekomst (Vann-nett) Lokalitet EUREF89-UTMN Øst (X) Nord (Y) 8--L Hålandsvatnet Hålandsvatnet L Mosvatnet Mosvatnet L Bråsteinvatnet Bråsteinvatnet L Stokkelandsvatnet Stokkelandsvatnet L Frøylandsvatnet Frøylandsvatnet L Bjårvatnet Bjårvatnet 8 69 Prøvestasjoner elver vannkjemi. Stasjonsoversikt med koordinater. Vann-nett ID Innsjøvannsforekomst (Vann-nett) Lokalitet EUREF89-UTMN Øst (X) Nord (Y) 9-7-R Storåna nedstrøms Stokkalandsvatnet Storåna v/brueland R Frøylandsåna Frøylandsåna R Salteåna Salteåna R Håelva; Tverråna (anadrom strekning) Tverråna R Nordre Varhaugselva (Rongjabekken og Tvihaugåna) Nordre Varhaugselv v/utløp R Nordre Varhaugselva (Rongjabekken og Tvihaugåna) Tvihaugbekken v/fv R Søndre Varhaugselv (Brattlandsåna og Reiestadbekken) - anadrom strekning Søndre Varhaugselv v/utløp R Søndre Varhaugselv (Brattlandsåna og Reiestadbekken) - anadrom strekning Varhaugsåna v/fv R Årslandsåna Årslandsåna R Kvassheimsåna - anadrom strekning Kvassheimsåna R Fuglestadåna - anadrom strekning Fuglestadåna R Ognaelva Ogna v/hølland bru

28 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / µg/l 8 Hålandsvatnet (klorofyll-a) 7 9 µg P/l 8 Hålandsvatnet (fosfor) µg/l 8 Mosvatnet (klorofyll-a) µg P/l Mosvatnet (fosfor) µg/l Frøylandsvatnet (klorofyll-a) µg P/l Frøylandsvatnet (fosfor) Tilstandsklasser Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Maksimum Middelverdi Minimum - -

29 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / µg/l Bråsteinvatnet (klorofyll-a) µg P/l Bråsteinvatnet (fosfor) Stokkelandsvatnet (klorofyll-a) µg/l 6 µg P/l Stokkelandsvatnet (fosfor) Bjårvatnet (klorofyll-a) µg/l µg P/l Bjårvatnet (fosfor) Tilstandsklasser Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Maksimum Middelverdi Minimum - -

30 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / 8--L Hålandsvatnet Temperatur ( C) År: Prøvelok (EUREF89-UTMN): Oksygen (mg/l) 669 Ø 677 N Oksygenmetning (%) ,,,6 6, 7,,,,8,,,, 8, 7, ,,6 6, 7,,,, 9,, 8, ,, 8,,6 6, 7,,,, 9,6 9, 8, ,9,7,,6,7 7, ,, 6, 7,,,, 8,8 8,6 7, ,9 6,9, 8, 8 8,,7 6, 6,8,,9, 8, 7,6 7, ,7 6,6 6,9 7, 69 7,8,,, 6,,,,,9,,9,7 7, 7, ,,,9,,, 96,,,,9,,6 9,6,, 7, 9 7,,7,, 9,, 6,8 8 68,,,,8,, 8,8 6, 8 6,7,,,,,,7 7, ,8,8,9,,7, 8,, ,, 8 9,8,6,8,9,9, 7, , 9,7,,6,7,7,,, 6,7 7, ,6,,,6,6,,6, 7,6 7, 9,,,,,,7,, 7, 9 7, 9-9-L 6 Ø År: Prøvelok (EUREF89-UTMN): Mosvatnet 6968 N Temperatur ( C) Oksygen (mg/l) Oksygenmetning (%) , 7,, 6,7 6,9 7,6,,,,, 8,7, 9,, , 7,, 9, 7,, 6,7 6,7 7,,,,,, 8,7, 9,, , 7,, 9, 7,, 6,7 6,6 7,,,,,, 8, 9,9 9,, , 7, 7,,, 9,8 9, 9 9, 7,, 6,7 6,,,,, 7,8, L Bråsteinvatnet År: Prøvelok (EUREF89-UTMN): 7 Ø 66 N Temperatur ( C) Oksygen (mg/l) Oksygenmetning (%) ,,6, 6, 6,7,7,,7,, 9, 9, 9,6, ,6, 9 6,,6, 6, 6,7,7,7,7,, 9, 9, 9,7, ,, 6,,,9 6, 6,7,7,7,9, 9, 9, 9, ,6,7 9,9, ,,, 6, 6,7,7,,8 9, 9, 8,9 9, ,7, 6,6 8,6 6,6 8, ,7,,, 6,,7,,7 7,, 8, 9, ,,6,,8,6, 6,,,9,9,,,,,6,, 8, ,,,,9,7, 7,, ,,,,,,,7,,7,8,, ,, - 6 -

31 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / L Stokkelandsvatnet År: Prøvelok (EUREF89-UTMN): 99 Ø 66 N Temperatur ( C) Oksygen (mg/l) Oksygenmetning (%) ,6,6, 6, 7,,7,,6, 9,6 9,6 9, 8,9 7, ,,6, 6, 7,,7,, 9,6 9, 9, 8, ,,, 6, 7,,7,, 9, 9, 9, 8, ,7,9, 9, 8, 7, ,,,6, 7,,7,, 8, 7,7 8,9 8, ,,6, 6,6,7,9 7,,7 6,9 8, , 9,8,,,9,,9,7 6,,8,, ,,,,,8,,,, 89 6,7 9,,7,9,8,9,,6 9,8,,, 7, ,,,6,6,8 9,, 8,6 9,,,,,, 8,8, ,8,,, 8,,6 7, 8,7,,,,, 8,, ,9,, 7, 68 6, 8,6 9,9,,,,8 7, ,6 9,9 9,9, 7, 7, L Frøylandsvatnet (Sør) År: Prøvelok (EUREF89-UTMN): 7799 Ø 668 N Temperatur ( C) Oksygen (mg/l) Oksygenmetning (%) ,,7, 6, 6,9,,8,,, 9,9 9, 9, 9, ,9, 6, 6,8,, 9,9 9, 7 9,8 6, 6,8, 9, 9, ,9,7,,,6,,,8 8,7 9, ,,9 6,7,6 9, 9, ,,9 6,7, 9, 9, ,6 8,6 88,8,7,,9 6,6,,6,,, 9, 8, 8,7 9, , 7,9 8,9,9 6, 9,9 8,9 7, , 7,9 8,7,8 6, 9, 8,8 7, ,8,7, 6,,,6,, 8,8 7, 8, 9, ,,6 6, 8,6 8, 6, ,, 6, 8, 7,7 6, ,, 6, 7,7, 6, , 6,, 6, 6,6,6,,,9,,,, 6,6, 8, 9, ,9,9, 6,, 9,6,6,7,7,, 9,,, 9,6,,6,,, 99,,,,,,,9 7, 9, ,,,,,,,,,, 6,7 9, ,9, L Bjårvatnet År: Prøvelok (EUREF89-UTMN): 8 Ø 69 N Temperatur ( C) Oksygen (mg/l) Oksygenmetning (%) ,6,,,7 6,,6 7,,,, 9,8 9,6,, ,, 7,6,,,7 6,,6 7,,,, 9,76 9,6,, ,, - 7 -

32 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Temperatur ( C) Oksygenmetning (%) 7 Dyp (m) Hålandsvatnet Temperatur ( C) Mosvatnet Oksygenmetning (%) 7 Dyp (m ) Temperatur ( C) Oksygenmetning (%) 7 Frøylandsvatnet Dyp (m)

33 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Temperatur ( C) Oksygenmetning (%) 7 Bråsteinvatnet 9.. Dyp (m ) Temperatur ( C) Oksygenmetning (%) 7 Stokkelandsvatnet 9.. Dyp (m ) Temperatur ( C) Bjårvatnet Oksygenmetning (%),...., 7 Dyp (m ),, ,,,.., - 9 -

34 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / 8--L Prøvelok (EUREF89-UTMN): 669 Ø Hålandsvatnet 677 N TP F-MRP TN F-NO Kl-a Biomass Surhetsgrad SD µg/l µg/l ug/l ug/l µg/l mg vv./l ph m Prøvedyp Dato Ovfl. Bunn Bunn Ovfl. Bunn Ovfl. Bunn Ovfl. Ovfl. Ovfl. Bunn - Ovfl. Bunn 8.apr. < 9, 8, 7,98, - m m 9.mai. < ,6 9,6 8,87, - m m.jun ,7 9,6 8,,8 - m m.jul , 8,7 7,6,6 - m m 8.aug ,8 8,9 7,,6 - m m.sep ,9 7,87 7,, - m m.okt. < 6, 7, 7,,6-6 m m Tidsv. middel, 8 6 8,8 8,9 8,8 7,9, Aritm. middel 9, 7 6 9, 7,99 8,6 7,87,6 Median ,9 8,7 7,6,6 Min 9 < 8 88, 7, 7,,8 Maks ,7 9,6 8,87,6 9-9-L Prøvelok (EUREF89-UTMN): 6 Ø Mosvatnet 6968 N TP F-MRP TN F-NO Kl-a Biomass Surhetsgrad SD µg/l µg/l ug/l ug/l µg/l mg vv./l ph m Prøvedyp Dato Ovfl. Bunn Bunn Ovfl. Bunn Ovfl. Bunn Ovfl. Ovfl. Ovfl. Bunn - Ovfl. Bunn 8.apr. 9 6,9 7,, - m 9.mai. 8,8,7 7,8 >, - m.jun.,,7 7,8 >>, - m.jul.,6 7,7,7 - m 8.aug ,8 7,7, - m.sep. 6 8 <, 7,, - m.okt. 7 <,8 7,76, - m Tidsv. middel,,9,8 7,6,7 Aritm. middel,9 9 6,,9 7,6,6 Median 7,7 7,8, Min 8 <,8,7 7,, Maks 9 7,8 7,8, 8--L Prøvelok (EUREF89-UTMN): 7799 Ø Frøylandsvatnet (Sør) 668 N TP F-MRP TN F-NO Kl-a Biomass Surhetsgrad SD µg/l µg/l ug/l ug/l µg/l mg vv./l ph m Prøvedyp Dato Ovfl. Bunn Bunn Ovfl. Bunn Ovfl. Bunn Ovfl. Ovfl. Ovfl. Bunn - Ovfl. Bunn 8.apr , 7,7 7,8,8 - m m 9.mai ,7 7,6 7,7, - m m.jun , 8,6 6,9, -6 m m.jul ,6 7,7 6,97, - m m 8.aug. 8 7,98 7,67 7,7, -6 m m.sep ,8 7,7 7,, - m m.okt ,6 7, 7,8,8-6 m m Tidsv. middel 8,8 69, ,6,7 7,7 7,, Aritm. middel, 68,6 66 9,7, 7,7 7,6, Median ,7 7,67 7,, Min ,6 7, 6,9,8 Maks 6 9, 8,6 7,8, - -

35 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / 9-98-L Prøvelok (EUREF89-UTMN): 7 Ø Bråsteinvatnet 66 N TP F-MRP TN F-NO Kl-a Biomass Surhetsgrad SD µg/l µg/l ug/l ug/l µg/l mg vv./l ph m Prøvedyp Dato Ovfl. Bunn Bunn Ovfl. Bunn Ovfl. Bunn Ovfl. Ovfl. Ovfl. Bunn - Ovfl. Bunn 9.apr. 9 9, 7, 7,, - m m.mai ,7 7,87 7,9, - m m.jun ,7,78 7, 6,77, - m m.jul ,,9 7, 6,7, -6 m m 9.aug ,7, 7, 6,8, -8 m m.sep ,7 7, 7,9, -6 m m.okt ,9 7,7 7,8, -6 m m Tidsv. middel,, 7 9,, 7, 7,, Aritm. middel,6, ,,7 7, 7,7, Median , 7, 7,9, Min 9 9 8,7,9 7, 6,7, Maks 7 9 9,7 7,87 7,8, L Prøvelok (EUREF89-UTMN): 99 Ø Stokkelandsvatnet 66 N TP F-MRP TN F-NO Kl-a Biomass Surhetsgrad SD µg/l µg/l ug/l ug/l µg/l mg vv./l ph m Prøvedyp Dato Ovfl. Bunn Bunn Ovfl. Bunn Ovfl. Bunn Ovfl. Ovfl. Ovfl. Bunn - Ovfl. Bunn 9.apr ,88 7, 7,, - m 6 m.mai ,78 8, 6,8, - m 6 m.jun ,,8 7, 6,7, - m 6 m.jul. 9 8,87 7, 6,7, -6 m 6 m 9.aug. 9 7,,6 7, 6,79, -8 m m.sep ,,7 7, 6,8,7-8 m 6 m.okt. 6,9, 7,9 7,8,9-6 m 6 m Tidsv. middel 6,9, ,8, 7, 6,8, Aritm. middel 7,6, 6 76,9, 7,9 6,89, Median , 7, 6,8, Min 9,,8 7,9 6,7, Maks 9 6,78 8, 7,8, 7-9-L Prøvelok (EUREF89-UTMN): 8 Ø Bjårvatnet 69 N TP F-MRP TN F-NO Kl-a Biomass Surhetsgrad SD µg/l µg/l ug/l ug/l µg/l mg vv./l ph m Prøvedyp Dato Ovfl. Bunn Bunn Ovfl. Bunn Ovfl. Bunn Ovfl. Ovfl. Ovfl. Bunn - Ovfl. Bunn.apr. 69,7, 7,7 >>, - m.mai ,, 6,8 >>,8 - m.jun. 8 6,9,8 7,69 >, - m.jul. 6,7, 7, >>, - m 9.aug. 7 6,,8 7,6 >>, - m.sep ,, 7, >,7 - m.okt. 87 8,,7 7, >>, - m Tidsv. middel, 77 9,8,6 7, - Aritm. middel,7 767,,9 7, - Median 69, 7, - Min 6,9, 6,8 - Maks , 7,69 >>,8 - -

36 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Planteplankton Blandprøve overflatevann (mg våtvekt/l) 8--L Hålandsvatnet År: Prøvelokalitet 669 Ø (EUREF89-UTMN): 677 N Dato: Prøvedyp: - m - m - m - m - m - m -6 m BLÅGRØNNALGER Anabaena flos-aquae Anabaena planktonica Anabaena sp. Anabaena spiroides Aphanizomenon flos-aquae Planktothrix cf. agardhii Planktothrix mougeotii,9,8 6,, 8, 6,,96 Synechococcus/ små kuler Woronichinia naegeliana,,,,, Små kuler i koloni BLÅGRØNNALGER TOTALT,9,8 6,, 8, 6,,96 % Blågrønnalger: 6, 96, 98, 98, 9,6 9, 9, KISELALGER Asterionella formosa, Aulacoseira sp.,8 Cyclotella sp. Fragilaria crotonensis x, x,, Stephanodiscus hantzschii Tabellaria fenestrata KISELALGER TOTALT,8,8,,,,, % Kiselalger:,,,,,,, FUREFLAGELLATER Ceratium hirundinella x x Gymnodinium sp. Peridinium sp. Peridinium aciculiferum, FUREFLAGELLATER TOTALT,,,,,,, % Fureflagellater:,,,,,,, GRØNNALGER Chlamydomonas sp. Cosmarium sp. Monoraphidium sp. Scenedesmus sp. Spharocystis schroeteri Staurastrum sp. GRØNNALGER TOTALT,,,,,,, % Grønnalger:,,,,,,, GULLALGER Dinobryon spp. Mallomonas spp. Uroglena americana GULLGER TOTALT,,,,,,, % Gullalger:,,,,,,, CRYPTOMONADER Cryptomonas spp.,,,,8,, Rhodomonas lacustris CRYPTOMONADER TOTALT,,,,,8,, % Cryptomonader:,,,,6,,8,9 ANDRE ALGER Picoplankton/µ-alger,,,,,6,, ANDRE TOTALT,,,,,6,, % Andre alger: 8,,7,,,7,,6 TOTAL BIOMASSE (mg/l), 6,6 6,7, 8,8 6,9, - -

37 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Planteplankton Blandprøve overflatevann (mg våtvekt/l) 9-9-L Mosvatnet År: Prøvelokalitet 6 Ø (EUREF89-UTMN): 6968 N Dato: Prøvedyp: - m - m - m - m - m - m - m BLÅGRØNNALGER Anabaena flos-aquae,68 Anabaena planktonica Anabaena sp., Anabaena spiroides, Aphanizomenon flos-aquae, Planktothrix cf. agardhii Planktothrix mougeotii Synechococcus/ små kuler,,8 Woronichinia naegeliana Små kuler i koloni BLÅGRØNNALGER TOTALT,,,,,9,, % Blågrønnalger:,,,, 8,,, KISELALGER Asterionella formosa,,9,, x, Aulacoseira sp. x, Cyclotella sp.,9 x,,8, Fragilaria crotonensis,8, Stephanodiscus hantzschii, Tabellaria fenestrata KISELALGER TOTALT,,98,,,,8, % Kiselalger: 76,6 6,,, 6,7 8, 66, FUREFLAGELLATER Ceratium hirundinella Gymnodinium sp. Peridinium sp. Peridinium aciculiferum FUREFLAGELLATER TOTALT,,,,,,, % Fureflagellater:,,,,,,, GRØNNALGER Chlamydomonas sp. Cosmarium sp., Monoraphidium sp.,,6,8 Scenedesmus sp. Spharocystis schroeteri,,, Staurastrum sp. x Ubestemte grønnalger,,8, GRØNNALGER TOTALT,,,,,6,6, % Grønnalger: 9,7,,, 8,8 6,,7 GULLALGER Dinobryon spp.,,6, Mallomonas spp. Uroglena americana GULLGER TOTALT,,,6,,,, % Gullalger:, 8,,,,,, CRYPTOMONADER Cryptomonas spp.,8,8,, Rhodomonas lacustris,,, CRYPTOMONADER TOTALT,,8,,7,,, % Cryptomonader:,,,,,9,,8 ANDRE ALGER Picoplankton/µ-alger,,6,,6,,, ANDRE TOTALT,,6,,6,,, % Andre alger:,6,,, 6,, 7, TOTAL BIOMASSE (mg/l),9,7,7,6,8,,8 - -

38 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Planteplankton Blandprøve overflatevann (mg våtvekt/l) 9-98-L Bråsteinvatnet År: Prøvelokalitet 7 Ø (EUREF89-UTMN): 66 N Dato: Prøvedyp: - m - m - m -6 m -8 m -6 m -6 m BLÅGRØNNALGER Anabaena flos-aquae Anabaena planktonica Anabaena sp. Anabaena spiroides Aphanizomenon flos-aquae Planktothrix cf. agardhii,,8 x, x, Planktothrix mougeotii Synechococcus/ små kuler Woronichinia naegeliana x,,6,, Små kuler i koloni BLÅGRØNNALGER TOTALT,,,8,,6,, % Blågrønnalger:,, 9,6,7 6,9,6 6,7 KISELALGER Asterionella formosa,,,,,,6 Aulacoseira sp., Cyclotella sp. Fragilaria crotonensis Stephanodiscus hantzschii Tabellaria fenestrata,,, KISELALGER TOTALT,,,,,6,, % Kiselalger: 79, 9,,,, 6,,7 FUREFLAGELLATER Ceratium hirundinella,,,8 Gymnodinium sp. Peridinium sp. Peridinium aciculiferum FUREFLAGELLATER TOTALT,,,,,8,, % Fureflagellater:,,,8 8, 8,,, GRØNNALGER Chlamydomonas sp. Cosmarium sp. Monoraphidium sp. Scenedesmus sp. Spharocystis schroeteri Staurastrum sp. x GRØNNALGER TOTALT,,,,,,, % Grønnalger:,,,,,,, GULLALGER Dinobryon spp.,, Mallomonas spp., Uroglena americana, GULLGER TOTALT,,,,,,, % Gullalger:,,,,,,, CRYPTOMONADER Cryptomonas spp.,,,6,,,, Rhodomonas lacustris,, CRYPTOMONADER TOTALT,,,6,,,, % Cryptomonader:,, 7,7,9,,, ANDRE ALGER Picoplankton/µ-alger,9,8,,6,,,7 ANDRE TOTALT,9,8,,6,,,7 % Andre alger: 9,,,,6 9,6,8 7,9 TOTAL BIOMASSE (mg/l),,7,78,9,,7,9 - -

39 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Planteplankton Blandprøve overflatevann (mg våtvekt/l) L Stokkelandsvatnet År: Prøvelokalitet 99 Ø (EUREF89-UTMN): 66 N Dato: Prøvedyp: - m - m - m -6 m -8 m -8 m -6 m BLÅGRØNNALGER Anabaena flos-aquae Anabaena planktonica, Anabaena sp. Anabaena spiroides,, Aphanizomenon flos-aquae Planktothrix cf. agardhii Planktothrix mougeotii Synechococcus/ små kuler,,6 Woronichinia naegeliana,,,,8 Små kuler i koloni,,6, BLÅGRØNNALGER TOTALT,,,,,,78, % Blågrønnalger:,,,,9,6,7 7,9 KISELALGER Asterionella formosa, 6,,6 Aulacoseira sp. Cyclotella sp. Fragilaria crotonensis Stephanodiscus hantzschii Tabellaria fenestrata,,,,,,6 KISELALGER TOTALT, 6,,,,,69,6 % Kiselalger: 8,7 9,,,,8,, FUREFLAGELLATER Ceratium hirundinella,6,,, Gymnodinium sp., Peridinium sp.,8 Peridinium aciculiferum FUREFLAGELLATER TOTALT,,6,,,,, % Fureflagellater:,,9 7,,7 8,7,, GRØNNALGER Chlamydomonas sp. Cosmarium sp. Monoraphidium sp. Scenedesmus sp. Spharocystis schroeteri,8, Staurastrum sp.,, GRØNNALGER TOTALT,,,8,,,, % Grønnalger:,, 8,,8 7,8,9, GULLALGER Dinobryon spp., Mallomonas spp. Uroglena americana GULLGER TOTALT,,,,,,, % Gullalger:,,,,6,,, CRYPTOMONADER Cryptomonas spp.,,8,,,,7, Rhodomonas lacustris,9,,, CRYPTOMONADER TOTALT,,9,8,,,7, % Cryptomonader: 8,8, 7,7,,,, ANDRE ALGER Picoplankton/µ-alger,6,,6,,,, ANDRE TOTALT,6,,6,,,, % Andre alger:,,,7 6,6 8,7 7,,8 TOTAL BIOMASSE (mg/l),88 6,78,8,87,6,7, - -

40 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Planteplankton Blandprøve overflatevann (mg våtvekt/l) 8--L Frøylandsvatnet (Sør) Prøvelokalitet (EUREF89-UTMN): 7799 Ø År: 668 N Dato: Prøvedyp: - m - m -6 m - m -6 m - m -6 m BLÅGRØNNALGER Anabaena flos-aquae, Anabaena planktonica Anabaena sp. Anabaena spiroides,,,,, Aphanizomenon flos-aquae,, x,, Planktothrix cf. agardhii,,, x Planktothrix mougeotii Synechococcus/ små kuler, Woronichinia naegeliana,7,,,,,, Små kuler i koloni BLÅGRØNNALGER TOTALT,,,,7,,, % Blågrønnalger: 7,,8, 8, 67,9 9, 77, KISELALGER Asterionella formosa,,, x x, x Aulacoseira sp., x x,,,8, Cyclotella sp. Fragilaria crotonensis, Stephanodiscus hantzschii,8 Tabellaria fenestrata KISELALGER TOTALT,8,,,,,, % Kiselalger: 89,6 8,,,,,9 7,7 FUREFLAGELLATER Ceratium hirundinella,, Gymnodinium sp. Peridinium sp. Peridinium aciculiferum FUREFLAGELLATER TOTALT,,,,,,, % Fureflagellater:,,,,9 7,,, GRØNNALGER Chlamydomonas sp. Cosmarium sp. Monoraphidium sp. Scenedesmus sp. Spharocystis schroeteri Staurastrum sp. x x x GRØNNALGER TOTALT,,,,,,, % Grønnalger:,,,,,,, GULLALGER Dinobryon spp. Mallomonas spp. Uroglena americana GULLGER TOTALT,,,,,,, % Gullalger:,,,,,,, CRYPTOMONADER Cryptomonas spp.,,6,,,9 Rhodomonas lacustris,,8 CRYPTOMONADER TOTALT,,,,,,9, % Cryptomonader:,,,,9,,, ANDRE ALGER Picoplankton/µ-alger,,,8,,8,96, ANDRE TOTALT,,,8,,8,96, % Andre alger:, 8, 8,,7,,,9 TOTAL BIOMASSE (mg/l),,7,,6,98,8,6-6 -

41 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Planteplankton Blandprøve overflatevann (mg våtvekt/l) 7-9-L Bjårvatnet År: Prøvelokalitet 8 Ø (EUREF89-UTMN): 69 N Dato: Prøvedyp: - m - m - m - m - m - m - m BLÅGRØNNALGER Anabaena flos-aquae Anabaena planktonica Anabaena sp. Anabaena spiroides Aphanizomenon flos-aquae Planktothrix cf. agardhii Planktothrix mougeotii Synechococcus/ små kuler, Woronichinia naegeliana, Små kuler i koloni BLÅGRØNNALGER TOTALT,,,,,,, % Blågrønnalger:,,,,,6,, KISELALGER Asterionella formosa Aulacoseira sp. Cyclotella sp. Fragilaria crotonensis Stephanodiscus hantzschii Tabellaria fenestrata KISELALGER TOTALT,,,,,,, % Kiselalger:,,,,,,, FUREFLAGELLATER Ceratium hirundinella Gymnodinium sp.,,6 x,,, Peridinium sp. Peridinium aciculiferum FUREFLAGELLATER TOTALT,,6,,,,, % Fureflagellater:,,,,7,9,, GRØNNALGER Chlamydomonas sp., Cosmarium sp.,9 Monoraphidium sp. Scenedesmus sp.,8,8 Spharocystis schroeteri Staurastrum sp. GRØNNALGER TOTALT,,,,8,,7, % Grønnalger:,,,,,, 6,7 GULLALGER Dinobryon spp.,8 Mallomonas spp. Uroglena americana GULLGER TOTALT,8,,,,,, % Gullalger:,8,,,,,, CRYPTOMONADER Cryptomonas spp.,,8, Rhodomonas lacustris,,,,9, CRYPTOMONADER TOTALT,,,,,,67, % Cryptomonader:,, 7,,7, 7,6 6, ANDRE ALGER Picoplankton/µ-alger,,,6,,7,,8 ANDRE TOTALT,,,6,,7,,8 % Andre alger:,8 87,,6 8, 9, 7,, TOTAL BIOMASSE (mg/l),,,8,,8,,7-7 -

42 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Bjårvatnet 6 Mosvatnet 6 Frøylandsvatnet Biomasse (mg/l) Biomasse (mg/l) Biomasse (mg/l) Hålandsvatnet Planteplankton Blågrønnalger Bråsteinvatnet Andre alger Biomasse (mg/l) Biomasse (mg/l) 7 6 Stokkelandsvatnet Biomasse (mg/l) - 8 -

43 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / ALGETOKSINER I HÅLANDVATNET : Microcystin Dato µg/l Dominerende algetype Prøvetype 8.apr. 7, Planktothrix Ved hovedstasjon, - meter 9.mai. 79, Planktothrix Ved hovedstasjon, - meter.jun., Planktothrix Ved hovedstasjon, - meter.jul. 6, Planktothrix Ved hovedstasjon, - meter 8.aug.,7 Planktothrix Ved hovedstasjon, - meter.sep. 7, Planktothrix Ved hovedstasjon, - meter.okt.,6 Planktothrix Ved hovedstasjon, -6 meter - 9 -

44 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Kvantitativt dyreplankton Blandprøver fra overflaten til angitt dyp. Individer/L (prøver filtrert gjennom 9 µm duk). 8--L 669 Ø Prøvelok (EUREF89-UTMN): Hålandsvatnet 677 N Prøvetakingsnr: 6 7 Dato: 8.apr 9.mai.jun.jul 8.aug.sep.okt Prøvetakingsdyp: -m -m -m -m -m -m -6m Eudiaptomus gracilis,9,6,,, 6,8, herav: Nauplier,7,,,6,,, Copepoditter,,,8,,8 Adulte,,, Cyclopoida,8,8,8 7,,6,7 Nauplier,,,8,6,6 Copepoditter,7,,6,6, Adulte Sum COPEPODER,7,,,6,8 6,8,7 Daphnia galeata,,8,,,8,6 Adulte hanner,, Adulet hunner,,8,,9,8,6 herav m/egg,, Bosmina longirostris,6 7,8 8,,,6 Adulte hanner,, Adulet hunner,6 7,8 8,,,6 herav m/egg,,8,, Ceriodaphnia sp. Alona guttata Chydorus cf. sphaericus Sum CLADOCERER,, 9,,,,, Kellicottia longispina,,,8 herav m/egg, Keratella cochlearis, 9,9 7, 6,8,7,, herav m/egg, 9,8,,, Keratella quadrata 9,8, 96,8,,7 6,6,6 herav m/egg,,,6 7,,6, Keratella hiemalis herav m/egg Filinia cf. longiseta,, 9, 9,,,, herav m/egg Pomphloyx sulcata, 7,,,8,8 herav m/egg, 6,,, Euchlanis dilatata 7,8 6,8, Polyarthra spp.,,, 8,, Synchaeta spp.,9,7 6,, Conochilus unicornis/hippocrepis 6,8,,7 6,, Asplanchna priodonta,,6,, Lecane sp. Trichocerca sp. Trichotria cf tetractis, Ubestemte arter Sum ROTATORIER,9 7,8 79,8 7,9 8, 7,,6 - -

45 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Kvantitativt dyreplankton Blandprøver fra overflaten til angitt dyp. Individer/L (prøver filtrert gjennom 9 µm duk). 9-9-L 6 Ø Prøvelok (EUREF89-UTMN): Mosvatnet 6968 N Prøvetakingsnr: 6 7 Dato: 8.apr 9.mai.jun.jul 8.aug.sep.okt Prøvetakingsdyp: -m -m -m -m -m -m -m Eudiaptomus gracilis,,7 6, 6,6 9,,,9 herav: Nauplier 8,8, 6, 9,,,, Copepoditter,6 7,,, 7,,,7 Adulte 6,, 9,,,6 Cyclops abyssorum,,6, 7,9,7, Copepoditter,9,9,6,,6, Adulte,,7,6,, Mesocyclops leuckarti Copepoditter Adulte Megacyclops sp. copepoditter Cyclopoide nauplier,7 6,7, 9,9,, Sum COPEPODER,, 9,8, 7,,7, Daphnia galeata, 76,,9,7, Adulte hanner, 7,,, Adulet hunner, 69,,9,7, herav m/egg,7,9,7 Bosmina longirostris 96,8 97,9, 9,9 6,6 Adulte hanner Adulet hunner 96,8 97,9, 9,9 6,6 herav m/egg 7,,9,, 7, Alona cf rectangula, Alona affinis, Leptodora kindthii, Chydorus cf. sphaericus Sum CLADOCERER 99,8 7,,,9,, 6,8 Keratella cochlearis 6,7 7, 6,6,, 87, 699,8 herav m/egg 9,9,,7, 8, 7,8 Keratella quadrata,6 9, 6,,, 9,7, herav m/egg,,9,6,, Filinia cf. longiseta,7, herav m/egg Pompholyx sulcata herav m/egg Brachionus angularis 76,,,7,9 68, herav m/egg, 7, 9, Brachionus calyciflorus 7,, herav m/egg, Brachionus cf urceolaris, Polyarthra spp.,6,,,,6 9, Synchaeta spp.,,7,7, Anuraeopsis fissa Asplanchna priodonta,,,, Lecane sp. Conochilus unicornis/hippocrepis Trichotria cf tetractis, Trichocerca sp. Ubestemte arter Sum ROTATORIER 7,,,,7 7,6, 88, - -

46 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Kvantitativt dyreplankton Blandprøver fra overflaten til angitt dyp. Individer/L (prøver filtrert gjennom 9 µm duk). 8--L 7799 Ø Prøvelok (EUREF89-UTMN): Frøylandsvatnet 668 N Prøvetakingsnr: 6 7 Dato: 8.apr 9.mai.jun.jul 8.aug.sep.okt Prøvetakingsdyp: -m -m -m -m -6m -m -6m Eudiaptomus gracilis 9,9 6, 6,7,8,,6, herav: Nauplier 6,7,9 7,9 6,, 8,6,8 Copepoditter,6 7,, 7,9,6,8, Adulte,6,9,,9,7,,8 Cyclops abyssorum,,6,,,,,7 Copepoditter,,6,,,,, Adulte,, Mesocyclops leuckarti,,,6,8, Copepoditter,,,,, Adulte,,6,,, Megacyclops sp. copepoditter Cyclopoide nauplier 6,9,7,7, 6,, 6,9 Sum COPEPODER 8, 7, 9,,7 8, 8,8, Daphnia galeata,8,7,,7,6 6,9, Adulte hanner Adulet hunner,8,7,,7,6 6,9, herav m/egg,6,,,,, Daphnia cristata,9, Adulte hanner Adulet hunner,9, herav m/egg,,7 Bosmina longirostris,7,,7, Adulte hanner Adulet hunner,7,,7, herav m/egg,,, Leptodora kindthii Sum CLADOCERER,6 69,7,,7,6 7,9,9 Keratella cochlearis,9 89,,,9,7 8, 9,9 herav m/egg,,7,,7,7,, Keratella quadrata,8,,6,7 9, 6,9 herav m/egg, 9,6 Filinia cf. longiseta, 6, herav m/egg Pompholyx sulcata,6 6,, herav m/egg,6, Brachionus calyciflorus Euchlanis dilatata,,, 6,9 Polyarthra spp. 7, Synchaeta spp.,7 Asplanchna priodonta,7 6,,,6, Lecane sp. Conochilus unicornis/hippocrepis,7, Trichocerca sp.,,,7 Ubestemte arter,9,, Sum ROTATORIER 9,, 7,,8 7,,,9 - -

47 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / 6 79 Makrofiltrerere Individer/liter 8 6 Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Mosvatnet Hålandsvatnet Frøylandsvatnet Sør 8 Mikrofiltrerere Individer/liter 8 6 Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Mosvatnet Hålandsvatnet Frøylandsvatnet Sør - -

48 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / µg P/l Total fosfor 6 mg N/l, Total nitrogen,,, Bråsteinvatnet Bjårvatnet Stokkelandsvatnet Frøylandsvatnet (sør) Mosvatnet Hålandsvatnet, Mosvatnet Bjårvatnet Frøylandsvatnet (sør) Stokkelandsvatnet Hålandsvatnet Bråsteinvatnet µg/l Bjårvatnet Klorofyll-a Bråsteinvatnet Stokkelandsvatnet Mosvatnet Frøylandsvatnet (sør) 9 Hålandsvatnet Hålandsvatnet Frøylandsvatnet (sør) Mosvatnet 6 Siktedyp m Bråsteinvatnet Stokkelandsvatnet Bjårvatnet ph Surhetsgrad TN/TP Gjennomsnittlig N/P-forhold Mosvatnet Hålandsvatnet Frøylandsvatnet (sør) Bjårvatnet Stokkelandsvatnet Bråsteinvatnet 6, 6 Middelverdi Maksimum Median Minimum Bjårvatnet Stokkelandsvatnet Bråsteinvatnet Mosvatnet Frøylandsvatnet (sør) Algebiomasse Hålandsvatnet mg/l (våtv.) 7 6 Bjårvatnet Algebiomasse,7 Mosvatnet Stokkelandsvatnet Frøylandsvatnet (sør) Bråsteinvatnet Hålandsvatnet - - Maksimum biomasse (mg våtv./l),,7,, Hypereutrof Polyeutrof Eutrof Mesotrof Oligomesotrof Oligotrof BJÅ MOS STK Brettum & Andersen () BRÅ FRØ-S HÅL,,6,, Gjennomsnitt biomasse (mg våtv./l) Regresjonslinje fra: Brettum, P. & T. Andersen,. The use of phytoplankton as indicators of water quality. NIVA, rapport nr. 88-.

49 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / TSI 8 TSI (total fosfor) TSI (klorofyll-a) TSI (siktedyp) Tro f i g r a d s i n d e k s Hypereutrof 6 Eutrof Mesotrof Oligotrof Bjårvatnet Bråsteinvatnet Stokkelandsvatnet Mosvatnet Frøylandsvatnet (sør) Hålandsvatnet TSI Tro f i g r a d s i n d e k s ( T P, K l a ) 8 Hypereutrof 6 Eutrof Mesotrof Oligotrof Bjårvatnet Bråsteinvatnet Stokkelandsvatnet Mosvatnet Frøylandsvatnet (sør) Hålandsvatnet - -

50 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Innsjøer : Beregnede normaliserte EQR-verdier, Klorofyll a, Biovolum,8,8 neqr,6, neqr,6,,,, Hålandsvatnet Mosvatnet Bråsteinvatnet Stokkelandsvatnet Frøylandsvatnet Sør Bjårvatnet,, Hålandsvatnet Mosvatnet Bråsteinvatnet Stokkelandsvatnet Frøylandsvatnet Sør Bjårvatnet, PTI, Cyano Max,8,8 neqr,6, neqr,6,,,, Hålandsvatnet Mosvatnet Bråsteinvatnet Stokkelandsvatnet Frøylandsvatnet Sør Bjårvatnet,, Hålandsvatnet Mosvatnet Bråsteinvatnet Stokkelandsvatnet Frøylandsvatnet Sør Bjårvatnet, Planteplankton,8 neqr,6,,, Hålandsvatnet Mosvatnet Bråsteinvatnet Stokkelandsvatnet Frøylandsvatnet Sør Bjårvatnet - 6 -

51 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Innsjøer : Beregnede normaliserte EQR-verdier, Total fosfor, Total nitrogen,8,8 neqr,6, neqr,6,,,, Hålandsvatnet Mosvatnet Bråsteinvatnet Stokkelandsvatnet Frøylandsvatnet Sør Bjårvatnet, Hålandsvatnet Mosvatnet Bråsteinvatnet Stokkelandsvatnet Frøylandsvatnet Sør Bjårvatnet, Siktedyp,8 neqr,6,,, Hålandsvatnet Mosvatnet Bråsteinvatnet Stokkelandsvatnet Frøylandsvatnet Sør Datagrunnlag mangler Bjårvatnet - 7 -

52 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Storåna Total fosfor (µg/l) Total fosfor 6 8 Total nitrogen (mg/l),6,8,,6 7,,7,6,76 6,,,7,86 7,,8,69, 8,6,96,,6 9,6,7,,,7,7,,7,6,9,6,6,,7,7,7,7,8,8,,,7,6,,7,9,, Total nitrogen 6 8 Fosfor og nitrogen i Storåna Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN 6 jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan.6-8 -

53 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Skas-Heigre kanalen Total fosfor (µg/l) Total fosfor 6 8 Total nitrogen (mg/l),9 6,,, 6, 7,6,,8 6 6,87,8,,8 7,79 8,99,7,6 6 8,7 6,7,,66 6 9,,9,6,9 6, 7,6,, 6,79 7,8,7,67 6,8,,6,88 6,9 6,,7,6 6, 6,6,9, 6, 6,7,, Total nitrogen,8 6 8 Fosfor og nitrogen i Skas-Heigre kanalen Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN 8 6 jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan.6-9 -

54 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Figgjo v/bore Total fosfor (µg/l) Total fosfor 6 8 Total nitrogen (mg/l),,77,8,6 7,7,8,7,8 6,9,6,7, 7,,8,9,6 8,,9,77, 9,,,7,,,8,9,,8,,,,,,9,,,,8,,,,,,,,86, Total nitrogen 6 8 Fosfor og nitrogen i Figgjo v/bore Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN 8 6 jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan.6 - -

55 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Frøylandsåna Total fosfor (µg/l) Total fosfor Total nitrogen (mg/l),78,,,7 8,9,9,6,8 6,9,,,98 7,7,,,6 8,8,8,,7 9,9,,7,6,9,6,,7,8,,,8,6,,9,6,69,,,66,79,7,,77,9,9,,8 Total nitrogen, 6 8 Fosfor og nitrogen i Frøylandsåna 7 Tot-P Trend TP 6 Tot-N Trend TN jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan.6 - -

56 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Timebekken Total fosfor (µg/l) Total fosfor Total nitrogen (mg/l),79 7,,9,,6 9,6,7, 6 7,,,6 6, , 9,6,8 7, 8 6,8 8,9,8 6, 9 6,8 8,, 6, 6,78 9,, 6, 6, 8,7,8 6,,7 9,,7,9 6,88,, 6, 6 6,6,, 6, 6,,,7,9 Total nitrogen Fosfor og nitrogen i Timebekken 8 7 Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan.6 - -

57 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Orre-elva v/utløp Total fosfor (µg/l) Total fosfor Total nitrogen (mg/l),,7,68, 9,9,6,6, 6,,9,, 7,,8,76,9 8,6,8,66, 9,,,68,,,,,,6,,66,9,,,6,,,96,68,8,,,7,9,,,6, Total nitrogen 6 8 Fosfor og nitrogen i Orre-elva v/utløp Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN 7 jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan.6 - -

58 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Salteåna Total fosfor (µg/l) Total fosfor Total nitrogen (mg/l),8 6,6,7, 8,,96,7,6 6,99 7,,98,8 9 7, 6,,, 8,78,8,77,68 9, 6,,,,7 8,6,,,,,9,8,6,6,,,,,77,,,9,,,9,8,, 8 6 Total nitrogen 8,6,6 6 8 Fosfor og nitrogen i Salteåna Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN 8 6 jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan.6 - -

59 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Tverråna Total fosfor (µg/l) Total fosfor 6 8 Total nitrogen (mg/l),,,9, 8,7,8,7,8 6,6,66,,6 9 7,9,9,9,9 8,,,,8 9,9,,69,,77,,9,6,7,7,76,69,9,8,7,,,6,,,,7,8,8,,,9, 8 6 Total nitrogen 6 8 Fosfor og nitrogen i Tverråna 6 Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN 8 6 jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan.6 - -

60 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Håelva Total fosfor (µg/l) Total fosfor 6 8 Total nitrogen (mg/l),6,,6,6,8,,8,76 6,96,7,8,96 7,9,98,8,8 8,8,,,7 9,7,,99,7 9,9,,,9,8,8,,8,,,,,,9,,,67,,,6,,9,7, Total nitrogen 6 8, Fosfor og nitrogen i Håelva 8 6 Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan.6-6 -

61 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Nordre Varhaugselv Total fosfor (µg/l) Total fosfor Total nitrogen (mg/l), 6,88,6,8 8,8,,,7 6,,8,,98 9 7,6,,9,6 8,,6,,9 9,,,,,77,7,99,7,6,66,6,6,7,,9,69,6,7,,7,9,,,6,,9,9, Total nitrogen, Fosfor og nitrogen i Nordre Varhaugselv 66 Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN 8 6 jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan.6-7 -

62 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Søndre Varhaugselv Total fosfor (µg/l) Total fosfor Total nitrogen (mg/l), 6,8,,9 8,9,9,,9 6,,,, 9 7,76,,8,68 8,79,9,7, 9,8,6,,6, 7,6,7,9,8,77,7,6,9,,,,9,8,7,68,,97,68,,6,9,8, Total nitrogen Fosfor og nitrogen i Søndre Varhaugselv Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN 8 6 jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan.6-8 -

63 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Årslandsåna Total fosfor (µg/l) Total fosfor Total nitrogen (mg/l),7 6,7,6, 8,6 6,8,8,7 6,,8,,67 9 7,9 8,,6,8 8,8,8,9,8 9,6,7,8,,88,,9,,9 6,86,,7,78,,,9,8 7,7,,69,,,6,,6 7,,, 8 6 Total nitrogen 8,,8,, Fosfor og nitrogen i Årslandsåna 66,, Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN 8 6 jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan.6-9 -

64 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Kvassheimsåna Total fosfor (µg/l) Total fosfor 6 8 Total nitrogen (mg/l),78,9,8,68 8,6,8,8, 6,6,96,6,8 9 7,,77,6, 8,7,,6, 9,,,6,,88,,,9,77,,9,8,,78,,,7,8,9,,,76,67,,,9,7, Total nitrogen Fosfor og nitrogen i Kvassheimsåna Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN 7 jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan.6-6 -

65 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Fuglestadåna Total fosfor (µg/l) Total fosfor 6 8 Total nitrogen (mg/l),7,99,,77 8,78,,,79 6,8,,8,8 9 7,96,,7,96 8,77,,,7 9,7,,,66,79,,7,8,79,,6,76,66,8,,68,9,7,6,8,67,99,8,6,78,,6,7 Total nitrogen 6 8 Fosfor og nitrogen i Fuglestadåna 7 7 Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan.6-6 -

66 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Ogna v/hølland bru Total fosfor (µg/l) Total fosfor 6 8 Total nitrogen (mg/l) ,,79,,6 6,6,,,8,67,99,,6,6,89,,6,7,,9,68,6,78,,6,6,79,7,6,,,,, Total nitrogen 6 8 Fosfor og nitrogen i Ogna v/hølland bru Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan.6-6 -

67 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Elver - Kjemiske målinger Prøvedato Ogna Fuglestadåna Kvassheimsåna Årslandsåna Søndre Varhaugselv Nordre Varhaugselv Tverråna (Håelva) Salteåna * 7 Prøvedato Frøylandsåna Prøvedato Storåna * Prøveresultat utelatt fra videre beregninger. I Varhaudselvene ble det i market perioden markert med grønt i tillegg tatt ekstra prøver to uker før angitt dato. Prøvedato Ogna,8,7,79,8,6,,7,67,,7,7,9 Fuglestadåna,7,,7,6,,6,68,6,7,66,9,8 Kvassheimsåna,7,8,8,,,,7,9,,6,,7 Årslandsåna,,,,9,8, 7, 7,,8,8,6,9 Søndre Varhaugselv,8,,,,,,9,,9,8,7, Nordre Varhaugselv,6,7,,9,6,9,9,9,,9,, Tverråna (Håelva),8,9,9,,,,,,6,,, Salteåna,6,,9,6,,6,9,,,,8, Prøvedato Frøylandsåna,,,8,8,6,6,9,9,6,6,8,9 Prøvedato Storåna,67,,9,6,7,9,,6,,,,9 I Varhaudselvene ble det i market perioden markert med grønt i tillegg tatt ekstra prøver to uker før angitt dato. Kalsiumn (mg Ca/l) Prøvedato Storåna, - 9,6 9, -, Farge (mg Pt/l) µg P/l Total fosfor mg N/l 6 Total nitrogen 7, Middelverdi Maksimum Median Minimum Middelverdi Maksimum Median Minimum Ogna Fuglestadåna Kvassheimsåna Storåna Frøylandsåna Tverråna (Håelva) Nordre Varhaugselv Søndre Varhaugselv Årslandsåna Salteåna Ogna Fuglestadåna Storåna Frøylandsåna Nordre Varhaugselv Kvassheimsåna Søndre Varhaugselv Tverråna (Håelva) Årslandsåna Salteåna neqr neqr,,8 Total fosfor,,8 Total nitrogen,6,6,,,,, Ogna Kvassheimsåna Fuglestadåna Storåna Frøylandsåna Tverråna (Håelva) Nordre Varhaugselv Søndre Varhaugselv Salteåna Årslandsåna, Ogna Fuglestadåna Storåna Frøylandsåna Nordre Varhaugselv Kvassheimsåna Tverråna (Håelva) Søndre Varhaugselv Salteåna Årslandsåna - 6 -

68 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Sola: bekker og elver overvåket i kommunal regi: Kanal Total fosfor (µg/l) Total fosfor Total nitrogen (mg/l),,96,9,,96,6,, 6 6,,8,7,8 8 7,8,7,8,7 6 8,67,87,8,8 9,,,, 9,9,6,9,,79,7,9,9 9,89,9,,9,9,,,8,66,6,,9,,,7, 7 6,8 Total nitrogen Fosfor og nitrogen - Kanal N:,8 P: Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan.6-6 -

69 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Sola: bekker og elver overvåket i kommunal regi: Kanal Total fosfor (µg/l) Total fosfor 6 8 Total nitrogen (mg/l) 8,87 9,9,8,6,8 6,,7, ,98,8, 6, , 8,7, 6, ,,6, 6,6 9, 6,,8, 9,8 8,7,, 6,77,,, 9,8 7,,8,,97 6,8,8,8,7 7,9,7,, 7,8,9,8 Total nitrogen 6, N: 6, P:,8 Fosfor og nitrogen - Kanal Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN 6 jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan.6-6 -

70 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Sola: bekker og elver overvåket i kommunal regi: Stangelandskanalen Total fosfor (µg/l) Total fosfor Total nitrogen (mg/l) 6,7,,,8 7,8,6, 6, ,7,9,9 9, ,,7,97 6, ,9 8,,8,8 9,9 7,,,,7 9,,,,76,8,,6 9, 7,,8,, 9,,,8,9 6,9,8,9,7,,8,,9 Total nitrogen, N:,9 P: Fosfor og nitrogen - Stangelandskanalen N:,7 P: Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN 8 6 jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan

71 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Sola: bekker og elver overvåket i kommunal regi: Bekk Hellestøstranden Total fosfor (µg/l) Total fosfor 9 96 Max: Snitt: Total nitrogen (mg/l),6,69,7,9,76,,68, 6,89 7,,8,8 7, 8,,7,9 8,76,,,99 9,,8,, 6,,,,8 9,7,6,9, 9,6,7,,,,,,,98 7,,,,,,, 7 6 Total nitrogen 7, 8, Fosfor og nitrogen - Bekk Hellestø N: 8, P: 69 N: P: 7 Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN 6 jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan

72 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Sola: bekker og elver overvåket i kommunal regi: Bekk Hellestøstranden Total fosfor (µg/l) Total fosfor Total nitrogen (mg/l) 6,6 9,,8 6, 6,98 8,,9 7, ,, 6, 7, ,,,9 7, 6 8 6, 8,,8 6, 9,8 7,9,8,69 9, 7,,,,8,,, 9,9,,,, 6,8,,9, 6,,,, 6,8,, Total nitrogen 6 8 Fosfor og nitrogen - Bekk Hellestø 7 Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan

73 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Sola: bekker og elver overvåket i kommunal regi: Liseåna Total fosfor (µg/l) Total fosfor 6 8 Total nitrogen (mg/l),6,8,7,,77,6,7,9 6 6,,,6,9 8 7,79,,,8 6 8,,67,8,8 9,7,6,8,7 9,6 6,,,,98,,,9 9,,,,,,7,,,,9,,,97,,, 7 6 Total nitrogen, 6 8 Fosfor og nitrogen - Liseåna, Tot-P 7 Trend TP Tot-N 6 Trend TN jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan

74 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Sola: bekker og elver overvåket i kommunal regi: Sandbekken Total fosfor (µg/l) Total fosfor Total nitrogen (mg/l),6 7,8,,7,8 7,6,7,9 6 6,,,7,7 8 7,69 7,6,87, 6 8,,7,86,8 9,8,,,6,,9,,,68,,7, 9,88 6,8,,, 7,9,,,8 8,8,,9,67 7,,,8 Total nitrogen 6 8 Fosfor og nitrogen - Sandbekken Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN 8 6 jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan.6-7 -

75 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Sola: bekker og elver overvåket i kommunal regi: Grannesbekken Total fosfor (µg/l) Total fosfor 6 8 Total nitrogen (mg/l),9,8,,9,9,86,78,8 6,,,,9 8 7,,8,,9 6 8,6,,,9 9,6,9,7, 9,8 6,,8,6,6,9,78,6 9,9,9,,9,,,8,6,8,,6,,,,, 7 6 Total nitrogen 6 8 Fosfor og nitrogen - Grannesbekken Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN 7 6 jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan.6-7 -

76 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Sola: bekker og elver overvåket i kommunal regi: Soldalsbekken Total fosfor (µg/l) Total fosfor 6 8 Total nitrogen (mg/l),7,7,67,,,9,97,69 6 6,,9,, 8 7,99,,,89 6 8,,,, 9,6,6,,6 9,87,,,8,9,9,6, 9,,,,,8,9,,9,9,,7,9,6,8,,7 7 6 Total nitrogen 6 8 Fosfor og nitrogen - Soldalsbekken 89 Tot-P Trend TP 7 Tot-N Trend TN 6 jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan.6-7 -

77 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Sola: bekker og elver overvåket i kommunal regi: Hestabekken Total fosfor (µg/l) Total fosfor Total nitrogen (mg/l),,8,,6,7,,, 6 6,,6,6, 8 7,86 6,,8,9 6 8,9 7,9,9,76 9,,9,,9 9,6,,,,9 6,,, 9,,,9,6,8 6,,,6,,,7,,8,,7, 7 6 Total nitrogen 7,9 6 8 Fosfor og nitrogen - Hestabekken 7,9 9 Tot-P Trend TP 7 Tot-N Trend TN 6 jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan.6-7 -

78 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Sola: bekker og elver overvåket i kommunal regi: Foruskanalen Total fosfor (µg/l) Total fosfor 7 Max: Snitt: Total nitrogen (mg/l),,7,78,8,8,7,6,89 6 6,8 6,,7,8 7 7,,86,99,87 6 8,7 8,,6,7 9,,,7, 9,,,9,,8,,,6 9,9,6,,,,8,7,,,7,,,8,,8,9 7 6,7 Total nitrogen Max: 6 Snitt:, 8, N:,7 P: 7 N: 6, P: Fosfor og nitrogen - Foruskanalen 8, Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan.6-7 -

79 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Sola: bekker og elver overvåket i kommunal regi: Bekk Ølberg Total fosfor (µg/l) Total fosfor Total nitrogen (mg/l) 6 7 8,9,98,7,8 9,8 7,,,7,,,,6,9,,, 9,8,,,9,6,,,,,8,,,8,7,,8 7 6 Total nitrogen 7,, 6 8 Fosfor og nitrogen - Bekk Ølberg 7, Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN 7 6 jan. jan.6 jan.8 jan. jan. jan. jan.6-7 -

80 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Hå: Bekker og elver overvåket i kommunal regi Prøver tatt i (månedlig) Tot-P (µg P/l) Tot-N (mg N/l) Lokalitet snitt min max median snitt min max median Kvermebekken 6 9,7, 6,, Sandvebekken, avkøyring v/hadland 8 6 6,,,, Bø-bekken 9 6,76,,,7 Bekk mellom Bø og Fuglestad,68,6,,6 Bekk frå Herredselva (Moåna) 9 8 9,,8,,6 Utløp Bjårvatnet 8 8,77,8,8,77 Total fosfor Total nitrogen µg P/l mg N/l 7, 6,,,,,,,

81 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Hå: bekker og elver overvåket i kommunal regi: Kvermebekken Total fosfor (µg/l) Total fosfor 9 Total nitrogen (mg/l),66,,, 7,68,86,,7,89,7,7,89,6,9,,,6,68,,7,7 6,,, 7 6 Total nitrogen Fosfor og nitrogen i Kvermebekkern Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN 6 7 jan. jan. jan. jan. jan. jan. jan

82 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Hå: bekker og elver overvåket i kommunal regi: Sandvebekken Total fosfor (µg/l) Total fosfor 6 Total nitrogen (mg/l),96,,, 7,88,7,,,,69,9,6,,96,97,9,66 6,,99,,,,, 7 6 Total nitrogen Fosfor og nitrogen i Sandvebekkern 6 6 Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN jan. jan. jan. jan. jan. jan. jan

83 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Hå: bekker og elver overvåket i kommunal regi: Bø-bekken Total fosfor (µg/l) Total fosfor Total nitrogen (mg/l),7,,,6 7,,6,,9,,,97,,7,7,,,8,79,7,8,76,,,7 7 6 Total nitrogen Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN Fosfor og nitrogen i Bø-bekkern jan. jan. jan. jan. jan. jan. jan

84 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - / Hå: bekker og elver overvåket i kommunal regi: Bekk Bø/Fuglestad Total fosfor (µg/l) Total fosfor Total nitrogen (mg/l),,,, 7,,,,9,9,,9,,,68,8,9,,,8,96,68,,6,6 7 6 Total nitrogen Tot-P Trend TP Tot-N Trend TN Fosfor og nitrogen i bekk Bø/Fuglestad jan. jan. jan. jan. jan. jan. jan.6-8 -