Tilstandsvurdering av 33 kalkrike innsjøer på Hadeland i Oppland, Trond Stabell. -vi jobber med natur

Transkript

1 Faun rapport Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oppland Tilstandsvurdering av 33 kalkrike innsjøer på Hadeland i Oppland, 2016 Trond Stabell -vi jobber med natur

2 Forord Fire ganger i løpet av sommeren og høsten 2016 gjennomførte Fylkesmannen i Oppland innsamling av vannprøver for kjemisk - og biologisk analyse i 33 kalkrike innsjøer på Hadeland. I innsjøer er mengden og sammensetningen av planteplankton en meget god indikator på den økologiske tilstanden. Kvalitetselementet Planteplankton består av fire deler; totalt biovolum, indeks for artssammensetning (PTI), biovolum av cyanobakterier (Cyano max ) og klorofyll A. De tre første av disse beregnes på bakgrunn av mikroskopisk analyse av planteplankton. Faun naturforvaltning har i 2016 gjennomført denne analysen i prøver fra alle de 33 innsjøene. Analysene av klorofyll A, total fosfor, total nitrogen, fargetall, kalsium og klorid har blitt utført av ALcontrol Hamar. I tillegg ble nitrat+nitritt, ammonium og reaktivt fosfor analysert fra prøvene tatt i oktober. Disse analysene ble også utført av ALcontrol Hamar. Feltarbeidet ble utført av Stein Roger Andersen, Benedicte Broderstad og Håvard Lucasen. Planktonanalyser, databearbeiding, tilrettelegging av data for import i Vannmiljø og rapportering har blitt utført av Trond Stabell hos Faun Naturforvaltning. Forsidebildet av Øvre Falangtjern er tatt av Benedicte Broderstad. Alle kartutsnitt er hentet fra Norgeskart.no. Faun Naturforvaltning ønsker å takke Gaute Thomassen og øvrige involverte i dette prosjektet for et godt samarbeid. Trond Stabell Fyresdal 28. mars

3 Faun rapport : Tittel: Forfatter: Tilstandsvurdering av 33 kalkrike innsjøer på Hadeland i Oppland, 2016 Trond Stabell ISBN nr Tilgjengelighet: Fri tilgang Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oppland Prosjektleder: Trond Stabell Prosjektstart: Prosjektslutt: Emneord: Kalkrike innsjøer. Hadeland i Oppland. Tilstandsvurdering. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 91 Kontaktopplysninger Faun Naturforvaltning AS: Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internett: E-post: post@fnat.no Telefon: Telefaks: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Trond Stabell E-post: trond.stabell@fnat.no Telefon: / Telefaks: 2

4 3

5 Innholdsfortegnelse Side Sammendrag Lokaliteter Metoder Klassifisering Resultater og diskusjon Vannkjemi Kalsium Fargetall Klorid Øvrige analyser Vurdering av økologisk tilstand i hver enkelt innsjø Breidtjernet Bråtatjernet Bråtåtjernet Elgsjøen Elgtjernet Galtedalstjernet, vestre Galtedalstjernet, østre Glorudtjernet Grunningen Hallomtjernet Kalvsjøtjernet Kjevlingen Korsrudtjernet Kruggerudtjernet Kårstadtjernet Langtjernet Markatjernet Nedre Falangtjernet Nyborgtjernet Oksetjernet Orentjernet Raknerudtjernet Rokotjernet Skirstadtjernet Storetjernet Stortjernet Stumnetjernet Sverigetjernet Vassjøtjernet Velotjernet Vientjernet Øvre Falangtjernet Øyskogtjernet Nitrogen og kransalger Oppsummering Referanser Vedlegg 1 Kjemiske data Vedlegg 2 Kvantitativ analyse av planteplankton

6 Sammendrag I perioden fra begynnelsen av juli til begynnelsen av oktober ble det tatt fire vannprøver med ca. en måneds mellomrom i 33 innsjøer på Hadeland i Oppland. I vannprøvene ble det målt konsentrasjon av kalsium, fargetall, klorid, total fosfor, total nitrogen og klorofyll A. I prøvene tatt i månedsskiftet september/oktober ble det også gjort målinger på summen av nitrat og nitritt, ammonium og reaktivt fosfor (fosfat). For å vurdere den økologiske tilstanden i innsjøene ble det også ved hver prøvetaking tatt ut prøver for analyse av totalbiomasse og sammensetning av planteplankton. Kravet til månedlige data fra mai til oktober for å beregne såkalte EQR verdier er ikke oppfylt, men fire prøver i vekstperioden vil likevel være tilstrekkelig til å gjøre gode vurderinger av tilstanden i innsjøene. Likevel er den endelige økologiske tilstanden derfor bestemt ut fra faglig skjønn heller enn en matematisk beregning av EQR verdier. Det er mange kransalgesjøer på Hadeland, innsjøene er kalkrike og mange har høy verneverdi. Det er dermed viktig å kjenne til tilstanden i disse innsjøene. Planktoniske alger responderer hurtig på endringer i tilførsel av næringssalter, og er dermed den aller beste enkeltparameteren for å vurdere trofisk nivå. Fosfor er i ferskvann det elementet som i de aller fleste tilfellene er begrensende for algevekst. En undersøkelse av denne typen, hvor samfunnet av planktonalger og fosforkonsentrasjoner blir målt samtidig, gir derfor svært god informasjon om grad av eutrofiering og økologisk tilstand i innsjøene. Av de 33 undersøkte innsjøene var det 18 som framviste «god» eller «svært god» økologisk tilstand. Tilstanden ble vurdert til «svært dårlig» kun i Nedre Falangtjern. Øvre Falangtjern, Bråtåtjernet, Kjevlingen, Raknerudtjernet og Elgtjernet hadde «dårlig» økologisk tilstand, mens de ni siste innsjøene fikk karakteristikken «moderat» økologisk tilstand. Høyt innhold av nitrogen kan være negativt for veksten til kransalger, og så mange som to-tredeler av innsjøene i denne undersøkelsen hadde i så måte et bekymringsfullt høyt nitrogeninnhold. 5

7 1 Lokaliteter I 2016 inngikk følgende innsjøer på Hadeland i Oppland i en undersøkelse av vannkjemi og planteplankton (tabell 1): Tabell 1. Oversikt over innsjøene i denne undersøkelsen. Innsjø NGIG-type Vannmiljø-ID Breddegrad Lengdegrad Breidtjernet LN Bråtatjernet LN Bråtåtjernet LN Elgsjøen LN Elgtjernet LN Galtedalstjern, vestre LN Galtedalstjern, østre LN Glorudtjernet LN Grunningen LN Hallomtjernet LN Kalvsjøtjernet LN Kjevlingen LN Korsrudtjernet LN Kruggerudtjernet LN Kårstadtjernet LN Langtjernet LN Markatjernet LN Nedre Falangtjernet LN Nyborgtjernet LN Oksetjernet LN Orentjernet LN Raknerudtjernet LN Rokotjernet LN Skirstadtjernet LN Storetjernet LN Stortjernet LN Stumnetjernet LN Sverigetjernet LN Vassjøtjernet LN Velotjernet LN Vientjernet LN Øvre Falangtjernet LN Øyskogtjernet LN

8 Alle innsjøene i denne undersøkelsen er kalkrike. I veilederen for klassifisering av miljøtilstand i vann (Veileder 02:13) betegnes innsjøer som kalkrike dersom de har et kalsiuminnhold på over 20 mg/l. Den gjennomsnittlige konsentrasjonen av kalsium i disse innsjøene lå mellom 26 mg/l (Kruggerudtjern) og 83 mg/l (Breidtjern) (vedlegg 1). For fastsetting av innsjøtype inngår imidlertid flere komponenter, bl.a. humusinnhold. Dette varierte mellom 7,8 mg Pt/l (Korsrudtjern) og 37,5 mg Pt/l (Øvre Falangtjern), Klassifiseringsveilederen karakteriserer innsjøer som humøse dersom de har et fargetall over 30 mg Pt/l. I denne undersøkelsen var det flere innsjøer som lå nær denne grenseverdien på 30 mg Pt/l, men i tvilstilfeller har innsjøene blitt betraktet som "klare" (< 30 mg Pt/l) fordi klassegrensene for disse innsjøene er noe strengere enn for de "humøse". Innsjøene ligger noe over 200 moh, som er grensen for «lavland», men det høye kalkinnholdet har større betydning for innsjøtypen enn at de ikke ligger lavere enn 200 moh. De aller fleste innsjøene havner dermed i kategorien "Lavland, kalkrik, klar" (vanntype 10) som har såkalt NGIG-kode LN-1. Breidtjernet, Øvre og Nedre Falangtjern og Kjevlingen har imidlertid såpass høy farge at de er plassert i kategorien "Lavland, kalkrik, humøs" (vanntype 9) med NGIG-kode LN-8 (tabell 1). Et kart over Hadeland er vist i figur 1, mens en mer detaljert oversikt over innsjøenes beliggenhet er vist i figur 2A og 2B. 7

9 Figur 1. Oversiktskart over Hadeland. Figur 2A. Innsjøene i denne undersøkelsen som ligger mellom Fylkesvei 240 og Fylkesvei 14 på Hadeland. Figur 2B. Innsjøene i denne undersøkelsen som ligger sør for Fylkesvei 14 på Hadeland. 8

10 2 Metoder Prøvetaking ble tatt månedlig i perioden fra månedsskiftet juni/juli til månedsskiftet september/oktober. Innsamling av vannprøver, analyse av klorofyll A og planteplankton ble utført etter standard metoder, som beskrevet i overvåkingsveilederen (Direktoratsgruppa, overvåkingsgruppa, 2009). Ved analyse av planteplankton ble det i de fleste tilfeller benyttet to ulike volumer for hver prøve. Så lite som 3 ml ble sedimentert i det ene kammeret. Dette ble gjort for lettere å se alle små arter, og for å kunne gå gjennom et større areal av bunnplaten. For telling av større arter og arter med lavere forekomst, ble 10 ml prøve sedimentert. Tabell 2 gir en oversikt over metodene benyttet av ALcontrol. Tabell 2. Oversikt over vannkjemiske analyser og metoder benyttet. Parameter Enhet Metode Total fosfor g P/l NS-EN ISO 6878, AA Total nitrogen g N/l NS 4743 Fargetall* mg Pt/l NS-EN ISO C Kalsium mg/l ICP-AES Klorofyll A** g/l Intern Klorid mg Cl/l SS-EN ISO :2009 Nitrat + nitritt g N/l NS 4745 Ammonium g N/l Intern Fosfat*** g P/l NS-EN ISO 6878, AA * Etter filtrering ** Ekstraksjon med metanol *** Reaktivt fosfor 9

11 3 Klassifisering Den gjeldende klassifiseringsveilederen som gir informasjon om aktuelle analyser for å vurdere tilstanden i bl.a. ferskvannsforekomster, ble utgitt i I denne finnes også grenseverdier for inndeling i ulike kvalitetsklasser (Direktoratsgruppa, Vanndirektivet 2013). En viktig forandring mellom denne veilederen og tidligere norske klassifiseringssystemer var at det her ble tatt hensyn til vassdragstype ved klasseinndelingen. Områder med ulik geologi vil for eksempel naturlig ha ulik bakgrunnstilførsel av næringssalter, og selv uten noen menneskelig påvirkning ville vannforekomstene framstå forskjellig både med hensyn til kjemiske- og biologiske parametere. I stedet for å benytte målte verdier som utgangspunkt for klassifiseringen, benyttes derfor heller avviket fra en definert referansetilstand. Dette forholdstallet mellom målt verdi og referanseverdi kalles økologisk kvalitetskvotient (ecological quality ratio, EQR), og varierer fra 0 til 1, der 1 er best. Ved beregning av EQR verdier stilles det imidlertid krav om månedlige data fra perioden mai oktober. I denne undersøkelsen er det tatt prøver fra den mest relevante delen av vekstsesongen til planteplanktonet, men totalt bare fire prøver. Ved vurdering av tilstand benyttes de relevante tilstandsklassene, men heller enn matematisk utregning av EQR verdier, gjøres den endelige klassifiseringen derfor på bakgrunn av faglig skjønn. Forekomsten av planteplankton oppgis noen steder som total biomasse, andre steder som totalt biovolum. I kvalitetsveilederen benyttes biovolum, men enheten mg/l. Dette kan virke forvirrende, men tettheten til planktonalgene settes normalt til 1,0 mg/mm 3 som betyr at algenes biovolum i mm 3 blir identisk med deres biomasse i mg. Siden enheten i veilederen er oppgitt i mg/l, benyttes her betegnelsen biomasse heller enn biovolum. I tabellene 3 6 vises grenseverdiene i de to aktuelle innsjøtypene for de ulike parameterne som inngår i kvalitetselementet planteplankton. Disse parameterne er: Total biomasse av planteplankton, indeks for artssammensetning (PTI), biomasse av cyanobakterier (Cyano max ) og klorofyll a. Tabell 3. Klassegrenser for total biomasse (mg/l) av planteplankton i innsjøtypene som var relevante i denne undersøkelsen. Innsjøtype Referanseverdi Maksimalverdi I (Svært God) II (God) III (Moderat) IV (Dårlig) V (Svært dårlig) LN - 1 0,28 6,00 < 0,64 0,64 1,04 1,04 2,35 2,35 5,33 > 5,33 LN - 8 0,34 7,00 < 0, ,24 1,24 2,66 2,66 6,03 > 6,03 10

12 Tabell 4. Klassegrenser for artssammensetning av planteplankton uttrykt i form av indeksverdien PTI. Innsjøtype Referanseverdi Maksimalverdi I (Svært God) II (God) III (Moderat) IV (Dårlig) V (Svært dårlig) LN - 1 2,09 4,00 < 2,26 2,26 2,43 2,43 2,60 2,60 2,86 > 2,86 LN - 8 2,22 4,00 < 2,39 2,39 2,56 2,56 2,73 2,73 3,07 > 3,07 Tabell 5. Klassegrenser for maksimal biomasse (mg/l) av cyanobakterier (Cyano max ). Innsjøtype Referanseverdi Maksimalverdi I (Svært God) II (God) III (Moderat) IV (Dårlig) V (Svært dårlig) Alle 0,00 10,00 < 0,16 0,16 1,00 1,00 2,00 2,00 5,00 > 5 Referanseverdi og klassegrenser for klorofyll A, total fosfor og nitrogen er gitt i tabell 6. Tabell 6. Klassegrenser for klorofyll a, total fosfor og total nitrogen ( g/l). Innsjøtype Parameter Referanseverdi I (Svært God) II (God) III (Moderat) IV (Dårlig) V (Svært dårlig) LN - 1 Klorofyll A 3 < > 36 LN - 8 Klorofyll A 3,5 < ,5 10, > 40 LN - 1 Total fosfor 6 < > 42 LN - 8 Total fosfor 7 < > 65 LN - 1 Total nitrogen 275 < > 1425 LN - 8 Total nitrogen 325 < >

13 4 Resultater 4.1 Vannkjemi Kalsium Innsjøene på Hadeland i denne undersøkelsen er alle å betrakte som kalkrike (>20 mg Ca/l), med en gjennomsnittlig kalsiumkonsentrasjon for alle innsjøene under ett på 57 mg/l, og med en variasjon fra mg/l (figur 3). Alle rådata finnes i vedlegg 1. Figur 3. Gjennomsnittlig kalsiuminnhold i perioden juli - oktober (mg/l). 12

14 4.1.2 Fargetall Fargetall vurderes opp mot en standardisert skala som er basert på fargen til et platinaklorid (PtCl 6 2- ), og oppgis derfor i enheten mg Pt/l. Innsjøene karakteriseres som humøse dersom de har verdier over 30 mg Pt/l. I denne undersøkelsen lå de fleste innsjøene under denne grensen, og vurderes da som «klare» (figur 4). Nyborgtjern hadde en svært høy måling, mens de tre andre lå godt under 30 mg Pt/l. Selv om det gjennomsnittlige fargetallet havnet over 30 mg Pt/l, er den derfor likevel plassert i vanntype LN-1 for «klare» innsjøer (tabell 1). Figur 4. Gjennomsnittlig fargetall i perioden juli - oktober (mg Pt/l). 13

15 4.1.3 Klorid Veisalting kan resultere i forhøyede konsentrasjoner av klorid i elver og innsjøer. Høye konsentrasjoner kan ha negativ innvirkning på økosystemene. For planteplankton har det blitt vist at samfunn kan bli påvirket ved konsentrasjoner på over 25 mg Cl/l (Statens Vegvesen, Miljøseksjonen, 2006). Ingen av innsjøene i denne undersøkelsen hadde i nærheten av slike verdier (figur 5). Likevel er dette en interessant parameter å følge over tid for å få et inntrykk av belastningen fra salting i nedbørfeltet. Figur 5. Gjennomsnittlig konsentrasjon av klorid i perioden juli - oktober (mg/l). 14

16 4.1.4 Øvrige analyser I oktober ble det gjennomført analyse av nitrat + nitritt, ammonium og fosfat (reaktivt fosfor). Som ventet var det stor variasjon mellom innsjøene, og det er ikke lett å trekke noen konklusjoner på bakgrunn av en enkelt prøve. Summen av nitrat og nitritt varierte mellom innsjøene fra g N/l med en medianverdi på 165 g N/l. Konsentrasjonen av ammonium var svært høy i enkelte innsjøer, med 1000 g N/l i Nyborgtjernet som det høyeste. De fleste innsjøene lå likevel godt under 100 g N/l, noe som ga en medianverdi for alle innsjøene på 87 g N/l. Reaktivt fosfor eller fosfat er en fosforfraksjon som er umiddelbart tilgjengelig for algevekst. Fosfor binder seg sterkt til kolloider og partikler eller det kan være bundet opp i bakterier, planteplankton eller andre mikroskopiske organismer. Fraksjonen reaktivt fosfor utgjør derfor vanligvis bare en liten andel av det totale fosforet i systemet. Det var også tilfellet her, med konsentrasjoner mellom 1 og 13 g P/l (median: 2,8 g P/l). Resultatene i hver av innsjøene for alle disse analysene finnes i vedlegg 1. Totalt fosfor og totalt nitrogen er analyser som inngår i klassifiseringssystemet for tilstandsvurdering av innsjøer. Resultatene fra disse analysene er derfor presentert for hver enkelt innsjø i neste avsnitt (4.2) sammen med resultatene fra analysene av planteplankton. 4.2 Vurdering av økologisk tilstand i hver enkelt innsjø Mengde og sammensetning av planteplankton er trolig den beste indikatoren for å vurdere eutrofigraden i en innsjø. I tillegg benyttes kjemiske analyser som støtteparametere i tilstandsvurderingen. Siden fosfor i de aller fleste tilfeller er det begrensende elementet for alger i ferskvann, er dette den klart mest relevante tilleggsopplysningen. Forekomsten av nitrogen er også interessant, særlig fordi dette ofte er det begrensende element for algevekst i marine miljøer. Det er imidlertid sjelden nitrogen har noen umiddelbar effekt på den økologiske tilstanden i en innsjø. Ved den endelige vurderingen av innsjøenes økologiske tilstand tillegges derfor ikke nitrogen noen vekt. Vær oppmerksom på at y-aksen i figurene i dette avsnittet som viser total algebiomasse varierer fra innsjø til innsjø. Dette er gjort fordi det er stor variasjon mellom innsjøene, og for visuelt å få fram endringene gjennom sesongen så godt som mulig. Alle prøvetakingene er gjennomført nær et månedsskifte, og markeres derfor jun/jul osv. i de påfølgende figurene. Innsjøene er presentert i alfabetisk rekkefølge. Dette vil gjøre rapporten enklere å bruke dersom det søkes etter informasjon for en gitt innsjø. 15

17 4.2.1 Breidtjernet Innsjøtype: LN-8 Figur 6. Breidtjernet. Biomasse og sammensetning av planteplankton Kommentar, planteplankton Moderat oppblomstring av fureflagellaten Ceratium hirundinella i aug/sept. Dette er en stor art som er lite beitbar, og som dermed kan skape store oppblomstringer. Kiselalgen Asterionella formosa dominerte i høstprøven. Det er et vanlig fenomen at denne arten dominerer et planktonsamfunn sent på høsten. Vurdering av tilstand Høy konsentrasjon av nitrogen, og temmelig høy fosforkonsentrasjon. En oppblomstring med totalbiomasse over 3 mg/l samsvarer ikke med «god» tilstand. Den økologiske tilstanden vurderes derfor til å være «moderat». Tabell 7. Breidtjernet. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cinem PTI ax Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) ,7 0,25 2,423 0, ,4 0,94 2,867 0, ,4 3,17 2,412 0, ,6 1,59 2,364 0,00 Gjennomsnitt ,3 1,48 2,516 Moderat 16

18 4.2.2 Bråtatjernet Innsjøtype: LN-1 Figur 7. Bråtatjernet. Biomasse og sammensetning av planteplankton Kommentar, planteplankton Liten oppblomstring på sommeren av små grønnalger innenfor familien Chlorococcales. Disse spises av dyreplankton og biomassen transporters dermed effektivt oppover i næringskjeden. Dominans av ulike svelgflagellater på høsten. Dette er også «myke» alger og god næring for dyreplankton. Vurdering av tilstand Høy konsentrasjon av nitrogen. Fosforkonsentrasjon tilsvarende «moderat» tilstand, men nær grensen til klassen «god». Biomasse og sammensetning av planteplankton indikerer god tilstand. Tabell 8. Bråtatjernet. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cyano PTI max Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) ,2 1,30 2,302 0, ,3 1,28 2,376 0, ,9 0,56 2,285 0, ,8 0,55 2,221 0,03 Gjennomsnitt ,6 0,92 2,296 God 17

19 4.2.3 Bråtåtjernet Innsjøtype: LN-1 Figur 8. Bråtåtjernet. Biomasse og sammensetning av planteplankton Kommentar, planteplankton Høy biomasse, men ikke stor dominans av noen arter. Fureflagellaten Ceratium hirundinella og cyanobakterien Anabaena macrospora hadde klart størst forekomst i august/september. Begge artene har potensiale til å lage store oppblomstringer. Godt sammensatt plankton på forsommer og høst til å være et så næringsrikt system. Prøve fra jul/aug mangler. Vurdering av tilstand Høy konsentrasjon av næringssaltene nitrogen og fosfor, men fosfor er bare så vidt inne i dårligste klasse. Sammensetning av planteplankton er ganske bra, men totalbiomasse og stor forekomst av arter som kan skape oppblomstringer gir ingen mulighet for plassering i klassen «moderat». Den økologiske tilstanden må karakteriseres som «dårlig». Tabell 9. Bråtåtjernet. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cyano PTI max Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) ,8 2,86 2,669 0, , ,7 5,54 2,743 2, ,4 3,44 2,345 0,31 Gjennomsnitt ,6 3,95 2,586 Dårlig 18

20 4.2.4 Elgsjøen Innsjøtype: LN-1 Figur 9. Elgsjøen. Biomasse og sammensetning av planteplankton Kommentar, planteplankton Lav biomasse tilsvarende «svært god» tilstand, men nær grensen til «god». Godt sammensatt plankton, men betydelig forekomst av cyanobakterier på høsten. Det er slekten Aphanothece som har høyest forekomst. Denne danner kolonier med svært små enkeltceller. Vurdering av tilstand Høyt innhold av nitrogen, mens fosfor er svært nær beste klasse. Innsjøen er i grenseland mellom «svært god» og «god» tilstand, men forekomsten av cyanobakterier avgjør at tilstandsvurderingen bør settes til «god». Tabell 10. Elgsjøen. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cyano PTI max Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) ,7 0,24 2,243 0, ,9 0,51 2,165 0, ,5 0,62 2,765 0, ,5 0,89 2,830 0,57 Gjennomsnitt ,4 0,56 2,501 God 19

21 4.2.5 Elgtjernet Innsjøtype: LN-1 Figur 10. Elgtjernet. Biomasse og sammensetning av planteplankton Kommentar, planteplankton Relativt lav biomasse, bortsett fra i aug/sept hvor det ble observert en kraftig oppblomstring. Dominans av fureflagellaten Ceratium hirundinella i august/september. Dette er en stor art som er lite beitbar og derfor kan produsere store oppblomstringer. Dominans av kiselalgen Asterionella formosa i høstprøvene. Dette er en art som gjerne dominerer på høsten. Vurdering av tilstand Høyt innhold av både nitrogen og fosfor. Fosfor er svært nær dårligste klasse. Den store forekomsten av alger reflekteres ikke i særlig grad i klorofyll-verdiene, men dette var helt klart en kraftig oppblomstring. Tilstanden resten av sesongen er bra, og innsjøen må sies å være nær «moderat» økologisk tilstand. Med en stor algeoppblomstring og fosforkonsentrasjon nær klassen «svært dårlig», virker det likevel mest korrekt å klassifisere innsjøen som «dårlig». Tabell 11. Elgtjernet. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cyano PTI max Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) ,8 0,67 2,374 0, ,4 1,60 2,935 0, ,8 6,16 2,426 0, ,5 0,72 2,368 0,01 Gjennomsnitt ,4 2,29 2,526 Dårlig 20

22 21

23 4.2.6 Galtedalstjern, vestre Innsjøtype: LN-1 Figur 11. Galtedalstjern, vestre. Biomasse og sammensetning av planteplankton Kommentar, planteplankton Generelt lav totalbiomasse, variert og godt sammensatt samfunn av planteplankton. Noe høyere biomasse i juli/august, og med et visst innslag av små arter av cyanobakterier. Vurdering av tilstand Moderat innhold av nitrogen. Fosfor er helt på grensen til klassen «svært god». Den økologiske tilstanden ligger på grensen mellom «svært god» og «god». Fosforkonsentrasjon, algebiomassen i juli/august og en viss forekomst av cyanobakterier gjør at vi velger å karakterisere tilstanden som «god». Tabell 12. Galtedalstjernet, vestre. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cyano PTI max Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) ,1 0,36 2,081 0, ,3 0,95 2,315 0, ,4 0,37 2,350 0, ,6 0,18 2,407 0,03 Gjennomsnitt ,8 0,46 2,288 God 22

24 4.2.7 Galtedalstjern, østre Innsjøtype: LN-1 Figur 12. Galtedalstjern, østre. Biomasse og sammensetning av planteplankton Kommentar, planteplankton Generelt lav totalbiomasse, variert og godt sammensatt samfunn av planteplankton. Jevn forekomst gjennom hele sesongen. Vurdering av tilstand Moderat innhold av nitrogen. Fosfor tilsvarer «god» tilstand, og er noe høyere enn i Galtedalstjern, vestre. Alle komponentene i kvalitetselementet «Planteplankton» (Kl. A, totalbiomasse, PTI og forekomst av cyanobakterier) slår ut i beste klasse. Fosforverdiene trekker tilstanden mot nest beste klasse («god»), men det er effekten av fosfor som er problematisk, ikke fosforet i seg selv. Med en så lav forekomst av planktonalger, lav PTI og så lite cyanobakterier som vi observerer her, mener vi det er riktigst å si at innsjøen har «svært god» økologisk tilstand. Tabell 13. Galtedalstjernet, østre. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cyano PTI max Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) ,3 0,55 2,185 0, ,1 0,50 2,165 0, ,2 0,28 2,100 0, ,0 0,45 2,484 0,16 Gjennomsnitt ,6 0,44 2,233 Svært god 23

25 4.2.8 Glorudtjern Innsjøtype: LN-1 Figur 13. Glorudtjern. Biomasse og sammensetning av planteplankton Vurdering av tilstand Høyt innhold av nitrogen og en fosforkonsentrasjon som tilsvarer klassen «moderat». Meget god sammensetning av planktonsamfunnet (lav PTI), men en totalbiomasse på sommeren på 1,5 2 mg/l samsvarer ikke med «god» vannkvalitet. Totalbiomasse og fosforkonsentrasjon gjør at innsjøen vurderes å ha «moderat» økologisk tilstand. Kommentar, planteplankton Betydelig forekomst av planktonalger på sensommeren. Dominans av kiselalgen Cyclotella i juli/august og gullalgen Dinobryon i aug/sept, begge er lett beitbare. Den viktigste cyanobakterien var Cyanothece aeruginosa. Dette er ikke en veldig vanlig art og den inngår ikke i PTI. På New Zealand vurderes den som en indikator på god vannkvalitet. ( Prøve fra juni/juli mangler. Tabell 14. Glorudtjernet. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cyano PTI max Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) , ,4 2,12 2,041 0, ,9 1,57 2,192 0, ,1 0,62 2,363 0,16 24

26 Gjennomsnitt ,3 1,43 2,20 Moderat Grunningen Innsjøtype: LN-1 Figur 14. Grunningen. Biomasse og sammensetning av planteplankton Kommentar, planteplankton Gjennomgående ganske godt sammensatt samfunn av planteplankton, men betydelig oppblomstring i august/september. Dominans av fureflagellaten Ceratium hirundinella i august/september. Dette er en stor art som er lite beitbar og derfor kan danne store oppblomstringer. Det var også høy forekomst av kiselalgen Asterionalla formosa på dette tidspunktet. I september/oktober utgjorde kiselalgene Fragillaria crotonensis og Asterionella formosa ca. halvparten av totalbiomassen. Vurdering av tilstand Meget høyt innhold av nitrogen. Fosforkonsentrasjon lå akkurat på grensen mellom «moderat» og «dårlig» tilstand. Høy algeforekomst reflekteres ikke i særlig grad av klorofyllmålinger. Stor algeoppblomstring på sensommeren og høy fosforkonsentrasjon gjør at innsjøens økologiske tilstand karakteriseres som «moderat». Tabell 15. Grunningen. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cyano PTI max Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) ,1 0,26 2,693 0, ,8 0,16 2,240 0, ,2 4,04 2,397 0, ,7 0,86 2,798 0,05 25

27 Gjennomsnitt ,2 1,33 2,532 Moderat Hallomtjernet Innsjøtype: LN-1 Figur 15. Hallomtjernet. Biomasse og sammensetning av planteplankton Kommentar, planteplankton Et visst innslag av fureflagellaten Ceratium hirundinella i august/september, men for øvrig domineres planktonsamfunnet av svelgflagellater. Dette er «myke» alger og svært god føde for dyreplankton. Svært lav totalbiomasse på forsommeren, men over 1 mg/l på høsten. Prøven fra juli/august mangler. Vurdering av tilstand Moderat innhold av nitrogen og fosfor. Både totalbiomasse og sammensetning av planteplanktonet kommer ut med nest beste klasse («god»). Fosforverdiene tilsier «moderat» tilstand, men er nær «god». Den økologiske tilstanden vurderes helt klart å passe best til karakteristikken «god» økologisk tilstand. Tabell 16. Hallomtjernet. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cyano PTI max Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) ,3 0,30 2,271 0, , ,0 1,19 2,402 0, ,0 1,49 2,266 0,01 Gjennomsnitt ,1 0,99 2,313 God 26

28 Kalvsjøtjernet Innsjøtype: LN-1 Figur 16. Kalvsjøtjernet. Biomasse og sammensetning av planteplankton Kommentar, planteplankton Dominans av gullalgen Uroglena americana i juni/juli, men ellers et godt sammensatt samfunn av planteplankton. Betydelig innslag av svelgflagellater gjennom sesongen. Dette er alger som er god føde for dyreplankton. Algebiomassen i Kalvsjøtjern transporteres mest sannsynlig effektivt oppover i næringskjedene, noe som er positivt. Vurdering av tilstand Moderat innhold av nitrogen og fosfor. Innsjøen må sies å være svært nær «god» tilstand, men totalbiomasse av planteplankton og fosforkonsentrasjon trekker den så vidt en klasse ned til «moderat». Tabell 17. Kalvsjøtjernet. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cyano PTI max Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) ,8 1,77 2,254 0, ,3 1,08 2,176 0, ,6 1,21 2,157 0, ,5 0,55 2,187 0,03 Gjennomsnitt ,8 1,15 2,193 Moderat 27

29 28

30 Kjevlingen Innsjøtype: LN-8 Figur 17. Kjevlingen. Biomasse og sammensetning av planteplankton Kommentar, planteplankton Kraftig oppblomstring av fureflagellaten Ceratium hirundinella på sommeren. Dette er en stor art som er lite beitbar, og som kan gi store oppblomstringer. Lav biomasse i september/oktober. Dette trekker gjennomsnittlig biomasse for sesongen en del ned. Vurdering av tilstand Høyt innhold av både nitrogen og fosfor. Algebiomassen i juni/juli og juli/august tilsier dårligste klasse. Lavere biomasse på høsten og en ganske god sammensetning av planteplankton på den tiden gjør at når hele sesongen sees under ett, plasseres innsjøen heller i nest dårligste klasse («dårlig»). Tabell 18. Kjevlingen. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cyano PTI max Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) ,5 7,58 2,416 0, ,6 9,35 2,379 0, ,2 3,97 2,405 1, ,8 0,83 2,610 0,00 Gjennomsnitt ,0 5,43 2,453 Dårlig 29

31 Korsrudtjernet Innsjøtype: LN-1 Figur 18. Korsrudtjern. Biomasse og sammensetning av planteplankton Kommentar, planteplankton Lav totalbiomasse og god sammensetning av planteplanktonet. Prøve fra juli/august mangler. Vurdering av tilstand Lavt innhold av nitrogen. Gjennomsnittlig konsentrasjon av fosfor ligger akkurat på grensen mellom «god» og «svært god» tilstand. Alle komponentene som inngår i kvalitetselementet «Planteplankton» (Kl. A, totalbiomasse, PTI og forekomst av cyanobakterier) kommer ut i beste klasse. Det er ingen tvil om at den økologiske tilstanden i Korsrudtjern er «svært god». Tabell 19. Korsrudtjern. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cyano PTI max Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) ,9 0,24 2,024 0, , ,2 0,43 1,984 0, ,4 0,24 2,733 0,07 Gjennomsnitt ,2 0,24 2,247 Svært god 30

32 31

33 Kruggerudtjernet Innsjøtype: LN-1 Figur 19. Kruggerudtjernet. Biomasse og sammensetning av planteplankton Kommentar, planteplankton Lav totalbiomasse og god sammensetning av planteplanktonet. Variert samfunn av lett beitbare alger fører til effektiv transport av energien oppover i næringskjedene, noe som er positivt. Vurdering av tilstand Moderat innhold nitrogen, lav fosforkonsentraspon. Alle komponentene som inngår i kvalitetselementet «Planteplankton» (Kl. A, totalbiomasse, PTI og forekomst av cyanobakterier) kommer ut i beste klasse. Det er ingen tvil om at den økologiske tilstanden i Kruggerudtjern er «svært god». Tabell 20. Kruggerudtjernet. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cyano PTI max Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) ,1 0,27 1,993 0, ,2 0,24 2,059 0, ,8 0,35 2,003 0, ,3 0,26 2,094 0,01 Gjennomsnitt ,1 0,28 2,037 Svært god 32

34 Kårstadtjernet Innsjøtype: LN-1 Figur 20. Kårstadtjernet. Biomasse og sammensetning av planteplankton Kommentar, planteplankton Gjennomgående temmelig lav biomasse av planteplankton. Variert samfunn av lett beitbare alger. Små grønnalger med Scenedesmus og Phacotus som dominerende slekter utgjorde inntil halvparten av totalbiomassen. Vurdering av tilstand Høyt innhold nitrogen og fosforkonsentrasjon akkurat på grensen mellom «moderat» og «god» tilstand. Alle komponentene som inngår i kvalitetselementet «Planteplankton» (Kl. A, totalbiomasse, PTI og forekomst av cyanobakterier) kommer ut i beste klasse. Totalbiomassen er imidlertid svært nær klassen «god», og med fosforkonsentrasjon så høy som 25 g/l i september/oktober, må innsjøen plasseres i denne nest beste klassen. Tabell 21. Kårstadtjernet. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cyano PTI max Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) ,9 0,49 2,026 0, ,5 0,76 2,473 0, ,5 0,67 2,231 0, ,9 0,48 2,062 0,02 Gjennomsnitt ,9 0,60 2,198 God 33

35 Langtjernet Innsjøtype: LN-1 Figur 21. Langtjernet. Biomasse og sammensetning av planteplankton Kommentar, planteplankton Svært lav biomasse på sommeren, men betydelig høyere på høsten. Variert samfunn av planktonalger, men med et betydelig innslag av cyanobakterien Pseudanabaena limnetica i august/september og av kiselalgen Asterionella formosa i september/oktober. Vurdering av tilstand Svært høyt innhold av både kalsium, nitrogen og fosfor. Alle komponentene som inngår i kvalitetselementet «Planteplankton» (Kl. A, totalbiomasse, PTI og forekomst av cyanobakterier) kommer ut med «moderat» tilstand. Alle parameterne var imidlertid helt i nedre del av denne klassen, og vi vurderer dette som den mest korrekte klassen for å beskrive den økologiske tilstanden, til tross høy fosforkonsentrasjon. Det er også verdt å merke seg at gjennomsnittlig fosforkonsentrasjon trekkes langt opp pga. en svært høy måling i slutten av august. Tabell 22. Langtjernet. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cyano PTI max Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) ,7 0,17 2,189 0, ,1 0,28 2,357 0, ,8 2,46 2,883 1, ,9 1,61 2,355 0,00 Gjennomsnitt ,6 1,13 2,446 Moderat 34

36 Markatjernet Innsjøtype: LN-1 Figur 22. Markatjernet. Biomasse og sammensetning av planteplankton Kommentar, planteplankton Svært lav totalbiomasse på forsommeren, men større forekomst av planktonalger resten av sesongen. Liten oppblomstring på sensommeren av små grønnalger innenfor familien Chlorococcales. Samfunnet av planteplankton består generelt av arter som er lett beitbare for dyreplankton. Dette resulterer i effektiv transport av energi oppover i næringskjedene, noe som er positivt. Vurdering av tilstand Moderat innhold av nitrogen, mens fosforkonsentrasjonen tilsvarer «god» tilstand. Både totalbiomasse av planteplankton og konsentrasjon av fosfor kommer ut med «god» økologisk tilstand, som uten særlig tvil må være den korrekte klassifiseringen av Markatjernet. Tabell 23. Markatjernet. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cyano PTI max Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) ,4 0,16 2,090 0, ,9 0,87 2,488 0, ,0 1,71 2,786 0, ,5 0,84 2,628 0,01 Gjennomsnitt ,7 0,90 2,498 God 35

37 Nedre Falangtjernet Innsjøtype: LN-8 Figur 23. Nedre Falangtjernet. Biomasse og sammensetning av planteplankton Kommentar, planteplankton Høy biomasse, men en ekstremt kraftig oppblomstring i juli/august. Gjennom hele sesongen dominerte cyanobakterien Anabaena planktonica. Dette er en art som lager lange kjeder av celler. Disse er ikke lett for dyreplankton å spise, noe som gir grunnlag for å danne store oppblomstringen av typen vi observerte her. Vurdering av tilstand Høyt innhold av både nitrogen og fosfor. Målinger av klorofyll A ga også en kraftig økning i juli/august, men de fanger ikke helt opp styrken på oppblomstringen. Med en maksimal totalbiomasse på over 15 mg/l, må innsjøen plasseres i dårligste klasse («svært dårlig») for økologisk tilstand. Tabell 24. Nedre Falangtjernet. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cyano PTI max Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) ,7 3,23 2,814 2, ,4 15,11 3,138 12, ,1 6,28 3,124 5, ,9 2,10 3,038 1,54 Gjennomsnitt ,0 6,68 3,028 Svært dårlig 36

38 Nyborgtjernet Innsjøtype: LN-1 Figur 24. Nyborgtjernet. Biomasse og sammensetning av planteplankton Kommentar, planteplankton Lav biomasse av planteplankton gjennom hele sesongen. God sammensetning av planteplankton, men hele tiden med et visst innslag av cyanobakterier innenfor slekten Aphanothece. Dette er cyanobakterier med svært små celler, men som kan danne store, gelatinøse kolonier. Vurdering av tilstand Høyt innhold av nitrogen, mens fosforkonsentrasjon tilsvarer «god» tilstand. Totalbiomasse av alger tilsier beste klasse, men høyere fosforkonsentrasjon og forekomst av cyanobakterier som potensielt kan utvikle vesentlig større populasjoner enn vi observerte her, gjør at den økologiske tilstanden rykker ned en klasse til «god». Tabell 25. Nyborgtjernet. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cyano PTI max Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) ,8 0,63 2,435 0, ,1 0,61 2,462 0, ,8 0,60 2,383 0, ,2 0,20 2,592 0,09 Gjennomsnitt ,7 0,51 2,468 God 37

39 Oksetjernet Innsjøtype: LN-1 Figur 25. Oksetjernet. Biomasse og sammensetning av planteplankton Kommentar, planteplankton Dominans av svært små arter (picoplankton < 2 m). Svært lav totalbiomasse på høsten. Vurdering av tilstand Høyt innhold av nitrogen, mens fosforkonsentrasjon tilsvarer «moderat» tilstand. Stort avvik mellom måling av klorofyll A og biomasse-estimat av algebiomasse. Det er ikke uvanlig av dominans av små arter gir høye klorofyllverdier. Samtidig blir estimatene av biomasse svært usikker når cellene som skal måles er svært små. Den beste vurderingen av økologisk tilstand vil i slike tilfeller være å se på midtpunktet mellom disse analysene. Dette samsvarer med resultatet for total fosfor. Vurderingen i Oksetjern er mer usikker enn i noen av de andre innsjøene, men «moderat» er ut fra dette datasettet den mest sannsynlige økologiske tilstanden i innsjøen. Tabell 26. Oksetjernet. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cyano PTI max Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) ,0 1,17 1,921 0, ,6 2,46 2,059 0, ,6 0,29 1,970 0, ,7 0,08 2,135 0,04 Gjennomsnitt ,0 1,00 2,021 Moderat 38

40 Orentjernet Innsjøtype: LN-1 Figur 26. Orentjernet. Biomasse og sammensetning av planteplankton Kommentar, planteplankton Lav algebiomasse på forsommer og høst, men klart høyere biomasse på sommeren. God sammensetning av planktonet, men en mindre oppblomstring av små celler innenfor kiselalgeslekten Cyclotella i juli/august. Vurdering av tilstand Høyt innhold av nitrogen, mens fosforkonsentrasjon tilsvarer «god» tilstand. Både algebiomasse og fosforinnhold tilsier at den økologiske tilstanden i innsjøen bør karakteriseres som «god». Tabell 27. Orentjernet. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cyano PTI max Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) ,0 0,22 2,306 0, ,1 1,63 1,949 0, ,1 1,05 2,369 0, ,4 0,44 2,430 0,09 Gjennomsnitt ,1 0,84 2,264 God 39

41 Raknerudtjernet Innsjøtype: LN-1 Figur 27. Raknerudtjernet. Biomasse og sammensetning av planteplankton Kommentar, planteplankton Høy til midlere biomasse av planteplankton gjennom sesongen. Stor dominans av grønnalger, men ingen enkeltart dominerte. Slektene Scenedesmus og Oocystis var de som hadde høyest forekomst. Vurdering av tilstand Høyt innhold av både nitrogen og fosfor. Fosforkonsentrasjonen var akkurat på grensen til dårligste klasse. Alle parameterne som har størst betydning for vurdering av økologisk tilstand kom ut med nest dårligste klasse («dårlig») i Raknerudtjernet. Fastsettelse av klasse er derfor enkelt. Likevel er det verdt å merke seg at alle verdiene knyttet til kvalitetselementet «Planteplankton» lå svært nær «moderat» tilstand. Tabell 28. Raknerudtjernet. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cyano PTI max Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) ,5 4,27 2, ,2 2,18 2,382 0, ,3 1,90 2,695 0,00 40

42 ,7 1,27 2,675 0,00 Gjennomsnitt ,7 2,40 2,618 Dårlig 41

43 Rokotjernet Innsjøtype: LN-1 Figur 28. Rokotjernet. Biomasse og sammensetning av planteplankton Kommentar, planteplankton Uvanlig biomasseutvikling med stadig høyere biomasse utover høsten. God sammensetning av planktonsamfunnet. Cyclotella var den dominerende kiselalgen på høsten. Vurdering av tilstand Middels innhold av nitrogen, mens fosforkonsentrasjonene tilsvarte «god» tilstand. Totalbiomassen av planteplankton var nær «god» tilstand, men havnet så vidt i klassen «moderat». Både total fosfor, sammensetning av plankton og målingene av klorofyll A indikerte bedre forhold. Innsjøen må sies å være helt på grensen til klassen «moderat», særlig med en maksimal algebiomasse på nesten 2 mg/l. På bakgrunn av dette datasettet vurderes det likevel som mest korrekt å gi den klassifiseringen «god». Tabell 29. Rokotjernet. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cyano PTI max Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) ,0 0,55 2,562 0, ,3 0,68 2,315 0, ,4 1,22 2,182 0, ,2 1,98 2,151 0,26 Gjennomsnitt ,5 1,11 2,302 God 42

44 Skirstadtjernet Innsjøtype: LN-1 Figur 29. Skirstadtjernet. Biomasse og sammensetning av planteplankton Kommentar, planteplankton Middels høy biomasse hele sesongen unntatt sent på høsten da den var klart lavere. Relativt god sammensetning av planktonsamfunnet men Cyclotella som den dominerende kiselalgen. Det var et økende innslag av cyanobakterier utover sesongen, og da særlig arten Microcystis wesenbergii i august/september. Vurdering av tilstand Høyt innhold av nitrogen, mens fosforkonsentrasjonene så vidt ga «moderat» tilstand. Totalbiomassen av planteplankton havnet i tilstandsklassen «moderat», men er nær «god» tilstand. Verdier for fosfor, og forekomst av flere arter av cyanobakterier innenfor slekten Microcystis tilsier likevel at innsjøen bør plasseres i klassen «moderat». Tabell 30. Skirstadtjern. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cyano PTI max Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) ,2 1,13 2,255 0, ,4 1,32 2,292 0, ,0 1,71 2,528 0, ,9 0,41 2,301 0,18 Gjennomsnitt ,4 1,14 2,344 Moderat 43

45 Storetjernet Innsjøtype: LN-1 Figur 30. Storetjernet. Biomasse og sammensetning av planteplankton Kommentar, planteplankton Lav biomasse av planteplankton gjennom hele sesongen. God sammensetning av planktonsamfunnet med dominans av svelgflagellater som er god føde for dyreplankton. Dette gir en effektiv omsetning av primærproduksjonen, noe som er gunstig for økosystemet som helhet. Vurdering av tilstand Middels innhold av nitrogen. De målte konsentrasjonene av total fosfor tilsier «god» tilstand. Alle komponentene som inngår i kvalitetselementet «Planteplankton» (Kl. A, totalbiomasse, PTI og forekomst av cyanobakterier) kommer ut i beste klasse. Fosforverdiene var bare så vidt inne i klassen «god», og det er ingen tvil om at dette datasettet gir en økologisk tilstand for Storetjern som tilsvarer beste klasse («svært god»). Tabell 31. Storetjernet. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cyano PTI max Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) ,2 0,49 2,197 0, ,3 0,36 2, ,6 0,25 2,222 0, ,1 0,20 2,181 - Gjennomsnitt ,8 0,32 2,187 Svært god 44

46 Stortjernet Innsjøtype: LN-1 Figur 31. Stortjernet. Biomasse og sammensetning av planteplankton Kommentar, planteplankton Middels til relativt lav biomasse av planteplankton gjennom sesongen. God sammensetning av planktonsamfunnet. Store fureflagellater utgjorde hele sesongen en ikke ubetydelig andel av totalbiomassen, med artene Peridinium cinctum gjennom sommeren og Ceratium hirundinella i den siste høstprøven. Cyclotella var den viktigste kiselalgen i september/oktober. Vurdering av tilstand Høyt innhold både av nitrogen og fosfor. Både klorofyll A og totalbiomasse kom ut med «moderat» tilstand, mens artssammensetningen (PTI) var «god». Også totalbiomassen av planteplankton var nær klassen «god», men med «dårlig» tilstand med hensyn til fosfor, er det liten tvil om at «moderat» best karakteriserer den økologiske tilstanden i Stortjernet. Tabell 32. Stortjernet. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cyano PTI max Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) ,1 1,25 2,184 0, ,3 1,61 2,305 0, ,9 1,12 2,508 0, ,6 0,78 2,162 0,09 Gjennomsnitt ,7 1,19 2,290 Moderat 45

47 Stumnetjernet Innsjøtype: LN-1 Figur 32. Stumnetjernet. Biomasse og sammensetning av planteplankton Kommentar, planteplankton En betydelig oppblomstring av kiselalgen Cyclotella på forsommeren, men ellers middels høy totalbiomasse av planteplankton. På sommeren var det dominans av små grønnalger innenfor familien Chlorococcales. Et relativt bra sammensatt planktonsamfunn med lett beitbare arter. Vurdering av tilstand Svært høyt innhold av nitrogen. Konsentrasjonene av total fosfor tilsvarer «moderat» tilstand. Verdier for klorofyll A indikerte bedre tilstand («god») enn totalbiomasse av planteplanktonet gjorde («dårlig»). Sammensetningen av planktonet (PTI) var god, og med verdier for fosfor tilsvarende «moderat» tilstand, synes dette å være den mest passende klassifiseringen av økologisk tilstand for Stumnetjernet. Høy maksimal biomasse gjør imidlertid at innsjøen er nærmere «dårlig» tilstand enn «god». Tabell 33. Stumnetjernet. Nøkkeldata for vurdering av økologisk tilstand. Fargekoder i samsvar med tabell 3 6. Dato Kalsium Tot - N Tot - P Kl. a Biomasse Cyano PTI max Tilstandsklasse (mg/l) ( g/l) ( g/l) ( g/l) (mg/l) (mg/l) ,6 4,29 1,922 0, ,5 1,62 2,310 0, ,7 2,64 2,629 0,07 46