FORORD. Prosjektet har vært finansiert av Rogaland fylkeskommune, med tilskudd fra SFT.

Transkript

1

2 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 FORORD International Research Institute of Stavanger AS; IRIS (tidligere RF Rogalandsforskning) utfører overvåking av innsjøer og elver under Aksjon Jærvassdrag, på oppdrag fra Rogaland fylkeskommune. Etter tildeling av ekstraordinære midler fra SFT ble det våren 5 bestemt at overvåkingen dette året skulle utvides noe, til også å inkludere undersøkelse av dyreplankton i samtlige av 5-innsjøene, ny undersøkelse av begroingsalger i elvene, og undersøkelse av bunndyr i utvalgte elver. Resultater fra denne utvidete overvåkingen er tidligere utgitt i rapportrf-5/19, men disse resultater tas også med i den foreliggende rapporten for helhetens skyld. Undersøkelsene fokuserer på tilstanden i innsjøene, og omfattet samtlige av de største/viktige innsjøene under Aksjon Jærvassdrag. Etter at samtlige innsjølokaliteter ble undersøkt i 4, gjør overvåkingsprogrammet en rullering med hensyn til hvilke innsjøer som skal undersøkes slik at en innsjø blir undersøkt med en frekvens på -4 år. I 5 ble Lutsivatnet, Frøylandsvatnet, Øygardsvatnet (Fjermestadvatnet), Taksdalsvatnet og Storamos undersøkt. Det er også tatt månedlige prøver i elver og bekker som omfattes av overvåkingsprogrammet, og disse er analysert for innhold av næringsstoffer (se tabeller i vedlegg). I tillegg er det for samlet inn data fra andre relevante lokaliteter som overvåkes i annen regi. Prøver av begroingsalger ble tatt ved de samme elve-/bekkelokalitetene som i 4, og undersøkt med tanke på indikatorarter. Forurensningstilstanden som begroingsalgene indikerer er fastsatt med utgangspunkt i en indikatorverdi som er harmonisert med SFTs klassifiseringssystem. Prøver av bunndyr ble tatt med sparkemetoden i utvalgte elvelokaliteter (se vedlegg), samtidig med innsamlingen av begroingsalger. Prøvene ble undersøkt med tanke forekomst av indikatorarter/grupper, på lignende måte som for begroingsalgene. Vurdering av resultatene er basert på en mye anvendt forurensningsindeks (Trent Biotic Index) modifisert for norske forhold. Prøvetaking og registreringer i innsjøene er utført av seniorforsker Åge Molversmyr ved RF, og det samme gjelder prøver av begroingsalger og bunndyr. Prøver for kjemiske analyser i bekker og elver er samlet inn av personell fra Hå kommune (Fuglestadåna, Kvassheimsåna, Årslandsåna, Søndre og Nordre Varhaugselv, Tverråna og Salteåna), Time kommune (Frøylandsåna) og Sandnes kommune (Storåna). Akkrediterte kjemiske analyser er utført av M-Lab AS i Stavanger. Analyse av planteplankton og begroingsalger er utført av dr. philos Øyvind Løvstad (Limno-Consult). Analyse av dyreplankton er utført av cand. real Svein Birger Wærvågen (Høyskolen i Hedmark), mens analyse bunndyr er utført av Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske - LFI (Universitetet i Oslo). Bearbeiding og sammenstilling av data er utført av seniorforsker Åge Molversmyr, mens faglig kvalitetssikrer for prosjektet har vært seniorforsker Asbjørn Bergheim. Prosjektet har vært finansiert av Rogaland fylkeskommune, med tilskudd fra SFT. Stavanger, 16. november 6 Åge Molversmyr, prosjektleder Nøkkelord: Aksjon Jærvassdrag; overgjødsling; miljøtilstand; vannkvalitet; overvåking

3 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 INNHOLD OPPSUMMERING... 1 Innsjøer... Elver næringsstoffer... Elver begroingsalger... 3 Elver bunndyr... 3 Tilstand og utvikling i vassdragene... 3 RESULTATER Figurer: tilstand og utvikling i vassdragene... 7 Figurer: Frekvensfordeling av fosforinnhold i elver og bekker i Figurer: temperatur og oksygen i innsjøene i Tabeller: analyser og feltmålinger i innsjøene i Tabeller: planteplankton i innsjøene i 5... Figurer: algebiomasse i innsjøene i Tabeller: dyreplankton i innsjøene i Figurer: dyreplankton i innsjøene i Figurer: tilstand i innsjøene i Tabeller og figurer: kjemiske målinger i elver og bekker i Tabell: begroingsalger i elver og bekker i Tabell: bunndyr i elver og bekker i

4 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 OPPSUMMERING Prøvetakingsstedene som har inngått i undersøkelsene i 5, og som er omhandlet i denne rapporten, er vist i figur 1. Figur 1. Overvåkingslokaliteter i 5-1 -

5 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 Innsjøer Ingen av innsjøene hadde etablert temperaturgradient ved første prøvetaking i midten av april. I Frøylandsvatnet og Storamos, som er de mest vindutsatte av de undersøkte innsjøene, var det temperatursjiktning av betydning kun ved prøvetakingen i juli og august, og episodisk sterk omrøring medførte antakelig hyppig fullsirkulasjon dette året med relativt høy temperatur i bunnvannet. I Lutsivatnet og Øygardsvatnet var det stabil temperatursjiktning også ved siste prøvetaking i september. Alle innsjøene, med unntak av Lutsivatnet, fikk oksygenfrie forhold i bunnvannet under stagnasjonsperioden. Av innsjøene fremsto Storamos som den klart mest eutrofe, med svært høyt algeinnhold i 5. Her var det betydelig biomasse av kiselalger om våren, og svært kraftig oppvekst av blågrønnalgen Anabaena i juli og august. Her ble det også tatt prøver for algetoksiner, som viste et innhold av microcystin på 4 µg/l i juli og 4,5 µg/l i august (WHOs grenseverdi for drikkevann: 1 µg/l, for badevann: 1 µg/l). I de andre innsjøene var forekomsten av problematiske blågrønnalger moderate. Høy algeproduksjon medførte forhøyet ph i overflatevannet i noen av innsjøene, særlig i Storamos ved prøvetakingen i juli (ph 9,4). I de andre innsjøene var ph-økningen moderat i 5. I 5 ble det også tatt prøver av dyreplanktonet i de undersøkte innsjøene, og i samtlige var det dominert av såkalte mikrofiltrerere (små hjuldyr) som er lite effektive algebeitere. Innslaget av den store vannloppen Daphnia (som er en særlig effektiv algebeiter) var moderat, og faktisk høyest i Storamos under den kraftige blågrønnalgeoppblomstringen i august. I Frøylandsvatnet, som mot slutten av 199-tallet hadde relativt høye Daphnia-forekomster, er Daphnia nå fåtallig og forekomsten av den mye mindre vannloppen Bosmina har økt betydelig de siste årene. Dette er en relativt klar indikasjon på at predasjonstrykket fra planktonspisende fisk har økt. Som ventet var Øygardsvatnet (Fjermestadvatnet) og Lutsivatnet de minst belastede av de undersøkte innsjøene, med moderat innhold av næringsstoffer og planteplankton. I Storamos, Frøylandsvatnet og til dels i Taksdalsvatnet tilsier målingene plassering i de to øverste tilstandsklassene i SFTs system, og innsjøene må betegnes som eutrofe. Elver næringsstoffer Prøvetakingen i elvene viste at næringsstoffinnholdet varierte betydelig, med de høyeste fosforkonsentrasjonene om ettersommeren og høsten de fleste steder. I de fleste elvene ble det funnet til dels betydelig lavere fosforinnhold enn i 4, og særlig var det fravær eller redusert frekvens av ekstremverdier som var årsak til dette. Basert på gjennomsnittsverdier over året viser resultatene at mens 1 av 14 lokaliteter i 4 plasserte seg i høyeste tilstandsklasse for fosfor i SFTs system, mens det i 5 bare var halvparten av lokalitetene som tilhørte denne klassen. Tre av elvene (Storåna, Frøylandsåna og Nordre Varhaugselv) synes å ha forbedret seg en klasse i SFT-systemet basert på disse resultatene. Redusert fosforinnhold synes spesielt tydelig i Figgjo v/bore, der datagrunnlaget er relativt omfattende. Også i Nordre Varhaugselv og Årslandsåna var reduksjonen i forhold til tidligere år betydelig. Men enkelte steder der en har data fra flere år tilbake ser en at en har hatt tilsvarende lave fosforkonsentrasjoner tidligere, og dataene indikerer at verdiene i 4 og 3 var relativt høye. Det er derfor fortsatt uklart om resultatene indikerer en reell reduksjon i P-avrenningen, eller om variasjonene er forårsaket av naturlige svingninger (værforhold/nedbørmønster og avrenning). Utviklingen i vassdragene omtales videre nedenfor. Når det gjelder nitrogeninnholdet i elvene tilhører fortsatt samtlige, med unntak av Fuglestadåna, den høyeste tilstandsklassen i SFTs system. - -

6 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 Elver begroingsalger Vurdering av begroingsalger ved en prøvelokalitet er basert på forekomst av indikatorarter. En rekke indikatorarter av kiselalger og blågrønnalger er identifisert, og er tilegnet en indikatorverdi som er harmonisert med tilstandsklassene i SFTs system. Den generelle tilstanden beregnes som den midlere indikatorverdi for de forekommende artene. Resultatene for 5 var relativt samsvarende med resultatene fra 4-undersøkelsene. Men flere lokaliteter havner i en høyere tilstandsklasse, mer i tråd med det de kjemiske målingene indikerer. Dette kan ha sammenheng med at prøvetakingen i 4 ble gjennomført etter den første høstflommen, mens prøvene i 5 ble tatt i slutten av mai. Likevel indikerer resultatene for flere lokaliteter en bedre tilstand enn hva kjemiske målinger tilsier. Forekomst av grønnalger, som ikke er med blant indikatorartene, kan også tyde på at lokalitetene er mer belastet enn det som fremgår av tabellen i vedlegget. Elver bunndyr Resultatene for bunndyrsanalysene gir først og fremst et bilde på den organiske belastningen i vassdragene. Organisk forurensning endrer miljøforholdene på flere måter: økt forbruk av oksygen, økning i heterotrofe mikroorganismer i substratet, og endrede næringsforhold for mange bunndyr. Økt næringstilførsel medfører også endring av substratets karakter ved at det dannes tett begroing av heterotrofe mikroorganismer og begroingsalger. I elver og bekker med liten eller ingen organisk forurensning vil mange dyregrupper være tilstede, og vanligvis vil ingen grupper eller arter dominere faunasammensetningen. Ved organisk forurensning vil de mest følsomme artene forsvinne først, og det skjer en forskyvning av faunaen mot arter som kan leve under de endrete miljøforholdene. Vurderingen av bunndyrssammensetningen baseres på forekomst av indikatorarter/-grupper. En benytter ofte forurensningsindekser for å fremstille grad av forurensning, og en mye anvendt indeks er Trent Biotic Index (TBI). En modifisert utgave av denne indeksen tilpasset norske forhold er benyttet for de undersøkte lokalitetene. Indeksverdiene spenner fra, som angir meget sterkt forurensede forhold, til 1 som angir uforurensede forhold. Resultatene for bunndyrsanalysene er vist i datavedlegget, mens den anslåtte forurensningsgraden ved de undersøkte lokalitetene er sammenstilt i tabell 1. Her er også tilstanden anslått med utgangspunkt i begroingsalgene ved de samme lokalitetene tatt med for sammenligning. Resultatene viser at det var relativt godt samsvar mellom analysene av bunndyr og begroingsalger, men begroingsalgene skiller kanskje noe bedre mellom lokalitetene (særlig de mest påvirkede). Men begge gjenspeiler forholdene ved prøvelokalitetene rimelig godt. Tilstand og utvikling i vassdragene I det følgende omtales hovedtrekkene med hensyn til utviklingen av tilstanden i vassdragene, og for utvalgte lokaliteter vises plasseringen i SFTs klassifiseringssystem i figurer i vedlegget. I Ims-Lutsi vassdraget var innholdet av næringsstoffer om lag som foregående år, og det samme var tilfelle i Storånavassdraget. I Figgjo ved Bore bru var det som nevnt ovenfor betydelig lavere fosforinnhold enn de foregående årene, mens det i Skas-Heigre var om lag som året før. Her må en nevne at det de siste årene er observert et større antall fisk ved stasjonen, også yngel av laksefisk, noe som antakelig har sammenheng med at oksygennivået i vannet i kanalen om sommeren har vært høyere enn tidligere år. Dette er en klar indikasjon på forbedrede forhold, selv om det ikke så klart fremgår ved endrede næringsstoffkonsentrasjoner

7 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 Tabell 1. Tilstand og forurensningsgrad anslått ved analyser av bunndyr og begroingsalger. Bunndyr Begroingsalger Lokalitet Jusert Trent Anslått forurensningsgrad SFT-klasse Biotic Index (TBI) Tilstand Ims, Svilandsåna v/kyllesv. 7 moderat 3 mindre god Storåna v/ jernbanen 4 sterk 5 meget dårlig Figgjo, innløp Edlandsvatn 7 moderat (3) god Figgjo v/bore 7 moderat 3 mindre god Orre, utløp 6 moderat 3 mindre god Hå, utløp 7 moderat 4 dårlig Salteåna 4 sterk 5 meget dårlig Nordre Varhaugselv 7 moderat 5(4) meget dårlig Søndre Varhaugselv 7 moderat 4 dårlig Årslandsåna 7 moderat 5 meget dårlig Kvassheimåna 8 svak 3 mindre god Fuglestadåna 8 svak 3 mindre god I Frøylandsvatnet i Orrevassdraget har det ikke vært klare endringer i fosforinnholdet, mens algeinnholdet og siktedypet (klarheten i vannet) har vært noe forbedret de siste par årene (men her må det bemerkes at foreløpige resultater fra 6 synes å gå i motsatt retning). Heller ikke målingene ved utløpet av Orrevassdraget indikerer noen signifikant trend for verken fosfor eller nitrogen de senere årene. I Storamos i Hå var fortsatt fosforinnholdet vesentlig høyere enn ved målingene midt på 199- tallet, og om lag på nivå med 4. Algebiomassen i Storamos var også høy, og høyere enn i 4. I Taksdalsvatnet i Hå kan det synes som om nitrogeninnholdet har vært nedadgående de siste 1 årene, mens fosforinnholdet har vært relativt stabilt. Ved utløpet av Håelva indikerte målingene en relativt klar økning i fosforinnholdet siden årtusenskiftet, mens tallene for 5 viser en viss nedgang igjen. I småelvene, som i de fleste andre elvelokalitetene, ble det målt til dels betydelig lavere fosforinnhold i 5 i forhold til i 4. Særlig gjelder dette i Nordre Varhaugselv og Årslandsåna. Som nevnt ovenfor er det uklart om resultatene indikerer en reell reduksjon i fosforavrenningen, eller om variasjonene er forårsaket av naturlige svingninger. Men særlig i Nordre Varhaugselv er fosfornivåene vesentlig lavere enn det som tidligere er målt (flere år på 199-tallet). Totalt sett synes det derfor fortsatt ikke å være klare tegn til endringer i innsjøene, mens det i de fleste elvene var vesentlig lavere fosforinnhold enn i 4. Det gjenstår imidlertid å se om dette vil være en varig trend. Referanse: Molversmyr, Å., 6. Overvåking av Jærvassdrag 5 Datarapport. International Research Institute of Stavanger, rapport IRIS - 6/

8 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 RESULTATER 5 På de følgende sidene i denne datarapporten presenteres overvåkingsresultatene i form av figurer og tabeller: Figurer: tilstand og utvikling i vassdragene Figurer: Frekvensfordeling av fosforinnhold i elver og bekker i 5 Figurer: temperatur og oksygen i innsjøene i 5 Tabeller: analyser og feltmålinger i innsjøene i 5 Tabeller: planteplankton i innsjøene i 5 Figurer: algebiomasse i innsjøene i 5 Tabeller: dyreplankton i innsjøene i 5 Figurer: dyreplankton i innsjøene i 5 Figurer: tilstand i innsjøene i 5 Tabeller og figurer: kjemiske målinger i elver og bekker i 5 Tabell: begroingsalger i elver og bekker i 5 Tabell: bunndyr i elver og bekker i 5-5 -

9 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4-6 -

10 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 Ims-Lutsi 5 Grunningen (fosfor) 1 Dybingen (fosfor) Kyllesvatnet (fosfor) Lutsivatnet (fosfor) Blå markering: Innsjøprøver Andre: Utløpsbekk SFTs tilstandsklasser V Meget dårlig IV Dårlig III Mindre god II God I Meget god To måleresultater Maksimum Middelverdi Minimum - 7 -

11 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 Storåna 5 54 Bråsteinvatnet (fosfor) 63 5 Stokkelandsvatnet (fosfor) og 4: Innsjøprøver Andre år: Utløpsbekk 1988, 199 og 4: Innsjøprøver Andre år: Utløpsbekk Storåna v/jernbanen (fosfor) SFTs tilstandsklasser V Meget dårlig IV Dårlig III Mindre god II God I Meget god To måleresultater Middelverdi Maksimum Median el. middel Minimum

12 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 Figgjovassdraget Limavatnet (fosfor) Edlandsvatnet (fosfor) : Normale innsjøprøver : Ved land (badevann) Skas-Heigre kanalen (fosfor) mg N/l Skas-Heigre kanalen (nitrogen) Figgjo ved Bore (fosfor) Figgjo ved Bore (nitrogen) mg N/l SFTs tilstandsklasser V Meget dårlig IV Dårlig III Mindre god II God I Meget god Middelverdi Maksimum Medianverdi Minimum - 9 -

13 Orrevassdraget (1) Horpestadvatnet (fosfor) Frøylandsvatnet (fosfor) Orrevatnet (fosfor) µg/l µg/l µg/l Frøylandsvatnet (klorofyll-a) Horpestadvatnet (klorofyll-a) Orrevatnet (klorofyll-a) m 1 3 m m Frøylandsvatnet (siktedyp) Horpestadvatnet (siktedyp) ,7 Orrevatnet (siktedyp) SFTs tilstandsklasser V Meget dårlig IV Dårlig III Mindre god II God I Meget god 6, 4, Middelverdi Maksimum Medianverdi Minimum International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4

14 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 Orrevassdraget () 39 5 Frøylandsåna (fosfor) mg N/l Frøylandsåna (nitrogen) Timebekken (fosfor) 44 mg N/l,6 Timebekken (nitrogen) Orreelva v/utløp (fosfor) Orreelva v/utløp (nitrogen) mg N/l SFTs tilstandsklasser V Meget dårlig IV Dårlig III Mindre god II God I Meget god Middelverdi Maksimum Medianverdi Minimum

15 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 Håelva Storamos (fosfor) mg N/l Storamos (nitrogen) µg/l Storamos (klorofyll-a) m Storamos (siktedyp) Taksdalsvatnet (fosfor) mg N/l Taksdalsvatn (nitrogen) og 5: Innsjøprøver Andre år: Utløpsbekk 1 Håelva v/utløp (fosfor) mg N/l Håelva v/utløp (nitrogen) SFTs tilstandsklasser V Meget dårlig IV Dårlig III Mindre god II God I Meget god Middelverdi Maksimum Medianverdi Minimum - 1 -

16 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 Småelver Salteåna (fosfor) 87 mg N/l Salteåna (nitrogen) Nordre Varhaugselv (fosfor) 44 mg N/l 1 7,3 56 Nordre Varhaugselv (nitrogen) Årslandsåna (fosfor) 66 mg N/l 1,7 Årslandsåna (nitrogen) SFTs tilstandsklasser V Meget dårlig IV Dårlig III Mindre god II God I Meget god Middelverdi Maksimum Medianverdi Minimum

17 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 Figgjo v/bore Skas-Heigre Kumulativ % Kumulativ % T otal fosfor () T otal fosfor () Håelva Tverråna Kumulativ % Kumulativ % T otal fosfor () T otal fosfor () Frøylandsåna Timebekken Kumulativ % Kumulativ % T otal fosfor () T otal fosfor () Storåna v/jernbanen Orreelva v/utløp Kumulativ % Kumulativ % T otal fosfor () T otal fosfor ()

18 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 Fuglestadåna Kvassheimsåna Kumulativ % Kumulativ % T otal fosfor () T otal fosfor () Søndre Varhaugselv Nordre Varhaugselv Kumulativ % Kumulativ % T otal fosfor () T otal fosfor () Årslandsåna Salteåna Kumulativ % Kumulativ % T otal fosfor () T otal fosfor ()

19 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 Lutsivatnet Temperatur ( C) Oksygenmetning (%) Dyp (m) 15 Dyp (m) 15 5: 1.apr 5 5.mai 13.jun jul aug 15.sep Storamos Temperatur ( C) Oksygenmetning (%) Dyp (m) 1 Dyp (m) 1 5: 13.apr mai 16.jun 14.jul 18.aug 16.sep Taksdalsvatnet Temperatur ( C) Oksygenmetning (%) Dyp (m) Dyp (m) : 13.apr 1.mai 16.jun jul 18.aug 16.sep

20 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 Øygardsvatnet Temperatur ( C) Oksygenmetning (%) Dyp (m) 1 15 Dyp (m) : 13.apr.mai 13.jun 13.jul aug 15.sep Frøylandsvatnet Temperatur ( C) Oksygenmetning (%) Dyp (m) 1 15 Dyp (m) : 1.apr.mai 13.jun 13.jul aug 15.sep

21 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 LUTSIVATNET 5: TP F-MRP TN F-NO3 Kl-a Biomasse Surhetsgrad SD Prøvetaking µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg vv./l ph m Nr. Dato -4m 34m 34m -4m 34m -4m 34m -4m -4m -4m 34m apr mai jun jul aug sep Tidsveid middel: Aritmetisk middel: Median: Min: Maks: STORAMOS 5: TP F-MRP TN F-NO3 Kl-a Biomasse Surhetsgrad SD Prøvetaking µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg vv./l ph m Nr. Dato -4m 1m 1m -4m 1m -4m 1m -4m -4m -4m 1m apr mai jun < < < jul < aug sep Tidsveid middel: Aritmetisk middel: Median: Min: Maks: TAKSDALSVATNET 5: TP F-MRP TN F-NO3 Kl-a Biomasse Surhetsgrad SD Prøvetaking µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg vv./l ph m Nr. Dato -4m 14m 14m -4m 14m -4m 14m -4m -4m -4m 14m apr mai jun jul aug sep Tidsveid middel: Aritmetisk middel: Median: Min: Maks:

22 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 ØYGARDSVATNET 5: TP F-MRP TN F-NO3 Kl-a Biomasse Surhetsgrad SD Prøvetaking µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg vv./l ph m Nr. Dato -4m 4m 4m -4m 4m -4m 4m -4m -4m -4m 4m apr mai < jun < jul aug sep < Tidsveid middel: < Aritmetisk middel: < Median: < Min: 6 1 < Maks: 1 7 < FRØYLANDSVATNET 5: TP F-MRP TN F-NO3 Kl-a Biomasse Surhetsgrad SD Prøvetaking µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg vv./l ph m Nr. Dato -4m 5m 5m -4m 5m -4m 5m -4m -4m -4m 5m apr mai jun jul aug sep < Tidsveid middel: Aritmetisk middel: Median: Min: 5 < Maks:

23 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 Kvantitativt planteplankton 5 Innsjø: ØYGARDSVATNET FRØYLANDSVATNET Fytoplankton (mg våtvekt/l) Blandprøve -4 m Blandprøve -4 m Prøvetakingsnr: Dato: 13.apr.mai 13.jun 13.jul 17.aug 15.sep 1.apr.mai 13.jun 13.jul 17.aug 15.sep BLÅGRØNNALGER: Anabaena sp. <.1 <, Anabaena solitaria Anabaena spiroides.1 Aphanizomenon flos-aquae <, Aphanothece clathrata Chroococcus Gomphosphaeria lacustris.4 Gomphosphaeria naegeliana Limnothrix Merismopedia tenuissima Microcystis.5.5 Oscillatoria agardhii v. isotrix Oscillatoria agardhii <,1 <,1 Synechococcus BLÅGRØNNALGER TOTALT % Blågrønnalger: KISELALGER: Asterionella formosa <, <,1 Cyclotella (d< 1µm).1 <,1 Cyclotella (d> 1µm) Fragilaria crotonensis.5.64 <,1.1.8 Melosira Stephanodiscus Synedra cf. acus.16.5 <,1 Tabellaria fenestrata.18.1 KISELALGER TOTALT % Kiselalger: FUREFLAGELLATER: Ceratium hirundinella.1.15 <,1 <, Peridinium inconspicum Peridinium sp. <,1 Gymnodinium sp. FUREFLAGELLATER TOTALT % Fureflagellater: GRØNNALGER: Chlorococcales.16.1 Desmidiales (Staurastrum).1.5 Volvocales GRØNNALGER TOTALT % Grønnalger: GULLALGER: Dinobryon..5 Mallomonas Synura GULLGER TOTALT..5 % Gullalger: CRYPTOMONADER Cryptomonas Div. flagellater.5.9 CRYPTOMONADER TOTALT % Cryptomonader: ANDRE ALGER: Uspes. µ-alger ANDRE TOTALT % Andre alger: TOTAL BIOMASSE (mg/l)

24 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 Kvantitativt planteplankton 5 Innsjø: STORAMOS TAKSDALSVATNET Fytoplankton (mg våtvekt/l) Blandprøve -4 m Blandprøve -4 m Prøvetakingsnr: Dato: 13.apr 1.mai 16.jun 14.jul 18.aug 16.sep 13.apr 1.mai 16.jun 14.jul 18.aug 16.sep BLÅGRØNNALGER: Anabaena sp. <,1 <, Anabaena solitaria.19.5 Anabaena spiroides Aphanizomenon flos-aquae.45 Aphanothece clathrata Chroococcus Gomphosphaeria lacustris Gomphosphaeria naegeliana Limnothrix Merismopedia tenuissima Microcystis Oscillatoria agardhii v. isotrix Oscillatoria agardhii Synechococcus.6 BLÅGRØNNALGER TOTALT % Blågrønnalger: KISELALGER: Asterionella formosa 1.4 <, Cyclotella (d< 1µm) Cyclotella (d> 1µm) Fragilaria crotonensis.3 Melosira Stephanodiscus Synedra cf. acus.3.4 Tabellaria fenestrata KISELALGER TOTALT % Kiselalger: FUREFLAGELLATER: Ceratium hirundinella <.1 Peridinium inconspicum Peridinium sp..16 <.1 <.1 Gymnodinium sp. <,1 FUREFLAGELLATER TOTALT.16 % Fureflagellater: GRØNNALGER: Chlorococcales (kuler) Chlorococcales (halvmånef. små).16.4 Chlorococcales..8 GRØNNALGER TOTALT % Grønnalger: GULLALGER: Dinobryon.4..4 Mallomonas.4 Uroglena americana GULLGER TOTALT % Gullalger: CRYPTOMONADER Cryptomonas.1 < Div. flagellater.8 CRYPTOMONADER TOTALT % Cryptomonader: ANDRE ALGER: Uspes. µ-alger ANDRE TOTALT % Andre alger: TOTAL BIOMASSE (mg/l)

25 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 Kvantitativt planteplankton 5 Innsjø: LUTSIVATNET Fytoplankton (mg våtvekt/l) Blandprøve -4 m Prøvetakingsnr: Dato: 1.apr.mai 13.jun 13.jul 17.aug 15.sep BLÅGRØNNALGER: Anabaena sp..3.8 Anabaena solitaria Anabaena spiroides Aphanizomenon flos-aquae Aphanothece clathrata. Chroococcus Gomphosphaeria lacustris Gomphosphaeria naegeliana.3.5 Limnothrix Merismopedia tenuissima Microcystis Oscillatoria agardhii v. isotrix Oscillatoria agardhii <,1 Synechococcus.6 BLÅGRØNNALGER TOTALT % Blågrønnalger: KISELALGER: Asterionella formosa <,1 Cyclotella (d< 1µm) <,1 Cyclotella (d> 1µm) Fragilaria crotonensis Melosira.3 Stephanodiscus Synedra cf. acus Tabellaria fenestrata <,1.1 KISELALGER TOTALT % Kiselalger: FUREFLAGELLATER: Ceratium hirundinella <,1.3.1 Peridinium inconspicum Peridinium sp..5 Gymnodinium sp..3 FUREFLAGELLATER TOTALT % Fureflagellater: GRØNNALGER: Chlorococcales Desmidiales <.1 Volvocales GRØNNALGER TOTALT % Grønnalger: GULLALGER: Dinobryon.4 Mallomonas Synura GULLGER TOTALT.4 % Gullalger: CRYPTOMONADER Cryptomonas Div. flagellater.17 CRYPTOMONADER TOTALT % Cryptomonader: ANDRE ALGER: Uspes. µ-alger ANDRE TOTALT % Andre alger: TOTAL BIOMASSE (mg/l)

26 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 8 Frøylandsvatnet 3 Taksdalsvatnet 7 6 Biomasse (mg/l) 1 Biomasse (mg/l) Storamos Biomasse (mg/l) 3 1 Øygardsvatnet Biomasse (mg/l) Lutsivatnet Biomasse (mg/l) Planteplankton 5 Blågrønnalger Andre alger

27 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 Kvantitativt dyreplankton Innsjø: ØYGARDSVATNET 5 Zooplankton (individer/l) Blandprøve -1 m Prøvetakingsnr: Dato: 13.apr.mai 13.jun 13.jul 17.aug 15.sep Eudiaptomus gracilis herav: Nauplier Copepdt Adulte Cyclops strenuus herav: Nauplier Copepdt Adulte Cyclops scutifer herav: Nauplier Copepdt Adulte Diacyclops nanus (sum) Sum COPEPODER Daphnia galeata Adulte hanner. Adulet hunner Daphnia cristata Adulte hanner Adulet hunner Bosmina coregoni Adulte hanner Adulet hunner Bosmina longirostris Adulte hanner Adulet hunner Ceriodaphnia sp..6.4 Adulet hunner.6.4 Holopedium gibberum Adulet hunner Diaphanosoma brachyurum Adulet hunner Leptodora kindthii. Bythotrephes longimannus Muslingkreps Chydorider Vannmidd. Sum CLADOCERER Kellicottia longispina Keratella cochlearis Keratella quadrata...9. Keratella testudo Pompholyx sulcata Brachionus sp. Filinia sp..4. Polyarthra spp Synchaeta sp. Ascomorpha sp Conochilus unicornis Euchlanis dilatata. Lecane spp... Collotheca spp. Trichocerca spp. Argonotholca foliacea. Ploesoma hudsoni. Asplanchna priodonta Sum ROTATORIER ZOOPLANKTON totalt % Copepoder % Cladocerer % Rotatorier

28 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 Kvantitativt dyreplankton Innsjø: FRØYLANDSVATNET 5 Zooplankton (individer/l) Blandprøve -1 m Prøvetakingsnr: Dato: 1.apr.mai 13.jun 13.jul 17.aug 15.sep Eudiaptomus gracilis herav: Nauplier Copepdt Adulte Cyclops abyssorum herav: Nauplier 1.7 Copepdt..4.. Adulte... Mesocyclops leucarti herav: Nauplier Copepdt Adulte Diacyclops nanus (sum). Sum COPEPODER Daphnia galeata Adulte hanner Adulet hunner Daphnia cristata Adulte hanner Adulet hunner..9 Bosmina longirostris Adulte hanner Adulet hunner Ceriodaphnia sp..7.4 Adulet hunner.7.4. Leptodora kindthii.4.4. Bythotrephes longimannus Muslingkreps Chydorider Vannmidd Sum CLADOCERER Kellicottia longispina Keratella cochlearis Keratella quadrata Keratella testudo Pompholyx sulcata Brachionus sp..4 Filinia sp. 1.7 Polyarthra spp..6 Synchaeta sp..6 Ascomorpha sp Conochilus unicornis Euchlanis dilatata Lecane spp. Collotheca spp Trichocerca spp Argonotholca foliacea Notholca sp. Asplanchna priodonta Sum ROTATORIER ZOOPLANKTON totalt % Copepoder % Cladocerer % Rotatorier

29 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 Kvantitativt dyreplankton Innsjø: STORAMOS 5 Zooplankton (individer/l) Blandprøve -1 m Prøvetakingsnr: Dato: 13.apr 1.mai 16.jun 14.jul 18.aug 16.sep Eudiaptomus gracilis herav: Nauplier Copepdt Adulte Cyclops strenuus herav: Nauplier Copepdt Adulte..6.6 Heterocope saliens 1.1 herav: Nauplier.9 Copepdt.. Adulte Heterocope saliens herav: Nauplier Copepdt Adulte.7. Megacyclops giga Cop. Sum COPEPODER Daphnia galeata Adulte hanner 5. Adulet hunner Daphnia cristata Adulte hanner Adulet hunner Bosmina longispina..7 Adulte hanner Adulet hunner..7 Bosmina coregoni. Adulet hunner. Leptodora kindthii Bythotrephes longimannus. Muslingkreps Chydorider Vannmidd. Sum CLADOCERER Kellicottia longispina Keratella cochlearis Keratella hiemalis Keratella testudo Pompholyx sulcata Brachionus sp. Filinia sp. 3.. Polyarthra spp Synchaeta sp. 5. Ascomorpha sp. 4.3 Conochilus unicornis Euchlanis dilatata Lecane spp. Collotheca spp. 1.1 Trichocerca spp. Argonotholca foliacea Notholca sp. Asplanchna priodonta.7 6. Sum ROTATORIER ZOOPLANKTON totalt % Copepoder % Cladocerer % Rotatorier

30 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 Kvantitativt dyreplankton Innsjø: TAKSDALSVATNET 5 Zooplankton (individer/l) Blandprøve -6 m Prøvetakingsnr: Dato: 1.apr.mai 13.jun 13.jul 18.aug 16.sep Eudiaptomus gracilis herav: Nauplier Copepdt Adulte.7.1 Heterocope saliens herav: Nauplier. Copepdt Adulte.... Mesocyclops leucarti herav: Nauplier Copepdt Adulte Cyclops abyssorum herav: Nauplier Copepdt Adulte. Sum COPEPODER Daphnia galeata Adulte hanner Adulet hunner Daphnia cristata Adulte hanner Adulet hunner Bosmina longirostris Adulte hanner Adulet hunner Ceriodaphnia sp.... Adulet hunner... Leptodora kindthii..4 Diaphanosoma brachyurum Holopedium gibberum. Chydorider. Vannmidd Sum CLADOCERER Kellicottia longispina Keratella cochlearis Keratella hiemalis 1.5. Keratella testudo Pompholyx sulcata Brachionus sp. Filinia sp. Polyarthra spp Synchaeta sp Ascomorpha sp Conochilus unicornis Euchlanis dilatata.4 Lecane spp.. Collotheca spp. Trichocerca spp. Argonotholca foliacea Notholca sp. Asplanchna priodonta 17. Sum ROTATORIER ZOOPLANKTON totalt % Copepoder % Cladocerer % Rotatorier

31 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 Kvantitativt dyreplankton Innsjø: LUTSIVATNET 5 Zooplankton (individer/l) Blandprøve -1 m Prøvetakingsnr: Dato: 1.apr.mai 13.jun 13.jul 17.aug 15.sep Eudiaptomus gracilis herav: Nauplier Copepdt Adulte Cyclops strenuus herav: Nauplier Copepdt Adulte Mesocyclops leucarti herav: Nauplier Copepdt Adulte Diacyclops nanus (sum) Sum COPEPODER Daphnia galeata Adulte hanner.4. Adulet hunner Daphnia cristata Adulte hanner Adulet hunner Bosmina longispina Adulte hanner Adulet hunner Ceriodaphnia sp. Adulet hunner Leptodora kindthii... Diaphanosoma brachyurum.9 Muslingkreps Chydorider Vannmidd Sum CLADOCERER Kellicottia longispina Keratella cochlearis Keratella quadrata.. Keratella testudo Pompholyx sulcata.4. Brachionus sp. Filinia sp Polyarthra spp Synchaeta sp Ascomorpha sp Conochilus unicornis Euchlanis dilatata Lecane spp.. Collotheca spp Trichocerca spp Argonotholca foliacea Notholca sp. Asplanchna priodonta.6 3. Sum ROTATORIER ZOOPLANKTON totalt % Copepoder % Cladocerer % Rotatorier

32 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 Maksimum dyretall Daphnia Bosmina (ind./l) 378 Hjuldyr (ind./l) 5 Daphnia 1 4 Bosmina Hjuldyr Øygardsvatnet Frøylandsvatnet Lutsivatnet Storamos Taksdalsvatnet Frøylandsvatnet: Maksimum dyretall 378 ind./l 1 8 Daphnia galeata Bosmina longirostris

33 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 Total fosfor mg N/l Total nitrogen Øygardsvatnet Lutsivatnet Taksdalsvatnet Frøylandsvatnet Storamos. Storamos Taksdalsvatnet Øygardsvatnet Lutsivatnet Frøylandsvatnet Siktedyp µg/l Øygardsvatnet Lutsivatnet Klorofyll-a Taksdalsvatnet Frøylandsvatnet 51 Storamos m Øygardsvatnet Lutsivatnet Taksdalsvatnet Frøylandsvatnet Storamos SFTs tilstandsklasser V Meget dårlig IV Dårlig III Mindre god II God I Meget god Middelverdi Maksimum Median Minimum mg/l (våtv.) 1 Algebiomasse 16 1 Algebiomasse Øygardsvatnet Taksdalsvatnet Lutsivatnet Frøylandsvatnet Storamos Maksimum biomasse (mg våtv./l) Hypereutrof Polyeutrof Eutrof Mesotrof Oligomesotrof Oligotrof.4.7 ØYG LUT TAK FRØ Brettum (1989) Gjennomsnitt biomasse (mg våtv./l) STO - 3 -

34 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 TSI 8 TSI (total fosfor) TSI (klorofyll-a) TSI (siktedyp) Tro f i g r a d s i n d e k s Hypereutrof 6 Eutrof 4 Mesotrof Oligotrof Øygardsvatnet Lutsivatnet Taksdalsvatnet Frøylandsvatnet Storamos TSI Tro f i g r a d s i n d e k s ( T P, K l a ) 8 Hypereutrof 6 Eutrof 4 Mesotrof Oligotrof Øygardsvatnet Lutsivatnet Taksdalsvatnet Frøylandsvatnet Storamos

35 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 Elver - Kjemiske målinger Total fosfor () Prøvetaking Dato Fuglestadåna Kvassheimsåna Årslandsåna Søndre Varhaugselv Nordre Varhaugselv Tverråna (Håelva) Salteåna Total fosfor () Prøvetaking Dato Frøylandsåna Total fosfor () Prøvetaking Dato Storåna Total nitrogen (mg N/l) Prøvetaking Dato Fuglestadåna Kvassheimsåna Årslandsåna Søndre Varhaugselv Nordre Varhaugselv Tverråna (Håelva) Salteåna Total nitrogen (mg N/l) Prøvetaking Dato Frøylandsåna Total nitrogen (mg N/l) Prøvetaking Dato Storåna Fuglestadåna Kvassheimsåna Frøylandsåna Total fosfor 5 Storåna Tverråna (Håelva) Nordre Varhaugselv Årslandsåna Søndre Varhaugselv 317 Salteåna SFTs tilstandsklasser V Meget dårlig IV Dårlig III Mindre god II God I Meget god Total nitrogen mg N/l 5 6, Fuglestadåna Storåna Middelverdi Maksimum Median Minimum Frøylandsåna Kvassheimsåna Tverråna (Håelva) Nordre Varhaugselv Søndre Varhaugselv Årslandsåna 6, Salteåna

36 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 BEGROINGSALGER 5 Vassdrag: Ims Stor na Figgjo Orre H Sm elvene Svilands na v/kyllesv. Ved jernbanen Innl p Edlandsvatn Foss-Eikeland Innl p Grudavatn Kvernbekken Skas-Heigre Bore bru Fr ylands na Andabekken Timebekken Roslands na Utl p vassdrag Nedstr ms Undheim Innl p Taksdalsvatn (N) Fotland Tverr na Bekk v/nesheim Utl p Salte na Nordre Varhaugselv S ndre Varhaugselv rslands na Kvassheim na Fuglestad na Stasjon: Dato: BL GR NNALGER: Stigonema Nostoc Calothrix 1 Tolypothrix Diverse ukjente BG Phormidium cf. autumnale Oscillatoria limosa 1 1 Tr dformige BG (d<4um) Oscillatoria (d= 4-8 um) KISELALGER: Didymosphaena geminata Eunotia 1 Tabellaria flocculosa Achnanthes minutissima Fragilaria Synedra spp Ceratoneis Meridion circulare Diatoma Cocconeis Cymbella spp Cymbella ventricosa Pinnularia Gomphonema Melosira varians 1 1 Surirella (sm, cf. ovata) 1 Synedra ulna Navicula Nitzschia Cyclotella i kjeder ANDRE: Ulothrix (gr nnalge) x x x Chladophora (gr nnalge) x x x x x x x x x x x x x x x cf. Chaetophora sp. x x x x Tr dformede bakterier Lite alger x SFT-KLASSE 3 5 (3) (4) (5) 4 5 5(4) : forekomst av en indikator i klassifiseringssystemet x: forekomst av andre typer organismer utenom klassifiseringssystemet

37 International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 BUNNDYR 5 Vassdrag: Ims Storåna Figgjo Orre Hå Småelvene Stasjon: Dato: Svilandsåna v/kyllesv. Ved jernbanen Innløp Edlandsvatn Bore bru Utløp vassdrag Utløp Salteåna Nordre Varhaugselv Søndre Varhaugselv Årslandsåna Kvassheimåna Fuglestadåna Replikat: A B A B A B A B A B A B A B A B A B A B A B A B LEDDORMER (ANNELIDA) IGLER (HIRUDINEA) Stor bruskigle (Glossiphonia complanata) BLØTDYR (MOLLUSCA) MUSLINGER (BIVALVIA) Ertemuslinger (Pisidium sp.) SNEGL (GASTROPODA) Lav toppluesnegl (Acroloxis lacustris) * * Remsnegl (Bathyomphalus contortus) Vanlig skivesnegl (Gyraulus acronicus) * Vanlig damsnegl (Lymnaea peregra) * - - Vandresnegl (Potamopyrgus jenkinsi) KREPSDYR (CRUSTACEA) STORKREPS (MALACOSTRACA) Asell (Asellus aquaticus) DØGNFLUER (EPHEMEROPTERA) Baëtis muticus Baëtis niger Baëtis rhodani Baëtis scambus/fuscatus Baëtis sp Caenis horaria Caenis luctuosa Ephemerella aurivillii Heptagenia sulphurea STEINFLUER (PLECOPTERA) Amphinemura borealis Amphinemura sulcicollis Isoperla grammatica Leuctra fusca Siphonoperla burmeisteri VÅRFLUER (TRICHOPTERA) Nettspinnende Hydropsyche pellucidula Hydropsyche siltalai Polycentropus flavomaculatus Tinodes waeneri Frittlevende Rhyacophila nubila Husbyggende Agapetus sp Hydroptila sp * Ithytrichia lamellaris Lepidostoma hirtum Leptoceridae ubestemte Limnephilidae ubestemte Orthotrichia sp BILLER (COLEOPTERA) Elmis aenea (larver) Elmis aenea (voksne) Haliplus sp. (larver) Gyrinus sp. (larver) Limnius volckmari (larver) Limnius volckmari (voksne) Hydraena sp. (voksne) TOVINGER (DIPTERA) DANSEFLUER (EMPIDIDAE) Wiedemannia sp SMÅSTANKELBNEIN (LIMONIDAE) Dicranota sp STANKELBEIN (TIPULIDAE) Tipula sp Jusert Trent Biotic Index (TBI) Anslått forurensningsgrad moderat sterkt moderat moderat moderat moderat sterkt moderat moderat moderat svakt svakt * = Tomme hus/skall