Tiltaksovervåking av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016

Transkript

1 ROGALAND FYLKESKOMMUNE Tiltaksovervåking av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016 ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no Dybingen foto: Nina Værøy OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Nina Værøy & Johnny Håll Karl Otto Mikkelsen og Dag Klaveness Nina Værøy

2 2 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE 2016 INNHOLD 1 Sammendrag 3 2 Innledning 4 3 Lokaliteter og prøveomfang Innsjølokaliteter Elvevannsforekomster 6 4 Metoder og materiale 11 5 Resultater og diskusjon Innsjøer fytoplankton Innsjøer zooplankton Innsjøer vannkjemi Innsjøer vertikalprofiler for oksygen, temperatur, og ph Hovedfunn innsjøovervåking Elveovervåking, næringsstoffer Hovedfunn elveovervåkning 66 6 Referanser 68 7 VEDLEGG Vedlegg 1: Artslister fytoplankton Jæren Vedlegg 2: Fysisk/kjemiske målinger Vedlegg 3: Tabeller for vannkjemi elver Vedlegg 4: Tabeller til figurer for elver Vedlegg 5: Tabeller bekker Sola kommune Vedlegg 6: Tabeller bekker Hå kommune 110

3 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Sammendrag COWI AS har i samarbeid med Norsk Vannmiljøkunnskap utført tiltaksovervåking i 6 innsjøer i Jæren vannområde i 2016 på oppdrag for Rogaland fylkeskommune. Undersøkelsen har omfattet overvåking av fytoplankton og vannkjemi i de 6 innsjøene; Dybingen, Frøylandsvatnet, Hålandsvatnet, Kyllesvatnet, Lutsivatnet og Taksdalsvatnet. I tillegg ble zooplankton undersøkt i Frøylandsvatnet og Hålandsvatnet. COWI har i samarbeid med Norsk Vannmiljøkunnskap også stått for analyser og vurderinger av vannkjemiske parametere fra 7 elver og bekker i Hå, Sandnes og Time kommuner. Inkludert i rapportene er 5 elvevannsforekomster som inngår i statlige programmer, hvor COWI i samarbeid med Norsk Vannmiljøkunnskap har mottatt og behandlet resultatene, og 18 elvevannforekomster som inngår i separate kommunale overvåkingsprosjekter i Hå og Sola kommuner. Hovedfunnene for innsjøovervåkningen er at tilstanden er noe endret for flere av innsjøene sammenliknet med tidligere undersøkelser (IRIS rapport "Overvåking av Jærvassdrag 2015" og "Overvåking Jærvassdrag 2014). I Dybingen har tilstanden blitt forverret fra moderat til dårlig økologisk tilstand og fremstår som mest eutrof. I Frøylandsvatnet har det skjedd en forbedring fra dårlig til moderat tilstand. Tilstanden i Hålandsvatnet har også blitt forbedret sammenlignet med tidligere undersøkelser, fra svært dårlig til moderat tilstand. I motsetning til tidligere år var det ikke oppblomstring av cyanobakterier i Hålandsvatnet i 2016, maksimum biomasse var på 4,571 mg/l. Kyllesvatnet og Lutsivatnet ser ut til å være stabile med god tilstand, mens Taksdalsvatnet er noe forverret fra god til moderat tilstand. I denne sammenlikningen blir årets resultater sammenlignet med tidligere gjennomsnitt da rådata fra tidligere undersøkelser ikke har vært tilgjengelige. Det gir likevel en indikasjon på utviklingen i innsjøene. Hjuldyrene dominerte dyreplanktonsamfunnet i Hålandsvatnet i 2016, selv om tettheten var mye lavere enn i de to foregående årene, mens tettheten for vannlopper og hoppekreps var veldig lav. I Frøylandsvatnet var det ikke like stor dominans av hjuldyr som tidligere år. Isteden kunne vi observere relativt høy tetthet av den mindre arten av Daphnier (Daphnia cristata) i juni, samt for hoppekrepsen Eudiaptomus gracilis sett gjennom hele prøveperioden. Det ble ikke gjort noen biologisk undersøkelse av elvene, men kun tatt prøver av næringsstoffene total fosfor og totalt nitrogen. Det var kun Figgjoelva ved Bore bru som hadde fosforinnhold tilsvarende god tilstand i forhold til Vannforskriften. Fuglestadåna og Kvassheimsåna som i fjor hadde fosforinnhold tilsvarende svært god og god tilstand, oppnår i år kun moderat tilstand. I tillegg så har tilstanden for Orreåna blitt forverret fra dårlig til svært dårlig, mens det for de resterende elvene er uforandret tilstand. Resultatene for 2016 presenteres enkeltvis for hver innsjølokalitet og for hvert vassdrag, sammen med en vurdering av utviklingen i de ulike vannforekomstene.

4 4 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Innledning COWI AS har i samarbeid med Norsk Vannmiljøkunnskap utført tiltaksovervåking i 6 innsjøer i Jæren vannområde i 2016 på oppdrag for Rogaland fylkeskommune. I tillegg har COWI stått for analyser og vurderinger av vannkjemiske parametere fra 7 elver og bekker. COWI har i samarbeid med Norsk Vannmiljøkunnskap stått for innsamling av dyreplankton (kun Frøylandsvatnet og Hålandsvatnet), fytoplankton og vannkjemiske parametere samt måling av vertikalprofiler. Prøver for kjemisk analyse i elver og bekker som omfattes av overvåkingsprogrammet er samlet inn av personell fra Hå, Sandnes og Time kommuner. I tillegg er det hentet inn data fra andre kommunale og statlige programmer som behandles i denne rapporten. Akkrediterte kjemiske analyser er utført ved ALS Laboratory Group i Oslo. Analyse av fytoplankton er utført av Nina Værøy, og analyse av dyreplankton er utført av Johnny Håll, Norsk Vannmiljøkunnskap. Innhenting av data fra eksterne kilder, databearbeiding, og sammenstilling av data er utført av Johnny Håll, Norsk Vannmiljøkunnskap. Faglig kvalitetssikrere av prosjektet har vært Dag Klaveness, Marcia Kyle, Karl Otto Mikkelsen og Petter Torgersen. COWI ønsker å takke alle for godt samarbeid, spesielt grunneiere ved innsjøene som har vært veldig positive til arbeidet vårt. 3 Lokaliteter og prøveomfang 2016 Tiltaksovervåkingen av innsjøer i 2016 har omfattet 6 innsjøer, Dybingen, Frøylandsvatnet, Hålandsvatnet, Kyllesvatnet, Lutsivatnet og Taksdalsvatnet. Det ble samlet inn fytoplankton fra samtlige innsjøer, og dyreplankton fra Frøylandsvatnet og Hålandsvatnet. Oversikt over innsjøene og GPS- koordinater vises i tabell 1, samt kart i figur 1. I elver og bekker som omfattes av overvåkingsprogrammet ble det tatt månedlige prøver for analyse av totalt fosfor og totalt nitrogen (utført av kommunene). Inkludert i rapportereringen er det i tillegg samlet inn resultater fra andre lokaliteter som overvåkes i regi av JOVA- programmet (NIBIO), Elvetilførselsprogrammet (RID) (Miljødirektoratet og NIVA) og Fylkesmannen i Rogaland. I tillegg kommer 8 elvevannsforekomster hvor det er tatt med resultater fra overvåking som utføres av Hå og Sola kommuner. Oversikt over de ulike programmene og lokalitetene vises i tabellene 2,3 og 4, samt kart i figur 2, 3, 4 og 5.

5 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE InnsjølokaliteterInnsjøer overvåket i 2016 presenteres i tabell 1 viser med vann-nett ID og koordinater i UTM 32. Figur 1 viser kart over innsjøene. Tabell 1 Innsjøer overvåket i 2016 med vann-nett id og koordinater Vann-nett ID Innsjøvannforekomst UTM 32 ØST UTM 32 NORD L Dybingen L Frøylandsvatnet L Hålandsvatnet L Kyllesvatnet L Lutsivatnet L Taksdalsvatnet Figur 1 Kart over innsjøer overvåket i 2016 (norgeskart.no)

6 6 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Elvevannsforekomster Inkludert i rapporten er 7 elver og bekker som er prøvetatt i regi Hå, Sandnes og Time kommuner. Tabell 2 og figur 2 viser hvilke bekker og elver som inngår her. Tabell 2 Elvevannsforekomster prøvetatt i regi av Hå, Sandnes og Time kommuner Vann-nett ID Elvevannforekomst (Vann-nett) Lokalitet Kommune R Storåna nedstrøms Storåna Stokkalandsvatnet v/brueland Sandnes R Frøylandsåna Frøylandsåna Time R Salteåna Salteåna Hå R Håelva; Tverråna (anadrom strekning) Tverråna Hå R Årslandsåna Årslandsåna Hå R Kvassheimsåna - anadrom strekning Kvassheimsåna Hå R Fuglestadåna - anadrom strekning Fuglestadåna Hå

7 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Figur 2 Kart over elvevannforekomster prøvetatt av Hå, Sandens og Time kommuner (norgeskart.no)

8 8 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE 2016 Målestasjoner som inngår i statlige programmer og som behandles i denne rapporten vises i tabell 3 og figur 3. Tabell 3 Vannforekomster som inngår i statlige programmer Vann-nett ID R Elvevannforekomst (Vann-nett) Figgjo fra Gruda til Bore Lokalitet Figgjo Håelva nedre del Håelva R Orreåna Orre Ikke registrert i vann-nett. Vannlokalitetskode i vannmiljø: Ligger i nedbørfeltet til Frøylandsvatnet, L. Timebekken R Skas-Heigre kanalen Skas-Heigre Program Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland RID, det statlige elvetilførselsp rogrammet JOVAprogrammet, NIBIO JOVAprogrammet, NIBIO

9 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Figur 3 Kart over elvevannforekomster prøvetatt i statlig regi (norgeskart.no)

10 10 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE 2016 Målestasjoner som inngår i separate kommunale overvåkingsprosjekter vises i tabell 4 og figur 4 og 5. Resultatene finnes i vedlegg 3. Tabell 4 Målestasjoner som inngår i separate kommunale overvåkingsprosjekter Vann-nett ID R R R R R R R R Elvevannforekomst (Vann-nett) Bø-Fuglestad bekken Fuglestadåna bekkefelt Moåna Fuglestadåna nedstrøm Bjårvatnet Hestabekken Bekkefelt mot sjø i Sola Bekker til Hafrsfjord Foruskanalen Kommune Hå Sola Sola Figur 4 Kart over målestasjoner i Hå kommune (norgeskart.no)

11 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Figur 5 Kart over målestasjoner i Sola kommune 4 Metoder og materiale Innsjøprofiler og vannkjemi Innsjøprøvetakingen ble utført i perioden mai-november, fra innsjøenes dypeste punkt. I felt ble det målt dyp (m), ph, konduktivitet (µs/cm), temperatur ( o C) og oksygen (mg/l), kontinuerlig gjennom hele vannsøylen fra topp til bunn ved hjelp av en senkbar sonde (WTW MPPF310). I tillegg ble siktedyp målt med standard sikteskive. Det ble tatt vannprøver for analyse av totalt fosfor, totalt nitrogen, og ammonium ved bruk av en vannhenter. Det ble tatt to prøver fra 1 m dyp, og to prøve fra 1 m over bunn (en prøve for nitrogenforbindelser og en for fosfor fra hvert punkt). Prøvene ble overført til 250 ml plastflasker, som så ble oppbevart i en kjølebag med fryseelementer inntil transport til ALS Laboratory Group i Oslo for analyse. Prøvene er ufiltrerte. Dyreplankton Ved hvert prøvetakingstilfelle ble det tatt to vertikale håvtrekk for dyreplankton fra 1 meter over bunnen og opp til vannoverflaten. Trekkdybde ble valgt med hensikt til å fange opp de arter som eventuelt utfører diel vertikal migrasjon (døgnmigrasjon) som en respons på lysavhengig predasjonsrisiko fra planktonspisende fisk (lagesild, sik, sørv, etc), eller som har det som en furasjeringsstrategi (flere arter av hjuldyr). Det ble brukt en planktonhåv med en maskevidde på 90 µm og en åpning på 40 cm i diameter. Planktonprøvene ble overført til hver sin mørkebrun 100 ml flaske. En flaske ble fiksert med sur Lugol, og en med 96 % etanol (for backup). For analyse av hoppekreps og vannlopper ble det tatt ut et representativt subsampel fra prøven, som så ble overført til et tradisjonelt fire felts tellekammer (gjerne 1 ml/felt). Telling av dyr ble gjennomført ved bruk stereo lupe. Prosedyren ble gjentatt inntil et

12 12 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE 2016 minimum av 250 dyr var telt for å få et riktig bilde av samfunnssammensetningen til dyrene i innsjøen. Hjuldyr ble analysert ved bruk av et stereo mikroskop og et Sedgewick-Rafter tellekammer for høy presisjon. Det ble telt et minimum av 192 ruter i hvert kammer for å få et representativt bilde av samfunnssammensetningen til hjuldyrene i innsjøen. De resterende prøvene ble gjennomgått for å få registrert eventuelle sjeldne arter. Fytoplankton Prøver for fytoplankton og klorofyll a ble tatt som blandprøver av vannsøylen fra overflaten og ned til det dobbelte av siktedypet ved hjelp av en rørprøvetaker (Rambergrør). Vannet ble videre samlet i en balje, hvor det så ble tatt to subsampel i 250 ml prøveflasker i glass. Prøvene ble deretter konservert på sur Lugol. Prøver for analyse av klorofyll-a ble fylt på svarte plastflasker. Etter endt prøvetaking ble prøvene filtrert, og filtrene ble så frosset ned frem til levering til laboratoriet. Analysene av fytoplankton er basert på den kvantitative blandprøven fra eufotisk sone (2 siktedyp). Prøveflaskene ble vendt flere ganger for jevn fordeling av fytoplankton før uttak av prøvevolum for sedimentering. Sedimentasjonsvolum var på 10 eller 50 ml. Sedimentasjonskammeret sto under en boks sammen med en skål vann for å hindre ujevn fordeling og fordampning (Utermöhl 1958). 10 ml kammer sto i 8 timer, 50 ml sto i 24 timer. Tellingen foregikk i et omvendt mikroskop, Nikon Eclipse Ts2. For beregning av biomasse ble tilnærmet gjennomsnittsvolum av hver art beregnet (Rott 1981, Tikkanen & Willen 1992). Deretter beregnes en samlet biomasse for hver art pr volumenhet vann. Biomassen oppgis som mg/l, og danner grunnlaget for beregning av totalt biovolum. Fytoplankton trofisk indeks (PTI) uttrykker økningen av tolerante taksa, ofte "problemalger", og reduksjon av følsomme taksa langs fosforgradienten. Den summerer opp indikatorverdien for hvert takson i prøven i forhold til andelen det utgjør av prøven totalt. Cyanoma er en indeks som beskriver endringer i forekomsten av cyanobakterier. Oppblomstringsfrekvens er problematisk å måle, men oppblomstringsintensiteten kan måles ved å benytte maksimalt volum som påvises i løpet av vekstsesongen. Klorofyll a er indeksen som sammen med biovolum danner grunnlaget for neqr for biomasse. Det blir beregnet neqr for alle parametere, også for støtteparametere som totalt fosfor, totalt nitrogen og siktedyp. Om økologisk tilstand settes til god eller svært god, vil støtteparameterne kunne justere tilstanden ned en klasse. Biomasse neqr, og PTI neqr midles og gir Fytoplankton neqr. Cyanoma brukes kun i totalvurderingen om neqr er verre enn middelverdien av neqr for PTI og Biomasse. neqr verdiene klassifiseres ihht tabell 5, som viser klassegrensene gitt i veileder 2013.

13 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Tabell 5 neqr klassegrenser (Direktoratsgruppa 2013) neqr SVÆRT GOD 0,80-1 GOD 0,60-0,80 MODERAT 0,40-0,60 DÅRLIG 0,20-0,40 SVÆRT DÅRLIG 0-0,2 Alle metoder og beregninger er utført ihht Veileder 02:2013 revidert Resultater og diskusjon 2016 Årets resultater diskuteres og ses i sammenheng med tidligere resultater enkeltvis pr innsjø. 5.1 Innsjøer fytoplankton Det er i totalvurderingen av klassifiseringen ikke tatt med støtteparameterne totalt fosfor, totalt nitrogen og siktedyp, da disse ikke vil endre status gitt av fytoplankton. For at støtteparameterne skal kunne påvirke tilstandsvurderingen må klassifiseringen for fytoplankton være svært god eller god, noe som ikke er tilfellet i Unntaket er for Kyllesvatnet som har fått god økologisk tilstand i årets undersøkelse. Støtteparameterne ble derfor tatt med i totalvurderingen som er satt med utgangspunkt i fytoplankton, og tilstanden ble justert ned fra god til moderat tilstand med hensyn på fytoplankton. Tabell 6 viser oversikt over alle innsjøene med de biologiske kvalitetselementer og støtteparametere, status og verdier for neqr for hvert element. Tabell 6 Beregnede neqr- verdier og status for klorofyll-a, biovolum, PTI, cyanoma og totalvurdering. Fytoplankton Vannforekomst Vanntype Klorofyll a Biovolum PTI Cyano-ma Totalt Status neqr Status neqr Status neqr Status neqr Status neqr Dybingen L-N8a 4 D 0,35 D 0,29 D 0,39 M 0,41 D 0,36 Frøylandsvatnet L-N1 8 M 0,41 D 0,40 D 0,23 D 0,39 M 0,48 Hålandsvatnet L-N1 8 SG 0,82 M 0,42 M 0,37 D 0,23 M 0,41 Kyllesvatnet L-N1 8 G 0,80 M 0,60 G 0,62 G 0,78 G 0,66 Lutsivatnet L-N1 8 SG 0,90 G 0,71 SD 0,00 G 0,69 M 0,50 Taksdalsvatnet L-N2a 5 M 0,51 M 0,57 M 0,56 G 0,99 M 0,55 Tilstanden i innsjøene klassifiseres i vannmiljø med snitt fra siste tre målinger når slike data finnes (Direktoratsgruppa 2013). Derfor vil årets resultater når importert til vannmiljø kunne bli endret. Når årets fytoplanktondata likevel blir sammenlignet med IRIS rapport "Overvåking av Jærvassdrag 2015" og "Overvåking Jærvassdrag 2014" viser årets resultater noen endringer. Dybingen har gått fra moderat til dårlig økologisk tilstand, Frøylandsvatnet har gått fra dårlig til moderat tilstand, og Hålandsvatnet har gått fra svært dårlig til moderat tilstand. Kyllesvatnet har god tilstand (moderat når støtteparametere tas med), mens Taksdalsvatnet har gått fra god til moderat tilstand. Lutsivatnet har ikke endret tilstand. Tabell 7 viser en sammenligning mellom årets fytoplanktonresultater og fytoplanktoresultatene i Iris-rapportene fra 2014 og Merk at dette gjelder KUN fytoplankton, uten støtteparametere. Usikkerheten i sammenligningen ligger i at årets resultater blir sammenlignet tidligere gjennomsnitt. Det gir likevel en indikasjon på utviklingen i innsjøene.

14 14 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE 2016 Tabell 7 Sammenligning av tilstandsklasse og neqr- verdiene for 2016,02015 og 2014 for fytoplankton samt gjennomsnitt for de tre siste målingene Innsjø Snitt siste tre målinger Dybingen D 0,36 M 0,51 M 0,51 M 0,46 Frøylandsvatnet M 0,48 D 0,37 D 0,39 M 0,41 Hålandsvatnet M 0,41 SD 0,13 SD 0,09 SD 0,12 Kyllesvatnet G 0,66 G 0,63 G 0,63 G 0,64 Lutsivatnet M 0,50 M 0,59 M 0,59 M 0,56 Taksdalsvatnet M 0,55 G 0,62 G 0,62 M/G 0,60 Av innsjøene fremstår Dybingen som mest eutrof, med neqr på 0,36. Figur 6 viser fordelingen av klorofyll a for alle innsjøene gjennom sesongen, og Dybingen viser seg som den mest produktive med hensyn på klorofyll a. Dybingen er også den innsjøen som skilte seg ut på verdien for ph. ph målingene tyder på høy aktivitet i fotisk sone. Oppblomstringen av cyanobakterier var ikke like markant i Hålandsvatnet i år som tidligere år. Høyeste målte innhold av cyanobakterier var på 4,57 mg/ i slutten av oktober, mot hele 16 mg/l målt på bare Planktothri sp i 2015 (Molværsmyr 2015). Dette påvirker naturlig nok tilstandsvurderingen til vannet. Kyllesvatnet ser ut til å være i forbedring, hvor neqr har gått fra 0,63 til 0,66. (µg/l) 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Klorofyll a 42 Figur 6 Klorofyll a for hver innsjø med gjennomsnitt, minimum, maksimum og median Artslister for hver innsjø med beregnet biomasse for hver taksa og prosentvis fordeling finnes i vedlegg 1.

15 mg/l TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Dybingen Dybingen viser et artsrikt fytoplanktonsamfunn med stor variasjon, spesielt innen grønnalgene. Innsjøen viser en klar sesongvariasjon, med totalt dominans av kiselalgen A.formosa på starten av feltsesongen, til total dominans av grønnalgen Staurastrum sp på slutten av feltsesongen. Gjennom hele sesongen har Cryptomonas sp, Rhodomonas sp og Ceratium hirundinella vært sterkt fremtredende. Dybingen hadde også en oppblomstring av Anabaena sp i slutten av juni, men som raskt ble redusert. Figur 7 viser variasjonen i biomasse gjennom sesongen for de fire klassene som hadde størst biovolum i 2016, hhv Cyanophyceae, Chlorophyceae, Dinophyceae og Cryptophyceae, samt total biomasse. Chlorophyceae dominerte sesongen maksimum på 5,33 mg/l ved begynnelsen av november. Både Cyanophyceae, Dinophyceae og Cryptophyceae viser en jevn fordeling med maksimum midt i feltsesongen. Dybingen Biomassevariasjon ,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, Total biomasse Chlorophyceae Cryptophyceae Cyanophyceae Dinophyceae Figur 7 Biomassevariasjon gjennom sesongen for Cyanophyceae, Chlorophyceae, Cryptophyceae og Dinophyceae Dybingen klassifiseres med dårlig økologisk tilstand på bakgrunn av resultatene fra fytoplanktonprøvene i 2016.

16 mg/l 16 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Frøylandsvatnet Frøylandsvatnet viser et artsrikt samfunn som endrer seg gjennom vekstsesongen. Biomassen endrer seg fra 0,745 mg/l i mai, til et toppunkt på 7,758 mg/l i august, hvor så biomassen sakte reduseres til 5,369 mg/ i begynnelsen av november. Det er klassen Cyanophyceae som i gjennomsnitt har størst biomasse med 0,94 mg/l, mens antall observerte taksa domineres av Chlorophyceae. Figur 8 viser variasjonen i biomasse for Cyanophyceae, Bacillariophyceae og Dinophyceae samt total biomasse gjennom sesongen. 4,0 3,5 3,0 2,5 Frøylandsvatnet Biomassevariasjon ,0 1,5 1,0 0,5 0, Total biomasse Bacillariophyceae Cyanophyceae Dinophyceae Figur 8 Biomassevariasjon gjennom sesongen for Cyanophyceae, Bacillariophyceae og Dinophyceae Frøylandsvatnet klassifiseres med moderat økologisk tilstand på bakgrunn av resultatene fra fytoplanktonprøvene i 2016.

17 mg/l TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Hålandsvatnet Gjennom sesongen har den totale biomassen endret seg fra lavest målet 0,317 mg/l i mai til maksimum 4,723 mg/l i slutten av oktober. Klassen Cyanophyceae hadde maksimum på 4,571 i slutten av oktober og grønnalgen Staurastrum sp dominerte biovolumet i mai. Figur 9 viser sesongvariasjonen i biomasse for de tre klassene med høyest målte biovolum, hhv Cyanophyceae, Bacillariophyceae og Prymnesiophycea, samt total biomasse. Det ble målt lavere biomasse av Cyanophyceae i 2016, som tidligere har hatt større volum, med 16 mg/ av Planktothri sp alene (Molværsmyr 2015). 5,0 Hålandsvatnet Biomassevariasjon ,0 3,0 2,0 1,0 0, Total biomasse Cyanophyceae Bacillariophyceae Prymnesiophyceae Figur 9 Biomassevariasjon for Cyanophyceae, Bacillariophyceae, Prymnesiophycea og total biomasse Hålandsvatnet klassifiseres med moderat økologisk tilstand på bakgrunn av resultatene fra fytoplanktonprøvene i 2016.

18 mg/l 18 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Kyllesvatnet Kyllesvatnet hadde en bemerkelsesverdig sesongvariasjon med 0,453 mg/l biomasse i mai, økning til juni, redusering i slutten av juni og begynnelsen av august, med ny økning mot slutten av august og redusering igjen mot november. Liknende svingninger ses i 2013(Molværsmyr 2013). Figur 10 viser sesongvariasjonen i biomasse for de tre klassene med høyest målte biovolum i 2016, hhv Cyanophyceae, Bacillariophyceae, Cryptophyceae og Synurophyceae, samt total biomasse. Synurophyceae er klassen med størst totalt målte biovolum, med maksimum på 0,7 mg/l i august. 2,5 Kyllesvatnet Biomassevariasjon ,0 1,5 1,0 0,5 0, Total biomasse Bacillariophyceae Cryptophyceae Cyanophyceae Synurophyceae Figur 10 Biomassevariasjon for Cyanophyceae, Bacillariophyceae, Cryptophyceae og Synurophyceae samt total biomasse Kyllesvatnet viser tegn til en jevn positiv utvikling og klassifiseres med god økologisk tilstand på bakgrunn av resultatene fra fytoplanktonprøvene i 2016, men totalvurderingen med støtteparametere setter tilstanden en klasse ned, til moderat økologisk tilstand.

19 mg/l TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Lutsivatnet Lutsivatnet viser et artsrikt fytoplanktonsamfunn, med stor variasjon spesielt innen grønnalgene. Kiselalgen A.formosa dominerer samfunnet i mai, men reduseres fort. Kiselalgene T. flocculosa og F. crotonensis opptrer gjennom hele sesongen. Spesielt fremtredende er grønnalgen Stichococcus sp som kun opptrer i prøven med 0,004 mg/l, men ellers ikke. Kryptomonadene Cryptomonas sp og Rhodomonas sp opptrer gjennom hele sesongen. Figur 11 viser sesongvariasjonen i biomasse for de tre klassene med høyest målte biovolum i 2016; Bacillariophyceae, Cyanophyceae og Cryptophyceae, samt total biomasse. 1,2 1,0 0,8 Lutsivatnet Biomassevariasjon ,6 0,4 0,2 0, Total biomasse Cryptophyceae Bacillariophyceae Cyanophyceae Figur 11 Biomassevariasjon for Cyanophyceae, Bacillariophyceae og Cryptophyceae, samt total biomasse Lutsivatnet klassifiseres med moderat økologisk tilstand økologisk tilstand på bakgrunn av fytoplankton i 2016.

20 mg/l 20 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Taksdalsvatnet Taksdalsvatnet viser stor artsvariasjon spesielt innenfor Chlorophyceae. Biomassen domineres derimot av Synurophyceae med totalt volum gjennom sesongen med 0,996 mg/l fulgt av Bacillariophyceae med 0,866 mg/l. Figur 12 viser sesongvariasjonen i biomasse for de tre klassene med høyest målte biovolum i 2016, hhv Cyanophyceae, Bacillariophyceae og Synurophyceae, samt total biomasse. 2,5 Taksdalsvatnet Biomassevariasjon ,0 1,5 1,0 0,5 0, Total biomasse Cyanophyceae Bacillariophyceae Synurophyceae Figur 12 Biomassevariasjon for Cyanophyceae, Bacillariophyceae, Synurophyceae, samt total biomasse Taksdalsvatnet klassifiseres med Moderat økologisk tilstand på bakgrunn av resultatene fra fytoplanktonprøvene i 2016.

21 (Antall individer/l) TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Innsjøer zooplankton Det ble i år tatt dyreplanktonprøver fra i alt to innsjøer, Hålandsvatnet og Frøylandsvatnet. Av forskjellige årsaker så ble antall prøvetakingstilfeller for dyreplankton i år redusert fra 7, som er vanlig praksis, til 5. Det må derfor tas hensyn til at det mangler data for mai og september for dyreplankton når man sammenligner denne delen av rapporten med tidligere rapporter. Det var tydelig også i år at det var de mindre effektive mikrofiltrererne (hjuldyrene) som dominerte dyreplanktonsamfunnet i Hålandsvatnet. I Frøylandsvatnet var det i 2016 ikke noen tydelig dominans av noen av dyreplanktongruppene sett til hele prøvetakingsperioden. Det er allikevel verdt å bemerke seg at av de to eksisterende Daphnie artene så var det i 2016 Daphnie cristata som preget dyreplanktonsamfunnet. Dette i motsetning til i 2015 da det var den større og mer effektive makrofiltrereren Daphnie galeata som hadde høyest tetthet Hålandsvatnet Det var tydelig dominans av hjuldyr i dyreplanktonsamfunnet for Hålandsvatnet i 2016 (Figur 13, Tabell 8). Hva som skyldes den relativt lave og flate samfunnsstrukturen til de større dyreplanktonene gjennom sommeren er usikkert. Selv om dominansen av hjuldyr var stor, så var tettheten relativt lav sammenlignet med tidligere år. Det ble som nevnt ikke analysert prøver for dyreplankton for mai eller september måned. Eventuelle oppblomstringer av hjuldyr i disse to månedene kan være med å bidra til at tettheten til hjuldyrene ser lavere ut enn de egentlig var Hålandsvatnet 113,6 Copepoda Daphnia Bosmina Hjuldyr 07.jun 28.jun 02.aug 23.aug 01.nov Figur 13. Sesongvariasjon for dyreplankton i Hålandsvatnet.

22 22 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE 2016 Tabell 8. Antall dyr/l for Hålandsvatnet L Prøvelok (EUREF89-UTM32N) Ø Hålandsvatnet N Prøvetakingsnr: Dato: 24.mai 07.jun 28.jun 02.aug 23.aug 01.nov prøvetakingsdyp: 0-23 m 0-25 m 0-25 m 0-25 m 0-25 m 0-25 m Eudiaptomus gracilis 4,5 4,3 6,3 5,0 0,7 herav: Nauplier 2,1 1,8 3,4 1,4 0,3 Copepoditer 1,6 1,9 2,0 2,3 0,3 Adulte 0,8 0,6 0,9 1,3 0,1 Cyclopoida 0,8 0,1 1,0 0,2 Nauplier 0,3 0,1 0,7 0,1 Copepoditer 0,5 0,3 0,1 Adulte Sum COPEPODER 5,3 6,4 6,0 0,9 Daphnia galeata 2,2 2,0 0,1 0,7 herav m/egg 0,1 Bosmina longirostris 1,1 5,8 2,6 2,0 1,0 herav m/egg 1,2 0,2 0,8 0,9 Ceriodaphnia sp. Alona guttata Chydorus cf. sphaericus Sum Cladocera 3,3 7,8 2,6 2,1 1,6 Kellicottia longispina 0,8 0,2 0,4 0,4 herav m/egg Keratella cochlearis 6,8 0,9 0,4 1,5 2,4 herav m/egg Keratella quadrata 8,3 1,8 0,9 1,0 herav m/egg 0,4 Filinia cf. longiseta 21,1 21,4 0,7 0,4 4,3 herav m/egg 0,4 0,4 Pompholy sulcata 0,2 Euchlanis dilatata 0,4 1,1 0,4 1,2 Polyarthra spp. 4,0 0,2 14,7 Synchaeta spp. 0,8 1,6 2,7 2,8 Conochilus unicornis/hippocrepis 106,0 26,9 Asplanchna priodonta 0,4 0,5 1,4 1,7 Lecane sp. 0,4 0,4 Trichocerca sp. 0,4 0,4 0,2 Ubestemte arter 3,0 1,3 0,5 0,6 Sum ROTIFERA 42,4 33,2 113,6 48,8 9,9

23 (Antall individer/l) TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Frøylandsvatnet Det var generelt sett større tetthet av dyreplankton i Frøylandsvatnet sammenlignet med Hålandsvatnet (Figur 14, Tabell 9). Dette skyldes i stor grad en topp for den mindre av de begge Daphnie artene tidlig om sommeren, og den relativt stabile forekomsten av copepoden E. gracilis sett over hele prøvetakingsperioden (Figur 14). Hjuldyrene var heller ikke her like dominerende som i 2015 (Tabell 9). Frøylandsvatnet 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Copepoda Daphnia Bosmina Hjuldyr 06.jun 27.jun 01.aug 22.aug 02.nov Figur 14. Sesongvariasjon for dyreplankton i Frøylandsvatnet.

24 24 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE 2016 Tabell 9. Antall dyr/l for Frøylandsvatnet L Prøvelok (EUREF89-UTM32N) Ø Frøylandsvatnet N Prøvetakingsnr: Dato: 24.mai 06.jun 27.jun 01.aug 22.aug 02.nov prøvetakingsdyp: 0-23 m 0-25 m 0-25 m 0-25 m 0-25 m 0-25 m Eudiaptomus gracilis 13,0 26,2 5,0 15,9 12,7 herav: Nauplier 9,2 21,1 2,9 14,7 3,6 Copepoditer 2,1 0,6 1,4 0,3 3,8 Adulte 1,5 4,8 0,7 0,9 5,3 Cyclops abyssorum 0,6 0,5 0,7 0,2 1,0 Copepoditer 0,2 0,3 0,5 0,2 0,2 Adulte 0,4 0,2 0,2 0,8 Mesocyclops leuckarti 1,2 0,9 0,5 0,3 0,8 Copepoditer 0,6 0,2 0,2 0,4 Adulte 0,6 0,7 0,3 0,3 0,4 Cycloppoide nauplier 6,3 7,0 1,1 5,1 0,4 Sum COPEPODER 21,1 34,6 7,3 21,5 14,9 Daphnia galeata 1,6 1,3 0,1 3,8 herav m/egg 0,2 0,2 1,0 Daphnia cristata 42,9 19,0 1,4 2,4 0,4 herav m/egg 2,6 4,6 0,1 0,6 Bosmina longirostris 4,3 1,2 0,2 herav m/egg 0,5 0,8 0,1 Leptodora kiindti Sum Cladocera 48,8 21,5 1,4 2,5 4,4 Kellicottia longispina 4,1 4,1 3,5 5,3 2,7 herav m/egg 0,4 1,7 Keratella cochlearis 4,3 3,7 2,7 28,8 14,2 herav m/egg 0,2 0,4 6,3 1,3 Keratella quadrata 6,0 5,6 6,3 1,3 herav m/egg Keratella hiemalis 0,2 Filinia cf. longiseta 2,5 11,9 2,7 0,3 herav m/egg 0,4 1,0 Pompholy sulcata Euchlanis dilatata 0,2 11,1 2,3 0,7 Polyarthra spp. Synchaeta spp. 0,2 0,7 0,3 Asplanchna priodonta 1,0 0,7 Lecane sp. 3,3 Conochilus unicornis/hippocrepis 0,3 Trichocerca sp. 0,4 0,2 0,3 Ubestemte arter 0,4 3,7 0,8 0,7 Sum ROTIFERA 17,7 44,5 14,3 40,8 20,2

25 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Innsjøer vannkjemi Figur 15 og 16 viser hhv samlede resultater for totalt fosfor og totalt nitrogen for alle innsjøene. Stolpene viser snitt, vertikalt strek maksimum og minimum, og horisontalt strek median. Medianen tar hensyn til en eventuell skjev fordeling i form av en uteligger som trekker snittet uforholdsmessig høyt opp. Medianen er med andre ord den verdi som ligger i midten av et sett av verdier gjennom sesongen. I tillegg blir resultatene presentert enkeltvis for hver innsjø. Taksdalsvatnet er innsjøen som har høyeste innhold av fosfor, men den høye verdien for fosfor skyldes en utligger som drar snittet kraftig opp og det riktige blir å bruke medianverdien. Ved bruk av medianverdien for alle innsjøene kommer Dybingen også her ut som mest eutrof (15). Sett under ett er det Hålandsvatnet som har høyest innhold av nitrogen gjennom sesongen (Figur 16). ph er kommentert for hver innsjø, se vedlegg 7.2 for målte verdier. (µg/l) 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 320 Total fosfor Figur 15 Samlede resultater for totalt fosfor med gjennomsnitt, minimum, maksimum og median

26 26 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE 2016 (µg/l) Total nitrogen Figur 16 Samlede resultater for totalt nitrogen med gjennomsnitt, minimum, maksimum og median Alle innsjøene i denne undersøkelsen er fosfor begrenset (Figur 17). Underforstått så betyr det at det er fosfor som styrer eutrofieringsgraden til innsjøene. Taksdalsvatnet er det vann som ligger nærmest Redfield ratio 7:1 (forholdet i opptak mellom nitrogen og fosfor) også for årlig gjennomsnittlig N:P, men dette styres også i stor grad av en enkelt måling for fosfor. TN/TP Gjennomsnittlig N/P forhold 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Figur 17 Gjennomsnittlig N:P forhold for alle innsjøene i undersøkelsen Klassifisering basert på beregnede neqr- verdier for hver innsjø med hensyn på totalt fosfor og totalt nitrogen vises i tabell 10.

27 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Tabell 10 Beregnede neqr- verdier mhp totalt fosfor og totalt nitrogen Vannforekomst Tot-P Tot-N Status neqr Status neqr Dybingen M 0,56 M 0,51 Frøylandsvatnet SD 0,14 D 0,35 Hålandsvatnet M 0,45 D 0,15 Kyllesvatnet M 0,47 M 0,41 Lutsivatnet D 0,35 M 0,45 Taksdalsvatnet SD 0,16 D 0,27

28 Total fosfor - Klorofyll a (µg/l) Total nitrogen (µg/l) 28 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Dybingen Dybingen viser størst variasjon i totalt fosfor gjennom sesongen (figur 18 og tabell 11), med minimum på 0,004 mg/l og maksimum på 0,031 mg/l i toppvannet. Variasjonen er ikke så stor i bunnvannet, men der slår NH4-N kraftig ut med 1,50 mg/l i bunnvannet, mot minimumsverdien på 0,012. Dybingen mai. 7. jun. 28. jun. 1. aug. 22. aug. 1. nov. TP Chl a TN Figur 18 Sesongvariasjon totalt fosfor, totalt nitrogen og klorofyll a i eufotisk sone Tabell 11 Gjennomsnitt, minimum, maksimum og medianverdier for totalt fosfor og totalt nitrogen i 2016 Topp Bunn TOT_P (mg/l) TOT_N (mg/l) NH4-N (mg/l) TOT_P (mg/l) TOT_N (mg/l) NH4-N (mg/l) Snitt 0,02 0,83 0,03 0,03 1,07 0,37 min 0,00 0,50 0,02 0,01 0,83 0,01 ma 0,03 1,21 0,06 0,04 1,34 1,50 median 0,02 0,82 0,04 0,03 1,03 0,02 Det er variasjon i ph mellom topp og bunn, men også gjennom sesongen. Det ble også lagt merke til ved vertikalmålingene. Gjennomsnitt i topp og bunn er hhv 8,3 og 7,0. Tilsvarende er maksimum på hhv 9,9 og 7,1. Høy ph i toppvannet kan være et tegn på høy autotrof aktivitet. Sett i sammenheng med rapportene fra 201 og 2015 har Dybingen vist en forbedring med hensyn på totalt fosfor og totalt nitrogen. Tilstanden er moderat med hensyn på fosfor og nitrogen, men neqr- verdien har steget svakt sammenligne med gjennomsnittsverdiene fra rapportene 2014 og 2015.

29 Total fosfor - Klorofyll a (µg/l) TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Frøylandsvatnet Frøylandsvatnet har en gjennomsnittsverdi for totalt fosfor i topp og bunnvann på hhv 0,02 og 0,17 mg/l, samme forskjell ses på maksimumsverdiene på hhv 0,03 i topp og 0,54 mg/l i bunn. Figur 19 og tabell 12 viser resultatene for totalt fosfor, totalt nitrogen og klorofyll a. Frøylandsvannet Sør mai. 6. jun. 27. jun. 1. aug. 23. aug. 2. nov. TP Chl a TN Figur 19 Sesongvariasjon totalt fosfor, totalt nitrogen og klorofyll a i eufotisk sone Tabell 12 Gjennomsnitt, minimum, maksimum og medianverdier for totalt fosfor og totalt nitrogen i 2016 Topp Bunn TOT_P (mg/l) TOT_N (mg/l) NH4-N (mg/l) TOT_P (mg/l) TOT_N (mg/l) NH4-N (mg/l) Snitt 0,02 0,93 0,05 0,17 1,35 0,80 min 0,01 0,70 0,02 0,01 0,71 0,05 ma 0,03 1,46 0,08 0,54 1,70 1,22 median 0,02 0,85 0,05 0,07 1,43 0,97 Det er liten variasjon i ph gjennom sesongen, og mellom topp og bunn. Gjennomsnitt for hhv topp og bunn er 7,6 og 7,1. Sett i sammenheng med rapportene fra 2014 og 2015 har Frøylandsvatnet vist en negativ utvikling med hensyn på totalt fosfor. Tilstanden er svært dårlig i 2016 mot moderat i Frøylandsvatnet har den høyeste gjennomsnittlige målte konsentrasjonen av fosfor av alle innsjøene i 2016.

30 Total fosfor - Klorofyll a (µg/l) 30 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Hålandsvatnet Hålandsvatnet har en gjennomsnittverdi for totalt fosfor på hhv 0,02 og 0,04 mg/l i topp og bunnvann. Variasjonen går fra 0,007 mg/l på det lavest og med maksimum 0,021 mg/ på det høyeste i bunnvannet. Tilsvarende for bunnvannet er 0,008 mg/l og 0,070 mg/l. Figur 20 og tabell 13 viser resultatene for totalt fosfor, totalt nitrogen og klorofyll a. Hålandsvatnet mai. 7. jun. 28. jun. 1. aug. 23. aug. 1. nov. TP Chl a TN Figur 20 Sesongvariasjon totalt fosfor, totalt nitrogen og klorofyll a i eufotisk sone Tabell 13 Gjennomsnitt, minimum, maksimum og medianverdier for totalt fosfor og totalt nitrogen i 2016 Topp Bunn TOT_P (mg/l) TOT_N (mg/l) NH4-N (mg/l) TOT_P (mg/l) TOT_N (mg/l) NH4-N (mg/l) Snitt 0,02 1,30 0,04 0,04 1,62 0,44 min 0,01 1,00 0,01 0,01 1,20 0,03 ma 0,02 1,71 0,08 0,07 1,87 0,83 median 0,02 1,30 0,03 0,04 1,65 0,52 Variasjonen i ph gjennom sesongen er høyere i toppvannet enn i bunnvannet. Laveste målte ph er 7,4, og maksimum er 9,2. Tilsvarende for bunnvannet er 7,1 og 7,6. Sett i sammenheng med rapportene fra 2014 og 2015 har Hålandsvatnet vist en forbedring med hensyn på totalt fosfor, neqr har økt fra hhv 0,28 og 0,26 i 2014 og 2015, til 0,45 og moderat tilstand i 2016.

31 Total fosfor - Klorofyll a (µg/l) Total nitrogen (µg/l) TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Kyllesvatnet Kyllesvatnet viser liten sesongvariasjon i topp- og bunnvann med hensyn på totalt fosfor og totalt nitrogen. Gjennomsnitt for totalt fosfor for hhv topp og bunn er 0,01 mg/l og 0,02 mg/l. Figur 21 og tabell 14 viser resultatene for totalt fosfor, totalt nitrogen og klorofyll a. Kyllesvatnet mai. 7. jun. 28. jun. 1. aug. 22. aug. 1. nov. TP Chl a TN Figur 21 Sesongvariasjon totalt fosfor, totalt nitrogen og klorofyll a i eufotisk sone Tabell 14 Gjennomsnitt, minimum, maksimum og medianverdier for totalt fosfor og totalt nitrogen i 2016 Topp Bunn TOT_P (mg/l) TOT_N (mg/l) NH4-N (mg/l) TOT_P (mg/l) TOT_N (mg/l) NH4-N (mg/l) Snitt 0,01 0,92 0,04 0,02 1,05 0,22 min 0,01 0,71 0,04 0,01 0,76 0,07 ma 0,02 1,08 0,05 0,03 1,42 0,46 median 0,01 0,99 0,05 0,02 1,01 0,19 Variasjonen i ph er mer påtagelig, gjennomsnitt er 7,3 og 6,7 for hhv topp og bunn. Minimum er hhv 7,2 og 6,4, mens maksimum er hhv 7,5 og 6,9. Kyllesvatnet har vist en negativ utvikling med hensyn på totalt fosfor, neqr har sunket fra hhv 0,64 og0,65 i 2014 og 2015, til 0,47 i 2016.

32 Total fosfor - Klorofyll a (µg/l) Total nitrogen (µg/l) 32 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Lutsivatnet Lutsivatnet viser ikke stor sesongvariasjon med hensyn på totalt fosfor i toppvannet, minimum og maksimum er på hhv 0,00 og 0,01 som vist i tabell 15. Variasjonen er større i bunnvannet, med minimum på 0,01 og maksimum på 0,23. Figur 22 og tabell 15 viser sesongvariasjonene for totalt fosfor, totalt nitrogen og klorofyll a. Lutsivatnet mai. 7. jun. 28. jun. 1. aug. 22. aug. 1. nov. TP Chl a TN 0 Figur 22 Sesongvariasjon totalt fosfor, totalt nitrogen og klorofyll a i eufotisk sone Tabell 15 Gjennomsnitt, minimum, maksimum og medianverdier for totalt fosfor og totalt nitrogen i 2016 Topp Bunn TOT_P (mg/l) TOT_N (mg/l) NH4-N (mg/l) TOT_P (mg/l) TOT_N (mg/l) NH4-N (mg/l) Snitt 0,01 0,81 0,03 0,07 1,00 0,09 min 0,00 0,64 0,02 0,01 0,85 0,01 ma 0,01 1,02 0,05 0,23 1,25 0,23 median 0,01 0,82 0,03 0,01 0,95 0,05 Lutsivatnet har vist en negativ utvikling med hensyn på totalt fosfor. neqr har sunket fra 0,76 til 0,35 og dermed dårlig tilstand.

33 Total fosfor (µg/l) Total nitrogen(µg/l) TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Taksdalsvatnet Taksdalsvatnet viser sesongvariasjon både i topp- og bunnvann med hensyn på totalt fosfor og totalt nitrogen. Figur og tabell 16 viser resultatene for totalt fosfor, totalt nitrogen og klorofyll a. Taksdalsvatnet mai. 10. jun. 29. jun. 2. aug. 22. aug. 9. nov TP TN Figur 23 Sesongvariasjon totalt fosfor og totalt nitrogen i 2016 Tabell 16 Gjennomsnitt, minimum, maksimum og medianverdier for totalt fosfor og totalt nitrogen i 2016 Topp Bunn TOT_P (mg/l) TOT_N (mg/l) NH4-N (mg/l) TOT_P (mg/l) TOT_N (mg/l) NH4-N (mg/l) snitt 0,07 0,81 0,07 0,03 1,03 0,47 ma 0,32 1,47 0,19 0,05 1,20 0,95 min 0,01 0,50 0,02 0,02 0,73 0,07 median 0,02 0,68 0,06 0,03 1,05 0,44 Variasjonen i totalt fosfor gikk fra minimum 0,01 mg/l til maksimum o,32 mg/l. Forskjellen mellom gjennomsnitt og median for totalt fosfor er stor, noe som skyldes en utligger. Det riktig blir derfor i dette tilfellet å bruke medianverdien på 0,02 mg/l. For totalt nitrogen var variasjonen større, med minimum 0,50 mg/l til maksimum 1,47 mg/l.

34 Total fosfor (µg/l) Klorofyll a (µg/l) 34 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE 2016 Taksdalsvatnet mai. 10. jun. 29. jun. 2. aug. 22. aug. 9. nov TP Chl a Figur 24 Sesongvariasjon totalt fosfor og klorofyll a i 2016 Variasjonen av ph er ikke stor gjennom sesongen, men en gjennomsnittsverdi på hhv 6,7 og 6,6 i topp og bunnvann. Vertikalprofilene, som vist i kap. 5.4, viser heller ikke stor variasjon gjennom vannsøylen. Taksdalsvatnet har vist en negativ utvikling med hensyn på totalt fosfor. neqr har sunket fra hhv 0,33 og 0,34 i g 2015, til 0,16 i Dette kan skyldes den ene markante målingen på totalt fosfor som trekker gjennomsnittet opp. Ved bruk av medianverdien på 0,02 øker neqr til 0,32 og ligger da på samme nivå som i 2014 og 2015.

35 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Innsjøer vertikalprofiler for oksygen, temperatur, og ph 2016 Det var temperatursjiktning i alle innsjøene gjennom feltsesongen, men alle gikk også gjennom høstsirkulasjon hvor sjiktningen ble brutt ved siste feltrunde oktober/november. Oksygeninnholdet i bunnvannet varierte, men alle innsjøer hadde perioder med oksygenfritt bunnvann. Dybingen er den eneste innsjøen som ikke får tilført oksygen ved høstsirkulasjonen. Resultatene fra innsjømålingene presenteres enkeltvis. Resultatene for konduktivitet vises i vedlegg 2 og blir ikke diskutert her Dybingen Dybingen hadde termoklin (grenselag mellom to vannlag med ulik temperatur) gjennom hele feltsesongen, men den svekkes ved siste feltrunde. Oksygenmålingen viser variasjoner, og svak redusering gjennom sesongen. Det observeres ikke oksygensvinn før i august, og ved siste prøverunde er det oksygenfritt i bunnvannet. Alle vertikalprofiler fra feltmålingene vises i de følgende figurene.

36 36 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Frøylandsvatnet Frøylandsvatnet hadde termoklin gjennom hele feltsesongen, med unntak av siste feltrunde, da hadde innsjøen fullsirkulert. Oksygenprofilen viser at det er oksygensvinn i bunnvannet allerede fra første feltrunde, med gradvis redusering av oksygen i vannsøylen gjennom prøvetakingsrundene. Først ved siste feltrunde er det igjen oksygen i hele vannsøylen. Alle vertikalprofiler fra feltmålingene vises i de følgende figurene.

37 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Hålandsvatnet Ved første feltrunde er det ingen klare sjiktninger i innsjøen, men både temperatur og oksygen reduseres gradvis nedover i vannsøylen. 28 juni kommer det et brått sprangsjikt (grenselag mellom to vannlag med flere ulike elementer, som her temperatur og oksygen), og det er oksygenfritt fra ca. 15 meter. Sprangsjiktet er markant fra begynnelsen av august, men brytes opp utover, selv om det er oksygenfritt frem til siste feltrunde, hvor innsjøen har fullsirkulert og det er igjen oksygen i hele vannsøylen. Alle vertikalprofiler fra feltmålingene vises i de følgende figurene.

38 38 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE 2016

39 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Kyllesvatnet Kyllesvatnet har en svak termoklin ved starten av feltsesongen, men får en mer markert termoklin utover i sesongen, frem til siste prøverunde hvor innsjøen har fullsirkulert. Oksygen følger samme mønster, og det blir ikke oksygensvinn i bunnvannet før i månedsskifte juli/august. Oksygenet er tilbake i hele vannsøylen ved siste feltrunde. Alle vertikalprofiler fra feltmålingene vises i de følgende figurene.

40 40 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Lutsivatnet Lutsivatnet har markert termoklin gjennom hele feltsesongen, inkludert siste feltrunde, selv om termoklinen da er mindre markant. Det er oksygen i hele vannsøylen gjennom hele sesongen, selv om det reduseres noe gjennom sesongen. Alle vertikalprofiler fra feltmålingene vises i de følgende figurene.

41 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Taksdalsvatnet Taksdalsvatnet utvikler sjiktning i temperaturen gjennom sesongen, og det er en markant termoklin i begynnelsen av august, men den svekkes igjen, og innsjøen har fullsirkulert ved siste feltrunde. Oksygenmålingene viser at det er oksygensvinn i bunnvannet fra slutten av juni og frem til siste feltrunde, da har innsjøen fullsirkulert og de er igjen oksygen i hele vannsøylen. Alle vertikalprofiler fra feltmålingene vises i de følgende figurene.

42 mg/l 42 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Hovedfunn innsjøovervåking Tabell 17 viser tilstandsklassifisering for alle innsjøene i 2016, og oppsummeringen av innsjøresultatene med hensyn på både fytoplankton og vannkjemi i 2016 viser at Dybingen er innsjøen som har lavest neqr, selv om neqr for fysisk/kjemiske målinger er best av alle innsjøene. Som tidligere nevnt vil støtteparameterne som totalt fosfor, totalt nitrogen og siktedyp kun kunne trekke tilstandsklassifiseringen ned en klasse om tilstandsklassen for fytoplankton er svært god eller god, men vil ikke kunne trekke klassifiseringen opp. Dette prinsippet gjelder kun for Kyllesvatnet som i 2016 har fått tilstandsklasse god med hensyn på fytoplankton, men hvor fysisk/kjemisk klassifisering er moderat, og trekker derfor totalvurderingen ned en klasse, til moderat. Figur 25 som viser total biomassevariasjon for alle innsjøene viser også at Dybingen skiller seg ut med høyest total biomasse i august. Tabell 17 Samlet klassifisering for alle innsjøene beregnet ut fra fytoplankton og fysisk/kjemiske parametere Fytoplankton Tilstandsklasse totalt Vannforekomst Vanntype Fysisk/kjemisk Status neqr Status neqr Dybingen L-N8a 4 D 0,36 0,53 M Frøylandsvatnet L-N1 8 M 0,48 0,33 D Hålandsvatnet L-N1 8 M 0,41 0,35 D Kyllesvatnet L-N1 8 G 0,66 0,44 M Lutsivatnet L-N1 8 M 0,50 0,42 M Taksdalsvatnet L-N2a 5 M 0,55 0,24 D Dårlig Moderat Moderat Moderat Moderat Moderat Total biomasse ,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, Dybingen Frøylandsvatnet Hålandsvatnet Kyllesvatnet Lutsivatnet Taksdalsvatnet Figur 25 Total biomasse for alle innsjøene gjennom sesongen Med hensyn på bunndyr var det tydelig dominans av hjuldyr i dyreplanktonsamfunnet for Hålandsvatnet i 2016 (Figur 13, Tabell 8). Hva som skyldes den relativt lave og flate samfunnsstrukturen til de større dyreplanktonene gjennom sommeren er usikkert. Selv om dominansen av hjuldyr var stor, så var tettheten relativt lav sammenlignet med tidligere år. Det var generelt sett større tetthet av dyreplankton i Frøylandsvatnet sammenlignet med

43 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Hålandsvatnet (Figur 14, Tabell 9). Dette skyldes i stor grad en topp for den mindre av de begge Daphnie artene (Daphnia cristata) tidlig om sommeren, og den relativt stabile forekomsten av hoppekrepsen E. gracilis sett over hele prøvetakingsperioden (Figur 14). Hjuldyrene var heller ikke her like dominerende som i 2015 (Tabell 9).

44 Total nitrogen (mg/l) Total fosfor (µg/l) 44 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Elveovervåking, næringsstoffer Hå, Sandnes og Time kommuner gjennomførte selv overvåking av til sammen 7 elvevannsforekomster i I tillegg ble det gjennomført overvåking av til sammen 5 elver i regi av Fylkesmannen i Rogaland, Elvetilførselsprogrammet (RID) (Miljødirektoratet/NIVA), og JOVA-programmet (NIBIO). Det ble i år ikke gjort noen biologiske undersøkelser i elvene, men kun tatt prøver av totalt fosfor og totalt nitrogen. Resultatene fra overvåkingen presenteres her. Oppsummerende resultater med for alle elvevannsforekomstene vises i tabell 19 og figur 64 i kapittel Hå kommune I Hå kommune inngår følgende 5 elvevannsforekomster i overvåkingen: Salteåna, Tverråna, Årslandsåna, Kvassheimsåna og Fuglestadåna Salteåna Salteåna TN TP Figur 26 Sesongvariasjon for totalt fosfor og totalt nitrogen for Salteåna. Salteåna hadde i år som i fjor fosforinnhold tilsvarende svært dårlig tilstand (Tabell 18 og figur 64). Det er her vanskelig å se noen egentlig trend da både middelverdier og maksverdier svinger veldig over tid (Figur 27). Ser man på sesongvariasjonene fra i år, hvor de to parameterne total fosfor og total nitrogen i stort følger hverandre tett, så kan det se ut som de har felles opphav (Figur 26). Figur 30 viser stolpediagram for årlige middelverdier av nitrogen i Salteåna, med tilhørende maks-, min-, og medianverdier.

45 Total nitrogen (mg/l) Total fosfor (µg/l) TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Salteåna Total fosfor Figur 27 Stolpediagram for årlige middelverdier av fosfor i Salteåna, med tilhørende maks-, min-, og medianverdier. 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Salteåna 0, Total nitrogen Figur 28 Stolpediagram for årlige middelverdier av nitrogen i Salteåna, med tilhørende maks-, min-, og medianverdier.

46 Total fosfor (µg/l) Total nitrogen (mg/l) Total fosfor (µg/l) 46 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE 2016 Tverråna Tverråna 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, TN TP Figur 29 Sesongvariasjon for totalt fosfor og totalt nitrogen for Tverråna. Tverråna hadde fosforinnhold tilsvarende dårlig tilstand også i 2016 (Tabell 18 og figur 64). Samvariasjonen mellom fosfor og nitrogen tyder også her på felles opphav (Figur 29). Det er ingen tegn til forbedring for elven, hvor utviklingen heller får ses på som negativt stabil sett til de seks siste årene (Figur 30). Figur 33 viser årlige middelverdier av nitrogen med maks-, min-, og medianverdier Tverråna Total fosfor Figur 30 Stolpediagram for årlige middelverdier av fosfor i Tverråna, med tilhørende maks-, min-, og medianverdier.

47 Total nitrogen (mg/l) Total fosfor (µg/l) Total nitrogen (mg/l) TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE ,0 Tverråna 4,0 3,0 2,0 1,0 0, Total nitrogen Figur 31 Stolpediagram for årlige middelverdier av nitrogen i Tverråna, med tilhørende maks-, min-, og medianverdier. Årslandsåna Årslandsåna TN TP Figur 32 Sesongvariasjon for totalt fosfor og totalt nitrogen for Årslandsåna. Årslandsåna hadde i 2016, som i 2015, fosforinnhold tilsvarende svært dårlig tilstand (Tabell 18 og figur 64). Det kan allikevel se ut til at de siste årenes økende trend i fosforinnhold er brutt, og at tilstanden heller kan ses på som fortsatt negativt stabil over tid (Figur 33). Samvariasjonen for næringsstoffene er veldig tydelig, noe som sannsynligvis viser til felles opphav (Figur 32). Figur 36 viser årlige middelverdier av nitrogen med maks-, min-, og medianverdier.

48 Total nitrogen (mg/l) Total fosfor (µg/l) 48 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Årslandsåna Total fosfor Figur 33 Stolpediagram for årlige middelverdier av fosfor i Årslandsåna, med tilhørende maks-, min-, og medianverdier. Stiplet linje viser trend for medianverdi. 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Årslandsåna 8,5 10,8 14,0 14,4 8, Total nitrogen Figur 34 Stolpediagram for årlige middelverdier av nitrogen i Årslandsåna, med tilhørende maks-, min- og medianverdier.

49 Total nitrogen (mg/l) Total fosfor (µg/l) TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Kvassheimsåna Kvassheimsåna 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, TN TP Figur 35 Sesongvariasjon for totalt fosfor og totalt nitrogen for Kvassheimsåna. I motsetning til fjorårets gode resultat så hadde Kvassheimsåna i 2016 fosforinnhold kun tilsvarende moderat tilstand (Tabell 18 og figur 64). Dette skyldes i stor grad en relativt høy maksverdi målt i slutten på august som påvirket middelverdien negativt. Det er ikke noe tydelig korrelasjon i sesongvariasjonen til fosfor og nitrogen (Figur 35), så det er vanskelig å si hva denne toppen kan skyldes. Sett over tid så ser det ut til at elven holder seg relativt stabilt rundt moderat til god tilstand i forhold til fosforinnhold (Figur 36). Figur 39 viser årlige middelverdier av nitrogen med maks-, min-, og medianverdier.

50 Total nitrogen (mg/l) Total fosfor (µg/l) 50 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Kvassheimsåna Total fosfor Figur 36 Stolpediagram for årlige middelverdier av fosfor i Kvassheimsåna, med tilhørende maks-, min-, og medianverdier. Kvassheimsåna 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Total nitrogen Figur 37 Stolpediagram for årlige middelverdier av nitrogen i Kvassheimsåna, med tilhørende maks-, min-, og medianverdier.

51 Total nitrogen (mg/l) Total fosfor (µg/l) TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Fuglestadåna Fuglestadåna TN TP Figur 38 Sesongvariasjon for totalt fosfor og totalt nitrogen for Fuglestadåna. Fuglestadåna som i 2015 hadde fosforinnhold tilsvarende svært god tilstand blir i 2016 kun klassifisert med moderat tilstand (Tabell 18 og figur 64). Selv om det skal påpekes at neqr for total fosfor her ligger tett opp mot nedre klassifiseringsgrense for god tilstand, kan det tilsynelatende være antydning til en svak negativ utvikling sett over de fem siste årene (Figur 39). Det ble i tillegg gjort en enkelt måling på 36 mg/l for total nitrogen i slutten av august (Figur 40), en verdi som her må anses for å være ekstremt høy. Selv om det ikke kan utelukkes, så ble det ikke funnet noen feil i prosedyrene rundt selve analysen av prøven. Gitt at den er riktig så må den knyttes opp mot en ekstrem hendelse av ukjent opphav, som f.eks. sprenging ved vegarbeid, dumping av sprengstein, etc. Dette er en elv som ellers har hatt stabile og gode nitrogen målinger over lenger tid, så det bør ikke legges for stor vekt på en enkelt måling. Det kan nevnes at det ikke er gjort målinger av denne størrelsesorden i noen av de andre undersøkte elvene siden Figur 42 viser årlige middelverdier av nitrogen med maks-, min-, og medianverdier.

52 Total nitrogen (mg/l) Total fosfor (µg/l) 52 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Fuglestadåna Total fosfor Figur 39 Stolpediagram for årlige middelverdier av fosfor i Fuglestadåna, med tilhørende maks-, min-, og medianverdier. 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Fuglestadåna 36,0 0, Total nitrogen Figur 40. Stolpediagram for årlige middelverdier av nitrogen i Fuglestadåna, med tilhørende maks-, min-, og medianverdier.

53 Total nitrogen (mg/l) Total fosfor (µg/l) TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Sandnes kommune I Sandnes kommune inngår en elvevannsforekomst i overvåkingen, Storåna nedstrøms Stokkalandsvatnet Storåna Storåna 3 2,5 2 1,5 1 0, jan feb. mar. apr. 9. jun. 6. jul. 28. jul aug. okt. 31. okt nov. des TN TP Figur 41 Sesongvariasjon for totalt fosfor og totalt nitrogen for Storåna. Storåna hadde i 2016 fosforinnhold tilsvarende moderat tilstand (Tabell 18), men med en neqr på 0,59 så må det nevnes at den ligger tett opp mot nedre klassifiseringsgrense for god tilstand (Figur 64Figur 29). Det er allikevel vanskelig å se noen tydelig trend de ti siste årene. Det er ikke noen tydelig samsvar i sesongvariasjonen for fosfor og nitrogen (Figur 41). Tatt den store morfologiske variasjonen i nedbørsfeltet til elva i betraktning er ikke dette noen større overraskelse. Nitrogeninnhold i elva har vært relativt stabilt over lenger tid (Figur 43).

54 Total nitrogen (mg/l) Total fosfor (µg/l) 54 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Storåna Total fosfor Figur 42 Stolpediagram for årlige middelverdier av fosfor i Storåna, med tilhørende maks-, min-, og medianverdier. Storåna 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Total nitrogen Figur 43 Stolpediagram for årlige middelverdier av nitrogen i Storåna, med tilhørende maks-, min-, og medianverdier.

55 Total nitrogen (mg/l) Total fosfor (µg/l) TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Time kommune I Time kommune inngår en elvevannsforekomst i overvåkingen, Frøylandsåna Frøylandsåna Frøylandsåna 2,5 2,0 1,5 1,0 0, ,0 19. jan. 11. feb. 15. mar. 21. apr. 30. jun. 27. jul. 25. aug. 28. sep. 26. okt. 1. des. 22. des. 0 TN TP Figur 44 Sesongvariasjon for totalt fosfor og totalt nitrogen for Frøylandsåna. Frøylandsåna har i 2016 fosforinnhold tilsvarende moderat tilstand (Tabell 18 og figur 64). Sesongvariasjonen for fosfor og nitrogen korrelerer relativt greit, noen som tyder på felles opphav. Sett over lenger tid så er det allikevel større variasjon i fosforinnhold (Figur 45) enn i nitrogeninnhold, som får regnes som relativt stabil (Figur 46). Ser man bort fra enkeltmålinger som trekker opp middelverdien for fosfor betraktelig så har utviklingen til elven vært relativt stabil over lang tid. Man bør allikevel legge vekt på disse enkeltmålingene i tilstandsvurderingen til elven da de ser ut til å kunne gjenta seg med noen års mellomrom.

56 Total nitrogen (mg/l) Total fosfor (µg/l) 56 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Frøylandsåna Total fosfor Figur 45 Stolpediagram for årlige middelverdier av fosfor i Frøylandsåna, med tilhørende maks-, min-, og medianverdier. 4,0 Frøylandsåna 5,3 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Total nitrogen Figur 46 Stolpediagram for årlige middelverdier av nitrogen i Frøylandsåna, med tilhørende maks-, min-, og medianverdier.

57 Total fosfor (µg/l) Total nitrogen (mg/l) Total fosfor (µg/l) TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Statlige programmer Skas-Heigre kanalen Skas-Heigre kanalen TN TP Figur 47 Sesongvariasjon for totalt fosfor og totalt nitrogen for Skas-Heigre kanalen Skas-Heigre kanalen, som er en av to elver som inngår i et statlig overvåkningsprogram i regi av NIBIO, hadde i 2016 et fosforinnhold tilsvarende svært dårlig tilstand (Tabell 18 og figur 64). Den har også relativt høyt innhold av totalt nitrogen (Figur 49). Sesongvariasjonen for de to parameterne korrelerer godt med hverandre, noe som tyder på felles opphav (Figur 47). Figur 51 viser årlige middelverdier av nitrogen med maks-, min-, og medianverdier. Skas-Heigre kanalen Total fosfor Figur 48 Stolpediagram for årlige middelverdier av fosfor i Skas-Heigre kanalen, med tilhørende maks-, min-, og medianverdier.

58 Total nitrogen (mg/l) 58 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE ,0 Skas-Heigre kanalen 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Total nitrogen Figur 49 Stolpediagram for årlige middelverdier av nitrogen i Skas-Heigre kanalen, med tilhørende maks-, min-, og medianverdier.

59 Total fosfor (µg/l) Total nitrogen (mg/l) Total fosfor (µg/l) TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Figgjo ved Bore bru Figgjo v/bore 2,5 2 1,5 1 0, TN TP Figur 50 Sesongvariasjon for totalt fosfor og totalt nitrogen for Figgjo ved Bore bru. Figgjo elv ved Bore bru er en av to elver som inngår i et statlig overvåkningsprogram i regi av Fylkesmannen i Rogaland. Denne elven hadde fosforinnhold tilsvarende god tilstand i 2016 (Tabell 18 og figur 64), og vi kan i tillegg se en svak positiv trend for total fosfor de siste fire årene (Figur 51). Figur 54 viser årlige middelverdier av nitrogen med maks-, min-, og medianverdier. Figgjo v/bore Total fosfor Figur 51 Stolpediagram for årlige middelverdier av fosfor i Figgjo ved Bore bru, med tilhørende maks-, min-, og medianverdier.

60 Total nitrogen (mg/l) 60 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE ,0 3,5 Figgjo v/bore 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Total nitrogen Figur 52 Stolpediagram for årlige middelverdier av nitrogen i Figgjo ved Bore bru, med tilhørende maks-, min-, og medianverdier.

61 Total fosfor (µg/l) Total nitrogen (mg/l) Total fosfor (µg/l) TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Timebekken Timebekken TN TP Figur 53 Sesongvariasjon for totalt fosfor og totalt nitrogen for Timebekken. Timebekken er den andre av to elver som inngår i det statlig finansierte programmet til NIBIO. Elva hadde i 2016 et fosforinnhold tilsvarende svært dårlig tilstand (Tabell 18 og figur 64). Vi kan i tillegg se en tydelig negativ trend i fosforinnhold over lenger tid (Figur 54). Den høye middelverdien for fosforinnhold i 2016 bærer preg av to relativt store verdier for totalt fosfor målt den 4 juli (4,6 mg/l), og den 1august (2,3 mg/l). Samvariasjonen mellom de to parameterne ved begge prøvetakingstilfeller er påtagelig (Figur 53), noe som tyder på felles opphav. Figur 57 viser årlige middelverdier av nitrogen med maks-, min-, og medianverdier. Timebekken Total fosfor Figur 54 Stolpediagram for årlige middelverdier av fosfor i Timebekken, med tilhørende maks-, min-, og medianverdier.

62 Total nitrogen (mg/l) 62 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE ,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Timebekken Total fosfor Figur 55 Stolpediagram for årlige middelverdier av nitrogen i Timebekken, med tilhørende maks-, min-, og medianverdier.

63 Total fosfor (µg/l) Total nitrogen (mg/l) Total fosfor (µg/l) TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Orreåna utløp Orreåna 3 2,5 2 1,5 1 0, jan feb. mar. apr. mai. jun. 5. jul aug. sep. 4. okt nov. des. 0 TN TP Figur 56 Sesongvariasjon for totalt fosfor og totalt nitrogen for Orreåna. Overvåkningen av Orreåna utløp inngår i Elvetilførselsprogrammet (RID) som går i regi av Miljødirektoratet og NIVA. Her viste undersøkelsene i 2016 et fosforinnhold tilsvarende svært dårlig tilstand (Tabell 18 og figur 64). Det er ikke noen tydelig trend å se for total fosfor da både maks-, middel, og medianverdier svinger over tid (Figur 57). Figur 60 viser årlige middelverdier av nitrogen med maks-, min-, og medianverdier Orreåna Total fosfor Figur 57 Stolpediagram for årlige middelverdier av fosfor i Orreåna, med tilhørende maks-, min-, og medianverdier.

64 Total nitrogen (mg/l) 64 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE ,0 3,5 Orreåna 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Total nitrogen Figur 58 Stolpediagram for årlige middelverdier av nitrogen i Orreåna, med tilhørende maks-, min-, og medianverdier.

65 Total fosfor (µg/l) 7. jan. 28. jan. 18. feb. 10. mar. 31. mar. 21. apr. 12. mai. 2. jun. 23. jun. 14. jul. 4. aug. 25. aug. 15. sep. 6. okt. 27. okt. 17. nov. 8. des. 29. des. Total nitrogen (mg/l) Total fosfor (µg/l) TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Håelva Håelva TN TP Figur 59 Sesongvariasjon for totalt fosfor og totalt nitrogen for Håelva. Håelva er den andre av de to elvene som inngår i det statlig finansierte overvåkningsprogrammet til Fylkesmannen i Rogaland. Elva hadde i 2016 et fosforinnhold tilsvarende moderat tilstand (Tabell 18 og figur 64). Det er ikke noen tydelig trend å se. Det er verdt å bemerke at totalt fosfor målt den 23 juni (270 µg/l) trekker opp middelverdien betraktelig. Det er ikke kjent hva som kan ha forårsaket den høye verdien, men det er relativt god korrelasjon mellom total fosfor og total nitrogen ved tidspunktet for når prøven ble tatt (Figur 59Figur 60), noe som kan tyde på felles opphav. Hvis man ser bort fra denne høye enkeltmålingen for fosfor så kan man allikevel se antydning til en svak positiv trend over tid (Figur 60). Figur 63 viser årlige middelverdier av nitrogen med maks-, min-, og medianverdier Håelva Total fosfor Figur 60 Stolpediagram for årlige middelverdier av fosfor i Håelva, med tilhørende maks-, min-, og medianverdier, samt trendlinje for medianverdi.

66 Total nitrogen (mg/l) 66 TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE Håelva Total nitrogen Figur 61 Stolpediagram for årlige middelverdier av nitrogen i Håelva, med tilhørende maks-, min-, og medianverdier. 5.7 Hovedfunn elveovervåkning I motsetning til i 2015, så var det kun Figgjoelva ved Bore bru som hadde fosforinnhold tilsvarende god tilstand i forhold til Vannforskriften. Fuglestadåna og Kvassheimsåna som i fjor hadde fosforinnhold tilsvarende svært god og god tilstand, kommer i år kun ut med moderat tilstand. I tillegg så har tilstanden for Orreåna blitt forverret fra dårlig til svært dårlig i forhold til fosforinnhold, mens det for de resterende elvene er uforandret tilstand. For de fleste elver i undersøkelsen så er det stor samvariasjon mellom total fosfor og total nitrogen gjennom hele prøveperioden. Selv om vi ikke kan si noe sikkert tyder dette på at kilden er gjødselavrenning fra jordene som ligger tett opp mot elvene. De aller fleste elver i som inngår i de forskjellige overvåkningsprogrammene mangler buffersoner mot jordene. Dette er noe sesongvariasjonene trolig bærer preg av da kraftig regn i etterkant av gjødsling vil kunne føre til førhøyet nivå av næringsstoffer i elvene. Det eneste tydelige unntaket er Storåna som renner gjennom tettstedet Sandnes. Her er ikke samvariasjonen mellom de begge parameterne like tydelig, noe som tyder på at kildene kan være flere. Kvassheimsåna har en enkeltmåling på fosfor som trekker opp middelverdien for parameteren betraktelig. Det bør ikke legges for mye vekt ved en enkeltmåling, men man bør allikevel ta i betraktning at det i dette tilfellet er en del uregelmessigheter i sesongvariasjonen for de to parameterne. Dette kan tyde på at kilden til fosfor kan være flere i tillegg til gjødsling. Fuglestadåna har en enkeltmåling på nitrogen som er ekstremt høy. Hva som er årsaken bak denne høye enkeltverdiene er ukjent. En mulig forklaring kan være at det er gjort en

67 neqr TILTAKSOVERVÅKING AV INNSJØER OG ELVER I JÆREN VANNOMRÅDE feil enten ved prøvetaking eller i analyseprosessen. En annen mulig forklaring kan være at det har blitt sprengt i nærheten av-, eller dumpet sprengstein i elva ved et eventuelt vegarbeid. Det bør allikevel ikke heller her legges for stor vekt ved en slik enkeltmåling da dette er en elv som har hatt fine resultater for målt nitrogen over lang tid. Tabell 19 og figur 64 viser samlede resultater og beregnede neqr verdier for totalt fosfor og totalt nitrogen for alle elvevannsforekomstene for Tabell 18. Beregnede neqr verdier for fosfor og nitrogen med tilhørende miljøklassifisering for samtlige elver i ,00 0,80 Total fosfor 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 64. Tilstand i elver i 2016 basert på fosforinnhold med nedre klassifiseringsgrense for god tilstand visualisert med rød stiplet linje.