Utredning Effekter av kalking. på fjellvann. og arealbruk

Transkript

1 Utredning Effekter av kalking på fjellvann Miljøsamarbeid Naturområder og arealbruk Dyr og planter Friluftsliv

2 Effekter av kalking på fjellvann Utredning Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Oktober 2002 Antall sider: 112 Emneord: Forsuring Kalking Fytoplankton Zooplankton Fisk Keywords: Acidification Liming, Phytoplankton Zooplankton Fish Bestilling: Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: TE 1035 Ekstrakt: Denne undersøkelsen tar for seg virkning av kalking på vannkvaliteten i høgfjellsvann. De undersøkte vanna ligger mellom 900 og 1100 moh på Lifjell i Telemark, og de er fra naturens side ekstremt nærings- og elektrolyttfattige. I de kalka vannene var ph-svingningene store (ph 5,2 ph 7,2). Konsentrasjonen av aluminium var høyere i de kalka innsjøene enn i de ukalka. Innholdet av fosfor var lavt med perioder med høye konsentrasjoner i de kalka innsjøene. Innholdet av tungmetaller var høyt, noen målinger tilsvarende sterkt forurenset. Alle de undersøkte innsjøene hadde lav biomasse av planteplankton (oligotrof). Det var imidlertid et større antall planteplanktonarter i kalka enn i ukalka innsjøer mens det var liten forskjell i antall arter av dyreplankton. Relativt tette fiskebestander i de kalka innsjøene gjorde at biomassen av dyreplankton var lavere enn i de ukalka innsjøene. Abstract: This project is focusing the effect of liming on water quality of high mountain lakes. The studied lakes are located between 900 and 1100 masl on Lifjell in the county of Telemark. Originally the lakes are ultraoligotrophic and with etremely soft water. The limed lakes showed large phvariation (ph 5,2 ph 7,2). Concentration of aluminium was higher in the limed than in the unlimed lakes. The content of phosphorous was low with periods of high concentrations were seen in the limed lakes. The content of heavy metals was relatively high, some values indicating heavily polluted. All investigated lakes had a low biomass of phytoplankton. However, a larger number of phytoplankton species was found in limed than in unlimed lakes, but no large differences in the number of zooplankton species. Relatively dense fish populations in the limed lakes kept the biomass of zooplankton lower than in the unlimed lakes. Refereres som: Kleiven, Synne, Lande, Arne og Lande, Eivind, Effekter av kalking på fjellvann. Utredning Foto forside: Kloppesteintjønn, Lifjell i Telemark. Arne Lande

3 Forord Forsuring av vann og vassdrag er et av de alvorligste miljøproblemene i Norge. Hovedårsaken er tilførsel av forsurende komponenter av svovel- og nitrogenforbindelser gjennom nedbøren. Som følge av avtalte reduksjoner av utslipp til atmosfæren registreres nå en bedring i de vannkjemiske forhold i mange av de forsurede områdene i Europa. I store deler av Sør-Norge er imidlertid tålegrensen for forsuring fortsatt overskredet og vil bli det i lang tid framover. Myndighetene har derfor satt i gang kalking i et stort antall elver og vann for å bedre forholdene. I forbindelse med kalkingsvirksomheten er det et generelt krav om å kalke på en økologisk riktig måte. Det er også viktig å ta hensyn til endringer i forsuringssituasjonen og innstille kalkingsinnsatsen etter de aktuelle forholdene. For å følge opp dette har DN en FoUvirksomhet knytta opp mot kalkingsvirksomheten for å dokumentere resultater fra pågående kalkinger, utvikle alternative og bedre avsyringsmetoder og strategier og generelt skaffe ny kunnskap som kan bidra til en økologisk og økonomisk optimal kalkingsvirksomhet. Denne Utredningen for DN er basert på et forskningsprosjekt gjennomført av Høgskolen i T elemark. Prosjektet er utført med økonomisk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning og Høgskolen i Telemark er ansvarlig for det faglige innholdet i rapporten. Trondheim, oktober 2002 Yngve Svarte Direktør Artsavdelingen

4 Innhold Side Sammendrag...7 Innledning...8 Bakgrunn og målsetting...8 Områdebeskrivelse...8 Hydrologi og vannkvalitet...9 Materiale og metode...10 Resultat Vannkjemi...11 ph, bufferevne, kalsium og aluminium...11 Næringsstoff...11 Tungmetall...11 Planteplankton...14 Kvalitative prøver...14 Kvantitative prøver...14 Dyreplankton...17 Kvalitative prøver...17 Kvantitative prøver...17 Diskusjon Litteratur Vedlegg

5 Sammendrag Vannkvaliteten er svært stabil i Hurumskardtjønn, med liten variasjon i ph og bufferevne. I Godalstjønn varierte ph og bufferevne i større grad, og bufferevnen var fullstendig brukt opp i sure snøsmeltingsperioder. I de kalka vannene var ph svingningene store (ph 5,2- ph 7,2). Konsentrasjonen av aluminium var høyere i de kalka innsjøene enn i de ukalka med gjennomsnittlig innhold i Hurumskardtjønn på 42 µg/l, i Godalstjønn på 108 µg/l og i de kalka vannene varierte det gjennomsnittlige innholdet mellom 111 µg/l og 236 µg/l. Innholdet av fosfor i innsjøene var gjennomgående lavt (< 10 µg/l), men med perioder av høye konsentrasjoner i de kalka innsjøene (21 µg/l i Nedre Holmen i september). Innholdet av ulike tungmetaller (Cu, Zn, Cd, Pb) i Lifjellvannene var høyt og i mange tilfeller så høye at konsentrasjonene tilsvarer tilstandsklasse 4 (sterkt forurenset) og 5 (meget sterkt forurenset) i SFTs klassifisering av miljøkvalitet. De kvalitative planteplanktonprøvene viste et større antall arter i de kalka innsjøene enn i de ukalka (p=0,000). Det ble funnet flere svelgflagellater (p=0,005), kiselalger (p=0,011) og fureflagellater (p=0,039) i de kalka lokalitetene (Danielsen og Ellingsen 2000). Alle de undersøkte vannene var oligotrofe med hensyn på planteplankton biomasse (gjennomsnitt mellom 188 og 363 mm 3 /m 3 ). De kvalitative dyreplanktonprøvene viste liten forskjell i antall arter mellom kalka og ukalka vann. Biomassen av dyreplankton var mye lavere i de kalka innsjøene enn i de ukalka og utgjorde i snitt 19% i juli og 49% i august. Holopedium gibberum utgjorde mesteparten av biomassen i de ukalka vannene. I de kalka innsjøene er det relativt tette fiskebestander som holder dyreplankton biomassen nede.

6 Innledning Bakgrunn og målsetting Etter at statlig støtte til vassdragskalking kom på statsbudsjettet i 1983, har det foregått kalking i en stor del vann og vassdrag i Sør-Norge. I de største nasjonale prosjektene har det vært en vannkjemisk og biologisk oppfølging fra de kom i gang, men i de mindre prosjektene ble det først bestemt i 1990 at det også her skulle være en oppfølging for å dokumentere effekten av kalkinga over tid. Direktoratet for naturforvaltning har i forbindelse med denne overvåkningen publisert rapporter med resultatene fra overvåkningsprosjektene (diverse DN-rapporter). Overvåkningen har i det alt vesentlige gått på undersøkelse av kjemisk vannkvalitet og fisk. I en del prosjekter er bunndyr tatt med. Dyreplankton, planteplankton og begroing er bare med i et fåtall av overvåkningsundersøkelsene. Denne undersøkelsen tar for seg virkning av kalking på vannkvalitet i høgfjellsvann. De undersøkte vanna er fra naturens side ekstremt nærings- og elektrolyttfattige. Vannkjemien kan derfor lett bli totalt endret ved en kalkingsinnsats i slike vanntyper. Dette vil kunne gi store utslag også på biologiske forhold, og i denne omgang har en særlig studert plante- og dyreplanktonsamfunnene. Det finnes en del data fra tidligere undersøkelser av Lifjellområdet. Disse er publisert i Kleiven (1996) og i Kleiven og Lande (2000). Hovedmålsettinga med undersøkelsen har vært å undersøke effekten av kalking på artsdiversiteten i plante- og dyreplanktonsamfunnet i fjellvann. Prosjektet rapporterer endringer av fysisk- kjemiske forhold, samt plante- og dyreplankton i sure høgfjellsvann som blir kalka, der en også har introduksjon av fisk i innsjøene. Områdebeskrivelse Prosjektet omfatter 6 innsjøer på Lifjell i Midt- Telemark (fig.1). Lifjellområdet er et ca 200 km2 stort fjellområde som ligger ca moh. Området er svært kupert, og det er få bilog traktorveier inn i området. Enkelte hytteområder er etablert i forbindelse med de veiene som finnes, og 2-3 setre drives fortsatt med litt fotturisme, men ellers er den mennesklige aktiviteten i fjellområdet liten. Størstedelen av Lifjell er freda mot vannkraftutbygging etter verneplan III, med ett vesentlig unntak: Grunnåi i nord-vestre del av området er ikke med i verneplanen, og kraftutbygging er for tida under vurdering i dette vassdraget. Alle de undersøkte innsjøene ligger på snaufjellet mellom 900 og 1100 moh., og vil ikke bli berørt av en evt. kraftutbygging. Berggrunnen består hovedsakelig av kvartsitt, delvis dekket av et tynt humusdekke. Vannet i innsjøene har derfor ekstremt lav ledningsevne, og er i noe varierende grad påvirket av humus. Området ble sterkt rammet av forsuring på 60-tallet, og med få unntak døde auren ut i Lifjellvanna. Noen vellykka forsøk på kalking ble gjort allerede på tallet, men først utover mot slutten av 80-tallet kom det statlige kalkings-programmet i gang på Lifjell. Kalkingsaktivitet foregår nå over størstedelen av fjellområdet, og fisket har tatt seg opp igjen i de aller fleste vassdrag.

7 Fig 1. Geografisk plassering av de undersøkte innsjøene på Lifjell (Kleiven og Lande 2000). Hydrologi og vannkvalitet Lifjell ligger i et område med relativt høg nedbør og avrenning. Normalverdiene for årsnedbøren på Lifjell nedbørstasjon i perioden ligger på 1020 mm (pers. med. fra Meteorologisk institutt). Denne stasjonen ligger på sørøstsida av Lifjell, 412 m.o.h. Avrenningskart utarbeidet av NVE (1987) viser at avrenningen øker fra ca 10 l/s. km 2 i Bø ( 50 m.o.h.) til 45 l/s. km 2 på de høgeste områdene på Lifjell. Det er derfor rimelig å tro at nedbørmengden i området der de 6 stasjonene ligger er vesentlig høgere enn det som måles på nedbørstasjonen. Nedbørmengden i juni, juli og august lå i 1999 på ca 90% av normalnedbøren for denne perioden, mens totalverdien for hele året var 98% av normalen. Tabell 1 viser en del data omkring innsjøenes størrelse og avrenningsforhold. Som en ser er det relativt små innsjøer med en teoretisk vannfornyelse som ligger mellom ca 0.3 og 0.7 år. Tabell 2 viser bakgrunnsdata om vannkvalitet. For Kloppesteintjønna er det målinger tilbake til 1973 (Kleiven og Lande 2000). Tab. 1. Geografiske og morfometriske bakgrunnsdata for de undersøkte innsjøene på Lifjell (Omarbeidet fra Kleiven og Lande 2000). Innsjø Høgde over havet (m) Areal av innsjø (km 2 ) Areal av nedbørfelt (km 2 ) Middel dyp (m) Maks. dyp (m) Volum (10 6 m 3 ) Teoretisk vannfornyelse (år) Øvre Holmen Nedre Holmen 13 Kloppesteintjønn Jøronnatt tjønn Godals tjønn Hurumskardtjønn

8 Tab. 2. Fysiske og kjemiske bakgrunnsdata for vannkvalitet i de undersøkte innsjøene på Lifjell. Dataene er presentert som gjennomsnitt med minimum og maksimum verdier i parentes. (Omarbeidet fra Kleiven og Lande 2000). Innsjø år n ph alkalinitet mmol/l ledningsevne µs/cm Ca mg/l Gjen.(minmaks) gjen.(min-maks) gjen.(min-maks) gjen.(min-maks) Øvre Holmen ( ) 0.12 ( ) 18.0 ( ) 2.5 ( ) " * Nedre ( ) 0.15 ( ) 20.2 ( ) 2.9 ( ) Holmen Kloppesteintjønn ( ) 0.14( ) 18.3 ( ) 3.2 ( ) " * ( ) 0 (0-0.02) 15.2 ( ) 0.61 Jøronnatt ( ) 0.14 ( ) 20.2 ( ) 2.9 ( ) tjønn " 1980* Godals * ( ) 0.05 (0-0.19) 11.9 ( ) 0.41 ( ) tjønn Hurumskardtjønn * ( ) 0.04 ( ) 12.8 ( ) 0.64 ( ) Materiale og metode Vannkjemi Prøvene er tatt over innsjøenes største dyp med Ruttner vannhenter. Prøver til analyse av metaller og næringssalter er konservert i felt. Analysene er ellers foretatt på laboratoriet ved Høgskolen i T elemark, Bø de nærmeste dagene etter prøvetaking. Følgende parametere er analysert: ph, alkalinitet, ledningsevne, oksygen, farge, tot.p, PO4-P, tot.n, NO3-N, NH4-N, Ca, Mg, Na, K, SO 4 2-, Cl, Fe, Mn, Al, Cd, Pb, Zn, Cu, Klorofyll a. Laboratoriet følger med enkelte modifikasjoner Norsk standard analysemetodikk (Vedlegg 1). Planteplankton Det er tatt kvalitative prøver som vertikaltrekk med planktonhåv, maskevidde 25 µ. Til kvantitative prøver av planteplanktonet er det brukt Ruttner vannhenter. Prøvene er tatt på 3 dyp i den trofogene sone fra hver innsjø, og 100ml prøveflasker ble benyttet. Prøvene ble konservert med Lugols løsning. Planteplankton prøvene er bestemt i henhold til Blomqvist og Olsèn 1981 og Tikkanen og Willèn De kvantitative analysene er utført ved hjelp av Utermøhls sedimentasjonsteknikk og omvendt mikroskop (Tikkanen og Willèn 1992). Dyreplankton Kvalitative prøver er tatt med planktonhåv, maskevidde 90µ.Til kvantitative prøver er det brukt Ruttner vannhenter, og det er tatt prøver fra samme dyp som for planteplankton. Unntaket er første prøvetakingsdag på Jøronnattjønn, Hurumskardtjønn og Godalstjønn da det bare er tatt prøver på 1m dyp på grunn av vanskelige værforhold under prøvetakinga. På hvert prøvedyp er 8-10 liter vann filtrert gjennom filterduk med maskevidde 60 µ, og prøvene er oppbevart på 100 ml brune flasker og konservert med Lugols løsning. Telling er foretatt i tellekammer ved hjelp av binokularlupe. De ulike artene er lengdemålt, og biomasse er beregnet som µg C/l ved hjelp av program utarbeidet av Dag Hessen ( se bl.a. Andersen og Hessen 1991).

9 Resultat Vannkjemi ph, bufferev ne, kalsium og aluminium Det var små svingninger i ph og bufferevne i det naturlig bufra Hurumskardtjønn. ph varierte mellom 5,7 og 6,0 og alkaliniteten var lav (0,026-0,042 mmol HCO 3 - /l) (Tab.3). ph og bufferevnen varierte i større grad i det sure Godalstjønn og i de kalka vannene. I Godalstjønn var alkaliniteten og ph i enkelte prøver fra juni og juli svært lav, henholdsvis 0 mmol HCO 3 - /l og ph ca 5,1. I Øvre Holmen, som eksempel på et av de kalka vannene, varierte ph mellom 5,2 og 7,1 under sommersesongen 99. Kalsiuminnholdet var ca. 5 ganger høyere i de kalka innsjøene enn i den sure Godalstjønn (gjennomsnittlig 1,5 mg Ca/l sammenlignet med 0,3 mg Ca/l) (Vedlegg 2). I Hurumskardtjønn var kalsiumkonsentrasjonen noe høyere enn i Godalstjønn, 0,5 mg Ca/l. Aluminiumskonsentrasjonen var generelt høyere i de kalka vannene enn i de ukalka. Det naturlig bufra Hurumskardtjønn hadde et gjennomsnittlig aluminiumsinnhold på 42 µg/l, sammenlignet med 108 µg/l i Godalstjønn, 111 µg/l i Jøronattjønn, 119 og 144 µg/l i henholdsvis Øvre- og Nedre Holmen og 236 µg/l i Kloppesteintjønn. Innholdet av aluminium i Kloppesteintjønn var høyt ved alle prøvetakinger (>136 µg/l), men redusertes noe i forbindelse med kalking av vannet. Nedre Holmen hadde svært høye aluminiumskonsentrasjoner i dypere deler av innsjøen, 229 µg/l ved 6 m og 562 µg/l ved 9 m. Næringsstoff Innholdet av fosfor i innsjøene var gjennomgående lavt (gjennomsnitt < 10µg P/l), og svingningene i totalfosforkonsentrasjon absolutt minst i Hurumskardtjønn (2,0-4,0 µg P/l) og Godalstjønn (2,0-6,5 µg P/l). I de kalka innsjøene varierte totalfosforkonsentrasjonen mye, med maksimum fosforkonsentrasjon i Nedre Holmen i september (21 µg P/l), kort tid etter kalking. Det totale innholdet av nitrogen var lavt i innsjøene på Lifjell (gjennomsnitt 0,19-0,32 mg N/l), men nitrogeninnholdet økte klart i perioden etter kalking. I Øvre Holmen var gjennomsnittlig nitrogeninnhold 0,20 mg N/l før kalking mot 0,59 mg N/l etter kalking. Tungmetall Kadmiumkonsentrasjonen var lavest i de ukalka innsjøene (<0,10 µg Cd/l) mens alle de kalka vannene hadde en eller flere prøver med verdier av kadmium større enn 0,10 µg/l. Når det gjelder bly (Pb) så viste alle vannene i undersøkelsen periodevis høye konsentrasjoner, spesielt i perioden knytta til snøsmeltning i juni (maksimum konsentrasjon i Kloppesteintjønn på 9,7 µg Pb/l og i Nedre Holmen på 13,1 µg Pb/l). Sinkinnholdet i vannene var periodevis svært høyt, i Kloppesteintjønn maksimum 379 µg Zn/l, i Øvre- og Nedre Holmen maksimum verdier på henholdsvis 69 og 42 µg Zn/l og i Hurumskardtjønn 23 µg Zn/l. Godalstjønna og Jøronattjønna hadde lavere innhold av sink, med maksimum konsentrasjoner på ca 10 µg Zn/l. Innholdet av kobber (Cu) i disse vannene viser i hovedtrekk samme variasjonsmønster som for sink.

10 Tab. 3. Fysiske og kjemiske vanndata fra de undersøkte innsjøene på Lifjell Godalstj ønn Hurumskard tj ønn Jøronatt tj ønn Parameter Maks. Min. Snitt Maks. Min. Snitt Maks. Min. Snitt ph 5,7 5,0 5,3 6,0 5,7 5,8 7,1 5,9 6,1 ledn.evne 8,6 5,7 6,8 11,2 6,6 7,4 17,3 6,3 9,3 le (µs/cm) alkalinitet (mmol/l) 0, ,012 0,042 0,026 0,031 0,152 0,019 0,055 al oksygen (mg/l) 10,0 6,8 9,0 10,7 9,0 9,8 10,9 7,9 9,7 oksygen (%) farge (mg Pt/l) <5 <5 15 <5 Tot-P (µg/l) 6,5 2,0 4,3 4,0 2,0 2,8 9,5 2,0 3,9 PO4-P (µg/l) <2 <2 2 <2 3,0 <2 Tot-N (mg/l) 0,54 0,14 0,30 0,39 0,17 0,24 0,68 0,17 0,27 NO3-N (mg/l 0,07 0,02 0,04 0,12 0,05 0,08 0,17 0,07 0,10 NH4-N (mg/l) 0,10 0,02 0,05 0,13 0,02 0,04 0,05 0,01 0,03 Ca (mg/l) 0,4 0,2 0,3 0,7 0,2 0,5 2,7 0,5 1,2 Mg (mg/l) 0,1 0,1 0,1 0,6 0,2 0,2 0,4 0,1 0,2 Na (mg/l) 1,1 0,2 0,5 1,1 0,3 0,6 0,8 0,2 0,5 K (mg/l) 0,2 0 0,1 0,7 0,1 0,2 0,2 0,1 0,1 SO4 2- (mg/l) 1,3 1,0 1,2 1,5 1,3 1,4 1,4 1,2 1,3 Cl- (mg/l) 2,7 <0,2 2,1 <0,2 0,7 <0,2 Fe (mg/l) 0,14 <0,03 <0,05 <0,05 <0,05 <0,03 Mn (mg/l) <0,05 <0,05 <0,05 <0,05 <0,05 <0,05 Al (µg/l) Cd (µg/l) <0,10 <0,10 <0,10 <0,10 0,1 <0,1 Pb (µg/l) 2,4 <0,10 3,2 <0,10 2,5 <0,1 Zn (µg/l) 9,0 2,9 5,7 23 3,3 9,2 10 3,6 7,3 Cu (µg/l) 4,0 0,2 1,6 8,4 <0,20 4,1 0,5 1,6 Klorofyll a (µg/l) 1,4 0,6 0,9 1,4 0,3 0,7 1,9 0,5 1,3 K

11 Tab. 3 forts. Kloppestein tj Øvre Holm en Nedre Holm en Parameter Maks. Min. Snitt Maks. Min. Snitt Maks Min. Snitt ph 6,0* 5,2 5,5 7,1 5,2 5,7 7,2 5,5 6 Ledn.evne 27,3 6,9 12,4 20,6 5,8 8,6 19,1 6,3 9,4 (µs/cm) Alkalinitet (mmol/l) 1,565 0,029 0,359 0,432 0,023 0,152 0,602 0,039 0,191 oksygen (mg/l) 11,3 4,1 8,4 11,1 8,7 10,0 11,3 7,9 10,4 oksygen (%) farge (mg Pt/l) Tot-P (µg/l) 9,5 2,2 5,6 11,3 1,5 5,7 20,6 4,2 9,8 PO4-P (µg/l) 4,8 0,2 1,6 3,8 0,6 1,4 12,3 0 2,1 Tot-N (mg/l) 0,30 0,12 0,19 0,68 0,14 0,32 0,52 0,10 0,27 NO3-N (mg/l 0,18 0,04 0,08 0,15 0,08 0,12 0,14 0,07 0,10 NH4-N (mg/l) 0,12 0,03 0,06 0,15 0,03 0,05 0,06 0,03 0,04 Ca (mg/l) 5,0 0,9 1,9 1,6 0,7 1,3 2,0 0,9 1,3 Mg (mg/l) 0,2 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Na (mg/l) 1,7 0,5 0,9 1,6 0,5 0,8 1,1 0,5 0,8 K (mg/l) 2,4 0,3 1,2 0,4 0,1 0,2 2,0 0 0,4 SO4 2- (mg/l) 2,4 1,6 2,0 3,1 0,5 1,6 1,9 1,4 1,7 Cl- (mg/l) 2,4 <0,50 2,5 <0,50 2,6 <0,50 Fe (mg/l) 0,10 0,02 0,04 0,05 0 0,02 0,05 <0,02 Mn (mg/l) 0,09 0,01 0,03 0,34 0 0,08 0,04 0,01 0,02 Al (µg/l) Cd (µg/l) 0,2 <0,10 0,1 <0,1 0,2 <0,01 Pb (µg/l) 9,7 <0,10 3,2 0,1 1,0 13,1 <0,01 Zn (µg/l) ,3 51,3 69,3 7,1 27,1 41,9 9,5 18,0 Cu (µg/l) 9,2 <2,0 7,1 <2,0 5,5 <2,0 Klorofyll a (µg/l) 2,2 1,2 1,6 2,5 0,9 1,8 2,1 1,0 1,4

12 Planteplankton Kvalitative prøver De kvalitative prøvene fra Godalstjønn viser et sterkt redusert planteplanktonsamfunn, med ingen observerte arter i juni, 2 grønnalge arter i juli (Oocystis lacustris og O. rhomboidea) og 7 arter i august av henholdsvis fureflagellater (Ceratium hirundinella og Gymnodinium sp.), gullalger (Bitrichia chodatii, Dinobryon sp.(cyste) og Uroglena sp.) og grønnalger (Mougeotia sp. og Oocystis sp.) (Vedlegg 3). Det naturlig bufra Hurumskardtjønn viste en større artsforekomst med henholdsvis 19 arter i juni, 12 i juli og 9 i august. I dette vannet var det en klar dominans av gullalger (ulike Dinobryon-arter). Det største antallet planteplankton arter ble funnet i Nedre Holmen i juni (28 arter) og i Jøronnattjønn i juli (28 arter). I Nedre Holmen dominerte ulike kiselalger (arter av bla. Aulacoseira, Fragilaria og Tabellaria) og grønnalger av typen kolonier med grønne kuler i gelè (Sphaerocystis mm.). I Jøronnattjønn var ulike gullalge arter (Dinobryon sp.) dominerende sammen med koblingsalger, fureflagellater og cyanobakterier. Tabellaria flocculosa ble funnet i alle de undersøkte vannene på Lifjell, med unntak av Godalstjønn som fullstendig manglet kiselalger. Den totale planteplankton diversiteten var større i de kalka vannene enn i de ukalka (p= 0,000) (Danielsen og Ellingsen 2000). Det ble også funnet flere svelgflagellater (p= 0,005), kiselalger (p= 0,011) og fureflagellater (p= 0,039) i de kalka enn i de ukalka vannene. For de andre gruppene av planteplankton kan en ikke påstå forskjell mellom kalka og ukalka fjellvann. Kv antitativ e prøv er Alle de undersøkte innsjøene på Lifjell karakteriseres som oligotrofe ut fra planteplankton biomasse ( mm 3 /m 3 i gjennomsnitt i henhold til Brettum 1989). Planteplankton biomassen var svært stabil i Hurumskardtjønn ( mm 3 /m 3 ), mens planteplankton mengdene varierte mer både vertikalt og sesongsmessig i de kalka vannene (Vedlegg 4). I Jøronnattjønn feks. var biomassen av planteplankton 615 mm 3 /m 3 ved 1m i juni sammenlignet med 228 mm 3 /m 3 ved 5 m samme dato. I Godalstjønn var planteplankton biomassen på nivå med Hurumskardtjønn med unntak av juli da biomassen var svært lav (107 mm 3 /m 3 i gjennomsnitt). Totalt var planteplankton biomassen større i de kalka vannene enn i de to ukalka, henholdsvis gjennomsnittlig 350 mm 3 /m 3 i de kalka vannene sammenlignet med 250 mm 3 /m 3 i Hurumskardtjønn og 188 mm 3 /m 3 i Godalstjønn. Det var svært liten variasjon i gjennomsnittlig planteplankton biomasse under sesongen i de fire kalka innsjøene ( mm 3 /m 3 ). De kvantitative prøvene viser en klar dominans av gullalger i Godalstjønn (51-78 %), Hurumskardtjønn (34-57 %) og Jøronnattjønn (46-57%) (fig. 2). I de to sistnevnte innsjøene utgjør fureflagellatene også en relativt stor andel (henholdsvis 59% i august i Hurumskardtjønn og 47 % i juni i Jøronnattjønn). I Kloppesteintjønn, Øvre- og Nedre Holmen er forekomsten av de ulike planteplankton klassene jevn i juni. I juli og september er grønnalgene sterkt dominerende i Kloppesteintjønn (67 % i juli) og en viktig gruppe også i Nedre Holmen (38%). Svelgflagellater synes å ha en stor forekomst i Holmen-vannene i juli og september (24-43%).

13 Godalstjønn Planteplankton biomasse mm3/m div Konjugatophyceae Chlorophyceae Euglenophy ceae Bacillariophyceae Chrysophyceae Dinophyceae Cryptophyceae Cyanophyceae juni juli aug Hurumskardtjønn planteplankton biomasse mm3/m juni juli aug div Konjugatophyceae Chlorophyceae Euglenophy ceae Bacillariophyceae Chrysophyceae Dinophyceae Cryptophyceae Cyanophyceae Jøronnatjønn Planteplankton biomasse mm3/m div Konjugatophyceae Chlorophyceae Euglenophy ceae Bacillariophyceae Chrysophyceae Dinophyceae Cryptophyceae Cyanophyceae juni juli aug Fig. 2. Fordeling av ulike planteplankton grupper og total biomasse i de undersøkte innsjøene i 1999.

14 Pla nte pla nkt on bio ma sse m m3 /m Kloppesteintjønn juni juli sep div Konjugatophyceae Chlorophyceae Euglenophyceae Bacillariophyceae Chrysophyceae Dinophyceae Cryptophyceae Cyanophyceae Øvre Holmen Planteplankton biomasse mm3/m Juni juli sep div Konjugatophyceae Chlorophyceae Euglenophy ceae Bacillariophyceae Chrysophyceae Dinophyceae Cryptophyceae Cyanophyceae Nedre Holmen Fig. 2 forts. 0 Planteplankton biomasse mm3/m3 juni juli sep div Konjugatophyceae Chlorophyceae Euglenophy ceae Bacillariophyceae Chrysophyceae Dinophyceae Cryptophyceae Cyanophyceae

15 Dyreplankton Kvalitative prøver T otalt ble det registrert 9 arter krepsdyr og 13 hjuldyrarter i zooplanktonprøvene (tabell 4). Tre krepsdyrarter gikk igjen i alle innsjøene: Bosmina longispina, Holopedium gibberum, og Cyclops scutifer. I tillegg ble Eudiaptomus gracilis og Heterocope saliens registrert i 3 vann. Sistnevnte art ble bare funnet i kalka innsjøer, mens Eudiaptomus også ble funnet i Godalstjønn som ikke har vært kalket. Disse 5 artene ble også funnet i 14 av 16 lokaliteter som ble undersøkt etter kalking i Tovdalsvassdraget (Brandrud m.fl. 2000). Mye tyder derfor på at dette er de vanligste artene en finner i høgereliggende områder på Sørlandet og i Telemark. I de kalka innsjøene Øvre- og Nedre Holmen ble i tillegg Daphnia cristata registrert, og Acroperus harpae (likner linsekreps) i Kloppesteintjønn, som er den innsjøen som har vært kalka lengst (fra 1980). Det ser dermed ut til at antall krepsdyrarter i Lifjellvannene kan være noe større i kalka enn i ukalka vann. 13 arter av hjuldyr (Rotatoria) ble registrert: Keratella- artene, Polyarthra artene, Chonochilus unicornis og Kellicottia longispina var de vanligste, og det ser ikke ut til å være noen forskjell på kalka og ukalka vann. Totalt sett var det liten forskjell i artantall på dyreplankton i kalka og ukalka innsjøer (tabell 4). Kv antitativ e prøv er Den gjennomsnittlige biomassen av dyreplankton for de 3 prøvedatoene er gitt i tabell 5. Enkeltverdiene er gitt i vedlegg 5. Som en ser er dyreplanktonbiomassen i alle innsjøene svært lav i juni. Dette er relativt kort tid etter isgang. Det er ingen markerte forskjeller på kalka og ukalka innsjøer på denne tiden. Men ellers får utviklingen av dyreplanktonbiomassen et ulikt forløp i de kalka og de ukalka innsjøene. I de ukalka innsjøene oppnås toppverdiene i juli, henholdsvis 137,5 µg C/l i Godalstjønn og 144,8 µg C/l i Hurumskardtjønn. Verdiene for de kalka innsjøene utgjør i snitt bare 19% av verdiene i de ukalka. I august/septemberprøven gikk biomassen i de ukalka innsjøene noe ned, mens for de kalka innsjøene fortsatte biomassen å øke. Likevel utgjorde biomassekonsentrasjonen i de kalka innsjøene i snitt bare 49% av verdiene i de ukalka innsjøene. Figur 3 viser fordeling av dyreplanktonbiomasse for de tre prøvedatoene fra de 6 innsjøene på Lifjell. Holopedium gibberum utgjorde mesteparten av biomassen i de ukalka innsjøene. I Godalstjønn var andelen til denne arten 85% av biomassen målt over hele sesongen, og for Hurumskardtjønn var den tilsvarende andelen 86%. Resten fordelte seg i de to vanna på 10-12% Bosmina longispina, 2-4% Copepoda og <1% hjuldyr. I de kalka innsjøene var situasjonen annerledes. Her var det større variasjoner. Holopedium var mye mindre dominerende, bortsett fra i Kloppesteintjønn der den utgjorde 87 % av biomassen i september. For Øvre Holmen og Jøronnattjønn var andelen av denne arten ca 23-25%, mens Nedre Holmen bare hadde 5% Holopedium. Mye av årsaken til dette siste ligger i at Nedre Holmen i august hadde en stor oppblomstring av hjuldyret Conochilus unicornis. Dermed utgjorde hjuldyra totalt over 32% av biomassen i denne innsjøen. Jøronnattjønna som også hadde en liten oppblomstring av Conochilus hadde 11% hjuldyr, mens for Øvre Holmen og Klokkesteintjønna var andelen henholdsvis ca 4 og 1%. Copepodene utgjorde også større andeler i de kalkede innsjøene. Mest markert var innslaget av disse artene i Øvre og Nedre Holmen der de utgjorde 41 og 32 % av biomassen. For Kloppesteintjønna og Jøronnattjønna var andelene av disse artene i overkant av 4 og 2% ( fig.3).

16 Tabell 4. Registrerte dyreplanktonarter i de 6 undersøkte vannene. markerer forekomst på prøvetakingssdatoen i Juni (J), juli (J), August (A) og September(S). Arter N.Holmen Ø.Holmen Kloppesteintj. Jøronnattj. Hurumskardtj. Godalstj. J J S J J S J J S J J A J J A J J A Ciliata X Heliozoa Vorticella sp antall arter protister Conichilus unicornis Gastropus sp Gastropus sty lif er Kellikottia longispina Keratella cochlearis Keratella quadrata Keratella hiemalis Keratella valga Poly arthra dolichoptera Polyarthra sp Polyarthra vulgaris Poly arthra, ukjent rund Trichocerca sp antall arter hjuldyr Acroperus harpae Bosmina coregoni Bosmina longispina Eudiaptomus grasilis Heterocope saliens Cy clops prealpinus?? Cyclops scutifer Cyclops sp Daphnia sp Holopendium gibberum antall arter krepsdyr totalt antall arter dyreplankton pr prøve Tabell 5. Biomassefordeling av dyreplankton over tid i de undersøkte innsjøene. Verdiene er oppgitt som µg C/l. Innsjøer merket * er ikke kalka. Innsjø juni juli aug/sept. *Godalstjønn 0,45 137,5 102,1 *Hurumskardtjønn 3,20 144,8 85,1 Jøronnattjønn 2,27 8,53 24,3 Kloppesteintjønn 2,88 43,8 98,1 Øvre Holmen 0,75 30,4 32,8 Nedre Holmen 1,79 24,2 29,1

17 Godalstjønn Dyreplankton biomasse ug C/l Conochilus Hjuldyr Cop./Naup. Eudiaptomus Cyclops Bosmina Holopedium juni juli august Hurumskardtjønn Dyreplankton biomasse ug C/l Conochilus Hjuldyr Cop./Naup. Cyclops Bosmina Holopedium juni juli august Jøronnattjønn Dyreplankton biomasse ug C/l Conochilus Hjuldyr Cop./Naup. Cyclops Bosmina Holopedium juni juli august Fig. 3. Fordeling av ulike dyreplankton grupper og total biomasse i de undersøkte innsjøene i 1999

18 Kloppesteintjønn Dyreplankton biomasse ug C/l Conochilus Hjuldyr Cop./Naup. Heterocope Cyclops Bosmina Holopedium Acroperus juni juli september Øvre Holmen Dyreplankton biomasse ug C/ Conochilus Hjuldyr Cop./Naup. Cyclops E udiaptomus Heterocope Bosmina Holopedium Daphnia Juni Juli September Nedre Holmen Dyreplankton biomasse ug C/ Conochilus Hjuldyr Cop./Naup. Heterocope Eudiaptomus Bosmina Holopedium Daphnia Juni Juli September Fig. 3. Forts.

19 Diskusjon Vannkvaliteten variere kraftig i de kalka vannene på Lifjell under produksjonssesongen. Spesielt tydelig er dette når det gjelder parametrene ph, bufferkapasitet og ledningsevne. Under snøsmeltingen i juni 1999 var bufferkapasiteten omtrent null og ph var i flere vann redusert til under 5,5 (5,2 i Øvre Holmen og Kloppesteintjønn) (Tab.6). Samtidig var ledningsevnen også påfallende lav i de undersøkte vannene (< 10 µs/cm). Undersøkelser fra 1997 (Kobbevik mfl. 1998, Oftedahl mfl. 1998) viste en laveste ph på 6,1 i Øvre Holmen og 6,3 i Kloppesteintjønn og en minste ledningsevne på henholdsvis 19,5 µs/cm og 18,7 µs/cm. Det er tydelig ut fra dette at kalkingsstrategien i innsjøene på Lifjell må være forandra i løpet av de siste årene, slik at de nå kalker for sjelden og med så små doser at bufferkapasiteten ikke holder til snøsmeltinga i mai/juni. På denne måten får en også unaturlig store svingninger i de fysiske/kjemiske parametrene som også vil føre til ustabile biologiske samfunn. Slike store svingninger har vi ikke i det naturlig bufra Hurumskardtjønn og heller ikke i det sure Godalstjønn. I Hurumskardtjønn vil amfibolitter i nedbørsfeltet (Kobbevik mfl. 1998) gi en konstant tilførsel av bufrende komponenter, som er så stor at forsuringsperioder i forbindelse med feks. snøsmelting forhindres (ph i Hurumskardtjønn var 5,9 i juni 1999). Dette gjenspeiler seg også i aluminiumskonsentrasjonene i vannet, der Hurumskardtjønn med sin stabile ph (minimum 5,7 og maksimum 6,0 i 1999) også har det laveste aluminiumsinnholdet (42 µg/l i gjennomsnitt). I de kalka vannene økte aluminiumsinnholdet kraftig fra 1997 til 1999 (Tab.7) hvilket også må forklares ut i fra lav ph og bufferkapasitet våren Tab.6. Laveste ph, alkalinitet og ledningsevne i vannene på Lifjell 1997 og Data fra Kobbevik mfl. 1998, Oftedahl mfl. 1998, Danielsen og Ellingsen 2000, Kleiven og Lande upubl. Vann ph alkalinitet mmol HCO - 3 /l ledningsevne µs/cm Hurumskardtjønn 5,4 5,7 0,030 0,026 9,5 6,6 Godalstjønn 4,8 5,0 0, ,4 5,7 Jøronnattjønn 6,2 5,9 0,082 0,019 14,0 6,3 Kloppesteintjønn 6,3 5,2 0,096 0,029 18,7 6,9 Øvre Holmen 6,1 5,2 0,147 0,023 19,5 5,8 Nedre Holmen 5,9 5,5 0,138 0,039 17,9 6,3 Tab.7. Gjennomsnittlig konsentrasjon av aluminium i vann på Lifjell 1997 og Vann Aluminium (µg/l) 1997 Aluminium (µg/l) 1999 Hurumskardtjønn Godalstjønn Jøronattjønn Kloppesteintjønn Øvre Holmen Nedre Holmen

20 Alle de undersøkte vannene på Lifjell kan klassifiseres som oligotrofe (< 10 µg P/l) med tilstanden meget god med hensyn på næringssalter (Tab. 8). Godalstjønn, Hurumskardtjønn og Jøronattjønn har et gjennomsnittlig fosforinnhold lavere enn 5 µg/l og blir derfor klassifisert som ultraoligotrofe. Det er store svingninger i fosforkonsentrasjon under produksjonssesongen i de kalka vannene fra et gjennomsnitt på 5,5 µg P/l i juni og juli til et gjennomsnitt på 18 µg/l etter kalking i Nedre Holmen i I en sammenstilling av vannkvalitetsundersøkelser fra Lifjell i perioden 1980 til 1997 (Kleiven og Lande 2000) er fosfor- og nitrogeninnholdet i kalka innsjøer signifikant høyere enn i ukalka innsjøer. Årsaken til dette kan være både fosforforurensning i den kalken som tilsettes og en økt mikrobiell omsetning i sedimentene som følge av en økning i ph i vannene. Totalnitrogen øker også kraftig i flere av de kalka vannene i perioden etter kalking (0,20 mg N/l før kalking mot 0,59 mg N/l etter kalking i Øvre Holmen). Kleiven og Lande (2000) kunne ikke finne en slik tendens til økning i totalnitrogen etter kalking, men i prøvetakingene fra 1999 er mønsteret tydelig i begge Holmen- vannene. Økningen skyldes antagelig et økt innhold av DOC, da innholdet av uorganisk nitrogen virker stabilt i vannene. En lignende økning av DOC og totalnitrogen er tidligere vist bla. i Gårdsjøn i sørlige Sverige (Broberg 1988) og Kleiven og Lande mistenkte ut i fra sammentillingen av data fram til 1997 at dette også kunne gjelde vannene på Lifjell. Undersøkelsen av tungmetaller i Lifjellvannene viser påfallende høye konsentrasjoner av både kobber (Cu), sink (Zn) kadmium (Cd) og bly (Pb). I flere tilfeller er konsentrasjonene så høye at de tilsvarer tilstandsklasse 4 og 5 ( sterkt forurenset og meget sterk forurenset ) i SFTs klassifisering av miljøkvalitet (Andersen mfl. 1997) (Tab. 8). Blykonsentrasjonen er spesielt høy i forbindelse med snøsmelting i juni og viser at det fortsatt avsettes store mengder forurensning via snø og regn over Lifjell. Årsakene til de periodevis høye konsentrasjonene av kobber og sink er ikke klarlagt. Det er et stort behov for videre undersøkelser av tungmetallinnholdet i innsjøene på Lifjell. Den viktigste faktoren som påvirker sammensetning og biomasse av dyreplankton ser ut til å være forekomsten av fisk. I de kalka vanna er det relativt tette aurebestander, i tillegg til at Jøronnattjønna også har en røyebestand. Det er liten tvil om at det er fisken som holder dyreplanktonbestanden nede. Særlig er dette tydelig i Øvre og Nedre Holmen, samt i Jøronnattjønna. I sistnevnte innsjø er biomassen til dyreplanktonet i juli bare ca 6 % av det som finnes i de ukalka innsjøene. Samme situasjon viser også analyseresultatene fra august/september, men da er biomassen ca 25 % av den som finnes i de to ukalka vanna. Øvre og Nedre Holmen får noe høgere biomasse enn Jøronnattjønna utover sommeren, men ligger i juli på ca 20% av de ukalka innsjøene, og i august/september på ca 30%. Holopedium gibberum er den arten som totalt sett er mest dominerende i Lifjellvatna. Den blir ofte regnet for å være kalkskyende, og det kan jo også være en forklaring på at den er mindre dominerende i de kalka enn i de ukalka vanna. Kloppesteintjønna er imidlertid et klart unntak fra dette. Septemberprøven her har like stor biomasse av denne arten som de ukalka innsjøene har. Denne innsjøen har samtidig de høgeste kalsiumverdiene med opptil 5 mg/l. Det virker derfor ikke sannsynlig at det er kalkkonsentrasjonene i vannet som avgjør tettheten av Holopedium, men heller predasjon av fisk. Kloppesteintjønna har store grundtområder (1-3m) der produksjon av bunndyr og littoralfauna er mye mer utbredt enn i de andre innsjøene. Det er derfor mulig at fisken har andre spisevaner i denne innsjøen enn i de andre, og at Holopedium dermed kan være mindre utnyttet som føde. Hjuldyrarten Conochilus unicornis ser ut til å være favorisert i de kalka innsjøene og forekom i stort antall i disse. Spesielt stor var oppblomstringen i Nedre Holmen i september (fig.3). I de ukalka innsjøene ble det bare funnet spredte individer. Kalking kan være en årsak til dette, men også konkurranse med Holopedium, eller rett og slett at den unngår fiskepredasjon kan være en forklaring på denne fordelingen.

21 Tab.8. Klassifisering av tilstand i de 6 undersøkte innsjøene på Lifjell. Data fra perioden mai til oktober 1997 ( Kobbevik mfl. 1998, Oftedahl mfl. 1998) og 1999 (Danielsen og Ellingsen 2000, Kleiven og Lande upubl). Virkning Hurumskardtj. Godalstj. Jøronnattj. Kloppesteintj. Ø. Holmen N. Holmen Næringssalt Tot-P ug/l I I I I I II Klorofyll a I I I I I I µg/l Siktedyp m I I I II I I Tot-N µg/l I I II I I I Tilstand I I I II I II Organiske stoff Fargetall mg Pt/l I I I III I I O2 mg/l II IV II IV II IV O2 % II III II III II IV Siktedyp m I I I II I I Fe µg/l I III II III I III Mn µg/l IV II II III V V Tilstand II II II III II II Forsure nde stoffer Alkalinitet mmol/l III V III III III III PH IV IV III IV IV III Tilstand IV V III IV IV III Miljøgifter Cu µg/l V IV IV V V IV Zn µg/l III II II V IV III Cd µg/l IV IV III III IV III Pb µg/l IV III III V IV V Tilstand IV III III V IV IV Dyreplanktonet beiter i stor grad på planteplankton, noe som har fått som konsekvens at i de kalka innsjøene er planteplanktonbiomassen vanligvis høgere enn i de ukalka sjøene. Artsdiversiteten av planteplankton er også klart større i de kalka vannene på Lifjell enn i de ukalka, spesielt var antallet svelgflagellater, kiselalger og fureflagellater høyere. Dette kan bla. tilskrives en høyere ph og større tilgang på næring, spesielt fosfor, i de kalka innsjøene. Ellers viser de kvalitative prøvene fra Godalstjønn et svært lavt artsantall med hensyn på planteplankton, noe som hovedsaklig må kunne forklares med en forsuring som har pågått i flere titalls år. Bitrichia chodatii, og mange av Gymnodinium- artene er typiske arter i sure vann (Brettum 1989) og Oocystis artene som også ble funnet i Godalstjønn er vanlige i oligot rofe vann (T ikkanen og Willèn 1992). Kiselalger som anses svært ømfintlige for surt vann og høye aluminiumskonsentrasjoner (Brettum 1992 og Hørnstrøm 1999) var nesten fraværende i Godalstjønn I Hurumskardtjønn dominerte ulike Dinobryon-arter som er gode indikatorer for næringsfattige vann. I tillegg var antallet arter av planteplankton mye høyere i Hurumskardtjønn enn i Godalstjønn, noe som må kunne forklares ut i fra en svært stabil vannkvalitet med små variasjoner i ph, bufferevne og aluminiumskonsentrasjon under året.

22 Litteratur Andersen, J. R., Bratli, J. L., Fjeld, E., Faafeng, B., Grande, M., Hem, L., Holtan, H., Krogh, T., Lund, V., Rosland, D., Rosseland, B. O. og Aanes, K. J Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Veiledning 97:04 Statens forurensingstilsyn. Andersen, T. og Hessen, D. O Carbon, nitrogen and phosphorus content of freshwater zooplankton. Limnol. Oceanogr. 36 (4): Blomqvist, P. og Olsèn, P Vætplanktonkompendium, Uppsala. Brandrud, T. E., Brettum, P., Dolmen, D., Halvorsen, G., Halvorsen, G. A., Lindstrøm, E-A., Romstad, R. og Schnell, Ø. A Effekter av kalking på biologisk mangfold. Undersøkelser i Tovdalsvassdraget , de to første årene etter kalkingsstart. Utredning , Direktoratet for naturforvaltning Brettum, P Alger som indikator på vannkvalitet i norske innsjøer. Planteplankton. Rapport fra Norsk institutt for vannforskning. Brettum, P Tålegrenser for overflatevann- Planteplankton. Fagrapport nr. 28, NIVA rapport Broberg, O Liming of Lake Gårdsjønan acidified lake in SW Sweden. Effects of organic carbon, nitrogen and phosphorus. I Dickson, W. (red). Liming of Lake Gårdsjøn, an acidified lake in SW Sweden: Rapport 3426, Naturvårdsverket. Danielsen, E. S. og Ellingsen, K. E Effekter av innsjøkalking på Lifjell i Telemark- En undersøkelse av tre kalka vann sammenliknet med et kalka, et ukalka og et naturlig bufret vann. Hovedoppgave ved Høgskolen i Telemark. Hörnström, E. G Phytoplankton in Swedish oligotrophic lakes, affected by acidification, metals and liming. Doktoravhandling. Akademitryck AB. Kleiven, S Algeoppblomstring i Holmen- et kalka vann på Lifjell. Rapport fra seminaret Konsekvenser av kalking i skog og vatn 1995, Høgskolen i Telemark og Norsk Limnologforening. Kleiven, S. og Lande, A Effects of liming in mountain lakes. Verh. Internat. Verein. Limnol. 27: Kobbevik, D. I., Søberg, E. og Søyland, R Effekter av kalking i norske høyfjellsvann. Et studie av fysiske, kjemiske og biologiske forhold i to kalkede og ett ukalket vann på Lifjell i Telemark. Hovedoppgave ved Høgskolen i Telemark. Norges Vassdrags- og Energiverk, Avrenningskart over Norge. Vassdragsdirektoratet, Hydrologisk avd. 8 kartblad. Oftedahl, T., Rugtvedt, S. og Valand, J En limnologisk sammenstilling av et ukalka og to kalka fjellvann. Goddalstjønn, Øvre- og Nedre Holmen på Lifjell. Hovedoppgave ved Høgskolen i Telemark. Tikkanen, T. og Willèn, T Vætplanktonflora. Naturvårdsverket.

23 VEDLEGG Vedlegg 1. Analysemetoder for vannanalyser ph: NS 4720 (1979) ALKALINITET: NS 4754 (1981) LEDNINGSEVNE: NS-ISO 7888 (1993) OKSYGEN: NS 4734 (1988) FARGE: NS 4787 (1988) TOT.-P: NS 4725 (1984) PO 4 -P: NS 4724 (1984) NH 4 -N: EGEN METODE MED UTGANGSPUNKT I NS 4746, OG SVENSK APPLIKASJON FRA UNIVERSITETET I UPPSALA. CA OG MG: NS 4770 (1994) OG NS 4776 (1994) NA OG K: NS 4770 (1994) OG NS 4775 (1994) FE OG MN: NS 4770 (1994) OG NS 4773 (1994) AL, CD, PB, ZN, OG CU: NS 4780 (1988) OG NS 4781 (1988) SO 4 : FIA-APPLIKASJON ASTN 15/84 CL: NS 4731 (1991) KLOROFYLL A NS 4766 (1983)

24 Vedlegg 2. Fysiske og kjemiske analysedata fra de undersøkte innsjøene på Lifjell 1999 Godalstjønn1999 Temp 0C ph Ledn.evne µs/cm Dyp m 29.jun 21.jul 27.aug 29.jun 21.jul 27.aug 29.jun 21.jul 27.aug 1 8,5 14,4 15,5 5,1 5,5 5,7 7,5 5,7 6,2 5 8,2 13, ,4 5,7 7,7 5,7 7, ,2 11 5,1 5,2 5,5 8,6 6,5 5,7 13 7,2 10,3 5,1 5,2 6,8 6,9 snitt 8,2 11,0 12,5 5,1 5,3 5,5 7,9 6,2 6,7 Al k korr mmol /l Farge mg Pt/l O2 mg/l Dyp m 29.jun 21.jul 27.aug 29.jun 21.jul 27.aug 29.jun 21.jul 27.aug 1 0, , ,01 8,76 8, ,019 0, ,93 9, ,012 0,008 0, ,85 9,15 9, ,01 0, ,65 6,82 snitt 0,0084 0,0093 0, ,5 9,93 8,87 8,56 O2 % Tot-N mg/l NO3 mg/l Dyp m 29.jun 21.jul 27.aug 29.jun 21.jul 27.aug 29.jun 21.jul 27.aug ,39 0,14 0,32 0,071 0,023 0, ,49 0,15 0,49 0,065 0,025 0, ,54 0,16 0,22 0,042 0,035 0, ,19 0,21 0,043 0,048 snitt ,47 0,16 0,31 0,059 0,032 0,030 Dyp m NH4 ug/l Tot-P µg/l PO4-P ug/l 1 29.jun 21.jul 27.aug 29.jun 21.jul 27.aug 29.jun 21.jul 27.aug ,5 <2 <2 < ,5 6 <2 <2 < <2 <2 < ,5 5,5 <2 <2 snitt ,75

25 Godalstjønn1999 Ca mg/l Mg mg/l Na mg/l Dyp m 29.jun 21.jul 27.aug 29.jun 21.jul 27.aug 29.jun 21.jul 27.aug 1 0,41 0,35 0,24 0,12 0,09 0,1 0,52 0,35 0,4 5 0,34 0,28 0,27 0,11 0,09 0,1 0,25 0,2 0,9 10 0,38 0,36 0,36 0,1 0,09 0,1 0,5 0,22 1,1 13 0,33 0,09 0,09 0,22 1 snitt 0,38 0,33 0,29 0,11 0,09 0,10 0,42 0,25 0,85 K mg/l Fe mg/l Mn 2+ mg/l Dyp m 29.jun 21.jul 27.aug 29.jun 21.jul 27.aug 29.jun 21.jul 27.aug 1 0,12 0,09 0,05 0,14 <0,03 <0,05 <0,05 <0,05 <0,05 5 0,08 0,04 0,18 <0,03 <0,03 <0,05 <0,05 <0,05 <0, ,08 0,08 0,07 <0,03 <0,03 <0,05 <0,05 <0,05 <0, ,06 0,09 <0,03 <0,05 <0,05 <0,05 snitt 0,09 0,07 0,10 0,14 Al 3+ ug/l Cd ug/l Pb ug/l Dyp m 29.jun 21.jul 27.aug 29.jun 21.jul 27.aug 29.jun 21.jul 27.aug <0,10 <0,10 <0,10 2,4 <0,10 0, <0,10 <0,10 <0,10 0,91 <0,10 <0, <0,10 <0,10 <0,10 <0,10 <0,10 <0, <0,10 <0,10 0,93 0,8 snitt <0,10 <0,10 <0,10 1,7 Zn ug/l Cu ug/l Dyp m 29.jun 21.jul 27.aug 29.jun 21.jul 27.aug 1 6,7 4,8 5,8 1,3 1,1 1,1 5 6,1 3,5 8,6 1,9 2,1 3,1 10 5,2 3,7 6,6 4 0,81 0,2 13 2, snitt 6 3,7 7,5 2,4 1,3 1,4

26 Godalstjønn1999 klorofyll a µg/l Dyp m 21.jun 21.jul 27.aug 1 1,31 0,88 0,7 5 1,15 0,66 0,7 10 1,41 0,58 0,72 13 snitt 1,29 0,71 0,71 SO4 mg/l Cl mg/l Dyp m 29.jun 21.jul 27.aug 29.jun 21.jul 27.aug 1 1,2 1,2 1 2,7 1,06 0,38 5 1,2 1,1 1,3 <0,2 0, ,1 1,3 1 0,53 0,55 0, ,1 1,3 2,06 0,89 snitt 1,2 1,2 1,2 1,00 0,55 si kt m farge 21.jul 6,5 gulbrun 27.aug 7 gulgrønn

27 Hurumskar 1999 Dyp m Temp 0C ph Ledn.evne µs/cm 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 1 7,4 13,4 12 5,9 5,7 5,7 7 11,2 7,1 5 6,4 12,5 11,5 5,9 5,8 5,8 6,9 6,7 7,1 8 6,4 6 7,3 10 8,4 11,5 5,8 5,9 6,6 7 snitt 6,7 11,4 11,7 5,9 5,8 5,8 7,1 8,2 7,1 Dyp m Al k korr mmol /l Farge mg Pt/l O2 mg/l 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 1 0,031 0,042 0,026 <5 <5 <5 10,28 9,02 9,39 5 0,028 0,035 0,027 <5 <5 <5 10,17 9,17 9,89 8 0,031 <5 10, ,032 0,026 <5 <5 10,71 9,47 snitt 0,030 0,036 0,026 <5 <5 <5 10,20 9,63 9,58 Dyp m O2 % Tot-N mg/l NO3 mg/l 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug ,22 0,19 0,17 0,120 0,076 0, ,2 0,38 0,2 0,120 0,076 0, ,18 0,39 0,19 0,120 0,076 0,049 snitt ,20 0,32 0,19 0,120 0,076 0,052 NH4 ug/l Tot-P µg/l PO4-P ug/l Dyp m 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug ,0 2,0 2,0 2 <2, ,0 4,0 3,5 <2,0 <2,0 <2, ,0 4,0 3,5 <2,0 <2,0 <2,0 snitt ,0 3,3 3,0 siktedyp >10 m og fargen er blågrønn både 21/6, 21/7 og 27/8

28 Hurumskar 1999 Ca mg/l Mg mg/l Na mg/l Dyp m 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 1 0,68 0,65 0,45 0,23 0,19 0,2 0,53 1,1 0,8 5 0,57 0,52 0,39 0,22 0,17 0,56 0,4 0,36 0,6 10 0,61 0,55 0,22 0,23 0,17 0,19 0,58 0,25 0,8 snitt 0,62 0,57 0,35 0,23 0,18 0,32 0,50 0,57 0,73 K mg/l Fe mg/l Mn 2+ mg/l Dyp m 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 1 0,35 0,66 0,1 <0,03 <0,03 <0,05 <0,05 <0,05 <0,05 5 0,17 0,13 0,05 <0,03 <0,03 <0,05 <0,05 <0,05 <0, ,16 0,12 0,05 <0,03 <0,03 <0,05 <0,05 <0,05 <0,05 snitt 0,23 0,30 0,07 Al ug/l Cd ug/l Pb ug/l Dyp m 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug <0,10 <0,10 <0,10 3,2 0,85 <0, <0,10 <0,10 <0,10 <0,10 0,77 0, <0,10 <0,10 <0,10 <0,10 0,94 <0,10 snitt ,85 Zn ug/l Cu ug/l Dyp m 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug ,1 5,3 8,4 0, ,9 4 4,5 1,3 <0, ,7 4,2 3,3 1,5 0,25 <0,20 snitt 13,2 10,7 3,8 3,8 3,3

29 Hurumskar 1999 Dyp m klorofyll µg/l 21.jun 21.jul 27.aug 1 0,74 0,62 0,31 5 0,68 0,6 0,39 8 0, ,4 0,55 snitt 0,71 0,87 0,42 SO4 mg/l Cl mg/l Dyp m 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 1 1,4 1,3 0,45 <0,2 5 1,3 1,5 0,86 0, ,4 1,4 2,08 <0,2 snitt 1,4 1,4 1,1

30 Jøronnattj ønn 1999 Dyp m Temp 0C ph Ledn.evne µs/cm 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 1 7,2 12,2 13 6,2 5,9 6,3 8,6 6,3 10,1 5 6,2 12,2 13 6,1 6 6,1 7,5 6,3 10,3 7 5,7 6 7,1 10 7,7 11,3 5,9 7,1 6,7 17,3 11 5,7 6 7,3 12 6,7 9,6 5,9 7,1 7 17,3 snitt 6,2 9,7 11,7 6,1 5,9 6,4 7,6 6,6 13,8 Dyp m Al k korr mmol /l Farge mg Pt/l O2 mg/l 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 1 0,0442 0,021 0,062 < ,9 9,19 9,29 5 0,0372 0,019 0,065 < ,67 9,14 9,03 7 0,0364 <5 10, ,023 0, ,27 8, ,0378 <5 10, ,023 0, ,82 7,92 snitt 0,0389 0,0215 0, ,7 9,6 8,7 Dyp m O2 % 21.jun 21.jul 27.aug snitt

31 Jøronnattjønn 1999 Tot-N mg/l NO3 mg/l NH4 ug/l Dyp m 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 1 0,68 0,28 0,26 0,17 0,069 0, ,22 0,22 0,23 0,12 0,073 0, ,34 0,23 0,2 0,12 0,078 0, ,17 0,2 0,25 0,15 0,081 0, snitt 0,35 0,23 0,24 0,140 0,075 0,082 24,5 44,5 22,5 Tot-P µg/l PO4-P ug/l Dyp m 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 1 9,5 3,5 <2 <2 < <2 <2 3,0 10 3,5 3 3,5 <2 <2 <2 12 2,5 2 5 <2 <2 <2 snitt 5,2 2,9 3,8 SO4 mg/l Cl mg/l Dyp m 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 1 1,2 1,4 <0,2 0,36 5 1,3 1,4 <0,2 <0,2 10 1,3 1,3 0,50 0, ,3 1,4 0,70 0,44 snitt 1,3 1,4 si kt m farge 21.jul 7 (gul)grønn 27.aug 8,5 grønn

32 Jøronnattjønn1999 Ca mg/l Mg mg/l Na mg/l Dyp m 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 1 1 0,77 1,2 0,19 0,11 0,11 0,51 0,31 0,8 5 0,98 0,75 2,7 0,2 0,11 0,11 0,27 0,22 0,6 10 0,94 0,77 2,7 0,18 0,11 0,13 0,2 0,42 0,5 12 0,9 0,82 0,53 0,16 0,11 0,39 0,66 0,25 0,6 snitt 0,96 0,78 1,78 0,18 0,11 0,19 0,41 0,3 0,63 K mg/l Fe mg/l Mn 2+ mg/l Dyp m 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 1 0,14 0,13 0,11 <0,03 <0,03 <0,05 <0,05 <0,05 5 0,17 0,15 0,09 <0,03 <0,03 <0,05 <0,05 <0,05 <0, ,17 0,12 0,08 <0,03 <0,03 <0,05 <0,05 <0,05 <0, ,22 0,09 0,1 <0,03 <0,03 <0,05 <0,05 <0,05 <0,05 snitt 0,18 0,12 0,10 Al ug/l Cd ug/l Pb ug/l Dyp m 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug <0,10 <0,10 <0,10 0,6 <0,10 <0, ,1 <0,10 <0,10 0,38 <0,10 <0, <0,10 <0,10 <0,10 0,3 <0,10 1, <0,10 <0,10 <0,10 0,32 <0,10 2,5 snitt ,4 Zn ug/l Cu ug/l klorofyll µg/l Dyp m 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 21.jun 21.jul 27.aug 1 6,4 6 7,1 4,1 1,4 1,1 1,65 1,7 0,57 5 9,3 7,6 3, ,75 1,86 1,51 0, ,9 8,7 5,2 2,6 0,73 0,59 1, ,6 4,7 2,5 0,62 0,46 1,78 0,78 snitt 8,9 7,7 5,2 3,1 0,9 0,7 1,74 1,66 0,62

33 Klokkesteintjønn 1999 Dyp m Temp 0C ph Ledn.evne µs/cm 14.jun 21.jul 05.sep 14.jun 21.jul 05.sep 14.jun 21.jul 05.sep ,4 6 7,5 7 22, ,5 3 5,3 8, ,5 5,9 6,9 5 17, ,3 7,9 7 5,8 7, ,5 19, ,5 9, , ,2 5,8 7, snitt 7 11,6 11,6 5,3 5,9 7,7 7,8 21,7 Dyp m Al k korr mmol /l Farge mg Pt/l O2 mg/l 14.jun 21.jul 05.sep 14.jun 21.jul 05.sep 14.jun 21.jul 05.sep 1 0,0497 0,045 0, ,3 8,7 9, , ,2 4 0, ,7 5 0, , ,6 7 0, , ,5 10 0, , ,1 12 0, snitt 0,037 0,043 0, ,7 7,9 7,3