Noen økonomiske betraktninger v/seniorrådgiver Halvard Svendsen

Transkript

1 Gode skoleeiere Noen økonomiske betraktninger v/seniorrådgiver Halvard Svendsen

2 Innhold Undersøke hvordan kommunene i programmet har tilpasset ressursbruken til det nivå staten mener kommunene bør ligge på ut fra et beregnet utgiftsbehov (delkostnadsnøkkel for grunnskolen) Endring i utgiftsbehov Realendring i enhetskostnader (kostnader pr elev i grunnskolen) Kan endringene forklares med endinger i viktige kostnadsdrivere?

3 Delkostnadsnøkkel for grunnskolen Landet Bodø Kriterium Innbyggere 6-15 år Sone Nabo Basis Elevvolum Grunnskolekretser Kommunestørrelse 0,899 0,899 0,926 0,911 0,025 0,025 0,030 0,030 0,025 0,025 0,017 0,017 0,018 0,018 0,004 0,004 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia Norskfødte md innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia SUM 0,029 0,029 0,021 0,019 0,003 0,003 0,001 0,001 1,000 1,000 0,998 0,982

4 Hvordan har kommunene tilpasset ressursbruken til beregnet utgiftsbehov?

5 Sammenligning av kommunenes faktiske prioritering av grunnskolen i forhold til beregnet utgiftsnivå Diskusjon i gruppene: Bodø Hva kan være viktige årsaker til Sør-Varanger 200,00 Alstahaug at ressursbruken i din Karasjok Leirfjord 180,00 kommune er dårlig tilpasset Måsøy 160,00 Vefsn beregnet utgiftsbehov? Hammerfest Vadsø Balsfjord Alta 140,00 120,00 100,00 80,00 60,00 40,00 20,00 - Hemnes Rana Gildeskål Sørfold Lenvik Tjeldsund Berg Værøy Tranøy Bø Sørreisa Sortland Målselv Ibestad Skånland Tromsø Harstad Landsgjennomsnitt Beregnet utgiftsbehov (delkostnadsnøkkel) i prosnet av landssnitt Nto dr.utg. pr innb år, i prosent av landssnitt

6 Utgiftsbehovet endrer seg årlig

7 Grunnskolen -Endring i beregnet utgiftsbehov (%) Hammerfest Alta 1,4 % Sør-Varanger Karasjok 2,9 % Måsøy -1,1 % -4,3 % Bodø 6,0 % 4,0 % 2,0 %-1,6 % -3,5 0,0 % % -2,0 % -4,0 % -6,0 % Alstahaug Leirfjord -0,2 % Vefsn 1,4 % -3,1 % -0,9 % -0,9 % Hemnes Rana Vadsø -1,4 % -8,0 % -10,0 % 2,2 % Gildeskål Balsfjord -0,4 % -12,0 % 5,8 Sørfold % -5,0 % -10,1 % Lenvik 1,7 % Tjeldsund -9,6 % -1,1 % Berg -0,8 % Tranøy 0,1 % Sørreisa Målselv -7,4 % -0,2 % 0,2 % -0,8 % 0,7 % Harstad 0,6 % Sortland Bø Værøy Grunnskolan -Endring i beregnet utgiftsbehov Gjennomsnitt nettverk Ibestad Skånland Tromsø

8 Viktige påvirkningsfaktorer på enhetskostnadene (kostnadsdrivere) i grunnskolene Gjennomsnittlig skolestørrelse påvirker; Gruppestørrelse - antall elever i gruppen, vanskelig å ha høyt antall elever i gruppen hvis det ikke finnes flere elever. Lavt elevtall i gruppen gir høy lærertetthet pr. gruppe og dermed høy lærertetthet pr. elev= høye utgifter pr år Ressursandel/nivå til spesialundervisning pr. elev/nivå totalt Lønnsansiennitet/nivå pr. årsverk (kan ikke beregnes ut fra KOSTRA data) Lokale prioriteringer på årsverkstetthet/ elevtimer generelt og nivå på øvrige driftsutgifter som er knyttet til undervisning

9 Er det sammenheng mellom endring av enhets kostnadene og endring av viktige kostnadsdrivere?

10 Eksempel Måsøy: - Økn. av enh.kostn. på 21,7 % - Gr.størrelse er res. Med 10,3 % - Anel elever med spes.u er økt med 145% Sammenligning av endring i enhetskostnader (korr. br. br.utg. på elev) og endring i gruppestørrelse, samt endring i andel spesialundervisning 2004 Hammerfest 2003 Vadsø 2021 Kárásjohka Karasjok 2012 Alta 2018 Måsøy 10,2 % 2022 Lebesby 14,3 % 3,3 % 5,0 % -0,7 50,0 %% 12,9 % 21,7 % 10,3 % 1,8 % 150,0 % 100,0 % 1804 Bodø 0,0 % 1820 Alstahaug 1822 Leirfjord 16,3 % 2,4 % 1824 Vefsn 1832 Hemnes 1833 Rana 1838 Gildeskål 7,7 % -50,0 % 10,8 % 1933 Balsfjord 1931 Lenvik 17,8 % -0,2 % -100,0 % -2,5 % 21,0 % 1845 Sørfold 1852 Tjeldsund 0,0 % 22,4 % 1929 Berg 0,0 % 0,0 % 1856 Røst 1928 Torsken 11,5 % 5,0 % -6,8 % -10,7 % -3,6 % 4,2 % 19,0 % 14,1 % 14,0 % 1857 Værøy 1927 Tranøy 1867 Bø (Nordl.) 1925 Sørreisa 1870 Sortland 1924 Målselv 1917 Ibestad 1913 Skånland 1902 Tromsø 1901 Harstad (t.o.m. 2012) Realendr. i enh.kostn. i %, Endr. gj.sn. gr.størr årstrinn (%), Endr. I andel elever med spes.underv. ( %), linje

11 Hva er det økonomiske handlingsrommet? Kommunens ressursbruk ut over beregnet ressursbehov= Handlingsrom? Utgiftsbehovet for Landsgjennomsnitt Kommunens beregnede utgiftsbehov Kommunens ressursbruk

12 Oversikt over programkommunenes ressursforbruk ut over det beregnede utgiftsbehovet 40,0 Mer-/mindreforbruk i forhold til ber. utgiftsbehov - mill. kr 34,8 30,0 26,2 27,1 24,3 20,0 10,0-9,7 7,1 11,8 17,8 12,5 9,2 13,3 5,4-7,4 11,4 7,6 2,8 2,4 1,1 5,6-8,5 12,4 6,7 5,2 9,7-10,0-20,0-30,0-40,0-33,0-29,8

13 Gode skoleeiere Hva får vi for pengene? Noen betraktninger om resultat v/ rådgiver Per-Oskar Schjølberg

14 46,0 Grunnskolepoeng ,0 42,0 40,0 38,0 36,0 34,0 32,0

15 50 Frafall (11)

16 Netto driftsutgifter per elev Grunnskolepoeng Lineær (Grunnskolepoeng)

17 1867 Bø (Nordland) 2012 Alta 1929 Berg 2030Sør-Varanger 1913 Skånland 2004 Hammerfest 2021 Kárásjohka Karasjok 1852 Tjeldsund 200% 180% 160% 140% 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% 1822 Leirfjord 1824 Vefsn 1820 Alstahaug 1927 Tranøy 1925 Sørreisa 1901 Harstad 1838 Gildeskål 1933 Balsfjord 1917 Ibestad 1857 Værøy 1822 Rana 2018 Måsøy 1931 Lenvik 1845 Sørfold 1801 Bodø Frafall 1970 Sortland 1902 Tromsø 1924 Målselv 1832 Hemnes 2003 Vadsø Grunnskolepoeng Ressursbruk

18 Netto driftsutgifter per elev og spesialundervisning Andel timer til spesialundervisning Andel elever med vedtakm om spesialundervisning 37, ,3 6,9 22,2 8,2 17,3 10,1 20,6 21,5 11, ,9 7,8 14,2 15,8 9,5 9,7 27 8,7 19,3 5,6 23 6,7 20,3 12, ,3 19,6 20,3 10,4 15,9 16,5 25,1 9,3 19,1 5,8 26,8 11,1 15 4,4 24,5 11,4 28,1 13,2 19,1 16,9 13,9 9,6 17,4 15,8 12,6 12,5 0

19

20 Hva vet vi om spesialundervisning? Lavere lærertetthet gir mindre tilpassa opplæring Mye spesialundervisning gir mindre fleksibilitet Lærere og rektorer tror at det finnes ekstra ressurser og bruker tiden på å få tak i dem i stedet for å hjelpe eleven Lav generell kvalitet på undervisningen gir økning i antall enkeltvedtak Tendens til å møte problemer i skolehverdagen med individperspektiv i stedet for systemperspektiv Organisatorisk differensierte tilbud ser ut til å øke bruken av spesialundervisning. Slike tilbud «utarmer» den ordinære undervisningen og trekker til seg elever med behov.

21

22