NHV NORSK HELSE OG VELFERDSFORUM. Nettverk for ledere og rådgivere i helse-, velferds- og omsorgstjenester. Nr. 1/

Transkript

1 NHV NORSK HELSE OG VELFERDSFORUM Nettverk for ledere og rådgivere i helse-, velferds- og omsorgstjenester Nr. 1/ Årgang NHV - NYTT 1

2 NHV-nytt Utgiver: Norsk Helse og Velferdsforum 19. årgang Nr 1 / 2014 Hovedstyret Hovedstyret ble valgt på Norsk Helse og Velferdsforums landssmøte 27. mai Hovedstyret sitter til landsmøtet våren Konst. leder: Kommunalsjef Kari Skive Stuvøy Hurum kommune Telefon: Mobil: E-post: kari.skive.stuvoy@hurum.kommune.no Nestleder: Sølvi Olrich Sørebø Prosjektleder, KS Mobil: E-post: solviolrich.sorebo@ks.no Kasserer: Rådgiver Jan Hugo Hermansen Tromsø kommune, Rådmannens fag- og utviklingsenhet, Rådhuset, 9299 Tromsø Telefon: Telefaks: Mobil: E-post: jan.hugo.hermansen@nhvf.no / jan.h.hermansen@tromso.kommune.no Sekretær: Sigurd Paulsen Kristiansand kommune, KRISTIANSAND Telefon: Mobil: E-post: sigurd.paulsen@kristiansand.kommune.no Styremedlem: Reidun Trones Vikan Ålesund kommune, team folkehelse og velferd Telefon Mobil E-post: ridun.vikan@alesund.kommune.no Varamedlemer 1. Kristian Hausken, Rogaland 2. Frode Guldahl, Hedmark/Oppland 3. Marit Botnen, Møre og Romsdal 4. Frode Wikne, Hordaland Innhold Nytt fra hovedstyret Fylkesledersamling 14. februar 2014 i Oslo.. 4 Morgendagens sykehjem hvis pasienten fikk bestemme Årsmøtekonferansen NHV Rogaland Quality Airport hotell, Stavanger NHV Buskerud arrangerte vårkonferanse på Lampeland hotell den 13. og 14. mars... 7 Aktivitet og friluftsliv fremmer god psykisk helse Rask psyksisk helsehjelp (RPH) i Hurum kommune Farmasøyt ansatt i Utviklingsenheten Skap gode dager i Drammen kommune Helhetlig pasientforløp et samhandlingsprosjekt mellom Øvre Eiker kommune og VVHF klinikk Kongsberg sykehus Besøk på Københavns nyeste sykehjem Kommunereformen i Danmark U-TURN Hverdagsrehabilitering Boliger for psykisk utviklingshemmede Heile stillingar viktig for kvalitet i dei kommunale tenestene Bokomtale Nettverk for ledere og rådgivere i helse-, velferds- og omsorgstjenester Nr. 1/ Årgang NHV - NYTT NHV NORSK HELSE OG VELFERDSFORUM Foto: Oddbjørn Herje Redaksjon NHV-nytt: Reidun Trones Vikan, tlf / Ingve Kindervaag, tlf / Stoff sendes til: reidun.vikan@alesund.kommune.no Husk! NHSLs hjemmeside: Trykk: Mariendal Trykkeri as, Gjøvik 2

3 I mars deltok 12 NHVère fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør på NHV`s studietur til København. Tema for studieturen var hverdagsrehabilitering, tilbud til unge rusmisbrukere, boliger for psykisk utviklingshemmede, omsorgstjenester i «sunnhetshus» og ny kommunestruktur. Opplegget var en kombinasjon av foredrag og besøk til boliger, team og institusjoner i byen. Dette ga rom for diskusjon og refleksjon underveis. Det var en fornøyd gjeng som reiste heim med nye ideer og tanker med seg i «bagasjen». Kjære NHV-ere «Kom mai du skjønne milde, gjør skogen atter grønn» Mai er en fantastisk måned som gjør det langstrakte landet vårt grønt og vakkert og alt vakner til liv igjen etter vinterdvalen! For Norsk Helse og velferdsforum er de årlige Fagdagene «vårens vakreste eventyr» og i år møtes vi i Bergen i slutten av mai, - til faglig påfyll, kulturelle opplevelser, sosialt og hyggelig samvær og nettverksbygging. Jeg gleder meg til å møte kollegaer og NHV-venner! I Fylkesledersamlingen i februar brukte vi mye tid på en kreativ prosess knyttet til å gjøre NHV mere synlig og attraktivt. Dette på bakgrunn av et synkende medlemstall og at flere fylkeslag melder at det er tungt å holde aktiviteten i gang. Mange gode ideer ble luftet og et av forslagene ble raskt realisert, nemlig å legge NHV på Facebook. Hvis du ikke allerede er venn med NHV, så bli med og bidra til et aktivt forum hvor vi deler nyheter og meldinger. Kan vi sammen skape mere aktivitet i nettverket vårt? «Fra rødgrønt til blåblått» - Helse og Velferds Norge i endring? Dette er den spennende tittel på årets Fagdager i Bergen. Hva har vi vente? Endring i kommunestruktur? Hva skjer med samhandlingsreformen og blir det en satsning på omsorgstjenestene? Vi går en spennende framtid i møte og jeg ser fram til å høre statssekretær Lisbeth Normann i HOD fortelle oss om regjeringens reformtanker. Vi sees i Bergen! Vennlig hilsen Kari Skive Stuvøy, konstituert leder NHV Kunnskap, fellesskap og glede Nettverk for ledere og rådgivere i helse-, velferds- og omsorgstjenester NHV NORSK HELSE OG VELFERDSFORUM Besøk vår hjemmeside eller på facebook Et annet forslag er å fortsette å gi ut NHV-nytt, men ikke på papir, kun elektronisk. Dette er altså siste papirutgave av NHV-nytt du holder i hendene! Jeg håper at du som medlem blir fornøyd med å få nettbaserte nyheter fra NHV som du kan dele med kollegaer og venner. En stor takk til alle dere som leverer stoff til bladet og til redaktør Reidun Vikan og redaksjonsmedarbeider Ingve Kindervåg som legger ned en stor innsats for at vi får et interessant NHV-nytt med aktuelt nytt fra mange kommuner! 3

4 Nytt fra hovedstyret: Torild Lende Fjermestad har hatt permisjon fra vervet som leder for NHV fram til , og tidligere leder Kari Skive Stuvøy tok på seg ledervervet i denne perioden. Torild har nå meldt at hun trekker seg som leder og som medlem av hovedstyret. Saken ble behandlet i styremøte , og Kari Skive Stuvøy har tatt på seg vervet som leder frem til landsmøtet 2015 og nytt valg. Kristian Hausken fra Rogaland rykker opp som 1.varamedlem og møter fast på hovedstyremøtene. Kari Skive Stuvøy og Sigrid Askum. Fylkesledersamling 14. februar 2014 i Oslo Kasserer ga en oversikt over den økonomiske situasjonen som viser at organisasjonen har ca på konto før medlemskontingent innkreves. Fagdagene i Tromsø ga et positivt og godt resultat med et totalt overskudd på kr. Organisasjonen har 335 medlemmer pr i dag. Fylkeslagene vil bli trekt med aktivt inn for å følge opp personer på restanseliste og å hindre at de melder seg ut. Møtet hadde fokus på hvordan NHV kan bli mer synlig. Laget har hjemmeside og egen profil på Facebook. Det ble en del diskusjon omkring kostnadene ved trykking og utsending av NHV-nytt. Det ble vedtatt at neste nummer blir det foreløpig siste som trykkes og at det kommer ut før sommeren. Til høsten vil vi lage blad som bare bli sendt ut elektronisk, og så får det bli sak til landsmøtet neste år om hva som skal skje med bladet. Det var også gruppearbeid og ivrige diskusjoner omkring satsingsområdet for Egen oppsummering fra dette arbeidet ligger på De som var til stede på fylkesledersamlingen ble også orienert om saken ang mulig korrupsjon som har vært mye i media i Sør-Trøndelag der ledere har fått finansiert studieturer som ikke har hatt nødvendig faglig innhold. NHV skal arrangere studietur til København, men føler seg trygg på at programmet der har et godt faglig innhold. Sigrid Askum fra KS holdt en orienering om siste nytt fra helsesatsningen i KS med tema samhandlingsreformen, pasientsikkerhet og ny helse- og sykehusplan. De hadde på trappene en stor helselederkonferanse som ble arrangert 19.2, så gå inn på hjemmesiden og bli oppdatert! Morgendagens sykehjem hvis pasienten fikk bestemme Rokilde sykehjem, utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal, er i gang med en omfattende endringsprosess, nemlig å skape en ny organisasjonsmodell for Morgendagens sykehjem. Arbeidet skjer i samarbeid med endringsagenter fra Designit. Designerne har spesialkompetanse på 4 å forstå kundebehov, og her er kunden pasienten. Hvordan skal sykehjemmet organiseres dersom pasientens ønsker og behov legges til grunn? Rokilde sykehjem arbeider målrettet med brukerinvolvering. Brukerrådet ble etablert i 2009 i forbindelse med deltakelse det nasjonale prosjektet Med pasientens øyne. Samtidig ble pasient- og pårørendesamtaler innført som fast ordning ved alle avdelinger. Det er nå også etablert pasientråd. Brukerinvolveringen er ikke bare nyttig, men også helt avgjørende for kontinuerlig kvalitetsforbedring. Følg med på com

5 Årsmøtekonferansen NHV Rogaland Quality Airport hotell, Stavanger Av Vigdis Førland og Ingve Kindervaag Hvordan påvirker endringene forholdet mellom politikk og forvaltning? Politikkformidling tar stadig mer plass, medienes logikk slår inn i departementenes arbeid som viser seg i et økende tempo der det langsiktige taper for det kortsiktige og faglige innspill forenkles. Bjørg Leinum Seim tok til slutt for seg noen betraktninger om at det til en hver tid er en utvikling som påvirker balansepunktet i forvaltningsverdiene lojalitet, faglig uavhengighet og nøytralitet. Det er viktig med kunnskap og bevisstgjøring om forvaltningsverdiene og hun refererte til slutt at det er viktig med bedre opplæring av statsråder og statssekretærer. Norsk Helse og Velferdsforum, NHV Rogaland, hadde sin årsmøtekonferanse på Sola 6. og 7. februar Temaet for konferansen var forholdet mellom politikk og administrasjon: «Å lede og leve i spenningsfeltet mellom administrasjon og politikk». 77 deltakere på konferansen fikk presentert et tettpakket og svært interessant program etter at leder Marit Waldeland hadde ønsket alle hjertelig velkommen. Bjørg Leinum Seim Konferansen ble innledet av Bjørg Leinum Seim fra First House. Seim har sin arbeidserfaring fra Helse- og omsorgsdepartementet, NAV, Husbanken og Vinmonopolet og har lang erfaring fra å jobbe i spenningsfeltet mellom politikk og forvaltning. Tema for Seim sitt foredrag var et teoretisk grunnlag for forholdet mellom politikk og forvaltning. Dette tok utgangspunkt i den norske parlamentariske styringsmodellen der makten er tredelt mellom en folkevalgt, en utøvende og en dømmende myndighet. Skillet mellom politikk og forvaltning går mellom statsråd/statssekretærer (folkevalgte) og det faste embetsverket for øvrig. Hun tok utgangspunkt i de tre forvaltningsverdiene som er lojalitet, nøytralitet og faglig uavhengighet. Lojalitet: Forvaltningen skal lojalt forberede, iverksette og informere den sittende politikk. Nøytralitet: Forvaltningen skal være partipolitisk nøytral. Faglig uavhengighet: Forvaltningen skal være faglig uavhengig og gi sine råd basert på faglige vurderinger og etterrettelighet. Her viser historien at det kan oppstå utfordringer og Bjørg Seim viste til Lysbakken-saken Det har vært en del endringer de siste tiårene som påvirker forholdet mellom politikk og forvaltning. Dette er samfunnsendringer som er skapt av en ny mediehverdag med økende mediepress og kamp om dagsorden. I tillegg er det blitt et stadig mer krevende storting og en større og mer aktiv riksrevisjon. Av interne endringer er det blitt flere og større direktorater, styrket kapasitet i den politiske ledelsen og jevn vekst i departementene i form av mange flere ansatte. Kåre Reiten Per Haarr Lege og politiker Kåre Reiten og kommunaldirektør for levekår og oppvekst i Stavanger kommune Per Haarr tok for seg i sin praksis hvordan de opplevde 5

6 spenningsfeltet mellom administrasjon og politikk. De var begge opptatt av jevnlige møter der saker kunne bli fremlagt på et tidligst mulig tidspunkt. De understreket betydningen av å skape et konstruktivt klima for samarbeidet. Trygge rammer fremmer kreativitet. Kjenne hverandres rammebetingelser. Kommunisere mellom nivåene gjenre tidlig i saksbehandlingen. Kunnskap er ingen ulempe! Være resultatorientert Unngå media tidlig i saksgangen De var opptatt av at samspillet som fungerer beste når det griper litt over i hverandre. Samarbeidet bør være preget av struktur og systematikk, respekt for rollene og de politiske beslutningene og en må tåle uenighet på et saklig grunnlag. Det er også viktig at beslutninger som fattes er forpliktende og at det er forståelse for at gjennomføring kan ta tid. Samarbeid mellom politikk og administrasjon må være løsningsorientert der prestisje legges bort og der det er plass til humor og smil :-) skal avvikles, men ikke bestemt når. Prioriterte områder er psykisk helse, rus og rehabilitering. Videre sier Therese noe om de følgeforskningene til samhandlingsreformen som er startet: Samhandling og pasientforløp i støpeskjeen (SPIS) og Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner. Refererer til Nasjonal helsekonferanse 9. januar der også flere av medlemmene i NHV var til stede. Det ligger streamede foredrag på Innimellom alle gode innlegg fikk utstillerne presentere seg. I år var disse vikarfirmaene Adecco, Orange og Vacant, samt det firmaet Assistermeg som gir tilbyr ulike omsorgtjenester. To kommunale prosjekt ble presentert. Ressursteamet i Sandnes kommune ved rådgiver i fagstab for oppvekst barn og unge Birthe Holm og Margretha Hauge Clementsen fra Klepp kommune med tema Heltid og Deltid. Ressursteamet i Sandnes er et tilbud til familier med barn og unge (0-18) med omfattende psykiske vansker som påvirker både familie og oppvekst. Mål for arbeidet er å styrke foreldre i omsorgsarbeidet/foreldrerolle slik at de selv kan hjelpe barnet sitt over tid og familien opplever en god hverdag. Prosjektet «Heltid og Deltid» er en del av satsingen innen det KS-baserte tiltaket «Sammen om en bedre kommune». Prosjektet ble gjennomført i Time kommune og førte til en økning i antallet større stillinger og en reduksjon i antall småstillinger. Prosjektet er videreført til andre kommuner og det er laget en sluttrapport om prosjektet som kan lastes ned fra Time kommunes hjemmeside time.kommune.no valg: Grethe Jæger Anglevik fra Suldal kommune gikk inn som varamedlem for 2 år. Til middag fikk vi servert en herlig treretters middag. God stemning rundt bordene og etter hvert superfin underholdning med Kjell Inge Torgersen.som fremførte sanger av Sting på norsk. Rett og slett nydelig. June K Bru Dag to ble innledet av June K Bru. Hun presenterte seg selv på en flott måte og ikke minst sin bok som har tittelen Den norske ledelsesmodellen Hun sier at etter mange år med utenlandske teorier om ledelse, er endelig boken her om den norske ledelsesmodellen. Den belyser hvordan vi her i landet har utviklet en egen måte å lede på og hvordan den skiller seg fra det store utland. Norsk næringsliv er lønnsomt og har hatt en eventyrlig utvikling de siste 60 årene. En viktig bit er hvordan disse foretakene ledes. I boken er det med åtte profilerte norske ledere som sier at den norske ledel- Therese Sivertsen Etter lunsj, startet Therese Sivertsen, seniorrådgiver i KS avd region Vest Norge, sitt innlegg med nytt fra KS. Alltid like innspirende og ingen vanskeligheter for noen å følge med i timen. Temaet var Kommunereformen og fra samhandlingsreformen til helse og velferd Samhandlingsreformen skal videreføres med full styrke. Utfordringsbildet er i all hovedsak uendret. Kommunal medfinansiering 6 Før vi alle tok en velfortjent pause før middag ble de avholdt styremøte. 30 medlemmer deltok der. Endringer etter

7 Synneva Erland sesmodellen er en suksessfaktor som vi med stolthet kan eksportere. Boka gir oss oppskrifta løp og kjøp! Hun gjennomgikk på en engasjert måte litt av innholdet i boken der hun blant annet har definert en norsk definisjon på ledelse. Denne sier på en kort og grei måte hva den norske ledelsesmodellen går ut på: «Ledelse er en prosess hvor et individ påvirker en gruppe av individer til å nå et felles mål». En vitamininnsprøytning før lunch og hjemreise, er alltid en suksess. Synneva Erland som blant mye annet er lærer og skuespiller åpnet sitt innlegg med nydelig sang og direkte blikk inn i alle sine øyne. For å oppnå god kontakt er øyekontakt noe av det viktigste av alt. Temaet hennes var «Tillit og ærlighet i kommunikasjon» og hvordan en i alle livets roller har innvirkning på andre sitt liv. Hun gjennomgikk hva kjente og mindre kjente ledere sa om viktige sider og egenskaper for å være en god leder. «Vær lydhør og se den du snakker med» var hennes gode råd til forsamlingen og avsluttet dermed konferansen på en personlig og fin glimrende måte. Det var flere medlemmer som var på årsmøtekonferansen for første gang. De var imponert over det gode og interessante programmet og ønsket seg virkelig en neste års konferanse. Så da sier vi bare til alle - Velkommen igjen! NHV Buskerud arrangerte vårkonferanse på Lampeland hotell den 13. og 14. mars 34 påmeldte opplevde to spennende dager med fokus på ledelse. effektive for å oppnå påvirkningskraft, hvilke personlige egenskaper må man ha. Og ikke minst fokus på en leders evne til å bruke makt galt ruset på makt! NHV Buskerud arrangerer to konferanser i året, vårkonferanse og høstkonferanse. Denne gang var det fokus på ledelse, mens høstkonferansen forsøker å ha fokus på utviklingsarbeid som skjer i mange kommuner. Hilsen Kari B Smith styremedlem i NHV avdeling Buskerud Leder Hege Rokke ønsket velkommen. Leder Hege Rokke ønsket velkommen Dag en var det Morten Emil Berg, amanuensis ved Handelshøyskolen BI, utdannet siviløkonom og cand. mag. i samfunnsfag som hadde fokus på «Når ledelse er krevende, er det viktig å ha en stor verktøykasse» Det var et spennende tema med veksling Morten Emil Berg mellom tradisjonelt foredrag og gruppearbeid som engasjerte alle. Fokus var en leders kjerneoppgaver, hva som fører til god ledelse og store resultater, lederens verktøykasse, fallgruver, situasjonsbestemt ledelse og my mer. Morten Emil Berg har en spesiell måte å formidle budskapet på, som ikke minst gjør det lett å forstå. Dag to holdt Linda Lai, professor i organisasjonspsykologi ved institutt for ledelse og organisasjon, handelshøyskolen BI, og forsker og underviser et spennende foredrag om «Ruset på makt». Momenter var hva som gir makt og hva makt gjør med oss, personlig makt og sosial makt. Hvilke teknikker er mest Linda Lai 7

8 Aktivitet og friluftsliv fremmer god psykisk helse Fra Anne Dalheim, Troms - Foto: Tom Willy Einebakken Friluftsaktivitetene varierer gjennom årstidene. Dette kan være alt fra fisketurer, sykkelturer, isfisketurer, skogs/ fjellturer kombinert med grilling, til utforsking av spøkelseshus og andre lokale severdigheter. Brukerne får også kunnskap om lokal kulturhistorie gjennom å utforske naturen i nærområdet. Aktivitetsgruppa disponerer nødvendig utstyr som deltagerne kan låne når de skal ut på tur. Riktig bekledning og bra utstyr er viktig for at turen skal bli en positiv opplevelse, og ikke minst forsvarlig å gjennomføre. Vi har også har hatt flere fine overnattingsturer og helgeturer. Havfisketurene til Sørøya bør spesielt nevnes som noen av de mer minneverdige og vellykkede. Ellers har vi blant annet vært på hyttetur på Senja, og Sjøørret-camp i Alta, hvor vi bodde i lavvo hele helga, forteller Tom Willy. - Vi har også siden gruppas oppstart, deltatt flere ganger på et årlig Psykisk helse-arrangement i nabokommunen Balsfjord. Variasjon i tilbudet er uansett viktig, og må ikke undervurderes. Ronny Johansen med fin fangst ved Sør-Øya i Finnmark. I Storfjord kommune i Troms ble det i 2008 startet en aktivitetsgruppe for brukere av tjenesten for psykisk utviklingshemmede i kommunen. Mange bodde spredt og kunne lett bli sittende alene. De hadde ikke noe tilbud. Aktivitetsgruppa har hovedfokus på friluftsliv og fysisk aktivitet og har fått navnet Utegruppa. Målet er en aktiv og meningsfull fritid hvor deltagerne kan føle mestring, glede og personlig utvikling. Fokuset er på de positive ringvirkningene fysisk aktivitet og sosialt samspill gir. Ved hjelp av prosjektmidler fra Sametinget, Troms fylkeskommune og Fylkesmannen i Troms har det vært mulig å anskaffe en god del fritidsutstyr som brukes nå brukes aktivt på turer og utflukter, prosjektmidlene har også vært kjærkommen til oppstart og drift av tilbudet. Uten disse prosjektmidlene har det vært vanskelig å kunne starte opp med et slikt tilbud. Variert fritidstilbud er viktig Tom Willy Einebakken og Oddmund Nilsen-Soul jobber i Utegruppa. De forteller at det i dag er ni brukere av begge kjønn som benytter seg av tilbudet i varierende grad. Brukerne har gjennom hele prosessen vært med på å utforme aktivitetene. De er på treningsstudio to ganger i uka, samt fritidsaktivitet i gruppe på torsdager. Blir sprek og glad Ronny Johansen er en av de ni som deltar på aktiviteter i Utegruppa. Trening på treningssenter og turer er kjempeflott, sier han. Jeg har blitt i bedre form og fått bedre kondisjon. Vi er på dagsturer om vinteren og sykler om sommeren. Mye båtliv også om sommeren, og fisking. Ronny er vant til båtliv fra tidligere, så dette er noe han mestrer. - Friluftslivet er en fin avveksling fra hverdagen, det at man kan gjøre annerledes ting enn til vanlig. Kjempeflott å ha et slikt tilbud. Hvis man går i det samme dag ut og dag inn, da går du lei. Nina Hansen har også vært med i Utegruppa noen år. Jeg har vært med på grillturer, spaserturer, treningssenter og båtturer. Hva syns du om det tilbudet? Det er bra, det er bra å komme seg ut å være med i en gjeng, jeg blir glad av det. Jeg er ikke sporty av meg, men liker å røre på meg. Lettere å komme seg ut når en er sammen med flere. Nina synes ikke det er vanskelig å komme seg ut nå, men det var det for en stund siden, sier hun var mye alene da. - Jeg er glad for at Utegruppa kom, 8

9 så slapp jeg å sitte alene. Hva liker du best av tilbudet? Jeg liker grillturene best, og det å gå i fjæra. Koselig å samle seg med venner. Tom Willy og Oddmund ser jeg på som turkamerater forteller Nina. Mestring og ansvarliggjøring Det er viktig at brukerne kan oppleve mestring, og utfordrer seg på å gjøre noe som de ikke har gjort før. Noen har ikke sovet i telt eller i sovepose tidligere. Det er bra å oppleve at man kan, og å vise at man kan. Det å være i naturen og i friluft har vi god erfaring med virker fremmende på helsen, både fysisk og mentalt. Det er positivt at brukerne kan oppleve det samme som andre, og til og med være med på noe som ikke alle andre får være med på, for eksempel havfiske. Det å ha noe å fortelle, noe å prate om, til foreldre eller venner, gir en god følelse. Det er også viktig at den enkelte bruker blir bevisst på å ta ansvar for egen psykiske helse. Vi snakker om at vi blir i bedre humør dersom vi er i aktivitet. Det er viktig at man forstår sammenhengen, og erfarer dette selv. Selv om noen kan være litt umotivert når vi drar av gårde, ser man at fysisk aktivitet og sosialt samvær som oftest hjelper på humøret. Vi ser positive endringer, slikt som økt selvbilde og økt sosial kompetanse. Det at man har noe å se fram til, fremmer også psykisk helse. Positive opplevelser gir selvtillit og forebygger Hvorfor friluftsliv? Tom Willy og Oddmund forteller at deres personlige erfaringer med hvor bra det er med friluftsliv og fysisk aktivitet, har vært noe man har ønsket å bringe videre til brukerne. Det er velkjent at fysisk aktivitet har mange helsegevinster både psykisk og fysisk. Det forebyggende aspektet i forhold til psykisk helse og livsstilssykdommer, må anses som en viktig grunnpilar for driften av aktivitetsgruppa. Fokus på psykisk helse er viktig, da vår brukergruppe er spesielt sårbar. Vi prøver i størst mulig grad å benytte oss av naturen som omgir oss. Da vi bor i et område med nærhet til en fantastisk natur, som hele tiden er tilgjengelig og dessuten gratis å bruke, blir dette naturlig. Andre aktiviteter og tilbud er begrenset i vårt lokalmiljø. Det å benytte naturen som en arena for mestring, gir muligheter for en rekke positive opplevelser, noe som er viktig for alle mennesker. Dette er vår enkle filosofi, sier Tom Willy. Når vi er ute på tur, har den som vil også mulighet til å stikke seg litt bort. Dette er naturlig ute, og likevel gjør du noe sammen med noen andre. De som ikke liker å fiske, kan passe bålet, hente ved, lage kaffe eller gjøre det de måtte ønske. Ved å være ute i naturen kan man også oppdage sider ved seg selv som en kanskje ikke så lett oppdager ellers. Flere har erfaring med å være på tur fra de var små, og kan vise ferdigheter til de andre i gruppa, andre har kanskje ikke like stor erfaring men har igjen stor glede av å lære noe nytt. Mange lever beskyttet og monotont. Uforutsette ting og skremmende opplevelser, kan i ettertid vise seg å være positivt. Flytting av egne grenser kan gi økt følelse av mestring og samhold. Å gjøre noe sammen og snakke sammen Tom Willy forteller at det er viktig med forutsigbarhet og kontinuitet i tilbudet. Ved at man er mye sammen på turer og gjør aktiviteter sammen, og er på helgeturer sammen, blir man kjent. Kjent på en annen måte enn å sitte på et kontor å prate. Mange har gått rundt og vært bekymret for ulike ting og de har ikke har fått til eller tort å prate med noen om dette. Vi får en tett relasjon til brukerne, og kommer således i en posisjon hvor brukerne lettere kan åpne seg for oss. Praten kommer naturlig, også temaer som er vanskelige å prate om. At brukerne viser trygghet og tillit er for oss en indikator på at tilbudet er viktig og har betydning for den enkelte. Ronny forteller at han har deltatt på temagruppe om psykisk helse tidligere. Vi møttes en gang i måneden. Det var god hjelp i samtaler med psykolog som hadde disse timene, men har ikke behov for det nå. Jeg snakker med Tom Willy og Oddmund når vi er på tur. - Må bare skryte de opp i skyene. De er helt fantastisk. Vi spør Nina om hun snakker med Tom Willy og Oddmund? - Ja jeg snakker mye med dem, de er greie karer, og de er artig å være i lag med. De har humor, kan prate tøv og tull. Psykisk helse, er det noe dere snakker om? - Jeg snakker mye med Tom Willy, om alt egentlig, om meg selv. Også om psykisk helse. Jeg har lite problemer nå. Hva tror du et tilbud som dette betyr for psykisk helse? Det betyr veldig mye. Tom Willy og Oddmund går ikke etter psykisk problemer folk har, de er mer kompiser og det blir lett å snakke med dem, forteller Nina. Kompetanse viktig Tom Willy og Oddmund er utdannet vernepleiere, i tillegg til dette er kunnskap og interesse for friluftsliv, fysisk aktivitet og trening nødvendige forutsetninger for å drive Utegruppa. Hvis vi ikke har hatt kunnskap og tro på at dette tilbudet er bra for den enkeltes helse psykisk så vel som fysisk, så hadde det ikke gått, sier Tom Willy. Også må man heller ikke glemme humor, vi må by på oss selv, være deltagende og gjøre ting gøy! Avdelingsleder Anne Lena Dreyer, legger vekt på at vernepleiefaglig kompetanse er viktig, for å sikre at tilbudet holder et høyt faglig nivå faglig kunnskap og kvaliteten i det konkrete daglige arbeide er en forutsetning for god tjenesteyting. Vi bruker aktivt støtteapparatet vi har rundt oss, der viktige samarbeidspartnere blant annet er den kommunale rus og psykiatritjenesten, veiledning fra lege og habiliteringstjeneste. Vi har et tett og godt samarbeid med habiliteringstjenesten ved Universitetssykehuset Nord Norge. Godt samarbeid med dagsenter, fritidskontakter og kommunens øvrige hjelpeapparat, er også viktig. Vi tilstreber å gi et helhetlig hjelpetilbud til den enkelte. Reportasjen har tidligere stått i naku.no/node/518, og at heftet kan bestilles gratis hos naku@hist.no. 9

10 Rask psyksisk helsehjelp (RPH) i Hurum kommune v/nina Terese Riis Tverrfaglig team: fra v.: psyk.spl. Birgitte Gløersen, merkantil Nina Mikkelsen, psykolog Tobias Lindstad, psykomotorisk fysioterapeut Christian Meyer, virksomhetleder Nina Terese Riis, psyk.spl. Anne Jorun Lundstein. Bak fra v. fagleder Kirsten Willett Jansen. Psyk.spl. Rita Dahlmann Rask psykisk helsehjelp (RPH) Rask psykisk helsehjelp (RPH) er et pilotprosjekt over tre år i regi av Helsedirektoratet, hvor Hurum kommune er en av pilotkommunene i Norge. I tråd med samhandlingsreformen er målsetningen forebygging og tidlig intervensjon i forhold til mild til moderat angst og depresjon, samt forebygging av langtids sykefravær. Behandlingen er kognitiv terapi, som er en godt dokumentert behandlingsmetode for bl.a. mild til moderat angst og depresjon. Hjelp gitt som lavintensivtilbud utgjør grunnlaget i BEON-prinsippet (Beste Effektive Omsorgs Nivå), som vektlegges i samhandlingsreformen, hvor budskapet er at pasienter skal få lettere og raskere tilgang på hjelp. I en tiltakskjede bestående av forebygging, diagnostikk, intervensjon og oppfølging vil satsing tidlig i kjeden begrunnes som viktig i et brukerperspektiv fordi det bidrar til å unngå at problem og sykdom oppstår og utvikles. I Folkehelseinstituttets rapport «Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelse- 10 perspektiv» fremgår det at depresjon og angst er en av hovedårsakene til sykefravær og redusert livskvalitet. Rapporten viser at tiltak, mange av dem i form av kognitiv terapi, vil lønne seg problemet er at tilbudet ikke kommer ut til folk. Rask psykisk helsehjelp i Hurum kommune Rask Psykisk Helsehjelp (RPH) er et prosjekt som startet i januar 2013 i Hurum kommune, med utdanning av fem terapeuter innen kognitiv terapi som behandlingsmetode. Prosjektet vil bli evaluert av Folkehelseinstituttet. Tilbud om behandling kom i gang høsten Rask psykisk helsehjelp (RPH) er et tilbud til personer over 18 år som av ulike årsaker strever i sin hverdag med bekymringer og nedstemthet, slik at daglige gjøremål kan oppleves som «uoverkommerlige». Det er viktig at de det gjelder, får hjelp så raskt som mulig slik at det som er vanskelig ikke får utvikle seg til å bli ytterligere forsterket. Under behandlingen lærer man nye mestringsstrategier for å takle utfordringer i livet. RPH er et lavterskeltilbud, og man trenger ikke henvisning fra lege. Mange tar kontakt selv, men vi får også mange henvisninger fra fastlegene. Tilbakemeldingene er foreløpig veldig positive. Prosjektet har ført til et nærmere samarbeid med fastlegene. Etter et år i arbeid med prosjektet har 92 personer fått tilbud om behandling/ konsultasjon. Behandlingstilbudet til disse har i hovedsak vært samtaleterapi, og veiledet selvhjelp. KID-kurs (Kurs i depresjonsmestring) har også vært tilbudt der det har vært mest hensiktsmessig og noen av de 20 som årlig deltar på KID kurs er henvist direkte videre fra Rask psykisk helsehjelp. NAV er også en viktig henvisningsinstans, og resultater så langt viser at ca. 1/3 av de som har mottatt tilbud om Rask psykisk helsehjelp (RPH) har kommet seg tilbake i jobb. Mange opplever økt mestring med utfordringene i dagliglivet ved hjelp av nye teknikker. Behandlingstilbudet er i dag knyttet til psykisk helsetjeneste i kommunen.

11 Det er et nært samarbeid med Frisklivssentralen, da kognitiv tilnærming og behandlingsmetode også anvendes på KID-kurs (Kurs i depresjonsmestring), BRA MAT kurs, røykesluttkurs og i motiverende samtaler om livsstilsendring. Erfaring fra andre kommuner viser at tett samarbeid mellom RPH og frisklivsentral / friskvernsklinikker gir et godt helhetlig behandlingsforløp. Etter prosjektperioden er det tenkt at dette skal bli et varig tilbud som gis i kommunen. KID-kurs: Det gjennomføres i hovedsak 2 KIDkurs i løpet av året, ett på våren og ett på høsten. Kommunen samarbeider med Røyken kommune om et tilgjengelig tilbud. Røyken kommune holder kurs på kveldstid, og dette bidrar til at de som av ulike årsaker ikke kan delta på dagtid kan få tilbud på kveldstid. I noen få tilfeller har klientene også ønsket kurs et annet sted enn i egen kommune pga. ønske om diskresjon. Hva ønsker Hurum kommune med dette? Hurum kommune ønsker å bidra til at de som er i en livssituasjon hvor store utfordringer hemmer eller reduserer arbeidsevne, livsglede og livskvalitet, raskt kan få hjelp til å ta kontroll over situasjonen og eget liv igjen. Målsetting er å forebygge/ redusere angst og depresjon i befolkningen. Ved mer informasjon vises til våre nettsider i kommunen: friskliv@hurum.kommune.no Farmasøyt ansatt i Utviklingsenheten Skap gode dager i Drammen kommune Av Cathrine B. Vilhelmshaugen Farmasøyt Utviklingsenheten Skap gode dager i Drammen kommune har ansatt farmasøyt i 80 % stilling fra 1. januar 2014 som en prøveordning over to år. Drammen kommune er den tredje kommunen i landet som ansetter egen farmasøyt. Tidligere kjøpte Drammen kommune farmasøyttjenester fra Sykehusapoteket Drammen, men har lenge ønsket å ansette farmasøyt for å kunne utnytte denne fagkompetansen på en enda bedre måte. Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen har tidligere jobbet ved Sykehusapoteket Drammen og har permisjon derfra. Arbeidsoppgavene er mange og varierte. Erfaringer så langt er at kommunen har behov for farmasøytkompetansen til flere oppgaver enn de oppgavene farmasøytene ved Sykehusapoteket tradisjonelt har ivaretatt. Farmasøyten jobber på systemnivå med å utarbeide og oppdatere retningslinjer for legemiddelhåndtering samt videreformidle innhold og bidra til implementering av disse. Dette arbeidet gjøres i samarbeid med Legemiddelutvalget i kommunen der farmasøyten deltar. I forbindelse med at kommunen tar i bruk elektroniske legemiddelkort skal f. eks farmasøyt og sykehjemsleger samarbeide om prosedyrer og opplæring. Det skal som tidligere, også gjennomføres internrevisjoner i legemiddelhåndtering i utvalgte enheter hvert år. I tillegg jobber farmasøyten på individnivå med legemiddelgjennomganger i tverrfaglige team med lege og sykepleier både i hjemmesykepleie og sykehjem. Farmasøytkompetansen kommer også til nytte ved Utviklingssenter for hjemmetjenester som ligger til Skap gode dager. Utviklingssenter for hjemmetjenester fikk status som Demensfyrtårn i Hensikten med prosjekt Demensfyrtårn er å innføre tverrfaglig legemiddelgjennomgang som metode i hjemmesykepleien med utgangspunkt i tiltakspakkene fra Pasientsikkerhetskampanjen. Det er gjennomført piloter i tre hjemmetjenesteavdelinger i samarbeid med farmasøyter fra Sykehusapoteket Drammen. I 2014 videreføres dette til de resterende seks hjemmetjenestebasene, og nå er det kommunens egen farmasøyt som ved behov deltar på legemiddelgjennomganger hos fastlege for denne pasientgruppen. Farmasøyten har videre ansvar for registrering av resultater og rapportering for prosjektet. Utviklingsentrene i Buskerud startet med læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester i januar Nettverkarbeidet er knyttet til legemiddelgjennomganger for informasjonsspredning og rådgivning, og her er også farmasøyten trukket inn i arbeidet. Alle kommunene i Buskerud ble invitert til å delta og det gjennomføres tre parallelle, regionsvise læringsnettverk. Det gjennomføres to regionsvise samlinger på våren og en fellessamling i september. Utviklingssenter for hjemmetjenester har ansvaret for læringsnettverket for Drammensregionen. Kompetansehevende tiltak innen legemiddelhåndtering er en veldig sentral oppgave for farmasøyten, som arrangerer og foreleser på legemiddelmiddelhåndteringskurs for helsefagarbeidere og pleiemedarbeidere sammen med sykepleiere i kommunen. Farmasøyten har også fått i oppgave å utvikle nye metoder bl a e-læring for kompetanseutvikling innen legemiddellære og legemiddelbruk. Det er viktig for Drammen kommune at farmasøyten har kontakt med eget fagmiljø, og det er lagt tilrette for et godt samarbeid med farmasøytene på Sykehusapoteket Drammen. Farmasøyten er lettere tilgjengelig for de som arbeider i kommunen, og er et lavterskeltilbud ved behov for rådgivning om legemidler og legemiddelhåndtering. Virksomhetsleder Lisbeth Bakken forteller at dette er et innovativt grep fra Drammen kommune sin side. Dette er noe nytt og nyttig, som skal nyttiggjøre farmasøytkompetanse i kommunen! 11

12 Helhetlig pasientforløp et samhandlingsprosjekt mellom Øvre Eiker kommune og VVHF klinikk Kongsberg sykehus Kan styrket samhandling gjennom helhetlig pasientforløp gi forbedret kvalitet på tjenestene? I forbindelse med Samhandlingsreformen fikk Øvre Eiker kommune midler fra Helsedirektoratet til gjennomføring av prosjektet Helhetlig pasientforløp. Dette er et samhandlingsprosjekt mellom Øvre Eiker kommune og Kongsberg sykehus. Formålet er å utvikle god pasientflyt i Helse- og omsorgstjenesten i Øvre Eiker kommune med overgang til/fra spesialisthelsetjenesten. Dette gjøres ved å utvikle nytt helhetlig pasientforløp. Prosjektet ble igangsatt i oktober 2012 og avsluttes august Forløp er den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientens møter med ulike deler av helse- og omsorgstjenestene. Gode forløp kjennetegnes ved at disse hendelsene er satt sammen på en rasjonell og koor- Hjem Sykehjem Fastlege Legevakt AMK Sykehus TLF: Telefon inn til kommunen (kommunekontakter) IM: Inntaksmøte Hjemmesykepleie Bak fra venstre: Mariann Burås, Kvalitet Rådgiver Klinikk Kongsberg sykehus, Anne Kolseth Martinsen, Kvalitetsrådgiver Øvre Eiker, Kristin Naug, Saksbehandler Koordinerende Enhet, Ann Kristin Dramdal, Avdelingsleder Øvre Eiker, Kristin Bogen Bakkene, Tjenesteleder Øvre Eiker. Foran fra venstre: Marianne Nymo, Prosjektleder Øvre Eiker, Trine Lise Mørk, Daglig leder hjemmetjenesten, Ann Flåten, Tjenesteleder Øvre Eiker. Anne Grete Raaen, HTV Fagforbundet Øvre Eiker var ikke tilstede da bildet ble tatt. dinert måte for å møte pasientens ulike behov. (St.mld. nr. 47 Samhandlingsreformen) TLF IM Det brukes ulike begreper på pasientflyten. Spesialisthelsetjenesten bruker ofte begrepet behandlingslinjer om diagnosefokusert forløp internt i sykehuset. Prosjektet har valgt å benytte Helse- og omsorgsdepartementets definisjon på pasientforløp: «En helhetlig sammenhengende beskrivelse av pasientens kontakter med de ulike deler av helsevesenet i løpet av en sykdomsperiode.» Denne definisjonen avgrenser prosjektet til å gjelde de innbyggere i Øvre Eiker kommune som får/har behov for en medisinsk vurdering, enten vedkommende bor hjemme eller på sykehjemmet. Det vil si at starten på pasientflyten vil være enten hos fastlege, legevakt eller sykehjemsoverlegen. Sykehjem K: Korttid R: Rehabilitering L: Lindrende FP: Fast plass Rehabiliteringsinstitusjoner 12 UT KL Marianne Nymo Pasientforløpet slik det var i desember 2012 K R L FP Prosjektet handler om å etablere god struktur. Dette skal sikre at: -de som har behov for spesialisthelsetjenesten kommer inn på sykehus -de som ikke har et definert behov for spesialisthelsetjenester blir behandlet i eget hjem/sykehjem -kommunen utvikler sine tjenester og

13 Nytt og forbedret pasientforløp sikrer gode overganger -pasientforløpet knyttes sammen med pasientforløpet i spesialisthelsetjenesten -system som sikrer at nødvendig kompetanse- og opplæringsbehov blir ivaretatt Med utgangspunkt i pasientforløpet slik det fremstod pr. desember 2012 ble flaskehalser identifisert for å optimalisere pasientflyten. De kritiske overgangene ble definert, og det ble utarbeidet sjekklister som skal brukes i disse overgangene. I prosjektet kaller vi disse overgangene for Pit stop. I motorsporten innebærer dette som oftest skifte av dekk, mens det i denne sammenheng innebærer å stoppe opp, gå gjennom sjekklisten og på den måten kvalitetssikre at overgangen mellom tjenester/nivåer blir så god som mulig. Dette vil sikre en helhetlig og et sammenhengende tjenestetilbud. Trondheim kommune er referansegruppe inn i prosjektet, på bakgrunn av Helhetlig pasientforløp i eget hjem, som er et strukturert utskrivelses- og oppfølgingsprogram for hjemmetjenesten i Trondheim kommune. Vi har hentet nyttig erfaringer fra Trondheim og tatt utgangspunkt i det som kan passe for oss ut fra lokale forhold og organisering. Alle sjekklistene har vært utprøvd som en pilot i et avgrenset tidsrom. Det ble foretatt noen endringer etter denne perioden og nå er alle sjekklistene i bruk i hele Helse- og omsorgsseksjonen. Det gjennomføres systematisk evaluering. Implementering av Helhetlig pasientforløp er den store jobben som ligger både over og foran oss. Hvorvidt vi lykkes med denne jobben vil tiden vise, men gjør vi det er prosjektgruppen enige i at samhandling gjennom helhetlig pasientforløp vil gi forbedret kvalitet på tjenestene! Marianne Nymo Vi har helsepersonell klar for oppdrag Ta kontakt med Orange Helse dersom din organisasjon trenger dyktig fagpersonell til oppdrag av kortere eller lengre varighet. Kvalitet Vi leverer fagpersonell eller assistenter med erfaring fra sykehjem, hjemmesykepleie og bokollektiv. Viktige kriterier for våre medarbeidere er at de skal være pålitelige og ansvarsbevisste. De må i tillegg kunne jobbe selvstendig og være fleksible. Det er også viktig at de har erfaring fra eldreomsorgen. Kontinuitet Kontinuitet skaper forutsigbarhet for deg, dine kollegaer og pasienter. Kontinuitet gir også kvalitetssikring Leveringsdyktighet I vår ansattbase har vi kvalifisert helsepersonell som kan bemanne ledige poster på svært kort varsel både til korte oppdrag og løse vakter Samarbeid Vårt mål er å være en god samarbeidspartner for helsevesenet, og finne den beste bemanningsløsningen for våre kunder. Vi ser frem til samarbeid med dere. Kontakt oss: vikar@orangehelse.no Tlf.: Web: 13

14 Besøk på Københavns nyeste sykehjem v/reidun Vikan Vi skulle besøke et Sunnhetshus i København, men de måtte dessverre melde avbud i siste liten. Vi besøkte i stedet Københavns nyeste «sykehjem». Det lå sentralt plassert mot traffikert gate, med skole som nærmeste nabo og kjøpesenter i gangavstand. En ypperlig beliggenhet fordi de eldre kunne komme seg med gåstol til kjøpesenteret, og det var meget populært. Huset var bygd av private og inneholdt kommunale tilbud i de 2 nederste etasjene og utleieleiligheter, også for barnefamilier, i de to øverste etasjene. Gitte som orienterte om de kommunale tjenestene, var veldig fornøyd med denne ordningen fordi de betalte husleie, mens utleier hadde ansvar for alt vedlikehold, og det ble raskt utført. Den kommunale delen av huset inneholdt et dagtilbud for eldre med mange ulike gruppeaktiviteter, og et stort treningssenter primært for hjemmeboende. De hadde også en sykepleieklinikk der personer kunne få hjelp til feks sårstell, medisinregulering, hjelp til å legge i dosett og influensavaksinering. Sykehjemsdelen var origanisert med egene små leiligheter med inngang fra korridor og med mulighet til felles bespising og aktiviteter for dem som ønsket det. De betaler Gitte orienterer om det nye sykehjemmet i København ikke vederlag, men vanlig husleie for sykehjem i Danmark og bemanningen blir mer tilpasset den enkeltes behov. De hadde derfor svært varierende brukere i sykehjemsdelen og med stort aldersspenn. Sykehjemsbeboerne kunne benytte aktivitetstilbudene på huset, men de la også vekt på egne aktivteter som avviker litt fra de norske: Kvelden før vi kom på besøk hadde det vært herrekveld på TV-rommet med Olsenbanden, øl og pølser, og hver fredag var det felles bar i fellesarealet i 1.etg. 14

15 Kommunereformen i Danmark Det er mye snakk om kommunereform og kommunesammenslåing i landet vårt for tiden, og i København benyttet vi anledningen til å få et foredrag om den danske kommunalreformen og erfaringene etter gjennomføringen. Peder Gorm Hansen, tidligere direktør i danske KL snakket engasjert om temaet. Han poengterte at en slik reform må ha langsiktighet og at det holdet med en slik stor reform pr generasjon. Han mener at det kommunale selvstyret ville vært dødt i løpet av få år om de ikke hadde hatt denne reformen. I Norge blir det lett opplevd som om man i Danmark bare endret kommunegrensene og fikk større kommuner, men Peder Gorm Hansen reformen var mye mer omfattende enn som så. Den handlet om gjennomgang og oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene stat, fylke og kommune. Arbeidet var langt mer krevende enn de forutså, og de fikk mer statlig innblanding og andre overraskelser underveis som kompliserte oppgaven. Reformen førte til 57 nye lover, ansatte som skiftet arbeidsgiver og overføring av en rekke oppgaver til kommunene. I tillegg så man at kommunene måtte ha en viss størrelse ca for å være robust nok til å takle de nye oppgavene, og antall kommuner ble da redusert fra 285 til 92. Gjennomsnittskommunen har innbyggere. Man ønsket ikke bare en overføring av oppgavene, men også at oppgavene ble utført på andre måter for å få til en endring, og det har skjedd mye positivt i kommunene som følge av det. Da reformen startet, så man for seg en fortsatt økning i velstanden. Det økonomiske krakket kom derfor som en stor overraskelse, og man var ikke forberedt på at det skulle bli store økonomiske innstramminger. Han mener de ikke ville greid den omstillingen hvis det ikke var for kommunereformen, men samtidig har kommunereformen hos folk flest fått mye av skylden for de dårlige tidene. Budsjettdisiplinen er blitt stor i Danmark; systemet er slik at om noen kommuner bruker for mye, så blir det tatt fra de andre kommunene, og det vil ingen ha på seg var datoen for alt nytt: nye lover, nye arbeidsgivere, nye kommunegrenser, nye oppgaver osv., og det ble klart undervurdert hvor lang tid det tok å implementere alt det nye. Hans opplevelse er at kommunalpolitikerne i dag har fått klart større arbeidsbyrde og vanskeligere arbeidsfelt fordi det er større faglig uenighet om hva som er de beste løsningene, og da er det vanskelig å være den som skal vedta. Han mener også at det hersker en viss beslutningsvegring i form av at man f.eks. styrker eldreomsorgen i kommunene med 5 mill kr, men at man ikke vil bestemme hva pengene skal gå til, og derfor i ettertid kan gi kritikk for at pengene ikke er brukt som forutsatt. Hans opplevelse er også at kommunene har fått overført mange oppgaver, men at staten styrer som før. I ledelsen av kommunene er det nå blitt en direksjon og ikke bare en leder på toppen. Det er fortsatt utvalgsmodellen som rår, og det blir stadig mindre partipolitikk og mer fagpolitikk (som eldepolitikk). Han mener det ikke var brukt nok tid på det politiske systemet i prosessen, slik at en del manglet forståelsen for hva som skulle skje og hvorfor. I tillegg fikk de utfordringen med å måtte prioritere og skjære ned på bevilgninger, der de tidligere bare hadde hatt debatter om hvem som skulle få de økte midlene. Det har nok gjort det mindre populært å være politiker. 15

16 U-TURN v/reidun Trones Vikan I forbindelse med studietur til København, så besøkte vi U-turn som er København kommunes tilbud til unge med rusmiddelproblem. Tilbudet er klassifisert som institusjon, men er lokalisert i en leiegård midt i sentrum og bar lite preg av institusjon. Tilbudet er 10 år gammelt, men er utvidet siden oppstarten. De hadde ca 40 i behandling og 1500 i rådgivning siste året. De er 23 ansatte med tverrfaglig bakgrunn som har solid kunnskap om rusmidler. Selv om de er en rusinstitusjon, så er de opptatte av at brukerne ikke skal stemples som rusmisbrukere, og de tar utgangspunkt i det som personen selv opplever som vanskelig. De krever ikke rusfrihet mens de er i tilbudet. De har et omfattende dokumentasjonssystem, og de unge blir intervjuet ved inntak, utskriving og etter 1 år. 75 % av brukerne har hatt opphør eller redusert tilbudet etter 1 år. Tilbudet omfatter: Tilbud til unge: Daggruppe for unge år som ikke har skole- eller arbeidstilbud. De garanterer innsats innen 24 timer denne gruppen. Tilbudet består av felles måltid, trening i treningsstudio, gruppebehandling og skole 2 dager i uken. Aftengrupper både for unge som ikke har skole- eller arbeidstilbud og for dem som holder på med en utdannelse eller er i arbeid. De har en type gruppe 16 med ukentlig samling med hovedvekt på samtaler og felles måltid, og en type som møtes 2 ganger i uken med gruppesamtaler, måltid og deltakelse i et kreativt prosjekt. Det er 6-8 deltakere i en gruppe som varer i 3-4 måneder. Det tilbys støttesamtaler i ettertid. Individuelt tilrettelagt tilbud for ungdom som har større utbytte av individuelle samtaler Rådgivningstelefon U-turn har en rådgivningstelefon som er åpen 3 dager i uken fra der alle er velkommen til å ringe, både personer som har problemer, foreldre, venner og fagpersoner. De er et lavterskel tilbud som alle kan stikke innom i åpningstiden, men de anbefaler at man ringer og får avtale om personlig samtale. Tilbud til foreldre U-turn er også opptatt av foreldre, og tilbyr rådgivning via telefon eller personlige samtaler ved behov, og de kan også komme på et hjemmebesøk for å gi støtte og råd. De arrangerer også kurs for foreldre: «Kurs for foreldre som bor i København og som har barn mellom år som bruker hasj eller andre stoff «og «Kurs for foreldre som har barn som deltar i U-turns daggruppe». På disse kursene gis det informasjon om rusmidler, de presenterer «beste praksis» fra andre unge som har greid å slutte med rusmidler, de får verktøy til videre arbeid på egen hånd, og de legger vekt på den gode samtalen i gruppen og at medlemmene deler sine erfaringer med hverandre. Det er maks 10 deltakere pr kurs. De ansatte stiller også på foreldremøter på skoler, ungdomsklubber, institusjoner mv der det er bekymring i forhold til hasjrøyking eller bruk av stoff. Nærmere informasjon finnes på www. uturn.dk

17 Hverdagsrehabilitering Innlegg ved forsker Pia K. Kjellberg. Hun har forsket på hverdagsrehabilitering og spesielt fulgt Fredericia kommune, men også Odense kommune etter at Helene Bækmark flyttet dit. Det hele startet i 2007 da man hadde gjennført kommunereformen, og hadde skapt forventninger om at ting skulle gjøres på andre måter av nye nivå. I tillegg viste den demografiske utviklingen en økning i eldrebefolkningen og færre unge, og det ga store utfordringer med hensyn til å skulle opprettholde velferdssamfunnet. FOA(organisasjon for sosial- og sunnhetspleie) arrangerte et eldretoppmøte for å diskutere eldreomsorgen, og med man skiftet motto fra» Lengst mulig i eget hjem»(1980) til «Lengst mulig i eget liv». Tanken var å gi folk hjelp til å klare seg selv, slik at man fikk penger til overes til å ta seg av dem som trenger pleie. Helene Bækmark var en av dem som deltok på møtet, ble inspirert og dro tilbake til Frederica og solgte inn ideene. De ble enige om en modell med følgende innhold: 1. Oppsøkende hjemmebesøk for 65 åringer, ikke 75 som tidligere 2. Tidlig oppsporing av akutt sykdom 3. Ny teknologi 4. Hverdagsrehabilitering. Fredericia modellen er godt kjent i Norge, men den har endret seg mye siden oppstarten også i Fredericia. Konklusjonen i 2012 er at det er 95 ulike modeller for hverdagsrehabilitering i Danmark, fordelt på 92 kommuner. Men grunnprinsippene er mye de samme ved at alle får individuelle rehabiliteringsplaner der fysio-og/eller ergoterapeut ofte er med og utarbeider, ved at det er fokus på brukerens mål og ved at det settes inn mye hjelp i en kortere periode. Utfordringen i modellen ligger i å få de ansatte til å tenke og handle annerledes, og det ser ut til å lykkes bedre der ansatte har søkt seg inn i jobber med fokus på hverdagsrehabilitering. Forskningen viser at forventningene om store økonomiske innsparinger må nedjusteres. Den økonomiske gevinsten som har vært hentet inn, har skjedd der nye brukere har fått mye og målretta hjelp for å klare seg selv når hjelpen trekkes ut. For personer som allerede har mottatt hjelp over tid, har det vært vanskeligere å hente ut økonomisk gevinst, men man har oppnådd en dreining av tjenestene i tråd med brukerens mål dvs: Man har fått brukeren til å gjøre ting selv, men har måttet tilby andre tjenester i stedet som en motivator. Forskeren forventer en mindre gevinst for denne gruppen på sikt, men det er mange ansatte og brukere som må få endret tankesettet før man ser den. Suksesskriterier i hverdagsrehabiliteringen blir derfor den faglige og personlige kompetanse hos personalet, nødvendig redesign av omsorgstjenestene og god ledelse! Engasjert Pia K. Kjellberg 17

18 Boliger for psykisk utviklingshemmede v/reidun Trones Vikan Vi besøkte et tilbud i København for godt fungerene utviklingshemmede. De hadde Spisekafe som samlingspunkt der det ble servert felles frokost noen dager og fells kveldsmat andre dager, og der personalet hadde sin base. Lokalet var lite med inngang rett inn fra gaten. Det var knyttet 19 brukerne til dette tilbudet; 13 bodde i selvstendige leiligheter i nabolaget og 6 bodde i bofellesskap med 3 i hver leilighet. Tilbudet har vart i 25 år, og det har vært flere nedskjæringer av bemanningen underveis. I dag var de 6 ansatte, men skulle reduseres til 5 fra sommeren, og de arbeider i hovedsak på dagtid, men med noen faste tilbud på kveld/helg. Alle de 19 brukerne hadde dagtilbud, men fikk fri 3 timer hver pr uke for å kunne utføre praktiske ting som husvask, nettbank ol. sammen med personalet. Sammenlignet med norske forhold, så var bostandarden lavere, og vi fikk inntrykk av at de la større vekt på selvstendiggjøring/normalisering av brukerne. Siden det ikke var nattevakt eller bemanning tilgjengelig fullt ut i helgene, hadde brukerne fått opplæring både i brannøvelser og i å kontakte legevakt om noe skulle skje, og de hadde kontanter liggende i felleskasse for felles innkjøp. Personalet ga noe råd og veileding i forhold til «fornuftig» innkjøp og hadde ansvaret for å føre regnskap. Besøk på Spisekafeen 18

19 Heile stillingar viktig for kvalitet i dei kommunale tenestene Dei som har fått til ordningar med større grad av heiltid, melder om auka kvalitet i tenestene og gunstig effekt på arbeidsmiljøet. Dette seier rådgjevar i KS, Astrid Paulsen, som er sentral i utviklingsverkstaden «Det store heiltidsvalet». Frå KS si side er det eit mål å få fleire kommunar til å arbeide med heiltid-/deltidstematikken. - Kommunesektoren står overfor store utfordringar når det gjeld tenesteutvikling og rekruttering av kompetente medarbeidarar. Då er det viktig å ta i bruk arbeidskraftreserven som ligg i at fleire vil velje heiltid framfor deltid, hevdar Astrid Paulsen i KS Sogn og Fjordane. Også i Hordaland er KS i gong med ein utviklingsverkstad rundt heiltidstematikken, medan ein i Rogaland legg til rette for at kommunane driv eigne prosjektarbeid rundt temaet. Heiltid i sjukeheimsektoren - Utfordringa med å få på plass fleire heile stillingar er stor, det gjeld for heile samfunnet, men særleg for omsorgstenestene i kommunesektoren. Dette er eit tema som «skrik» etter utviklingsarbeid, vilje og mot til å gå nye vegar, meiner dagleg leiar ved KS Hordaland, Astrid Toft. Toft har valt å løfte fram heiltidstemaet i sjukeheimsektoren, då ho hevdar det er her det er mest ugjort og uprøvd. Dei sju deltakande Hordaland-kommunane har gjort unna første samling i utviklingsverkstaden, og Toft melder at desse kommunane har klare planar eller allereie er i gang med utprøving. Målet er at alle som er med, prøver ut nye ordningar som gir større stillingar som resultat. Ønskjer kultur for heile stillingar I Sogn og Fjordane er heile pleie- og omsorgssektoren målgruppa for utviklingsarbeidet. Seks kommunar er med i verkstaden. - Deltakarane har eit stort engasjement i dette arbeidet, seier Astrid Paulsen. - Frå ein brukar sin ståstad er det meir gunstig å ha færre pleiarar rundt seg. Heiltid gir meir stabilitet for brukarane. Særleg viktig er dette i høve personar med demens, legg ho til. Deltakarane i verkstaden ønskjer ein kultur for å arbeide i større stillingar. Det er også enklare å rekruttere kompetente medarbeidarar om stillingane er større. Astrid Toft er samd: - For alle som brukar kommunale tenester er det viktig med kontinuitet, færrast mogleg personar å halde seg til, og at så mange som råd av desse er faste. I tillegg må tilsette ha god kompetanse. Difor er heile stillingar eit avgjerande verkemiddel for å få kvalitet i tenestene, understrekar Toft. Stor politisk vilje Frode Ingvaldstad i KS Rogaland fortel at det i lang tid har vore arbeidd godt med heiltidsspørsmålet i mange kommunar også i Rogaland. Både Stavanger, Sola og Karmøy er døme på kommunar som har teke problemstillinga på alvor, seier han. Dei kan vise til gode resultat kring alternative turnusordningar, så vel som stor politisk vilje til å leggje til rette for større og heile stillingar. Heiltid må vere norma Etter framlegginga av felleserklæringa «Det store heltidsvalget» i februar 2013, inviterte KS Rogaland til eit møte med dei tre partane frå arbeidstakarsida for ei idémyldring om korleis ein skal bringe vidare intensjonen i felleserklæringa lokalt. Arbeidstakarorganisasjonane erkjenner at den enkelte arbeidstakar må påverkast til å endre haldningane til deltid. - Ein må skape kultur for at heiltid er norma, og vere villig til lokale utprøvingar av alternative ordningar. Samstundes må arbeidsgjevar søkje å legge til rette for heile stillingar, noko som er krevjande, understrekar Ingvaldstad. Eigne prosjektarbeid i kommunane I haust blei det arrangert to konferansar i Rogaland, med god deltaking av tillitsvalde, sektorleiarar, avdelingsleiarar, personalleiarar, rådmenn og politikarar. Konferansane var til stor inspirasjon for fleire kommunar som har ønske om å skape ein heiltidskultur, fortel Frode Ingvaldstad. Her i vårt fylke har vi valt å la den einskilde kommune setje i gong eigne prosjektarbeid der KS og dei tre organisasjonane kan bidra. Seinast denne veka inviterte Gjesdal kommune KS og arbeidstakarorganisasjonane til eit møte der ein ønskte å presentere eit komande prosjekt. Målsetjinga er å auke storleiken på stillingane, auke kompetansen hos dei tilsette og fremje kommunen som attraktiv arbeidsgjevar. Det vart fremja ønskje om at KS og organisasjonane kan bidra, og det blir spennande å sjå kva resultat prosjektet kan gje, seier Ingvaldstad. Tent på saka I Sogn og Fjordane og i Hordaland er utviklingsverkstadane godt i gang. I Hordaland vil siste samling vere til hausten, medan ein held fram til neste vår i Sogn og Fjordane. Vi håpa på ei forsamling som var tent på saka, og det fekk vi, fortel Astrid Toft fornøgd etter første samling. Deltakarane deltok i plenum, og gav mange gode tilbakemeldingar. - Kommunane hadde gjort ein god jobb lokalt på førehand. Dei var klare for denne satsinga, rosar Toft. Deltakarane som var samla i Bergen har gitt seg sjølv oppgåver til neste samling i juni. Blant anna skal deltakarane frå Ullensvang legge personalmøtet sitt på ferja over Hardangerfjorden, slik at alle kan møtast for å få ut informasjon. To kommunar skal ha lokale «konferansar» der Astrid Toft skal bidra. Forankring er viktig I Sogn og Fjordane er utviklingsarbeidet organisert som eit prosjekt der KS, Delta, Norsk Sykepleierforbund og Fagforbundet er prosjekteigarar og styringsgruppe. - Partssamarbeidet er viktig for at vi skal lukkast i å nå ein kultur for heiltid, fortel Astrid Paulsen. Forankring av arbeidet er like viktig mellom partane ute i den enkelte kommune der det reelle endringsarbeidet skal skje, legg ho til. - Vi ser at fleire kommunar har behov for å gå fleire rundar rundt kva dei vil med dette. Både dei tilsette i organisasjonen og det politiske nivået må involverast, og ein må ha eit felles mål om kva ein vil oppnå. Det er viktig at kommunane tek seg tid til dette, då det er avgjerande for å lukkast, avsluttar Paulsen Sølvi Olrich Sørebø KS, Prosjektveileder, Bli helsefagarbeider 19

20 Returadresse: Reidun Trones Vikan, Anton Alvestadsgt 24, 6006 Ålesund Bokomtale: Bok: Samhandling, gevinst eller tap? Forfattere Ballo, Dahl, Fjeld, Knudsen og Unstad Kommuneforlaget. ISBN: Veldig interessant og lærerikt for de som jobber i kommunal sektor. Jeg personlig liker mest kapitel 1 Samhandling, 4 Styringens galskap og 5. samhandling fag og politikk er det mulig? Kapitel 2 Når lederoppgaven er å skape en tverrfaglig organisasjon, og kap 3 læring og kompetanseoverføring i et samhandlingsperspektiv er også veldig bra, men for meg var innholdet kjent. Hun anbefaler også en link: Marjolein Verplak Vi ønsker alle en riktig god sommer! NHV NORSK HELSE OG VELFERDSFORUM Nettverk for ledere og rådgivere i helse-, velferds- og omsorgstjenester 20