Lavterskeltilbud til personer med lettere psykiske helse- og rusutfordringer Loen, 31/10-18

Transkript

1 Lavterskeltilbud til personer med lettere psykiske helse- og rusutfordringer Loen, 31/10-18 KRISTIN TRANE KJETIL ORREM

2 Behov for tilbud i kommunene! Angår mange! (Rundt 1/6 til enhver tid) Mange får ikke behandling (50 80? %) OECD påpekte mangler i tilbud til målgruppen (milde til moderate psykiske helseutfordringer) Primærhelsemeldingen påpeker at tilbudene ikke er tilstrekkelig utbygd Opptrappingsplanen for rus fremhever nødvendigheten av bedre tilbud tidlig 2

3 Store forskjeller mellom kommunene Kommuner uten tilbud, utover fastlegene Tilbud om individuelle samtaler Bredt utbygde tilbud med individuelle samtaler, grupper og kurs og RPH 3

4 Kommunenes ansvar for målgruppen Veilederen Sammen om mestring: Hovedansvar for tilbud til personer med milde og kortvarige utfordringer, forløp en. Prioriteringsveileder for spesialisthelsetjenesten: Lettere tilstander av angst og depresjon kan håndteres i førstelinjetjenesten. Slike utfordringer gir i utgangspunktet ikke rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgsloven: Tjenestetilbudet skal være forsvarlig og likeverdig over hele landet! 4

5 5 Hovedmål: - gi eksempler på hvordan kommunene kan bygge opp gode lavterskeltilbud til mennesker med lettere rus- eller psykisk helseutfordringer. - Lett tilgjengelige lavterskeltilbud nært der folk bor, med kort ventetid og god kvalitet - viktig for innbyggernes helse. - gir også mulighet for minst mulig inngripen i personens hverdagsliv, inkludert skole, jobb, familie og nettverk.

6 Fagheftet tematiserer blant annet: Lavterskeltilbud Ulike måter å bygge tilbud på Kommuner med bredt tilbud Ulike typer grupper og kurs Nettbaserte verktøy Interkommunale samarbeid Samarbeid internt i kommunen Behandlingsbegrepet 6

7 Hva er tilgjengelig tjenester? Lav terskel, gratis og ingen henvisning Kort ventetid Fastlegen må kjenne kommunens tilbud En viss bredde- valgmuligheter God informasjon- gode nettsider Lett å komme i kontakt, forskjell på sentralbordet i kommunen og direktenummer 7

8 God informasjon er viktig! Kontaktinformasjon og opplysning om kommunens tilbud er lite tilgjengelig. Man finner ikke frem til hvilke tilbud som faktisk finnes, hvilke telefonnumre de kan ringe eller hvor de kan gå. 8

9 Bredt tilbud basert på brukernes behov For eksempel: Trondheim Sandnes Tromsø Sarpsborg Stange Når en kan ha et bredt spekter av utfordringer, bør dette gjenspeiles i kommunes tilbud. Hva med de små kommuner? 9

10 Kan små kommuner bli «større»? 10 Samarbeid internt i kommunen, for eksempel med frisklivsentraler, helsestasjon for ungdom, NAV, fastleger mm. Frivillige organisasjoner, brukerorganisasjoner Selvhjelp Norge Interkommunale samarbeid

11 Eksempler interkommunale samarbeid 11 Store kommuner kan tilby nabokommuner å benytte seg av tilbudet Kommuner kan samarbeide om tilbud Flere er i gang med kommunesammenslåinger Stavanger (begynnende rusvansker, også for nabokomm.) Fjell (kurs også for komm. de slår seg sammen med) Surnadal (samarbeid om kurs) Sigdal/Modum Fosen Salten RPH

12 Sogn frisklivs- og mestringssenter Interkommunalt helsefremmende og forebyggende helsetjeneste mellom kommunene Leikanger, Luster og Sogndal. Nå i gang med RPH 12

13 Interkommunale samarbeid -RPH Nord- Salten samarbeidet Fosen Helse IKS Rask psykisk helsehjelp Modum Sigdal (Del av SamarbeidsArena Psykisk Helse) 13

14 Sats på Rask psykisk helsehjelp Nye tall fra Folkehelseinstituttet viser markant bedre resultater av RPH enn vanlig tilbud for mennesker med depresjon, angst eller søvnproblemer. Mange av eksemplene i heftet omhandler ulike RPH team er ikke bare et individuelt samtaletilbud!. Interkommunale samarbeid 14

15 Hva sa statsbudsjettet og når er neste gang det kan søkes tilskudd? Økning fra 19,9 millioner til 21 millioner Søknadsfrist februar 2019(?) 15

16 Samhandle internt i kommunen Fastlegene Frisklivsentralene Helsestasjon for ungdom Flyktninghelsetjenesten NAV Brukerorganisasjoner Frivillige org. brukerne! 16 Samhandling internt i kommunen er særlig viktig i mindre kommuner Kunnskap om hverandres tjenester Øker muligheten for et bredt tilbud til

17 Samarbeid med fastlegene - Storfjord kommune, 1890 innbyggere Faste møtetidspunkter Direktenummer De avlaster oss så det holder! De har mer spisset kompetanse på psykisk helse. 17

18 Samlokalisering økt samarbeid Stjørdal: samarbeid mellom fysioterapeut og RPH Stavanger: samarbeid mellom psykologtjenesten og Frisklivsentralen Bergen: samarbeid mellom psykisk helse og legevakten. Oslo: Helsestasjon og Ung Arena 18

19 Grupper og kurs når flere, og kan bidra til å spisse tilbudet Sinnemestringskurs Kurs i depresjonsmestring Stressmestringskurs Søvnkurs Selvhevdelseskurs Kurs i mestring av belastning Angstmestringskurs Livsmestringskurs Drop-in kurs i mestring av panikkangst Søvngruppe Depresjonsmestring ungdom Helse etter krig og flukt Selvhjelpsgrupper Friskt pust Ulike typer introkurs RPH 19

20 Digitale behandlingstilbud Nettbaserte tilbud Eks. assistertselvhjelp.no (RPH), ifightdepression.com/no/ (RVTS), m.fl. Gir god effekt Når flere, med mindre ressursbruk Nyttig ved store avstander Enda 20 lavere terskel(?)

21 Veien til et lavterskeltilbud-tromsø kommune Tre suksessfaktorer Losen lavterskelsenter: Tilskudd fra Helsedirektoratet Samarbeid med spesialisthelsetjenesten (og mer avklart ansvarsfordeling) Endre måten en jobber på, og økt kompetanse (kurs, veiledet selvhjelp..opplæring i kognitiv terapi) 21